Nå begynte det å nærme seg tur til Molde for å følge FFK der, men før den tid skulle jeg få med en torsdagskamp her hjemme i Østfold-fotballen. Jeg liker jo å følge litt med når Drøbak/Frogn spiller her, og denne sesongen har det igjen vært morsomt å følge de i kampen mot et mulig opprykk. De skulle denne kvelden spille bortekamp mot Greåker, så det var mot Moa at jeg etter hvert satt kursen denne kvelden sammen med en FFK-kompis. Etter å ha busset til Greåker, var det bare å tusle bort til Moa, der vi ankom med en liten halvtime til avspark og kunne se at lagene var i ferd med å avslutte sin oppvarming.
Dette var topp mot bunn i 4. divisjon Østfold, for det var nettopp Drøbak/Frogn som toppet tabellen sju poeng foran Råde med én kamp mer spilt. Det var disse to de sto mellom i kampen om tittelen som gir kvalifiseringsspill mot vinneren av Vestfold-kretsens 4. divisjon. Får Greåker sin del var det mer fokus på å holde plassen, selv om det kan bli vanskelig, litt avhengig av hvor mange som skal ned ved sesongslutt. Det hadde skilt seg ut en trio i bunnen, der Sprint-Jeløy 2 lå sist med kun fem poeng. Ett poeng foran der lå Greåker, med Borgen kun ett poeng foran der igjen, og derfra var det en stor luke opp til lagene foran. Om Sprint-Jeløy sitt første lag skulle rykke ned fra 3. divisjon, vil jo Sprint 2 uansett bli flyttet ned, men i tillegg vil vel slik jeg forstår også antall nedrykkere avgjøres av Østfold-lagets skjebne i de nevnte kvalifiseringskampene.
Flere av de lokale hadde tilsynelatende allerede tatt nedrykket på forskudd, og en del fremmøtte hadde også sett for seg at gjestene fra Drøbak skulle feie over Greåker og påføre de et meget stygt hjemmetap på Moa denne kvelden. Jeg forventet da også selv at Drøbak i hvert fall skulle ha nokså få problemer med å innkassere en seier, men den skulle vise seg å sitte noe lenger inne enn jeg forventet. Selv om det var DFI som styrte, forsvarte Greåker seg godt, og tillot få sjanser imot. Drøbak hadde en kanon i stolpen i det 34. minutt, og det var det nærmeste de kom før vi befant oss på overtid av den første omgangen. Da satt den omsider for Drøbak, for etter en dødball inn i feltet, fikk Anders Solvang kranglet ballen over streken. Dermed 0-1 til pause.
Etter sidebyttet fikk vi se mer av det samme hva gjelder kampbildet. Drøbak styrte og hadde mye ball, mens Greåker forsvarte seg godt og var vanskelige å bryte ned. Offensivt skapte de imidlertid nokså lite, selv om de kom på en og annen kontring, men jeg lot meg denne kvelden imponere litt over det defensive til Greåker sammenlignet med jeg så av de i en kamp eller to tidligere i høstsesongen. Det var nerve i kampen så lenge det sto 0-1, men det gjorde det ikke lenger enn til det 70. minutt, da Sondre Støback doblet gjestenes ledelse. Derfra og ut føltes det litt ut som en transportetappe, og det endte 0-2. Drøbak/Frogn fortsatte sin jakt på tittelen, mens det for Greåker sin del nok ikke var her de skulle hente poeng. Nå var det bare å komme seg hjem og begynne å pakke litt før avreisen til Molde dagen etter.
Revisit: Greåker v Drøbak/Frogn 0-2 (0-1) 4. divisjon Østfold Moa, 12 September 2024 0-1 Anders Solvang (45+1) 0-2 Sondre Støback (70) Att: 63 (h/c) Admission: 50 NOK
Vi hadde allerede sett et effektivt Eika Krapfoss slå et alt annet enn effektivt Kambo på i publikumskamp på Eikabanen da jeg ble med Trond videre til dagens andre kamp. Etter at han hadde skysset oss den ikke altfor lange veien videre til Ekholtbanen, kunne jeg se at det hadde skjedd ting der siden min forrige visitt. Der det da hadde vært en byggeplass, sto nå det nye fine klubbhuset ferdig. Skjønt 100% ferdig var det ikke riktig ennå, og selv om skjermene allerede viste blant annet prisene i kiosken, var kiosken fortsatt ikke helt klar til åpning, og en del varer og diverse andre artikler til klubbhuset sto på paller der inne. Det vil neppe gå altfor lang tid, og det skal nok bli riktig så fint.
Kampen vi skulle se var et oppgjør mellom Ekholt 2 og Veum, og de to skulle kjempe om poeng i Østfold-kretsens 7. divisjon avdeling 1; for øvrig den samme som vi nettopp hadde sett kamp i på Eikabanen. Her var status den at det var tre lag som hadde skilt seg ut i toppen. Råde 3 hadde sanket 28 poeng på sine 12 kamper, og samme poengfangst hadde Hvaler med én kamp mindre spilt. Ytterligere én kamp mindre spilt hadde Gresvik 2 som sto med 22 poeng. Fra disse tre var det en solid luke. Med seieren tidligere på dagen hadde Eika Krapfoss overtatt fjerdeplassen fra Ekholt 2, men sistnevnte ville med seier igjen komme à poeng og gå forbi på målforskjell. For Veum sin del så har de jo tatt skritt fra i fjor, og hadde sanket 5 poeng, men hadde kun Moss 3 bak seg på tabellen.
