Abbey Hey:
The Abbey Stadium:
10.09.2019: Abbey Hey v Barnton

Abbey Hulton United:
Birches Head Road:
04.03.2023: Abbey Hulton United v Cheadle Heath Nomads

Abingdon Town:
Culham Road:
27.03.2014: Abingdon Town v Highworth Town

Accrington Stanley:
Crown Ground:
16.03.2016: Accrington Stanley v Wycombe Wanderers

AFC Blackpool:
The Mechanics (Jepson Way):
28.03.2013: AFC Blackpool v Maine Road
03.01.2015: AFC Blackpool v AFC Liverpool

AFC Bournemouth:
Dean Court:
30.01.2015: AFC Bournemouth v Watford

AFC Croydon Athletic:
Mayfield Stadium:
27.12.2016: AFC Croydon Athletic v Cray Valley PM

AFC Dunstable:
Creasey Park:
25.07.2013: Dunstable Town v Luton Town XI
10.01.2016: AFC Dunstable v Salisbury

AFC Fylde:
Kellamergh Park:
12.07.2015: AFC Fylde v Rochdale
Mill Farm:
23.08.2016: AFC Fylde v Salford City

AFC Hayes:
Farm Park:
27.08.2018: AFC Hayes v CB Hounslow United

AFC Killingworth:
Amberley Park:
15.04.2019: AFC Killingworth v Newcastle University

AFC Portchester:
Wicor Recreation Ground:
01.04.2018: Rangers Legends (Lee Rigby Select XI) v Portsmouth Legends (@ Lee Rigby Memorial Cup @ AFC Portchester)

AFC St. Austell:
Poltair Park:
24.03.2016: AFC St. Austell v St. Blazey

AFC Telford United:
New Bucks Head:
31.08.2017: England U20s v Netherlands U20s (@AFC Telford United)

AFC Varndeanians:
Withdean Stadium:
02.04.2018: AFC Varndeanians v St. Francis Rangers

AFC Wimbledon:
(New) Plough Lane:
26.12.2022: AFC Wimbledon v Newport County

AFC Wulfrunians:
Castlecroft Stadium:
31.12.2016: AFC Wulfrunians v Sporting Khalsa

Aldershot Town:
Recreation Ground:
03.01.2009: Aldershot Town v Notts County (called off)
26.08.2013: Aldershot Town v Woking

Alfreton Town:
North Street:
25.07.2012: Alfreton Town v Notts County

Alnwick Town:
St. James’ Park:
29.12.2015: Alnwick Town v Heaton Stannington

Altrincham:
Moss Lane:
26.03.2014: Altrincham v Bradford Park Avenue

Alvechurch:
Lye Meadow:
31.12.2016: Alvechurch v Quorn

Annfield Plain:
Derwent Park:
31.08.2016: Annfield Plain v Richmond Town

APM Contrast (now K Sports):
Cobdown:
02.05.2016: APM Contrast v Sutton Athletic

Appledby Frodingham:
Brumby Hall Sports Ground:
16.08.2018: Appleby Frodingham v Clay Cross Town

Armthorpe Welfare:
Welfare Ground:
15.04.2017: Armthorpe Welfare v Hemsworth Miners Welfare

Arsenal:
Ashburton Grove:
01.04.2019: Arsenal v Newcastle United

Arundel:
Mill Road:
06.04.2015: Arundel v Chichester City

Ascot United:
Ascot Racecourse Ground:
10.08.2018: Ascot United v Camberley Town

Ash United:
Shawfield Stadium:
26.08.2013: Ash United v Cove

Ashford Town (Middlesex):
Short Lane:
31.08.2015: Ashford Town (Mx) v Chertsey Town

Ashington:
Woodhorn Lane:
18.04.2014: Ashington v Crook Town
04.04.2019: Blyth FC v Stobswood Welfare (@ Ashington)

Ashton Athletic:
Brocstedes Park:
17.04.2017: Ashton Athletic v Squires Gate

Ashton Town:
Edge Green Street:
17.04.2017: Ashton Town v Stockport Town

Ashton United:
Hurst Cross:
27.03.2013: Ashton United v Blyth Spartans

Askern:
Welfare Ground:
10.05.2016: Askern v Glapwell

Aston Villa:
Villa Park:
24.11.2014: Aston Villa v Southampton

Atherstone Town:
Sheepy Road:
16.07.2015: Atherstone Town v Tamworth XI

Atherton Collieries:
Alder House:
30.12.2013: Atherton Collieries v Bacup & Rossendale Borough
17.04.2017: Atherton Collieries v AFC Darwen

Atherton LR:
Crilly Park:
02.04.2013: Atherton Laburnum Rovers v Atherton Collieries

Aveley:
Mill Field:
27.07.2013: Aveley v Dulwich Hamlet
30.12.2014: Aveley v Tilbury
25.10.2015: Grays Athletic v Welling United (@Aveley)
Parkside:
25.08.2017: Aveley v Witham Town

Bacup Borough:
West View:
15.10.2014: Bacup & Rossendale Borough v Stockport Sports

Ball Haye Green:
Ball Haye Green Sports Ground:
09.05.2018: Ball Haye Green v Hanley Town reserves

Bamber Bridge:
Irongate:
28.04.2015: Bamber Bridge v Northwich Victoria

Banbury United:
Spencer Stadium:
21.07.2012: Banbury United v Oxford City

Barkingside:
Oakside Stadium:
18.04.2011: Barkingside v Bethnal Green United
Cricklefield Stadium:
28.12.2015: Barkingside v Haringey Borough
27.08.2018: Barkingside v Southend Manor

Barnet:
Underhill:
05.10.2010: Barnet v Southend United

Barnoldswick Town:
West Close Road:
07.05.2016: Barnoldswick Town v Atherton Collieries

Barnsley:
Oakwell:
12.10.2014: Barnsley v Bradford City

Barrow:
Holker Street:
01.01.2015: Barrow v AFC Fylde

Barton Town (previously Barton Town Old Boys):
Marsh Lane:
03.04.2015: Barton Town Old Boys v Cleethorpes Town

Barwell:
Kirkby Road:
15.08.2022: Barwell v Ilkeston Town

Basford United:
Greenwich Avenue:
29.12.2016: Ilkeston U21 v Boston United U21 (@ Basford United)

Basingstoke Town:
The Camrose:
20.08.2011: Basingstoke Town v Sutton United
Winklebury Football Ground:
29.08.2022: Basingstoke Town v Binfield

Bath City:
Twerton Park:
22.07.2013: Bath City v Bristol City XI

Beaconsfield Town (previously Beaconsfield SYCOB):
Holloways Park:
06.01.2014: Beaconsfield SYCOB v Godalming Town

Beccles Town:
College Meadow:
29.08.2015: Beccles Town v North Walsham Town

Bedfont & Feltham:
The Orchard:
28.12.2015: CB Hounslow United v Bedfont & Feltham (@ Bedfont & Feltham)

Bedfont Sports:
Bedfont Recreation Ground:
28.04.2017: Bedfont Sports v Spelthorne Sports

Bedlington Terriers:
Welfare Park:
29.04.2015: Bedlington Terriers v Shildon

Bedworth United:
The Oval:
24.10.2015: Bedworth United v Bideford

Belper Town:
Christchurch Town:
28.01.2014: Belper Town v Gresley

Berkhamsted:
Broadwater:
09.01.2016: Berkhamsted v Hullbridge Sports

Bewdley Town:
Ribbesford Meadows:
27.04.2017: Bewdley Town v Wellington Amateurs

Bexhill United:
The Polegrove:
04.10.2014: Bexhill United v Rochester United

Biggleswade United:
Second Meadow:
19.07.2014: Biggleswade United v Biggleswade Town

Billericay Town:
New Lodge:
18.08.2014: Billericay Town v Harrow Borough

Billingham Synthonia:
Central Avenue:
08.01.2014: Billingham Synthonia v Seaton Carew

Billingham Town:
Bedford Terrace:
21.04.2014: Billingham Town v Billingham Synthonia

Bilston Town:
Queen Street:
24.07.2013: Bilston Town v Boldmere St Michaels

Binfield:
Stubbs Lane:
27.12.2016: Binfield v Ascot United

Birmingham City:
St. Andrew’s:
21.08.2015: Birmingham City v Derby County

Birtley Town:
Birtley Sports Complex:
13.01.2023: Birtley Town v Chester-le-Street Town

Bishop Auckland:
Heritage Park:
23.11.2014: Bishop Auckland v 1874 Northwich

Bishop’s Stortford:
Woodside park:
26.12.2015: Bishop’s Stortford v St. Albans City

Bitton:
The Recreation Ground:
17.10.2015: Bitton v Street

Blackburn Rovers:
Ewood Park:
29.03.2018: Blackburn Rovers v Bradford City

Blackfield & Langley:
Gang Warily:
05.01.2016: Blackfield & Langley v Hamworthy United

Blackpool:
Bloomfield Road:
29.12.2008: Blackpool v Wolverhampton Wanderers

Blackpool Wren Rovers:
Bruce Park:
03.01.2015: Blackpool Wren Rovers v Lostock St Gerards

Blyth Spartans:
Croft Park:
03.04.2012: Blyth Spartans v Solihull Moors

Blyth Town:
South Newsham Playing Fields:
04.01.2017: Blyth Town v Team Northumbria

Bodmin Town:
Priory Park
19.08.2015: Bodmin Town v Callington Town

Bognor Regis Town:
Nyewood Lane:
22.07.2014: Bognor Regis Town v Reading XI

Boldon CA:
Boldon Colliery Welfare Ground:
09.05.2016: Boldon CA v Redcar Athletic

Bolehall Swifts:
Rene Road:
25.08.2014: Bolehall Swifts v Nuneaton Griff

Bolton Wanderers:
Bolton Wanderers Stadium:
27.12.2022: Bolton Wanderers v Derby County

Bootle:
New Bucks Park:
22.08.2013: Bootle v AFC Liverpool

Boreham Wood:
Meadow Park:
01.10.2012: Boreham Wood v Billericay Town

Boston Town:
Tattershall Road:
13.10.2015: Boston Town v Peterborough Northern Star

Boston United:
York Street:
16.08.2011: Boston United v Histon

Bournemouth FC ‘Poppies’:
Victoria Park:
27.12.2011: Bournemouth FC v Christchurch

Bowers & Pitsea:
Crown Avenue:
26.03.2015: Bowers & Pitsea v Haringey Borough

Bracknell Town:
Larges Lane:
23.04.2014: Bracknell Town v Maidenhead United reserves

Bradford City:
Valley Parade:
12.04.2018: Bradford City v Shrewsbury Town

Bradford Park Avenue:
Horsfall Stadium:
02.04.2012: Bradford Park Avenue v Chorley

Braintree Town:
Cressing Road:
28.12.2013: Braintree Town v Tamworth

Brandon United:
Welfare Ground:
07.04.2017: Brandon United v Esh Winning

Brantham Athletic:
Brantham Leisure Centre:
08.01.2015: Brantham Athletic v Hadleigh United

Brentford:
Griffin Park:
29.03.2013: Brentford v Notts County

Bridlington Town:
Queensgate:
02.10.2012: Scarborough Athletic v Parkgate (@Bridlington Town)

Brigg Town:
The Hawthorns:
01.02.2023: Brigg Town v Boston Town

Brighouse Town:
St. Giles Road:
17.08.2015: Brighouse Town v Ossett Town

Brighton & Hove Albion:
Falmer Stadium:
10.05.2022: Brighton & Hove Albion U23 v Worthing

