Aalborg BK v FC Midtjylland 25.05.2016

Torsdag 26.05.2016: Aalborg BK v FC Midtjylland

Danmark er deilig, men nå var det altfor lenge siden sist jeg hadde vært på besøk hos våre gamle ‘koloniherrer’. Derfor hadde jeg en stund sett på mulighetene for en liten svipptur dit ned, og ikke minst hadde jeg bitt meg merke i at man i Frederikshavn har et fantastisk flott og klassisk stadion som jeg gjerne ville ta en nærmere kikk på. Jeg kikket derfor på deres kampoppsett og vurderte noen forskjellige helger, og kom etter hvert til at det måtte bli denne uken, så jeg bestilte meg billett med Stena Line og la ut fra Oslo onsdag kveld.

Jeg har vel aldri hatt en roligere tur med Stena Line, som ikke lenger virket å ha helt den partystemningen som jeg husket fra mine yngre dager. Nå var det jo riktignok også onsdag, og ikke helg, men likevel var snittalderen temmelig høy, og det samme med ‘dansband-faktoren’. Kun tre-fire øl ble det på meg i baren før jeg var i seng en gang rundt midnatt. Ved ankomst Frederikshavn tidlig neste morgen, var det bare å traske mot togstasjonen, for jeg hadde denne dagen tenkt meg ned til Aalborg. Stasjonen i Frederikshavn var ubetjent, men jeg fikk kjøpt en billett på automaten der. Den kostet meg 100 danske kroner, pluss 30 kroner for det de kaller en ‘pladsbillet’ – altså en setereservasjon.

Det kunne jeg kanskje spart meg, men det ble likevel såpass travelt at jeg var glad for at jeg gjorde det, der jeg tilbragte mesteparten av togturen på rundt en time og et kvarter med nesa begravet i en medbragt bok. Da jeg ankom Aalborg, var ikke klokka mer enn kvart på ti, og innsjekking ved mitt B&B var ikke før klokka 16.00. Jeg hadde heldigvis en plan for hvordan jeg skulle slå i hjel litt tid, og jeg tok derfor en taxi ut til Aalborg Zoo for å tilbringe et par timer der. Etter å ha betalt den trivelige drosjekusken ganske nøyaktig 100 kroner, kunne jeg betale meg inn og beskue noen snodige (og noen ikke fullt så snodige) dyr.

Tiden fløy der jeg koste meg i byens zoo, og da jeg omsider hadde fullført hele runden, hadde det faktisk gått nesten tre timer. Utenfor sto det ingen drosjebiler, så jeg bestemte meg rett og slett for å spasere inn til sentrum med bistand fra Google Maps. Aalborg er en herlig by der jeg husker spesielt godt at jeg for noen år siden koste meg i en ukes tid med en kompisgjeng. Den gangen ble det festet hardt på party-gaten Jomfru Ane gade, og det var dit jeg nå satt kursen. Jeg fant etter hvert frem, men fant ut at den engelske London Pub holdt til et par kvartaler unna, så jeg gikk dit og satt meg ned med en pint (ja, faktisk en ordentlig pint) med Stowford Press til 55 kroner.

Her slo det meg plutselig at røyking åpenbart var tillatt inne i lokalet, og det er jo også litt uvant for en del av oss i disse dager. Danskenes røykelov åpner nemlig for røyking på serveringssteder under 50(?) kvadratmeter, og det har ført til at flere har bygget om for å akkurat komme innenfor, samtidig som mange visstnok også fortsatt ignorerer hele røykeloven. Danskene er et herlig folk med en mye mer avslappet holdning til ting enn det vi er vant til med vårt overformynderi her i Norge, der den moralske pekefingeren aldri er langt unna. En pint ble til en til mens jeg skrev et par postkort og leste litt i min bok, før jeg tuslet nedover igjen mot Jomfru Ane gade og også tok en øl på et av stedene der.

