Fredag 18.04.2025: Lysekils AIK v IFK Åmål

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det var langfredag, og jeg våknet på Hotell Munkeröd i Stenungsund. Planen var å også denne dagen se en kamp i Sverige før jeg satt kursen hjemover. Kampen jeg hadde blinket meg ut skulle finne sted i Lysekil, og første etappe gikk med lokalbuss inn til Stenungsund stasjon. Hotellet tilbyr vanligvis frokost fra en kafé i samme bygg, men sistnevnte holdt nå stengt i forbindelse med påsken. I stedet sto det en ‘frokost-pakke’ med mitt romnummer på i kjøleskapet i fellesområdet. Den åpnet jeg mens jeg ventet rundt tjue minutter på Stenungsund stasjon. Toget mot Uddevalla kom i rute klokken 10.21, og brukte rett i overkant av et kvarter nordover til Ljungskile, der jeg gikk av. Nå var det bare å vente på buss nummer 841 mot Lysekil, og etter en drøy time kunne jeg stige av i sentrum der.

Lysekil ligger på Bohuslän-kysten, og er en by med rundt 8 000 innbyggere. Det er drøyt halvparten av befolkningen i kommunen med samme navn, og som byen er administrasjonssenter for. Byen har sjøen på tre sider av seg, med en skjærgård full av små øyer, holmer, skjær og flott natur. Lysekil var opprinnelig en liten fiskerlandsby, og sildefiske og tilhørende industri har vært av stor betydning opp gjennom årene. På 1700-tallet var dette kun én av fem vestkyst-havner der sildepakking og sildevraking var tillatt. Salterier og trankokerier ble etablert, og Lysekil vokste. På siste halvdel av 1800-tallet utviklet der seg også til å bli et badested som tiltrakk seg turister. Lysekil var også involvert i eksport av kulelager til England i den såkalte Operation Bridford under andre verdenskrig. I 1975 ble et stort raffineri innviet, og det har blitt en viktig arbeidsgiver i området.

Hadde dette vært for minst ti år siden, kunne jeg sikkert ankommet Lysekil også med tog. I 1913 ble det åpnet en toglinje som forbandt Lysekil med blant annet Munkedal og Uddevalla, men det har ikke gått ordinære passasjertog siden høsten 2015. Jeg har også en gang tidligere sett Lysekils AIK spille hjemmekamp i skjærgårdsidyllen Lysekil. Det skjedde helt i slutten mai 2019, og selv om det den gang var det et aldeles ufyselig vær, var det ikke vanskelig å se hvorfor Gullmarsvallen går for å være en av de mest idylliske og flottest beliggende stadioner i Sverige. Nå var det imidlertid ikke der de skulle spille, for gressbanen på Gullmarsvallen var tydeligvis ikke helt klar ennå, og derfor skulle dagens kamp spilles på kunstgresset ved Kronbergsvallen. Mens Gullmarsvallen ligger helt ute ved svabergene, ligger Kronbergsvallen litt lenger inne i byen, og skulle bli min svenske bane nummer 74.

Årstallet på logoen til Lysekils AIK røper at klubben er stiftet så sent som i 2015. Fotballen her har lenger tradisjoner enn som så, for Lysekils FF ble stiftet i 1921, og Slättens IK kom til i 1926. Derimot er 2015 tydeligvis året da disse to slo seg sammen. De tok plass i Division 4 Bohuslän-Dalsland, og spilte fortsatt der da jeg så de på Gullmarsvallen i 2019, men det var faktisk ved slutten av den sesongen at de rykket ned. Oppholdet i Division 5 varte frem til i fjor høst, og derfor er de nå tilbake i Division 4 som nyopprykket. Faktisk gjaldt det siste også dagens motstander, for IFK Åmål var 2024-vinneren av ‘Dalslands-femman’ etter mange tunge år. De ble kanskje også dens siste vinner – i hver fall foreløpig – før de virker som om Bohuslän- og Dalsland-kretsene nå har slått seg sammen også hva gjelder divisjonene lenger ned.