Bristol City:
Ashton Gate:
29.01.2015: Bristol City v Gillingham

Bristol Rovers:
Memorial Ground:
03.08.2009: Bristol Rovers v Liverpool XI
11.08.2016: Bristol Rovers v Cardiff City

Brockenhurst:
Grigg Lane:
31.01.2015: Brockenhurst v Fareham Town

Brocton:
Silkmore Lane:
05.03.2023: Brocton v Stockport Georgians

Brodsworth Welfare:
Welfare Ground:
29.04.2017: Brodsworth Welfare v Bawtry Town

Bromley:
Hayes Lane:
17.04.2011: Cray Wanderers v Bury Town (@Bromley)
23.02.2014: Cray Wanderers v Lewes (@Bromley)

Bromsgrove Sporting:
Victoria Ground:
18.08.2015: Bromsgrove Sporting v Racing Club Warwick

Bugbrooke St. Michaels:
Birds Close:
27.08.2015: Bugbrooke St. Michaels v Northampton ON Chenecks

Burgess Hill Town:
Leylands Park:
22.04.2019: Burgess Hill Town v Lewes

Burnley:
Turf Moor:
05.01.2015: Burnley v Tottenham Hotspur

Burscough:
Victoria Park:
29.01.2014: Burscough v Tranmere Rovers

Burton Albion:
Pirelli Stadium:
06.01.2012: Burton Albion v Accrington Stanley

Burton Park Wanderers:
Latimer Park:
28.08.2022: Burton Park Wanderers v Penn & Tylers Green

Bury:
Gigg Lane:
08.05.2016: Bury v Southend United

Bury Town:
Ram Meadow:
26.08.2015: Bury Town v Wroxham

Buxton:
Silverlands:
26.02.2014: Buxton v Stamford

Cadbury Heath:
Springfield:
17.10.2015: Cadbury Heath v Cribbs

Calne Town:
Bremhill View:
29.08.2022: Calne Town v Malmesbury Victoria

Cambridge City:
City Ground (Milton Road):
23.07.2011: Cambridge City v Cambridge United

Cambridge United:
Abbey Stadium:
06.10.2011: Cambridge United v Stockport County

Cammell Laird:
Kirklands:
07.10.2011: Cammell Laird v Bamber Bridge

Campion:
Manningham Mills Sports Ground:
06.05.2016: Campion v Huddersfield YMCA
13.04.2017: Campion v Dronfield Town

Canvey Island:
Park Lane:
16.01.2018: Canvey Island v Heybridge Swifts

Cardiff City:
Cardiff City Stadium:
21.11.2014: Cardiff City v Reading

Carlisle United:
Brunton Park:
29.12.2013: Carlisle United v Peterborough United

Carlton Town:
Stoke Lane:
05.04.2018: Carlton Town v Corby Town

Carnforth Rangers:
Quarry Park:
04.09.2017: Carnforth Rangers v Cartmel & District

Carharrack:
Howard Beauchamp Recreation Ground:
10.05.2018: Carharrack v St. Day

Carshalton Athletic:
Coulston Avenue:
25.02.2014: Carshalton Athletic v Dulwich Hamlet

CB Hounslow United:
The Orchard:
28.12.2015: CB Hounslow United v Bedfont & Feltham (@ Bedfont & Feltham)

Chadderton:
Andrew Street:
20.04.2017: Chadderton v City of Liverpool FC

Chard Town:
Zembard Lane:
25.08.2015: Chard Town v Radstock Town

Charlton Athletic:
The Valley:
30.04.2017: Charlton Athletic v Swindon Town

Charnock Richard:
Mossie Park:
11.03.2024: Charnock Richard v West Didsbury & Chorlton

Chatham Town:
Maidstone Road Sports Ground:
15.08.2016: Chatham Town v Tooting & Mitcham United

Chatteris Town:
West Street:
08.04.2015: Chatteris Town v Girton United

Cheadle Heath Nomads:
The Heath:
21.08.2023: Cheadle Heath Nomads v Cammell Laird 1907

Cheadle Town:
Park Road Stadium:
04.04.2018: Cheadle Town v Stockport Town

Chelmsford City:
Melbourne Stadium:
13.08.2018: Chelmsford City v Dulwich Hamlet

Cheltenham Town:
Whaddon Road:
28.09.2012: Cheltenham Town v Morecambe

Chertsey Town:
Alwyns Lane:
30.04.2016: Chertsey Town v Knaphill
01.05.2022: Chertsey Town v Hanwell Town

Chesham United:
The Meadow:
26.07.2014: Chesham United v Stevenage

Cheshire Lines:
Cheshire Lines Sports Ground:
11.04.2022: Cheshire Lines v Rainford United

Cheshunt:
Cheshunt Stadium:
22.07.2012: Cheshunt v Enfield Town

Chester FC:
Deva Stadium:
24.08.2011: Chester FC v FC United of Manchester

Chester-le-Street Town:
Moor Park:
20.08.2016: Chester-le-Street Town v Marske United

Chesterfield:
Whittington Moor:
13.11.2016: Chesterfield v Sheffield United 

Chippenham Town:
Hardenhuish Park:
05.09.2017: Chippenham Town v Gloucester City

Chipping Sodbury Town:
The Ridings:
18.10.2015: Chipping Sodbury Town v Bishop Sutton

Cinderford Town:
Causeway Ground:
11.04.2017: Cinderford Town v Cambridge City

Chorley:
Victory Park:
07.01.2012: Chorley v North Ferriby United

Clapton:
The Old Spotted Dog:
30.03.2013: Clapton v Sawbridgeworth Town

Cleethorpes Town:
Bradley Community Stadium:
27.12.2012: Cleethorpes Town v Grimsby Borough
03.04.2015: Grimsby Borough v Hall Road Rangers

Clevedon Town:
Hand Stadium:
01.01.2013: Clevedon Town v Bridgwater Town

Clitheroe:
Shawbridge:
24.03.2015: Clitheroe v Spennymoor Town

Cockfosters:
Chalk Lane:
28.12.2015: Cockfosters v London Tigers

Coleshill Town:
Pack Meadow:
02.01.2014: Coleshill Town v Boldmere St. Michaels

Collingham:
Station Road:
06.01.2017: Newark Town v Bilsthorpe (@Collingham)

Colne:
Holt House:
09.04.2019: Colne v Skelmersdale

Colwyn Bay:
Llanelian Road:
01.01.2018: Colwyn Bay v Bamber Bridge

Consett:
Belle View Stadium:
20.04.2014: Consett v Durham City

Corinthians-Casuals:
King George’s Field:
10.10.2014: Corinthian-Casuals v Whyteleafe

Corsham Town:
Southbank:
16.10.2015: Corsham Town v Calne Town

Cottesmore Amateurs:
Rogues Park:
15.05.2018: Cottesmore Amateurs v Hathern

Coventry City:
Ricoh Arena:
15.09.2009: Coventry City v Sheffield United

Coventry Sphinx:
Sphinx Drive:
18.07.2015: Coventry Sphinx v Worcester City XI

Coventry United:
Butts Park Arena:
12.08.2018: Coventry United v Rugby Town

Cowes Sports:
Westwood Park:
28.04.2016: Cowes Sports v Newport (IoW)

Coxhoe Athletic:
Beechfield Park:
12.04.2017: Coxhoe Athletic v Sunderland West End 

Cradley Town:
The Beeches:
15.08.2017: Cradley Town v Dudley Town

Crawley Town:
Broadfield Stadium:
10.01.2011: Crawley Town v Derby County

Cray Valley PM:
Badgers Sports Ground:
21.08.2016: Cray Valley PM v Hastings United

Cray Wanderers:
Hayes Lane:
17.04.2011: Cray Wanderers v Bury Town (@Bromley)
23.02.2014: Cray Wanderers v Lewes (@Bromley)

Crewe Alexandra:
Gresty Road:
08.04.2019: Crewe Alexandra U23 v Coventry City U23

Crockenhill:
Wested Meadow:
28.07.2014: Crockenhill v Phoenix Sports

Cromer Town:
Cabbell Park:
22.08.2018: Cromer Town v Buxton

Crook Town:
Millfield:
21.08.2013: Crook Town v Dunston UTS
14.03.2024: Crook Town v Whickham

Crystal Palace:
Selhurst Park:
28.12.2017: Crystal Palace v Arsenal

Cudworth West End:
Dorothy Hyman Stadium (bottom pitch):
13.01.2019: Cudworth West End v Highstone Road

 

Italics = The club’s ground visited while watching groundsharing club or as neutral venue /
Kursiv = Klubbens hjemmebane er besøkt i anledning hjemmekamp for en banedelende klubb, eller som nøytral kamparena

 

 

Lørdag 29.04.2017: Brodsworth Welfare v Bawtry Town

Jeg hadde sett frem til denne dagen, selv om det først var noen dager i forkant at jeg hadde endelig bestemt meg for destinasjon. Lørdagen betød nemlig et program fullpakket av fristende alternativer, og selv om det inkluderte en rekke playoff-finaler på step 3 og 4, sto det til slutt mellom to kamper på enda lavere nivåer. Både Brodsworth Welfare og Littletown fristet, og jeg endte omsider opp med å velge meg oppgjøret Littletown v Steeton i West Riding County Amateur League Premier Division. Etter at Katie og Lee så mine planer, bestemte også mine venner fra nordøst seg for Littletown, så vi ble enige om at jeg skulle møte de der. Selv om fotballen skulle ta meg til andre deler av landet, hadde jeg imidlertid valgt å bli boende i Reading, siden jeg skulle fly hjem fra Gatwick Airport dagen etter.

 

Etter å ha inntatt en full english breakfast ved min Reading-base Great Expectations, var det derfor på tide å sette av gårde. I etterpåklokskapens navn kan jeg jo selvsagt angre på at jeg ikke valgte en helt annen rute, men ruten via London og oppover den såkalte East Coast Main Line var i utgangspunktet den enkleste og raskeste, og dermed et naturlig valg så lenge jeg ikke hadde noen mulighet for å vite hvilke problemer som skulle vente meg. Klok av skade vet jeg imidlertid hvordan ikke minst turister kan skape kaos på tube-nettverket gjennom London, og derfor blinket jeg meg ut 09.16-toget fra Reading, slik at jeg hadde en halvtime mer på meg til å krysse fra Paddington til Kings Cross enn det reiseplanleggerne foreslo. Hverken håpløse franskmenn eller andre klarte denne gang å hindre meg i å nå Kings Cross med god margin før avgang for mitt tog med avgang klokka 10.48. Men så…

Dette var et Grand Central-tog mot Bradford, og jeg skulle være med så langt som til Mirfield for deretter å tilbakelegge den siste strekningen med buss derfra til Heckmondwike, men det varte og rakk uten at plattformen ble annonsert. Det var fortsatt tilfelle med ti minutter til avgang, og da begynte jeg å ane ugler i mosen etter at et tog mot Leeds ble kansellert grunnet «en skade på skinnene i Doncaster-området». Skulle ikke også mitt tog forbi Doncaster?? Jo, en rask sjekk bekreftet dette, og jeg ble ikke akkurat beroliget da også det neste Leeds-toget ble innstilt. Deretter fulgte flere andre tog, og ikke mange sekundene etter at mitt tog ble annonsert som forsinket til 10.50, ble det også bekreftet innstilt. Nå var gode råd virkelig dyre.

