Lørdag 07.12.2024: Fredrikstad v Molde (Cup Final @ Ullevaal Stadion)

Så hadde dagen endelig kommet, og det merket man på nervene. Etter 18 år var FFK omsider tilbake i den norske cupfinalen, og det hadde nå også blitt ladet opp til gangs i «Hangar’n» kvelden før. Når man først hadde kjøpt VIP-pass for både fredag og lørdag, måtte man jo få valuta.. Selv om det hadde blitt noe senere enn planlagt og litt for få timers søvn, var vi tidlig på igjen da vi returnerte til «Hangar’n» lørdag morgen for å benytte oss av tilbudet om gratis frokost der. Folk strømmet på, og stemningen var god, og det var vel mellom 70 og 80 busser med entusiastiske FFK-fans som etter hvert kjørte innover mot hovedstaden (i tillegg til de som hadde dratt inn kvelden før og ladet opp med overnatting i Oslo).

Det var fortsatt et par timer igjen til kampstart da vi hadde fått parkert og spaserte det siste strekket bort til nasjonalarenaen Ullevaal Stadion, der det var et yrende folkeliv. Det var liten tvil om at det var de røde og hvite fargene som dominerte totalt. På utsiden traff jeg på min bror, som jeg hadde fikset billett til, og sammen fulgte vi etter de andre inn på vår kortside. Vel innenfor så vi raskt at også de to langsidene ble dominert totalt av FFK-fans som håpet å se klubben hanke inn sin tolvte kongepokal. Rødbuksene skulle opp mot den regjerende mesteren Molde, som på sin side jaktet sin sjuende NM-tittel. I likhet med FFK hadde Molde sett europacup-plassen glippe i siste serierunde, og for romsdalingene var det en langt større skuffelse da de ble passert av sin erkerival RBK og henvist til femteplassen. Derfor var det seier i cupfinalen som nå gjaldt for begge klubber, om de ville til Europa, og den ville gi plass i kvalifiseringen til Europa League.

På sin vei til finalen hadde FFK slått ut Drøbak/Frogn, FK Eik Tønsberg 871, Rosenborg, Raufoss, Vålerenga og KFUM Oslo. Molde hadde på sin side slått ut Eide og Omegn, Strindheim, Hødd, Sarpsborg 08, Lillestrøm og Sandnes Ulf, og selv om moldenserne var i klart undertall på tribunen, leverte de i hvert fall en herlig tifo før avspark. Det var vel heller ikke unaturlig at mange hadde de som en knapp favoritt, men de hadde ikke vist god form i det siste. Jeg hadde fortsatt til gode å se FFK tape en cupfinale, og håpet selvsagt at jeg nå ville få se de løfte kongepokalen for tredje gang i min levetid. 1984 begynner å bli nokså lenge siden, og jeg var da heller ikke altfor gamle karen, men den gang var det jo et drama som gikk til omkamp. I 2006 var det i stedet egentlig avgjort før pause, men det skulle det ikke bli denne dagen.

Molde fikk en kjempesjanse fire minutter ut i kampen, da FFK ikke fikk klarert skikkelig. Molde fikk tak i ballen og lagt inn til Ola Brynhildsen som headet på mål, men der sto FFKs danske keeper Jonathan Fischer og var nok en gang reddende engel. Returen havnet hos Eliteseriens toppscorer Kristian Eriksen, men igjen sto Fischer i veien og parerte. En ny retur endte tilbake hos Brynhildsen, men hans avslutning ble blokkert på herlig vis av Maxwell Woledzi, og FFK kunne puste lettet ut for øyeblikket. Litt senere var Molde skummelt frempå igjen, men Ola Brynhildsen fikk ikke skotuppen på det harde innlegget som gikk gjennom hele feltet. Etter dette kom FFK seg mer med i kampen og hindret Molde i å skape noe særlig mer offensivt. De klarte de heller ikke selv, og kort fortalt sto det ikke bare 0-0 til pause, men også etter 90 minutter, uten at vi hadde fått noen flere skikkelige sjanser.

Det gikk altså til ekstraomganger, og etter rundt 100 minutters spill skulle omsider FFK få sitt første skudd på mål. Utover i ekstraomgangene var det tydelig at Molde-spillerne virket mer slitne enn FFK, som igjen viste seg meget godt trent. Enda mer overraskende var det at statistikken faktisk viste at FFK også hadde hatt mest ball, men det gikk mot tidenes første målløse cupfinale i Norgesmesterskapet. Det ble lagt til fire minutter, men noen sekunder på overtid av overtiden var innbytter Henrik Skogvold uhyre nære på å sende FFK til himmels. Morten Bjørlo serverte, og Skoglund headet, men ballen traff tverrliggeren før den spratt tilbake ned i føttene til Molde-forsvarer Mathias Fjørtoft Løvik, som like gjerne kunne løpt ballen i eget mål da han nærmest snublet returen centimetere utenfor stolpen. Like etter gikk sluttsignalet, og cupfinalen 2025 skulle avgjøres på straffesparkkonkurranse.

Molde fikk både starte og ta straffene foran sine egne fans, men innbytter Eirik Haugan satt deres første straffe over mål. Dermed kunne Bjørlo gi FFK et initiativ ved å score, og det var nettopp det han gjorde. Molde scoret sin neste, og det gjorde også Joannes Bjartalid for FFK. Så leverte Fischer en enorm redning på straffesparket til Fredrik Gulbrandsen, men det skulle vise seg at han hadde gått litt for tidlig. Straffesparket skulle dermed tas på nytt, og det ble scoret. Brandur Hendriksson scoret og sørget for at det sto 3-2 til FFK etter at lagene hadde tatt tre straffer hver. Moldes talisman Magnus Wolff Eikrem hadde slitt med en skade og startet på benken, og leverte en straffe som Fischer var etter og nok føler han burde ha tatt, men heldigvis nettet også Henrik Skogvold med en iskald straffe. Molde fulgte opp med å sette sin femte, og kaptein Julius Magnusson steg frem vel vitende om at en scoring nå ville bety nok en kongepokal til FFK. Islendingen gjorde ingen feil, og stadionet eksploderte i rød-hvite jubelscener.

