Søndag 24.04.2022: AIK v Djurgården
Jeg hadde først kommet hjem fra Storbritannia torsdag kveld, men allerede fredag formiddag var det tid for en ny tur. Denne gang var det snakk om en helg i Stockholm, der jeg sammen med tre kompiser skulle se ‘Tvillingderbyt’ mellom AIK og Djurgården. Kampen skulle spilles på søndagen, men Jon Erik ville dra over allerede fredag, og dette var også grunnen til at jeg kom hjem fra min UK-tur da jeg gjorde for deretter å skulle dra over igjen uken etter, siden jeg tross alt hadde lovet ham å bli med denne helgen. Både Geir og etter hvert Christian dukket opp etter at jeg hadde ankommet avtalt møtested, og snart kom også Jon Erik hastende ut fra jobb slik at vi kunne sette kursen mot Stockholm i hans bil.
Vi hadde en lang kjøretur foran oss, men det gikk til tross for en matpause og et par røykepauser temmelig radig, og vi kunne etter hvert parkere og sjekke inn ved Park Inn by Radisson-hotellet i Solna sentrum. Solna er en egen kommune rett nord for Stockholm sentrum, og i denne kommunen bor det nå snaut 85 000 mennesker. I motsetning til meg var jo de tre andre i mitt reisefølge AIK-fans, og spesielt Jon Erik har eksepsjonelt gode kontakter i AIK-miljøet, så etter å ha sjekket inn og etablert oss på rommene, gikk kursen mot AIK-puben Dick Turpin der vi traff noen av hans busser. Kvelden ble for Jon Erik og meg avsluttet med et par øl på serveringsstedet Ritz, rett utenfor hotellet, og deretter litt nattmat på en Max et steinkast unna, mens Geir og Christian dro videre ut på byen og endte opp med å komme hjem først i mellom 7 og 8 på morgenen!
Det var kanskje greit at de to delte rom, og at Jon Erik og jeg var på det andre rommet. Da vi tok heisen ned for å spise frokost, traff vi de nemlig i heisen på vei til sengs. Jon Erik og jeg tok etter frokost i stedet en tur inn i Stockholm sentrum for å kikke litt rundt i noen butikker og bare kose oss. Jeg fikk da også ordnet meg en ny olabukse før vi dro tilbake til hotellet for å vekke syvsoverne og få de med oss tilbake til sentrum og et avtalt møte med noen av AIK-supporterne fra kvelden før. Møtestedet var Hirschenkeller, og derfra forflyttet vi oss til Zum Franziskaner, hvor det var bestilt bord til en felles middag. En herlig porsjon lever ble skylt ned med to mugger tysk ‘rauchbier’, og deretter dro noen av oss videre til andre steder hvor vi forlystet oss utover lørdagskvelden, som for øvrig tilfeldig var min bursdag.
Søndag var kampdag, og det sto virkelig prestisje på spill når AIK skulle ta imot erkerivalen Djurgården til det mange med meg vil kalle Sveriges største derby. Jeg kan også skyte inn at jeg hadde håpet å kombinere med en kamp på gamle, ærverdige Stockholm Stadion, der Stockholm Internazionale nå spiller midlertidig. Dessverre presterte de å sette opp sin kamp akkurat på samme tidspunkt som ‘Tvillingderbyt’, og jeg følte ikke at jeg akkurat kunne droppe sistnevnte heller. Det var allerede mye folk på Dick Turpin da vi kom dit, og stemningen bar preg av at det ikke var en hvilken som helst kamp som skulle spilles. Vi forflyttet oss et par ganger mellom Dick Turpin og East End, der det stadig ble trangere og trangere om plassen.
Almänna Idrottsklubben (AIK) ble stiftet i 1891, men det var først fem år senere at fotballavdelingen AIK Fotboll så dagens lys. Klubben burde være nokså kjent for de fleste, men har for ordens skyld rekorden i antall sesonger i den svenske toppdivisjonen og innehar en tredjeplass på toppdivisjonens maratontabell (etter Malmö FF og IFK Göteborg). AIK har tolv svenske seriemesterskap, men halvparten av de er fra tiden før man i 1924 stiftet Allsvenskan. Det siste kom i 2018. I tillegg har de hanket inn åtte cuptitler. Det kan også nevnes at de i 1997 spilte seg frem til kvartfinale i den daværende europeiske cupvinnercupen, der de tapte for selveste Barcelona med 2-4 sammenlagt over to kamper.