Man kansellerte visst alle tog som skulle forbi denne strekningen, med unntak av langdistansetogene som skulle helt opp til de skotske storbyene, og en rask sjekk vitnet om at jeg fortsatt kunne ha et ørlite om å rekke avspark ved å ta Edinburgh-toget klokka 11.00 og bli med helt til York, for deretter å dra nedover igjen via Leeds og Dewsbury. Det var avhengig av at vi ankom York i rute, for der skulle jeg ha kun seks minutter til å bytte tog. Jeg mistenkte tidlig at denne planen ville skjære seg, for toget forlot Kings Cross noe forsinket og aldeles fullstappet av passasjerer som også inkluderte mange av de som skulle vært med flere av de kansellerte togene. Selv der jeg ble stående ute i «vestibyle-området» var jeg fullstendig inneklemt sammen med andre rasende passasjerer, og det var så trangt om plassen at man knapt kunne røre seg.

Da vi ankom Peterborough åtte minutter forsinket, vurderte jeg rett og slett å stige av og vurdere alternativene, men valgte å bli med litt videre for å se an om vi kunne ta inn litt tid før neste stopp i Doncaster. I stedet skjedde det motsatte, for da vi nærmet oss problemområdet stoppet vi snart fullstendig. Vi fikk beskjed om at de kun slapp forbi ett tog av gangen, og at vi var nummer ni(!) i køen, så nå var det bare å komme seg til Doncaster og komme seg av. Der ville jeg i hvert fall ha min plan B hos Brodsworth Welfare i nærheten…om vi noen gang kom oss dit. Vi ble stående rett utenfor Grantham i over en halvtime før vi så vidt begynte å bevege oss, for deretter å like etter stoppe igjen ytterligere en halvtimes tid. Da vi endelig ankom Doncaster var vi hele 79 minutter bak ruteplanen, og jeg fikk endelig kommet meg av.

Jeg hadde i det minste fortsatt god tid til å ta meg opp til Woodlands, der Brodsworth Welfare hører hjemme, men var nå så drittlei etter tog-marerittet at jeg bevilget meg en drosjebil dit opp heller enn å vente på buss eller lokaltog. Woodlands er en landsby som ligger rundt fem kilometer nord for Doncaster, og som så mange andre steder i denne regionen, har den vært preget av kullgruvedrift – faktisk i en slik grad at den i sin tid ble anlagt som et boligområde for arbeiderne ved den nærliggende kullgruven Brodsworth Colliery. I sin storhetstid var dette den største gruven i hele Yorkshire, og selv i 1980-årene var den med sine 2 800 gruvearbeidere blant de britiske gruver med flest ansatte, før den stengte i 1990.

Det var ikke altfor mye jeg måtte punge ut med etter å ha blitt sluppet av utenfor Brodsworth Welfare sitt anlegg, som ikke bare inkluderer fasiliteter for fotball, men også for blant annet både cricket og lawn bowls. Her må man først ta seg inn på plassen foran den gamle Welfare-bygningen og passere denne for å entre idrettsanleggene via en port på baksiden. Jeg har vært her for å kikke ved en tidligere anledning, men i motsetning til den gang var nå porten åpen. Herfra måtte jeg spasere langs cricketbanen bort mot fotballbanen, og jeg fulgte etter en kar som tilsynelatende gikk målbevisst og virket å kunne veien. Det skulle for øvrig vise seg å være dagens dommer, og like i hælene på ham tok jeg meg gjennom inngangspartiet som bar preg av at det kanskje ikke hadde vært i bruk på en stund.

Noen vil nok uansett diskutere hvorvidt det nå er samme klubb, men mens klubben selv mener seg stiftet i 1912 under navnet Brodsworth Main, hevder andre kilder at Brodsworth Main Colliery ble stiftet to år tidligere og spilte i Sheffield Association League. Uansett tok klubben i 1921 plass i Yorkshire League (som noen vil vite er identisk med ligaen som i 1982 slo seg sammen med den tidligere Midland League og stiftet dagens Northern Counties East League), og vant ligatittelen der i 1925. Senere hadde de flere korte perioder der de hadde trukket seg fra ligaen og spilte i andre ligaer (Doncaster & District League?), og da de var tilbake i Yorkshire League i 1961, tok de fatt på sin fjerde periode i denne ligaen.

I 1963 tok de navnet Brodsworth Miners Welfare, og rykket året etter igjen opp i Yorkshire Leagues toppdivisjon, men det ble med én sesong, og tidlig i 1970-årene hadde de rast helt ned i Division Three. Etter å ha endt helt sist i ligaen, forlot de i 1976 Yorkshire League og tok plass i Doncaster & District League. I 1984 vant de denne ligaens Division One, og fulgte opp med å vinne Premier Division året etter, men det det var først i 1988 at de fikk innpass i Northern Counties East League. Etter flere år med bunnkamp (og til og med benådninger) rykket de våren 1999 opp i toppdivisjonen etter å ha endt på andreplass i Division One, og der holdt de seg i elleve sesonger, uten at det ene og alene var grunnet sportslig suksess.

Deres debutsesong med sjetteplass våren 2000 var deres beste i NCEL Premier, men da de i 2006 igjen endret navn til Brodsworth Welfare, hadde de nemlig endt sist for andre gang på tre år, og også i 2007 endte de som jumbo og var igjen avhengig av benådning. Da det gjentok seg i 2010, var det omsider ingen redning, og de måtte ned i NCEL Division One, der de umiddelbart endte med ny jumboplassering og forlot NCEL for å returnere til Doncaster & District League. Der ble de ett år før de i 2012 tok steget opp i Central Midlands League North Division. Fire sesonger ble det der, og det så ut til at de hadde etablert seg greit i denne ligaen/divisjonen da det skjedde ting etter sesongavslutningen 2016.

Det er også her man kan være uenige om det fortsatt er samme klubb, for det virker som om hele styret og en rekke spillere rett og slett flyttet til Bentley og tok navnet AFC Bentley; nærmest som en ny Bentley-klubb noen få måneder etter at Bentley Colliery hadde gått konkurs. Samtidig ble det bekreftet at Brodsworth Welfare fortsatt ville spille, selv om de igjen måtte returnere til Doncaster & District League og stille med det noen mente var U18- og til og med U16-spillere. AFC Bentley gjør åpenbart krav på Brodsworth-klubbens historie som sin egen, og ut fra både avisartikler og diverse forum å dømme er det flere som ser ut til å støtte dette. På forumene er det dog også debattanter som ganske riktig påpeker at AFC Bentley kun er folkene som drev Brodsworth Welfare, og at man så lenge sistnevnte fortsatt spiller fotball må se på de som det «virkelige» Broddy, mens det er AFC Bentley som må ses på som en ny klubb.

Jeg er tilbøyelig til å si meg enig med sistnevnte poeng, men uansett er det åpenbart at det både i forkant og under denne prosessen har vært personlige konflikter i bakgrunnen. Det som også er tydelig er at det har sørget for stor forvirring også i deler av groundhopping-miljøet. Det er nemlig en stund siden jeg mistet tellingen på hvor mange som etter å ha sett mitt besøk til deres Welfare Ground har tatt kontakt for å spørre om Brosdworth Welfare faktisk spiller fortsatt og om de faktisk spiller sine hjemmekamper på Welfare Ground. Jeg har kunnet svare bekreftende på begge spørsmål, og jeg kan for så vidt godt forstå hvorfor de spør, for deres Welfare Ground hadde også vært på min radar en stund.

Jeg hadde ikke vært lenge innenfor portene før en klubbrepresentant kom ilende over etter å ha observert meg i ferd med å ta bilder av anlegget. For andre dag på rad skulle jeg få en dose kjeft, og han informerte om at de hadde spillere i sitt lag som var under 18 år, og at man ikke satt pris på at «barn» ble fotografert. Etter å ha beroliget ham med at jeg var en groundhopper som hadde hatt anleggets hovedtribune som motiv, myket han opp noe. Man kan vel si at dette dessverre sier noe om samfunnet vi lever i, men samtidig synes jeg det virker voldsomt overdrevet når man skal få panikk fordi noen tar bilder ved hjemmebanen til et seniorlag i fotball. Uansett kunne han bekrefte at det var gratis inngang, og at det som forventet ikke hadde blitt trykket noe kampprogram. Jeg takket foreløpig for praten og fortsatte min runde rundt banen mens jeg fotograferte så diskret jeg kunne.

Uten at jeg skal spekulere i hvor lenge Welfare Ground har vært hjemmebane for Broddy, mistenker jeg at det er nokså lenge, og for alt jeg vet kan det være helt fra starten. Her spilte senere Football League-spillere som Danny Schofield og David Speedy tidlig i sine karrierer, og sistnevnte jobbet faktisk også som gruvearbeider i den lokale gruven da han som tenåring spilte for klubben. Jeg hadde kommet inn i det ene hjørnet, og fikk den flotte hovedtribunen på min venstre hånd, der den står midt på denne langsiden. Den er tydeligvis bygget i mur, og har støttepilarer i stål, mens betongavsatsene i dens indre byr på sitteplasser i form av trebenker. Bak mål på bortre kortside finner man en ståtribune med betongavsatser under tak, og denne skal ha blitt reist i 2002. Ellers er det hard standing det går i.

På den andre kortsiden har man bak mål fotballklubbens klubbhus, og det var dit jeg nå satt kursen. Noen bar var det dårlig med, men de trivelig jentene i kjøkkenet kunne i hvert fall fiske frem en boks Cola og tilberede en sausage & bacon bap (£1,80) for meg. Min samtalepartner fra tidligere kom for å låse seg inn på sitt kontor i hjørnet, og han lovet å forsøke å finne en pin som han mente de hadde liggende. I mellomtiden ga han meg et program fra 2013/14-sesongen som jeg kunne kikke litt i mens vi ventet på avspark klokka 14.30. Han virket forresten lite snakkesalig hva gjaldt denne nevnte splittelsen og dette som har med den nye AFC Bentley å gjøre, som rett og slett virket som et sårt tema, og jeg ble derfor ikke noe særlig klokere med tanke på denne litt forvirrende situasjonen.

På dette tidspunktet fikk jeg også melding av Katie, som hadde ankommet Littletown sammen med Lee og John McClure, og nå etterlyste meg. De hadde åpenbart ikke sett statusoppdateringene jeg tidligere hadde postet i full frustrasjon mens jeg satt fast på toget og innså at dagens plan A måtte utgå. Det var ikke mye jeg kunne gjøre med det, men likevel fikk jeg nesten litt dårlig samvittighet da hun fortalte at jeg var hovedgrunnen til at de hadde valgt seg Littletown denne dagen. Men som sagt, lite å gjøre med det, og selv om det var kjipt at jeg ikke fikk støtt på de igjen, deppet jeg ikke nevneverdig over at jeg endte opp med en plan B som tross alt hadde fristet meg en god stund. Nå dro det seg også mot kampstart, så det var bare å gjøre seg klar.

