Ekholt v Tune 26.10.2021

 

Tirsdag 26.10.2021: Ekholt v Tune

Etter en fotballfri mandag, var det nesten på tide med en kamp igjen; spesielt siden jeg hadde blinket meg ut en ny bane å besøke. Ikke nok med det, men kampen mellom Ekholt og Tune ville også være direkte avgjørende i kampen om andreplassen i 6. divisjon Østfold avdeling 1 og dermed muligheten til å få spille kvalifisering om opprykk til 5. divisjon. Jeg bestemte meg tidlig for å dra, men min kompis Jon Erik uttrykte etter hvert interesse for å bli med. Vi ba også med oss min navnebror som takket ja, og dermed var det med to blad Anders Johansen i bilen at Jon Erik loset oss trygt til Ekholtbanen.

Ekholt er et område mellom Ryggebyen og Moss, og hørte tidligere til Rygge kommune, men har siden kommunesammenslåingen i 2020 sortert under Moss kommune. Etter krigen var det boligmangel i Norge, samtidig som det var oppgangstider for industrien i Østfold. Bedriftene søkte arbeidskraft fra andre deler av landet, og man startet i begynnelsen av 1960-årene boligbygging på Ekholt etter den såkalte hageby-modellen. Siden den gang har det vært ytterligere bygging av både boligfelt og ikke minst handelspark og kjøpesentre, i et område som etter hvert kanskje har blitt mer kjent som Høyden.

Ekholt Ballklubb ble først stiftet i september 1974, og som vanlig her til lands er det ikke spesielt enkelt å finne ut av historien og eventuelle meritter til en klubb som dette, slik at det er svært lite jeg kan fortelle om dette. Det som imidlertid kan sies med stor sikkerhet, er at Ekholt BK har vært fast innslag i de lavere divisjoner, og at de allerede i 1986 anla sin første kunstgressbane. For FFK-supportere spesielt er nok klubben i disse dager kanskje mest kjent for å være moderklubben til FFK-keeper Håvar Jenssen, men vi så ikke noe til ham da vi – etter en stopp for å få litt mat på veien – ankom med et kvarters tid til kampstart.

Ekholtbanen er en temmelig enkel affære, og tilskuerfasilitetene begrenser seg til noen benker og en liten avsats eller to på langsiden nærmest naboen Ekholt skole. Laglederbenkene er å finne på motsatt langside, og ellers er det lite annet rundt kunstgressbanen som for øvrig var full av sleipe løv på flere store områder og nok kunne hatt godt av at noen hadde gått over med en rive før kamp. Det virket imidlertid ikke som om noen av aktørene brydde seg nevneverdig om akkurat det da vi tok oppstilling på den ene langsiden og avventet avspark.

Kun tre dager tidligere hadde jeg sett Ekholt som bortelag mot lokalrival Rygge, og den dagen sto det om avdelingstittelen. Ekholt ville med uavgjort tatt tittelen, men det var Rygge som til slutt vant og dermed kunne feire opprykk. Nå måtte Ekholt i stedet konsentrere seg om å sikre andreplassen som ville gi kvalifisering, og igjen ville de klare seg med uavgjort. Motstander Tune lå på plassen bak og ville med seier gå forbi Ekholt på målforskjell og dermed med stor sannsynlighet to kvalik-plassen. Et ørlite forbehold var det også i forbindelse med kampen Navestad v Sarpsborg FK 2, der SFK-reservene også hadde en ørliten mulighet, men de var avhengige av Tune-seier samtidig som de selv tok inn et tosifret antall mål på nettopp Tune, så det virket egentlig såpass usannsynlig at vi langt på vei allerede hadde sett bort fra dette.

Tune hadde tidlig en kjempesjanse, og var deretter frempå igjen med en ny god mulighet, men det var fortsatt målløst da vi passerte halvtimen spilt. Med ti minutters tid til pause fikk Ekholt sin første skikkelig mulighet, og den var til gjengjeld også ganske stor, men Tune-keeperen reddet. I det 42. minutt ble det nettsus, og det var Sakaria Abdirasak Ibrahim som sendte Tune i ledelsen med et utsøkt frispark. 0-1 var ikke helt ufortjent også stillingen til pause, og det var fordel Tune da vi benyttet anledningen til å uten hell sjekke ut om det var noen kiosk på området tilknyttet et av skolebyggene (det var det åpenbart ikke).

Snaut tjue minutter ut i andre omgang ble det enda tøffere for Ekholt, for da doblet Lars Didrik Kaspersen ledelsen for Tune ved å øke til 0-2. Ekholt svarte imidlertid, og tvang først frem en benparade fra Tune-keeperen, før Christian Bretun Ahlsen sørget for ny spenning ved å redusere til 1-2 med ti minutter igjen av ordinær tid. Ekholt presset på i en desperat jakt på den viktige utligningen, men Tune holdt unna, og det var ikke ufortjent at det fortsatt sto 1-2 da dommeren blåste av. På tre dager hadde jeg sett Ekholt først tape det automatiske opprykket og deretter også miste kvalik-plassen. Den var det tilsynelatende Tune som hadde tatt. Eller hadde de nå egentlig det??

På vei hjemover trodde vi fortsatt at vi hadde sett Tune sikre seg kvalik mot Berg, men det hadde kommet meldinger om at man hadde tatt frem kuleramma for å telle mål i kampen Navestad v SFK 2. Der skulle det vise seg at SFK 2 hadde vunnet med hele 14 mål og dermed gått forbi både Ekholt og Tune på målforskjell!! Jeg skal i denne omgang ikke være altfor bombastisk rundt hvorvidt dette sier mer om hvor aldeles håpløse Navestad er for tiden eller om det er et nytt eksempel på håpløse scenarier som følge av at andrelagene får spille i den ordinære ligaen snarere enn en egen reserveliga. Det må uansett ha vært bittert for Tune, men de får prøve igjen neste år. I ettertid vet vi for øvrig også at Berg heldigvis tok seg av SFK 2 i kvaliken (og nå skal møte Lervik i avgjørende kvalik-kamp).

