Jeg hadde egentlig sett for meg at jeg ville ‘feire’ min burdag ved å se oppgjøret Lande v Aremark på Opsundbanen, men slik skulle det ikke gå, for Lande hadde dessverre trukket seg før de i det hele tatt kom i gang, og dermed blir det ingen kamper på Opsundbanen dette året heller. I stedet valgte jeg å dra den korte veien opp til Sportsplassen på Torp, der torpingene skulle være vertskap for Kambo. Siden jeg tross alt hadde bursdag, unnet jeg meg en porsjon biffsnadder på Tommeliten før jeg tuslet de få meterne bort til kveldens kamparena med en snau halvtime til avspark. Der var de klare for Torps første hjemmekamp for sesongen.
Dette dreide seg om 6. divisjon Østfold avdeling 1, og Torp hadde – med undertegnede til stede – startet med tap borte mot et HSV Fotball som er undertegnedes favoritt til årets avdelingstittel. Også Kambo hadde startet med tap; hjemme mot NMBUI. Begge jaktet altså sesongens første poeng, men det var Kambo som åpnet friskest, og Torps sisteskanse Håkon Hermansen måtte i aksjon flere ganger de første ti minuttene; blant annet med en herlig dobbeltredning. I det 14. minutt var det likevel Torp som tok ledelsen, og det var Andreas Brynjeng Sandvik som ble spilt gjennom og scoret slik at det sto 1-0. Samme mann burde nok ha doblet ledelsen da han sitt senere fikk en lignende sjanse, men ved den anledning reddet Kambo-keeper Roy André Pettersen, og 1-0 sto seg til pause.
Allerede i andre omgangs første minutt doblet torpingene ledelsen. En avslutning ble reddet av Kambos keeper, men også parert rett til Viktor Tillberg som satt inn 2-0. En som vel gjorde sin debut i den svarte Torp-drakta var Ola Nøtveidt, og han var frisk og jobbet veldig kampen gjennom. Etter halvspilt andre omgang fikk han også kronet debuten med scoring da han la på til 3-0. Det var kort oppsummert også sluttresultatet da Tune-dommer Hamdi Bungu blåste av og jeg kunne ile mot bussholdeplassen. Torp hadde startet årets poengsanking, mens Kambo måtte reise tomhendte hjem. For min egen del nærmet det seg en ny helg i Sverige, men først skulle den regjerende Norgesmester FFK spille kamp i cupen.
Revisit: Torp v Kambo 3-0 (1-0) 6. divisjon Østfold avd. 1 Sportsplassen, 23 April 2025 1-0 Andreas Brynjeng Sandvik (14) 2-0 Viktor Tillberg (46) 3-0 Ola Nødtveidt (68) Att: 26 (h/c) Admission: Free
Det var andre påskedag, og etter to dager uten fotball, var det kanskje på sin plass å få med seg en kamp igjen. Spesielt siden FFK skulle spille hjemmekamp på Fredrikstad Stadion, der Sandefjord Fotball kom på besøk. Fredrikstad hadde vunnet begge sine hjemmekamper hittil i årets serie – mot Brann og Vålerenga, og sto i tillegg med et bortetap på Lerkendal. Sandefjord Fotball på sin side hadde startet sesongen med tap borte mot KFUM, men hadde deretter valset over Molde hjemme med 3-0, og jeg var klar over at Sandefjord hadde et godt fotballag som kunne skape hodebry for noen og enhver. Jeg husket også hvordan de i fjor gikk for å være et lag som fikk litt dårlig betalt, som da de rundspilte Rosenborg med likevel sto poengløse igjen etter et regelrett ran. Siden den gang har daværende SF-trener Hans Erik Ødegaard blitt erstattet av en gammel FFK-kjenning; nemlig svensken Andreas Tegström.
