IFK Göteborg v Fredrikstad 26.03.2022

 

Lørdag 26.03.2022: IFK Göteborg v Fredrikstad

Etter at fredagen hadde stått i hockeys tegn og blitt benyttet til å se Stjernen vinne den sjuende og avgjørende kvartfinalekampen mot Lillehammer (og således ta seg til semifinaler mot Storhamar), var det på lørdagen duket for litt fotball igjen. FFK skulle til Göteborg for å spille treningskamp mot IFK Göteborg på Nya Ullevi, og i den forbindelse hadde vi egentlig tenkt å organisere en buss. Imidlertid er det sånn at folk noen ganger kan ha visse problemer med å få ut fingeren, og av alle de som hadde ytret sin interesse, var det godt under halvparten som hadde meldt seg på ved å faktisk betale da vi nådde fristen for påmelding to ukers tid i forkant. Da ble vi for få, og de som ble sinna for at det ikke ble buss til tross for at de selv ikke hadde fått ut fingeren og meldt seg på, får kanskje heller se seg litt i speilet.

Vi hadde likevel tenkt oss nedover, og selv hadde jeg også kikket på togtidene og funnet et godt alternativ der, men jeg droppet det da min kompis Jon Erik ville kjøre ned. Det var derfor sammen med ham og hans søster at jeg denne lørdagsmorgenen satt kursen sørover, med tidlig avreise for å kose oss litt i Göteborg først. Allerede i 07.30-tiden ble jeg plukket opp, og man kan vel kanskje si at vi var på vei ut i Europa for å følge FFK. Turen til Göteborg gikk uten problemer, og der fikk vi parkert og tatt en tur på NK, hvor jeg fant en usedvanlig kul oransje Stone Island jakke jeg nok ville ha punget ut en god del tusenlapper for om de hadde hatt den i min størrelse. Det hadde de dessverre ikke, så da sparte jeg i hvert fall de pengene i denne omgang.

Vi hadde planlagt en bedre lunsj på Wärdshuset Tullen, og det ble derfor vårt neste stoppested.. Kalveschnitzel på meg, og noe godt i glasset. Alle var nok tilfreds da vi brøt opp og rakk en tur innom Systembolaget før vi satt fra oss varene i bilen og spaserte bort til Nya Ullevi. Nå var jeg også en tur på denne arenaen i fjor høst, da jeg sammen min Stig-André Lippert så IFK få en på tygga av Kalmar FF, og tok i den forbindelse for meg litt om Nya Ullevi og IFKs historie, men noe kan vel sikkert også gjentas litt raskt. For eksempel det faktum at ‘Blåvitt’ i tillegg til å ha 18 svenske seriemesterskap fortsatt er den eneste nordiske klubben som har vunnet en av de gjeve europacupene, i form av UEFA Cup-triumfer i både 1982 og 1987.

Navnene på de to Ullevi-arenaene har muligens sørget for en viss forvirring i senere år, etter at Gamla Ullevi ble gjenreist på samme sted som det tidligere stadionet fra 1916 med samme navn. Dermed er dagens Gamla Ullevi faktisk det nyeste av de to, mens (Nya) Ullevi ble bygget foran fotball-VM i 1958. Sistnevnte (Nya) er den største, og har en noe spesiell arkitektur der den er høyest midt på de to store langsidene, som ruver over de små kortsidene de skråner ned mot. Tilskuerrekorden stammer fra 1959, da 52 194 skuelystne så Göteborg-derbyet mellom IFK Göteborg og Örgryte, men i dag er kapasiteten 43 200 når det arrangeres fotball. Grunnen til at dagens kamp gikk her, var nok at IFK ville spare gresset på Gamla Ullevi til seriepremieren.

Vi ble henvist til en inngang på andre siden i forhold til der vi kom gående fra, og måtte dermed ta oss rundt stadion før vi fikk vist at vi hadde betalt 100 svenske kroner for billett, blitt ransaket og deretter sluppet innenfor. Vi hadde fått tildelt en seksjon i sola, og det var bare å få hengt opp alle flaggene før det dro seg mot kampstart. Det var også noen andre FFK-fans som hadde tatt turen fra Norge, i tillegg til at familie og venner av FFKs Jakob Lindström var der for å støtte ham fra borteseksjonen, der vi nok var 40-50 personer inkludert disse. Dette var generalprøven for begge lag, før seriestart i de respektive serier, og dermed siste mulighet til å få testet ut litt.