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Norwegian ground # 178:
Ekholt v Tune 1-2 (0-1)
6. divisjon Østfold avd. 1
Ekholtbanen, 26 October 2021
0-1 Sakaria Abdirasak Ibrahim (42)
0-2 Lars Didrik Kaspersen (65)
1-2 Christian Bretun Ahlsen (81)
Att: 73 (h/c)
Admission: Free

Next game: 29.10.2021: Klepp v Nærbø
Previous game: 24.10.2021: Grorud v Fredrikstad

More pics

 

Grorud v Fredrikstad 24.10.2021

 

Søndag 24.10.2021: Grorud v Fredrikstad

Til tross for julebordet dagen før, var jeg nokså frisk og rask da jeg kom meg opp og gjorde meg klar for å ta bussen inn til Fredrikstad. Derfra hadde Plankehaugen satt opp gratis buss til bortekampen mot Grorud, og den skulle ha avgang klokken 12.00. Jeg hadde opprinnelig vurdert å reise inn på egen hånd med tog, men med gratis buss kunne jeg like gjerne bli med Plankehaugen, samtidig som det gitt situasjonen i supportermiljøet kunne være greit å bygge litt broer. Jeg fikk ikke med meg min kompis Jon Erik, som måtte jobbe, men David hadde meldt seg på og kom i siste liten for å få være med slik at jeg tilbragte bussturen inn til Oslo og Groruddalen i samtale med ham.

Vi parkerte utenfor Grorud Stadion med en drøy time til kampstart, og jeg benyttet noe av ventetiden til å oppsøke naboen Kafe Steinbra og slå meg ned med en øl på utsiden der. Jeg fikk snart selskap av noen flere FFK-ere, før vi brøt opp og gikk hele veien rundt til bortetribunen. Det har tydeligvis skjedd saker og ting på Grorud Stadion siden jeg først så kamp her på våren i 2015. Den gang måtte Grorud bite i gresset for plastklubben Sarpsborg 08, og jeg håpet selvsagt på nye borteseier i dag; denne gang for FFK. Til tross for at Grorud Stadion fortsatt ikke byr på de beste fasilitetene vi som FFK-supportere opplever i løpet av denne sesongen, har det i hvert fall vært en aldri så liten bedring.

Grorud IL ble stiftet i 1918, og har i tillegg til fotball blant annet annet både futsal, tennis og turn. I 2015 ble de sågar norgesmestre i futsal. Om vi holder oss til fotballen, var Grorud IL en av klubbene som inngikk i det ikke altfor vellykkede prosjektet med samarbeidsklubben Groruddalen BK, som opererte i perioden 2002-2008. Klubben har ellers gjort nokså lite av seg inntil de senere år, men tilbake på ‘egne ben’ sikret de i 2019 opprykk til 1. divisjon, og klarte i fjor å berge plassen. For en klubb av Grorud sin størrelse er det ingen liten bragd i seg selv, men også i år har det vært en kamp mot nedrykk.

Mens Grorud trengte poeng i kampen mot nedrykk, hadde FFK behov for poengene for å henge med i opprykksstriden. Jeg glemte i farten å raske med meg et eksemplar av Grorud sin utgave av «OBOS-magasinet» før jeg gikk over mot bortefeltet, og der var det ingen å se, men det var fort glemt, for jeg fikk raskt andre ting å tenke på. Jeg hadde nemlig latt meg overtale til å flagge på indre bane med et av de enorme FFK-flaggene under innmarsjen. Etter initiativ fra en av de andre flaggerne ble dette til alt overmål gjort i bar overkropp, men denne muligens noe pinlige seansen var snart over slik at vi kunne konsentrere oss om kampen fra var posisjon på den ene kortsiden, der vi igjen var plassert bak et nett.

Grorud kom nå faktisk fra tre strake seire og var i så måte på vei til å gjøre en solid prestasjon og rykke litt fra bunnlagene, men de fleste vil nok likevel ha hatt FFK som favoritt. Det var dog vertene som tok initiativet og hadde mest ball, men de 754 tilskuerne måtte vente en halvtimes tid på den første skikkelige sjansen. Hjemmelagets storscorer Oscar Aga løp seg fri fra FFK-stopperne, men avslutningen gikk heldigvis rett på FFK-keeper Håvar Jenssen. Kun minuttet etter slo FFK til litt mot spillets gang, og etter et flott angrep la Stian Stray Molde inn til Riki Alba som headet inn 0-1. I det 39. minutt var vi like langt da Grorud slo frispark og Henrik Bredeli fikk stå helt upresset og stange inn utligningen til 1-1, som også var stillingen til pause.

Etter hvilen var det ikke like lang ventetid før det ble farligheter, og vertenes Fredrik Pedersen testet tidlig Jenssen i FFK-målet. I omgangens fjerde minutt ladet Thomas Drage kanonen, og på hans skudd måtte Grorud-keeperen gi retur. Den havnet hos Taofeek Ismaheel som på nytt sendte FFK i føringen. Både Nicolay Solberg og Riki Alba hadde muligheter til å øke, mens Fabian Ness deretter tvang frem en kjemperedning fra Jenssen. FFK la seg lavt i sluttminuttene, og Grorud fikk igjen ha mye ball, og det holdt på å straffe seg. Først fikk Oscar Aga en god mulighet som Jenssen reddet, og fire minutter på overtid var det Fabian Ness som fikk en kjempesjanse da han fikk ballen på bakre stolpe, men heldigvis for FFK skjøt han høyt over.

Dermed endte det med 1-2 og borteseier, og FFK tok sin tredje strake seier samtidig som de brøt Groruds seiersrekke. Nå var FFK á poeng med AaFK og ett poeng bak Jerv i kampen om andreplassen. Med fasit i hånd vet vi jo nå i ettertid at rødbuksene vil ende sesongen på fjerde og skal spille kvalik, mens Grorud klarte seg og blir å finne i 1. divisjon også neste år. Det er ingen dårlig prestasjon i seg selv. For oss var det bare å tusle rundt anlegget tilbake til bussen for å komme oss tilbake til plankebyen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Revisit:
Grorud v Fredrikstad 1-2 (1-1)
1. divisjon
Grorud Idrettspark, 24 October 2021
0-1 Riki Alba (33)
1-1 Henrik Bredeli (39)
1-2 Taofeek Ismaheel (49)
Att: 754
Admission: 150 NOK

Next game: 26.10.2021: Ekholt v Tune
Previous game: 23.10.2021: Rygge v Ekholt

More pics

 

Rygge v Ekholt 23.10.2021

 

Lørdag 23.10.2021: Rygge v Ekholt

Noen vil nok si at 23. oktober er vel tidlig for å innlede julebordsesongen, men denne lørdagen var det uansett duket for julebordet til Leeds-supporterne i Fredrikstad Whites, og selv om jeg ikke er noen Leeds-supporter, var jeg bedt av gode kompiser som arrangerer og som insisterte på å ha meg med. Før den tid hadde jeg tenkt meg på kamp, og jeg hadde egentlig kikket mest på oppgjøret Lisleby v Ås i 4. divisjon, men begynte etter hvert å lyste mer på lokaloppgjøret Rygge v Ekholt i 6. divisjon. Ikke bare var det et lokaloppgjør, men det ville også være en ren seriefinale der vinneren ville sikre seg både avdelingstittel og direkte opprykk til 5. divisjon.