FFK hadde vunnet cupen og hanket inn sin tolvte kongepokal. Det er like mange som både Odd og Rosenborg, og ingen har vunnet flere. Nå skulle også FFK ut i Europa igjen i 2025, og det er vel lov å håpe at det også vil kunne by på noen fine og spennende borteturer når den tid kommer. Denne desemberlørdagen på Ullevaal tok imidlertid følelsene litt overhånd, og det var nok kanskje litt mer følelsesladet nå enn forrige gang, da det tross alt var avgjort før pause, slik jeg nevnte. Selv om det ikke på noen måte ble noen kjempekamp, ble det denne gang et skikkelig nervedrama, og det var nok det som gjorde det. Det var herlig å se over 75% av stadionet feire og hoppe for å vise at de absolutt ‘ikke er særpingær’. Da man hadde fått summet seg noe, var det bare å returnere til bussene for å returnere til Fredrikstad i triumf.

Tilbake i plankebyen ble det etter hvert fakkeltog da spillerne til slutt ankom, og deretter et arrangement på en scene som for anledningen var satt opp på den store plassen ved Hangar’n. Etter at Dag Solheim hadde fått intervjuet majoriteten av aktørene, trakk arrangementet etter hvert inn i selve Hangar’n, der vi hadde VIP-billett for hele helgen og kunne feire med både andre fans og ikke minst spillere og ledere ut i de små timer. FFK hadde avsluttet en glimrende 2025-sesong ved å ettertrykkelig sette kronen på verket med å bli Norgesmestere. Det slo meg at jeg tilbake i mai hadde satt 100 kroner på nettopp FFK som cupmester 2025. Synd jeg ikke satset litt mer.. Det som ellers skjedde på Hangar’n denne kvelden, skal få bli på Hangar’n, men jeg er litt spent på formen til enkelte av aktørene da FFK-gutta skulle dra rett på tur til Barcelona søndag morgen.

Revisit:
Fredrikstad v Molde 0-0 AET (0-0, 0-0) – 5-4 on pens
Norwegian Cup, Final
Ullevaal Stadion, 7 December 2024
Att: 23 058
Admission: 450 NOK

Next game: 11.12.2024: Inter Halden v Veum (@ Strupe)
Previous game: 05.12.2024: Moss v FK Haugesund

More pics

Torsdag 05.12.2024: Moss v FK Haugesund

Ikke siden 1966 har fotball-fylket Østfold hatt tre klubber i toppdivisjonen (den gang var det Lisleby og Sarpsborg FK som representerte fylket, i tillegg til FFK, selvsagt), men det kunne nå Moss FK faktisk gjøre noe med. Etter en imponerende sesong i 1. divisjon var de nå nemlig i de avgjørende kvalifiseringskampene mot representanten fra Eliteserien. Sistnevnte viste seg å bli FK Haugesund, som var en naturlig favoritt over to kamper, men jeg må innrømme at det hadde vært litt morsomt å få opp Moss igjen og fått noen flere lokaloppgjør – med forbehold om at de hadde måttet gjøre noe med det som mildt sagt er helt hårreisende elendige bortefasiliteter. Ganske vanvittig å tenke på at det ikke virker altfor lenge siden jeg så FFK spille på Melløs foran et femsifret antall tilskuere. Nå er det vel stadig strengere reglement som først og fremst har sørget for problemer på Melløs, men det får uansett bli en diskusjon for en annen gang.

Jeg hadde selv også vurdert en tur på kampen i Moss da en FFK-kompis tok kontakt og spurte om jeg var lysten på en tur dit. Jeg endte opp med å kjøpe billett for oss begge, men da kampdagen kom og det begynte å nærme seg avreise, tok min kompis kontakt og fortalte at også Jon Erik og Marius hadde tenkt seg dit og kunne tilbød skyss. Slik gikk det til at vi ble et firkløver som etter hvert satt kursen mot Moss og Melløs. Vi var ute i god tid, og etter å ha parkert i nærheten, tuslet vi en tur bort på Øre Villa Kro for å unne oss et glass. Jon Erik og Marius hadde billetter på den åpne langsiden der mossingenes harde kjerne også holder til, mens jeg grunnet usikkerheten rundt været hadde gått for plasser under tak på hovedtribunen denne gang. Der traff vi etter hvert også på to kjente banehopper-fjeg i form av Stig-André Lippert og Terje Mollestad. Sistnevnte var faktisk i ferd å nærme seg aldeles vanvittige 450 kamper for året(!!), mens Lippert hadde vært en tur i Bucuresti siden sist.

Så sent som i 2017 var Moss en svipptur helt nede i 3. divisjon (altså nivå fire), men rykket i 2022 opp igjen til nest øverste nivå, og har i år hatt en imponerende sesong under ledelse av trener Thomas Myhre. De endte til slutt på tredjeplass, slik at de også fikk hjemmebanefordel i sin kamp mot det som viste seg å bli Kongsvinger. Noen dager tidligere hadde mossingene vunnet den kampen med 3-2, og nå var det duket for kråker mot måker når Moss og FK Haugesund over to kamper skulle gjøre opp om den siste plassen i neste års Eliteserie. I et skikkelig snødrev startet gjestene best, og var farlig frempå allerede etter halvannet minutt, men en mossing fikk forstyrret nok på bakre stolpe. Vertenes Sebastian Pedersen kjempet seg gjennom litt senere, men ballen ble stoppet en liten halvmeter fra streken, og det var nok helt riktig å ikke dømme straffe selv om noen mossinger ropte på det. FKH hadde nok en god mulighet like før hvilen, men det sto 0-0 halvveis.

Det hadde for øvrig sluttet å snø like raskt som det hadde begynt, men det var likevel ikke den triveligste kvelden for å se fotball, for det var nokså kjølig, og heller ikke spillet varmet voldsomt. Man kunne ellers se en klar forskjell i spillestil, der FKH virket langt mer fysiske enn de mindre og kvikke MFK-spillerne. Med tjue minutter igjen fikk gjestenes Sander Innvær en god mulighet da han ble mål for et innlegg og kunne fyre løs på volley, men avslutningen gikk over. Gjestene nærmet seg nå, for kun et par minutter senere headet Martin Samuelsen i tverrliggeren. I motsatt ende av banen skjøt Aksel Potur like over, og da endte det rett og slett målløst 0-0. Nå i ettertid vet vi jo også at FKH vant returkampen hjemme i Haugesund med 2-0, og at de dermed beholder plassen i Eliteserien, mens Moss får prøve igjen til neste år. Det var uansett bare å ta farvel med gamle kjente og komme seg mot bilen for å vende snuta hjemover.