Jeg ankom Kronbergsvallen med en liten halvtime til avspark, men selvsagt var det ikke gjort i en fei å betale seg inn. Det har mange steder blitt svært tungvint uten Swish, og der jeg kom med kontanter skapte jeg tydeligvis litt hodebry. De fikk imidlertid ordnet litt vekslepenger etter noen minutter, og 50 svenske kroner fattigere kunne jeg dermed gå innenfor portene. Banen her ligger litt inneklemt på flere av sidene. Alt av tribunefasiliteter er på den ene langsiden, der noen avsatser med åpen betongtribune er bygget inn i skrenten. På motsatt langside er det enda brattere, og over laglederbenkene der tårner en bratt klippe med et karakteristisk bygg som ga meg assosiasjoner til et fyrtårn (og som for øvrig ligger ved siden av byens hockeyhall, Gullmarsborg). Rett bak en av kortsidene er en annen idrettshall; Kronbergshallen.

Begge lag hadde startet sesongen med én seier og ett tap. Det var gjestene fra Dalsland som fikk den første skikkelig sjansen etter et kvarter, da de fikk frispark rett utenfor 16-meteren. Skuddet ble glimrende reddet, men ti minutter senere kom nettkjenningen. Sekunder etter at Lysekil hadde blokkert på streken, kjemper Gustavo Henrique de Silva Fonseca inn 0-1 og ledelse for Åmål-laget. Ytterligere ti minutter senere var vi like langt. En ball inn i feltet ble stusset videre, keeper reddet, det ble litt klabb og babb i feltet før ballen endte opp ute i returrommet, og Osvald Ahlsten Andersson plasserte inn utligningen til 1-1. Det var også stillingen halvveis, etter en omgang som ble spilt i litt regnvær. Heldigvis hadde jeg pakket paraply med meg i bagen etter å ha sett på værmeldingen på avreise, og regnet avtok heldigvis litt utover i kampen uansett.

Tidlig i andre omgang hadde Lysekil en god mulighet da et innlegg nærmest ble skutt inn foran mål, der en Lysekil-spiller regelrett ble truffet før Åmål fikk klarert. Det var hjemmelaget som tok grep om tingene, og i det 59. minutt fikk Neo Forsström stå helt alene foran mål og bredside inn ledelse 2-1. Seks minutter senere var det igjen et innlegg foran mål som ble møtt kontant av Samuel Wolfbrandt, og det sto 3-1. Etter drøyt halvspilt andre omgang hadde Åmål en mulighet der de headet like over på bakre stolpe, mens Lysekil like etter var nære på å øke da de skjøt i tverrliggeren. Med et kvarter igjen var det Jesper Lindskog som fikk sette spikeren i kista ved å øke til 4-1 fra et hjørnespark. Det ble også sluttresultatet, og Lysekils AIK kunne dermed juble over tre poeng. Selv skulle jeg starte hjemturen med buss, men hadde tid til en tur innom ICA-butikken for å kjøpe med meg litt mat før bussen kom for å frakte meg til Torp-terminalen ved Uddevalla. Derfra var det Vy sin buss som fraktet meg videre til Grålum, og da gjensto bare turen hjem med lokale busser etter et par fine dager med fotball i vårt naboland.

Swedish ground # 74:
Lysekils AIK v IFK Åmål 4-1 (1-1)
Division 4 Bohuslän-Dalsland
Kronbergsvallen, 18 April 2025
0-1 Gustavo Henrique da Silva Fonseca (26)
1-1 Osvald Ahlsten Andersson (36)
2-1 Neo Forsström (59)
3-1 Samuel Wolfbrandt (65)
4-1 Jesper Lindskog (76)
Att: 86
Admission: 50 SEK

Next game: 21.04.2025: Fredrikstad v Sandefjord Fotball
Next swedish game: 25.04.2025: Lidköpings FK v Vänersborgs FK
Previous game: 16.04.2025: Stenungsunds IF v Assyriska BK

More pics

Torsdag 17.04.2025: Stenungsunds IF v Assyriska BK

Påsken 2025 sto for døren, og jeg hadde besluttet å ta et par dager i vårt naboland i øst. Selv om det også disse dagene var annonsert arbeid på jernbanelinjen mellom Norge og Göteborg, lot det seg gjøre å komme seg over grensen på skjærtorsdag. Det ble gjort med buss, og jeg måtte først en tur opp til Østfolds Mordor; også kjent som Sarpsborg. Fra bussterminalen der gikk turen etter hvert videre til Grålum, der Vy sin buss mot København skulle plukke opp klokken 13.05. Den brukte halvannen time ned til Torp-terminalen ved Uddevalla, der jeg hoppet av og ventet en halvtimes tid på neste buss. Den skulle ta meg til Stenungsund, og etter omtrent en time og ti minutter steg jeg av utenfor byens jernbanestasjon. Det var her i Stenungsund at jeg skulle se kamp denne kvelden.