Ikke helt overraskende var det vertene som i åpningsminuttene virket å ta kontroll over tingene, men et Veum kledd i rosa bortedrakter var skumle når de kom fremover, og var nære på å ta ledelsen da de etter åtte-ni minutter skjøt i stolpen. I tillegg var Ekholt heldige da de litt senere klarerte i en Veum-spiller og nesten inn i eget mål. Veum hadde også et skummelt skudd like utenfor, men så slo Ekholt til, og i det 15. minutt sto det 1-0 etter at Kristoffer Slangsvold skjøt i mål fra skrått hold. Snaut tjue minutter senere ble ledelsen doblet med et skudd som så ut til å endre retning i en motspiller, og Kasper Flakk Haukø ble kreditert. Med rett i overkant av fem minutter til pause sørget Erik Musum for 3-0 med et langskudd. Det var også stillingen halvveis, og selv om Veum med litt mer flyt både offensivt og defensivt faktisk fort kunne ledet, var det nok ikke så mye å si på at Ekholt likevel ledet ved pause,
I løpet av den andre omgangen skulle all tvil feies ytterligere til side, men først oppstod en fornøyelig situasjon tidlig i omgangen. Ekholt fikk en scoring annullert for offside, og dommeren kom plutselig løpende mot der vi satt på tribunen foran det nye klubbhuset. Vi lurte på hva som nå skjedde, men han ville informere Trond, som kjørte kamptråd, om at det var Ekholt-spillerne selv som hadde meldt at de sto i offside. Herlig! I det 63. minutt headet Slangsvold inn sitt andre, og da Erik Gillebo økte etter flott spill to minutter senere, sto det 5-0. Veum-keeperen hadde flere gode redninger, og ikke minst da hans lagkamerater ga bort ballen i egen boks og Ekholt fikk avslutte på blank.
Han kunne likevel intet gjøre da Henrik Andreas Stokkebø vartet opp med en lekkerbisken og curlet inn 6-0 i bortre hjørnet fra like utenfor 16-meterstreken. Veum hadde deretter et skudd fra langt hold som smalt i tverrliggeren og hadde fortjent en bedre skjebne. Med fem minutter igjen hadde Ekholt en helt enorm sjanse da de kom to mot en. Det ble spilt tversover, men ballen ble satt i stolpen for nærmest åpent mål. Minutter senere fastsatt likevel Gillebo sluttresultatet til 7-0 med sitt andre for kvelden. En oppskriftsmessig hjemmeseier, og med det kunne vi sette kursen hjemover. Jeg rakk til og med 22.30-bussen hjem fra Sarpsborg, etter at Trond galant nok hadde skysset meg dit.
Revisit: Ekholt 2 v Veum 7-0 (3-0) 7. divisjon Østfold avd. 1 Ekholtbanen, 11 September 2024 1-0 Kristoffer Slangsvold (15) 2-0 Kasper Flakk Haukø (34) 3-0 Erik Musum (40) 4-0 Kristoffer Slangsvold (63) 5-0 Erik Gillebo (65) 6-0 Henrik Andreas Stokkebø (78) 7-0 Erik Gillebo (87) Att: 27 (h/c) Admission: Free
Denne onsdagen hadde jeg opprinnelig vurdert en tur til Yvenbanen, der det skulle være tidlig avspark i kampen mellom Yven og Kvik Halden 2, men den viste seg å bli utsatt til senere i september, og dermed lot jeg meg i stedet lokke til Moss og Ørejordet, der det også var tidlig avspark når Eika Krapfoss møtte Kambo 2 og i den anledning inviterte til publikumskamp. Sponsorer hadde lovet et visst antall kroner per tilskuer, og derfor håpet Eika Krapfoss selvsagt at mange ville ta turen til Ørejordet, der det denne ettermiddagen skulle være avspark klokken 17.45. Det fryktelige været fra dagen før var nå også byttet ut med langt bedre vær, så det var ingen grunn til å ikke ta turen for å få med seg en kamp.
Etter å ha busset inn til Fredrikstad sentrum, var 630-bussen videre mot Moss som vanlig forsinket, men denne gang kom den kun 5-10 minutter for sent i forhold til annonsert avgang klokken 16.05, og det er faktisk temmelig imponerende til den å være. Jeg hadde uansett ikke dårlig tid, og da jeg etter hvert steg av ved Melløs, hadde jeg fortsatt god tid før kampstart der jeg spaserte ned mot Ørejordet og fikk BMX-banen foran meg. Jeg slo meg ned litt på tribunen som vender mot sistnevnte snarere enn mot fotballbanen på andre siden, og det gikk ikke langt tid før det begynte å bli aktivitet. Da fikk jeg etter hvert også selskap av Trond, og sammen ble vi etter hvert stående øverst på denne tribunen for å se kampen derfra.
Divisjonen og avdelingen det denne ettermiddagen dreide seg om var 7. divisjon Østfold avdeling 1, der Råde 3 og Hvaler begge sto med 28 poeng og ledet an på toppen av tabellen. Hvaler hadde for øvrig en kamp mindre spilt. Ytterligere en kamp mindre spilt hadde Gresvik 2, som sto med 22 poeng. Det var disse tre det sto mellom, for det var en solid luke på ti poeng fra Gresvik 2 og ned til Ekholt 2 og Eika på henholdsvis fjerde og femte. Kambo 2 lå på en sjetteplass, fem poeng bak Eika igjen. Det strømmet etter hvert på med folk, og man delte ut billetter for å holde tellingen på antallet. Jeg forsøkte på et tidspunkt i kampen å telle tilskuere, og kom da til 124, men ville garantert fått et annet resultat på et annet tidspunkt, for det var mange som var til og fra. Noen kom tidlig og gikk igjen, mens andre ankom senere, inkludert flere biler med mannskap fra det lokale brannvesen, og klubben hadde visst til slutt delt ut 222 billetter.
Også på banen hadde vertskapet suksess, for i kampens sjuende minutt styrte Egzon Vitija inn et frispark og sendte Eika i ledelsen 1-0, og kun et minutt senere var det fritt frem i Kambo-forsvaret slik at Jacob Hegre fikk stå helt mutters alene foran mål og øke til 2-0. Kambo 2 hadde deretter en fin mulighet der Eika-keeperen reddet med en fin benparade, før Eika headet inn et frispark men fikk målet annullert for offside. I det 34. minutt fikk Kambo 2 sin redusering da et hjørnespark fra Inge Nordby blåste rett i mål, og det sto 2-1. To minutter senere var gjestene også nær en utligning etter en flott prestasjon der de driblet seg gjennom hele forsvaret og la tilbake til en spiller som avsluttet i tverrliggeren. I stedet gjenopprettet Eika sin tomålsledelse et par minutter før pause, da Jacob Hegre rundet keeper og med sitt andre mål for dagen sørget for at det sto 3-1 halvveis.