Revisit:
Moss v FK Haugesund 0-0 (0-0)
Kvalifisering til Eliteserien
Melløs Stadion, 5 December 2024
Att: 2 557
Admission: 165 NOK (concession)

Next game: 07.12.2024: Fredrikstad v Molde (cup final)
Previous game: 01.12.2024: Sandefjord Fotball v Fredrikstad

More pics

Søndag 01.12.2024: Sandefjord Fotball v Fredrikstad

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Vel tilbake fra Monaco og den franske riviera, var det kanskje ikke en helt vanlig fotball-hverdag jeg vendte tilbake til. Man hadde brukt uka til å skjemme seg ut ved behandlingen av det ekstraordinære årsmøtet og VAR-saken, men samtidig var det også skikkelig cupfinale-feber i Fredrikstad. Det var imidlertid fortsatt en uke til cupfinalen da Eliteserien først skulle ferdigspilles. For FFKs del betød det en bortetur til Sandefjord, og også der hadde FFK ting å spille for. Da Garnisonen hadde satt opp egen buss etter å ha leid inn Slevik-bussen, valgte jeg etter hvert å bli med på den. Sammen med en kompis tok jeg søndagens første buss inn til Fredrikstad sentrum, og etter hvert gikk turen mot Moss og Bastø-ferga. Ved ankomst Sandefjord viste det seg at man hadde hatt visse utfordringer ved puben vi hadde booket. Der hadde visstnok hele bygården blitt evakuert, men på få timers varsel hadde man på imponerende disket opp med et lokale for oss på andre siden av veien, der vi kunne lade opp litt før kamp.

Da det nærmet seg kampstart, busset vi det siste strekket til Sandefjord Arena, der Sandefjord Fotball skulle avslutte 2024-sesongen. FFK hadde som nevnt cupfinalen igjen en uke senere, men selv om FFK lå på en sjetteplass, hadde vi et ørlite håp om at europacup-plassen kunne bli sikret allerede denne søndagen. Forutsetningene i så måte var at FFK måtte ta seg forbi Rosenborg som lå to poeng foran på tabellen. Dersom FFK skulle vinne og RBK mot formodning skulle gå på en smell i Kristiansund, ville vi nemlig være garantert Conference League-kvalik allerede før cupfinalen. Sandefjord Fotball var vel på sin side 99,99% sikre på fornyet kontrakt i Eliteserien, men hadde selvsagt ikke til hensikt å gi FFK noen lett match om poengene.

Det var en nokså sjansefattig første omgang der begge lag tilsynelatende slet med å skape noe særlig offensivt. Hjemmelagets Eman Markovic prøvde seg etter drøyt halvspilt omgang, men Jonathan Fischer i FFK-målet vartet opp med en god redning og viste igjen hvorfor han etter min mening er Eliteseriens beste keeper. Morten Bjørlo var ikke helt overraskende mannen bak da FFK endelig yppet seg litt de også, men skuddet fra like utenfor 16-meteren gikk på feil side av stolpen. Nærmere kom ingen av lagene før hvilen, og mens det sto 0-0 til pause i Sandefjord, var Rosenborg i ferd med å hamle opp med KBK i Kristiansund, så det spøkte veldig for europacup-plassen nå, for å si det mildt.

Etter at FFK-trener Andreas Hagen gjorde to bytter, tok gjestene fra plankebyen gradvis over initiativet utover i den andre omgangen. De hadde vært frempå et par ganger da et flott innlegg fra Simen Rafn traff hodet til kaptein Julius Magnusson, og islendingen headet FFK i ledelsen 0-1 i det 64. minutt. Kort fortalt kontrollerte egentlig FFK inn seieren etter dette, og var nærmere en dobling av ledelsen enn det hvalfangerne var noen utligning. 0-1 endte det, men siden RBK hadde valset over KBK og vunnet de også, gikk det ikke som vi hadde håpet. Siden Molde hadde tapt sin kamp borte mot Godset, hadde de imidlertid blitt passert av sin erkerival RBK. Det vil si at både Molde og FFK hadde havnet utenfor europacup-plassene i serien, og at begge måtte vinne cupfinalen for å ta seg til Europa, der en plass i kvalifiseringen til den gjevere Europa League lå i potten.

Revisit:
Sandefjord Fotball v Fredrikstad 0-1 (0-0)
Eliteserien
Sandefjord Arena, 1 December 2024
0-1 Julius Magnusson (64)
Att: 3 616
Admission: 100 NOK

Next game: 05.12.2024: Moss v FK Haugesund
Previous game: 28.11.2024: OGC Nice v Rangers
Previous norwegian game: 23.11.2024: Fredrikstad v HamKam

More pics

Torsdag 28.11.2024: OGC Nice v Rangers

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Da jeg våknet opp denne torsdagen, befant jeg meg i Nice, på den franske rivieraen, etter at jeg hadde flydd dit ned dagen før. Onsdagen hadde også bydd på en tur til Monaco og en kamp der, men nå var det duket for det som for min del tross alt var bakgrunnen for turen. Jeg var nemlig her for å følge Rangers, som hadde tatt turen fra Glasgow for å møte OGC Nice, og etter at jeg hadde unnet meg litt ekstra søvn, var det bare å komme seg ut og få i seg en sen frokost før oppladningen til kveldens kamp kunne starte. Et etablissement som annonserte med noe de kalte ‘britisk frokost’ leverte en nokså skuffende sådan, men det var uansett litt mat i skrotten, og med det kunne jeg dra videre nedover mot gamlebyen og vanhullene der, som man forventet skulle fylles opp av Rangers-fans. Da jeg snart passerte Grand Café de Lyon, ble jeg imidlertid fristet av en gruppe Rangers-fans som satt og forlystet seg på etablissementets uteservering, og jeg slo meg ned en stund sammen med noen av de.

Nice er sikkert et kjent navn for de fleste, men det er altså en by som ligger på den franske rivieraen – kun tre mil fra den italienske grensen (og 13 kilometer fra Monaco). Allerede på 1700-tallet hadde det milde middelhavsklimaet og den naturskjønne beliggenheten gjort at mange fra det engelske aristokratiet og overklassen hadde begynt å tilbringe vintrene her. Blant senere gjester var blant annet dronning Victoria, Winston Churchill, og den russiske tsar Nikolaj II. Turisme er da også i disse dager den viktigste næringsveien i byen som er Frankrikes femte største. Nice mottar rundt fem millioner turister årlig, og byen har den nest største hotellkapasiteten i Frankrike. Selve byen har rundt 350 000 innbyggere, men om man regner hele det urbane området som også strekker seg et godt stykke utenfor byens administrative grenser, nærmer man seg nesten en million.