Slike kamper er alltid spennende, så jeg bestemte meg for å sette kursen mot Rygge for å lade opp til julebordet med kamp der. Det skjedde ved hjelp av buss inn til Fredrikstad og deretter tog derfra til Rygge. Det var faktisk så godt som i rute, slik at jeg ankom Rygge med en times tid til avspark, og kunne kikke meg rundt på Rygge Stadion, der det allerede var aktivitet. Man forventet folkefest, og derfor hadde man også fyrt opp grillen i tillegg til det vanlige kioskutsalget. Det begynner å bli en stund siden jeg sommeren 2016 så Torp vinne her på Rygge Stadion, men bortsett fra at man hadde slått på stortromma grunnet den viktige kampen og forventningene om storinnrykk, var det egentlig lite som hadde endret seg i forhold til slik jeg husket det.

Det skulle vel nesten være unødvendig å nevne at banen dessverre har kunstgress, men det er etter forholdene gode tribunefasiliteter på den ene langsiden, der man også har klubbhuset rett ved siden av tribunen. I underetasjen, på nivå med banen, har man garderobene, mens kiosken befinner seg oppe i etasjen over. Rundt banen for øvrig er det ingen fasiliteter på de andre tre sidene. Da de etter hvert hadde fått skikkelig futt på grillen, kortet jeg i likhet med et par andre tidlig fremmøtte ned ventetiden med litt mat derfra mens spillerne varmet opp og folk strømmet sakte men sikkert til Rygge Stadion.

Rygge Idrettslag ble stiftet i 1932, og det er ikke all verden jeg kan fortelle om deres historie og bedrifter på fotballbanen, men jeg husker jo at jeg selv spilte mot de noen ganger i mine yngre dager. De spilte åpenbart i 4. divisjon frem til nedrykket i 2014, og da jeg som nevnt hadde sett de i 2016, spilte de i 5. divisjon. De har altså rykket ned igjen siden den gang, men var noe ute etter en retur til 5. divisjon. Der ville imidlertid lokalrivalen Ekholt ha et ord med i laget, og det var de som hadde initiativet i avdelingen, i den forstand at de ville sikre seg opprykk med uavgjort, mens Rygge på sin side var avhengig av seier.

Jeg aner ikke hva tilskuerrekorden på Rygge Stadion lyder på, men det er nok i hvert fall lenge siden det har vært såpass mange på kamp her som det det var denne lørdagen. Det strømmet fortsatt på med folk da kampen ble sparket i gang, og jeg ga flere ganger opp i mine forsøk på å telle tilskuerne. Det er uvisst hvordan klubben hadde såpass kontroll at de etter hvert kunne offentliggjøre et tilskuertall på 426, men man får satse på at de hadde tunga rett i munnen. Det er ikke altfor langt unna anslaget på drøyt 500, som en kar jeg et øyeblikk ble stående litt ved siden av tippet.

Jeg gikk tidlig i første omgang over på bortre langside, der jeg snart kom i snakk med Lasse Trulsen, som blant annet er tidligere trener for Torp. Han var nå tydeligvis utsendt for å se på en potensiell kvalik-motstander for torpingene, selv om han nå virket litt pessimistisk på Torps vegne etter tapet for Trosvik et par dager tidligere. Vi fikk uansett se en tett og jevn omgang som bar tydelig preg av at det sto noe på spill. Fem minutter før pause fikk vertene nettkjenning med et skudd som duppet i mål, og ikke overraskende var det Henrik Wold som var målscorer. Det så ut til at vertene ville gå i garderoben med en ledelse, men på overtid av omgangen ble vi servert et praktmål av Christian Bretun Ahlsen som levde opp til etternavnet da han utlignet til 1-1 på en flott volley.

Med det var vi tilbake til en situasjon der Ekholt var fornøyd med tingenes tilstand, mens Rygge på nytt måtte jage et mål etter hvilen. Klokka tikket i favør av gjestene, og Rygge-benken ble mer og mer frustrert etter hvert som tiden gikk uten ny nettkjenning. Spesielt var gemyttene i kok da de med et lite kvarter igjen ropte på straffe uten at de fikk gehør hos kamplederen. Med drøyt ti minutter igjen kunne de likevel juble da Ole-Martin Wold på nytt sendte Rygge i ledelsen med 2-1, og nå var det Ekholt som måtte fremover. Det straffet seg da Rygge med fem minutter igjen økte til 3-1 ved Thomas Gammelsrød Olsen, og nå sto stemningen i taket blant hjemmefansen.

Det endte til slutt også 3-1, og et ferdigspilt Rygge var med det klare for 5. divisjon som avdelingsvinner. Ekholt hadde på sin side en kamp igjen, og måtte nå mobilisere for å få med seg noe derfra for å ikke miste også kvalik-plassen til Tune. Og motstander i den kampen ville være…nettopp Tune! Den var jeg allerede fristet av, men mens Rygge-spillerne nå feiret ute på kunstgresset, var det for meg snart på tide å komme seg med toget og komme seg på julebord. Ikke helt overraskende endte det på Rodgers Pub.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Revisit:
Rygge v Ekholt 3-1 (1-1)
6. divisjon Østfold avd. 1
Rygge Stadion, 23 October 2021
1-0 Henrik Wold (41)
1-1 Christian Bretun Ahlsen (45+1)
2-1 Ole-Martin Wold (80)
3-1 Thomas Gammelsrød Olsen (86)
Att: 426
Admission: Free

Next game: 24.10.2021: Grorud v Fredrikstad
Previous game: 22.10.2021: Borgen v Råde

More pics

 

 

Borgen v Råde 22.10.2021

 

Fredag 22.10.2021: Borgen v Råde

Torsdagskvelden hadde blitt tilbragt i Stjernehallen, der vi hadde sett Stjernen slå Lillehammer 8-3 takket være først og fremst en fantastisk midtperiode. Fredagen skulle dog nok en gang stå i fotballens tegn, siden jeg hadde blinket meg ut en kamp på det som ville bli en ny bane for meg. Oppe i Sarpsborg skulle Borgen ta imot Råde til dyst i 4. divisjon, og kampen skulle spilles på Sandbakken. Som mange sikkert vet benytter jo Borgen seg av både naturgresset på Mobakken og kunstgresset på Sandbakken, med Mobakken som deres foretrukne arena når været tillater det, mens Sandbakken ofte tas i bruk når kalenderen tilsier at det kan være kaldt og vått. Det var ikke altfor lenge siden jeg i sommer gjestet Mobakken, og nå sto altså Sandbakken for tur.

