Førstkommende mandag markerer jeg årets første juli-dag med grytidlig start og tur til Rygge. Det blir en ferie med min mor og min nevø, der vi skal tilbringe tre netter i Newcastle. I den forbindelse vil jeg etter all sannsynlighet la meg friste av en pre season kamp i traktene, da Jarrow FC tar imot Whitley Bay til treningskamp torsdag kveld (3. juli). Da de først kun var omtalt som Jarrow gikk jeg ut fra at dette var Northern League-laget Jarrow Roofing, men det skal altså dreie seg om Wearside League-klubben Jarrow FC, som spiller sine kamper på Perth Green – et anlegg tilsynelatende fullstendig blottet for fasiliteter som tribuner, tak over hodet, klubbhus og bar. Men det hadde vært et artig bekjentskap.
Ellers er allerede flybilletter og flere hoteller booket for en ny tur senere i juli. Avreise skjer på morgenen 19. juli, med hjemreise grytidlig (kl. 05.50 fra Gatwick) 1. august. Noen endringer i programmet har det blitt siden jeg startet planleggingen, og jeg er fortsatt åpen for endringer på en eller to av dagene:
Revisit:
UD Las Palmas v Racing Santander 2-1 (1-0)
Primera Division
Estadio Insular, 28 Oktober 2000
1-0 Souleyman Oulare (28)
1-1 Jose Emilio Amavisca (pen, 59)
2-1 Souleyman Oulare (pen, 82)
Att: 18 069
Revisit:
UD Las Palmas v Real Valladolid 1-1
Primera Division
Estadio Insular, 23 September 2000
0-1 Valentin Sergio Pachon (46)
1-1 Jose Eloy (51)
Att: 18 822
Søndag 10.09.2000: UD Las Palmas – Deportivo Alaves
Mens jeg i år 2000 bodde 6 måneder på Gran Canaria, ble det noen muligheter til å se øyas fotballstolthet, UD Las Palmas, som på den tiden befant seg i Primera Division. Mitt første besøk til det Estadio Insular (som nå dessverre er revet og erstattet med et nytt stadion) var for å se de gule og blå ta i mot et Alaves-lag med blant annet Jordi Cruyff på laget.
Jeg befant meg i deilige Danmark, der jeg tilbragte noen dager på besøk hos min gode venn Morten i København. Under oppholdet skulle jeg også være med ham og Frem-gjengen til bortekamp i Køge, der det var sesongavslutning i 1. divisjon. Sammen med Morten og de andre glade ‘drengene’ i supportergrupperingen Blok 6 tok jeg plass på supporterbussen som skulle frakte oss til Køge, som er en gammel markedsby med rundt 35 000 innbyggere; beliggende snaut 40 kilometer sørvest for København, ved den store bukten Køge Bugt. Steningen var høy blant de begersvingende ‘Fremmerne’, som fortsatt ikke hadde gitt opp håpet om opprykk og retur til Superligaen.
Status var nemlig den at Horsens allerede var sikret opprykk, mens den andre og siste opprykksplassen sto mellom SønderjyskE og BK Frem, men da var københavnerne avhengige av å vinne samtidig som SønderjyskE gikk på et lite sannsynlig tap hjemme mot Fredericia. Men man sier jo at håpet er det siste som dør, og de røde og blå ankom Køge Stadion ved godt mot. Da dette blir skrevet leeeeenge etter den aktuelle dagen, er det håpløst å huske detaljer, og jeg er derfor uskikket til å fortelle hvordan jeg fikk min billett eller hvor mye jeg eventuelt betalte for den, men jeg mener å huske at jeg fikk den av en av Mortens kompiser som hadde noen gratisbilletter…og billetten bærer da også preg av å være nettopp dette.
Man skulle tro at BK Frem burde være topp motivert for å gjøre en god kamp, men selv om Køge BK ikke hadde voldsomt å spille for, var de da også blant divisjonens beste lag, der de allerede hadde sikret seg fjerdeplassen. Hele første omgang var en eneste stor midtbanekrig, der det var intenst men meget sjansefattig, og underholdningsverdien var overhodet ikke den helt store. BK Frem hadde kun én avslutning på mål, da Mirko Selak med 7-8 minutter til pause fyrte av et langskudd fra bortimot 30 meter som Køge-keeperen hadde visse problemer med å holde. Også hjemmelaget slet med å skape noe, og dermed sto det 0-0 til pause.