Etter pause var det først og fremst Kambo 2 som skapte noen store sjanser og ikke minst en hel rekke halvsjanser, og etter en snau time hadde de en gigantisk trippelsjanse der det ble blokkert to ganger før man får nærmest åpent mål ikke fikk skikkelig treff. Slik andre omgang utartet seg, var det etter hvert nokså flatterende at Eika ledet med to mål, men mens Kambo skapte sjansene, var det Eika som scoret, og i løpet av noen hektiske avslutningsminutter skulle det bli ytterligere et par mål. I det 88. minutt styrte Cristopher Bredahl inn en corner på første stolpe, og minuttet senere kom Eika alene mot keeperen som imidlertid reddet fint med benet. Sekunder senere hadde Eika imidlertid fått straffespark, og i kampens siste ordinære minutt fastsatt Lars Arne Pettersen sluttresultatet til 5-1 med en scoring fra straffemerket. Et noe flatterende sluttresultat kan man godt si, men uansett en fin seier for Eika. For vår del fartet jeg og Trond videre til Ekholtbanen for å få med oss ytterligere en kamp der.
Revisit: Eika Krapfoss v Kambo 2 5-1 (3-1) 7. divisjon Østfold avd. 1 Ørejordet, 11 September 2024 1-0 Egzon Vitija (7) 2-0 Jacob Hegre (8) 2-1 Inge Nordby (34) 3-1 Jacob Hegre (43) 4-1 Christopher Bredahl (88) 5-1 Lars Arne Pettersen (pen, 90) Att: 222 (h/c: 124) Admission: Free
Etter å ha sett en meget underholdende kamp på Tveterbanen (der hjemmelaget slo NMBUI 6-4), hadde min FFK-kompis og jeg egentlig tenkt å vende snuta hjemover, men Trond tilbød skyss videre til Tunebanen og en andre kamp for kvelden, og dermed var vi ikke vonde å be til tross for drittværet. Takket være blant annet en noe kortere pause på Tveterbanen, rakk vi til og med frem til Tunebanen et minutt eller to før avspark i kampen mellom Tune og Ås 2. Om det hadde vært utrivelig vær i løpet av kampen på Tveterbanen (der vi i hvert fall hadde kunne sitte i le under tak), var det imidlertid ingenting sammenlignet med det som ventes oss i løpet av den første omgangen på Tunebanen.
I likhet med dagens første kamp, dreide dette seg også om et toppoppgjør i den spennende 6. divisjon Østfold avdeling 2. Før dagens kamper hadde det vært nettopp Ås 2 som ledet an med 38 poeng på sine 38, men kun ett poeng bak hadde Tveter pustet de i nakken med én kamp mindre spilt enn de andre topplagene. På samme poengsum hadde NMBUI ligger, og ett poeng bak der igjen fulgte duoen Sarpsborg FK 2 og Tune, så det var meget tett og jevnt i kampen om divisjonstittelen og andreplassen som gir opprykkskvalik. Nå hadde vi jo imidlertid sett med egne øyne hvordan Tveter tok tilbake tabelltoppen midlertidig med seier tidligere på kvelden. Den ville igjen overtas av Ås 2 med borteseier her. For Tune sin del ville de for alvor melde seg på med seier, mens noen mente at det var kjørt for i år dersom det skulle bli tap.
Mens regnet høljet ned over Tunebanen, tok hjemmelaget en tidlig ledelse ved Sander Skaar allerede i kampens andre minutt. Deretter ble det aldeles ufyselig, for ikke bare åpnet himmelen seg, men kraftig vind gjorde også bruken av paraply fullstendig håpløst. Det var bare å komme seg under det lille overbygget ved kiosken i hjørnet på klubbhuset for å få på seg den medbragte regnponchoen, men heller ikke der sto man i le for regnet som kom piskende sidelengs. Det er ikke uten grunn at minst én annen kamp i kretsen ble stanset denne kvelden, men på Tunebanen kjørte de på, og Sander Skaar doblet vertenes ledelse med en flott volley noen minutter før hvilen, slik at det sto 2-0 til pause. Det så lyst ut for Tune, og selv om det fortsatt var ufyselig, hadde det aller verste uværet også gitt seg.
Ås-reservene skulle imidlertid slå voldsomt etter pause. Kanskje var det sinne over det som skal ha vært tyveri fra deres garderobe som de tok ut på banen, men i hvert fall reduserte Peter Andreas Vik til 1-2 i det 49. minutt, og tre minutter senere var samme mann på plass igjen og utlignet til 2-2 ved å krangle inn returen etter et stolpeskudd. Ytterligere tre minutter hadde gått da Øystein Thorshov stormet opp høyresiden og dunket ballen opp i nettaket. Ås 2 hadde snudd kampen med tre mål på seks minutter, og det sto 2-3. Tune fikk etter hvert ristet av seg noe av sjokket, og jaktet utligning, og med fem minutter igjen av ordinær tid hadde de en avslutning i stolpen. Nærmere kom de imidlertid ikke, og det endte med borteseier 2-3. Ås 2 gjeninntok tabelltoppen, selv om Tveter hadde en kamp til gode. For Tune sin del gjorde det de ikke lettere for seg selv etter andreomgangen denne kvelden. Så får jeg avslutningsvis takke Trond som skysset oss til bussterminalen i Sarpsborg.
Revisit: Tune v Ås 2 2-3 (2-0) 6. divisjon Østfold avd. 2 Tunebanen (øvre bane), 10 September 2024 1-0 Sander Skaar (2) 2-0 Sander Skaar (42) 2-1 Peter Andreas Vik (49) 2-2 Peter Andreas Vik (52) 2-3 Øystein Thorshov (55) Att: 27 (h/c) Admission: Free
Etter at mandagen hadde blitt tilbragt med fotball i le inne i Østfoldhallen, var det ingen slike muligheter denne tirsdagen, da det var meldt et skikkelig drittvær og sannsynligvis enda mer regn. Likevel lot jeg ikke det stoppe meg da jeg satt kursen mot Tveterbanen, og igjen fikk jeg med meg en FFK-kompis. Det var bare å ta med seg både paraply og godt humør, og været var foreløpig heller ikke så ille da vi etter et bussbytte i Sarpsborg gikk av buss nummer 12 på endeholdeplassen i Rokkeveien. Det var til og med fortsatt opphold da vi gikk derfra den siste strekningen opp til Tveterbanen, der Tveter skulle være vertskap for NMBUI i en kamp med avspark klokken 18.00. Tidspunktet skyldes selvsagt at Tveterbanen ikke har flomlys, og det skulle komme oss til gode denne kvelden.