Det var bare å komme seg med bussen mot Sarpsborg, der jeg byttet til en annen buss som tok meg mot Sandbakken, og med en halvtimes tid til avspark kunne jeg hoppe av på en bussholdeplass like i nærheten. Spillerne var i gang med oppvarmingen da jeg ankom anlegget som kan beskrives som et enkelt anlegg med en kunstgressbane som ikke har noe som helst av tribunefasiliteter. Anlegget er for øvrig omkranset av skog på tre av sidene, med kortsiden der man ankommer som unntaket. Her traff jeg snart nok en gang også på banehopperen Jørgen Knutsen som hadde valgt seg samme kamp som meg denne kvelden, slik at jeg fikk trivelig selskap.

Med fare for å gjenta meg selv, ble Borgen IL stiftet i 1927, og de ble tidlig en fryktet motstander på fotballbanen, som medlem av Arbeidernes Idrettsforbund. I årene før krigen spilte de seg frem til fire kretsfinaler i klasse A, men alle ble tapt. I tillegg nådde de semifinalen i Arbeidermesterskapet i både 1932 og 1933, og hadde på denne tiden flere landslagsspillere. Klubben hadde tidligere både bandy, håndball, og til og med boksing på programmet, men konsentrerer seg nå åpenbart om fotball. De er visst også et av de største idrettslagene i Sarpsborg. Klubben spiller nå i 4. divisjon, der de nå har vært fast innslag i de senere år.

Det var på dette tidspunktet ikke helt gitt at tilværelsen i 4. divisjon var sikret, for Borgen har hatt en noe skuffende sesong, og kikket seg nok litt nervøst over skuldrene, til tross for at de hadde et lite knippe lag bak seg. Med fasit i hånd vet vi nå at de klarte seg, men det var først lenge etter at de selv var ferdigspilt for sesongen at det ble avklart at de slapp å spille kvalik for å beholde plassen. Det slapp de fordi Sprint-Jeløy rykket opp etter kvalifiseringskamper mot andrelaget til Sandefjord Fotball. En slik ordning må sies å være langt fra ideell, så her har man uten tvil en jobb å gjøre (ikke minst med tanke på å få andrelagene over i egne ligaer).

Mens Borgen fortsatt kikket seg over skuldrene, var bortelaget Råde involvert i en heftig duell med nevnte Sprint-Jeløy om divisjonstittelen og opprykk. Sprint hadde vunnet møtet mellom de to i Råde, og ellers hadde begge lagene vunnet samtlige av sine kamper, slik at Råde måtte fortsette å rade opp seire samtidig som de var avhengige av at Sprint snublet. Det var dermed viktige poeng på spill for begge klubber, men vi hadde ikke overraskende bortelaget Råde som en stor favoritt på Sandbakken denne kvelden. Mens Tom gikk for å sjekke om kiosken hadde åpnet, inntok spillerne banen og gjorde seg klare for avspark.

Råde tok et solid grep om taktpinnen allerede fra start, og hadde allerede vært frempå med en god avslutning da Håvard Haugen Dalseth sendte gjestene i føringen i kampens fjerde minutt. Samme mann doblet etter en halvtime ledelsen med et skudd som gikk i mål via stolpen, og uten at Borgen foreløpig ble ble spilt av banen, var det egentlig liten tvil om hvem som var det beste laget mens undertegnede tok en runde rundt banen. Det må sies å ha vært fortjent at det sto 0-2 da dommeren blåste av omgangen og lagene tok pause. Et par Borgen-entusiaster ga uttrykk for at det ikke var kjørt ennå, skjønt jeg hadde vanskelig for å se hvordan de skulle kunne snu dette.

Snaut ti minutter ut i andre omgang fikk imidlertid Borgen tildelt straffespark etter surr i Råde-forsvaret, og Krister Lorentsen reduserte til 1-2. Var det håp likevel? I så fall fikk det seg et skudd for baugen da Albion Latifi seks minutter senere økte til 1-3 på hel volley, og nå skulle Borgen få kjørt seg. Fire minutter senere sørget nemlig Fredrik Wasenius for 1-4 med et herlig langskudd, og ytterligere to minutter senere scoret Albion Latifi sitt andre slik at det sto 1-5. Det raknet helt for Borgen, og med tjue minutter igjen var det lekestue da Dalseth besørget sitt hattrick og økte til 1-6. Råde hadde scoret fire mål på ni minutter.

Kanskje tok Råde foten litt av gasspedalen, for 1-6 ble også sluttresultatet foran det jeg talte meg frem til å være 53 tilskuere. Borgen måtte fortsette å svette litt til (og lenger enn det som burde vært nødvendig), men klarte seg som nevnt altså til slutt. For Råde sin del vant de alle sine kamper, men som jeg så vidt var inne på snublet Sprint aldri, og tok til slutt både tittelen og opprykket. Råde får prøve igjen neste år. For meg var det på tide å komme seg hjemover, og jeg sa farvel til Jørgen og gikk over mot bussholdeplassen med en ny bane på samvittigheten.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Norwegian ground # 177:
Borgen v Råde 1-6 (0-2)
4. divisjon Østfold
Sandbakken, 22 October 2021
0-1 Håvard Haugen Dalseth (4)
0-2 Håvard Haugen Dalseth (31)
1-2 Krister Lorentsen (pen, 55)
1-3 Albion Latifi (61)
1-4 Fredrik Wasenius (65)
1-5 Albion Latifi (67)
1-6 Håvard Haugen Dalseth (70)
Att: 53 (h/c)
Admission: Free

Next game: 23.10.2021: Rygge v Ekholt
Previous game: 20.10.2021: Torp v Trosvik

More pics

 

Torp v Trosvik 20.10.2021

 

Onsdag 20.10.2021: Torp v Trosvik

Etter å ha sett FFK slå Strømmen uten å imponere, hadde jeg faktisk ytterligere en kamp på programmet denne kvelden. På Torp skulle Torp IF ta imot Trosvik til toppkamp i 6. divisjon Østfold avdeling 2 og det man med rette kalte en opprykksfinale. Trosvik ville rykke opp med seier, og i og med Torp sin suverene målforskjell ville også de være 99,9% sikre på opprykk om det var de som skulle vinne. Nå var jeg hele tiden klar over at jeg ikke ville få med meg hele kampen, i og med at den hadde avspark to timer etter avspark i FFKs kamp, men litt verre skulle det bli da Torps kamp noen dager i forkant ble flyttet og fikk avspark en halv time tidligere. Jeg hadde håpet å kun gå glipp av et kvarters tid, men nå ville jeg nok i beste fall ankomme tidsnok til å se starten på andre omgang.