Glasset ble etter hvert tømt, slik at jeg kunne komme meg med trikken og fortsette som planlagt ned til gamlebyen, der jeg ble fortalt at det hadde vært god stemning kvelden før. Ved Wayne’s Bar var det kø for å komme inn, men etter et par minutter var jeg innenfor og kunne gå til innkjøp av forfriskninger fra baren. Som vanlig var det et imponerende antall Rangers-fans som hadde tatt turen, og de holdt det i og utenfor vannhullene i gaten der Wayne’s Bar kun var ett av flere etablissementer, samt på og rundt torget rett ved. Flere hadde også dratt uten billetter, og som vanlig hadde det vært nokså vrient å få seg en bortebillett for en som ikke har flere MyGers-poeng enn undertegnede, men jeg hadde på forhånd uansett betalt 35 euro for en billett på en av seksjonene ved siden av borteseksjonen. Etter flere timer med oppladning med både gamle og nye venner, hadde det så smått begynt å tynnes ut noe, og jeg oppdaget plutselig at jeg begynte å få litt dårlig tid.

Det var bare å komme seg med trikken for å starte ferden mot stadionet som ligger et stykke vest for sentrum – nord for flyplassen. Etter å ha blitt med den røde linjen kun to stopp, hoppet jeg av på holdeplassen Jean Médecin og byttet der til den blå linjen vestover. Ikke altfor langt fra flyplassen var det på holdeplassen Grand Arénas klart for ytterligere et bytte til den grønne linjen nordover til kveldens kamparena. Der kunne jeg omsider stige av rett i nærheten, finne frem til riktig inngangsparti, la meg ransake, og ta meg innenfor med kun et kvarters tid til avspark. Det kokte allerede bar i borteseksjonen, og jeg så umiddelbart at jeg var langt fra den eneste personen med Rangers-sympatier som hadde kjøpt billett her, for på både denne seksjonen og den på motsatt side av borteseksjonen var det masse Rangers-fans å se.

Olympique Gymnaste Club de Nice er det fulle og offisielle navnet på klubben som nå var vertskap, og den har en historie tilbake til 1904. Da det i 1930 ble flertall for profesjonell fotball og en ny fransk toppdivisjon, var Nice-klubben med på dette, men det var i 1950-årene at OGC Nice virkelig hadde sin storhetstid. I 1951 vant de sin første franske ligatittel, og det ble faktisk overgått da de året etter tok the double ved å vinne både serien og cupen. En andre cuptittel ble hanket inn i 1954, før de sikret seg nye ligatitler i 1956 og 1959. Slutten på 1950-årene signaliserte tydeligvis også slutten på klubbes gullalder, og de står fortsatt med de fire ligatitlene de vant i dette tiåret. I 1997 vant de imidlertid sin tredje tittel i den franske cupen, men få dager etterpå rykket de ned som jumbo og tilbragte fem sesonger på nivå to før de i 2002 rykket opp igjen til toppdivisjonen og har holdt seg der siden.

OGC Nice hadde spilt sine hjemmekamper på mer sentrumsnære Stade du Ray fra 1927 da de i 2013 flyttet ut derfra og inn på sin nye og mer moderne hjemmebane. Sistnevnte har selvsagt et sponsornavn som man var raske med å få på plass, men går under navnet Stade de Nice når det blant annet spilles kamper der i regi av UEFA eller FIFA, så da går vi for det. Et ganske typisk nybygg er nok kanskje. Kapasiteten her ved fotballkamper skal være 36 178, og det har i så fall tydeligvis aldri vært utsolgt. Det var det heller ikke denne kvelden, for det var massevis av tomme seter i hjemmeseksjonene. Flere hadde reagert på at mange Rangers-fans som hadde kjøpt billetter i hjemmeseksjonene hadde fått sine billetter kansellert, og mente det var tullete når kun var halvfullt stadion og knapt det. Det skulle vise seg at klubben muligens hadde hatt en viss grunn til å ta sine forhåndsregler(?).

Nice hadde startet sin Europa League-kampanje med kun ett poeng på sine tre første kamper, mens Rangers sto med fire poeng på sine tre. Rangers startet friskt, men det var etter hvert Nice som ble tildelt et straffespark av dommeren, som mente å ha sett en hands. VAR skulle imidlertid bry seg og oppfordret dommeren til å ta en titt på skjermen, og etter flere minutter ble avgjørelsen til slutt omgjort. I det 35. minutt fikk Vaclav Cerny ballen like utenfor 16-meteren etter fint forarbeid av Dujon Sterling og Hamza Igamane, og tsjekkeren sendte Rangers i ledelsen 0-1. Når nullen først sprakk, hadde hjemmelaget store problemer med gjestene som stadig kom fossende på farlige angrep. Kun tre minutter senere sviktet det i Nice-forsvaret da Mohamed Diomande fikk fritt spillerom og lobbet inn 0-2. Selv om det var nesten en måned til jul, var ikke vertenes forsvar ferdige med å dele ut julegaver, for på overtid av første omgang snappet Hamza Igamane opp et håpløst tilbakespill, rundet keeper og la på til 0-3. Da var det noen som hadde fått nok…

Skjønt, på dette tidspunktet var det allerede en god del leven, etter at et tresifret antall Nice-fans hadde løpt rundt fra sin kortside for å gå til angrep på den seksjonen jeg befant meg med en del andre Rangers-fans. Opprørspoliti kom til og beordret oss bak deres linjer, og det ble blant annet brukt både køller, skjold og tåregass. Jubelen da Rangers scoret sitt tredje gjorde neppe noe for å roe de franske gemytter, og siden de uniformerte nå hadde omringet oss og etter hvert fikk presset oss opp i et hjørne innunder taket, var spørsmålet hva som nå ville skje. Jeg mistenkte at de ville benytte anledningen til å kaste oss ut, mens andre mente vi ville flyttes over på borteseksjonen. Tidligere på dagen hadde jeg blitt kjent med lederen i Rangers’ sveitsiske supporterklubb, og som sveitser forsto han fransk godt nok til å mene at de ganske riktig snakket om å få oss over på borteseksjonen. Det skulle vise seg å stemme, og etter hvert ble vi ledet gjennom stadionets indre og opp igjen på bortetribunen, der vi ble mottatt med jubel.