Det gikk ikke lang tid før vi så at også Trond hadde tatt turen, og sammen sikret vi oss en plass på benkeradene under det lille overbygget siden regnet nå meldte sin ankomst. For første gang kunne jeg også oppleve åpen kiosk her. Dagens kamp handlet om 6. divisjon Østfold avdeling 2, der det var enormt tett og spennende i toppen. Ås 2 ledet an med 38 poeng på sine 16 kamper, men Tveter fulgte kun ett poeng bak, og hadde én kamp mindre spilt enn de andre topplagene. På samme poengsum som Tveter lå nettopp NMBUI, så det var en toppkamp vi skulle være vitne til. Kun ett poeng bak der igjen lå også duoen Sarpsborg FK 2 og Tune, og også disse hadde fortsatt berettiget håp om å kunne sikre seg tittelen eller andreplassen som gir opprykkskvalik.
Det er sjeldent veldig kjedelig når jeg ser Tveter i aksjon, og ute på den våte gressmatta skulle det vise seg å holde stikk også denne gang. NMBUI tok en tidlig ledelse da Tveter-keeperen måtte gi en retur, og Jonas Kildahl Lauritsen satt inn returen og sørget for 0-1 i kampens fjerde minutt. Åtte minutter senere utlignet imidlertid Soleiman Sharifi til 1-1, og etter et kvarters tid hadde Tveter snudd det da Ludvig Hauge vendte opp i feltet og avsluttet i mål til 2-1. I kampens 27. minutt kom Tveter igjen, og da forsøket på å runde keeper gjorde at det ble litt vel skrått hold, ble det lagt tilbake til Soleiman Sharifi som med et kontant skudd i mål økte til 3-1. Et par minutter før pause var det Tveters talisman Emil Alme som dukket opp på bakre stolpe og styrte inn et innlegg, slik at det sto 4-1 til pause.
I det 69. minutt reduserte Timour Belov til 4-2 for student-laget fra Ås med et flott langskudd, men det var mot slutten det skulle gå virkelig unna. Tveters ledelse hadde virket trygg ved pause, men i det 80. minutt sendte Elling Sundve Olde i vei et langskudd som på en stadig mer klissvåt bane fikk en lei sprett og føk i mål. Dermed 4-3 og ny spenning, men fem minutter senere gjenopprettet Jonas Røren hjemmelagets tomålsledelse med et skudd som snek seg mellom bena på keeper. NMUI hadde imidlertid ikke resignert, og i det 87. minutt sørget Jonas Kildahl Lauritsen med en ny redusering for at det sto 5-4. I kampens siste ordinære minutt ble det avgjort en gang for alle, da Ludvig Hauge kom seg gjennom og vippet over NMBUI-keeperen. Dermed endte det 6-4, og Tveter overtok foreløpig tabelltoppen. For vår del ble det nå også en dobbel, da Trond tenkte seg videre til Tunebanen og en andre kamp, og der skulle været bli enda dårligere.
Revisit: Tveter v NMBUI 6-4 (4-1) 6. divisjon Østfold avd. 2 Tveterbanen, 10 September 2024 0-1 Jonas Kildahl Lauritsen (4) 1-1 Soleiman Sharifi (12) 2-1 Ludvig Hauge (16) 3-1 Soleiman Sharifi (27) 4-1 Emil Alme (43) 4-2 Timour Belov (69) 4-3 Elling Sundve Olde (80) 5-3 Jonas Røren (85) 5-4 Jonas Kildahl Lauritsen (87) 6-4 Ludvig Hauge (90) Att: 17 (h/c) Admission: Free
Det var i utgangspunktet fire kamper Østfold jeg vurderte denne mandagen, selv om det var meldt heftig regnvær. Torp skulle gjeste Ekholt i 5. divisjon, men med avspark så sent som klokken 20.00 der, ville det by på problemer å komme seg kollektivt. Dermed sto jeg igjen med tre kamper. Lisleby v Moss 2 i 4. divisjon var aktuell, men siden jeg tross alt hadde sett kamp på Sentralidrettsanlegget på Lisleby så sent som dagen før, lutet jeg mot et av 5. divisjons-oppgjørene Trosvik v Rygge og Begby v Trøgstad/Båstad. Da værmeldingen imidlertid viste seg å slå til, var det derimot ikke voldsomt fristende å stå ute under åpen himmel og se kamp i drittværet, og da Lisleby flyttet kampen sin inn i Østfoldhallen, gjorde det at planene ble omgjort og endret til innendørskamp.
Det var flere som hadde tenkt i samme baner, for ikke bare ble en FFK-kompis med, men etter å ha busset opp til Østfoldhallen, traff vi etter hvert også på Trond. Han er en fin fyr selv om han er særping, og hadde nå krysset kommunegrensen og kjørt mot sin favorittby for å se fotball. Med tanke på alle treningskampene (og FFK-treninger) jeg har sett i Østfoldhallen i sesongoppkjøringen, er det et sted jeg gjerne kan være temmelig lei av når sesongen endelig starter opp, men nå var det jo tross alt en del måneder siden sist jeg hadde vært der inne, og det var som sagt greit med tak over hodet denne kvelden når vi endte opp med å se oppgjøret mellom Lisleby og Moss 2.
Mens det i første rekke var Drøbak/Frogn og Råde som utkjempet en duell om tittelen i årets 4. divisjon, lå Moss 2 på en fjerdeplass, like bak et Sparta-lag som de ville passere med seier. Lisleby hadde på sin side hatt en nokså fin sesong og lå på en sjetteplass, men ville med seier passere både Sarpsborg FK og Moss 2 og overta fjerdeplassen. Moss 2 har til tider stilt meget sterke lag denne sesongen, men en personer som var til stede og som følger mossingene, fortalte at det ikke var tilfelle denne kvelden, og det var da også Lisleby som kom best i gang. Jonas Zakariassen kom alene gjennom i kampens tolvte minutt, men keeper reddet. Vi nærmet oss tjue minutter da Lisleby også traff stolpen, og sekunder senere var det en stor trippelsjanse før mossingene omsider fikk blokkert og klarert til corner.