Aalborg er blant Danmarks eldste byer, og skal ha vært bebodd allerede på 600-tallet. Omtrent tusen år senere vokste byen frem da den fikk et oppsving på grunn av det rike sildefisket rundt Jylland, og på 1800-tallet var det tobakkhandelen med USA som la grunnlaget for byens industrielle utvikling, og sigarfabrikken C.W. Obel var på et tidspunkt Europas nest største tobakksfabrikk. I dag er Aalborg også kjent for sin snaps. Geografisk ligger den på sørsiden av Limfjorden, som skiller resten av Jylland fra den nordre delen Vendsyssel på nordsiden. Selve Aalborg by har snaut 115 000 innbyggere (drøyt 200 000 i kommunen), og det gjør den også til Danmarks fjerde største by. I tillegg er den heldig nok til å ha Fredrikstad som sin vennskapsby (og med min tilknytning til Storbritannia, får jeg for ordens skyld også nevne at vennskapsbyen der er Lancaster).

Etter at jeg også hadde fått dyttet en skikkelig frankfurter i kjeften, dro klokka seg etter hvert mot et tidspunkt da jeg kunne begynne å spasere utover mot Friis Bed & Bath, der jeg hadde betalt 450 kroner for overnatting et steinkast fra kveldens kamparena. For det var fotballen som denne gang hadde lokket meg til Aalborg, der byens helter i AaB skulle ta imot et FC Midtjylland som kjempet om andreplassen i den danske Superligaen. Mitt krypinn for natten viste seg å være en privatbolig i enden av en rolig liten sidegate, og det var fortsatt ingen hjemme da jeg ringte på for å sjekke inn. Heller ikke på det oppgitte telefonnummeret fikk jeg svar, men en hyggelig dame ringte meg umiddelbart opp igjen og fortalte at hun hadde lagt ut nøkkel slik at jeg kunne låse meg inn i underetasjen.

Etter at husfruen hadde kommet seg hjem fra arbeid og jeg hadde fått gjort opp regningen, spaserte jeg etter hvert den korte veien ned til Nordjyske Arena. Jeg hadde allerede i forkant betalt 135 kroner for en billett på ståtribunen på den vestlige kortsiden, der den mest ivrige hjemmefansen samles. Den opprinnelige Aalborg Stadion lå på samme sted, og ble åpnet for første gang i 1920. I 1927 fikk den sin første skikkelige tribune, og ti år senere en stor flott hovedtribune i tre. Dette stadionet brant ned i 1960, og man bygget straks et nytt stadion som åpnet i 1962, og som imidlertid hadde gressmatta snudd 90 grader i forhold til forgjengeren. Anlegget ble i 2002 totalt ombygget slik vi i dag kjenner det.

Aalborg BK ble stiftet i 1885, og det er etter at Superligaen ble stiftet i 1991 at de har sine største triumfer. Fire ganger er de danske ligamestre (1994/95, 1998/99, 2007/08 og 2013/14), mens de tre ganger har vunnet den danske cupen (som de også har vært tapende finalist i hele 8 ganger) – sist gang i 2013/14-sesongen da de altså tok the double. Det var nå klart for nest siste serierunde, og AaB lå på en 6. plass med to poeng opp til Brøndby på 5. plassen, og med seks poeng ned til duoen Randers og OB. Tittelen hadde allerede FCK sikret seg, men det var kamp om andreplassen. Den var det SønderjyskE som lå best an til å kapre, der de hadde tre poeng ned til FC Midtjylland som var kveldens gjester i Aalborg.

Nordmenn er jo ikke så vant til at det er liv og røre ved et stadion med halvannen time til avspark, og det er jo ingen hemmelighet at mangelen på ramme rundt kampen har noe å gjøre med at man må gi folk et insentiv til å møte opp. I engelsk non-league utgjør jo overskuddet fra klubbhusenes egne barer gjerne majoriteten av deres inntekter, men da man i Norge har bestemt seg for at muligheten for å møtes på kamparenaen for en pils før kamp gjør at alle og enhver automatisk blir en «voldsbølle», har man jo ikke denne muligheten. På utsiden av stadionet i Aalborg hadde også danskene fyret opp store griller med variert utvalg av skikkelige og store pølser som får den norske menyen med vaffel og ‘pølse i lompe’ til å fremstå som en langt tristere meny.

