Mandag 31.08.2015: Ashford Town (Middlesex) v Chertsey Town
Siste mandag i august er ensbetydende med Bank Holiday Monday, og det betyr igjen at det man vil ha en fyldig fotball-meny med muligheter for både to og tre kamper om man er heldig. Flere ligaer har nemlig for vane å arrangere sine kamper med tidlig avspark denne dagen. Jeg hadde da også tidlig blinket meg ut en trippel i London og dens vestlige omegn, og den skulle starte med kamp hos Ashford Town (Mx) rett i nærheten av Heathrow Airport, før turen skulle gå videre til Ascot United ute i Berkshire. Tredje og siste kamp skulle være hos Haringey Borough i nord-London, men nå var det allerede klart at det måtte alternative planer til.
Jeg er meget glad i de tidlige rundene av FA Cupen, men denne gang hadde turneringen også stukket kjepper i hjulene for meg. Jeg hadde allerede en stund visst at Haringeys kveldskamp mot Barkingside hadde blitt utsatt fordi Barkingside (som nå banedeler med Ilford) hadde fått sin FA Cup-kamp flyttet til søndagen – dermed var det selvsagt uaktuelt med ny kamp allerede dagen etter. Og sannelig ble ikke også kampen i Ascot utsatt fordi motstander Bracknell Town i stedet måtte ut i omkamp i FA Cupen. Som erstatning for kveldskampen hadde jeg muligheten til å gjøre en ny visitt til Henley, der Wokingham & Emmbrook nå banedeler hos Henley Town, men det var ikke enkelt å finne en ettermiddagskamp som passet med de to andre kampene. Det å være groundhopper kan til tider være et temmelig utfordrende puslespill.
Jeg merket meg imidlertid at Bedfont Sports skulle ha kamp klokka 13.30, og om jeg stresset fra Ashford Town i taxi ville jeg rekke det. Det fikk være en midlertidig plan B, og nydusjet og fjong gikk jeg ut i regnet for å kjøpe frokost fra Asda-sjappa ved siden av hotellet. Med smørbrød og juice i veska lot jeg buss H25 frakte meg opp til Hatton Road, der de to Bedfont-klubbene holder til rett ved siden av hverandre. Jeg tok meg inn på Bedfont Sports’ hjemmebane The Recreation Ground, der jeg kikket meg rundt mens flyene fra Heathrow dundret forbi. Bedfont-klubbene ligger nemlig kun et par hundre meter fra en av rullebanene på Heathrow, og det var konstant larm fra fly som enten landet eller tok av fra den store flyplassen.
Mens jeg befant meg der inne fikk jeg en tweet fra Bedfont Sports som minnet meg på at dagens kamp var utsatt fordi motstander AFC Hayes hadde omkamp i FA Cupen også de. Det hadde gått meg hus forbi, og nå begynte det å se virkelig stygt ut for min trippel. Samtidig begynte nedbøren også å øke til høljregn, og jeg jogget raskt bort for å ta en kikk også på The Orchard – hjemmebanen til Bedfont & Feltham. Der kom jeg meg imidlertid ikke innenfor portene, og derfor oppsøkte jeg bussholdeplassen på utsiden for å sette kursen mot åstedet for dagens første kamp. Ashford Town hadde i det minste ikke fått sin kamp utsatt, og snart kom buss nummer 203 som skulle ta meg et stykke av veien.
Ashford er som en drabantby til London å regne, men ligger nesten helt og holdent i grevskapet Surrey, mens den nordligste delen såvidt stikker inn i Greater London. Ashford hørte innunder det tidligere grevskapet Middlesex, og kalles gjerne Ashford, Middlesex for å skille den fra ikke minst Ashford i Kent. Dette er utvilsomt en del av Londons pendlerbelte, men mange av de rundt 28 000 innbyggerne jobber også ved Heathrow eller i Thames Valley. Etter 7-8 minutter kunne jeg takke sjåføren for skyss og hoppe av der hvor Long Lane går ned fra Bedfont Road. Jeg spaserte nedover førstnevnte, og dreide snart til venstre inn på Short Lane der jeg snart fikk innkjørselen til Ashford Towns hjemmebane på min venstre hånd.
