Rakkestad v Sprint-Jeløy 10.09.2021

 

Fredag 10.09.2021: Rakkestad v Sprint-Jeløy

Om man er avhengig av å reise kollektivt, er det enkelte av banene i Østfold-kretsen som er fullstendig håpløse å komme seg til og fra for å se kamp. For visse andre er det slik at det som normalt er vrient, lar seg greit gjøre dersom man vet å benytte seg av mulighetene da kamptidspunktet gjør det mulig å ta turen. En slik anledning åpnet seg denne fredagen i Rakkestad, for normalt sitt ville jeg ikke kunnet komme meg tilbake mot Fredrikstad med avspark klokken 20.00 som de synes å være veldig glad i. Når de denne kvelden skulle møte Sprint-Jeløy en time tidligere med avspark klokken 19.00, ville jeg også rekke siste bussen tilbake til Sarpsborg for å kunne ta meg videre hjemover derfra.

Den sjansen aktet jeg ikke å la gå fra meg, så jeg satt kursen mot Sarpsborg, men etter et bussbytte der, kom jeg heldigvis snart videre med kurs for Rakkestad, der jeg ankom med rundt halvannen time til kamp. Rakkestad er administrasjonssenter for kommunen med samme navn, og tettstedets omtrent 4 800 innbyggerne utgjør over halvparten av kommunens innbyggertall. Rakkestad er også en av Norges største landbrukskommuner, og det bærer næringslivet der preg av. Stedet har en jernbanestasjon som er endestasjon på Østfoldbanens østre linje som tidligere jeg videre til Sarpsborg, men nå er det kun noen rushtidsavganger som betjener Rakkestad, mens øvrige tog starter og ender i Mysen.

Når jeg først befant meg i Rakkestad, var det greit å også benytte anledningen til å stikke innom Brødrene Ringstad sitt utsalg tilknyttet den lokale Kiwi-butikken for å hamstre litt kjøttvarer. Med leverkaker og et lite utvalg pølser handlet inn før stengetid, var det på tide å få seg en matbit før kamp, og en porsjon biffsnadder ble satt til livs på Charlie’s Diner før jeg tuslet ned til Rakkestad Stadion, der jeg tydeligvis hadde ankommet bakveien. Det var kun på den andre siden at de hadde stilt seg opp for å ta betaling ved et provisorisk inngangsparti i form av et bord, og ærlig som jeg er, gikk jeg dit bort for å betale. 50 kroner for voksne og 20 kroner for honnør var prisen man ble avkrevd, og etter å ha bidratt med min skjerv, var jeg bortom kiosken for å kjøpe noe å drikke og fikk samtidig lov til å sette matvarene mine i deres kjøleskap.

Rakkestad Idrettsforening ble stiftet i 1914, mens skyttergravskrigen var i full gang i Europa. I starten skal det bare ha vært fotball på programmet, men senere har flere idretter kommet til. Om vi holder oss til fotballen, er det vel liten tvil om at klubben er mest kjent for å fostre en av de mestvinnende fotballspillerne i norsk fotball; nemlig Bent Skammelsrud. Klubben har nå spilt i 4. divisjon siden nedrykket fra 3. divisjon i 2010, da man gjorde en omstrukturering ved å begrense antall lag i divisjonen. Denne kvelden ventet tøff motstand mot et opprykksjagende Sprint-Jeløy som sammen med Råde må sies å være favorittene i avdelingen.

Rakkestad Stadion ble bygget på dugnad i 1952, med spade og trillebår. Tilskuerfasilitetene er å finne på den ene langsiden, der man på midtpartiet har anlagt en åpen tribune bygget inn i en gressvoll. Der finner man også klubbhuset som også det ble bygget på dugnad og åpnet i 1989. Rakkestad Stadion var for øvrig arrangør av allround-NM på skøyter for kvinner i 1961, men siden den gang har det åpenbart skjedd ting her. Blant annet har gressmatta beklageligvis blitt byttet ut med kunstgress, slik tiden dessverre tydeligvis krever. Det skjedde visstnok i forkant av 2005-sesongen.

Rakkestad lå på en 11. plass og sto med to poeng etter sine fire første kamper, men kom fra poengdeling mot tilsynelatende sterke Kvik Halden 2. Gjestene fra Jeløya hadde full pott etter sine tre kamper, og ville med seier komme seg á poeng med serieleder Råde som også hadde full pott men hadde spilt en kamp mer. Det var da på forhånd også Råde og Sprint-Jeløy som var ventet å gjøre opp om tittelen, mens Rakkestad av mange er tippet på nedre halvdel, så det ga ikke altfor høy odds å tippe borteseier på Rakkestad Stadion denne kvelden. I en amputert sesong som i år, skal man imidlertid ikke ha mange feilskjær.

Allerede i kampens andre minutt hadde Sprint en stor sjanse, men det ble blokkert to ganger før en avslutning endte i nettveggen. Etter sju minutter var gjestene dog i front, og det på nokså spektakulært vis da Ervin Kozica tok et innoverskrudd hjørnespark som gikk rett i mål i det bortre krysset. Tjue minutter senere doblet Sprint ledelsen ved Thomas Måleng, og det sto fortsatt 0-2 til pause etter en omgang der Sprint hadde dominert. Rakkestad fremsto overhodet ikke som noe dårlig lag, men Sprint virket ikke uventet veldig gode og ledet fortjent da de gikk i garderoben for å samle litt krefter før de siste 45 minuttene mens speaker opplyste at vi var 110 tilskuere til stede på Rakkestad Stadion.

I det 58. minutt rundt Alban Ramadani den utrusende Rakkestad-keeperen og satt inn 0-3, men Rakkestad svarte nesten direkte men en stor dobbeltsjanse, og deretter en ny god mulighet et halvt minutt senere. Ti minutter etter Sprints tredje mål, kom det fjerde da Marcus Moberg økte til 0-4, og i det 82. minutt fikk innbytter Aleksander Braun Andersen være med på moroa ved å sette inn 0-5. Det var liten tvil om hvem som var det beste laget, og etter ytterligere noen gode Sprint-sjanser mot slutten, ble sluttresultatet fastsatt til 0-6 på overtid. Det så for meg ut som et selvmål av Adrian Dalsjø men Tim Andre Reinback har blitt kreditert.