Min kompis Jon Erik hadde bestemt seg for å være med, men på bussen ombestemte han seg da han var sliten etter en allerede lang dag, og gikk deretter av hjemme hos seg selv mens jeg ble med noen minutter videre til Torp. Det er for øvrig verdt å nevne at kveldens kamp på Torp var identisk med en kamp jeg hadde sett snaut tre år tidligere. En oktoberkveld i 2018 hadde nemlig Torp høvlet over Trosvik med hele 17-0 i sesongavslutningen og sendt gjestene ned i 6. divisjon (før de et år senere hadde fulgt etter), og det står fortsatt som min mestscorende kamp noensinne, samtidig som det ifølge torpingene sannsynligvis også er deres klubbrekord for største seier.

Jeg forventet alt annet enn et lignende resultat denne kvelden, for Trosvik har åpenbart fått skikk på sakene siden den gang. Jeg hadde mens jeg satt på bussen registrert at det visstnok sto 0-1 til pause, slik at torpingene hadde en omgang å gjøre i andre omgang. Jeg hadde ikke før gått av bussen før jeg hørte dommerens fløyte, og håpet at han med det signaliserte starten på andre omgang. Det ble da også tydeligvis tatt avspark der inne på Torps hjemmebane, men etter å ha tatt meg innenfor porten, gikk det ikke mange sekunder før jeg forsto at det hadde vært avspark etter at Trosvik hadde doblet sin ledelse til 0-2.

Hans-Ludvig Lutnæs hadde gitt Trosvik ledelsen i det 25. minutt, mens Herman Saxhaug Lindstrøm nå nettopp hadde doblet ledelsen i det 53. minutt. Det så ikke spesielt lystig ut for Torp, med det fikk fornyet håp da Joacim Olsen reduserte til 1-2 i det 64. minutt, og presset deretter på for utligning. Det var imidlertid Trosvik som seks minutter senere slo til igjen, og Lutnæs sørget for 1-3 med sitt andre for kvelden. Torp hadde en kjempesjanse kort etter, men måtte vente til det 79. minutt før Joachim Hansen reduserte til 2-3. Nærmere kom de dog ikke, og Zoran er neppe favorittdommeren til Torps målsnik Kenth Børresen. Også trener Terje Jonassen fikk føle dommerens vrede da han ble forvist fra benken. Kort fortalt endte det 2-3, og Trosvik kunne feire opprykk. For Torp sin del sto de nå i fare for også å miste kvalikplassen til Berg (noe de også gjorde). Jeg fikk skyss av Zoran etter kamp, og kom meg således hjem etter dagens dobbel-økt.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Revisit:
Torp v Trosvik 2-3 (0-1)
6. divisjon Østfold avd. 2
Torp Idrætsplass, 20 October 2021
0-1 Hans-Ludvig Lutnæs (25)
0-2 Herman Saxhaug Lindstrøm (53)
1-2 Joacim Olsen (64)
1-3 Hans-Ludvig Lutnæs (70)
2-3 Joachim Hansen (79)
Att: 101 (h/c)
Admission: Free

Next game: 22.10.2021: Borgen v Råde
Previous game: 20.10.2021: Fredrikstad v Strømmen

More pics

 

Fredrikstad v Strømmen 20.10.2021

 

Onsdag 20.10.2021: Fredrikstad v Strømmen

Etter en fotballfri tirsdag var det tilbake til ‘pliktene’ når FFK denne onsdagen skulle ha kveldskamp mot Strømmen og hanke inn tre nye poeng i jakten på et andre strake opprykk. Nå er jo jeg på ingen måte en av de som har forventet noe slikt, og jeg har helt siden før sesongstart ment at jeg ville være svært fornøyd om FFK kunne kjempe om en av kvalik-plassene, og at alt bedre enn det kun være være en gledelig bonus. Hjemmekampen mot tabelljumboen fra Romerike må dog sies å ha vært en av kampene der alt annet enn en seier ville være en skuffelse, og jeg ville da når sant skal sies heller ikke ha noe særlig imot å sende Strømmen et skritt nærmere nedrykk til 2. divisjon i samme slengen.

Møtested var også denne gang Lille Dragen, som nå er det nye navnet på gamle West End Pub, og sammen med min kompis Jon Erik tok jeg bussen inn til byen for å lade opp der. Snart kom også noen andre til, slik at vi bli en liten gjeng, men tiden flyr i godt selskap, og det var snart på tide å krysse elva og komme seg bort på stadion. Jeg hadde gått litt i forveien, og ble snart ‘shanghaiet’ på innsiden, slik at jeg måtte trå til med å hjelpe å flagge på indre bane under innmarsjen til spillerne. Vinden gjorde at det rykket heftig i det enorme flagget, men jeg klarte vel å holde nokså bra kontroll på det til jeg kunne senke det, pakke det sammen og komme meg opp på ståtribunen til de andre.

Da vi entret kampens tiende minutt, hadde vi fortsatt ikke sett antydning til noen sjanse, men da dukket Håvard Åsheims opp og ga FFK en god start. «Rolvsøys Iniesta» er ikke kjent som noen målmaskin, men han gjorde et godt løp inn i feltet og smalt ballen i mål til 1-0. Man skulle tro det var nettopp det kampen trengte, men FFK virket å skru av helt, og det gikk ikke mange minuttene før Sander Birkeland utlignet til 1-1 for Strømmen med et skudd som fant veien til nettmaskene helt nede ved stolpen. Deretter ble det et fryktelig kjedelig kampbilde der et balltrillende FFK hadde problemer med å bryte gjennom forsvarsmuren til et Strømmen så lå lavt i et 4-5-1. Heldigvis har vi en mann som kan gjøre ting nærmest på egen hånd, og Ismaheel var på ferde tjue minutters tid etter utligningen. Mads Nielsen skal ha ros for en glimrende langpasning i bakrom, og da den fant Ismaheel, gjorde sistnevnte borteforsvarerne svimle før han hamret inn 2-1.

Det var også stillingen til pause, da jeg gikk for å ta meg en røyk og deretter bestemte meg for å igjen droppe det håpløse prosjektet det er å stille seg i kiosk-kø for å få en pizzabit i pausen. Et kioskutsalg som selv med (til FFK å være) lave tilskuertall har blitt notorisk beryktet for lange og saktegående køer og der man stort sett har gått tom for det meste allerede få minutter ut i pausen fristet ikke å stå i kø for. Om jeg i det hele tatt hadde blitt betjent før andre omgang var godt i gang igjen, ville det mest sannsynlig være svært lite igjen å kjøpe der, så jeg sparte heller de pengene og slo i stedet av en prat med noen andre FFK-fans som var fornøyd med ledelsen med ikke med FFKs spill, og håpet det ville ta seg opp etter hvilen.