Det var FFK som tok føringen fra start, og idet vi nærmet oss kvarteret spilt, tok rødbuksene ledelsen. En klarering fra vestfoldingene gikk kun så langt som hodet til Stian Stray Molde, og derfra gikk ballen videre til Emil Holten. Dansken var sterk da han kjempet ballen videre til sin landsmann Oskar Øhlenschlæger som fra like utenfor 16-meteren plasserte ballen utagbart forbi keeperen og i mål til 1-0. Deretter fulgte en roligere periode før det igjen ble nettsus i det 37. minutt. Nok en gang var det FFK som scoret, og igjen var det Øhlenschlæger som fikk fulltreff fra skrått hold og doblet ledelsen til 2-0. FFK-keeper Jonathan Fischer hadde fortsatt tilgode å slippe inn mål på hjemmebane i år, men den statistikken sprakk like før pause, for i det 44. minutt reduserte gjestene på en corner. Stian Kristiansen fikk først sin heading blokkert, men fikk deretter sparket inn 2-1.
Det var imidlertid tid til ytterligere en scoring før pause, for FFK gikk rett i angrep og fikk straffespark da Emil Holten ble dratt ned i feltet. Muligens noe strengt dømt, mente han også selv, men han gjorde uansett ingen feil da han selv tok straffesparket og sørget for ledelse 3-1 halvveis. Etter hvilen fikk FFKs Henrik Skogvold den første muligheten, som dessverre endte med en avslutning like utenfor, men det var Sandefjord som nå hadde mye ball og jaget redusering. Fischer måtte flere ganger i aksjon, og gjestene hadde også et skudd som gikk farlig nære men som snek seg utenfor stolpen, samt et annet som ble blokkert av Ulrik Fredriksen. Med et par minutter igjen av ordinær tid, trodde vestfoldingene at de hadde redusert, men kreftbyllen VAR grep inn, og etter enormt lang tid ble det konkludert med at det ble annullert. På overtid traff gjestene tverrliggeren, men kom aldri nærmere, og det endte med hjemmeseier 3-1 og tre nye poeng til Andreas Hagens menn.
Revisit: Fredrikstad v Sandefjord Fotball 3-1 (3-1) Eliteserien Fredrikstad Stadion, 21 April 2025 1-0 Oskar Øhlenschlæger (15) 2-0 Oskar Øhlenschlæger (37) 2-1 Stian Kristiansen (44) 3-1 Emil Holten (pen, 45) Att: 8 880 Admission: Season Ticket
Det var langfredag, og jeg våknet på Hotell Munkeröd i Stenungsund. Planen var å også denne dagen se en kamp i Sverige før jeg satt kursen hjemover. Kampen jeg hadde blinket meg ut skulle finne sted i Lysekil, og første etappe gikk med lokalbuss inn til Stenungsund stasjon. Hotellet tilbyr vanligvis frokost fra en kafé i samme bygg, men sistnevnte holdt nå stengt i forbindelse med påsken. I stedet sto det en ‘frokost-pakke’ med mitt romnummer på i kjøleskapet i fellesområdet. Den åpnet jeg mens jeg ventet rundt tjue minutter på Stenungsund stasjon. Toget mot Uddevalla kom i rute klokken 10.21, og brukte rett i overkant av et kvarter nordover til Ljungskile, der jeg gikk av. Nå var det bare å vente på buss nummer 841 mot Lysekil, og etter en drøy time kunne jeg stige av i sentrum der.
Lysekil ligger på Bohuslän-kysten, og er en by med rundt 8 000 innbyggere. Det er drøyt halvparten av befolkningen i kommunen med samme navn, og som byen er administrasjonssenter for. Byen har sjøen på tre sider av seg, med en skjærgård full av små øyer, holmer, skjær og flott natur. Lysekil var opprinnelig en liten fiskerlandsby, og sildefiske og tilhørende industri har vært av stor betydning opp gjennom årene. På 1700-tallet var dette kun én av fem vestkyst-havner der sildepakking og sildevraking var tillatt. Salterier og trankokerier ble etablert, og Lysekil vokste. På siste halvdel av 1800-tallet utviklet der seg også til å bli et badested som tiltrakk seg turister. Lysekil var også involvert i eksport av kulelager til England i den såkalte Operation Bridford under andre verdenskrig. I 1975 ble et stort raffineri innviet, og det har blitt en viktig arbeidsgiver i området.