Tre velfortjente poeng ble med tilbake til Jeløya, og det blir spennende å følge den forventede duellen mellom Sprint og Råde. Rakkestad får satse på å holde nok lag bak seg, men fremsto til tross for stortap egentlig på en måte som gjør at jeg tror de skal ha en god mulighet til det. Etter å ha hentet mine matvarer fra kiosken, gikk jeg selv for å ta bussen tilbake til Sarpsborg, men klarte ikke å finne noen bussholdeplass i riktig retning der det sto den skulle være. Bussen stoppet likevel for mitt signal, og den kvinnelige sjåføren ga med et smil uttrykk for at man ikke var fullt nøye på det her ute. Tilbake i Sarpsborg slapp jeg heldigvis å tilbringe altfor lang tid før en av bussene tilbake mot Fredrikstad hadde avgang, og jeg kunne etter hvert låse meg inn hjemme fornøyd med dagens dont.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Norwegian ground # 158:
Rakkestad v Sprint-Jeløy 0-6 (0-2)
4. divisjon Østfold
Rakkestad Stadion, 10 September 2021
0-1 Ervik Kozica (8)
0-2 Thomas Måleng (28)
0-3 Alban Ramadani (58)
0-4 Marcus Moberg (68)
0-5 Aleksander Braun Andersen (82)
0-6 Tim Andre Reinback (90+2)
Att: 110
Admission: 20 NOK (concession)

Next game: 11.09.2021: Selbak v Sarpsborg FK
Previous game: 09.09.2021: Fredrikstad G19 v Nordstrand G19

More pics

 

Fredrikstad G19 v Nordstrand G19 09.09.2021

 

Torsdag 09.09.2021: Fredrikstad G19 v Nordstrand G 19

Da denne dagens fotballmeny i Østfold bød på et særdeles skrint utvalg, hadde jeg igjen vurdert en fotballfri kveld hjemme, men nok en gang lot jeg meg friste til en tur ut. Denne gang ble jeg litt nysgjerrig på FFKs G19-lag som skulle i aksjon, og bestemte meg omsider for at jeg like gjerne kunne benytte anledningen til å ta en kikk på den yngre garde i klubben for å se om jeg kunne se noen lovende unggutter med en stor fremtid på klubbens A-lag. Denne kvelden var det Interkrets det dreide seg om for G19-laget, og Nordstrand var motstander, med kampstart såpass sent som klokken 20.15. En kompis hadde vurdert å bli med, men jeg hørte aldri noe mer, så jeg dro dermed alene og regnet med å kanskje se ham der.

Det er gratis inngang på Fredrikstad Stadion i anledning G19-kampene, der man også kun åpner en av inngangene på hovedtribunen, men det dukket til slutt opp rundt 100 skuelystne for å se klubbens talenter. Det var lenge mye finspill og lite av skikkelige sjanser, før hjemmelagets Nicolai Nilsen hadde et frispark som smalt i tverrliggeren. Etter en halvtimes tid var jeg på vei til å applaudere det som for meg så ut som kveldens soleklart beste takling, men det ble selvsagt automatisk blåst frispark sporenstreks. Det var glemt da FFK sekunder senere fikk en god sjanse, men Nordstrands keeper fikk blokkert. Med fem minutter til pause tok gjestene ledelsen ved Oscar Selander Nilsson som med et skudd i bortre hjørne besørget 0-1, som også var stillingen halvveis.

FFK jaktet utligning etter pause, men det var Nordstrand slo til igjen og doblet ledelsen i det 58. minutt, da Edward Alecsander Nordheim Kling økte til 0-2. Selv om FFK hadde mye ball, følte jeg at det ble for småpent, fikst og veldig ineffektivt der fremme, og de skulle gjerne på død og liv spille seg gjennom midten med småspill og fiksfakserier der det var som trangest. De ganger de kom til innlegg, fant de stort sett ikke sitt mål. Det gjorde man imidlertid da Filip Alexandersen Stensland headet inn reduseringen til 1-2 i det 93. minutt. FFK skapte deretter flere gode sjanser mot slutten, men ble på overtid nesten kontret i senk da Thomas Helgheim driblet alt som var og chippet over keeper. En FFK-forsvarer kom seg imidlertid tilbake og fikk klarert med nød og neppe.

Dermed endte det med 1-2 og et litt skuffende hjemmetap for FFKs unggutter, men det hadde vært artig å ta en kikk på de for å se litt hva som rører seg i klubbens yngre rekker. Det er jo tross alt ikke altfor ofte jeg ser G19. Mens jeg på vei ut sto og betraktet en av de historiske utsmykningene på toppen av trappa ved inngangspartiet, ringte min kompis som tidligere hadde meldt interesse, og fortalte at han hadde sovnet på sofaen. Slik kan det gå, men nå skulle jeg selv hjem og etter hvert få meg litt søvn etter nok en dag med fotball. Det hører jo med til sjeldenhetene at jeg har en fotballfri dag akkurat nå om dagen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Revisit:
Fredrikstad G19 v Nordstrand G19 1-2 (0-1)
G19 Interkrets
Fredrikstad Stadion, 9 September 2021
0-1 Oscar Selander Nilsson (41)
0-2 Edward Alecsander Nordheim Kling (58)
1-2 Filip Alexandersen Stensland (83)
Att: Ca. 100 (est)
Admission: Free

Next game: 10.09.2021: Rakkestad v Sprint-Jeløy
Previous game: 08.09.2021: Rolvsøy 2 v Torp 2

More pics

 

Rolvsøy 2 v Torp 2 08.09.2021

 

Onsdag 08.09.2021: Rolvsøy 2 v Torp 2

Etter å ha sett Rolvsøy G19 v Kråkerøy G19 ende 0-9 med en sjumålsscorer involvert, hadde jeg tid til å gå en tur opp i butikken før kveldens ‘hovedrett’ som var Rolvsøy 2 v Torp 2. Det er ikke hverdagskost at jeg ser tre kamper på rad på samme bane, og i hvert fall ikke i løpet av ett døgn, men det var akkurat det jeg nå gjorde på Rolvsøys hjemmebane, Evjeplassen. Da jeg kom tilbake fra butikken, var de to andrelagene i gang med oppvarmingen – i hvert fall de som hadde kommet tidsnok. Det skulle kjempes om poeng i 7. divisjon Østfold avdeling 1, der Rolvsøy hadde startet med tre stygge tap mens Torp sto med 2-1-0 etter sine tre kamper hittil.

Rolvsøy 2 hadde da heller ikke fått noen drømmestart på sesongen, der de i sesongpremieren fikk hele 0-20 i sekken borte mot et Kråkerøy 3 som består av gamle ringrever med erfaring fra langt høyere nivå, og antas å være totalt suverene i denne avdelingen i år. Flere mener rett og slett de er minst like gode og muligens også bedre enn Kråkerøy 2, uten at jeg skal vurdere akkurat det. Rolvsøys spillende assistenttrener Finn Erik Arnesen, som tidligere på dagen hadde identifisert meg som «han fotballgærningen som kommer og ser på i dag igjen», spiller selv gjerne kampene til Rolvsøy 2, og mente de knapt hadde vært på banehalvdelen til Kråkerøy 3 i den kampen.

Da jeg kvelden før hadde sett Rolvsøys førstelag slå Fredrikshald etter en litt dramatisk avslutning på kampen, hadde det vært en stygg episode på overtid, der Rolvsøys keeper Thomas Augdahl ble liggende nede etter en kollisjon med en motspiller på overtid. Da han omsider ble hjulpet av banen, hadde han sett helt groggy ut, og flere mente at Fredrikshald-spilleren hadde løpt inn i ham med vilje for å skade ham. Jeg spurte nå Rolvsøy-benken om hvordan det gikk med deres keeper fra i går, og en ung gutt svarte at «det går bra med pappa». Da lagene straks etter kom utpå igjen så jeg at det tydeligvis var tilfelle, for målvakten i hjemmemålet var ingen ringere enn Augdahl.