Klubben ble under navnet Ashford Albion stiftet i 1958, og tok navnet Ashford Town seks år senere. De spilte seg opp via Hounslow & District League og Surrey Intermediate League (Western) før de i 1983 var med å stifte Surrey Premier League – en liga som i 2003 ble spist opp av Combined Counties League. Det var da også nettopp Combined Counties League som ble klubbens neste stopp da de tok steget opp i 1990. Samtidig tok de offisielt navnet Ashford Town (Mx) for å skille klubben fra Ashford United i Kent (som i 2011 uansett ble reformert som Ashford United). The Tangerines etablerte seg raskt i toppen av Combined Counties League, og da de våren 2000 vant ligatittelen for femte gang på seks år, valgte de å takke ja til opprykk til Isthmian League.
Etter å ha blitt flyttet over til Southern League, rykket de opp til Premier Division i 2006, og ble da flyttet tilbake igjen til Isthmian League. Der tilbragte de fire sesonger i Premier Division, med 6. plassen i 2008 som beste plassering, før de rykket ned igjen to år senere. Våren 2014 rykket de ned igjen, og er dermed tilbake i Combined Counties League. Etter tredjeplass forrige sesong vil de nok ganske sikkert være blant klubbene som denne sesongen kjemper om tittelen, og de vil ganske sikkert ha ambisjoner om en retur til step 4. Jeg må innrømme at de også var undertegnedes favoritt til tittelen denne sesongen, samtidig som de er en klubb som en stund har fascinert meg litt uten at jeg kan forklare hvorfor.
Nå skulle jeg imidlertid få stifte bekjentskap med Ashford Town (Mx), og jeg gikk for å betale meg inn. Jeg registrerte imidlertid at klubbhusets bar entres fra utsiden, så etter at karen i telleapparatene fortalte at dagens kampprogram fortsatt ikke hadde ankommet, valgte jeg å først stikke en tur innom den lille baren. Det var rundt tre kvarter til avspark klokka 11.30, men det var foreløpig kun et par fremmøtte. Innimellom telefonoppringningene fra personer som grunnet regnet (som nå hadde avtatt en god del) lurte på om det ville bli kamp, hadde betjeningen tid til å servere meg en pint Strongbow til £3,30. En av klubblederne svarte plutselig på telefonen, og samtalen hørtes svært besynderlig ut da han ga røret til kvinnemennesket som også betjente baren. Det viste seg at det hadde bltit avholdt disco her på lørdagskvelden, og nå ringte det en dame for å spørre om de hadde funnet tennene hennes!!
Man kan jo ikke annet enn å spørre seg hvordan det i det hele tatt er mulig å gå fra løstenner/gebiss, for så å etterlyse de to dager senere. En ting er å gå fra briller etc, men man skulle tro man merket at man ikke hadde med seg tennene sine! Dette ble selvsagt gjenstand for mye latter i lokalet, og det er virkelig mye rart man skal oppleve på sine rundreiser i det herlige non-league universet. Snart kom også dagens kampprogram, og jeg betalte £1 for et eksemplar som jeg satt meg ned for å studere nærmere. Jeg vurderte kjapt en pint til før kampstart, men det var såpass tidlig at jeg nøyde meg med en brus før jeg omsider gikk for å betale med inn med £8 – en noe stiv pris på step 5 vil jeg nok kanskje påstå.
Det var altså klar for ligakamp i Combined Counties League Premier Division, der Ashford Town hadde hatt en strålende start ved å vinne samtlige fire kamper så langt. Samtidig hadde de også tatt seg til første kvalifiseringsrunde i FA Cupen ved å slå ut Wellingborough Town og AFC Kempston Rovers, og skulle nå gjeste Hoddesdon Town i neste runde (en kamp de for øvrig tapte 1-3). The Tangerines vil imidlertid få tøff motstand, og foran seg på tabellen hadde de to andre klubber som også hadde til gode å avgi poeng. Hanworth Villa hadde også fire seire, mens Hartley Wintney hadde spilt fem kamper og vunnet samtlige. Dette hadde hjemmefansen bitt seg merke i, og spesielt sistnevnte ble trukket frem som en av de som man forventet ville by på tøffest kamp om tittelen, sammen med klubber som Epsom & Ewell og Camberley Town.