Det gjorde det virkelig ikke, for FFK leverte slik jeg ser det en kamp som nok er en kandidat til å være deres kanskje dårligste for året. Det var en total mangel på press i spillet deres, og i den fasen av spillet var det åpenbart at de savnet Jakob Lindström som sonet karantene. Også Strømmen var svake, men FFK var faktisk ved flere anledninger heldige som ikke fikk ny utligning imot. De levde virkelig farlig noen ganger, og det var alt annet enn imponerende det de leverte ute på plastikken. Det ble neglebiting frem til det 83. minutt, da en sarping faktisk fikk jubel på Fredrikstad Stadion. Olav Øby tok corner som blåste rett inn i Strømmen-målet, og sørget med det for 3-1. Til tross for at Strømmen hadde et par ok muligheter etter dette, og tvang frem et par gode redninger fra Håvar Jenssen, var det hjemmelaget som til slutt kunne juble over tre poeng etter hjemmeseier 3-1. Dog uten å imponere på noen som helst måte.

Det gjorde vel imidlertid ståfeltet på Ståplass Nord denne kvelden, for til tross for et offisielt tilskuertall på kun 3 040, var det bra trøkk på feltet blant de som hadde møtt opp der. Det bidro til at både FFK og Fredrikstad Blad nok en gang utpekte Ståplass Nord som sin «BB». Igjen hadde de mest negative elementene heldigvis valgt å holde seg borte og i stedet fortsette sin tilværelse som furtne drittunger fra et helt annet sted, så da var det igjen en herlig og positiv stemning på Ståplass Nord til tross for en ussel forestilling ute på banen. Det ble da i hvert fall seier, og det var vel tross alt det viktigste. Nå skulle jeg faktisk videre for å også få med meg mest mulig av en annen – og helt avgjørende – kamp som hadde startet halvannen time etter FFKs kamp, så det var bare å komme seg av gårde.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Revisit:
Fredrikstad v Strømmen 3-1 (2-1)
1. divisjon
Fredrikstad Stadion, 20 October 2021
1-0 Håvard Åsheim (10)
1-1 Sander Birkeland (14)
2-1 Taofeek Ismaheel (33)
3-1 Olav Øby (83)
Att: 3 040
Admission: 50 NOK

Next game: 20.10.2021: Torp v Trosvik
Previous game: 18.10.2021: FC Trollhättan v Skövde AIK
Previous norwegian game: 17.10.2021: Fredrikstad 2 v FK Eik Tønsberg 871

More pics

 

FC Trollhättan v Skövde AIK 18.10.2021

 

Mandag 18.10.2021: FC Trollhättan v Skövde AIK

Det var travle dager for meg hva gjelder kampaktivitet, med både fotball og hockey. Da jeg på søndag fløy hjem fra Rogaland etter FFKs bortekamp mot Bryne dagen før, hadde jeg drevet litt tidsfordriv ved å dra rett på kamp på Fredrikstad Stadion for å se FFK2 møte FK Eik Tønsberg 871 (puh!). Nå vurderte jeg egentlig mulighetene for en fotballfri mandag, selv om jeg samtidig visste innerst inne at det var en god sjanse for at det ikke ville bli slik. Det var et knippe kamper i nærområdet, først og fremst i 4. divisjon og 5. divisjon, men samtlige ville by på revisits for min del, og i tillegg involverte nesten samtlige et andrelag. Det gjorde også et av alternativene på andre siden av fjorden, der Halsen skulle ta imot Strømsgodset 2.

Heldigvis ville det seg slik at min kompis Jon Erik også satt tiltaksløs hjemme og i likhet med meg lystet på en fotball-relatert utflukt. Da han tok kontakt og spurte hva som gikk av kamper og om det var noe av enda større interesse over grensen, måtte jeg nevne oppgjøret FC Trollhättan v Skövde AIK. De to kjempet begge om opprykk fra Division 1 Södra, og skulle møtes til en særs viktig kamp i så måte, og Jon Erik må ha tent voldsomt på den muligheten, for få minutter senere ringte han meg opp igjen og spurte hvor rask jeg kunne være klar. Han hadde til og med rukket å ringe opp klubben i Trollhättan og fått bekreftet både tidspunkt, kamparena og at det var gratis inngang med forventet storinnrykk. Planen var lagt.

Jeg fikk på meg fillene og spaserte opp mot Jon Erik mens han gjorde seg klar, men jeg hadde ikke før gått ut døren før jeg fikk melding av min groundhopper-kompis Stig-André Lippert, som lurte på om jeg ville være med til Vestfold for å se den nevnte kampen hos Halsen. Jeg måtte si som sant var at det ikke fristet nevneverdig å se Halsen møte et andrelag (selv om det var hans favoritter) når man hadde et langt gjevere alternativ et lite stykke inn i Sverige, så jeg takket høflig nei denne gang, og ønsket god tur etter å ha forsikret meg om at han ikke heller ville være med på turen over grensen. Snart var Jon Erik og jeg imidlertid på vei sørover, og etter en svipptur innom Systembolaget ved Torp Köpcentrum, tok vi av mot Trollhättan der vi ankom i god tid.

Trollhättan er en by som ligger langs Göta älv, rett sør for dens utspring i den store innsjøen Vänern. Byen ligger langs det som var landeveien mellom Västergötland og Norge, og på Slottsön ute i elven var det tidligere en festning som voktet denne veien. Denne er i forskjellige kilder omtalt som både Edsborg, Ekholms slott og Ekeholms slott, og førstnevnte er nå for øvrig også navnet på stadionet der vi skulle se kamp denne kvelden. Ved Trollhättan finner man også fossefallene som på svensk heter Trollhättefallen, og disse bød i lang tid på utfordringer for sjøfarten mellom Vänern og Kattegat. På østsiden av fallene kan man fortsatt se spor etter såkalte sleprenner som ble brukt til å slepe båtene forbi. Den tidligste kjente beskrivelsen av båter som har blitt slept forbi Trollhättan på denne måten er fra Harald Hårdrådes saga, som forteller at den norske flåten brukte denne metoden vinteren 1063-1064.

Senere brukte man med vekslende hell mange tiår på å anlegge sluser, og disse ble senere utbedret, med de nåværende slusene åpnet i 1916. I takt med den industrielle revolusjon hadde det også blitt stadig mer interessant å utnytte kraften i elven, og Trollhättan skulle etter hvert bli et viktig industrisentrum. I dag er den nok mest kjent for GKN Aerospace (tidligere Volvo Flygmotor) og elbil-produsenten NEVS (som kjøpte SAABs konkursbo). Mindre kjent for nordmenn er det kanskje at Trollhättan er Sveriges filmsentrum, og i de senere år har en stor del av svenske langfilmer blitt spilt inn i området. Trollhättan skal nå ha drøyt 51 000 innbyggere, og nå tenkte vi som så at noen av disse skulle få servere oss noe mat.