Halvtimen var passert da det var bortelagets tur til å komme seg gjennom, men keeper reddet, og sistnevnte slo også et skudd over like før pause, før han på overtid gjorde en solid redning til tross for at han virket dekket. Det var målløst halvveis, og heller ikke den andre omgangen skulle bli noen enorm festforestilling. I kampens 57. minutt stormet Lisleby gjennom, og Andreas Olsen sendte de i føringen 1-0. Etter dette virket det snart som om Lisleby mistet all interesse for å gå i angrep. De måkte ballen unna hver gang de fikk den, mens mossingene fikk styre og trille ball uten at de heller klarte å komme til særlig med sjanser. For å oppsummere raskt, holdt Lisleby unna og vant 1-0. Med det inntok de altså fjerdeplassen, bak Sparta på målforskjell, og det må man si er bra av en klubb som i fjor høst var svært nær nedrykk til 5. divisjon.
Revisit: Lisleby v Moss 2 1-0 (0-0) 4. divisjon Østfold Østfoldhallen, 9 September 2024 1-0 Andreas Olsen (57) Att: 73 (h/c) Admission: Free
Dagen etter at jeg hadde vært i Sverige for å se Färgelanda, skulle jeg denne søndagen ironisk nok se et svensk landslag i aksjon her i lokalområdet, og det skulle skje på Sentralidrettsanlegget på Lisleby. Avspark var klokken 12.00, og jeg gikk bort til fergeleiet på Selbak for å ta 11.02-ferga over til Lisleby-siden. På veien fra Snippen og bort til dagens kamparena, traff jeg på min FFK-kompis som hadde meldt sin interesse for å være med. Det var for ordens skyld ikke A-landskamp som sto på menyen, men U18-landskamp, og jeg dro heller ikke først og fremst for å se på det svenske laget, men snarere på det nordirske, som utgjorde motstanderen.
Denne kampen var en del av en vennskapsturnering der U18-lagene til Norge, Sverige, Danmark og Nord-Irland deltok, og det var så vidt jeg forsto ment som en oppkjøring til kommende EM-kvalifiseringskamper senere på høsten. Nord-Irland hadde tapt sin første kamp mot Norge på Melløs med 0-2 noen dager tidligere, mens svenskene hadde tapt 0-4 for Danmark på Askim Stadion. Nå skulle altså Nord-Irland og Sverige måle krefter på Lisleby, samtidig som Norge og Danmark gjorde det samme i Askim. De to kampene ville også signalisere slutten på turneringen, for en av de nordirske lederne fortalte at de ikke kom til å møte Danmark siden de to skal møtes i den nevnte kvalifiseringen, og det samme er vel tilfelle med Norge og Sverige.
Vi ankom Sentralidrettsanlegget med en drøy halvtime til avspark, og det var allerede en god del mennesker som hadde kjent sin besøkelsestid og møtt opp. En av disse var lokalpatriot Erik Syversen, som vi etter hvert endte opp med å se kampen sammen med. Tidligere FFK-spiller Åge Johansen hadde hatt rollen som en slags vert eller kontaktperson for det nordirske laget som hadde hatt base på Quality Hotel på Grålum og trent i Tistedalen under sitt opphold, og etter en kort prat med ham fikk jeg omsider også hengt opp det medbragte flagget og var klar for kamp. Der var jeg nok først og fremst spent på hva jeg ville få se av to Rangers-spillere i det nordirske laget – nemlig Blaine McClure og keeper og kaptein Mason Munn.
Det var nokså sjansefattig innledningsvis, før Sverige fikk kampens første mulighet etter rundt tjue minutter. Kalipha Jawla var imidlertid ikke heldig med touchen, og den ble skuslet bort. Svenskene tok etter hvert tydelig kontroll over banespillet. Halvtimen var passert da Viggo Jeppsson fyrte løs fra like utenfor 16-meteren, og ballen smalt i stolpen. Det så ut til å gå mot en målløs førsteomgang på Sentralidrettsanlegget, men idet vi gikk over på tilleggstiden klønet dessverre keeper Mason Munn det til på utrolig vis. Han fikk et tilbakespill, og hadde masser av tid til å kvitte seg med ballen, men nølte og somlet så lenge at Kalipha Jawla kom helt opp i ham, og Munn skjøt ballen rett i den svenske spissen og inn i mål. 1-0 til svenske, og det sekunder før lagene gikk i garderoben halvveis.
I pausen kom jeg igjen i samtale med flere nordirske ledere som kom bort for å ta bilder av flagget mitt, og blant de anslagsvis rundt 100 tilskuerne, satt den tidligere proffen Olof Mellberg like bortenfor oss for å se på sin sønn, John. Da vi snart var igjen i gang ute på gresset, kastet ikke svenskene bort tiden, for bare et minutts tid ut i den andre omgangen slo Kalipha Jawla til igjen. Det var rett og slett litt for enkelt da Djurgården-spilleren ble spilt fri i feltet og kunne sett sitt og svenskenes andre mål. 2-0, og nå hadde de nordirske gutta en jobb å gjøre. Det var derimot Sverige som fortsatte å dure på, og John Mellberg traff stolpen i det 54. spilleminutt, mens Zakaria Loukilj misset en kjempesjanse for nærmest åpent mål noen få minutter senere.
Etter dette sank tempoet og intensiteten, og svenskene klarte ikke helt å holde trykket oppe i samme grad. Det slapp nordirene litt inn i kampen, spesielt da de fikk et straffespark med ti minutter igjen. Det klarte de imidlertid å sette i stolpen, og da det var Sveriges tur til å fa straffespark noen minutter senere, traff også de aluminiumen i form av tverrliggeren. Dermed ebbet det ut med seier 2-0 til söta bror, og vi sa oss fornøyd med dagens dont og tuslet bort til Snippen for å ta bussen inn til Fredrikstad sentrum. Planen var å sjekke ut Food Truck festivalen som nå var i byen, og etter at det var gjort, ble kvelden avrundet med noen øl og litt biljard på den lokale puben på Selbak sammen med Pål.