Rolvsøys Martin Samuelsen var nok en av de som dro ned snittalderen ute på banen, der flere gamle ringrever var blant aktørene, og Torp-forsvaret hadde innimellom litt problemer med å følge ham på fart og teknikk. I det 10. minutt sendte han vertene i ledelsen 1-0. Drøyt fem minutter senere utlignet veteranen Regin Wernersen til 1-1, og nå gikk det unna. Ikke bare fikk Torp 2 et minutts tid senere et mål annullert for offside, for ytterligere et lite minutt frem i tid hadde Jesper Arnesen snudd kampen og satt inn 1-2. Deretter gikk det kun et minutt eller to før Torp 2 fikk straffespark, men keeper Augdahl reddet forsøket fra Stian Bergh.

Rolvsøy 2 hadde en god mulighet til å utligne kort etter, men i stedet økte torpingene ledelsen til 1-3 ved Regin Wernersen i det 28. minutt. Det så bra ut for de sorte, men så fulgte snart noen nye vanvittige minutter. Med drøyt ti minutter til pause reduserte Mustafa Mohammed (som for øvrig også hadde scoret begge A-lagets mål kvelden før) til 2-3, og kun et par minutter etter fikk Rolvsøy straffe. Veteranen Finn Erik Arnesen var sikker eksekutør og utlignet til 3-3, og i omgangens nest siste minutt slo jaggu Rolvsøy til igjen. En feilpasning på egen banehalvdel fra Torp ble ubønnhørlig straffet av Martin Samuelsen som tråklet seg gjennom og satt inn 4-3 til hjemmelaget. Det var også stillingen halvveis etter en temmelig vanvittig omgang med fotball.

Torps trener ga i pausen klar beskjed om hva som måtte gjøres, og det var tydeligvis å gå i press på «den gamle bukken» Finn Erik Arnesen så han ikke fikk så god tid til å stå og slå pasninger som skapte problemer for gjestenes forsvar. Det lyktes de tilsynelatende noe bedre med, og ti minutters tid ut i omgangen sto det 5-5 etter at en annen veteran, Regin Wernersen, hadde notert seg for hattrick i sin andre kamp på rad for Torp 2. Her svingte det virkelig for drøyt fem minutter senere var kampen snudd igjen da Stian Timenes driblet seg gjennom hele Rolvsøy-forsvaret og satt inn 4-5. Kort etter kom en av dagens kommentarer fra den spillende Rolvsøy-trener Svein Rasmussen, som ropte til sine lagkamerater at «jeg vil gjerne ha’n i lufta…eller langs bakken».

Torps målsnik Kenth Børresen hadde tidligere på kvelden blitt kommandert til å løpe bort i garderoben for å hente noe etter å ha ankommet litt uti kampen, og hadde da blitt gjenstand for godmodig nid og kommentarer om at han nå løp mer enn han har løpt i løpet av hele sesongen så langt. Han hadde etter hvert også kommet innpå, og etter godt forarbeid av Sander Danielsen var det ‘Kenthona’ som økte til 4-6 i det 84. minutt. Han var også mannen bak gjennomspillet til Markus Granly, som ble hindret scoring av en god redning. Det gikk likevel ikke mange sekunder før det sto 4-7, og Stian Bergh ble kveldens siste målscorer.

Til tross for at det var to andrelag, hadde det vært en svært artig fotballkamp som virkelig bølget frem og tilbake – spesielt i første omgang – før Torp tok et grep om tingene utover i andreomgangen. Flere av torpingene lurte på om jeg hadde kommet meg greit hjem fra Ytre Enebakk, hvor jeg hadde sett Torp to dager tidligere og deretter blitt skysset hjem av deres førstekeeper som ikke sto denne kvelden. Rolvsøys keeper fikk jeg nå noen ord med etter kampslutt, og han bekreftet at han hadde vært helt svimeslått kvelden før, men at han hadde kommet seg raskt etter han kom seg hjem. Han var imidlertid fortsatt ikke i tvil om at Fredrikshald-spilleren med hensikt hadde løpt inn i ham og forsøkt å skade ham. Jeg takket uansett for meg og ønsket aktørene lykke til videre før jeg gikk tilbake til Lisleby ferjeleie. På andre siden av Glomma er det fint å ha Rodgers Pub i lokalmiljøet, så jeg stoppet innom der for en forfriskning eller to på vei hjem.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Revisit:
Rolvsøy 2 v Torp 2 4-7 (4-3)
7. divisjon Østfold avd. 1
Evjeplassen, 8 September 2021
1-0 Martin Samuelsen (10)
1-1 Regin Wernersen (16)
1-2 Jesper Arnesen (18)
1-3 Regin Wernersen (28)
2-3 Mustafa Mohammed (34)
3-3 Finn Erik Arnesen (pen, 37)
4-3 Martin Samuelsen (44)
4-4 Regin Wernersen (55)
4-5 Steinar Timenes (60)
4-6 Kenth Børresen (84)
4-7 Stian Bergh (88)
Att: 22 (h/c)
Admission: Free

Next game: 09.09.2021: Fredrikstad G19 v Nordstrand G19
Previous game: 08.09.2021: Rolvsøy G19 v Kråkerøy G19

More pics

 

Rolvsøy G19 v Kråkerøy G19 08.09.2021

 

Onsdag 08.09.2021: Rolvsøy G19 v Kråkerøy G19

Det var ikke altfor mye på menyen i Østfold denne onsdagen, og etter gårsdagens dobbel på Rolvsøy vurderte jeg opprinnelig en fotballfri dag, men rastløsheten tok meg, og jeg bestemte meg for å ta ferja over fra Sellebakk til Lisleby og spasere bort for å se fotball på Rolvsøy IFs hjemmebane, Evjeplassen, for andre dag på rad. Rolvsøy 2 skulle være vertskap for Torp 2 klokken 20.00, men før det skulle Rolvsøys G19 lag ta imot Kråkerøy, så jeg tenkte som så at jeg like gjerne kunne dra litt tidligere og få en ekstra dose fotball-underholdning med å få med meg begge kampene.

Som sagt, så gjort, og ved ankomst Evjeplassen slo jeg meg ned på gressvollen på bortre langside, ved det ene hjørnet. Der gikk det ikke særlig lang tid før jeg fikk selskap av selveste Åge Johansen, som var der for å se på barnebarnet som spiller på Kråkerøy G19. Den gamle FFK-kjempen hadde sett meg komme, og tok med seg sin medbragte stol for å slå seg ned for en prat. Han mente at Kråkerøys lag i år håpet å ta ytterligere et steg med opprykk fra KM til Interkrets, etter at de forrige sesong vant sin KM-gruppe men tapte for Drøbak/Frogn i kvalifiseringen.