Dagens motstander var den lokale rivalen Chertsey Town, som tidligere var en lokal storhet da de på midten av 1960-årene satset profesjonelt med spill i den ikke lenger eksisterende Metropolitan League. Noen vil vite at de også har lang fartstid i Isthmian League bak seg, og de var der et fast innslag i perioden 1984-2006. Siste forsøk på step 4 endte i 2014 med nedrykk etter tre sesonger i Southern League Division One Central, og forrige sesong måtte det benådning til for å hindre et andre strake nedrykk til Division One. Også denne sesongen hadde de startet svakt med kun ett poeng på de fire første kampene i ligaen, samtidig som de hadde benyttet helgen til å bli slått ut av FA Cupen med 1-4 hjemme for Kidlington. Om vertene hadde forhåpninger om opprykk, var det altså neppe tilfelle med Chertsey Town.
Ashford Towns hjemmebane Short Lane ble åpnet i 1964, og har offisielt navnet Robert Parker Stadium. Den entres via inngangspartiet på den ene langsiden, ved siden av klubbhuset. På denne langsiden er det to nokså moderne ståtribuner, mens hovedtribunen er å finne på motsatt langside. Den har sitteplasser til rundt 100 personer, og også laglederbenkene står på denne langsiden. Ellers er det stort sett hard standing, med unntak av et lite parti med fire-fem lave betongtrinn rett bak mål på kortsiden Short Lane End. På motsatt ende av banen er det på utsiden av anlegget noen enorme tanker som er ganske dominerende, og disse inneholder blant annet flybensin til flyene på Heathrow. Det er ikke vanskelig å høre at man befinner seg nær Heathrows sydlige rullebane, og når man ser over mot bortre langside, kan man se en mengde fly som letter og tar av fra Heathrow en liten kilometer lenger nord.
Det var tidlig klart at Chertsey Towns slagplan var å legge seg bakpå, kontre inn et mål og deretter «parkere bussen», for å bruke et dustete uttrykk som tydeligvis har blitt svært populært. Manager Kim Harris hadde til og med trukket spissen John Pomroy ned i midtforsvaret mens Joel Thompson lå alene på topp. Men det virket da også som det fungerte da de mot spillets gang tok ledelsen på sitt første ordentlige angrep etter ti minutter. Joels Thompson var hele kampen gjennom en torn i siden på Ashford-spillerne, og imponerte i den grad i rollen som ensom spiss at det vil forundre meg om han blir spesielt lenge hos The Curfews. I kamp med flere forsvarere holdt han på ballen, vendte opp og sendte ballen i bue over hjemmekeeper Tyler Tobin. 0-1.
Det var imidlertid vertene som kjørte showet rent spillemessig, men til tross for at de dominerte stort så var de ikke i stand til å bryte ned gjestenes forsvarsmur som de stanget og stanget mot. Det virket rett og slett som om de manglet den lille ekstra dimensjonen der oppe på topp, for de hadde en rekke lovende angrep, men det endte stort sett opp med halvsjanser der den avgjørende pasningen manglet, eller ebbet ut i intet. Nå skal det sies at regnet hadde gjort sitt til at underlaget nok ikke var det enkleste for pasningsspill. Vertene hadde også et etter hvert stort antall cornere, men klarte foreløpig ikke å få uttelling for sitt spillemessige overtak. Både Joe Robson og Russell Canderton avsluttet like utenfor, og når Lewis Taylor først fikk ballen på mål, ble den reddet av Chertsey-keeper Jack Ogle.