I mangel på et program hadde jeg igjen tatt en ny kikk på tabellen ved hjelp av nettet for å friske opp hukommelsen. Dagens kamp dreide seg altså om ligapoeng i Doncaster & District League Division One, som er denne ligaens andre nivå, og dermed ensbetydende med step 9 (eller nivå 13 totalt, for de som ikke skulle skjønne denne terminologien). De fleste klubbene i denne divisjonen var allerede ferdigspilt hva gjaldt ligasesongen, og det var allerede klart at den hadde blitt vunnet av en annen klubb med en fortid på høyere nivåer – nemlig Yorkshire Main, som med 13-0-1 på sine 14 kamper hadde gjort seg fortjent til tittelen. Broddy hadde dog allerede sikret seg andreplassen med kun to tap og resten seire, og de skulle nå opp mot et Bawtry Town som befant seg på nest siste plass av de kun åtte klubbene i divisjonen.

Med et kvarter spilt har jeg i mine notater beskrevet at hjemmelaget har dominert, og at deres nummer 8 Sam Kirk har vært frisk og flere ganger kommet seg fri og til innlegg på venstrekanten. Omgangen var halvspilt da vertene fikk uttelling etter at spissen Joel Tomlinson fikk to muligheter. Hans første avslutning ble blokkert, men han kom seg opp og satt ballen i mål – via en uheldig Anthony Nawn som styrte ballen i eget mål, slik det så ut fra min posisjon, men alle parter synes enige i at så ikke var tilfelle og krediterte Tomlinson, så jeg får ta det for god fisk. Uansett ble ledelsen doblet til 2-0 seks minutter senere da Sam Kirk ble spilt gjennom og trillet ballen forbi Bawtry-keeperen og i mål.

Gjestene fikk en god mulighet rett før pause, men etter at deres nummer 7 trakk seg flott inn i feltet, gikk hans avslutning rett på Broddy-keeperen. I stedet gikk hjemmelaget rett i angrep med en hurtig kontring, og ballen endte hos Joe McIntosh som fikk all verdens boltreplass da han ble spilt gjennom alene med keeper og sendte ballen i mål til 3-0. Like etter blåste kamplederen i fløyta slik at det fortsatt var stillingen ved sidebytte. I pausen fikk jeg for øvrig svært interessant informasjon da jeg gikk for å hente meg en ny Cola, for min tidligere samtalepartner uttrykte nemlig forhåpninger om at klubben allerede neste sesong vil kunne være tilbake i Central Midlands League. Doncaster & District League er jo en feederliga for denne, men så spørs det om de får rykke rett opp dit eller om de må innom toppdivisjonen først.

Det ville i hvert fall slik jeg ser det vært et tilskudd til CML, som tydeligvis har mangel på klubber om man skal dømme ut fra måten de har fylt opp sin liga med reservelag de siste sesongene. Uansett; Bawtry Town sjokkerte vertene ved å ga rett i angrep etter pause, og i andre omgangs første minutt reduserte Anthony Nawn til 3-1. Vertene hadde imidlertid hatt flere gode sjanser til å øke ledelsen igjen da deres nummer 17 presterte å skyte over fra en meters hold. Jake Tomlinson misset imidlertid ikke da han i det 69. minutt ble spilt gjennom med en utsøkt pasning som forsvareren hadde akkurat ett nummer for små sko til å få en tå på. 4-1. Gang på gang hadde vertene tredd baller gjennom Bawtry-forsvaret, og det var også tilfelle fem minutter senere, da det var Jack Oldroyd sin tur til å bli spilt gjennom og øke til 5-1. Den siste spikeren i kista ble satt inn av Ethan Gorrill med ti minutter igjen, og 6-1 ble sluttresultatet.

Jeg hadde talt meg frem til 22 tilskuere, og man hadde fortjent noe større tilskuertall enn dette, så man får bare krysse fingrene for at de får sin plass i CML og dermed kan ta steg oppover igjen. Jeg ble igjen en liten stund, og fikk et par av hjemmelagets spillere til å hjelpe meg med å få bekreftet riktige målscorere før folk begynte å forlate åstedet og jeg fulgte eksempelet. Jeg spaserte bort til bussholdeplassen der buss 50A snart kom med kurs mot Doncaster, og etter et kvarters tid kunne jeg traske gjennom Frenchgate-senteret som er tilknyttet både bussterminalen og jernbanestasjonen. Jeg tok plass på første og raskeste tog mot London for å returnere til Reading samme vei jeg hadde kommet. På tuben møtte jeg for øvrig et par Maidenhead-fans som jeg bare måtte gratulere med opprykk til Conference Premier etter at de hadde sikret tittel og opprykk med borteseier over Margate.

Jeg kom meg omsider tilbake til Reading, og etter en svipptur tilbake på hotellet gikk jeg til puben The Horn for å se om noen av Reading-gutta var ute på livet. Det var de, og dermed endte det med en langt senere lørdagskveld enn planlagt. Turen gikk videre til Pavlov’s Dog, tilbake til The Horn, og derfra til nattklubben After Dark, hvor jeg ble værende altfor lenge. Det hadde da også vært en dag der ting ikke hadde gått helt etter planen, men som tross alt hadde vært en suksess. Brodsworth Welfare og deres Welfare Ground var et flott bekjentskap. Nå gjensto kun turens siste overnatting og en aller siste kamp før det var på tide å vende snuta hjemover. Det var bare å nyte det mens jeg kunne.

 

 

English ground # 421:
Brodsworth Welfare v Bawtry Town 6-1 (3-0)
Doncaster & District League Division One
Welfare Ground, 29 April 2017
1-0 Joel Tomlinson (23)
2-0 Sam Kirk (29)
3-0 Joe McIntosh (44)
3-1 Anthony Nawn (46)
4-1 Joel Tomlinson (69)
5-1 Jack Oldroyd (74)
6-1 Ethan Gorrill (81)
Att: 22 (h/c)
Admission: Free
Programme: None
Pin badge: £2,50

 

Next game: 30.04.2017: Charlton Athletic v Swindon Town
Previous game: 28.04.2017: Bedfont Sports v Spelthorne Sports

More pics

 

 

 

 

Fredag 28.04.2017: Bedfont Sports v Spelthorne Sports

Hannah var ingensteds å se da jeg kom ned til frokost ved Bewdley Hotel denne morgenen, men hennes far fikk stjerne i boka ved å spørre om jeg ville ha black pudding med min frokost, og han disket snart opp med en herlig full english breakfast. Med en slik start på dagen kunne jeg etter hvert ta fatt på dagens reise, men hvor skulle så ferden gå denne fredagen? Jeg hadde en stund vurdert mulig hjemreise denne dagen, men flyprisene var en av de medvirkende årsakene til at jeg til slutt bestemte meg for å utsette den et par dager. Så var det det å finne en fredagskamp, og utvalget var klart mindre enn dagen før, men jeg hadde tidlig merket meg at Bedfont Sports sto oppført med hjemmekamp og til slutt vel også var det eneste alternativ som ikke ville være en revisit for undertegnede.

Noen dager tidligere hadde jeg omsider bestilt fly hjem på søndagen, og turens to siste overnattinger ble booket i Reading, så det var dit jeg nå skulle da jeg drasset bagasjen med meg til bussholdeplassen rett opp i veien, ved den store viadukten til Severn Valley Railway. Kanskje burde jeg sjekket om jeg kunne benyttet den til Kidderminster, for buss 125 var åpenbart forsinket, og det begynte også å regne der jeg ventet stadig våtere. En sjekk av ruteplanen bekreftet avgang klokka 10.26, men først rundt ti minutter senere kom den. Jeg mistenkte at jeg nå ville miste togforbindelsen videre fra Kidderminster, men med nød og neppe rakk jeg å kaste meg på 10.55-toget til Birmingham Moor Street før det forlot plattformen.

Etter togbytter ved Birmingham Moor Street og Leamington Spa, ankom jeg til slutt Reading rundt klokka 13.30. Innsjekking ved Great Expectations var ikke før om halvannen time, så jeg slo meg ned med en pint ved stasjonspuben The Three Guineas. Da jeg plutselig kom på at den 23. utgaven av Reading Beer & Cider Festival var i gang, bestemte jeg meg for å ta den siste slurken og traske ned allerede for å se om jeg likevel fikk sjekket inn. Det var åpenbart ikke noe problem, og snart fikk jeg slengt fra meg pikkpakket og satt av gårde igjen. På veien forbi Market Place ble jeg fristet til å stoppe innom matmarkedet for å fylle på energilagrene med en tysk currywürst, men snart krysset jeg over til Caversham-siden av jernbanelinjen, og etter at også Themsen var forsert, svingte jeg inn i parken Christchurch Meadows.

Der var det allerede masse folk på utsiden av det enorme teltet, og jeg betalte meg inn med £11. Det fungerer slik at man da får sitt eget pint-glass, og bruker det for å bestille pints, half pints eller 1/3 pints. Med over 550 forskjellige øl og over 150 cider-varianter var det et vanvittig utvalg, og selv de som hadde planer om å være til stede alle fire dagene ville ikke kunne gjøre annet enn å pirke i overflatene. Arrangementets program hadde denne gang dessverre gått i trykken før cider-menyen var klar, men de hadde trykket opp stensiler med liste over ciderene, og det var den seksjonen av teltet jeg satt kursen for. Jeg valgte å teste halve eller 1/3 pints av flere varianter, før jeg fant den aldeles himmelske Autumn Gold-cideren fra Salt Hill ciders. Den måtte jeg be om fullt glass av, og jeg var åpenbart ikke den eneste som hadde satt pris på deres nektar, for det var bare så vidt de klarte å presse ut nok dråper til å servere meg den siste pinten.

Det var etter hvert på tide å komme seg tilbake til stasjonen for å sette kursen mot kveldens kamp, og flere personer hadde faktisk tatt kontakt for å be meg sjekke opp kamparenaen for å forsikre meg om den virkelig skulle spilles ved Bedfont Recreation Ground. Det viste seg nemlig at Bedfont Sports en periode hadde spilt kamper andre steder mens man dessverre la kunstgress på deres hjemmebane, men en sjekk viste at de nå allerede hadde vært tilbake en stund. Jeg så da også at de sto oppført med kunstgress i ukens ‘Football Traveller’, og jeg må innrømme at det ikke akkurat økte min entusiasme. Jeg vurderte faktisk å heller bli værende på øl- og cider-festivalen i Reading, men det var tydeligvis ingen Reading-kompiser som hadde slike planer denne kvelden, så jeg satt meg derfor likevel på 17.12-toget fra Reading mot London Waterloo.

Dette somletoget til London brukte rett i underkant av en time til Feltham, der jeg steg av og gikk for å vente på buss H25 ved holdeplassen rett på utsiden av stasjonen. Denne skal ha hyppige avganger, men uvisst av hvilken grunn varte og rakk det mens køen vokste uten at vi så noe til en slik buss. Et utall av busser passerte, inkludert minst 3-4 busser som til tross for riktig nummer var på vei i motsatt retning, men omsider kom det en buss som nå ble så fullstappet at den ikke engang hadde plass til alle passasjerene. Heldigvis var det bare 10-15 minutter jeg måtte stå som sild i tønne, før jeg kunne stige av på Hatton Road, like utenfor oppkjørselen til Bedfont Recreation Ground – eller Bedfont Sports Club, som komplekset der offisielt nå heter.

Bedfont er i dag hovedsakelig et boligområde som har drøyt 12 500 innbyggere om man inkluderer områder som Hatton. Bedfont har historisk sett sortert under Middlesex, men i 1965 ble det nye grevskapet Greater London opprettet, og majoriteten av det gamle grevskapet Middlesex ble en del av Greater London, der Bedfont befinner seg helt ved dets vestlige yttergrense mot Surrey. Dette området forvandlet seg totalt da Heathrow Airport åpnet rett etter andre verdenskrig og ble den klart største arbeidsplassen i området; noe som også betød et behov for flere boliger. Bedfont ligger for øvrig rett under innflygningen til Heathrow, og den sørlige rullebanen er kun noen få hundre meter i luftlinje fra banen der jeg nå skulle se kamp.