Jeg skal ikke dvele altfor mye ved en G19-kamp, men etter at Hans Jørgen Bakkehaugen hadde gitt Kråkerøy en tidlig ledelse, økte Sebastian Johansen få minutter til 0-2, slik at Åge fikk anledning til å juble for barnebarnet. Deretter puttet Bakkehaugen tre til slik at det 0-5 allerede i det 27. minutt, og det begynte å ane meg at vi kunne få bruk for en kuleramme. Heldigvis for Rolvsøy sin del nøyde Kråkerøy seg med ett til før pause, slik at det sto 0-6 halvveis, og selv om det ikke ble fullt like stygt i andre omgang, var ikke Bakkehaugen ferdig. Han var uten tvil kampens mann, og scoret tre til etter pause – inkludert et straffespark – slik at det sto 0-9 med tjue minutter igjen. Da var også både han og resten av Kråkerøy tilfreds, og det endte 0-9 etter hele sju mål av Hans Jørgen Bakkehaugen. Nå var det bare å vente på Rolvsøy 2 v Torp 2.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Revisit:
Rolvsøy G19 v Kråkerøy G19 0-9 (0-6)
G19 KM
Evjeplassen, 8 September 2021
0-1 Hans Jørgen Bakkehaugen (6)
0-2 Sebastian Johansen (15)
0-3 Hans Jørgen Bakkehaugen (18)
0-4 Hans Jørgen Bakkehaugen (25)
0-5 Hans Jørgen Bakkehaugen (27)
0-6 Henrik Temte (44)
0-7 Hans Jørgen Bakkehaugen (56)
0-8 Hans Jørgen Bakkehaugen (pen, 68)
0-9 Hans Jørgen Bakkehaugen (70)
Att: 33 (h/c)
Admission: Free

Next game: 08.09.2021: Rolvsøy 2 v Torp 2
Previous game: 07.09.2021: Rolvsøy v Fredrikshald

More pics

 

Rolvsøy v Fredrikshald 07.09.2021

 

Tirsdag 07.09.2021: Rolvsøy v Fredrikshald

Etter å ha sett Nylende i aksjon mot Borgar sammen med min kompis Jon Erik, hadde vi et kvarters tid på å komme oss til kveldens andre kamp, og den skulle finne sted på Rolvsøy IFs hjemmebane Evjeplassen, der hjemmelaget skulle ta imot Fredrikshald. Det rakk vi, for før dommeren blåste i gang kampen hadde vi hadde allerede rukket å både parkere og veksle noen raske ord med Rolvsøys assistenttrener Finn Erik Arnesen, som Jon Erik tydeligvis kjente. Det samme var åpenbart tilfelle med trener Svein Rasmussen som kom til idet dommeren gjorde seg klar til å starte kampen, som for øvrig var et oppgjør i 6. divisjon Østfold avdeling 2.

Rolvsøy IF ble stiftet i 1920, men da under navnet Evje Fotballklub, og de hører da også til Evje på Rolvsøy. De har tidligere vært å finne høyere oppe i divisjonene, men befinner seg nå altså i 6. divisjon. Rolvsøy-draktene med gule og rød vertikale striper er for øvrig en av mine absolutte favoritter i Østfold-fotballen. Jon Erik og andre Rolvsøy-innfødte hadde fortalt at banen tradisjonelt har hatt navnet Evjeplassen, og dette ble bekreftet av noen Rolvsøy-veteraner som fnøs av det nåværende navnet Rolvsøy Arena og mente det var et «påtatt jålenavn»; noe som fikk meg til å trekke litt på smilebåndet. Jon Erik fortalte at banen en periode også hadde gått under det lokale kallenavnet «Lersunda», på grunn av blåleiren i grunnen her i området.

Det i seg selv vitner om at det til tider kanskje har vært en nokså gjørmete gressbane, men naturgresset er nå uansett dessverre historie, etter at kunstgress-styggedommen fant veien hit i 2008. Evjeplassen er ellers en spartansk arena, der det ikke er noe av tribunefasiliteter. Laglederbenkene er på langsiden ut mot veien, mens klubbhuset befinner seg i det ene hjørnet på motsatt side. Fra klubbhuset og bortover mot den nordvestlige kortsiden er det en gressvoll der man i det minste har et par benker. Vollen fortsetter over på nevnte kortside. Bak målet på motsatt langside, ned mot Glomma, er det en annen bane.

Rolvsøy har siden nedrykket i 2016 – da det ble gjennomført en omstrukturering – befunnet seg i 6. divisjon, og inneværende sesong hadde de startet med 1-1-1 og 4 poeng på sine tre første kamper. Når det som var kveldens gjester tydeligvis har det offisielle navnet FK Fredrikshald Prishtina, er det vel ikke så vanskelig å forstå klubbens opphav. Uansett hadde laget fra Halden startet sin sesong med en seier og ett tap på sine to kamper hittil. Her måtte begge ha poeng om man skulle gjøre seg forhåpninger om å henge med lag som Torp, Trosvik og Lisleby 2 i toppen av 6. divisjon Østfold avdeling 2.

Borte ved klubbhuset fikk vi øye på sarpingen Trond Sæterøy, som også hadde tatt turen, og vi ble stående og prate med ham mens vi så en førsteomgang som bølget frem og tilbake med en og annen ok mulighet begge veier, men uten de største sjansene. De rant stort sett ut i sanden; i hvert fall til det 39. minutt, da Enis Jasharaj skar inn i Rolvsøy-feltet og sendte Fredrikshald i ledelsen med 0-1. På overtid av første omgang hadde Fredrikshald også en avslutning som Rolvsøy-keeperen fikk slått i tverrligger og over, så det var vel ikke helt ufortjent at 0-1 var stillingen da lagene tok pause og fikk pustet ut i noen minutter.

Halvveis ut i andre omgang hadde gjestene fra Halden mulighet til å doble ledelsen da de fikk straffe, men straffesparket fra Arber Gashi ble reddet glimrende av Rolvsøy-keeper Thomas Augdahl, og noen minutter senere utlignet i stedet Rolvsøy da Mustafa Mohammed fikk stå helt alene og sette inn 1-1. Nå sto det og vippet, og vi ble stadig sikrere på at vi var vitne til en poengdeling jo mer klokken tikket mot full tid. Men med et minutt eller to igjen dukket Mustafa Mohammed opp igjen og dundret inn 2-1. Der og da sto vi med en følelse av at det var vinnermålet vi så bli feiret.