En av Trollhättans bydeler er den beryktede Kronogården, som var byens første forstad bygget som en del av ‘Miljonprogrammet’, og som nå står på svenske myndigheters liste over såkalte utsatte områder. Der hadde av en eller annen grunn Jon Erik bestemt seg for å innta en middag på en pizzeria han mente å ha gjestet ved en tidligere anledning for noen år siden. Når vi nå parkerte like ved der han mente den lå, gikk det imidlertid ikke mange sekunder før vi ble konfrontert av flere menn som kom nærmest stormende ut av en «somalisk förening» eller noe i den duren for å forhøre seg om hvorvidt vi lette etter noe og hva vi gjorde her. Om spørsmålene i seg selv virker uskyldige nok, var det liten tvil om at de ikke spurte for å hjelpe oss å finne frem, og en av de fortalte at pizzeriaen var nedlagt og at det «ikke er noen ting her for dere».

Da vi på nytt parkerte bilen, var det nå utenfor kveldens kamparena, og derfra la vi ut på jakt etter et åpent sted som serverte mat, men også noe nærmere sentrum av byen fikk vi merke hvordan det ikke alltid er enkelt på mandager i vårt naboland. De tre første stedene vi prøvde viste seg alle å holde stengt på mandager, men alle gode ting var fire, og vi fikk oss til slutt en pizza hver mens vi ladet opp til kamp. Deretter var det bare å spasere tilbake til Edsborg IP, der det med en drøy halvtime til avspark nå hadde blitt litt mer folksomt. Ved inngangspartiet delte man som lovet ut gratisbilletter, så da får man heller leve med at det ikke var noe kampprogram trykket opp i anledning kveldens kamp.

FC Trollhättan ble stiftet så sent som i 2001, som et resultat av at de gamle rivalene Trollhättans IF og Trollhättans FK slo seg sammen. Trollhättans IF hadde blitt stiftet i 1906, og hadde et par korte visitter på nest høyeste nivå i periodene 1959-60 og 1974-76. Trollhättans FK ble på sin side stiftet i 1946 etter en sammenslåing av Fallens IK og Trollhättans AIK (uten at vi skal gå altfor mye i dybden der), og var moderklubben til ingen ringere enn Håkan Mild. FCT tok plassen til Trollhättans IF i Division 2 Västra Götaland, og vant denne i 2002, men tapte kvalifiseringen mot Falkenberg på bortemål. Etter 2005-sesongen kom de nye Division 1 avdelingene på plass i en omstrukturering av ligaen, og selv om FCT den høsten ble flyttet opp i Division 1 S’odra etter sin andreplass, var de dermed i realiteten på samme (tredje) nivå.

I 2008 sikret de omsider det etterlengtede opprykket til Superettan, der de ble værende i to sesonger før de rykket ned igjen. I 2009 måtte de kvalik til, og FCT klarte seg ved å slå Skövde AIK over to kamper. Året etter var det ingen bønn da det ble direkte nedrykk, og siden den gang har klubben også vært et par raske turer nede i Division 2 Norra Götaland (nivå fire), men er nå tilbake i Division 1 Södra. Nå var de også involvert i kampen om en retur til Superettan, i likhet med bortelaget Skövde AIK, som ville overta tabelltoppen med seier. Ett lag skal direkte opp, men toeren får spille kvalik, og det var Oskarshamns AIK som ledet an. De hadde to poeng ned til Skövde AIK, tre poeng ned til Utsikten, og fem poeng ned til Tvååkers IF og FC Trollhättan, men kveldens duellanter FC Trollhättan og Skövde AIK hadde kveldens kamp tilgode på samtlige andre lag i divisjonen.

Edsborg IP har som mange andre svenske anlegg et markant inngangsparti som vi gikk gjennom, og anlegget falt raskt nokså godt i smak, slik at jeg overhodet ikke angret på dagens valg av kamp, som for øvrig også skulle spilles på herlig naturgress. Det domineres av hovedtribunen på bortre langside i forhold til der vi hadde kommet inn. Den byr på sitteplasser i form benkerader i tre ut mot flankene og mer moderne plastseter i midten. På motsatt langside er det åpen ståtribune, og der begynte det så smått å fylles opp med bortefans som hadde tatt den ikke altfor lange turen fra Skövde. Edsborg IP har i dag en kapasitet på 5 100 tilskuere, men publikumsrekorden lyder på hele 10 591, og stammer fra mai 1975 og et oppgjør mot IFK Göteborg i nest øverste divisjon.

Skövde AIK kom fra 13 strake kamper uten tap, og ble ledet av Norges-kjenningen Tobias Linderoth. Mens hans utvalgte inntok banen sammen med hjemmelagets sorte og røde, forsøkte Jon Erik å få smakt litt på godsakene i kioskutsalgene, men uten svenske kontanter eller Swish måtte de tydeligvis ut på jakt etter en bankterminal som tydeligvis aldri ble funnet. I stedet beveget vi oss sakte rundt banen mens vi så en tett og jevn første omgang preget av mye duellspill og egentlig lite målsjanser. Jeg nøyer meg med å si at det fortsatt sto 0-0 til pause. Man hadde for øvrig håpet på rundt 2 000 tilskuere, og i så måte var kanskje tilskuertallet på 1 307 en liten skuffelse for vertene, men det var da uansett en fin ramme.

Det fortsatte med stillingskrig etter hvilen, men i det 64. minutt fikk Yoann Fellrath nettkjenning og sendte dermed FCT i føringen med 1-0. Nå måtte Skövde AIK fremover på banen, og det gjorde at det åpnet seg litt mer opp. Gjestene satt da etter hvert også sitt vertskap under et visst press, og selv om FCT fikk flere gode kontringsmuligheter, hadde de nå i stor grad mer enn nok med å forsvare seg. På overtid var det bortimot power play, men FCT slo til på en kontring, og i det femte tilleggsminutt fjernet Yoann Fellrath all tvil ved å øke til 2-0 med sitt andre mål for kvelden. Det var avgjørelsen som falt, og Skövde-folket begynte å sette kursen mot utgangen, mens dommeren snart blåste av til jubel fra hjemmefolket.