Utenfor er det blant annet både en ‘skate-park’ og et par mindre kunstgressbaner, og til tross for at man med det nye kunstgresset nå visstnok skal ha også aldersbestemt fotball på hovedbanen, var det åpenbart på disse små banene at en haug av unger nettopp hadde spilt, for det krydde av barn og foreldre på utsiden der. Der var også inngangen til klubbhuset og dets bar, men jeg gikk først for å sikre meg et program fra inngangspartiet. Planen var å betale for programmet for så å senere returnere for å betale meg inn etter en tur i baren, men programmet var inkludert i prisen. I stedet foreslo karen der at jeg betalte meg med £6, for deretter å bruke programmet som bevis på betaling, selv om han mente han skulle klare å huske meg.

Det var helt greit at programmet var inkludert i prisen, for det var ikke mye å skryte av. I deres forsvar sto det jo også på forsiden at det var et simplere og «midlertidig program» mens man utførte arbeidet med det hersens kunstgresset, uten at jeg kan forklare hvilken innvirkning et slikt arbeid skulle ha på programkvaliteten. For den som er vant med norsk fotball, ville jo selvsagt den enkle 8 siders blekka fremstått som noe ganske fantastisk, men den inneholdt egentlig kun en velkomsthilsen, bortelagets historie, to ufullstendige spillertropper (der hjemmelagets var fullstendig blank) og reklame for deres nye 3G-matte som de tydeligvis gjerne ville leie ut. En tabell kunne man da med fordel ha inkludert…

Bedfont Sports ble stiftet så sent som i 2002, da medlemmer av Sunday League-klubben Bedfont Sunday ville prøve seg med satsing i den «ordinære» lørdags-pyramiden. Den nye klubben spiste snart opp ungdomsklubben Bedfont Eagles, og tok i 2003 plass i Hounslow & District League, som de vant på første forsøk. Dermed rykket de opp i Middlesex County League, og med et andre strake opprykk klatret de raskt opp i denne ligaens toppdivisjon. Etter tredjeplass våren 2009 fikk Bedfont Sports rykke opp i Combined Counties League Division One. I sin tredje sesong i CCL, sikret de seg våren 2009 andreplassen bak suverene Guernsey, og rykket dermed opp i CCL Premier, der de har holdt seg siden.

Denne ligaen var nå så godt som ferdigspilt for sesongen, og dette var kun en av tre hengekamper som gjensto. Bedfont Sports hadde allerede sikret seg sin beste ligaplassering noensinne, og uavhengig av kamputfall ville de overgå 13. plassen de endte med i både 2013 og 2016. De befant seg før kampen på en 11. plass, mens gjestene og lokalrivalen Spelthorne Sports la beslag på en åttendeplass. Alle klubbene foran på tabellen var ferdigspilt, med Hartley Wintney som suveren vinner (for andre sesong på rad, og nå får de også rykke opp), og med tre poeng som skilte de to lagene som denne kvelden skulle møtes, ville Bedfont Sports med seier kunne innhente kveldens motstander og sikre seg åttendeplassen.

Også inne i klubbhuset var det godt besøkt, og mange av de som lesket strupen var åpenbart foreldre og andre som hadde sett det som måtte ha vært av kamp eller tilstelning for de yngre. Man kan jo bare se for seg NFF og andre her hjemme hoderystende ville tatt avstand fra et slikt tilbud, og for dem ville det nok spilt mindre rolle at alle så ut til å storkose seg. Selv betalte jeg £3 for en pint Stowford Press som ble servert meg av en usedvanlig barmfager frøken, og jeg satt meg ned for å kikke på programmet som ble lest gjennom på et minutt eller to. Jeg hadde ved ankomst støtt på Chris Bedford, som før denne sesongen tok over utgivelsen av ‘Football Traveller’, og da jeg nå gikk for å ta meg inn via telleapparatene, traff jeg ham igjen rett på innsiden, der han ville forære meg et eksemplar av kommende ukes utgave.

Jeg har så vidt kikket innom dette anlegget tidligere, både i august 2015, og igjen noen måneder senere da jeg i romjula det året besøkte naboen Bedfont & Feltham, hvis hjemmebane The Orchard ligger rett ved siden av. Jeg så visse små endringer siden den gang, i tillegg selvsagt til den store endringen som betød at jeg ikke rakk hit før de hadde gravd opp naturgresset og erstattet det med dette svineriet de nå skulle spille på. Anlegget entres uansett på den ene langsiden, der man i tillegg til et stort overbygg fra klubbhuset også har en sittetribune lenger opp på denne langsiden. På kortsiden sett til venstre herfra har man rett bak mål et typisk eksempel på de nymotens prefabrikerte tribunene. I dette tilfellet er det snakk om en sittetribune, og ellers er det hard standing her, som det også er på resten av anlegget på de seksjoner der det ikke er tribuner.

På bortre langside er det mer hard standing, i tillegg til at man på midten har en sittetribune, og det kan jo nevnes at klubben er en av mange som sikret seg billige plastseter fra OL-arenaen som i 2012 ble brukt til blant annet svømming. Helt nederst på denne langsiden er det for øvrig et snodig parti der et merkelig smalt overbygg gir delvis tak over hodet til de som skulle velge å stå her. Også på den siste kortsiden er det slike overbygg som virker merkelig dimensjonert, der de kun gir ly om man står nærmere enn en halv meter fra gjerdet i bakkant, mens asfalten som gir den hard standing som ellers er her ikke begynner før lenger ut mot banen. Merkelig nok hang det også flere plastseter oppe på gjerdet her, nærmest som til pynt, men man kan bare gjette seg til hva slags funksjon de hadde. Til tross for kunstgressbanen har deler av Bedfont Recreation Ground fortsatt i hvert fall en liten dose karakter.

På min runde rundt banen hadde jeg truffet på groundhopperen Paul White, som uttrykte overraskelse over å se meg her. Det var visst kunstgressbanen som gjorde at han mistenkte at jeg til slutt ville styre unna, men som jeg igjen fortalte ham så var det jo ikke akkurat flust med alternativer om jeg først skulle se fotball denne kvelden, selv om jeg måtte innrømme at øl- og cider-festivalen hadde vært et fristende alternativ om jeg hadde fått selskap av noen kjente. Jeg hadde også fått med meg lagoppstillingene som hadde blitt rablet ned på en tavle, slik at jeg kunne koble navn til fjesene, uten at det var spesielt mange navn jeg dro kjensel på. Nå er jo denne ligaen ikke den jeg kjenner best av step 5/6-ligaene, og det er vel ingen hemmelighet at jeg foretrekker de lenger nord, der de foreløpig også har avstått fra å inkludere reservelag.

Nå var det uansett på tide å sparke i gang kampen, og et interessant poeng var at hjemmemanager Paul Johnson skulle opp mot sin gamle klubb. Jeg forsøkte å ignorere underlaget slik jeg til en viss grad klarer her hjemme hvor det dessverre har blitt normen. Jeg klarte det nok ikke helt denne gang, og det kan jo også ha noe å gjøre med at det rett og slett ikke var noen spesielt god kamp. Innimellom forsøk på å utnytte underlaget til å med temmelig vekslende hell drive småspill med pasninger frem og tilbake, var det imidlertid et par halvsjanser. Jeg har dessverre surret bort notatene mine fra denne kampen, men husker at fløytesignalet som varslet om pause nesten føltes som omgangens høydepunkt for min del.

Innen den tid hadde jeg også rukket å få huden full av en kar som kom løpende minst 15-20 meter for å lekse opp for meg hvordan det var forbudt å røyke utenom «det oppmerkede røykeområdet». Han må ha vært voldsomt plaget der han til tross for avstanden faktisk var den personen som var nærmest meg på det aktuelle tidspunkt. Merkelig nok så jeg aldri noe oppmerket røykeområde der, om man da ikke regner et askebeger utenfor inngangen til klubbhuset som oppmerking (midt i det mest trafikkerte området av hele anlegget). Siden de var så opptatt av sikkerhet og helse, var det derimot merkelig at det ikke var noe problem med hasardiøs kjøring med diverse sparkesykler som førte til at jeg to ganger med nød og neppe unngikk å bli påkjørt. Andre var ikke så heldige, og blant de var en kar som fikk hele pinten sin helt over seg idet han kom ut fra baren. Det er vel bare et tidsspørsmål før en eller annen gamling blir rent i senk og skader seg.

Dette sto uansett i stil til atmosfæren for øvrig, som ble preget av voldsom skriking og hyling fra en hel horde unger som var mer opptatt av å jage hverandre rundt (når de ikke forsøkte å kjøre ned folk med sparkesyklene) enn å se på kamp. Her er det ikke bare å fordype seg i kampen, for man bør også holde et våkent øye med omgivelsene. Det er sikkert bare jeg som har blitt en gretten gammel gubbe, men samtidig er det vel også slik det gjerne blir når man får disse sportskompleksene med kunstgressbaner som alle klubbens lag spiller på. Klubben føler sikkert at det er det som gjør de til en såkalt community club, og fra deres ståsted er det i hvert fall positivt at de får barna og ungdommen engasjert.

Samtidig ble jeg overrasket over at kveldens tilskuertall etter hvert ble annonsert som kun 86, for det virket nesten som om kun de støyende ungene alene sto for et nesten like høyt nummer, og jeg hadde tippet et par hundre. De kan ikke ha regnet med alle ungene, og samtidig åpnet de etter hvert også dørene fra klubbhusets bar ut mot banen. Jeg fikk uansett søkt tilflukt med en pint i baren for å la trommehinnene hvile litt før de to lagene igjen skulle innta banen. Pausepinten med Stowford Press var vel det foreløpige høydepunktet så langt siden kampstart, men det var kanskje lov å håpe på bedre saker etter hvilen?

I første omgang hadde det når sant skal sies egentlig vært mer spennende å følge flytrafikken til og fra Heathrow, der store jumbojets suser forbi rett over hustakene på utsiden. I likhet med hos naboen Bedfont & Feltham er nok det en måte å gjenkjenne de lokale på, for de vil sannsynligvis være de som ikke kikker opp på flyene. I andre omgangs sjuende minutt fikk man i hvert fall noe å juble for, eller le av, eller alternativt riste frustrert på hodet over. Spelthorne-keeperen burde hatt full kontroll på et skudd fra hjemmelagets Jake Hicks, men vartet opp med en vanvittig keepertabbe da han klarte å fomle ballen over streken slik at det sto 1-0. For å gjøre en lang historie kort, var det en og annen sjanse etter dette, men det var fortsatt ingen festforestilling. Dette viste seg å bli kampens eneste mål, og det ebbet altså ut med 1-0 og hjemmeseier.

Jeg hadde siktet meg inn på 22.16-toget fra Feltham, og hadde tid til en siste pint før jeg gikk for å ta en av bussene tilbake dit. Jeg forlot Bedfont Sports med et inntrykk av å ha sett en klubb som er på oppadgående, godt hjulpet av sin nye plastmatte som vil gi inntekter i tillegg til å samle alle klubbens aktiviteter og lag. Selvsagt brillefint sett fra klubbens ståsted, men for min del fristet nok ikke opplevelsen til gjentakelse, slik at mitt første besøk hos Bedfont Sports etter all sannsynlighet også ble mitt siste. Jeg hadde i stedet begynt å se frem mot morgendagen da jeg igjen steg på buss H25 og etter hvert returnerte til Reading, der grinebiteren umiddelbart trakk seg tilbake og tok kvelden.