Fredrikshald ga seg imidlertid ikke, og stormet fremover, men på overtid fikk vi en stygg situasjon der Rolvsøy-keeper Augdahl ble liggende nede etter en kollisjon med en bortespiller som så ut til å ikke stoppe sitt løp men i stedet bevisst brase inn i Augdahl som etter hvert måtte hjelpes av banen helt groggy. Flere av Rolsvøy-spillerne var overbevist om at det ble gjort med hensikt, og Augdahl selv var heller ikke i tvil om det da jeg selv snakket med ham dagen etter. Arber Shkodrani slapp imidlertid med det gule kortet, og dommeren så etter dette tydeligvis ingen grunn til å fortsette, og blåste rett og slett av kampen med 2-1 som sluttresultat. Det var bare å komme seg hjemover.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Norwegian ground # 157:
Rolvsøy v Fredrikshald 2-1 (0-1)
6. divisjon Østfold avd. 2
Evjeplassen, 7 September 2021
0-1 Enis Jasharaj (39)
1-1 Mustafa Mohammed (72)
2-1 Mustafe Mohammed (89)
Att: 19 (h/c)
Admission: Free

Next game: 08.09.2021: Rolvsøy G19 v Kråkerøy G19
Previous game: 07.09.2021: Nylende v Borgar

More pics

 

Nylende v Borgar 07.09.2021

 

Tirsdag 07.09.2021: Nylende v Borgar

Jeg vet at min kompis Jon Erik som Rolvsøy-gutt har et godt øye til Nylende IF, så da jeg så at det denne dagen var mulig å gjøre en dobbel med Nylende-kamp klokka 17.00 og Rolvsøy-kamp klokka 20.00, forhørte jeg meg med ham om hvorvidt han var interessert i å bli med på det. Da dagen kom, viste det seg at han hadde ettermiddagen og kvelden til rådighet og gjerne ble med. I hvert fall sa han seg villig til å bli med på den første kampen og eventuelt bare slippe meg av på kamp to dersom han på det tidspunktet skulle føle for å heller dra hjem. Uten å foregripe begivenhetenes gang, endte han opp med å stå hele løpet ut.

Nylende holder til nord på Rolvsøy, og Nylendebanen ligger nokså grisgrendt til på vestsiden av Visterflo. Her er det utvilsomt en fordel å ha bil, og det at Jon Erik ble med og tok rollen som sjåfør, gjorde at jeg slapp den lange spaserturen på rundt en time fra bussholdeplassen ved Rolvsøysund. Nå ville han først vise meg panoramautsikten over banen fra et lite boligfelt oppe i åsen på motsatt side av veien, men noe hus som hadde kommet opp ga ham en ørliten utfordring når det gjaldt å få et blinkskudd derfra. Vi tok oss ned igjen til Nylendebanen, der vi ankom ikke altfor mange minutter før avspark.

Nylende IF ble stiftet i desember 1945, og da under navnet Idrettslaget Torpedo. Senere fant med det mer naturlig å døpe om foreningen til dagens navn, etter skolekretsen Nylende, der så godt som alle de daværende medlemmene hadde gått på Nylende skole. For krigen hadde det ikke vært noe idrettslag på denne delen av Rolvsøy, og man måtte enten dra til Fredrikstad eller Greåker, eller begynne i Rolvsøy IF, og det var tungvinte reiser. Da klubben i 1946 søkte seg inn i Østfold Idrettskrets gikk Rolvsøy IF mot dette, og begrunnelsen var frykt for å miste spillere til den nye konkurrenten. Rolvsøy IF presterte imidlertid å trenere denne saken så lenge at uttalelsen til slutt ikke ble tatt hensyn til.

Man skulle tro at dette kanskje kunne vært starten på en bitter rivalisering mellom de to Rolvsøy-klubbene, og nå vet jeg ikke hvordan det var i tidligere år, men Rolvsøy-gutten Jon Erik mente han hadde inntrykk av at det i hans tid i hvert fall ikke har vært noe annet enn et godt forhold, og at Rolvsøy IF uansett gjerne har vært såpass mye bedre at de nokså sjelden spilte i samme divisjon. Ellers er jo Nylende IF selvsagt kjent som klubben der Tarik Elyounoussi startet, så det er de naturlig nok stolte av, selv om et stort bilde av ham sto bortgjemt bak noen møbler inne i klubbhuset for anledningen.

Nylendebanen ligger som nevnt fint til der Glommas sideløp Aagaardselva renner ut i Visterflo (som renner ut i Glommas hovedløp igjen ved Greåker), men den ligger åpent og værutsatt, slik at det kan være veldig forblåst der til tider. Det var det ikke denne dagen da vi parkerte og gikk en tur rundt den fine naturgressmatta. Det er intet av tribunefasiliteter, men den ene langsiden har – i tillegg til klubbhuset med sin kiosk – i det minste et gjerde man kan lene seg på. Laglederbenkene er å finne på motsatt side; i skrenten opp mot veien. Det fortelles at tilskuerrekorden lyder på 676 tilskuere og stammer fra åpningen av gressbanen i 1966. Ellers forsøkte de vel for et par år siden å sette tilskuerrekord for en norsk 7. divisjons-kamp, der 307 skuelystne møtte opp, uten at jeg vet om det var tilstrekkelig til noen rekord.

Så mange hadde det på ingen måtte møtt opp denne tirsdagen når Borgar sto på motsatt banehalvdel. Nylende hadde startet sesongen med seier over Skogstrand 2, men deretter tapt sine to neste – senest en uke tidligere da jeg selv så de borte mot Yven. Motstanderen Borgar er jo et lag vi har vært vant med å se betydelig høyere i divisjonene, men de har nå måttet starte på nytt i 7. divisjon etter at de så seg nødt til å trekke laget sitt en periode. Det er i hvert fall fint å ha deres A-lag tilbake i sving, uten at jeg vet hvor fornøyde de var med å stå med 1-1-1 og fire poeng etter sine første tre kamper.

Vi holdt Borgar som en aldri så liten favoritt, men det var derfor desto mer morsomt at Nylende tok ledelsen i det 8. minutt. Mulugeta Beruke tok frispark som han på flott vis skrudde rundt muren og i mål til 1-0. Adam var dog etter sigende ikke lenge i paradis, og kun to minutter senere utlignet Halvor Andersen for Borgen, og etter et kvarter hadde gjestene snudd kampen ved Morten Solberg Møller. Etter en drøy halvtime satt Robin Braaten inn 1-3, og det er ikke til å komme bort fra at et par av baklengsmålene virket altfor enkle sett med Nylende-øyne. 1-3 var uansett stillingen ved pause, da vi unnet oss en vaffel og dessuten traff på Sparta-entusiast Kenneth Sørensen, som vi ble stående å prate med.