Der var vi klare for de siste 45 minuttene, og der fortsatte den fine europacup-kvelden for Rangers, for hjemmelaget fortsatte utdelingen av gavepakker. De var i det hele tatt på gyngende grunn gang på gang, og i det 54. minutt medvirket det til at Igamana kom alene gjennom og økte til 0-4. Marokkaneren kunne notert seg for hattrick noe senere, og både Ridvan Yilmaz og Cyriel Dessers hadde muligheter til å putte på ytterligere. I stedet fikk Nice et trøstemål i det 83. minutt, da Badredine Bounani sørget for 1-4 med et fint frispark rett i nota. Det ble imidlertid også sluttresultatet, og Rangers ser ut til å trives noe bedre på disse kveldene i Europa enn hva de hadde gjort i den hjemlige serien hittil i år. Etter å ha hyllet spillerne, ble vi holdt igjen en liten evighet før vi etter hvert ble gjetet om bord i busser og kjørt til en trikkeholdeplass ikke langt fra flyplassen. Der kom det etter hvert trikker vi ble beordret om bord i, og disse skysset oss inn til sentrum. Det ble til slutt en liten tur ned igjen i gamlebyen, men der var nå de fleste skjenkestedene stengt, og jeg valgte etter hvert å ta kvelden. Det hadde vært nok en fin tur med Rangers i Europa, og nå gjensto bare hjemreisen dagen etter. Igjen gikk reisen via København, og etter å ha forlatt Nice i kortermet, var det litt spesielt å komme tilbake til et Gardermoen med -1 og sludd, og hvor vi måtte kretse en stund grunnet brøyting av rullebanen inntil vi fikk lande en drøy halvtime forsinket. Det gjorde at jeg bare med nød og neppe rakk toget som ville ankomme Fredrikstad før bussene her slutter å gå.

French ground # 2:
OGC Nice v Rangers 1-4 (0-3)
UEFA Europa League
Stade de Nice, 28 November 2024
0-1 Vaclav Cerny (35)
0-2 Mohamed Diomande (38)
0-3 Hamza Igamane (45+3)
0-4 Hamza Igamane (54)
1-4 Badredine Bouanani (83)
Att: 18 038
Admission: 35 euro

Next game: 01.12.2024: Sandefjord Fotball v Fredrikstad
Next french ground: ?????
Previous game: 27.11.2024: AS Monaco v Benfica

More pics

Onsdag 27.11.2024: AS Monaco v Benfica

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Det var på tide med et nytt utenlandseventyr, og selv om Frankrike og franskmenn ikke akkurat kan sies å være blant det jeg setter aller størst pris på, var det nettopp dit jeg skulle for å nok en gang følge Rangers på bortebane i Europa. På torsdagen skulle de nemlig spille bortekamp mot OGC Nice i Europa League, og dermed hadde jeg selvsagt lystet på en tur ned til den franske rivieraen – spesielt ettersom bortekampen mot Olympiacos i Athen måtte utgå for min del. Jeg bet meg også merke i at AS Monaco var satt opp med hjemmekamp mot Benfica i ‘Champions’ League, og siden det slett ikke er langt fra Nice til Monaco, åpnet det jo for en mulig dobbel som også ville bety besøk til et for min del nytt land. Jeg slo til i god tid og betalte rett i overkant av 3 000 kroner for å fly tur/retur med SAS, fikk booket hotell, og noen dager før avreise hadde jeg omsider også klart å sikre meg billetter til begge de planlagte kampene.

Siden flyet skulle gå fra Gardermoen allerede klokken 08.00, holdt jeg meg oppe og tittet på litt NHL-hockey inntil taxien kom for å skysse meg til Fredrikstad bussterminal. Jeg fikk litt søvn på flybussen opp til Gardermoen, og litt mer søvn på flyet mens jeg i første omgang ble fløyet til København. Der skulle jeg nemlig bytte fly på Kastrup, og skulle med 11.35-flyet videre. Etter en ny liten høneblund ved gaten, fikk jeg nok en dose søvn på den siste etappen ned til Nice, der vi landet litt før tiden et kvarters tid før klokken 14.00. Jeg kom meg raskt på en av trikkene inn mot sentrum, og kunne etter hvert sjekke inn på Hotel Bristol, der jeg hadde betalt 110 euro for to netters overnatting. Jeg bestemte meg for å nokså raskt sette kursen videre mot Monaco, og etter en rask øl på en lokal kneipe, gikk jeg de få minuttene opp til sentralstasjonen i Nice. Jeg fikk betalt 4,90 euro for en enkeltbillett til Monaco, og hoppet på første tog dit.

Etter en 23 minutters togtur langs den fine kysten, kunne jeg stige av i fyrstedømmet som er verdens nest minste stat målt i areal (kun slått av Vatikanstaten). Monaco er kanskje mest kjent for sitt Formel 1-løp som har blitt arrangert årlig siden 1929, og ikke minst som ‘lekestue’ for de rike. Landet har ingen skatt på personlig inntekt, og er et såkalt skatteparadis som har tiltrukket seg mange rike utlendinger. Monaco skal ha rett i overkant av 38 000 innbyggere, og faktisk er kun rundt en fjerdedel av disse monegaskiske statsborgere. Det er nesten like mange av både franskmenn og italienere i landet som i all hovedsak består av en byområde og som er en av verdens aller tettest befolkede land. Tradisjonelt var Monaco delt inn i fire seksjoner, og etter å ha kommet ut av togstasjonen i Monte Carlo, tuslet jeg nedover mot havna, der det også ligger store verdier. Det var imidlertid flagg fra diverse karibiske skatteparadis som var å se på luksusyachtene som lå på rekke og rad der. Området foran havna bar ellers preg av mange avsperringer mens man åpenbart gjorde klart til et slags julemarked. For meg var det på tide å få seg noe en middag, men jeg skulle få en litt stygg overraskelse.