Revisit: Sverige U18 v Nord-Irland U18 2-0 (1-0) U18 Friendly Sentralidrettsanlegget (@ Lisleby), 8 September 2024 1-0 Kalipha Jawla (45+1) 2-0 Kalipha Jawla (47) Att: Ca. 100 (est) Admission: Free
Denne lørdagsmorgenen var jeg tidlig oppe, for jeg hadde tenkt meg på en utflukt til Sverige på egen hånd. Ved hjelp av kollektivtransport skulle jeg nemlig forsøke å huke av en ny bane i Dalsland. Dermed valgte jeg bort både Stjernens treningskamp mot Lørenskog i Stjernehallen og FFK 2 sin hjemmekamp mot Kongsvinger 2 på Fredrikstad Stadion. I Sarpsborg skulle Sparta ha tidlig avspark klokken 13.00, mens Sarpsborg FK skulle møte Selbak på Sarpborg Stadion (mens det ble lagt nytt kunstgress på Kurland) to timer senere, men også den mulige dobbelen utgikk til fordel for en tur over grensen. Der sto det mellom to kamper som begge hadde avspark klokken 13.00. Färgelanda IF skulle spille hjemme mot Tösse IF i Division 5 Dalsland, mens Brålanda IF hadde hjemmekamp mot Rosseröds IK i Division 4 Bohuslän Dalsland.
Jeg valgte meg ut kampen i Färgelanda som plan A, og like før halv ni strøk jeg på dør og busset opp til Sarpsborg for å ta Göteborg-toget derfra klokken 09.27. Jeg skulle med så langt som til Ed, der jeg steg av og skulle fortsette ferden med buss. Det var rute 700 mot Vänersborg som skulle frakte meg den neste etappen, og den sto og ventet da jeg kom av toget. Noen minutter senere gikk ferden mot Bäckefors, der jeg etter tjue minutter kunne gjøre et bussbytte til rute 730 mot Uddevalla. Sistnevntes avgang fra Bäckefors var på nøyaktig samme tidspunkt som min ankomst dit, og det hadde gjort meg litt skeptisk, men jeg regnet med at de to nok var ment å vente på hverandre, og det virket heldigvis også å være tilfellet. I motsatt fall hadde plan B vært å bli med 700-bussen videre mot Brålanda, men nå var Färgelanda neste stopp for meg, og etter en ny snau halvtime kunne jeg stige av der med omtrent en time og tre kvarter til kampstart.
Färgelanda er et lite tettsted som også er administrasjonssenter for kommunen med samme navn. Den ligger som nevnt i landskapet Dalsland, og i Västra Götalands län. I 1895 åpnet den såkalte ‘Lelångenbanan’ mellom Uddevalla og Bengtsfors, og det ble i den forbindelse anlagt en jernbanestasjon ved navn Färgelanda. Omtrent et tiår senere ble det åpnet et sagbruk her, og Färgelanda var også tidlig ute med å produsere og selge monteringsferdige trehus. Det ble det imidlertid slutt på allerede i 1920, mens sagbruket holdt det gående frem til 1990. Det bor i dag omtrent 2 000 personer i tettstedet Färgelanda, og det var tydeligvis ikke altfor mye å gjøre der i tiden frem mot kampstart, så etter å ha kjøpt en korv og hamstret litt sigaretter ved Håkans Hörna, tuslet jeg rett og slett opp mot dagens kamparena.
Det var med en drøyt time til avspark at jeg ankom Högalid IP, som er hjemmebanen til Färgelanda IF. Inngangspartiet var foreløpig ikke bemannet, skjønt det var noen folk der allerede, som i stor grad virket å være ledere og frivillige etc. Det var bare å titte seg litt rundt mens lagene var i ferd med å starte sin oppvarming. Högalid har fått sitt navn fordi det blant annet er et høyt punkt i Färgelanda, og her har Färgelanda IF et fint anlegg med blant annet to gressbaner og en kunstgressbane. Den første gressbanen ble anlagt her i midten av 1950-årene, mens den andre åpnet i 1996. I 2018 åpnet man dessuten flerbruksarenaen Färgelanda Arena som kunstgressbanen er en del av. Sistnevnte driftes ikke av Färgelanda IF, men av Valbo Sportunion, som omfatter alle fotballforeningene i Färgelanda kommune.
Färgelanda IF ble stiftet i 1933, men også i deres tilfelle er det vanskelig å finne noe særlig info om deres historikk og historie tilbake i tid. Jeg har imidlertid funnet tabeller tilbake til årtusenskiftet, og kan se at de i 2000spilte i – og rykket opp fra – Division 6 Dalsland. De holdt seg i ‘Dalslands-femman’ frem til 2012, da de rykket opp i Division 4, men har etter det flere ganger rykket opp og ned mellom Division 4 og Division 5. Så sent som i fjor var de nyopprykket til Division 4, men rykket da ned igjen med en gang, og håper nå på å returnere med nytt opprykk på første forsøk. Mer om akkurat det om litt.
Banen man nå skulle benytte, er den nederste av de tre, og den jeg vil anta er den originale. I hjørnet på den ene kortsiden har man klubbhus med kiosk og en liten plattform man kan se kampen fra. På den ene langsiden er det en liten gressvoll opp mot den andre gressbanen, og midt på denne langsiden har man et lite parti med åpen tribune der man kan sette seg. På motsatt langside har man laglederbenkene, men også flere benker etc. Dette er i det hele tatt et trivelig sted å se fotball, og jeg kom snart i prat med en av Färgelanda-lederne. Han var enig i at det har vært en trist utvikling i Dalslands-fotballen, der Division 5 nå faktisk er laveste nivå. Han nevnte lokale rivaler som Ödeborgs IF, Stigens IF og Rådanefors IF, som er blant de som ikke lenger klarer å stille lag. Man kan jo for så vidt også ta med klubber som Rölanda IF, Kroppefjälls IF, Dals Långeds IK, Billingsfors IK, Grane IK og Gestad SK, for å nevne noen. Og nå har jo også Ärtemarks IF dessverre trikket seg fra årets serie.