Andre omgang var kun et par minutter gammel da Morten Solberg Møller scoret sitt andre og økte til 1-4, og etter en time noterte han seg for hattrick med kampens mål da han med en utsøkt lobb i krysset fra 25-30 meter sørget for 1-5. Den hadde vært meget flott også på et langt høyere nivå! Tjue minutter ut i omgangen økte Al-Senvar Muawia til 1-6, før en av Nylende-spillerne headet like utenfor på bortimot blankt mål. På tampen var det fritt frem i Nylende-forsvaret da Simon Andre Olsen i kampens nest siste ordinære minutt fastsatt sluttresultatet til 1-7. Det var ikke noe å si på borteseieren, men nå brøt vi raskt opp for å komme oss til Rolvsøy IF, der det var ny kamp klokken 20.00.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Norwegian ground # 156:
Nylende v Borgar 1-7 (1-3)
7. divisjon Østfold avd. 1
Nylendebanen, 7 September 2021
1-0 Mulugeta Beruke (8)
1-1 Halvor Andersen (10)
1-2 Morten Solberg Møller (16)
1-3 Robin Braaten (33)
1-4 Morten Solberg Møller (48)
1-5 Morten Solberg Møller (61)
1-6 Al-Senvar Muawia (66)
1-7 Simon Andre Olsen (89)
Att: 19 (h/c)
Admission: Free

Next game: 07.09.2021: Rolvsøy v Fredrikshald
Previous game: 06.09.2021: Driv v Torp

More pics

 

Driv v Torp 06.09.2021

 

Mandag 06.09.2021: Driv v Torp

Etter noe så sjeldent som to fotballfrie dager på rad (i skrivende stund de eneste to hittil i september måned uten hverken fotball eller hockey), var det på tide med en kamp igjen. Jeg hadde talt litt på knappene angående muligheten for å dra til Ytre Enebakk og se oppgjøret Driv v Torp, og etter å også ha vurdert noen mer lokale muligheter, var var først litt utpå dagen at jeg bestemte meg for å ta turen, selv om det i utgangspunktet ville by på en veldig kronglete hjemreise med ankomst tilbake i Fredrikstad etter at bussene har sluttet å gå. Men den tid, den sorg, og dermed tok jeg meg inn til Fredrikstad stasjon og satt meg på toget som skulle frakte meg til Ski. Derfra gikk siste etappe med buss til Ytre Enebakk.

Dette tettstedet ligger i Enebakk kommune; omtrent en mil sørvest for det langt mindre kommunesenteret Kirkebygda. Vi befinner oss altså i gamle i Akershus fylke. Ytre Enebakk har snaut 4 400 innbyggere, og var tidligere et samfunn som i stor grad var basert på sagbruksvirksomhet og skogsdrift, men i dag er Enebakk en utpreget pendlerkommune, og majoriteten av de som bor i Ytre Enebakk jobber i byer som Oslo og Ski. Jeg hadde gått av bussen noen minutters gange fra Mjær Stadion, der jeg ankom med en drøy halvtime til kampstart. Tribunefasilitetene begrenser seg til en rekke avsatser som er anlagt i gressvollen på den ene langsiden, mens laglederbenkene er på motsatt langside. Der har man også et enormt skilt som presenterer klubbens sponsorer. Ellers har dessverre kunstgresset også funnet veien til Ytre Enebakk, men det får være.

Driv Idrettslag ble stiftet i 1937, og i tillegg til fotball driver de også med en rekke andre idretter (de har har vel blant en kvinnelig utøver på langrenns-landslaget i form av Heidi Weng), men nå var det kun fotballen jeg var her for. Der har Driv i mange år vært med i Oslo-kretsen, men hadde i 2018 sett seg så lei på at mange av deres kamper på Oslos østkant endte i vold, at de rett og slett søkte seg over til Østfold-kretsen. Der fikk de før 2019-sesongen innpass i 7. divisjon, og endte opp med å vinne den og sikre opprykk til 6. divisjon før ‘kinaviruset’ satt en stopper for ytterligere fotball. Driv var forresten også klubben Lillestrøm i sin tid hentet Bård Bjerkeland fra. Og i tillegg skal det nevnes at de også er en av de bedre klubbene i klassen når det gjelder sosiale medier og informasjon der.

Driv hadde startet sesongen med hjemmeseier over Ås 2 men deretter gått på en smell borte mot Lisleby 2. Torp hadde på sin side vunnet samtlige tre kamper og sto med den imponerende målforskjellen 24-2; selvsagt godt hjulpet av en 15-0 seier over NMBUI. Min gamle klubb var dermed godt gående, og var da også tippet som en av avdelings-favorittene sammen med blant annet Trosvik, men jeg forventet at Driv skulle gi de tøff kamp på Mjær Stadion. Mens spillerne gjorde seg ferdig med oppvarmingen og forberedte seg på avspark, oppsøkte jeg kiosken for å få meg en vaffel.

Driv startet best, og en av deres spillere kom tidlig alene med Torp-keeper Christopher Nørgaard Hansen som reddet mesterlig. Etter at Torps storscorer Kenth Børresen uten hell forsøkte en frekk løsning ved å lobbe over keeper, var Driv nære på igjen med et skudd i stolpen. Returen ble satt i mål, men dommeren annullerte for offside, og den så for meg korrekt ut. Rett før pause ble Kenth Børresen hindret idet han var på vei gjennom alene med keeper, og Driv-spiller Benjamin Eriksen Røkeness fikk se det røde kortet. Det sto 0-0 halvveis, men hjemmelaget måtte nå fullføre kampen med en mann mindre.

Torp gikk rett i angrep etter hvilen, og etter en redning på streken ble returen headet i mål av Mathias Larsen. Protestene fra Driv-spillerne, som mente at hele ballen ikke var inne, falt for døve ører, og etter dette (og utvisningen) var Driv-spillerne tilsynelatende mer interessert i å skjelle ut dommeren enn å spille fotball. Det utnyttet Torp, og vi nærmet oss timen da trenerens sønn Andreas Jonassen hamret inn et frispark til 0-2. Etter noen sjanser begge veier, fikk vi etter drøyt halvspilt omgang se målmaskinen Kenth Børresen plusse på sin konto da han styrte inn en corner som ble stusset videre. Like etter ble Børresen felt, og Andreas Jonassen økte til 0-4 fra straffemerket. Det ble også sluttresultatet, og etter å ha spurt torpingene om noen av de skulle tilbake til Torp eller Sellebakk og hadde plass, fikk jeg til og med skyss hjem av Torps keeper. Det får jeg bare takke for, for da slapp jeg en langt mer kronglete hjemreise.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Norwegian ground # 155:
Driv v Torp 0-4 (0-0)
6. divisjon Østfold avd. 2
Mjær Stadion, 6 September 2021
0-1 Mathias Larsen (47)
0-2 Andreas Jonassen (59)
0-3 Kenth Børresen (68)
0-4 Andreas Jonassen (pen, 71)
Att: 65 (h/c)
Admission: Free

Next game: 07.09.2021: Nylende v Borgar
Previous game: 03.09.2021: Østsiden v Selbak

More pics

 

Østsiden v Selbak 03.09.2021

 

Fredag 03.09.2021: Østsiden v Selbak

Det var duket for lokaloppgjør på Østsiden denne fredagen, og når hjemmelaget skulle ta imot et Selbak-lag med kjentfolk involvert, måtte jeg selvsagt spasere den korte turen ned for å se på. Østsiden og Selbak er de to klubbene som har sine respektive hjemmebaner nærmest min nye bopel, så ingen av aktørene hadde vel særlig lang reisevei denne kvelden. Selbak har jo hatt et mildt sagt utfordrende år, der de først offentliggjorde at de ikke så noen annen utvei enn å trekke laget, men etter at de fikk inn Flemming Johansen som trener, har han likevel klart å stable et lag på bena. Også en annen kompis har involvert seg, for Anders Askedal har tatt på seg rollen som oppmann. Jeg var nysgjerrig på hva de hadde på gang.