Det var liten tvil om at FFK møtte et godt lag, og det gikk ikke langt tid før IFK begynte å skape farligheter. Mot et FFK som sto høyt, fikk de flere ganger spilt seg urovekkende enkelt gjennom med pasninger i bakrom mot spillere som gikk på løp. FFK ble med flere anledninger reddet av linjemannens offside-flagg, men det var også på denne måten at de to første målene kom. Marcus Berg bør være et kjent navn for de som følger litt med svenskenes landslag, og det var han som i det 19. minutt satt inn 1-0. FFK fikk etter hvert låne ballen litt mer, men etter en periode der det ikke skjedde all verden, kontret IFK igjen FFK i senk. Offsidefella sviktet, og Tobias Sana kom helt alene Håvar Jenssen og doblet ledelsen til 2-0, som også ble pauseresultatet. FFKs beste mulighet før hvilen hadde vært et skudd fra Noa Williams som gikk en meter utenfor.

I pausen fikk vi en påminnelse om at Sverige på mange områder er et enda verre nisseland i Norge, for vi fikk beskjed om at dersom vi gikk utenfor for å røyke, ville vi ikke få komme inn igjen. Imponerende på en treningskamp der det ikke kan ha vært altfor mange hundre fremmøtte på den store arenaen (jeg tipper rundt 500+ muligens). Dermed måtte det tys til smugrøyking under trappa til toalettene. I så måte er det kanskje ikke helt overraskende at Jon Erik fikk tilsnakk da han i det fine været kastet trøya og umiddelbart fikk beskjed om at han «måtte jättegärna ta på tröjan». Været varmet om ikke annet, og jeg kan forstå IFK-fansen som i ettertid klaget over at man hadde blitt invitert til «fest i vårsola» for deretter å finne ut at den eneste seksjonen åpen for dem var på langsiden på skyggesiden.

Det var ingen festforestilling vi ble vitne til i andre omgangs innledning, men vertene økte til 3-0 etter en snau times spill, da Hosam Aiesh lurte Ludvig Begby og FFKs keeper. Det mest bekymringsfulle da var imidlertid at kaptein Henrik Kjelsrud Johansen hadde måttet gå av banen med en skade. FFKs beste sjanse var en kanon fra Olav Øby, som imidlertid gikk like utenfor. IFK kunne økt ytterligere på slutten, men Håvar Jenssen leverte et par gode redninger, slik at det endte 3-0. Mens noen raskt var ute for å svartmale, velger jeg å se på dette som at FFK møtte et godt lag fra den svenske toppdivisjonen, og at man tross alt fikk litt læring ut av dette, i tillegg til en økt på skikkelig naturgress. Vi hadde i hvert fall hatt en fin tur til Göteborg for å støtte FFK, og på veien hjem tok vi livet med ro og valgte å ta en avstikker innom både Ragnhildsholmen (og festningsruinene der) for litt historisk input, og også nedom Stenungsund for å innta en god middag på et koselig sted nede ved vannet. Nå er det seriestart neste for FFK!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Revisit:
IFK Göteborg v Fredrikstad 3-0 (2-0)
Friendly
Nya Ullevi, 26 March 2022
1-0 Marcus Berg (19)
2-0 Tobias Sana (42)
3-0 Hosam Aiesh (60)
Att: ???
Admission: 100 SEK

Next game: 28.03.2022: Selbak v Tveter
Next swedish game: 24.04.2022: AIK v Djurgården
Previous game: 24.03.2022: Torp v Begby
Previous swedish game: 18.02.2022: SKIF Semberija v Angered MBIK

More pics

 

Torp v Begby 24.03.2022

 

Torsdag 24.02.2022: Torp v Begby

Det var ikke spesielt langt jeg måtte dra for å se kampen jeg hadde blinket meg ut denne kvelden. Likevel tok jeg bussen opp til Torp, der jeg ankom min gamle ‘lekegrind’ med en snau halvtime til avspark. Kveldens økt på Torp Idrettsplass var en treningskamp mellom Torp og Begby. Veteranen Viggo er gjerne et fast innslag på Torp sine kamper, og kom snart ut fra klubbhuset for å by på kaffe. Også her skulle det dukke opp et par kjente fjes, for ikke bare skulle Trond Sæterøy etter hvert dukke opp, men ute på banen var allerede dagens dommer i gang med oppvarmingen, og det var ingen ringere enn Zoran.