Jeg hadde blinket meg ut Brasserie de Monaco, og fikk bestilt meg mat, men kelneren informere om at det dessverre ikke var noe alkoholservering. Enda verre var det at dette gjaldt hele Monaco, og han forklarte at det var grunnet kveldens kamp mot Benfica. Jeg vet ikke om dette er vanlig når AS Monaco spiller hjemmekamper, men tviler vel egentlig på det, for jeg ble overrasket over at hele landet rett og slett var tørrlagt fordi klubben skal spille hjemmekamp. Klubbens hjemmebane ligger imidlertid rett ved grensen mot Frankrike, som faktisk går i veien på utsiden av stadionets ene kortside. Etter at middagen hadde blitt skylt ned med en brus, spaserte jeg derfor i den retningen for å se om jeg kanskje kunne spore opp et vannhull på den franske siden av grensen. Jeg la merke til at også andre Rangers-fans hadde benyttet anledningen til å lade opp med onsdagskamp i Monaco, og sammen med et par av disse slo jeg meg ned ved hotellbaren til et Marriott-hotell rett over veien for Stade de Louis II. Ganske riktig var det ikke noen restriksjoner på alkoholserveringen her, og det hadde åpenbart også en rekke Benfica-fans merket seg.

AS Monaco ble stiftet i 1924, og til tross for at de strengt tatt ikke er en fransk klubb, spiller de altså i den franske fotballpyramiden. Etter å ha startet opp med regional amatørfotball, klatret Monaco i ligasystemet, og ble etter hvert oppfordret av det franske fotballforbundet til å satse profesjonelt. Klubben rykket i 1953 opp til den franske toppdivisjonen for første gang. Deres første nasjonale tittel kom da ble fransk cupmester i 1960, og det fulgte de året etter opp med å vinne sin første ligatittel. De står nå med åtte ligatitler og fem cuptitler, og den seneste av disse kom med ligatriumfen i 2017. Også i europacupene har de til tider gjort seg bemerket, og noen vil kanskje huske at de i 1992 var tapende finalist i den gamle cupvinnercupen, da de måtte gi tapt for Werder Bremen. Ikke minst var det nok en aldri så liten skrell da de spilte seg frem til finalen i ‘Champions’ League i 2004, etter å ha slått ut lag som både Real Madrid og Chelsea, men i finalen ble imidlertid Porto for sterke.

Klubbens hjemmebane er Stade Louis II, som ligger i et område av Monaco kalt Fontvielle, helt sørvest i landet. Denne bydelen ble i sin tid til ved at Monaco utvidet sitt areal ved utfylling av sjøen. Her ble det opprinnelige Stade Louis II åpnet i 1939, og det var hjemmebane for AS Monaco frem til tidlig i 1980-årene, da det ble revet for å bli erstattet av dagens stadion. Sistnevnte ble i januar 1985 åpnet av daværende fyrst Rainier III. I tillegg til å være et fotballstadion, er det også kjent som et åsted for friidrettsarrangementer som Diamond League. Man opererer med en publikumsrekord på 20 000 fra en kamp mot italienske Sampdoria i 1990. Dagens kapasitet er ifølge kilder enten 18 523 eller 16 360, avhengig av hvem man fester lit til (selv klubben benytter begge tall i en og samme artikkel om sitt eget stadion). Det er uansett nesten halvparten av landets befolkning, og det sies da også at klubben ‘aldri’ selger ut. Det var nok medvirkende til at jeg for 25 euro hadde fått sikret meg en billett på den ene kortsiden, og det var dit jeg nå satt kursen etter å brutt opp fra hotellbaren.

Vel innenfor så jeg raskt at det ikke nødvendigvis var noe ‘must’ å finne frem til min opprinnelige plass ut mot det ene hjørnet, for det virket som om det var litt mer fritt frem enn som så, og jeg tok etter hvert oppstilling bakerst på feltet, der man fikk lov å stå hele kampen. Denne sesongen har man fått på plass et nytt (og noen vil si temmelig tullete) system i europacupene, men uansett hadde Monaco åpnet med med 2-1-0 og sju poeng på sine første tre kamper. Den portugisiske giganten Benfica hadde på sin side startet med å knuse Atletico Madrid, men hadde deretter gått på to tap, så også de følte nok at de trengte en seier her. Det var imidlertid Monaco som kom best i gang, og i kampens 13. minutt fyrte Vanderson løs. Benfica-keeperen måtte gi en retur som Aleksandr Golovin snappet opp og la tilbake til Eliesse Ben Seghir som sendte hjemmelaget i føringen 1-0. Resten av omgangen ble det med halvsjanser begge veier, og spesielt Benfica gikk dessuten mye i offside. Det sto fortsatt 1-0 da jeg dommeren blåste for pause og jeg gikk i kiosken.

Det skulle bli langt mer drama i andre omgang, og allerede i omgangens tredje minutt utnyttet Vangelis Pavlidis grusomt forsvarsspill hos vertene da han stjal ballen og utlignet til 1-1. Kun et par minutter senere trodde Monaco at de hadde tatt tilbake ledelsen, bare for å bli snytt av VAR, og få minutter etter det igjen var det Benfica sin tur til å få et mål annullert av VAR. I det 58. minutt fikk hjemmelagets Wilfried Singo sitt andre gule kort, og Monaco var dermed redusert til ti mann. Likevel var det de som ni minutter senere tok tilbake ledelsen da Soungoutou Magassa sørget for 2-1. De virket også å ha nokså god kontroll, og det så ut til å gå mot en hjemmeseier, men helt mot slutten våknet omsider Benfica. I det 84. minutt headet Arthur Cabral inn utligningen til 2-2 etter et flott innlegg av Angel Di Maria, og fire minutter senere var sistnevnte igjen mannen bak da avgjørelsen falt. Di Maria fant innbytter Zeke Amdouni, som er på lån fra engelske Burnley, og han sørget for 3-2 og tre poeng til bortelaget Benfica med sitt sene seiersmål.

Ved kampslutt strøk jeg umiddelbart på dør og hastet tilbake mot togstasjonen, og der traff jeg til og med på venner fra Glasgow som hadde hatt samme plan som meg. Toget var forsinket, og ble også stående en god stund inne på perrongen i Monaco før det omsider satt kursen mot Nice. Denne forsinkelsen var nok skyld i at den tidligere nevnte kneipa akkurat hadde stanset serveringen for kvelden da jeg ankom, og jeg gadd rett og slett ikke å gå helt ned til gamlebyen for å finne andre vannhull som fortsatt holdt åpent. Det hadde vært en lang dag, så det var kanskje like greit å trekke seg tilbake til hotellrommet og finne senga. Jeg var jo bare noen timer i Monaco, men morsomt var det å ha besøkt landet, og til og med ha sett fotball der. Frankrike hadde jeg så vidt det er vært en svipptur innom tidligere, men hadde aldri sett fotball der, så det ble på en måte to fluer i én smekk på denne turen. Dagen etter ventet Rangers sin bortekamp mot OGC Nice, som jo også var grunnen til at det i det hele tatt hadde blitt en tur. Mer om det i neste kapittel.