Med meg på kamp skulle også min navnebror og tidligere Brigade RødHvit-kompis som for tiden er en av de nærmeste naboene til Østsiden Stadion, så etter en tur innom ham, gikk to blad Anders Johansen de få meterne ned til stadion der det allerede hadde møtt opp en del folk da vi ankom et kvarters tid før kampstart. Vi rakk å slå av en prat med Askedal, som tydeligvis håpet mer enn trodde på at Selbak kunne få med seg sesongens første poeng mot et Østsiden som fikk sitt foreløpig eneste poengtap med det litt overraskende tapet for Sarpsborg FK i seriepremieren. Det ble også en litt artig ramme rundt spillernes entré på banen, for til glede for mange av de fremmøtte hadde min navnebror tatt med seg bluss som han fyrte av på vollen på det ene målet.

Det viktigste for Selbak denne sesongen var nok i første omgang å stille lag, for å slippe å måtte starte på nytt i 7. divisjon. Nå som det er oppnådd, får neste mål være å klore seg fast i divisjonen til tross for at «alle» spår de ned. De har i hvert fall foreløpig ikke gått på noen enorme kjempesmeller resultatmessig, men poengene har uteblitt, og det så også vanskelig ut mot et Øssia som styrte kampen og skapte flere gode muligheter. Det tok en halvtime før Øssia var i ledelsen etter en scoring av Benjamin Fortuno Gangfløt, men etter det hadde Selbak også en kjempesjanse til å utligne før dommeren blåste for pause med 1-0 på resultattavla.

Hjemmelaget fortsatte å presse på etter pause, og både Sander Heierne, Petter Stedjeberg, Thomas Kolseth, Mo Berisha og Enal Hasurdzic hadde muligheter til å øke uten å klare det. Østsiden ropte også på straffe med tjue minutter igjen, og hjemmefolket snakket om at de knapt hadde sett maken til «elendig dømming» da han vinket spillet videre etter en takling. Min navnebror hadde på det tidspunktet stått rett ved siden av mål, få meter fra hendelsen, og hevdet imidlertid at det var en glimrende takling. Fem minutter senere spilte uansett Oskar Fritzner gjennom Enal Hasurdzic som alene med keeper satt inn 2-0 og med det satt spikeren i Selbak-kista.

Det endte da også 2-0, og det var ikke ufortjent, for Østsiden kunne godt ha vunnet med flere mål, men det er et stykke derfra til noen av hjemmefolkets påstand om at tosifret hadde vært et mer riktig resultat, og at Selbak ikke gjorde annet enn å møte opp og «parkere bussen». Greit å ha Øssia-briller, men dårlige var ikke Selbak, som hadde et par gode sjanser til å score; ikke minst kjempesjansen rett før pause. Østsiden har nok uten tvil også mer å gå på, og de må opp et par hakk om de skal gjøre seg håp om å tukte lag som Råde og Sprint-Jeløy. For Selbak sin del gjelder det å ta poeng mot de andre lagene nede i bunnen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Revisit:
Østsiden v Selbak 2-0 (1-0)
4. divisjon Østfold
Østsiden Stadion, 3 September 2021
1-0 Benjamin Fortuno Gangfløt (31)
2-0 Enal Hasurdzic (75)
Att: 149 (h/c)
Admission: Free

Next game: 06.09.2021: Driv v Torp
Previous game: 02.09.2021: Borre v Runar

More pics

 

Borre v Runar 02.09.2021

 

Torsdag 02.09.2021: Borre v Runar

Undertegnede er kanskje ikke den eneste som har registrert at Vestfold-klubben Borre tilsynelatende er blant de flinkere i klassen på sosiale medier hva gjelder breddeklubber her til lands. Dessverre sier ikke det nødvendigvis all verden, men Borre er uansett flinke til å promotere sine kamper på Facebook, komme med info etc. Det var da også en av deres hjemmekamper jeg denne dagen hadde blinket meg ut, og det var ikke helt tilfeldig, for det nærmet seg faretruende den tiden av året da de ville si seg ferdig med kamper på naturgresset for sesongen og spille de resterende kampene på kunstgresset et steinkast unna. Naturgress trumfer som kjent alltid den usjarmerende plastikken, og hovedbanen ser også langt flottere ut enn kunstgressbanen som ikke ser ut til å ha noe tribunefasiliteter, så da var det bare å kjenne sine besøkelsestid.

Denne dagen passet utmerket i så måte, så planen var lagt, og jeg dro av gårde med buss inn til Fredrikstad sentrum og tog derfra til Moss, for deretter å krysse Oslofjorden med Bastøferja. Jeg hadde reist av sted noe tidligere enn strengt tatt nødvendig, og grunnen til det var at jeg ved ankomst Horten hadde planlagt å forlyste meg litt ved Horten Mikrobryggeri. Planen var således timet og tilrettelagt slik at ankomsten passet med at dette etablissementet skulle åpne klokken 17.00. Dørene hadde tydeligvis akkurat blitt åpnet da jeg slo meg ned, og jeg rakk å kose meg med to glass med deres herlige Sur Passion før jeg måtte videre for å komme meg på kamp.

Veien videre fra Horten sentrum gikk med buss, og jeg kom meg av på holdeplassen ved navn Solhøy, rett ved Borre Golfklubb. Her i den sørlige utkanten av Horten spiller Borre IF på Borre Idrettspark, der de i dag skulle de ta imot Sandefjord-klubben IL Runar til kamp om poeng i 4. divisjon Vestfold. Hovedbanen på Borre Idrettspark har løpebaner rundt det deilige naturgresset, men det er en liten pris å betale for å slippe kunstgress. Tribunefasiliteter er det også, og de består av en åpen sittetribune i form av benkerader anlagt i gressvollen på nærmeste langside, der også klubbhus, garderober, kiosk etc befinner seg.

Borre IF ble stiftet i det herrens år 1933, og var i en årrekke fast innslag i 3. divisjon. Etter nedrykk i 2007 og 2009 befant klubben seg helt nede i 5. divisjon, og valgte foran 2010-sesongen å inngå et samarbeid med Falk, slik at A-lag og juniorlag for menn skulle ivaretas av Falk, under navnet Falk/Borre. Det var først i 2019 at man gjenopptok satsingen på Borres A-lag, som da tok Falk/Borre sin plass i 4. divisjon, der Borre nå fortsatt befinner seg. Dagens kamp var mellom to lag som begge sto uten poeng etter to seriekamper, så spørsmålet var hvilket lag som nå ville starte poengfangsten, eller om det skulle bli begge..?