 

English ground # 420:
Bedfont Sports v Spelthorne Sports 1-0 (1-0)
Combined Counties League Premier Division
Bedfont Recreation Ground, 28 April 2017
1-0 Jake Hicks (52)
Att: 86
Admission: £6
Programme: Included
Pin badge: £3

 

Next game: 29.04.2017: Brodsworth Welfare v Bawtry Town
Previous game: 27.04.2017: Bewdley Town v Wellington Amateurs

More pics

 

 

 

Torsdag 27.04.2017: Bewdley Town v Wellington Amateurs

Dette var noe så uvanlig som en torsdag med en nokså fyldig fotball-meny, slik man gjerne ser mot slutten av sesongen, da slike hengekamper gjør at det i seg selv ikke er altfor ekstraordinært på denne tiden av året. Likevel var det ingenting som endret min tidlige oppfatning av hvilken kamp jeg ville velge meg denne torsdagskvelden, selv om playoff-kampene i Isthmian Premier var satt opp på denne datoen, og etter hvert fristet noe med en mulig revisit til Bognor Regis Town. Først søndagen før denne uka hadde jeg bestemt meg etter å ha tatt en siste kikk på kampprogrammet, og hotell ble derfor booket etter at jeg til slutt besluttet å besøke Bewdley Town og deres hjemmebane Ribbesford Meadows.

Derfor var det med Worcestershire som destinasjon at jeg forlot Manor Park House i øst-London og slepte med meg bagasjen ned til Overground-stasjonen Woodgrange Park. Første etappe på min utvalgte rute gikk med 09.21-toget til Walthamstow Queen Street, der jeg steg av og trasket bort til Walthamstow tube-stasjon for å ta Victoria Line ned til Euston. Etter å ha kjøpt inn litt frokost kunne jeg la 10.23-toget frakte meg fra Euston til Birmingham New Street, før dagens siste togetappe gikk med tog fra Birmingham Moor Street til Kidderminster. Derfra måtte jeg ha buss videre til Bewdley, men jeg hadde egentlig nokså god tid, og valgte derfor å ta en rask pitstop og bevilge meg en pint ved puben The Railway Bell, et steinkast fra Kidderminster stasjon.

Jeg skulle gjerne tatt meg til Bewdley med museumsjernbanen Severn Valley Railway, som går fra nettopp Kidderminster i Worcestershire til Bridgnorth i Shropshire, og har Bewdley som tidlig stopp på veien dit. Britene er svært flinke til å holde liv i disse gamle jernbanelinjene i form av sine museumsjernbaner, og Severn Valley Railway er en av de mest populære og mest kjente. De fleste store museumsjernbanene startet visst opp for sesongen denne uken, men av en eller annen grunn holdt Severn Valley Railway dessverre stengt akkurat denne dagen. Jeg kom meg jo likevel dit etter at jeg fikk tømt glasset og steget på 13.31-bussen, men det hadde jo vært litt artig å kunne kombinert med en togtur med damplokomotiv. Det får bli en annen gang, og jeg kan jo dessuten ha det i bakhodet når jeg eventuelt besøker AFC Bridgnorth.

Buss 125 svingte først innom Kidderminster sentrum og busstasjonen der, men vi var snart på vei vestover mot Bewdley, og etter tjue minutters tid kunne jeg stige av bussen et steinkast fra Bewdley Hotel, der jeg hadde betalt £40 for kost og losji. Det var tross alt noen få minutter til innsjekking klokka 14.00, men jeg ante grunn til bekymring da jeg ble møtt av låste dører. Puben i første etasje sto oppført med åpningstid klokka 15.00. Siden det var i ferd med å begynne å regne, hadde jeg ikke voldsomt lyst til å stå og vente ute i en time, og da klokka hadde passert to med nesten et kvarter, var det fortsatt ikke noe tegn til liv. På det tidspunktet hadde jeg også tatt en runde rundt bygget for å forsikre meg om at det ikke var en annen inngang, samtidig som jeg fire-fem ganger forsøkte å ringe uten å få svar.

Derfor ga jeg opp og krysset i stedet elven for å slå meg ned på Wetherspoons-puben George Hotel, der jeg i hvert fall ville få et måltid mens jeg kunne orientere meg litt på nettet. Der fant jeg hotellets Facebook-side og spurte om de ikke ville ha gjester i dag, samtidig som jeg uttrykte håp om at jeg ikke måtte overnatte utendørs. Det gikk ikke altfor lenge før en frøken svarte ved å hevde at hun ikke hadde hørt noen telefon, men hun kunne i det minste fortelle at rommet i hvert fall var klart. Det var bare å drikke opp og traske tilbake dit, og da den unge sjarmerende Hannah beklaget og fikk sjekket meg inn, fikk jeg nesten litt dårlig samvittighet for å ha vært såpass krass. Jeg valgte å slå en strek over episoden og la henne servere meg en pint før jeg igjen var på farten ut for å utforske Bewdley litt nærmere.

Bewdley er en liten by som ligger nord i grevskapet Worcestershire – noen få kilometer vest for Kidderminster, og rundt 35 kilometer sørvest for Birmingham. Byen har snaut 9 500 innbyggere, og ligger idyllisk til langs elven Severn. Rett i nærheten ligger også både nasjonalparken Wyre Forest og West Midland Safari Park, og også dette er nok medvirkende til at Bewdley er et populært turistmål. I tillegg til den nevnte museumsjernbanen er byen også kjent for sin Severn Bridge, som er broen jeg tidligere hadde gått over da jeg krysset over elven. Denne ble nå igjen krysset da jeg tilbake inn i sentrum, og på veien stusset jeg litt over at jeg hørte toget på Severn Valley Railway tute oppe ved byens stasjon. Snart så jeg også dampen fra lokomotivet der det åpenbart tok seg over den store viadukten like oppe i veien for min base. Kanskje var det kun private funksjoner i dag, eller en dag viet til test-kjøring.

Bewdley har et godt utvalg av puber og barer, og som neste stoppested valgte jeg meg puben The White Swan, før jeg gikk ned til elven igjen for å teste The Cock & Magpie. Jeg likte den første best, og returnerte dit for et siste glass før jeg begynte å tenke på turen ut mot Ribbesford Meadows. Bewdley Towns hjemmebane ligger imidlertid veldig grisgrendt til ute på landet sør for byens sentrum. Jeg hadde av alle blitt rådet til å ta en taxi i stedet for å gå minst en drøy halvtime langs worcestershirske landeveier uten hverken skulder eller belysning. Det siste var foreløpig ikke noe problem før etter kampslutt, men jeg var aldri i tvil om jeg skulle takke ja da pubverten ved The White Swan tilbød seg å bestille en drosjebil for meg.

Etter at drosjekusken hadde plukket meg opp og satt kursen mot Ribbesford Meadows, ble det klart for meg at jeg hadde gjort et riktig valg. Det var ikke lange turen i en bil, men å gå den virket lite fristende, og det slo meg at den muligens ville få en eventuell gåtur til selv Morpeth Towns hjemmebane til å fremstå som en søndagstur. Her ute i gokk svingte vi snart inn på oppkjørselen som førte til anlegget, og jeg ble sluppet av på parkeringsplassen i enden av denne. Jeg hadde omtrent ikke før fått betalt sjåføren før en kjent skikkelse ankom idet jeg sto og knipset bilder av skiltene ved inngangspartiet. Ken Hall er en groundhopper fra Leicester som jeg de siste årene har støtt på både her og der, og Leicester City-supporteren hadde også valgt seg Bewdley som destinasjon denne kvelden.

Vi betalte oss inn, men jeg stusset litt over at jeg kun ble avkrevd £2 i inngangspenger, da det virkelig mistenkelig billig. «£2?», gjentok jeg spørrende, men kvinnen som sto ved inngangspartiet svarte igjen bekreftende, så jeg tenkte som så at det muligens var et tilbud for å trekke folk på en i utgangspunktet nokså ubetydelig torsdagskveld helt i avslutningsfasen av sesongen. Jeg fikk vite at baren var å finne i klubbhuset på utsiden av anlegget, men før jeg satt kursen dit ville jeg ta en runde rundt banen for å kikke meg litt rundt og knipse noen bilder. Jeg hadde hørt andre personer skryte av Ribbesford Meadows da de hørte at jeg skulle dit, og til tross for en avsides beliggenhet, ligger Bewdley Towns hjemmebane virkelig idyllisk til ved elven Severn som renner forbi få meter fra banen.

Flere Bewdley-klubber har tidligere vært i aksjon, men dagens Bewdley Town så dagens lys i 1978, etter en sammenslåing mellom Bewdley Old Boys FC og Woodcolliers FC. Den nye klubben spilte i Kidderminster & District League inntil 1999, da de tok steget opp i West Midlands (Regional) League. Der tok de plass i daværende Division One South, og denne divisjonen ble vunnet i 2003, men sannsynligvis var ikke-oppfylte stadionkrav grunnen til at de ikke fikk rykke opp. To sesonger senere hadde de to regionale Division One-avdelingene blitt omgjort til en Division One og en Division Two, og da Bewdley Town i 2005 sikret andreplassen i førstnevnte, var det nok til å få rykke opp i toppdivisjonen, WMRL Premier, der de har holdt seg siden.

I perioden 2007-2009 tok klubben tredjeplassen i ligaen tre sesonger på rad, og det står fortsatt som deres beste ligaplassering. Senere har klubben måttet gjennomgå et generasjonsskifte, og slet tyngre et par sesonger, men virker nå å være på vei oppover igjen. Kveldens kamp var deres nest siste ligakamp for sesongen, og de befant seg på en sjuendeplass på tabellen, med fortsatt mulighet på sjetteplassen. Gjestene var Wellington Amateurs, og Shropshire-klubben lå på 19. og nest siste plass, der de også ville ende. De har hatt en fryktelig tung sesong, og når det så ut som om kun ett lag ville rykke ned, ville de i så fall kun bli reddet av at Gornal Athletic hadde hatt en enda frykteligere sesong. Kveldens kamp var for øvrig omberammet etter at den opprinnelig skulle vært spilt i slutten av januar.

Etter at klubben solgte sin tidligere hjemmebane Garden Meadow i Bewdley, måtte klubben spille en stund på en bane i Kidderminster mens man sparte opp og samlet inn penger til å kjøpe tomten ved Ribbesford Meadows. Deres hjemmebane har siden den gang blitt stadig oppgradert, og jeg nevnte så vidt at den tidligere har hindret klubben i å rykke opp. Det skjedde som nevnt i 2003, og da man omsider fikk opprykket i 2005, var det på betingelse av at man spilte sine hjemmekamper hos Stourport Swifts mens Ribbesford Meadows ble oppgradert. Året etter fikk de tillatelse til å reise både tribuner og flomlys. Det var visst ikke før i 2007 at de returnerte til et oppgradert anlegg som snart fikk en rating som oppfylte kravene for step 6 og etter sigende også skal kunne muliggjøre ytterligere opprykk.