Dermed var det på den noe overraskende pausestillingen 0-1 at jeg gikk for å innta en kjapp pause-pint, og i baren hadde hjemmelaget fortsatt troen på at de skulle kunne snu dette. Deres gutter hadde da heller foreløpig ikke vist tegn til at de lot seg stresse av å ligge under, og omkvedet var at det var nok med tid og at deres dominans til slutt måtte gi uttelling. Det skal imidlertid nevnes at den gode Joel Thompson kunne doblet ledelsen rett før pause, men keeper Tobin hadde gjort sitt for at håpet fortsatt levde blant de oransje- og hvitstripete. De hadde for øvrig fortsatt ikke funnet de omtalte løstennene som nå åpenbart hadde vært opphav til en vandrerhistorie som førte til gapskratt i barlokalet. Pausen ble for min del også benyttet til å ta en avgjørelse vedrørende planen videre denne dagen. Uten kamp hos Bedfont Sports hadde jeg egentlig belaget meg på en dag med kun to kamper i stedet for tre, men da jeg plutselig bet meg merke i at Staines Town hadde hjemmekamp klokka tre, besluttet jeg nå å gjorde en revisit der.
Andre omgang fortsatte som den første, med hjemmelaget som malte på uten å klare å bryte ned Chertsey-muren. Til tross for dominansen virket de noe impotente helt der fremme, men et kvarter ut i omgangen fikk de endelig belønning for strevet. Tommy Brunton la tilbake til Jack Beadle som satt inn utligningen, og med en halvtime igjen trodde vel de fleste nå at Chertsey ville kollapse. Det gjorde de ikke, men fortsatte å forsvare seg med nebb og klør, og jammen var de ikke også nære på å kontre inn et nytt ledermål. Abid Merali plasserte ballen forbi keeper Tobin, men av alle så var det Ashford-spissen Dan Fleming som var korrekt plassert og kunne klarere på akrobatisk vis. Utålmodigheten steg gradvis hos majoriteten av de 187 betalende tilskuerne, som da vi gikk over på tilleggstiden begynte å innse at det nok gikk mot sesongens første poengtap for hjemmelaget. Men så..
Nesten tre minutter på overtid ble jeg igjen vitne til sent drama da Bradley Wainwright ble spilt gjennom. Han rundet keeper Ogle, men ble presset ut til siden slik at vinkelen ble temmelig spiss. Likevel klarte han å plassere ballen i mål, og jubelen brøt løs på Ashford-benken der manager Ben Murray nok var en lettet mann, og blant hjemmesupporterne rundt banen. Chertsey-spillerne fortvilte, mens noen av deres lagkamerater løp i retning dommeren for å klage på en hands i forkant av scoringen. Etter kampen innrømmet da også målscorer Wainwright at ballen hadde sprettet opp i hånda hans når han var på vei gjennom. Ashford Town hadde uansett vunnet 2-1 og var fortsatt uten poengtap i Combined Counties League. Spillemessig var det da også en fortjent seier, selv om Chertsey forståelig nok vil føle det noe ufrotjent etter at de klarte å holde mot så lenge. De får ta med seg det positive, og manager Harris mente at det i hvert fall var deres beste kamp til nå denne sesongen.
Hva gjelder Ashford Town tror jeg nok fortsatt at de vil være der oppe, men jeg ble kanskje noe betenkt vedrørende deres problemer med å bryte ned Chertsey-forsvaret, og kanskje kan mangelen på offensiv slagkraft bli deres bane? Det gjenstår å se, men Ashford Town var uansett et trivelig bekjentskap. Etter en svipptur innom klubbhusets bar, ønsket jeg lykke til og takket for meg, før jeg gikk tilbake opp til Bedfont Road. Ved bussholdeplassen der ventet jeg på buss nummer 203 som skulle frakte meg videre mot Staines, og jeg var snart på vei mot dagens andre kamp.
English ground # 290:
Ashford Town (Middlesex) v Chertsey Town 2-1 (0-1)
Combined Counties League Premier Division
Short Lane, 31 August 2015
0-1 Joel Thompson (11)
1-1 Jack Beadle (61)
2-1 Bradley Wainwright (90+3)
Att: 187
Admission: £8
Programme: £1
Pin badge: n/a
Next game: 31.08.2015: Staines Town v Hampton & Richmond Borough
Previous game: 30.08.2015: Erith & Belvedere v Carshalton Athletic