Etter pause viste umiddelbart Frem bedre takter da Yasin Avci avsluttet like utenfor stolpen, og de spilte seg deretter til et par raske halvsjanser. Men i omgangens femte minutt så siste rest av motivasjon ut til å forsvinne da en misforståelse i Frem-forsvaret førte til at Køges Søren Nielsen fikk stå helt alene og plassere ballen forbi Frem-keeper Jørgen Nielsen til 1-0. Samtidig visste man nok at SønderjyskeE også ledet sin kamp, og det som fulgte var en aldri så liten kollaps. Sju minutter etter det første målet slo Køge til igjen, da Stephan Petersen snappet opp en svak tversoverpasning i Frem-forsvaret og spilte frem Anders Jochumsen som enkelt satt inn 2-0. Frem-trener Ebbe Skovdahl hadde nok også innsett nederlaget, og benyttet anledningen til å gi noen mindre meritterte innbyttere litt spilletid.
Snaut 20 minutter før slutt sto det 3-0 da Anders Nielsen fikk fritt spillerom, og Mortens kompis Søren hevdet at han ville invadere banen ved et eventuelt fjerde mål. Det kom sju minutter senere ved Stephan Petersen, og Søren skred over gjerdet med en ‘ung og dum’ nordmann på slep. Stille og rolig gikk vi inn i midtsirkelen, skålte og tok en slurk mens smilende spillere spøkte om at det jammen så godt ut. Vi fulgte nokså raskt dommerens oppfordring om å gå av banen, og hadde det vært i Norge, hadde man vel blitt utestengt på ubestemt tid og det som verre er. I Danmark lo man av opptrinnet, og karen som hadde ansvar for øl- og pølseutsalget, kom løpende for å belønne oss med pølser. «Vent litt – øl skal I jo også ha», gliste han før han stakk for å hente en øl til oss hver. Resten av kampen dreide seg om å vente på at dommeren blåste for full tid, og vi kunne returnere til hovedstaden og gravøl på Sørens egen pub, «Det Listige Sted».
PS! Jeg gjør oppmerksom på at dette var på en tid før jeg begynte å ta bilder på mine fotball-besøk, slik at de fleste bildene er ‘lånt’ fra andre steder.
Danish ground # 3:
Køge BK v BK Frem 4-0 (0-0)
1 divisjon
Køge Stadion, 18 June 2005
1-0 Søren Nielsen (49)
2-0 Anders Jochumsen (56)
3-0 Anders Nielsen (72)
4-0 Stephan Petersen (79)
Att: 1 405
Admission: ??
16. mai er fotballens festdag her hjemme, og jeg valgte å benytte anledningen til å ta en kikk på min lokale klubb Drøbak/Frogn som skulle ta imot Moss på Seiersten Stadion. Etter en liten spasertur dit ned kunne jeg betale meg inn med 100 kroner og ta plass på tribunen. Det som er å finne av tilskuerfasiliteter her er på den ene langsiden, der denne tribunen strekker seg omtrent hele banens lengde med avsatser i tre der man kan stå eller sitte etter som man ønsker. Et parti på midten har installert plastseter, og i bakkant står Frognhallen der vi hadde gymtimer da jeg var skoleelev på barne- og ungdomsskolen.
Dagens kamp var et oppgjør i 2. divisjon avdeling 4, og Arne Erlandsens bortelag var favoritter mot et DFI som gikk mot en tung sesong. Mossekråkene var det beste laget allerede fra start, og det var alt annet enn ufortjent da kaptein Thomas Klaussen med snaut ti minutter til pause sørget for 0-1 ved å hamre ballen i mål fra rundt tjue meter etter det som kunne mistenkes for å være et innøvd frispark. Ledelsen kunne vært større halvveis, men mossingene var i hvert fall i føring da de gikk i garderoben, og de gjorde seg også bemerket på tribunen.
Fem minutter ut i andre omgang doblet Moss ledelsen, og det var en gammel kjenning i form av Rene Elshaug som straffet gamle lagkamerater da han satt inn 0-2. Mossingene var i realiteten aldri truet, og virket å være i full kontroll til tross for at jeg sto med en følelse av at de likevel spilte på krabbegir. Det var først etter drøyt 70 minutter at DFI spilte seg frem til en ordentlig sjanse, og seieren kunne til slutt vært større, men det endte 0-2 foran 313 tilskuere, og man kunne nå rette oppmerksomheten mot nasjonaldagen.
Revisit:
Drøbak/Frogn v Moss 0-2 (0-1)
2. divisjon, avd. 4
Seiersten Stadion, 16 Mai 2014
0-1 Thomas Klaussen (37)
0-2 Rene Elshaug (51)
Inngang: 100 kr
Tilskuere: 313