Hadde dette vært for minst ti år siden, kunne jeg sikkert ankommet Lysekil også med tog. I 1913 ble det åpnet en toglinje som forbandt Lysekil med blant annet Munkedal og Uddevalla, men det har ikke gått ordinære passasjertog siden høsten 2015. Jeg har også en gang tidligere sett Lysekils AIK spille hjemmekamp i skjærgårdsidyllen Lysekil. Det skjedde helt i slutten mai 2019, og selv om det den gang var det et aldeles ufyselig vær, var det ikke vanskelig å se hvorfor Gullmarsvallen går for å være en av de mest idylliske og flottest beliggende stadioner i Sverige. Nå var det imidlertid ikke der de skulle spille, for gressbanen på Gullmarsvallen var tydeligvis ikke helt klar ennå, og derfor skulle dagens kamp spilles på kunstgresset ved Kronbergsvallen. Mens Gullmarsvallen ligger helt ute ved svabergene, ligger Kronbergsvallen litt lenger inne i byen, og skulle bli min svenske bane nummer 74.
Årstallet på logoen til Lysekils AIK røper at klubben er stiftet så sent som i 2015. Fotballen her har lenger tradisjoner enn som så, for Lysekils FF ble stiftet i 1921, og Slättens IK kom til i 1926. Derimot er 2015 tydeligvis året da disse to slo seg sammen. De tok plass i Division 4 Bohuslän-Dalsland, og spilte fortsatt der da jeg så de på Gullmarsvallen i 2019, men det var faktisk ved slutten av den sesongen at de rykket ned. Oppholdet i Division 5 varte frem til i fjor høst, og derfor er de nå tilbake i Division 4 som nyopprykket. Faktisk gjaldt det siste også dagens motstander, for IFK Åmål var 2024-vinneren av ‘Dalslands-femman’ etter mange tunge år. De ble kanskje også dens siste vinner – i hver fall foreløpig – før de virker som om Bohuslän- og Dalsland-kretsene nå har slått seg sammen også hva gjelder divisjonene lenger ned.
Jeg ankom Kronbergsvallen med en liten halvtime til avspark, men selvsagt var det ikke gjort i en fei å betale seg inn. Det har mange steder blitt svært tungvint uten Swish, og der jeg kom med kontanter skapte jeg tydeligvis litt hodebry. De fikk imidlertid ordnet litt vekslepenger etter noen minutter, og 50 svenske kroner fattigere kunne jeg dermed gå innenfor portene. Banen her ligger litt inneklemt på flere av sidene. Alt av tribunefasiliteter er på den ene langsiden, der noen avsatser med åpen betongtribune er bygget inn i skrenten. På motsatt langside er det enda brattere, og over laglederbenkene der tårner en bratt klippe med et karakteristisk bygg som ga meg assosiasjoner til et fyrtårn (og som for øvrig ligger ved siden av byens hockeyhall, Gullmarsborg). Rett bak en av kortsidene er en annen idrettshall; Kronbergshallen.
Begge lag hadde startet sesongen med én seier og ett tap. Det var gjestene fra Dalsland som fikk den første skikkelig sjansen etter et kvarter, da de fikk frispark rett utenfor 16-meteren. Skuddet ble glimrende reddet, men ti minutter senere kom nettkjenningen. Sekunder etter at Lysekil hadde blokkert på streken, kjemper Gustavo Henrique de Silva Fonseca inn 0-1 og ledelse for Åmål-laget. Ytterligere ti minutter senere var vi like langt. En ball inn i feltet ble stusset videre, keeper reddet, det ble litt klabb og babb i feltet før ballen endte opp ute i returrommet, og Osvald Ahlsten Andersson plasserte inn utligningen til 1-1. Det var også stillingen halvveis, etter en omgang som ble spilt i litt regnvær. Heldigvis hadde jeg pakket paraply med meg i bagen etter å ha sett på værmeldingen på avreise, og regnet avtok heldigvis litt utover i kampen uansett.