Et hjemmelag som spilte i hvite overdeler, grønne bukser og hvite sokker passet visst ikke så bra mot et bortelag som hadde møtt opp i helhvitt. Tydeligvis hadde dommeren i hvert fall noen innvendinger til dette, så Runar dro rett og slett på seg røde trenings-vester over draktene for å unngå en kit clash. De dekket dog naturligvis også numrene på ryggen til Runar-spillerne, så jeg tenkte med meg selv at det kunne bli en viss utfordring å identifisere eventuelle målscorere for gjestene. Det skulle imidlertid vise seg at speaker etter hvert hadde stålkontroll på akkurat det, uten at jeg vet om han hadde andre hjelpemidler enn et ‘røntgen-syn’.

Første omgang skulle bære litt preg av Hawaii-fotball og en god del sjanser begge veier, men også en del rart fra begge lag. Det var vertene som etter fint spill tok ledelsen da Simen Solibakke Ramsland sørget for 1-0 i det 14. minutt, og Borre hadde en god periode der de skapte et par muligheter til å doble ledelsen, men defensivt fremsto det ikke solid, for det var mye rusk som Runar burde ha utnyttet bedre allerede før de så gjorde. I det 38. minutt utlignet Mads Bentsen til 1-1, og det hadde da ligger litt i kortene. Det var også stillingen da dommeren blåste for halv tid og lagene tok seg en pust i bakken.

Pausepraten til Borre-treneren hadde kanskje hjulpet litt, for de spilte fin fotball etter hvilen, og virket foreløpig også litt mer solide bakover. Etter en times spill var de igjen i føringen. Et innlegg fra Daniel Moen Hansen gikk over keeper, og på bakerste stolpe raget bror Jørgen Moen Hansen høyest og headet ballen i motsatt kryss via tverrliggeren. 2-1. Runar hadde kort etter en god sjanser der det ble headet like over, og ytterligere noen minutter senere tror de at de har utlignet igjen, men dommeren har blåst, og jubelscenene får en brå slutt. I stedet er det Borre som snart fosser i angrep og øker til 3-1 ved Mohammed Hassan som skjærer inn fra kanten og sender ballen forbi keeper og i mål. Det virket avgjort, og det nærmeste Runar kom redusering var da en av deres spillere flere minutter på overtid kom bortimot alene med keeper men misbrukte sjansen.

Dermed endte det med 3-1 og hjemmeseier til Borre, som hadde innkassert sesongens første poeng. For min del var det bare å komme seg tilbake til bussholdeplassen for å bli med bussen tilbake til Horten sentrum for å rekke ferja jeg hadde sett meg ut. Det er greit med kamper på Vestfold-siden når de spilles tidlig nok til at bussene ikke har sluttet å gå når jeg kommer meg tilbake til Fredrikstad (og at man ‘treffer’ på ferjens ankomst til og togets avgang fra Moss), og denne gang gikk alt som planlagt. Om bare bussene her ikke hadde sluttet å gå allerede i 23-tiden (som selvsagt er altfor tidlig), hadde det vært enda bedre og enklere.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Norwegian ground # 154:
Borre v Runar 3-1 (1-1)
4. divisjon Vestfold
Borrre Idrettspark, 2 September 2021
1-0 Simen Solibakke Ramsland (14)
1-1 Mads Bentsen (38)
2-1 Jørgen Moen Hansen (60)
3-1 Mohamed Hassan (72)
Att: 59 (h/c)
Admission: Free

Next game: 03.09.2021: Østsiden v Selbak
Previous game: 01.09.2021: Begby G19 v Tune G19

More pics

 

Begby G19 v Tune G19 01.09.2021

 

Onsdag 01.09.2021: Begby G19 v Tune G19

Jeg har ikke hatt for vane å se særlig mange G19-kamper, men når man har kjentfolk involvert, er det vel lov å gjøre visse unntak. Samtidig har jeg vel kommet til den konklusjon at det i hvert fall er 2 x 90 minutter, og er vel ikke noe «verre» enn å regne kvinnefotball, som jeg ikke ser, men som mange andre groundhoppere selvsagt gjør. Når jeg nå hadde bestemt meg for å dra opp for å kikke på Begbys G19-lag, var jeg allerede også inneforstått med at det ville bli en revisit ved første passende anledning, for å få huket av banen ‘skikkelig’. En bane som for øvrig allerede skulle vært besøkt, men der jeg fem dager tidligere hadde blitt offer for den totale mangelen på informasjon i norsk breddefotball og sammen med andre fremmøtte ble stående som et fjols og vente på en kamp som hadde blitt avlyst tidligere samme dag.

Denne gang var det liten tvil om at det ville bli kamp, for det var allerede aktivitet på banen, der G19-lagene til Begby og Tune varmet opp. Kristoffer er en gammel FFK-kompis fra tiden da Brigade RødHvit var et innslag på Fredrikstads kamper, og han er nå en av trenerne for Begbys G19-lag, og hadde invitert meg opp for å ta en kikk. Med det lange vikingskjegget han har fått seg, hadde jeg vel ikke helt gjenkjent ham mens han holdt på der ute på banen, men plutselig kom han og slo seg ned på benken ved siden av meg, så vi fikk slått av en kort prat før han måtte returnere til sine plikter.

Jeg skal igjen fatte meg i korthet angående dette oppgjøret, men det dreide seg altså om en kamp i G19 KM, der lagene kan kjempe om opprykk til G19 Interkrets. I så fall måtte nok Begby vise helt andre takter enn da de åpnet med tap borte mot Ås i sin eneste kamp til nå. Tune hadde på sin side spilt uavgjort i begge sine. Kristoffer hadde ment at Begby var bedre enn resultatet i Ås vitnet om, og håpet de nå ville vise dette. I det 19. minutt tok de også ledelsen ved Peder Svendsen, og deretter ble Henrik Brest Knutsen ble tomålsscorer slik at det sto 3-0 til pause. Andre omgang bød på sjanser begge veier, men det mest dramatiske som skjedde var at en av Begby-spillerne fikk direkte rødt kort for en takling jeg var på vei til å applaudere.

Jeg vet ikke om det sier mest om meg eller om fotballens utvikling at det jeg i utgangspunktet oppfattet som en knallhard men glimrende takling ble belønnet med direkte rødt. Jeg var nok kanskje heller ikke den best plasserte, men det ville ikke være første gang jeg stusset over lignende situasjoner. Når man for tiden faktisk snakker om et forbud mot headinger, kan man spørre seg om vi er på vei mot en sterilisert sport der heller ikke taklinger blir lov..? Men som sagt, jeg sto ikke best plassert, så det utspillet var mer på et generelt grunnlag. Jeg fikk uansett gratulert Kristoffer med tre poeng og slått av en liten prat før jeg spaserte hjemover.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Norwegian ground # 153:
Begby G19 v Tune G19 3-0 (3-0)
G19 KM
Begby Arena, 1 September 2021
1-0 Peder Svendsen (19)
2-0 Henrik Brest Knutsen (26)
3-0 Henrik Brest Knutsen (40)
Att: 47 (h/c)
Admission: Free

Next game: 02.09.2021: Borre v Runar
Previous game: 31.08.2021: Torp 2 v Hvaler

More pics