De meget fristende pølsene måtte selvsagt prøvesmakes, og smakte like godt som de så ut. De fikk da også bein å gå på, men enda travlere enn pølse-grilleren var jentene som fortløpende tappet øl til tørste fans. Underholdningen sto en musiker for, der han fremførte en rekke danske klassiskere som ikke minst inkluderte en hel rekke av Kim Larsen-perler. Det overrasket meg litt at jeg aldri så noe til noe kampprogram, men da jeg omsider entret stadionet så jeg at de også inne på denne kortsiden hadde ikke bare én, men tre serveringssteder. I hver ende av kortsiden var det en stor kiosk som med skiltet «Pause = Pølse» fristet med flere gode pølser, i tillegg til at de også her hadde flere tappekraner med øl. Også midt på kortsiden, helt bakerst på tribunen, hadde de et eget ølutsalg, der supporterne allerede var i ferd med å benytte seg av tilbudene om 5 øl for prisen av 4 – og selvsagt har man egne spesiallagde papp-redskaper for å bære alle disse.

NFF ville selvsagt ristet trist og febrilsk på hodet, men det var en voldsom stemning, og for ordens skyld så det heller ikke ut til at noen av de mange barna fikk traumer for livet. Nå kan det ha vært andre takter på det som på motsatt side er familietribunen (som deles med bortefolket som har sin ståtribune på den andre halvdelen), men også på fotballstadionet klarer danskene å nyte livet uten moraliserende pekefingre og overformynderi. Røykeforbudet ble helt åpenbart heller ikke håndhevet spesielt drakonisk her, med vakter som gikk centimetere unna uten å bry seg, i hvert fall da de foregikk sånn halvveis diskret. Kampen var for øvrig blitt profilert som klubbveteranen Thomas Augustinussens siste hjemmekamp etter 20 år i klubben, og han ble hyllet før avspark.

Kampen startet nokså tregt, men gjestene tilrev seg snart et lite initiativ, og i forbindelse med et hjørnespark stanget Martin Pusic ballen i mål. Dommeren annullerte imidlertid, og det virket for meg noe mystisk, men linjemannen hadde vært oppe med flagget for å signalisere for offside. Det utløste en og annen spekulasjon på Twitter om at dommertrioen kanskje gjerne ville se sølvet havne nede i Haderslev, men AaB hevet seg uansett og hadde nå en god periode. Det var imidlertid i denne perioden at Midtjylland igjen var frempå, men Kristoffer Olsson traff stolpen. Hjemmelaget avsluttet omgangen godt, men Midtjyllands keeper ble aldri alvorlig truet, slik at det var målløst ved pause.

Tidlig i andre omgang testet Mikkel Duelund AaB-keeper Nicolai Larsen, men det var likevel AB som hadde startet omgangen friskest. Det virket dog som om det manglet noe offensivt, men Jannik Pohl var likevel nære på å overliste bortekeeper Mikkel Andersen. AaB tok etter hvert et lite grep om kampen, og både innbytter Paul Onuachu og Nicolaj Thomsen hadde muligheter før Jannik Pohl igjen tvang frem en god redning, og da Rasmus Jönsson omsider fikk ballen i mål for AaB, var linjemannen igjen oppe med flagget. Helt på tampen hadde gjestene en sjanse til å avgjøre, men innbytterne Pione Sisto og Nikolay Bodurov gikk vel litt i veien for hverandre der en eller begge headet ballen over.

Dermed endte det målløst, med 0-0 og poengdeling foran 7 403 tilskuere som kunne gå sånn passelig halvfornøyde hjem. Før den tid hadde også Thomas Augustinussen kommet innpå for å gjøre sin kamp nummer 419 for klubben, og sin siste hjemmekamp før han gir seg. Han fikk selvsagt stående applaus da han kom innpå, og det samme etter kampslutt. Jeg ble stående igjen noen minutter for å lodde stemningen før jeg omsider valgte å gå mot utgangen og vende snuta mot etablissementet der jeg hadde et rom for natten. Min lille dansketur hadde fått en fin og koselig start, men det forventede høydepunktet skulle komme dagen etter. Selv om jeg var litt fristet til å dra inn til Jomfru Ane gade, forkastet jeg fort den tanken og fant i stedet senga.