Tidlig i andre omgang hadde Lysekil en god mulighet da et innlegg nærmest ble skutt inn foran mål, der en Lysekil-spiller regelrett ble truffet før Åmål fikk klarert. Det var hjemmelaget som tok grep om tingene, og i det 59. minutt fikk Neo Forsström stå helt alene foran mål og bredside inn ledelse 2-1. Seks minutter senere var det igjen et innlegg foran mål som ble møtt kontant av Samuel Wolfbrandt, og det sto 3-1. Etter drøyt halvspilt andre omgang hadde Åmål en mulighet der de headet like over på bakre stolpe, mens Lysekil like etter var nære på å øke da de skjøt i tverrliggeren. Med et kvarter igjen var det Jesper Lindskog som fikk sette spikeren i kista ved å øke til 4-1 fra et hjørnespark. Det ble også sluttresultatet, og Lysekils AIK kunne dermed juble over tre poeng. Selv skulle jeg starte hjemturen med buss, men hadde tid til en tur innom ICA-butikken for å kjøpe med meg litt mat før bussen kom for å frakte meg til Torp-terminalen ved Uddevalla. Derfra var det Vy sin buss som fraktet meg videre til Grålum, og da gjensto bare turen hjem med lokale busser etter et par fine dager med fotball i vårt naboland.
Swedish ground # 74: Lysekils AIK v IFK Åmål 4-1 (1-1) Division 4 Bohuslän-Dalsland Kronbergsvallen, 18 April 2025 0-1 Gustavo Henrique da Silva Fonseca (26) 1-1 Osvald Ahlsten Andersson (36) 2-1 Neo Forsström (59) 3-1 Samuel Wolfbrandt (65) 4-1 Jesper Lindskog (76) Att: 86 Admission: 50 SEK
Next game: 21.04.2025: Fredrikstad v Sandefjord Fotball Next swedish game: 25.04.2025: Lidköpings FK v Vänersborgs FK Previous game: 16.04.2025: Stenungsunds IF v Assyriska BK
Torsdag 17.04.2025: Stenungsunds IF v Assyriska BK
Påsken 2025 sto for døren, og jeg hadde besluttet å ta et par dager i vårt naboland i øst. Selv om det også disse dagene var annonsert arbeid på jernbanelinjen mellom Norge og Göteborg, lot det seg gjøre å komme seg over grensen på skjærtorsdag. Det ble gjort med buss, og jeg måtte først en tur opp til Østfolds Mordor; også kjent som Sarpsborg. Fra bussterminalen der gikk turen etter hvert videre til Grålum, der Vy sin buss mot København skulle plukke opp klokken 13.05. Den brukte halvannen time ned til Torp-terminalen ved Uddevalla, der jeg hoppet av og ventet en halvtimes tid på neste buss. Den skulle ta meg til Stenungsund, og etter omtrent en time og ti minutter steg jeg av utenfor byens jernbanestasjon. Det var her i Stenungsund at jeg skulle se kamp denne kvelden.
Stenungsund ligger som de fleste sikkert vet på den svenske Bohuslän-kysten, på innsiden av øyene Orust og Tjörn. Stenungsund ble i løpet av 1800-tallet et populært bade- og feriested for de bemidlede i blant annet Göteborg. I 1940- og 1950-årene skjøt den kommersielle og industrielle utviklingen her fart, ikke minst med åpningen av et oljekraftverk. Da Stenungsund i 1960-årene også utviklet seg til å bli et senter for petrokjemisk industri, hadde innbyggertallet blitt tredoblet på et par tiår. Stenungsund huser blant annet Nord-Europas største propanlager. Byen er også administrasjonssenter for kommunen med samme navn, og drøyt halvparten av kommunens omtrent 28 000 innbyggere bor i selve byen.