Snart fant også vi veien ut av Edsborg IP og satt oss i bilen, guffet opp setevarmen og kjørte av gårde. Det var riktignok et stopp ved et stort supermarked rett i utkanten av Trollhättan, der vi fikk handlet inn litt, men vi var snart på vei mot Norge og Østfold igjen. Det hadde vel ikke vært noen verdens ting å klage på, og vi var begge fornøyde med dagens dont da Jon Erik slapp meg av utenfor min bopel og fikk noen kroner inn på sin Vipps før jeg takket for turen og godt selskap. Nå hadde det vært noen travle uker, og jeg hadde da også et nokså travelt program i tiden fremover, men dagen etter skulle jeg faktisk gjøre noe så sjeldent som å bevilge med en fridag fra både fotball og ishockey.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Swedish ground # 21:
FC Trollhättan v Skövde AIK 2-0 (0-0)
Division 1 Södra
Edsborg IP, 18 October 2021
1-0 Yoann Fellrath (64)
2-0 Yoann Fellrath (90+5)
Att: 1 307
Admission: Free

Next game: 20.10.2021: Fredrikstad v Strømmen
Next swedish game: 21.11.2021: Varberg BoIS v AIK
Previous game: 17.10.2021: Fredrikstad 2 v FK Eik Tønsberg 871
Previous swedish game: 27.09.2021: IFK Göteborg v Kalmar FF

More pics

 

Fredrikstad 2 v FK Eik Tønsberg 871 17.10.2021

 

Søndag 17.10.2021: Fredrikstad 2 v FK Eik Tønsberg 871

Det nytter ikke å hvile på laurbærene; skjønt jeg hadde sovet i 10-11 timer da jeg karret meg opp av hotellsenga på Forus i Stavanger. Lørdagen hadde bydd på en lang dag med grytidlig start da jeg så FFKs bortekamp mot Bryne, og jeg trengte tydeligvis en solid dose søvn. Men snart var det bare å busse mot flyplassen på Sola for å komme seg hjem, og det ble sannelig en ørliten dose mer søvn på flyturen tilbake til Gardermoen også. Så var det dette med å ikke hvile på laurbærene, for jeg hadde planer om å dra rett på kamp på veien hjem, med bagasje og det hele. FFKs andrelag skulle ta imot FK Eik Tønsberg 871, og med en kampstart klokken 15.00 ville jeg nok slitt litt med å rekke det, men da den ble omberammet til klokken 18.00 gjorde det ting enda enklere.

Ting gikk da også såpass smidig at jeg var nokså raskt tilbake i Fredrikstad, der bakgrunnen for omberammingen var at FFK først skulle spille en kvinnekamp klokken 15.00. Da var det imidlertid langt mer interessant for meg å lade opp med en aldri så liten matbit og en Bulmers på Havnelageret mens jeg var i kontakt med min kompis Jon Erik som også nå vurderte å hive seg med. Selv om inntektene visstnok går til juniorlaget, synes jeg personlig at det kunne vært en god idé å ha gratis inngang for sesongkortholderne også på klubbens øvrige kamper, men Jon Erik lot seg denne gang ikke avskrekke av at man ble avkrevd 100 kroner i inngangspenger (eventuelt 50 kroner for barn og honnør). Mens jeg gikk over gangbrua, fikk jeg beskjed om at han hadde gått inn på stadion, og jeg fant ham snart der inne.

Det skulle nå dreie seg om 3. divisjon avdeling 2, der FFK 2 håpet å ta ytterligere et skritt mot fornyet kontrakt. Dagens motstander var imidlertid ingen enkel sådan, for gjestene fra Tønsberg var serieledere og utkjempet en voldsom duell med først og fremst Ørn Horten om avdelingsseieren og opprykket. Eik-navnet burde jo være kjent for de som har fulgt fotball i noen år, men denne klubben er et resultatet av nok en fusjon i Tønsberg-fotballen. FK Tønsberg var et resultat av et samarbeidsprosjekt der hele tjue(!) klubber i Tønsberg-området gikk sammen, og de tok den gang Eik-Tønsberg sin plass i divisjonssystemet. Nå har denne klubben igjen slått seg sammen med Eik med en fusjon som ble realitet første nyttårsdag 2020. Tallet 871 referer åpenbart til året da man mener Tønsberg ble grunnlagt, og signaliserer muligens også at man er like opptatt av både årstall og fusjonsklubber som ‘særpingene'(?)

Etter en forsiktig åpning, var det faktisk ungguttene til FFK som tok initiativet, og det var ikke ufortjent da Marcus Wenneberg satt inn 1-0 i kampens 34. minutt. Fem minutter senere skulle det bli enda bedre for vertskapet, for da økte Kasander Getz til 2-0, og det lå an til en aldri så liten overraskelse da det også var stillingen halvveis. Det var nok et og annet brunt hjerte i Horten som håpet det ville holde seg, og det var ikke meg imot å gi Ørn Horten en hjelpende hånd. Blant det jeg anslo å være i hvert fall rundt 120 tilskuere, var også en solid gruppe med noen titalls Tønsberg-fans som kampen gjennom var aktive med sang og rop, og som skapte mer liv enn det en viss ‘ultras’-gruppering i Fredrikstad har gjort på år og dag, men så var disse kanskje også mest opptatt av å støtte laget sitt og mindre opptatt av furting og drittslenging bak ryggen på medsupportere på interne chatkanaler.

Om FFK 2 egentlig ledet fortjent ved pause, ble andre omgang en noe annerledes forestilling, der gjestene gikk hardt ut vel vitende om at de helst burde ha med seg noe fra denne kampen. Daniel Mathisen fikk etter hvert redusert til 2-1, men til tross for et press fra Tønsberg-laget, holdt FFK ut lenge. Man kunne ane en stadig større desperasjon blant Tønsberg-folket på tribunen, men i det 82. minutt kunne de endelig juble over utligning da innbytter Anders Gustavsen satt inn 2-2. De klarte dog aldri å få et vinnermål, slik at det også ble sluttresultatet, og jeg vet ikke hvor fornøyd deres trener Ronny Johnsen og hans assistent Per Egil Swift var med det, men de hadde nå i hvert fall ett poeng forsprang på Ørn Horten. Utenfor sto bussen til Tønsberg Vikings og ventet, for tydeligvis leier de bussen deres, og vi ble stående å slå av en prat om hockey med sjåføren som også viste seg å være en slags primus motor i nevnte hockey-klubb, før vi kunne dra hjem.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Revisit:
Fredrikstad 2 v FK Eik Tønsberg 871 2-2 (2-0)
3. divisjon avd. 2
Fredrikstad Stadion, 17 October 2021
1-0 Marcus Wenneberg (34)
2-0 Kasander Getz (39)
2-1 Daniel Mathisen (58)
2-2 Anders Gustavsen (82)
Att: 120-ish (est)
Admission: 50 NOK (concession)

Next game: 18.10.2021: FC Trollhättan v Skövde AIK
Next norwegian game: 20.10.2021: Fredrikstad v Strømmen
Previous game: 16.10.2021: Bryne v Fredrikstad

More pics