Av de kun åtte som nå var igjen i årets utgave av Division 5 Dalsland, var det Färgelanda som ledet an på toppen av tabellen. Etter at de tapte serieåpningen hjemme mot Frändefors IF, hadde de radet opp åtte seire av åtte mulige, og med sine 24 poeng ledet de nå to poeng foran den kanskje største forhåndsfavoritten; IFK Åmål. De to skal møtes igjen i Åmål i nest siste serierunde, så det kan bli veldig spennende. To poeng bak IFK Åmål igjen fulgte Håfreströms IF, og det var disse tre det sto mellom. Bortelaget Tösse IF lå nest sist av de åtte gjenværende, med kun poengløse Bäckefors IF bak seg. Selv om min samtalepartner fra tidligere forsikret om at det ikke var nødvendig, oppsøkte jeg etter hvert det nå betjente inngangspartiet for å bidra med 60 kroner til klubbkassa. Der så jeg også en bunke med kampprogrammer, men det viste seg å ikke være spesifikt til dagens kamp. Jeg fikk likevel et eksemplar av det som fremsto som en årlig utgave ved sesongstart, og som først og fremst var full av reklame.
Nå var jeg uansett klar for kamp, og det var også hjemmelaget, for de tok oppskriftsmessig en tidlig ledelse i kampens sjuende minutt. Tösse surret i eget forsvar, Färgelanda stjal ballen, og Kevin Abrahamsson skjøt i mål fra like utenfor 16-meteren. Det var vertene som var best og som presset, men plutselig glapp det defensivt også hos de, og Tösse var på vei alene gjennom. Spilleren ble imidlertid presset litt av en forsvarer, og avslutningen ble reddet av keeper. Färgelanda var deretter frempå med gode skudd ved et par anledninger, og de fikk også en scoring annullert for offside, men med rett i overkant av ti minutter til pause satt den endelig igjen. Det ble spilt ut til Douglas Aronsson på høyrekanten, og han trakk seg innover i banen og avsluttet flott i mål til 2-0. Hjemmelaget kunne puttet ytterligere noen minutter før pause, da det etter trykk i boksen ble lagt tilbake og skutt fra god posisjon, men avslutningen gikk over, og dermed sto det fortsatt 2-0 da det skulle byttes side.
Det tok tjue minutter før det skjedde noe av voldsom interesse i den andre omgangen, men da Elias Gunberg inn en corner og økte til 3-0. Det ble mer og mer Färgelanda de siste 25 minuttene av kampen, og de en rekke sjanser. De hadde bommet alene med keeper et lite minutt tidligere da de i det 77. minutt kom to mot én. Det ble spilt tversover til Victor Elefant Karlsson som økte til 4-0. Fire minutter senere var det hans nesten-navnebror Viktor Carlsson som ble kreditert 5-0, selv om det som så mest ut som et innlegg tydelig endret retning i en forsvarer før den gikk i mål. Med fem minutter igjen headet Victor Andersson inn 6-0, og helt på tampen hadde Färgelanda noen store muligheter til å øke ytterligere, men keeperen gjorde blant annet en herlig fotparade. Det endte 6-0, og Färgelanda IF tok tre viktige poeng i tetkampen, mens Tösse måtte dra tomhendte tilbake til traktene sør for Åmål.
Selv dro jeg ikke tomhendt hjemover, men jeg hadde uansett tid til en rask matbit på 172:ans pub & restaurang mens jeg ventet på bussen. Jeg hev i meg en pizza, og kunne deretter etter hvert stige på buss 730 mot Uddevalla. Vel fremme ved endestasjonen utenfor Uddevallas togstasjon, rakk jeg det planlagte 16.09-toget til Trollhättan, og kunne derfra starte neste etappe hjemover mot Norge med toget klokken 16.43. Etter å ha hoppet av i Sarpsborg, mistet jeg akkurat bussen derfra med noen små minutter, men kom meg i stedet hjemover med 19.00-bussen, og kunne etter hvert låse meg inn hjemme elleve timers tid etter at jeg hadde gått ut døren den morgenen.
Swedish ground # 68: Färgelanda IF v Tösse IF 6-0 (2-0) Division 5 Dalsland Högalid IP, 7 September 2024 1-0 Kevin Abrahamsson (7) 2-0 Douglas Aronsson (35) 3-0 Elias Gunberg (66) 4-0 Victor Elefant Karlsson (77) 5-0 Viktor Carlsson (81) 6-0 Victor Andersson (86) Att: 88 Admission: 60 SEK
Det viktigste gjøremålet denne dagen var egentlig å få sikret seg billetter til FFKs bortekamp mot Sarpsborg 08 i slutten av måneden. Billettene ville bli sluppet klokken 10.00, og selv ‘vi’ hadde fått hele den ene kortsiden, var det ventet at de ville gå raskt unna. Likevel hadde vel ikke de fleste trodd at alle bortebillettene skulle bli revet bort på 5-10 minutter, og da hadde i tillegg mange gått inn feil og kjøpt billetter på hjemmeseksjonene. Noen som logget seg på klokken 10.01 hadde langt over 1500 foran seg i køen, og det gikk ikke lang tid før også hele stadion ble utsolgt. Men vi fikk i hvert fall sikret oss de billettene vi skulle ha, og med det kunne jeg etter hvert rette oppmerksomheten mot andre ting som skulle skje denne dagen.
Oppe på Sportsplassen på Torp skulle nemlig Torp ta imot Tistedalen denne kvelden, og det var dit jeg etter hvert dro sammen med to FFK-kompiser. Da vi ankom med et lite kvarter til avspark, så jeg raskt at vi ikke var de eneste som hadde tatt turen. Trond var allerede på plass, og flere kom til, slik at vi etter hvert ble en solid gruppe som så kampen sammen. De nyopprykkede torpingene trengte poeng om de skulle ha forhåpninger om å beholde plassen i 5. divisjon, for etter den overraskende og knallsterke borteseieren mot Rakkestad, hadde det igjen gått tyngre, og den kampen hadde for øvrig kostet dyrt da keeper Chrisse Hansen igjen pådro seg en skade og vil være ute en god stund.
I toppen av tabellen var det for ordens skyld Idd og Ekholt som førte an, og ble jaget av først og fremst Rakkestad. Torp lå på sin side helt sist, tre poeng bak Trøgstad/Båstad og sju poeng bak duoen Askim Fotball 2 og Berg. I så måte passet det jo torpingene svært dårlig at de en drøy uke tidligere hadde tapt for nettopp Askim-laget, men Askim ser jo nå uansett til å bruke mest krefter på å holde sitt andrelag i divisjonen (samt muligens å rykke opp med sitt tredjelag). Torp kom nå fra bortekamp mot Drøbak/Frogn 2, kun to dager tidligere, og det hadde endt med stygge 1-12 i sekken for torpingene, så det så unektelig ikke spesielt lyst ut. For Tistedalen sin del så befant de seg derimot tilsynelatende trygt plassert midt på tabellen.
