Mansfield Town v Stevenage 26.04.2022

 

Tirsdag 26.04.2022: Mansfield Town v Stevenage

Det hadde vært en meget travel april måned, og da jeg etter en drøyt to ukers tur til Storbritannia kom hjem torsdag kveld, var det kun meget midlertidig. Allerede fredag formiddag var det avreise for en helg i Stockholm, med hjemkomst derfra sent søndag kveld eller natt til mandag. Og allerede natt til tirsdag skulle jeg igjen ut å farte, med en ny tur til Storbritannia på programmet. Mandagens FFK-kamp borte mot Mjøndalen ble sett på TV mens jeg gjorde unna en del av forberedelsene, og etter at jeg hadde fått pakket og gjort meg klar, bestilte jeg en taxi til klokka 02.00 for å komme meg med flybussen fra Fredrikstad bussterminal klokka 02.30. Jeg hadde bestilt plass på British Airways flyet med avgang mot London Heathrow klokka 07.00, og fikk meg en liten dose med søvn på vei opp til Gardermoen, etterfulgt av litt mer søvn på flyet over.

Jeg hadde vurdert Swansea som en destinasjon for denne turens første dag, og det så lenge ut som om det var Swansea City som ville få besøk, men det endret seg da Mansfield Town fikk sin hjemmekamp mot Stevenage omberammet til denne dagen og jeg gjorde en ny vurdering. Man groundhopper-kompis Neil Woolley er fra Mansfield og er ihuga Mansfield Town-supporter. Han har lenge etterlyst et besøk på Field Mill fra min side, og tilbød seg å ordne billett, så jeg slo til og bestemte meg for å slik måtte det bli. Det tok litt tid å få bagasjen på Heathrow, men jeg kom meg omsider med toget inn til London Paddington og med tuben videre derfra slik at jeg etter hvert tok plass på 11.35-toget fra St. Pancras til Nottingham. Der var det duket for et togbytte før den siste etappen på rundt en halvtime.

Mansfield er en gammel markedsby som ligger i East Midlands-regionen; nærmere bestemt i den vestlige delen av grevskapet Nottinghamshire, og omtrent to norske mil nord for byen Nottingham. Mansfield har med forsteder som Mansfield Woodhouse et innbyggertall på rundt 105 000, og kullgruvedrift var en meget viktig industri i dette området inntil etterspørselen etter kull begynte å synke. Byen er som jeg var inne på også kjent for sitt åpne marked, i tillegg til at Sherwood-skogen ligger like ved. Mansfield var i en lang periode Englands største by uten operativ jernbanestasjon, men jernbanen returnerte i 1990-årene og betjenes av den lokale Robin Hood Line som går mellom Nottingham og Worksop.

Slik kom jeg meg til Mansfield, og kunne sjekke inn ved det noe slitne Midlands Hotel, rett ved siden av jernbanestasjonen. Der hadde jeg betalt £49,50 for overnatting, og fikk raskt installert meg før jeg igjen var på farten. Neste stopp ble puben The Wheatsheaf, før turen gikk videre til de to Wetherspoons-pubene The Stag & Pheasant og The Widow Frost, som ligger rett rundt hjørnet for hverandre. På sistnevnte benyttet jeg anledningen til å innta en middag, før jeg gikk videre. Tom Morken hadde vært i Mansfield og sondert pub-terrenget kort tid i forveien, og bekreftet at The Garrison var byens beste vannhull. Der var det imidlertid mandags-stengt, så et besøk der fikk vente et par dager, men rett ved siden av hadde Green Dragon åpen og ble besøkt.

Etter å også ha vært innom The Swan, fikk Samuel Smith’s-puben The White Hart æren av å skjenke meg en pint av sin deilige cider. Denne kjedens puber serverer kun varer fra eget bryggeri, og er i tillegg nokså spesielle i den forstand at de gjerne opererer med et forbud mot bruk av mobiltelefoner. Kvinnen bak baren var da også rask til å irettesette meg da jeg måtte svare på en melding, så telefonen fikk ligge i lomma mens jeg koste meg med resten av pinten. Jeg hadde fortsatt litt tid før jeg skulle møte Neil, så jeg rakk å sjekke ut også The Byron før jeg tuslet mot Field Mill for å møte ham i baren Sandy Pate under hovedtribunen på Mansfield Towns hjemmebane. Der befant han seg sammen med sin far, og jeg fikk betalt ham for billetten han hadde vært behjelpelig med å skaffe.

Da Mansfield Wesleyans først ble stiftet i 1897, tok de navnet fra en lokal kirke. I 1906 tok de navnet Mansfield Wesley, før man endte opp med dagens Mansfield Town i 1910. I 1931 ble klubben valgt inn i Football League på bekostning av Newport County, og tok plass i tredjedivisjonens sørlige avdeling, selv om de skulle flyttes litt frem og tilbake mellom den sørlige og nordlige avdelingen i årene som fulgte. De gjorde uansett nokså lite ut av seg, men da de to tredjedivisjons-avdelingene i 1958 ble til en tredje- og en fjerdedivisjon, hadde de i hvert fall en god nok sesong bak seg til at de ble plassert i den nye tredjedivisjonen. Der ble de kun i to år før de måtte ned i fjerdedivisjon. Etter opprykk i både 1975 og 1977 var Mansfield Town for første gang klare for spill på nest øverste nivå. 1977/78-sesongen skulle dog vise seg å bli deres eneste på dette nivået, for de rykket rett ned igjen etter å ha endt på en 21. (og nest siste) plass.