Stenungsund ligger som de fleste sikkert vet på den svenske Bohuslän-kysten, på innsiden av øyene Orust og Tjörn. Stenungsund ble i løpet av 1800-tallet et populært bade- og feriested for de bemidlede i blant annet Göteborg. I 1940- og 1950-årene skjøt den kommersielle og industrielle utviklingen her fart, ikke minst med åpningen av et oljekraftverk. Da Stenungsund i 1960-årene også utviklet seg til å bli et senter for petrokjemisk industri, hadde innbyggertallet blitt tredoblet på et par tiår. Stenungsund huser blant annet Nord-Europas største propanlager. Byen er også administrasjonssenter for kommunen med samme navn, og drøyt halvparten av kommunens omtrent 28 000 innbyggere bor i selve byen.

Et landemerke her er dessuten Tjörnbron som er en av bruene som forbinder Stenungsund på fastlandet med øya Tjörn. Den erstattet i november 1981 den opprinnelig brua som het Almöbron, og den har en litt spesiell og tragisk historie. Denne brua ble åpnet sommeren 1960, som (den gang) verdens lengste buebro, og hadde en seilingshøyde på ca. 40 meter. Natt til 18. januar 1980 inntraff tragedien da det norskeide bulkskipet Star Clipper fikk rorhavari og kjørte på det ene brufestet. Brua kollapset, og i mørke og tett tåke kjørte flere biler utfor brua. På fastlandssiden hadde en lastebilsjåfør registrert at rekkverket manglet, og hadde med nød og neppe klart å stoppe der han ble stående å sperre veien. På Tjörn-siden sies det at det tok bortimot en time å få sperret veien, og det var totalt sju biler som kjørte utfor brua, med åtte omkomne som tragisk resultat.

Mange vil sikkert huske det store kvikklere-skredet som ødela E6 i september 2023. Heldigvis skjedde også dette på natten, slik at de kun resulterte i tre skadde, men det var et stort skred – 700 meter langt og 200 meter bredt – som raserte totalt både veier og flere bedrifter i et nærliggende industri- og næringsområdet Munkeröd. Det var i utkanten av dette næringsområdet at jeg hadde betalt 695 svenske kroner for kost og losji ved Hotell Munkeröd. Siden det ikke så ut til å være altfor mye i det området, valgte jeg å innta en middag inne i sentrum før jeg dra dit ut. Valget falt på Pizzeria Picasso, der jeg fikk i meg en pizza og deretter kunne ta en lokal buss ut til Munkeröd. Det var ingen å se der, men jeg hadde fått melding med romnummer og riktig kode til boksen som inneholdt nøkkelen, så jeg fikk raskt installert meg.

En av grunnen til at Hotell Munkeröd ble valgt, i tillegg til en overkommelig pris, var beliggenheten ikke langt fra SIF-gården, der Stenungsunds IF nå spiller sine hjemmekamper. Via noen gangveier kunne jeg spasere dit bort på et kvarters tid, og etter å ha lest litt på senga, gikk jeg bortover med rundt tre kvarter til avspark. Jeg hadde husket å ta ut noen svenske kontanter, og selv om jeg derfor kun hadde et par 200-lapper, fikk de etter litt om og men tak i litt veksel slik at jeg fikk ta meg innenfor og fikk et 4-siders ‘program’ utlevert. Kveldens motstander for SIF var Assyriska BK, og kanskje er jeg ikke helt alene om å gå litt surr i de forskjellige Assyriska-klubbene, for jeg måtte rådføre meg med Google for å få bekreftet at kveldens bortelag var snakk om en klubb hjemhørende i Göteborg.

Stenungsunds IF ble stiftet i 1927, og det nærmeste de har vært spill på øverste nivå var nok i 1990-årene, da de spilte flere sesonger på nest øverste nivå. I 1998 hadde de før siste serierunde muligheten til å ta andreplassen og dermed få spille kvalifisering om opprykk til Allsvenskan. En hjemmeseier mot Landskrona BoIS ville ta de forbi nettopp sine gjester, men de tapte, og kvalifiseringsplassen gikk i stedet til Landskrona. Sesongen etter endte deres sjette sesong på nest øverste nivå med nedrykk, og det var faktisk kun det første av tre strake nedrykk, for nedturen endte med nedrykk til Division 4 (daværende nivå 5) høsten 2001. Så sent som i 2011 var de å finne i Division 4 (Bohuslän-Dalsland), som siden omstruktureringen i 2006 har vært ensbetydende med nivå seks. Høsten 2013 feiret de sitt andre opprykk på tre år, og ble værende i Division 2 frem til i fjor høst, da de rykket ned igjen etter nedrykks-kvalifisering.

Dermed er de nå i Division 3 Mellersta Götaland, og det er altså ensbetydende med nivå fem av svensk fotball. Stenungsund hadde imidlertid startet årets sesong bra, med hjemmeseier 1-0 over Öckerö og borteseier 5-2 mot Gerdskens BK. Bortelaget hadde på sin side åpnet med bortetap 1-2 mot et Alingsås flere pekte på som favoritt, samt hjemmetap 0-1 for Skepplanda BTK. Nå skal det sies at SIF-gården ikke akkurat er en bane som har fått mine tenner til å løpe i vann, og jeg skulle gjerne sett denne kampen bli spilt på gamle Nösnäsvallen, men den virker det dessverre som om man ikke benytter i det hele tatt lenger. Nå har naturgresset der blitt byttet ut med kunstgress og mer ‘funksjonelle’ fasiliteter på SIF-gården. Av tribunefasiliteter her har man på den ene langsiden et par seksjoner med hjemmesnekret tribune i tre, i tillegg til verandaen i andre etasje på klubbhuset. Ellers er det noe mer stillas-lignede greier av tilsynelatende midlertid natur på motsatt langside, der bortefansen plasserte seg.

Det var uten tvil gjestene som kom best ut av startblokkene, og allerede etter drøyt to minutter spill tok de ledelsen ved Wilhelm Gunnarsson. 0-1 før alle hadde fått satt seg, og mens noen fortsatt ikke fått betalt seg inn. I det 12. minutt slo imidlertid vertene tilbake, og utligningen til 1-1 var signert en Dion Musa som jeg ble fortalt var tilbake etter suspensjon. Til tross for denne utligningen, var det utover i omgangen ganske tydelig å lese av kroppsspråket – ikke minst på sidelinjen – at hjemmelaget ikke var helt tilfreds med kamputviklingen og det de røde presterte. De fikk rett og slett ikke kampen inn i sitt spor, og det hjalp sikkert heller ikke på at Nihad Cengic etter tjue minutter mot gamle lagkamerater måtte forlate banen med det som så ut som en kneskade. Helt på tampen av omgangen ble en av bortelagets spillere dratt ned i feltet. Dommeren pekte på straffemerket, og på overtid var Gabriel Garis sikkerheten selv da han sendte Assyriska tilbake i ledelsen 1-2.

Det var fortsatt status da spillerne gikk i garderoben, og misfornøyde SIF-ere mente at deres grunnspill måtte bedres flere hakk. Det var da også SIF som i andre omgang tok grep fra start, og presset ga resultater i omgangens tiende minutt. Da ble unggutten Dion Musa tomålsccorer ved å utligne for andre gang, slik at det sto 2-2. Stenungsund jaktet nå et ledermål, og kampen hadde endret karakter. De skapte et part gode muligheter, men tredje scoring lot vente på seg. Det gjorde det også for Assyriska, som selv hadde noen skumle kontringer. Det var målvaktene som ryddet opp i det som kom av farligheter herfra og inn, og dermed endte det med 2-2 og poengdeling foran det som ble oppgitt å være 98 tilskuere (det så ut som en del mer). Selv tok jeg en tur bortom den nærliggende Shell-stasjonen for å kjøpe meg noe kveldsmat før jeg trakk meg tilbake til mitt krypinn.

Swedish ground # 73:
Stenungsunds IF v Assyriska BK 2-2 (1-2)
Division 3 Mellersta Götaland
SIF-gården, 17 April 2025
0-1 Vilhelm Gunnarsson (3)
1-1 Dion Musa (12)
1-2 Gabriel Garis (pen, 45+1)
2-2 Dion Musa (55)
Att: 98
Admission: 50 SEK (concession)

Next game: 18.04.2025: Lysekils AIK v IFK Åmål
Previous game: 16.04.2025: Yven v Borgen 2
Previous swedish game: 03.04.2025: Årjängs IF v Ørje

More pics