Torp kunne tatt ledelsen etter et frispark inn i feltet, der de fikk avsluttet fra kort hold, men bortelagets keeper gjorde en feberredning. Sistnevnte vartet også litt senere opp med en solid redning der han nektet torpingene scoring, mens Tistedalen var nære på da et hjørnespark nærmest ble reddet, blokkert og klarert nærmest på streken. Kampen sto og vippet mens samtalen gikk mellom oss, og det var fortsatt ingen mål da det ble blåst for pause og lagene gikk i garderoben. Representanter for hjemmelaget benyttet pausen til å fire flagget, mens noen av oss tok en tur i kiosken.
Det sto fortsatt og vippet da Tistedalen tok ledelsen med tjue minutter igjen av ordinær tid. Det skjedde ved at en av deres spillere dro seg langs 16-meteren og sendte i vei et godt vinklet skudd som fant veien til nettmaskene. 0-1. Torp forsøkte å svare, men åtte minutter senere var det i stedet spikeren i kista da Ezat Jakob doblet gjestenes ledelse til 0-2 ved å sende et godt plassert skudd i mål fra like utenfor 16-meteren. 0-2 ble også sluttresultatet, og det begynner unektelig å se ut som om Torp igjen vil bli å finne i 6. divisjon til året, men det er jo en del kamper igjen. Nå var det uansett bare å komme seg hjem.
Revisit: Torp v Tistedalen 0-2 (0-0) 5. divisjon Østfold Sportsplassen, 5 September 2024 0-1 Espen Tobias Kristiansen (71) 0-2 Ezat Jakob (79) Att: 31 (h/c) Admission: Free
Av kampene på menyen denne dagen, hadde jeg overfor Jon Erik luftet muligheten for en tur til Bohuslän for å se et oppgjør i Division 7 Norra Bohuslän, der bunnlaget Bokenäs IF som sto uten poeng skulle ta imot topplaget IK Svane som sto uten poengtap. Jeg hadde fortsatt ikke hørt fra ham da jeg i løpet av formiddagen imidlertid registrerte at resultatet allerede var satt til 0-3 med seier til IK Svane på walkover. Bokenäs hadde åpenbart ikke klart å stille lag, og ble samtidig kanskje spart for en durabelig fotballeksjon(?). Det betød også at den mulige Sverige-turen utgikk, men det var ikke spesielt vanskelig å finne seg en ny kamp her hjemme i lokalområdet, før Selbak skulle ta den korte turen til Østsiden for å spille bortekamp mot de.
Dette var en kamp som egentlig skulle vært spilt fredag 9. august, men den gang hadde den blitt utsatt grunnet en oversvømt bane. Nå var det flere kjente tilknyttet både Selbak og ikke minst FFK som hadde tenkt seg på den omberammede kampen, og en av disse var Marius, som kom rett fra jobb og ringte meg med tilbud om å plukke meg opp. Dette var et møte mellom de to klubbene som ligger nærmest min bopel, men jeg takket likevel ja til det tilbudet, og vi var tidlig ute da vi ankom Østsiden Stadion med over en halvtime til avspark. Dermed ble det også tid til en kort prat med noen Selbak-aktører før kamp. Til tross for at regnet holdt seg unna, registrerte jeg for øvrig at det fortsatt var temmelig vått langs sidelinjen borte på den bortre langsiden med laglederbenkene.
Kampen dreide seg om seriespill i Østfold-kretsens 4. divisjon, som fortsatt ble toppet av Drøbak/Frogn med Råde jaktende bak. Det var imidlertid på nedre halvdel av tabellen at vi fant både Østsiden og Selbak. Østsiden befant seg på en 8. plass med 22 poeng, men hadde kun tatt ett eneste poeng på sine siste fire kamper, og hadde heller ikke scoret et eneste mål i løpet av den samme perioden. De ble pustet i nakken av Ås som lå to poeng bak, og Askim Fotball som lå to poeng bak. Selbak fulgte på 11. plass med 17 poeng, og hadde nå opparbeidet seg en solid luke ned til de tre i bunnen – nemlig Borgen, Greåker og Sprint-Jeløy 2, som hadde henholdsvis sju, seks og fem poeng.
Snart hadde vi fått selskap av flere andre kompiser, og var klare for avspark. Selbak fikk en god start på kampen, for etter fem minutter fikk Ole Bergh stå helt alene foran mål og heade inn 0-1. Litt senere traff Sivert Thorsen tverrliggeren for Selbak, men et lite minutt senere headet Ole Bergh inn sitt og Selbaks andre mål. Det var da spilt en halv time, og det sto 0-2. Selbak var i det hele tatt et hakk bedre i det meste ute på gressmatta, og kunne fort ledet enda mer halvveis i dette lokaloppgjøret, men 0-2 sto seg til pause. Det virket rett og slett å være mye mer futt i Selbak, og verre skulle det bli for Øssia etter hvilen.
Allerede i andre omgangs andre minutt økte Sivert Thorsen til 0-3, og noen få minutter senere bommet Selbak dessuten på et straffespark. Vi var sekunder unna å passere timen spilt da Sivert Thorsen rundet keeper og satt inn 0-4, og han var ikke ferdig helt ennå, for i det 73. minutt fikk han sitt hattrick og økte til 0-5 før han takket for seg og ble byttet ut. Kort fortalt ble 0-5 også sluttresultatet etter en solid Selbak-forestilling mot et tamt Øssia-lag. En Øssia-representant kommenterte lettere hoderystende at han var glad for poengene de hadde tatt i løpet av vårsesongen, da han så for seg en tøff høst. For Selbak sin del kan de nå kanskje sette seg et mål om å innhente og passere den lokale rivalen Øssia i løpet av høsten.
Revisit: Østsiden v Selbak 0-5 (0-2) 4. divisjon Østfold Østsiden Stadion, 4 September 2024 0-1 Ole Bergh (7) 0-2 Ole Bergh (32) 0-3 Sivert Thorsen (49) 0-4 Sivert Thorsen (60) 0-5 Sivert Thorsen (73) Att: 114 (h/c) Admission: 50 NOK