French (pyramid) ground # 1 / Monégasque ground # 1:
AS Monaco v Benfica 2-3 (1-0)
UEFA Champions League
Stade Louis II, 27 November 2024
1-0 Eliesse Ben Seghir (13)
1-1 Vangelis Pavlidis (48)
2-1 Soungoutou Magassa (67)
2-2 Arthur Cabral (84)
2-3 Zeke Amdouni (88)
Att: 13 581
Admission: 25 euro

Next game: 28.11.2024: OGC Nice v Rangers
Previous game: 23.11.2024: Fredrikstad v HamKam

More pics

Lørdag 23.11.2024: Fredrikstad v HamKam

Endelig var det kamp for FFKs A-lag igjen etter landslagspausen, og selv om mange allerede hadde et visst fokus på den kommende cupfinalen, var det to serierunder som også skulle spilles før den tid. Først ut av de to var årets siste hjemmekamp, som skulle gå av stabelen denne lørdagen, og motstander var HamKam. En viktig kamp for europacup-jagende FFK, som i så måte var avhengig av seier og i tillegg litt hjelp fra andre for å innhente Rosenborg. For HamKam sin del så var vel fortsatt ikke plassen i Eliteserien 100% sikret, selv om de ikke var de som lå aller mest utsatt til. FFK mot HamKam stinket vel ikke akkurat målfest, og kanskje var det noe av grunnen til at tilskuertallet kun ble 5 578 denne lørdagen. Det synes jeg uansett var litt skuffende, men det var sikkert også noen som kun så frem mot cupfinalen nå, i tillegg til at temperaturen vitnet om at vi nærmet oss desember.

Det var da heller ingen enorm festforestilling de fikk se, de som faktisk møtte opp på Fredrikstad Stadion denne lørdagen. Den første omgangen kan oppsummeres greit med at det var en tam og sjansefattig affære der det ble med et par halvsjanser. Om man elegant hopper over til andre omgang, ble det i hvert fall drama tidlig i den omgangen, for allerede to minutter etter hvilen fikk HamKam ballen i nettet. Det var Fredrik Sjølstad som scoret etter et hjørnespark, og de tilreisende på bortetribunen kunne juble, men VAR skulle gripe inn med en annullering jeg må innrømme at jeg selv i ettertid stilte meg noe spørrende til. Grunnen var vel at Henrik Udahl skal ha forstyrret FFK-keeper Jonathan Fischer. Uansett var det fortsatt 0-0, og det var Joannes Bjartalid som deretter kom nærmest til å endre på dette. Nettsusen lot imidlertid vente på seg, og jeg hadde for lengst begynt å mistenke at det gikk mot 0-0 da en gammel ringrev dukket opp.

Tidligere i uken hadde det blitt kjent at Henrik Kjelsrud Johansen ikke ville få fornyet kontrakt etter sesongen, og da han kom innpå som innbytter etter en times tid, var det dermed duket for hans siste hjemmekamp på Fredrikstad Stadion i FFK-drakta. Det lå kanskje litt i kortene at det var nettopp han som i det 79. minutt skulle stige til værs på et innlegg og heade inn 1-0 fra rundt straffemerket. Et litt typisk Kjelsrud-mål, kanskje, og jeg vil påstå at Kjelsrud kanskje var den eneste i FFK-stallen som kunne scoret nettopp et slikt mål. Uansett et herlig og følelsesladet øyeblikk både for Kjelsrud selv og supporterne på Sørsia, der det åpenbart er flere som mener Kjelsrud burde vært tilbudt en ny kontrakt. Akkurat det skal ikke jeg ta stilling til her, for selv om jeg gjerne skulle hatt ham med i ett år til, velger jeg å ha tiltro til at de som tar slike beslutninger vet hva de gjør.

Etter noen lange overtidsminutter kunne hjemmefolket omsider slippe jubelen løs og feire tre nye poeng. Mange hadde også fulgt med litt på det som skjedde på Lerkendal, der Rosenborg hadde tatt ledelsen på overtid, men det var fortsatt tid for Sarpsborg 08 til å utligne, sikre seg ett poeng og samtidig sikre sin egen plass i neste års utgave av Eliteserien. Det er ikke særlig ofte at en scoring til 08 blir sett på som gode nyheter på Fredrikstad Stadion, men denne gang medførte Rosenborgs poengtap at luken fra FFK og opp til Rosenborg hadde skrumpet til to poeng før siste serierunde. Det åpent om ikke annet for en fortsatt liten mulighet. Men før den tid skulle jeg på en utenlandstur jeg hadde sett frem til i noen uker.

Revisit:
Fredrikstad v HamKam 1-0 (0-0)
Eliteserien
Fredrikstad Stadion, 23 November 2024
1-0 Henrik Kjelsrud Johansen (79)
Att: 5 578
Admission: Season Ticket

Next game: 27.11.2024: AS Monaco v Benfica
Next norwegian game: 01.12.2024: Sandefjord Fotball v Fredrikstad
Previous game: 20.11.2024: Fredrikstad G19 v Sarpsborg 08 G19

More pics

Onsdag 20.11.2024: Fredrikstad G19 v Sarpsborg 08 G19

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Denne onsdagen var det igjen FFKs G19-gutter jeg måtte ty til, og denne ettermiddagen skulle de ta imot gjester fra ‘den andre byen’; nemlig Sarpsborg 08. En god mulighet til å se spillere som om et par år vil kunne spille Eliteserie-fotball for sine klubbers respektive A-lag. Eller kanskje enda mer sannsynlig; spillere som vil bli å se i områdets breddeklubber, for å sitere en annen av kretsens fotball-entusiaster. Ferdigspilte KFUM hadde allerede vunnet Nasjonal Regional G19 med 18 poeng på sine åtte kamper, mens også ferdigspilte Mjøndalen lå på andreplass med 11 poeng. Både 08 og FFK sto med 8 poeng, men mens dette var FFKs nest siste kamp, hadde sarpingene ytterligere en kamp igjen.