Et landemerke her er dessuten Tjörnbron som er en av bruene som forbinder Stenungsund på fastlandet med øya Tjörn. Den erstattet i november 1981 den opprinnelig brua som het Almöbron, og den har en litt spesiell og tragisk historie. Denne brua ble åpnet sommeren 1960, som (den gang) verdens lengste buebro, og hadde en seilingshøyde på ca. 40 meter. Natt til 18. januar 1980 inntraff tragedien da det norskeide bulkskipet Star Clipper fikk rorhavari og kjørte på det ene brufestet. Brua kollapset, og i mørke og tett tåke kjørte flere biler utfor brua. På fastlandssiden hadde en lastebilsjåfør registrert at rekkverket manglet, og hadde med nød og neppe klart å stoppe der han ble stående å sperre veien. På Tjörn-siden sies det at det tok bortimot en time å få sperret veien, og det var totalt sju biler som kjørte utfor brua, med åtte omkomne som tragisk resultat.
Mange vil sikkert huske det store kvikklere-skredet som ødela E6 i september 2023. Heldigvis skjedde også dette på natten, slik at de kun resulterte i tre skadde, men det var et stort skred – 700 meter langt og 200 meter bredt – som raserte totalt både veier og flere bedrifter i et nærliggende industri- og næringsområdet Munkeröd. Det var i utkanten av dette næringsområdet at jeg hadde betalt 695 svenske kroner for kost og losji ved Hotell Munkeröd. Siden det ikke så ut til å være altfor mye i det området, valgte jeg å innta en middag inne i sentrum før jeg dra dit ut. Valget falt på Pizzeria Picasso, der jeg fikk i meg en pizza og deretter kunne ta en lokal buss ut til Munkeröd. Det var ingen å se der, men jeg hadde fått melding med romnummer og riktig kode til boksen som inneholdt nøkkelen, så jeg fikk raskt installert meg.
En av grunnen til at Hotell Munkeröd ble valgt, i tillegg til en overkommelig pris, var beliggenheten ikke langt fra SIF-gården, der Stenungsunds IF nå spiller sine hjemmekamper. Via noen gangveier kunne jeg spasere dit bort på et kvarters tid, og etter å ha lest litt på senga, gikk jeg bortover med rundt tre kvarter til avspark. Jeg hadde husket å ta ut noen svenske kontanter, og selv om jeg derfor kun hadde et par 200-lapper, fikk de etter litt om og men tak i litt veksel slik at jeg fikk ta meg innenfor og fikk et 4-siders ‘program’ utlevert. Kveldens motstander for SIF var Assyriska BK, og kanskje er jeg ikke helt alene om å gå litt surr i de forskjellige Assyriska-klubbene, for jeg måtte rådføre meg med Google for å få bekreftet at kveldens bortelag var snakk om en klubb hjemhørende i Göteborg.
Stenungsunds IF ble stiftet i 1927, og det nærmeste de har vært spill på øverste nivå var nok i 1990-årene, da de spilte flere sesonger på nest øverste nivå. I 1998 hadde de før siste serierunde muligheten til å ta andreplassen og dermed få spille kvalifisering om opprykk til Allsvenskan. En hjemmeseier mot Landskrona BoIS ville ta de forbi nettopp sine gjester, men de tapte, og kvalifiseringsplassen gikk i stedet til Landskrona. Sesongen etter endte deres sjette sesong på nest øverste nivå med nedrykk, og det var faktisk kun det første av tre strake nedrykk, for nedturen endte med nedrykk til Division 4 (daværende nivå 5) høsten 2001. Så sent som i 2011 var de å finne i Division 4 (Bohuslän-Dalsland), som siden omstruktureringen i 2006 har vært ensbetydende med nivå seks. Høsten 2013 feiret de sitt andre opprykk på tre år, og ble værende i Division 2 frem til i fjor høst, da de rykket ned igjen etter nedrykks-kvalifisering.