Han kom etter hvert bort og ga meg beskjed om at jeg ikke måtte gå før vi hadde snakket sammen etter kamp slik at han fikk min mening om måten han ledet kampen på. Han skulle da også klare seg veldig bra, og måtte ved et par anledninger også holde voksenopplæring for spillerne ute på banen. Etter å ha sett kampens første minutter fra min posisjon foran klubbhuset bak mål, tuslet jeg over på bortre langside og tok rett og slett oppstilling på vollen der, rett ved laglederbenkene. Innen jeg kom meg over dit var det allerede 2-0.

Etter at Begby virket friskest de første minuttene, var det vertenes Joachim Olsen som i det sjuende minutt åpnet scoringsballet med et velplassert skudd i det bortre hjørnet. Kenth Børresen hadde før kamp bekreftet at han skulle å prøve å sette et par kasser denne kvelden, og etter et snaut kvarter var det han som headet inn 2-0 fra et hjørnespark. Det virket i det hele tatt å bli farlig omtrent hver gang Torp hadde corner, og i det 24. minutt var det tilfellet igjen da Emil Thorvaldsen headet inn 3-0. For tredje gang i omgangen ble en corner headet i mål på overtid, og det var Joachim Olsen som var mannen bak 4-0, som ble pauseresultatet.

For ordens skyld, og for de som ikke nødvendigvis måtte være altfor kjent med breddefotballen i området her: Torp går i år løs på nok en sesong i 6. divisjon, mens Begby også i år spiller en divisjon høyere opp. Derfor måtte jeg utover i omgangen også huke tak i en kar på indre bane som har spilt for begge de to og dermed burde kjenne klubbene godt, for å forhøre meg om dette virkelig var Begby sitt førstelag (som tross alt slo 4. divisjons-klubben Borgen 5-0 litt tidligere, uten at det ifølge en som var der gjenspeilte kampbildet). Han bekreftet at det i stor grad var gjestenes A-lag, men et par innslag fra B-lag og/eller junior. I så måte var jo dette imponerende av Torp, som dog også var svært effektive, men det er selvsagt lov. Vedkommende mente da også at Begby vil kunne slite i 5. divisjon i år, og at de skal ha nok med å holde plassen, men akkurat det vil jo tiden vise.

I pausen hadde jeg også fått selskap av Trond Sæterøy som hadde tatt turen over fra tribunen på motsatt langside. Sammen så vi at Kenth Børresen tidlig i andre omgang hadde et skudd i stolpen, men i det 63. minutt fikk han sitt andre for kvelden da han fikk ballen fra en motstander og enkelt satt inn 5-0. Ti minutter senere hadde Begby et skudd som gikk i innsiden av stolpen og deretter spratt rett i fanget på Torps keeper. Begby-spillerne var overbevist om at ballen hadde vært inne og heller truffet hjulet inne i målet, uten at det så slik ut fra der vi sto. Mens Begby-spillerne klaget til Zoran, gikk Torp rett i angrep. Kenth Børresen ble spilt gjennom, men keeper kom ut og fikk blokkert hans avslutning. Returen satt imidlertid Espen Davidson i mål til 6-0.

I det 77. minutt var det Robin Nyberg sin tur til å heade inn 7-0, og det viste seg igjen at Torp gjerne er en garantist for mye mål. Man blir sjelden vitne til en kjedelig og sjansefattig kamp når Torp er involvert for tiden. Med fem minutter igjen fikk Begby sin redusering, men i kampens nest siste ordinære minutt sikret Kenth Børresen seg sitt hattrick ved å fastsette sluttresultatet til 8-1. Nå var det ingen 8-1 kamp ut fra spillet ute på banen, men Torp var mye mer effektive på siste tredjedel av banen enn det tilfellet var med Begby, som imidlertid har en uhyre rask spiss man kanskje skal se litt opp for. Uansett et svært godt resultat av Torp, som jeg håper vil bli å regne med i toppen av sin 6-divisjonsavdeling også i år.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Revisit:
Torp v Begby 8-1 (4-0)
Friendly
Torp Idrettsplass, 24 March 2022
1-0 Joacim Olsen (7)
2-0 Kenth Børresen (15)
3-0 Emil Thorvaldsen (24)
4-0 Joacim Olsen (45+1)
5-0 Kenth Børresen (63)
6-0 Espen Davidsen (73)
7-0 Robin Nyberg (77)
7-1 ??? (86)
8-1 Kenth Børresen (89)
Att: 31 (h/c)
Admission: Free

Next game: 26.03.2022: IFK Göteborg v Fredrikstad
Next norwegian game: 28.03.2022: Selbak v Tveter
Previous game: 23.03.2022: Lisleby v Østsiden

More pics