Et par uker tidligere hadde jeg sett det motsatte oppgjøret i Sarpsborg, da FFK sikret seg en uavgjort med en meget sen utligning. Før den tid hadde vi vært en god gjeng der oppe da FFKs G19-gutter slo ut 08 av cupen der oppe i ‘den andre byen’. Nå fikk vi se en første omgang med halvsjanser begge veier, men da målet først kom, var det dessverre nettkjenning i feil ende av banen, for det var 08 som i det 44. minutt tok ledelsen ved Isak Bahtijaragic, og 0-1 var også stillingen da lagene tok pause.

FFK startet andre omgang ved å gå rett i angrep, og innlegg i feltet ble fulgt opp med heading på mål, men det ble litt lite kraft bak, og det ble reddet nede ved stolpen. Etter en times spill doblet i stedet Eirik Vold sarpingenes ledelse, og med 0-2 så det nå tøft ut. Ti minutter senere hadde FFK et skudd som ble slått over til corner, og de måtte vente på sin redusering. Den kom i det 84. minutt, da de kom to mot en, og det ble spilt tversover til Anders Wergeland som scoret alene med keeper. På overtid fikk FFK sjansen til å utligne da de tråklet seg gjennom, men 08s keeper parerte, og gjestene kontret og fikk løpe alene gjennom mot FFK-keeperen som imidlertid reddet. Det endte dermed 1-2, og mye tydet nå på at FFKs G19-gutter ville ende på fjerdeplassen. Det gjorde de også, etter at de avsluttet med uavgjort 2-2 borte mot den inntil da poengløse jumboen Sandefjord Fotball.

Revisit:
Fredrikstad G19 v Sarpsborg 08 G19 1-2 (0-1)
Nasjonal Regional G19
Fredrikstad Stadion, 20 November 2024
0-1 Isak Bahtijaragic (44)
0-2 Eirik Vold (61)
1-2 Anders Wergeland (84)
Att: 82 (h/c)
Admission: Free

Next game: 23.11.2024: Fredrikstad v HamKam
Previous game: 14.11.2024: Fredrikstad G19 v Mjøndalen G19

More pics

Torsdag 14.11.2024: Fredrikstad G19 v Mjøndalen G19

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

På denne tiden av året kan man ikke alltid fråtse i lokale kamper, men selv om breddefotballen var ferdig for året, hadde FFKs G19-gutter et par kamper igjen, og en av de skulle spilles denne ettermiddagen. Det var ingen grunn til å ikke ta turen til Fredrikstad Stadion for å se de i sin nest siste hjemmekamp for sesongen denne torsdagen. Motstander var Mjøndalen, og med kampstart klokken 16.00, ville jeg også rekke Stjernens hjemmekamp mot Frisk Asker i Stjernehallen klokken 18.30. Det var bare å kle seg godt og ta turen til Fredrikstad Stadion, som må kunne sies å ha blitt meget godt besøkt av undertegnede dette året.

FFKs juniorer spiller i Nasjonal Regional G19, i en avdeling som består av kun fem lag. Den ble toppet av KFUM, som med 18 poeng på sine åtte kamper ikke bare var ferdigspilt, men også hadde vunnet den allerede. Dagens bortelag, Mjøndalen, lå på andre plass, og sto med 11 poeng på sju kamper. De skulle altså nå spille sin siste kamp for året. De tre øvrige hadde alle spilt kun fem kamper, og av de lå Sarpsborg 08 på tredjeplass med 8 poeng, FFK på fjerde med 5 poeng, og Sandefjord Fotball helt sist uten poeng hittil. Om FFKs G19-gutter skulle gjøre seg forhåpninger om å klatre en plass eller to, var de nok avhengig av en seier her.

De startet da også bra, og allerede i kampens 13. minutt sendte Sander Lægreid Johansen vertene i føringen med 1-0. 25 minutter var spilt da Oskar Woznica doblet FFKs ledelse med en klassescoring. Han sendte i vei et herlig skudd som fant veien til bortre krysset, og dermed sto det 2-0. Hjemmelaget hadde også hatt en heading like utenfor da de økte ytterligere like før pause. I første omgangs nest siste ordinære minutt fikk Anders Wergeland godt treff fra rundt tjue meter, og ballen gikk i mål nede ved stolpen. Dermed kunne rødbuksene gå i garderoben med ledelse 3-0 halvveis, og de var på god vei mot tre poeng.

Allerede et drøyt minutt ut i den andre omgangen slo imidlertid Mjøndalen tilbake, og det var Oscar Taylor Nøland som sørget for ny spenning med sin redusering til 3-1. I det 73. minutt virket det derimot avgjort da Valter Kerans headet inn 4-1 til FFK via stolpen, men kun tre minutter senere driblet Eirik Julius Granaas seg gjennom og reduserte på nytt til 4-2 for de brune. Med sju-åtte minutter igjen av ordinær tid, kom FFK seg gjennom og rundet keeper, men en forsvarer kom seg tilbake, og avslutningen fra skrått hold endte i nettveggen. Et par minutter senere fikk en FFK-spiller stå helt alene foran mål, men headingen gikk over. Deretter hadde vertene også en avslutning like utenfor, og på overtid sto Mjøndalens keeper i veien og parerte da FFK fikk en siste mulighet.

Dermed var det hjemmelaget Fredrikstad som kunne feire seier 4-2 og tre poeng. Nå gjensto to kamper av deres sesong, og først ut av disse var hjemmekampen mot erkerivalen Sarpsborg 08, som jeg også hadde til hensikt å få med meg. Men nå var det bare å rette oppmersomheten mot ishockey og kveldens kamp i Stjernehallen. Jeg hadde møtt Jon Erik og Pål på stadion, og de var snille nok til å skysse meg dit opp, slik at jeg ankom i god tid til kampstart. Dessverre ble det nok et tap for Stjernen, i en sesong der de har startet alt annet enn overbevisende, men det er en helt annen historie.

Revisit:
Fredrikstad G19 v Mjøndalen G19 4-2 (3-0)
Nasjonal Regional G19
Fredrikstad Stadion, 14 November 2024
1-0 Sander Lægreid Johansen (13)
2-0 Oskar Woznica (26)
3-0 Anders Wergeland (44)
3-1 Oscar Taylor Nøland (46)
4-1 Valter Kerans (72)
4-2 Eirik Julius Granaas (75)
Att: 42 (h/c)
Admission: Free

Next game: 20.11.2024: Fredrikstad G19 v Sarpsborg 08 G19
Previous game: 10.11.2024: Bodø/Glimt v Fredrikstad

More pics