Dermed er de nå i Division 3 Mellersta Götaland, og det er altså ensbetydende med nivå fem av svensk fotball. Stenungsund hadde imidlertid startet årets sesong bra, med hjemmeseier 1-0 over Öckerö og borteseier 5-2 mot Gerdskens BK. Bortelaget hadde på sin side åpnet med bortetap 1-2 mot et Alingsås flere pekte på som favoritt, samt hjemmetap 0-1 for Skepplanda BTK. Nå skal det sies at SIF-gården ikke akkurat er en bane som har fått mine tenner til å løpe i vann, og jeg skulle gjerne sett denne kampen bli spilt på gamle Nösnäsvallen, men den virker det dessverre som om man ikke benytter i det hele tatt lenger. Nå har naturgresset der blitt byttet ut med kunstgress og mer ‘funksjonelle’ fasiliteter på SIF-gården. Av tribunefasiliteter her har man på den ene langsiden et par seksjoner med hjemmesnekret tribune i tre, i tillegg til verandaen i andre etasje på klubbhuset. Ellers er det noe mer stillas-lignede greier av tilsynelatende midlertid natur på motsatt langside, der bortefansen plasserte seg.
Det var uten tvil gjestene som kom best ut av startblokkene, og allerede etter drøyt to minutter spill tok de ledelsen ved Wilhelm Gunnarsson. 0-1 før alle hadde fått satt seg, og mens noen fortsatt ikke fått betalt seg inn. I det 12. minutt slo imidlertid vertene tilbake, og utligningen til 1-1 var signert en Dion Musa som jeg ble fortalt var tilbake etter suspensjon. Til tross for denne utligningen, var det utover i omgangen ganske tydelig å lese av kroppsspråket – ikke minst på sidelinjen – at hjemmelaget ikke var helt tilfreds med kamputviklingen og det de røde presterte. De fikk rett og slett ikke kampen inn i sitt spor, og det hjalp sikkert heller ikke på at Nihad Cengic etter tjue minutter mot gamle lagkamerater måtte forlate banen med det som så ut som en kneskade. Helt på tampen av omgangen ble en av bortelagets spillere dratt ned i feltet. Dommeren pekte på straffemerket, og på overtid var Gabriel Garis sikkerheten selv da han sendte Assyriska tilbake i ledelsen 1-2.
Det var fortsatt status da spillerne gikk i garderoben, og misfornøyde SIF-ere mente at deres grunnspill måtte bedres flere hakk. Det var da også SIF som i andre omgang tok grep fra start, og presset ga resultater i omgangens tiende minutt. Da ble unggutten Dion Musa tomålsccorer ved å utligne for andre gang, slik at det sto 2-2. Stenungsund jaktet nå et ledermål, og kampen hadde endret karakter. De skapte et part gode muligheter, men tredje scoring lot vente på seg. Det gjorde det også for Assyriska, som selv hadde noen skumle kontringer. Det var målvaktene som ryddet opp i det som kom av farligheter herfra og inn, og dermed endte det med 2-2 og poengdeling foran det som ble oppgitt å være 98 tilskuere (det så ut som en del mer). Selv tok jeg en tur bortom den nærliggende Shell-stasjonen for å kjøpe meg noe kveldsmat før jeg trakk meg tilbake til mitt krypinn.
Swedish ground # 73: Stenungsunds IF v Assyriska BK 2-2 (1-2) Division 3 Mellersta Götaland SIF-gården, 17 April 2025 0-1 Vilhelm Gunnarsson (3) 1-1 Dion Musa (12) 1-2 Gabriel Garis (pen, 45+1) 2-2 Dion Musa (55) Att: 98 Admission: 50 SEK (concession)