Rett i nærheten av der vi befant oss, lå tidligere Råsunda Stadion, som fra 1937 til 2012 var hjemmebane for både AIK og det svenske landslaget. Dit kom jeg meg aldri, så jeg skulle selvsagt gjerne sett dagens kamp der, men stadionet ble raskt jevnet med jorden og erstattet med leiligheter og kontorer da den nye Nationalarenan åpnet høsten 2012 etter tre års byggearbeid. Den er kanskje mer kjent unnet et sponsornavn, men slikt benytter vi tradisjonalister oss selvsagt ikke av i den grad det kan unngås. Det nye stadionet skal ha en kapasitet på 54 329 på det meste, og fremstår naturlig nok som en moderne og funksjonelt sett flott arena. Christian hadde ordnet billetter for oss, pålydende 280 svenske kroner, og vi tok oss etter hvert bort til kamparenaen og innenfor for å finne våre respektive plasser.
Derfra hadde vi god utsikt over arenaen, der de to lags supportere blant annet vartet opp med tifo på hver sin kortside. Allerede før kampstart fikk vi høre meldingen som over høyttaleranlegget fortalte at bruk av pyroteknikk er både forbudt og farlig, og det skulle bli en ‘slager’ vi fikk høre igjen og igjen en rekke ganger i løpet av kampen. Da kampen startet, var det ingen festforestilling de 41 407 tilskuerne ble vitne til nede på banen. Det var tett, jevnt og sjansefattig, og da bortelagets Victor Edvardsen fikk to sjanser på et par minutter, ble den ene reddet av AIK-keeperen mens den andre gikk høyt over. Det var først i førsteomgangens siste ordinære minutt at det ble virkelig liv i leiren, for da headet Nicolas Stefanelli AIK i føringen 1-0, og det sto seg også til pause.
Djurgården jaget utligning etter hvilen, og skapte visse sjanser og sjanser. Hjalmar Ekdal tvang etter en knapp times spill frem en god redning fra Kristoffer Nordfeldt i AIK-buret. Noen minutter senere var det imidlertid AIK som fikk en gyllen mulighet til å doble ledelsen, men avslutningen på volley fra Jordan Larsson endte høyt over. Djurgården var nære på helt på tampen, men headingen til Kalle Holmberg ble også den reddet av målvakt Nordfeldt, slik at AIK dro i land seieren med 1-0. Det hadde som nevnt ikke vært noen festforestilling rent spillemessig ute på gressmatta, men det var i seg selv en interessant opplevelse i kraft av å være det derbyet det er.
Vi hadde allerede tidlig på dagen sjekket ut, tatt med oss bagasjen og lagt den i bilen, og parkert ikke altfor langt fra Nationalarenan, og nå var det bare for oss å møtes igjen og komme oss til bilen for å sette kursen hjemover med Jon Erik bak rattet. Veien hjem kan jo ofte virke noe lengre, men med et par stopp på veien kom vi oss til slutt hjem sent på kvelden. For min egen del var det ingen tid til å hvile på laurbærene, for selv om jeg ikke kom meg på FFKs mandagskamp borte mot Mjøndalen, skulle jeg allerede tidlig tirsdag morgen igjen fly over til Storbritannia for å tilbringe nye drøye to uker på reisefot der. Det var bare å komme seg hjem og benytte mandagen til klesvask og diverse andre forberedelser.
Swedish ground # 26:
AIK v Djurgårdens IF 1-0 (1-0)
Allsvenskan
Nationalarenan, 24 April 2022
1-0 Nicolas Stefanelli (45)
Att: 41 407
Admission: 280 SEK
Next game: 26.04.2022: Mansfield Town v Stevenage
Next swedish game: 30.07.2022: Grebbestads IF v Ytterby IS
Previous game: 20.04.2022: Largs Thistle v Beith Juniors
Previous swedish game: 26.03.2022: IFK Göteborg v Fredrikstad