Fortsatt har anlegget kun én tribune som befinner seg på bortre langside, men det er til gjengjeld en original og artig sak. På denne siden av banen har man nemlig en voldsom og bratt skråning, og den lille sittetribunen er rett og slett «boltet» fast med «bolter» som jeg ble fortalt stikker nesten to meter ned i bakken. Tribunen byr for øvrig på sitteplasser i form av benkerader i tre, og er malt i en mørk, nesten klassisk brunfarge som ga meg assosiasjoner til viktoriansk tid og innsiden av den flotte Glasgow Central togstasjon. Denne tribunen ble i sin tid belønnet med prisen for «årets nye non-league tribune» i magasinet Groundtastic (som jeg for øvrig abonnerer på, og kan anbefale for andre med samme interesse).

Rundt resten av anlegget står man på bakken under åpen himmel, mens man ellers på denne langsiden har hard standing, samt en blanding av gress og til og med striper med kunstgress som underlag. Heldigvis er det ikke kunstgress ute på selve banen, som har sine laglederbenker plassert på den andre langsiden, ut mot elven Severn. Den har da også sørget for visse problemer opp gjennom årene, men da jeg under min besiktigelse av banen slo av en prat med banemannen, hevdet han at den bratte skråningen på motsatt side har skapt større hodebry, da vannet ofte renner ned derfra på en bane som har hatt problemer med dreneringen. Det skal de visst forsøke å utbedre denne sommeren. På spørsmål om de ønsket å ta ytterligere et steg opp, fortalte han at manager Phil Mullen gjerne vil dette, men at styret ikke har slike ambisjoner riktig helt ennå, selv om det kan endre seg.

Mens jeg sto der og snakket med ham, kom det sannelig enda et kjent groundhopper-fjes, og Leicester og Leicester City-fansen var godt representert da John Main tråkket inn gjennom portene. Han hadde vært med på hele det offisielle ‘Easter Hop’-arrangementet, men han hadde ikke da nevnt at også han hadde Bewdley Town i kikkerten. Jeg gikk uansett for å hilse på, og nå hadde også kveldens kampprogram ankommet, slik at jeg gikk for å bytte £1 mot et eksemplar. John kunne deretter fortelle at han hadde blitt avkrevd £5 i inngangspenger, som hørtes langt mer riktig ut, så det var nok det korrekte. Uansett var det på tide å sjekke ut klubbens bar, der jeg satt meg ned med en pint Thatchers Gold til £3,50 og kikket i programmet.

I god tid før avspark var jeg tilbake, og omsider kom spillerne ut fra det nye garderobebygget som står i hjørnet mellom nærmeste kortside og langsiden med tribunen, og som visstnok skal være bygget i skandinavisk-importert tre. Etter en noe avventende innledning, tok snart Bewdley Town ikke uventet initiativet, og vi sto vel med en følelse av at det bare var et spørsmål om tid før den første ballen ville ligge i gjestenes nett. Den største overraskelsen var nok at vi hadde passert halvspilt omgang før så skjedde. Richard Costello var mannen som besørget 1-0, og etter dette var det aldri noen tvil. Lewis Pountney doblet ledelsen etter en halvtime, og to minutter senere satt Luke Morris inn 3-0. Det var heller ikke ufortjent at hjemmelaget ledet såpass da lagene gikk i garderoben for å ta pause.

I pausen fikk jeg benyttet anledningen til en rask prat med et par Bewdley-representanter som sto oppe på terrassen utenfor garderobebygget, og en av disse viste seg å være identisk med karen jeg pratet litt med da jeg tidligere i sesongen så de borte mot Malvern Town, da jeg vel lovet at jeg etter hvert ville komme meg til Ribbesford Meadows. En representant for bortelaget var ikke like optimistisk, og jeg skal ikke si om han var sarkastisk da han hevdet at de i utgangspunktet ville si seg fornøyd med å unngå tosifret, men det at han fulgte opp med å si at de nå egentlig kun gledet seg til å få avsluttet sesongen og sett frem mot neste sesong, sier kanskje det meste.

Andre omgang hadde knapt startet før Lewis Pountney scoret sitt andre og hjemmelagets fjerde, og nå var det fullstendig lekestue. To minutter senere puttet Christopher Seekings til 5-0, og kun fem minutter av omgangen var spilt da Luke Morris også ble tomålsscorer ved å øke til 6-0. Dette begynte rett og slett å bli litt pinlig for bortelaget, og det demret vel for meg at min tidligere samtalepartner likevel kanskje bare hadde vært fullstendig ærlig da han ytret et håp om å unngå tosifret. Etter en times spill fikk også Christopher Seekings sitt andre mål for kvelden, men med 7-0 virket det heldigvis for gjestene som om Bewdley tok foten av gasspedalen. De hadde når sant skal sies flere sjanser til å øke ytterligere, men det endte omsider med 7-0 foran det vi talte oss frem til å være 36 tilskuere.

De to Leicester-karene skulle straks av gårde, og John Main tilbød meg skyss inn til Bewdley, men jeg hadde allerede takket ja til samme tilbud fra Ken Hall, så det ble sistnevnte som fikk æren og snart slapp meg av utenfor Bewdley Hotel. Der fikk Hannah og hennes far servere meg to glass før jeg etter hvert tok kvelden. Bewdley Town hadde vært et trivelig bekjentskap, og selv om kampen slik den utviklet seg ikke vil kunne kalles spennende, hadde jeg likevel latt meg underholde. Jeg skal ikke si om det var Bewdley Town som var så gode eller gjestene så usle, men jeg heller mot det siste, eller kanskje en blanding av de to. Jeg var i hvert fall fornøyd da jeg slukket lyset for å få litt søvn før morgendagens ferd ned til Reading, der jeg skulle overnatte de to siste nettene på turen.

 

 

English ground # 419:
Bewdley Town v Wellington Amateurs 7-0 (3-0)
West Midlands (Regional) League Premier Division
Ribbesford Meadows, 27 April 2017
1-0 Richard Costello (24)
2-0 Lewis Pountney (31)
3-0 Luke Morris (33)
4-0 Lewis Pountey (46)
5-0 Christopher Seekings (48)
6-0 Luke Morris (51)
7-0 Christopher Seekings (61)
Att: 36 (h/c)
Admission: £2 (£5??)
Programme: £1
Pin badge: n/a

 

Next game: 28.04.2017: Bedfont Sports v Spelthorne Sports
Previous game: 26.04.2017: Thurrock v AFC Hornchurch

More pics

 

 

 

Onsdag 26.04.2017: Thurrock v AFC Hornchurch

Da jeg våknet opp i Darlington denne morgenen, ville det naturligvis vært noe mer praktisk og gitt meg en noe enklere reisevei om jeg ble i nordøst ytterligere en dag. Under planleggingen av denne store turen lutet jeg da også lenge mot et besøk hos Prudhoe Town, som skulle være vertskap for tittel- og opprykksjagende Jarrow FC i Wearside League. Jeg vurderte for så vidt også Houghton Main som destinasjon, men hadde til slutt bestemt meg for å holde denne dagen åpen i påvente av playoff-kampene på step 3 og 4, og det var til slutt en av disse som fristet meg sørover. Prudhoe Town får dermed vente litt til, for jeg valgte meg til slutt lokaloppgjøret Thurrock v AFC Hornchurch, og dermed gikk turen i stedet sørover for å se denne playoff-semifinalen i Isthmian Leaue Division One North.

Det er vel sikkert ikke altfor bra å starte dagen med en full english breakfast hver eneste morgen på en såpass lang tur, så jeg valgte denne morgenen å avstå, og nøyde meg i stedet med smørbrød fra den lokale Sainsburys-sjappa før jeg tuslet en kort tur i Darlington sentrum. Jeg hadde lurt litt på om jeg skulle ta en tur ut til Blackwell Meadows for å prøve å få en kikk på hvordan anlegget der nå tok seg ut, men slo det fra meg for i stedet å blinke meg ut 10.29-toget sørover mot London. Etter å ha sjekket ut fra The Dalesman og spasert den korte veien opp til stasjonen, tok jeg plass på dette toget, og to og en halv time senere ankom jeg London Kings Cross. På utsiden av denne stasjonen var det marked denne dagen, og jeg benyttet anledningen til å kjøpe inn lunsj i form av to stk Pork & Black pudding pie før jeg kunne fortsette ferden.

Overnatting hadde bydd på litt av en utfordring denne dagen, med fullbookede hoteller eller stive priser både i Thurrock-regionen og inne i London. Derfor endte jeg opp med å måtte benytte meg av et Guest House i den ikke altfor trivelige bydelen Newham i øst-London, etter å ha fortalt meg selv at jeg tross alt kun skulle sove der. Etter å ha tatt meg til Liverpool Street med tuben, kunne jeg snart stige på et av togene som betjente Manor Park på sin ferd mot Shenfield. Jeg hadde betalt £30 for overnatting ved Manor Park House, som ligger noen få minutters gange fra Manor Park stasjon, og jeg ankom tydeligvis idet husfruen kom tilbake fra et ærend. Jeg fikk raskt slengt fra meg bagasjen, og benyttet anledningen til å innta min innkjøpte lunsj, selv om det nok ikke ville uttrykt stor begeistring hos vertskapet om man skal dømme ut fra etablissementets samling av islamske dekorasjoner.

Jeg hadde imidlertid bedre ting å gjøre enn henge på rommet her, så jeg var meget snart på farten igjen. Det var imidlertid altfor tidlig å sette kursen mot kveldens kamparena, men med tanke på områdets demografi var jeg også meget usikkert på om jeg ville finne en åpen pub i nærheten. Jeg hadde registrert at William the Conqueror kun befant seg noen minutters gange unna, men ville den være åpen og i fortsatt drift i dette området der jeg mistenker at kundegrunnlaget for pubdrift kanskje ikke er det aller beste? Puben viste seg å være åpen den, og en liten gruppe av lokalbefolkningens sannsynligvis mer liberale hadde samlet seg her for å se cricket på TV-skjermene. Etter et glass eller to brøt jeg opp og gikk den korte veien til Overground-stasjonen Woodgrange Park for å sette meg på 16.50-toget til Barking.

Fra Barking gikk neste korte etappe med 17.07-toget som tok meg så langt som til Rainham, der jeg unnet meg en pint på puben The Phoenix før jeg omsider satt meg på buss 372. Denne stoppet like utenfor innkjørselen til Thurrocks hjemmebane Ship Lane. Ikke mange minuttene etter å ha kjørt gjennom Aveley, kunne jeg stige av der etter 15-20 minutter på bussen. Thurrock er den sørvestligste av regionene i Essex, og visse deler av den har nærmest vokst sammen med øst-London. Ikke altfor langt fra Ship Lane ligger det enorme kjøpesenteret Lakeside, som er blant landets største, og dets område er for øvrig kjent for at det har blitt åsted for ulovlige billøp. Ellers ligger non-league klubbene tett som hagl i disse grensetraktene mellom øst-London og Essex, og klubben jeg nå skulle besøke har sitt opphav i Purfleet, som har hatt en tilknytning til både det militære og industri tilknyttet havneanleggene langs Themsen.

Herfra er det heller ikke langt til Dartford-tunnelen eller den nye Queen Elizabeth II Bridge, der man kan krysse over Themsen til grevskapet Kent på den andre siden. Men nå var det fotballen jeg hadde kommet for, og i inngangspartiet leverte jeg ut £10 i inngangspenger og ytterligere £2 for et eksemplar av kveldens kampprogram. Dette var ganske tykt og innholdsrikt, og etter å ha speidet raskt utover anlegget og beundret den flotte hovedtribunen, oppsøkte jeg klubbhusets bar, der jeg slo meg ned med en flaske Old Mout cider til £3,50 som jeg nippet til mens jeg kikket i det nevnte kampprogrammet.

Klubben som nå var mitt vertskap ble så sent som i 1985 stiftet som Purfleet FC, og da de dette året tok plass i Essex Senior League, var det av en eller annen grunn i ligaens daværende Reserve Division de ble plassert i. Året etter var de imidlertid å finne i ligaens ordinære divisjon, og den vant de på andre forsøk i 1988. Det betød opprykk til Isthmian League og det som da var deres Division Two North, men i 1994 hadde de spilt seg opp i toppdivisjonen. Etter dette befant de seg i Isthmian Premier helt frem til 2004, da en tredjeplass var nok til at de i forbindelse med omstruktureringen med innføringen av de regionale Conference-divisjonene ble flyttet opp i Conference South.

Et år før dette hadde de i 2003 byttet navn fra Purfleet til dagens navn, i et forsøk på å utvide sitt nedslagsområde. Med nytt navn tok de seg for første gang til FA Cupens første ordinære i 2003/04-sesongen, etter ha slått lokalrivalen Dagenham & Redbridge i fjerde og siste kvalifiseringsrunde. De holdt deretter Luton Town til uavgjort 1-1 på hjemmebane før de måtte gi tapt 1-3 etter det som likevel beskrives som en god innsats på Kenilworth Road. Thurrock gjentok bedriften også påfølgende sesong, men denne gang var det Oldham Athletic som gjestet Ship Lane i første ordinære runde. Det endte med knepent tap 0-1, men Thurrocks første sesong i Conference South skulle da uansett vise seg å bli deres beste.

Da man gjorde opp regnskap våren 2005, hadde nemlig Thurrock sikret seg en tredjeplass som betød at de var kvalifisert for playoff om opprykk til Conference Premier. Denne drømmen endte imidlertid med hjemmetap 2-4 for Eastbourne Borough i semifinalen, og de måtte trøste seg med en andre strake triumf i Essex Senior Cup. Tøffere sesonger skulle følge, og i 2009 ble de kun benådet fra nedrykk grunnet Team Bath sitt endelikt. To år senere var det Rushden & Diamonds’ undergang som reddet klubben fra nedrykk. Våren 2012 var det dog ingen som kunne redde de da de endte som jumbo og måtte returnere til Isthmian Premier, men også der slet de. Det andre strake nedrykket var imidlertid svært kontroversielt da de etter sesongslutt ble straffet med poengtrekk for å ha benyttet en ikke-spilleberettiget spiller helt tilbake i august. Det var vel fortsatt ikke kjent da jeg ved mitt besøk hos Lowestoft Town så de kjempe seg til tre bortepoeng mot slutten av den sesongen.

Til tross for at man mente å kunne bevise at hverken klubben eller spilleren selv var klar over dette, førte ikke anken frem, og Thurrock måtte ned i Isthmian League Division One North. Der har de imidlertid kjempet om en retur i sesongene siden den gang, og dette var tredje strake sesong de skulle prøve seg i playoff. For to sesonger siden fikk de 0-5 i sekken borte mot Brentwood Town i playoff-finalen, mens de i fjor fulgte opp andreplassen med å tape semifinalen hjemme mot AFC Hornchurch. Denne gang hadde Thurrock endt på tredjeplass, og når de nå igjen skulle møte fjerdeplasserte AFC Hornchurch, var det altså en reprise på fjorårets playoff-semifinale som nå ventet meg denne kvelden.

Ship Lane har vært klubbens hjemmebane helt fra starten, og ligger rett bak Thurrock Hotel, med motorveien M25 som nærmeste nabo. Det var tidligere Aveley Technical College som hadde tomten her, før denne utdanningsinstitusjonen ble lagt ned på starten av 1980-årene. Det ble rustet opp til å bli dagens hotellkompleks, og daværende Purfleet FC flyttet deretter altså inn på banen. Det har skjedd saker og ting her siden den gang, og anlegget har i dag tribuner med overbygg på alle fire sider. Flottest av disse er hovedtribunen som står midt på den ene langsiden, på høyre hånd når man kommer inn. Den byr på sitteplasser i form av gule og grønne seter, og nevnte Thurrock Hotel ruver i bakgrunnen over anlegget på denne langsiden som ellers byr på hard standing.

På kortsiden ved inngangspartiet er det en ståtribune som strekker seg mesteparten av banens bredde. Denne kom på plass i 1994, og senere har man satt opp en lignende sak på motsatt kortside, der taket ikke helt når ut til den fremste av de to rekkene med gule bølgebrytere. På den andre langsiden var det lenge ståtribune under åpen himmel, men her har man nå fått på plass tak, og tribunen er i dag dessuten en blanding av stå- og sittetribune. Ship Lane er absolutt et trivelig sted å se fotball, og på min lille runde rundt anlegget hadde jeg også rukket å stikke hodet innom klubbsjappa for å sikre meg en pin og å bla litt i baljene med gamle programmer. På vei ut derfra støtte jeg på en Dulwich Hamlet-delegasjon med det kjente fjeset Mishi i spissen, og etter en rask ordveksling var det på tide å rette oppmerksomheten mot gressmatta da spillerne var i ferd med å entre banen.

Dette var som nevnt en reprise av forrige sesongs playoff-semi, og den gang vant Hornchurch 2-0 før de noen dager senere – og med undertegnede til stede – tapte playoff-finalen borte mot Harlow Town. Det er jo som også nevnt en hel haug av klubber i dette området, men Thurrock v AFC Hornchurch må uansett kunne sies å være et lokaloppgjør. 372-bussen jeg hadde benyttet meg av tidligere ville sågar ha Hornchurch i ‘panna’ si når jeg skulle ha den tilbake etter kamp. Av andre interessante koblinger kan det nevnes at dagens viseformann hos Hornchurch, Colin McBride, var Thurrock-spiller når de i 1988 spilte sin første kamp i Isthmian League…mot nettopp Hornchurch (eller i hvert fall den tidligere utgaven av Hornchurch-klubben)! Han var også manageren som tok Thurrock opp i Conference South, og grunnen til at Thurrock et par sesonger etter slet med å erstatte spillere, var at McBride hadde forsvunnet til Hornchurch og lokket med seg store deler av spillergruppen dit.

Nå var naturligvis Thurrock ute etter hevn fra forrige sesongs playoff-semi og å utnytte hjemmebanefordelen bedre enn det de gjorde den gang, og The Fleet tok da også tidlig initiativet i kampen. Allerede etter et minutts tid måtte Urchins-keeper Sam Mott i aksjon med en god redning da Mark Onyemah fyrte løs mot gjestenes mål. I det tolvte minutt tok hjemmelaget ledelsen etter at et hjørnespark via hodet til en forsvarer havnet hos hjemmelagets venstreback, Remi Sutton, som befant seg ved straffemerket. Det luktet vel kanskje ikke mål da han med høyrefoten bredsidet ballen mot mål på volley, men ballen spratt gjennom en klynge med spillere og snek seg inn i mål. Det hele virket veldig tafatt fra gjestenes ståsted, men det sto uansett 1-0.

Regnværet hadde hittil holdt seg unna, men nå begynte det også å bøtte ned, slik at det bare var å trekke godt innunder taket på tribunen. Derfra så vi nå en kamp som virket å være preget av nervøsitet og høye skuldre, og til tross for at hjemmelaget hadde et visst spillemessig overtak, slet begge lagene med å skape noe særlig med farligheter fremover. Fleet-folket ropte på straffe da Remi Sutton igjen var involvert og dro seg inn i Hornchurch-feltet for så å bli stoppet av Nathan Cooper. Gjestene kom etter hvert litt mer med, og Martin Tuohy fikk deres beste sjanse, men under press klarte han kun å fyre av et skudd som gikk rett på Fleet-keeper Bobby Mason. Dermed gikk hjemmelaget i garderoben med ledelse 1-0, og det var nok deres manager Mark Stimson fornøyd med.

Etter å ha benyttet pausen til innkjøp av en burger, konstaterte jeg snart at det ikke ville bli enklere for bortelaget da Abs Seymour måtte kaste inn håndkledet med skade fem minutter ut i andre omgang. Hans erstatter Teddy Nesbitt ble ti minutters tid senere spilt gjennom av Tuohy, men kom for tett oppi Fleet-keeper Mason. Andre omgang var rett og slett ingen god forestilling, og da hjemmelagets Jordan Clark skjøt langt utenfor etter 70 minutter var det faktisk det nærmeste de 481 tilskuerne hadde vært entusiasme på svært lenge. Med snaut ti minutter igjen tvang dog Remi Sutton igjen frem en god redning fra Hornchurch-keeeper Mott. Gjestenes siste sjanse kom da innbytter Ross Wall flikket videre til Martin Tuohy som imidlertid ikke klarte å styre ballen i mål, og da dommeren blåste av var det derfor Thurrock som kunne juble over å ha spilt seg frem til playoff-finalen.

Der ventet vinneren av Maldon & Tiptree v Haringey Borough, og de to hadde levert en langt mer målrik kamp, for rapportene fortalte at hjemmelaget hadde vunnet 5-4. Dermed ventet bortekamp i finalen for Thurrock, men nå var det for min del snart på tide å komme seg tilbake til min base. Etter å ha tatt buss 372 til Rainham og toget de åtte minuttene derfra til Barking, bevilget jeg meg igjen en pitstop før jeg tok fatt på den siste korte etappen. Utenfor Barking stasjon ligger både The Spotted Dog og Wetherspoons-puben The Barking Dog. Jeg valgte meg førstnevnte som arena for inntak av kveldens siste pint, og hoppet deretter på Overground-toget tilbake til Woodgrange Park. Etter den korte spaserturen herfra, låste jeg meg inn og overrasket en katt som forskrekket hoppet opp fra senga mi og ut av vinduet jeg hadde latt stå åpent.

Inntrengeren hadde til alt overmål dratt med seg masse jord og møkk inn i senga mi, der den tydeligvis hadde kost seg. Det var bare å håpe at ikke flere uvedkommende ville ta seg inn fra taket på utsiden av vinduet, som ble satt mindre på gløtt. Om kveldens kamp i seg selv kanskje ikke hadde levd helt opp til forventningene, hadde det i hvert fall vært en nerve og spenning hele veien, og jeg hadde satt pris på mitt besøk ved Ship Lane. For Thurrock sin del kan jeg røpe at de fulgte opp med å kanskje noe overraskende vinne også playoff-finalen og rykke opp tilbake til Isthmian Premier etter å ha scoret kampens eneste mål lenger nordøst i Essex. For min egen del hadde jeg selvsagt en ny kamp på agendaen allerede neste dag, men turen begynte nå så smått å gå mot slutten.

 

 

English ground # 418:
Thurrock v AFC Hornchurch 1-0 (1-0)
Isthmian League Division One North Play-off Semi Final
Ship Lane, 26 April 2017
1-0 Remi Sutton (12)
Att: 481
Admission: £10
Programme: £2
Pin badge: £2

 

Next game: 27.04.2017: Bewdley Town v Wellington Amateurs
Previous game: 25.04.2017: Spennymoor Town v Nantwich Town

More pics