The Stags har også gjort et og annet i cupene, og i 1969 spilte de seg frem til kvartfinale i FA Cupen, men måtte gi tapt for Leicester City. I 1987 gikk de derimot helt til topps i Football League Trophy etter at finalen mot Bristol City måtte avgjøres med straffesparkkonkurranse. Etter lang tid som fast innslag i ligaens lavere divisjoner, måtte Mansfield Town ta turen ned i Conference etter nedrykk i 2008, og brukte fem sesonger på å returnere. Det skjedde altså våren 2013, da de tok tittelen etter en meget spennende duell med Kidderminster Harriers. De har ved et par anledninger etter dette tatt seg play-off uten å lykkes, men nå jaktet de igjen et mulig opprykk til League One, så det sto viktige poeng på spill når Stevenage nå kom på besøk.

Field Mill har vært åsted for fotball i lange tider, og med spill så tidlig som i 1861 er det angivelig kun Sandygate Road i Sheffield som kan skryte av å være et eldre fotballstadion. Det var imidlertid ikke før i 1919 at Mansfield Town flyttet inn her. Før den tid hadde Field Mill blant annet blitt brukt av bedriftslaget til Greenhalgh & Sons Work, som opererte under en rekke navn. En av sønnene det ble referert til i firmanavnet var for øvrig Harwood Greenhalgh; en Mansfield-født kar som spilte for Notts County og som ikke minst var med på det engelske landslaget da de i november 1872 møtte Skottland til tidenes første landskamp. Field Mill gjennomgikk rundt årtusenskiftet en totalrenovering der tre av tribunene ble jevnet med jorden og erstattet av nye, moderne tribuner. Kun tribunen på langsiden Bishop Street Stand overlevde, men har lenge vært stengt av sikkerhetsmessige årsaker.

Denne tribunen strekker seg kun omtrent halve banens lengde, og er nå totalt barrikadert igjen. I en periode hadde man artige greier knyttet opp mot et stort hull i taket på denne tribunen, slik som sponsing av hullet og løfter om pengedonasjoner dersom ballen gikk gjennom hullet i løpet av kampen. Det var denne langsiden vi nå ble sittende å se over på fra våre plasser på nederste seksjon av hovedtribunen Ian Greaves Stand. I toppen av League One utkjempet i første rekke Forest Green Rovers og Exeter City en duell om divisjonstittelen, mens den tredje direkte opprykksplassen virket å stå mellom Northampton Town, Mansfield Town, Port Vale og Bristol Rovers. Også Swindon Town, Sutton United og Tranmere Rovers jaktet en plass i play-off, og det var såpass tett at Mansfield like gjerne kunne ta et direkte opprykk som å falle utenfor play-off. Nå som det var klart at vanstyrte Oldham Athletic dessverre ville rykke ut av ligaen og slå følge med Scunthorpe United ned i Conference, betød det for gjestende Stevenage sin del at de var sikre.

Stevenage-manager Steve Evans er en kontroversiell skikkelse, og Mansfield er et av flere steder han er nå nokså upopulær. Den tidligere Stags-manageren fikk en velkomst preget av mishagsytringer når han nå gjestet sin tidligere arbeidsgiver, men hans gutter klarte i første omgang å frustrere Mansfield Town. Mens jeg skylte ned en pai med en Bovril, konstaterte jeg at Stevenage tydeligvis hadde kommet for å forsvare seg, og det gjorde de på en slik måte at hjemmelaget ikke skapte noen verdens ting før hvilen. Det gjorde egentlig heller ikke gjestene, men det nærmeste vi kom i en trøstesløst kjedelig førsteomgang var et skudd fra Stevenage-spiller Stephen McLaughlin som ble reddet av Stags-keeper Nathan Bishop. Det var nærmest en befrielse da dommeren blåste for pause slik at vi kunne oppsøke baren.

Mansfield-manager Nigel Clough må ha sagt et par pauli ord i pausen, for hjemmelaget skapte mer de første minuttene av andreomgangen enn de hadde gjort i hele den første. Først skjøt George Maris like utenfor etter et flott angrep, men med fem minutter passert av omgangen kom den utløsende scoringen i forbindelse med en corner, og det var George Lapslie som kriget inn 1-0. Deretter var det litt tilbake til kampbildet fra tidligere, med lite som skjedde foran de to målene. Stevenage måtte imidlertid avslutte kampen med ti mann etter at Terence Vancooten ble skadet etter at de hadde brukt alle sine bytter. På overtid fjernet Matty Langstaff all tvil da han etter flott pasningsspill doblet ledelsen til 2-0, og snart kunne hjemmefansen juble over tre meget viktige poeng.

Det ble tid til en pint eller to til med Neil og hans far før vi brøt opp. Vi slo følge et lite stykke før jeg takket for selskapet og returnerte til hotellet, der deres Brunel’s Bar fortsatt holdt åpent. Der unnet meg en siste forfriskning der, men fant nokså fort senga, for jeg hadde tross alt en nokså tidlig start dagen etter når jeg skulle forlate Mansfield midlertidig. Allerede på torsdagen skulle jeg dog ha byen som base nok en gang. Avslutningsvis kan jeg opplyse om at Bristol Rovers sikret seg den siste automatiske opprykksplassen på utrolig dramatisk vis, og slo følge med Forest Green Rovers og Exeter City. Mansfield tok en av playoff-plassene, og spilte seg frem til finalen, men måtte der gi tapt med 0-3 for Port Vale.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

English ground # 533:
Mansfield Town v Stevenage 2-0 (0-0)
League Two
Field Mill, 26 April 2022
1-0 George Lapslie (51)
2-0 Matty Langstaff (90+3)
Att: 5 086
Admission: £23
Programme: £2,50

Next game: 27.04.2022: Roche v St. Newlyn East
Previous game: 24.04.2022: AIK v Djurgården
Previous UK game: 20.04.2022: Largs Thistle v Beith Juniors

More pics

This trip on a map

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg