Tirsdag 09.04.2024: Bærums Verk Hauger v Bærum 2

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

I forbindelse med at Fredrikstad hadde blitt satt opp med bortekamp mot Drøbak/Frogn i første runde av cupen, hadde jeg bestemt meg for å stikke en tur til min mor i Drøbak og samtidig benytte anledningen til å få gjort unna en legetime hos legen der som jeg fortsatt bruker. Cupkampen skulle spilles onsdag, mens legetimen jeg hadde fått var litt utpå dagen på tirsdagen, så jeg toget til Ski og busset derfra til Drøbak. Etter legetimen, og en tur innom min mor for å slenge fra meg tingene, hadde jeg også lagt planer om å se en kamp denne kvelden. Jeg hadde begrenset det til to alternativer, og det ville nå bli en tur til enten Raumnes & Årnes eller Bærums Verk Hauger. Uansett måtte jeg først ha bussen inn til Oslo.

Dersom jeg valgte meg Bærums Verk Hauger, ville det også bety at jeg ville ha fullført 4. divisjon Oslo avdeling 1 ved å se kamp på alle banene der, og jeg valgte til slutt å gå for dette. Med planen lagt var det bare å komme seg opp fra sofaen i Drøbak og komme seg med bussen til Oslo. Buss ble det også videre, mot Rykkinn, der Bærums Verk Hauger hører hjemme. Det ble en nokså lang tur dit, for det gikk ikke akkurat unna på vei forbi Skøyen, Lysaker og Høvik, men da vi endelig kunne svinge av ved Sandvika gikk det smidigere, og jeg ankom Gommerudbanen med rundt tjue minutter til avspark. Her skulle jeg nå se kamp på en for meg ny norsk bane for andre gang på rad, og for tredje gang på fire dager, og det er ikke lenger hverdagskost på Østlandet.

Rykkinn er for ordens skyld et boligområde i Bærum kommune, rett utenfor Oslo, og stedet ble i 1970-årene utbygd med rekkehus- og blokkbebyggelse. Klubben jeg denne kvelden skulle se som hjemmelag dekker dog også områder som Bærums Verk og Kolsås. Det var så sent som i 2014 at dagens klubb ble stiftet, men det var et resultat av at to eldre klubber slo seg sammen. Bærums Verk Sportsforening ble stiftet allerede i 1896, og byttet i 1917 navn til Bærums Verk Idrettsforening. De drev også en rekke andre idretter, og gjorde seg spesielt bemerket i basketball med seks norgesmesterskap mellom 1989 og 2004. Hauger Fotballklubb ble stiftet i 1969, og var som navnet røper en ren fotballklubb. Det var disse to som i 2014 slo seg sammen og stiftet dagens BVH, som etter to strake opprykk nå var klare for spill i 4. divisjon.

Det var et Bærum-derby som sto på menyen, for kveldens bortelag var Bærum 2. Det var rett og slett meget ufyselig vær det skulle spilles i, for det hadde bøttet ned med regn et par timer, og skulle fortsette å gjøre det litt til. Det var vått, surt, kaldt, og fullstendig utrivelig, men Gommerudbanen i seg selv er derimot trivelig nok. Ikke at det nødvendigvis sier all verden i en krets som er spekket med nitriste anlegg, men til Oslo-kretsen å være, er dette et finfint anlegg å se fotball på (i hvert fall når været er bedre). På den ene langsiden, utenfor klubbhuset, har man en åpen – og etter forholdene nokså stor – tretribune med blå plastseter, mens det bortenfor er en seksjon med åpen ståtribune med avsatser i tre.

Det var som nevnt ikke det beste været å sesongåpne i, og oppdateringene begrenset seg til nettkjenningene. Bærum-reservene lot seg imidlertid ikke hindre av det, og i kampens tiende minutt tok de ledelsen 0-1 etter scoring av Aleksandar Vukicevic. Kort fortalt klarte BVH å kjempe seg tilbake i kampen, og med en scoring like før pause sørget Simen Nordgård Tobiassen for at det var uavgjort 1-1 til pause. Det var også stillingen med snaut tjue minutter igjen av ordinær tid, men med to mål på fem minutter var det Per Kristian Lauvstad som avgjorde for Bærum 2 og var sterkt medvirkende til at det dermed endte 1-3. Det var for min del bare å haste til bussen og komme seg inn i varmen og av gårde. Heldigvis gikk returen til Oslo sentrum betraktelig raskere, og deretter var det bare å komme seg til Drøbak, der min mor ventet oppe. Dagen etter skulle det bli cupkamp i Drøbak.

Norwegian ground # 239:
Bærums Verk Hauger v Bærum 2 1-3 (0-1)
4. divisjon Øslo avd. 1
Gommerudbanen, 9 April 2024
0-1 Aleksandar Vukicevic (10)
1-1 Simen Nordgård Tobiassen (44)
1-2 Per Kristian Lauvstad (72)
1-3 Per Kristian Lauvstad (77)
Att: 81 (h/c)
Admission: Free

Next game: 10.04.2024: Drøbak/Frogn v Fredrikstad
Previous game: 08.04.2024: Trøgstad/Båstad v Kråkerøy 2

More pics

Mandag 08.04.2024: Trøgstad/Båstad v Kråkerøy 2

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det var en gang like etter klokken 08.30 at jeg denne mandagsmorgenen kunne låse meg inn hjemme hos meg selv etter en helg i Bergen. Tre FFK-poeng hadde også blitt med hjem i bagasjen, så det var bare fryd og gammen. Det var imidlertid ingen grunn til å hvile på laurbærene, og jeg hadde faktisk vurdert å nærmest snu i døra og dra til Elverum for å se FFK 2. Selv jeg måtte innse at det var litt drøyt, og at de kjentes litt tungt ved tanken på det. Da det tross alt ble en kamp på meg også denne kvelden, var det likevel ikke i mitt nærmeste lokalområdet. Til syvende og sist lot jeg meg nemlig lokke til indre Østfold og en klubb som normalt sett er temmelig kronglete for meg å besøke uten bil.

Trøgstad/Båstad måtte i fjor høst spille sine siste hjemmekamper på Trøgstad Stadion etter at noen hadde drevet vandalisme ved å spole rundt på kunstgresset på Trøgstad kunstgress, som de da normalt brukte. Jeg fikk aldri kommet meg dit innen sesongen var ferdig, og regnet med at muligheten var borte for denne gang, men nå er det tydeligvis lagt nytt kunstgress på Trøgstad Stadion slik at deres hjemmekamper i år også var satt opp der. Da jeg så at Trond hadde tenkt seg dit, var det bare å forhøre seg med ham, og da han gladelig tilbød skyss, var det bare å komme seg opp til ‘den andre byen’ for å bli plukket opp. Snart var vi på vei mot indre Østfold, Trøgstad, og en ny bane for undertegnede.

Trøgstad/Båstad endte i år som nummer to bak Torp i 6. divisjon avdeling 1, og sikret seg dermed kvalifiserings-plassen ved å slå treer NMBUI på målforskjell. En dramatisk kvalifiseringskamp mot Driv (som var toer i den andre avdelingen) skulle egentlig vært spilt på Mjær Stadion i Enebakk, men da de ikke fikk klar banen der, endte man opp med å måtte flytte oppgjøret til Spydeberg. Der ble det som nevnt et dramatisk oppgjør som gikk til ekstraomganger, men det var Trøgstad/Båstad som til slutt seiret og dermed sikret seg retur til 5. divisjon på første forsøk. Der skulle de nå altså sesongåpne mot Kråkerøy 2, men da vi ankom fikk vi snart høre at vertene måtte klare seg Lars Erik Ludvigsen, som var en viktig brikke i fjor.

Borte på bortre langside har man på Trøgstad Stadion flere seksjoner ved siden av hverandre med åpen tretribune. Her er det gjerdet inn så omhyggelig mellom tribunen(e) og banen at Trond rett og slett ga opp og i stedet slo seg ned på indre bane mens jeg tittet meg rundt. Kråkerøy hadde mye ball i første omgang, men Trøgstad/Båstad var langt mer direkte og etter hvert også effektive. Hjemmelaget hadde etter et kvarters tid en heading i tverrliggeren. I det 34. minutt fikk vertene frispark, og mens Kråkerøy var mest opptatt av å klage på både avgjørelsen og ballens plassering, tok de det raskt. Det ga uttelling, for selv om keeper parerte, falt ballen til rette for Ayan Akram som satt inn returen og sendte Trø/Bå i ledelsen 1-0. Det gjelder å følge med å holde fokus.

Med det kunne også vertene ta pause med en knepen ledelse, men de ble satt under press i andre omgang. Kråkerøy hadde igjen mye ball og presset vertene bakover, men sløste en del med mulighetene de fikk. I det 72. minutt fikk gjestene omsider uttelling, og Leon van Nguyen var mannen som utlignet med en elegant vipp over hjemmekeeperen. Det ble en spennende avslutning på kampen, og Trø/Bå så også ut til å få en viss ny giv, samtidig som også Kråkerøy jaktet et ledermål som ville snudd kampen i deres favor. Det ble rett og slett ingen flere mål, og poengdeling var det kanskje ingen av lagene som var direkte storfornøyd med. Fornøyd var derimot vi med dagens dont da vi kom oss i bilen og satt kursen sørover igjen.

Norwegian ground # 238:
Trøgstad/Båstad v Kråkerøy 2 1-1 (1-0)
5. divisjon Østfold
Trøgstad Stadion, 8 April 2024
1-0 Ayan Akram (33)
1-1 Leon van Nguyen (72)
Att: 67 (h/c)
Admission: Free

Next game: 09.04.2024: Bærums Verk Hauger v Bærum 2
Previous game: 07.04.2024: Brann v Fredrikstad

More pics

Søndag 07.04.2024: Brann v Fredrikstad

Annonsørinnhold

30 nydelige kjoler til vår- og sommersesongen

I forbindelse med Fredrikstad sin bortekamp mot Brann denne søndagen, hadde Pål og jeg allerede flydd over lørdag formiddag og kost oss i Vestlandets hovedstad med både fotball og god mat og drikke i løpet av lørdagen. Vi fikk nå karret oss ut av senga og tatt turen ned for å å få oss en god hotell-frokost. Deretter sjekket vi etter hvert ut fra Radisson Blu Royal Hotel og spaserte bort til Bergen stasjon for å låse inn bagene våre i en oppbevaringsboks der. Vi skulle nemlig hjem med nattoget etter kampslutt, og fant ut at det da ville være en omvei å måtte dra bortom hotellet igjen, så det var praktisk å låse de inn på stasjonen. Med det gjort, spaserte vi tilbake til Metz, der FFK-folket skulle samles.

Der ville Pål lade opp til kamp mens jeg selv hadde planlagt å først få med meg en annen kamp, for på Varden Amfi skulle nemlig Fyllingsdalen ta imot Kongsvinger 2. Jeg hadde imidlertid en snau time inntil jeg måtte dra dit, og lot meg derfor overtale til å bli med Pål på én øl først. Da vi ankom Metz så jeg imidlertid at de reklamerte med at de skulle vise Old Firm-kampen mellom Rangers og Celtic, og for å gjøre historien kort, endte det med at jeg til slutt ble igjen der og så den. Det var også en del andre FFK-supportere her, inkludert en delegasjon fra Kråkerøy IL. Etter at Rangers i det minste klarte å snu et tilsynelatende håpløst utgangspunkt til poeng, ankom etter hvert bussen som hadde kjørt fra Fredrikstad tidlig på morgenen. Der var det selvsagt en god del kjente med, og det var tydelig at noen ikke hadde bremset med væskeinntaket på veien over fjellet.

Etter en hyggelig stund på Metz var det etter hvert på tide å sette kursen mot stadion, og vi ble skysset opp av supporterbussen. Da vi omsider hadde fått parkert, kunne jeg beskue statuen av Kniksen på veien bort til inngangen for borteseksjonen, der i hvert fall de fleste kom inn uten de altfor store problemer. Bergenserne var som vanlig optimistiske på egne vegne, og hadde selvsagt også grunn til det, for de hadde vunnet sin serieåpning 4-2 borte mot Tromsø og måtte finne seg i favorittstempelet mot et nyopprykket FFK som for øvrig hadde tapt 0-2 hjemme mot Bodø/Glimt i sin første seriekamp for året. På forhånd ville jeg da også sagt at ett poeng her på Brann Stadion ville vært en bonus for FFKs del. Ikke minst med tanke på at Brann kun hadde ett eneste tap på de siste 30 hjemmekampene og er et av Norges beste lag.

De 16 287 tilskuerne fikk ikke se noen direkte festforestilling, og det gikk lenge uten noen sjanser. Det gikk imidlertid ikke lenge før bergenserne begynte å uttrykke misnøye med FFKs kynisme og bruk av tid ved stopp i spillet. Nå ble det jo litt av en snakkis rundt i fotball-Norge etter denne kampen, der FFK ble beskyldt for å spille destruktiv anti-fotball, og noen av spillerne dro den riktignok litt langt ved noen anledninger. Det er vel imidlertid ingen som forventer at et nyopprykket lag skal komme til Brann Stadion og forsøke å styre kampen og storme i angrep. Da hadde det blitt stygt. Noe av tiden FFK brukte ved dødballer var for å få flyttet opp folk før blant annet lange kast fra Philip Aukland. Det var også medvirkende i forkant av kampens første scoring, der Mai Traore kom seg fri på kanten og la inn til Stian Stray Molde som nærmest kunne spasere ballen i mål. 0-1! FFK ledet på Brann Stadion!

Man kan ikke annet enn å si at dette var en taktisk triumf for FFK, for Brann kom ikke til en eneste sjanse før hvilen, og lot seg merkbart frustrere. En taktisk triumf var det neppe for de som i pausen ble kastet ut for å blusse på bortetribunen. Visse av de ble overhodet ikke savnet! På banen presset Brann for utligning, og Joachim Soltvedt ladet kanonen, men heldigvis fikk Patrick Metcalfe blokkert. Snaut tjue minutter ut i andre omgang fikk også Branns stjerne Bård Finne sjansen, men denne gang var keeper Jonathan Fischer redningsmann med en flott benparade. I stedet slo FFK til igjen på en dødball som på første stolpe ble styrt inn av Stray Molde som ble tomålsscorer og doblet ledelsen til 0-2 i det 72. minutt. Noen av bergenserne begynte allerede å forlate stadion. Hele 13 minutter ble lagt til, men Brann stanget og stanget mot et solid FFK som dro tre i land seieren.

Dette var tre poeng jeg – og sikkert mange med meg – overhodet ikke hadde budsjettert med, og i gledesrusen var det neppe noen i bortesvingen som klarte å irritere seg voldsomt over at vi også denne gang ble holdt igjen en god stund etter kampslutt. Jeg var også sjeleglad for at jeg ikke skulle være med supporter-bussen hjem over fjellet. I stedet skulle vi altså med nattoget klokken elleve, og måtte først komme oss til stasjonen ved hjelp av bybanen. Vi kom ikke med den første bybanen, som var pakket til randen, men de neste fikk vi plass på. Dermed var det bare å hente ut bagasjen, kjøpe seg noe kveldsmat på stasjonen og etter hvert ta plass på nattoget, der vi var i samme kupe som Kråkerøy-delegasjonen. Vi kunne reise hjem med tre uventede poeng i bagasjen! Nå var det cupkamp mot Drøbak/Frogn som ventet for FFK, og deretter hjemmekamp og lokaloppgjør mot oppkomlingen Sarpsborg 08.

Revisit:
Brann v Fredrikstad 0-2 (0-1)
Eliteserien
Brann Stadion, 7 April 2024
0-1 Stian Stray Molde (42)
0-2 Stian Stray Molde (72)
Att: 16 287
Admission: 200 NOK

Next game: 08.04.2024: Trøgstad/Båstad v Kråkerøy 2
Previous game: 06.04.2024: SK Djerv v Varegg

More pics

Lørdag 06.04.2024: SK Djerv v Varegg

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Denne helgen skulle Fredrikstad spille sin første obligatoriske bortekamp for sesongen, og i den forbindelse hadde jeg og Pål valgt å ta en tur til Bergen. Selv om Brann v FFK ikke skulle spilles før på søndag kveld, dro vi bort allerede lørdag formiddag. Norwegian sitt 10.50-fly fraktet oss over fjellet, og deretter var det bare å komme seg med bybanen inn mot sentrum og spasere bort til Bryggen og Radisson Blu Royal Hotel, der vi hadde betalt den nette sum av 1 147,50 kroner for kost og losji. Selv om vi var tidlig ute, fikk vi allerede sjekke inn og installert oss på rommet. Jeg hadde imidlertid planer om å se en fotballkamp også denne dagen, og hadde blinket meg ut oppgjøret mellom SK Djerv og Varegg på ærverdige Møhlenpris Idrettsplass. Pål valgte å bli med på kamp, og etter å ha stoppet for en matbit på Trekroneren og en kjapp øl, gikk vi for å ta bussen.

Det hadde vært flere kamper på meny i Bergen og omegn, men jeg lot meg friste av muligheten til endelig å få besøkt og sett kamp på Møhlenpris, så slik ble det. Kampen vi denne ettermiddagen skulle se var et oppgjør i 4. divisjon Hordaland avdeling 2, og på spaserturen fra bussholdeplassen og bort til Møhlenpris Idrettsplass måtte jeg igjen opp med paraplyen da det nok en gang hadde begynt å dryppe litt, uten at det i seg selv er noen sensasjon med tanke på at vi tross alt befant oss i Bergen. Heldigvis er det en overbygd tribune på Møhlenpris, og det var tydeligvis heller ingen inngangspenger som skulle kreves inn, for det var fritt frem da vi ankom og tok oss innenfor for å ta plass på tribunen.

Sportsklubben Djerv ble stiftet i 1913, og deres hovedfokus er på fotball, men har også bedrevet flere andre idretter, og gjorde seg en periode også bemerket i ishockey. På fotballbanen var de en utfordrer til Brann før andre verdenskrig, og 1937/38-sesongen kan trekkes frem i så måte. Det var duket for debut for Norgesserien, som betød at man for første gang hadde en i hvert fall noenlunde landsomfattende serie (med unntak av at Sogn og Fjordane og områdene nord for Steinkjer ikke var representert). Det hele var delt inn i åtte distrikter, og disse kåret hver sin vinner som kvalifiserte for et cupspill som til slutt skulle kåre den norske seriemesteren. Som eneste lag vant Djerv sin avdeling og sitt distrikt uten et eneste poengtap.

Det betød cupspill, og i kvartfinalen mot Viking fra Stavanger sto det 6-6 sammenlagt etter to kamper. Det hele ble til slutt avgjort på myntkast som gikk i bergensernes favør, og Djerv var klar for semifinale. Der møtte de hovedstadsklubben Lyn, og tapte 2-3 hjemme i Bergen. Man kan på en måte si at de ble tidenes uoffisielle bronsemedaljører i norsk serie, sammen med Kristiansund FK som hadde tapt sin semi for Fredrikstad (som vant hele greia…så fikk jeg med det også). Etter krigen var Djerv ikke lenger like slagkraftige, og andre klubber tok over som dominerende krefter i Bergens-fotballen. I disse dager er man altså å finne i 4. divisjon, etter at de for få år siden også var nede i 5. divisjon. Av kjente spillere kan nevnes Egil Austbø som i perioden 1967-1977 spilte for Brann, der han også var kaptein og var med å vinne cupen i 1976.

Man kan kanskje si at vi her befant oss på litt historisk grunn, for Møhlenpris Idrettsplass var Bergens første idrettsplass da den etter flere år med planlegging ble åpnet og tatt i bruk i 1899. Den ble opprinnelig mest brukt til lek og buekorps-eksersis, samt skøyteløp og turnoppvisning. Det var også først i 1921 at den ble ferdigstilt slik vi kjenner den i dag, men fotballbane, tribune og klubbhus. En rekke minneverdige begivenheter er knyttet til idrettsplassen som på folkemunne gjerne bare kalles ‘Møllaren’. I 1910 ble det første norgesmesterskapet i tennis arrangert her, og i desember 1927 ga Sonja Henie en gratisoppvisning for 6 000 skolebarn tre måneder før hun vant sitt første OL-gull. Det ble også satt rekorder i skøyteløp her.

Det var i 1947 at SK Djerv installerte flomlysanlegg. I senere år har medieoppslagene gjerne omhandlet andre ting enn idrettsprestasjoner. En snodig sak var da banen ‘mistet’ et hjørne. Da man i 2005 skulle ruste opp banen med kunstgress etter en pengegave fra alltid rause Trond Mohn, oppdaget man etter en nøyaktig oppmåling at banen var for smal i den sørlige enden til å godkjennes. Det ene cornerflagget måtte rett og slett plasseres i gaten utenfor, og problemet ble først løst etter en kommunal omregulering i 2009, da fortauet ble krympet. Møhlenpris har en flott overbygd tribune på den ene langsiden, der vi hadde tatt plass, mens det på den andre langsiden er en kraftig forhøyet seksjon med betongavsatser under åpen himmel som kan entres fra veien på utsiden der.

Dette var åpningskampen for årets sesong i denne avdelingen, og bortelagets Nicolai Laberg brukte kun fem minutter på å åpne årets scoringskonto med et skudd fra skrått hold. Vi nærmet oss kvarteret spilt da Varegg-keeperen måtte gi en retur, og det ble satt inn av Didrik August Angell som utlignet til 1-1. Drøyt ti minutter senere var Varegg tilbake i ledelsen, og det var denne gang Lasse Tuft Isdahl som besørget målet som gjorde at sto 1-2 ved sidebytte slik at gjestene fra Sandviken kunne ta med seg en knapp ledelse inn i garderoben. Jeg hadde brukt deler av den første omgangen til å tusle over på bortre langside for å ta noen bilder derfra siden det igjen hadde sluttet å dryppe fra oven, men var nå tilbake på hovedtribunen og tok resten av kampen derfra.

Varegg tok initiativet også i den andre omgangen, og i det 52. minutt fikk de storme gjennom altfor enkelt (sett med Djerv-øyne) og øke til 1-3 ved Jacob Emil Tornes. De viste gjennom den andre omgangen at de tross alt virket å være et knepp hvassere, og med et snaut kvarter igjen økte Trym Rekkedal til 1-4 ved å heade inn en corner. Det hele var allerede avgjort da Varegg fikk en stor dobbeltsjanse på overtid. Djerv-keeperen leverte imidlertid noen vanvittige redninger. Likevel skulle det komme et femte Varegg-mål, og det var Sindre Eknes Adolfsen som fikk æren av å fastsette sluttresultatet til 1-5 foran det jeg talte meg frem til å være 147 tilskuere. En tross alt nokså fortjent borteseier.

Etter tips fra Tom Morken, valgte vi å ikke dra sporenstreks tilbake til sentrum, men i stedet krysse over veien til Møllaren Café for å unne oss en øl der før vi gikk mot bussen. Tilbake i sentrum ble det mer lesking av strupen før vi gikk for å få oss et bedre måltid på Bryggeriet Restaurant i øverste etasje på Zachariasbryggen. Indrefileten var så godt at Pål rett og slett bestilte seg en porsjon til før vi omsider beveget oss videre. Etter en tur innom Børskjelleren, fikk vi også sjekket ut Metz, der vi hadde blitt fortalt at FFK-folket skulle samles dagen etter, og noen andre hadde allerede ankommet Bergen i likhet med oss. Lørdagens natterangling ble etter hvert avsluttet med en ny tur innom en bergensk institusjon; nemlig pølseboden Trekroneren. Med en dose nattmat i skrotten var det nå bare å stabbe tilbake til hotellet og finne rommet vårt.

Norwegian ground # 237:
SK Djerv v Varegg 1-5 (1-2)
4. divisjon Hordaland avd. 2
Møhlenpris Idrettsplass, 6 April 2024
0-1 Nicolai Laberg (6)
1-1 Didrik August Angell (15)
1-2 Lasse Tuft Isdahl (26)
1-3 Jacob Emil Tornes (52)
1-4 Trym Rekkedal (77)
1-5 Sindre Eknes Adolfsen (90+2)
Att: 147 (h/c)
Admission: Free

Next game: 07.04.2024: Brann v Fredrikstad
Previous game: 05.04.2024: Begby v Torp

More pics

Fredag 05.03.2024: Begby v Torp

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg var neppe den eneste som håpet at vi endelig var ferdig med vinteren for denne gang, men i løpet av torsdagen hadde et voldsomt snøvær skapt problemer og sørget for at seriestarten i 5. divisjon måtte utsettes hos både Rygge og Trosvik. Når jeg denne fredagen håpet å få med meg en siste kamp før vi skulle dra av gårde til Bergen morgenen etter, hadde jeg først og fremst blinket meg ut oppgjøret mellom Begby og Torp, for jeg var nysgjerrig på å se hva de nyopprykkede torpingene hadde å by på. Spørsmålet var om snømassene som hadde kommet fortsatt var til hinder, og jeg sendte for sikkerhets skyld en melding til Begby-trener Jørgen Fog for å spørre. En mulig backup var selvsagt Østsidens serieåpning mot Greåker inne i Østfoldhallen, men jeg var nå mildt sagt temmelig lei av Østfoldhallen, og var derfor glad da Fog kunne fortelle at banemannen hadde holdt på siden morgenen og at det ville bli kamp.

Dermed var det etter hvert bare å komme seg opp på Begby, men med tanke på hvor surt og bløtt og ufyselig det ble, var dette neppe den beste dagen for å glemme igjen paraplyen på bussen. I dette møkkaværet skulle altså Begby og Torp gå løs på årets 5. divisjon, og som jeg var inne på, er Torp nyopprykket etter å ha vunnet sin 6. divisjons-avdeling i fjor. Jeg holdt Begby som en favoritt her, selv om det ikke hadde vært meg imot med poeng til de sortkledde: Vertene hadde allerede hatt en skudd i stanga da Casper Michael Johansen i det 18. minutt sendte de i føringen 1-0 med en fin lobb. Åtte minutter senere fikk imidlertid Andreas Brynjeng Sandvik tid og rom til å utligne til 1-1, men det tok deretter Begby kun fire minutter å ta tilbake ledelsen. Kristoffer Bekkevold fikk litt for enkelt (sett med Torp-øyne) løpe gjennom og score til 2-1, og kun to minutter senere økte Baderdin Derkaoui til 3-1, som også sto seg til pause.

Min kompis Marius Hoff hadde allerede kastet inn håndkledet og dratt hjem, men jeg hadde fortsatt selskap av Stig-André Lippert, og sammen gikk vi inn i klubbhuset for å søke litt ly og varme der. I sedvanlig gjestfri Begby-stil fikk vi lov til å overvære Fog sin pauseprat. Vi hadde en følelse av at det skulle mye til at Torp nå skulle klare å få noe ut av dette, men i det 52. minutt måtte Begby-keeperen gi retur på et frispark, og Andreas Brynjeng Sandvik ble tomålsscorer ved å sette inn returen. Denne gangen slo imidlertid Begby tilbake enda raskere, for de gikk rett i angrep og scoret, og 4-2-målet til Baderdin Derkaoui var en skikkelig perle. Torp-trener Terje Jonassen satt dog åpenbart ikke stor pris på det, der han tok frustrasjonen ut på en snøfonn som virkelig fikk unngjelde. Torp ga seg imidlertid ikke, og fem minutter senere sørget Henrik Bukkholmen for 4-3 og ny spenning. Begby var nok nærmere å øke ytterligere enn Torp var en utligning, men så lenge det var kun ett mål som skilte de, var det spenning til siste slutt, men Begby dro seieren i land. Nå var det bare å komme seg hjem og forberede seg på Bergens-tur, og heldigvis sa Lippert seg villig til å svippe meg hjem.

Revisit:
Begby v Torp 4-3 (3-1)
5. divisjon Østfold
Nye Begbybanen, 5 April 2024
1-0 Casper Michael Johansen (18)
1-1 Andreas Brynjeng Sandvik (26)
2-1 Kristoffer Bekkevold (30)
3-1 Baderdin Derkaoui (32)
3-2 Andreas Brynjeng Sandvik (52)
4-2 Baderdin Derkaoui (53)
4-3 Henrik Bukkholmen (58)
Att: 68 (h/c)
Admission: Free

Next game: 06.04.2024: SK Djerv v Varegg
Previous game: 03.04.2024: Hafslund v Skiptvet

More pics

Onsdag 03.04.2024: Hafslund v Skiptvet

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg hadde faktisk lurt litt på om jeg denne kvelden skulle ta meg en tur for å se på NM-semifinalen i innebandy mellom Slevik og Greåker, men nok en gang var det ikke helt overraskende fotballen som vant, selv om det igjen dreide seg om en treningskamp. Oppe på Hafslundbanen skulle nemlig Hafslund måle krefter med Skiptvet før de to lagene skulle gå løs på seriespill i hver sin 7. divisjons-avdeling. Dermed var det bare å komme seg med bussen mot ‘den andre byen’, hoppe av ved Hafslund Hovedgård og traske ned på ‘øya’ og bort til Hafslundbanen, der det ble spilt en aldersbestemt kamp på kunstgresset idet jeg ankom.

Mens Hafslund slet i bunnen av fjorårets 6. divisjon, hadde Skiptvet vært laget som holdt best følge med Greåker 2 i tittel kampen i deres 7. divisjons-avdeling. Nå var jeg litt spent på styrkeforholdet mellom de to, og etter hvert kom smårollingene seg av kunstgressbanen og overlot til de to klubbens A-lag (jeg skulle jo som tidligere nevnt gjerne sett gressbanen ved siden av i bruk fortsatt). Om det ikke skulle bli fullt like kaldt som det var på Skogstrandbanen kvelden før, skulle det i hvert fall bli temmelig friskt også på Hafslundbanen denne kvelden etter at sola gikk ned, så jeg satset på å bli servert spill som varmet. Det gjorde i hvert fall hjemmelaget sitt ytterste for å levere.

Hafslund gikk ut i hundre og headet inn 1-0 allerede før minuttet var passert, og de fortsatte bare å dundre på. Skiptvet fikk rett og slett skikkelig bakoversveis den første drøye halvtimen, og det var først og fremst på Hafslunds høyreside at de skapte voldsomme problemer for bortelaget. Flere av målene kom etter raid oppover høyrekanten, og med ti minutter til pause sto det hele 6-0. Det var også stillingen ved sidebyttet, og jeg hadde for lengst begynt å spekulere i om Hafslund virkelig kunne bli å regne med i sin avdeling i år. Det skal sies at Skiptvet fort kunne fått et mål eller to i første omgang, men også Hafslund kunne scoret flere. Spørsmålet var nå om jeg også ville få se like mye nettsus etter pausen.

Svaret på det siste var nei, men i det 52. minutt reduserte Skiptvet med et skudd som snek seg forbi Hafslund-keeperen. Hafslund svarte imidlertid umiddelbart der de fikk rett i angrep og scoret. Skiptvet ropte på offside, men fikk ingen gehør for sine protester, og dermed sto det 7-1. Etter dette døde kampen rett og slett litt hen sammenlignet med det jeg hadde fått se før pause, og det ebbet ut uten flere nettkjenninger. Ut fra denne kampen kunne det virke som om i hvert fall Hafslund var i rute i forkant av serieåpningen. Fornøyd med dagens dont spaserte jeg tilbake mot Hafslund Hovedgård, der jeg etter hvert kunne komme meg på en varm buss som skysset meg hjemover.

Revisit:
Hafslund v Skiptvet 7-1 (6-0)
Friendly
Hafslundbanen kunstgress, 3 April 2024
1-0 (1)
2-0 (15)
3-0 (19)
4-0 (24)
5-0 (30)
6-0 (35)
6-1 (52)
7-1 (53)
Att: 10 (h/c)
Admission: Free

Next game: 05.04.2024: Begby v Torp
Previous game: 02.04.2024: Skogstrand v Inter Halden

More pics

Tirsdag 02.04.2024: Skogstrand v Inter Halden

Selv om påsken var over og det nå var tilbake til hverdagen, var det ingen grunn til å ikke ta seg en tur ut og få med seg en kamp også denne dagen, mens man fortsatt også fordøyde inntrykkene etter mandagens serieåpning på Fredrikstad Stadion. Det var nå et nokså slunkent kamputvalg i området, bestående av et par treningskamper, og jeg brukte ikke spesielt lang tid på å blinke meg ut oppgjøret mellom Skogstrand og Inter Halden, da det her også var snakk om to førstelag. De to skulle nå møtes til en siste test før sesongstarten i sine respektive divisjoner – Skogstrand i 6. divisjon og nyoppstartede Inter Halden i 7. divisjon. Det var bare å busse til Ambjørnrød og gå de siste meterne derfra til Skogstrandbanen.

Der traff jeg straks på Trond, og snart fikk vi også selskap av banehopperne Tom Børkeeiet og Ray Tørnkvist på tribunen. Inter Halden virker å i stor grad bestå av spillere som tidligere har spilt i blant annet reservelagene til Berg, men navnet Inter Halden var tydeligvis ikke forbundet så begeistret for. De presterte visst å mene at det ville kunne skape forvirring med den italienske giganten Inter Milan! Merkelig nok er de ikke like bekymret for at SK Halden skal kunne forveksles med Halden Skiklubb, som det faktisk er en større fare for. Uansett var det Skogstrand som dominerte den første omgangen, men sløste såpass med sjansene at det nesten virket som om de ikke ville ha mål. Det var noe overraskende fortsatt 0-0 til pause.

Skogstrand traff tverrliggeren tidlig i andre omgang, og fortsatte der de slapp, men kampen endret deretter raskt karakter. Haldenserne kom mer med og tok etter hvert over da de også begynte å spille mer langs bakken, og de hadde allerede skapt noen gode muligheter da de i det 62. minutt tok ledelsen. Med et kvarter igjen doblet de den fra straffemerket, og nå kom ketchup-effekten i en kamp der det lenge så ut som begge lag var vaksinert mot å score. I det 79. minutt kom 0-3, og allerede et minutt senere ble sluttresultatet fastsatt til 0-4 med et klassemål. Det skal sies at Skogstrand hadde hengt greit med spillemessig utover i andre omgang, men for de stoppet det gjerne opp når de nærmet seg gjestenes 16-meter. 0-4 sluttet det altså, og det hadde også blitt såpass surt at da Trond tilbød meg skyss hjem takket jeg gladelig ja.

Revisit:
Skogstrand v Inter Halden 0-4 (0-0)
Friendly
Skogstrandbanen, 2 April 2024
0-1 (62)
0-2 (pen, 76)
0-3 (79)
0-4 (80)
Att: 12 (h/c)
Admission: Free

Next game: 03.04.2024: Hafslund v Skiptvet
Previous game: 01.04.2024: Fredrikstad v Bodø/Glimt

More pics

Mandag 01.04.2024: Fredrikstad v Bodø/Glimt

Det var andre påskedag, og endelig hadde dagen kommet. Det var klart for serieåpning på Fredrikstad Stadion, og FFK skulle for første gang siden 2012 gå løs på en sesong på øverste nivå av norsk fotball etter endelig å ha returnert dit de hører hjemme. Et så godt som samlet fotball-Norge kunne glede seg over å ha aristokratene fra Østfold tilbake i det gode selskap, og stemningen var selvsagt stor i plankebyen i forkant av serieåpningen. Den var imidlertid alt annet enn enkel, for man startet rett og slett med hjemmekamp mot de regjerende mestrene Bodø/Glimt. Deretter skulle man ha Brann borte, en hjemmekamp mot oppkomlingene fra Sarpsborg 08 der alt ville kunne skje, og en bortekamp mot Viking i Stavanger. En virkelig knalltøff start på sesongen for et nyopprykket FFK!

Men nå var det først Bodø/Glimt man måtte ha fokus på, og etter flere dager med sommerfugler i magen hos mange, kokte det i byen når alvoret nå endelig skulle i gang. Vi var tidlig ute for å ta oppladningen på den nye supporterpuben Saints, der det etter hvert skulle bli trangt om plassen. Det var stor spenning knyttet til hva FFK kunne få til mot de regjerende mesterne, og det temaet dominerte naturlig nok samtalene rundt om. Du hadde som vanlig superoptimistene som syntes å tro at FFK kom til å feie Glimt av banen, i tillegg til de noe mer edruelige som håpet å kanskje kunne få med seg noe, samt de som så for seg at FFK nærmest ville bli rundingsbøyer og få en skikkelig leksjon.

Ut fra det jeg har sett av FFKs utvikling under Mikkjal Thomassen, følte jeg meg nokså trygg på at de ikke ville bli feid totalt av banen og ydmyket fullstendig, men jeg var nøktern nok til å innse at poeng her ville være en solid bonus. Solid er også ordet jeg ville brukt om jeg skulle beskrive FFK slik jeg føler de har fremstått hittil i 2024. Om ikke veldig spektakulære, så ja, solide. I forkant av sesongen hadde jeg vært tidlig ute og betalt 900 kroner for sesongkortet på Sørsia, og det var der vi etter hvert gikk inn og tok oppstilling. 10 691 tilskuere hadde løst billett til denne kampen, og blant de var en god delegasjon med Glimt-fans som sto på motsatt kortside i forhold til oss. ‘For Fredrikstad’ ble sunget, spillerne entret kunstgresset, og det var klart for kamp.

Om det var situasjonen og nervene som gjorde det skal være usagt, men FFK fremsto usedvanlig usikre defensivt i åpningsminuttene, og allerede etter et halvt minutts tid førte et stygt balltap fra normalt så stødige Maxwell Woledzi til en mulighet for Glimt. Det endte heldigvis kun med et hjørnespark, men også den ble farlig og endte med å måtte blokkeres. Deretter måtte FFKs keeper Jonathan Fischer i aksjon med en redning. Det var kun spilt halvannet minutt, og Glimt hadde allerede hatt tre gode muligheter. FFK var på gyngende grunn! Heldigvis sto de det av og fikk roet seg, og etter et kvarters tid viste rødbuksene at de også kunne skape problemer for Glimt. Et innlegg datt ned hos Sondre Sørløkk som fra 6-7 meter nok burde ha scoret, men han traff ikke helt rent på sin volley som dermed gikk like utenfor. Ti minutter før pause var igjen Glimt farlige på en corner som fant Jens Petter Hauge på bakre stolpe, men heldigvis for FFK ble det en svak avslutning utenfor.

Med Saints som nærmeste nabo har vi nå også muligheter til å gå dit ned for å unne oss en øl i pause, og det var det vi nå gjorde; nokså fornøyd med at FFK foreløpig holdt glimt til uavgjort. Det skulle ikke vare lenge, for allerede i det andre minutt etter sidebyttet tok nordlendingene ledelsen. En litt utypisk markeringsglipp av FFK lot Fredrik Bjørkan få fritt spillerom til å sette inn 0-1. Nå måtte FFK ta noe mer risiko, og ti minutter senere holdt Glimt på å doble ledelsen, men sisteskanse Fischer reddet glimrende da han stoppet Albert Grønbæk sitt skudd fra kloss hold. Rundt timen var spilt da Oscar Aga fikk en kjempesjanse til å utligne, men hans avslutning fra omtrent 6 meter gikk rett i klypene på Haikin i Glimt-målet.

Med tjue minutter igjen så det imidlertid lite sannsynlig ut at FFK skulle få med seg noe, for da doblet Glimt ledelsen. De trillet ball, satt plutselig på turboen, og FFK hang ikke med da August Mikkelsen fikk sette inn 0-2. Joannes Bjartalid hadde slitt med en skade, men kom etter hvert innpå for FFK, og med et kvarters tid igjen kunne han skapt litt spenning med en avslutning som imidlertid traff tverrliggeren. Glimt kontrollerte etter dette inn til seier, men selv etter tap 0-2 var jeg ikke altfor nedstemt på FFKs vegne. Jeg syntes FFK hadde vist visse ting som lovet godt for de kommende kampene, etter å ha møtt det som tross alt er Norges beste lag. Nå var det bare å se frem mot en bortetur til Bergen og en ny knalltøft test for FFK, men før den tid skulle det også bli tid til noen breddekamper her hjemme.

Revisit:
Fredrikstad v Bodø/Glimt 0-2 (0-0)
Eliteserien
Fredrikstad Stadion, 1 April 2024
0-1 Fredrik Bjørkan (47)
0-2 August Mikkelsen (70)
Att: 10 691
Admission: Season Ticket

Next game: 02.04.2024: Skogstrand v Inter Halden
Previous game: 29.03.2024: IK Kongahälla v Motala AIF
Previous norwegian game: 27.03.2024: Selbak v Ekholt

More pics

Fredag 29.03.2024: IK Kongahälla v Motala AIF

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Sammen med Jon Erik og Pål var benyttet jeg langfredag til å ta en utflukt over grensen til Sverige, der det igjen sto fotball på menyen. Vi hadde allerede sett Ahlafors IF trekke det korteste strået hjemme mot Lidköpings FK etter en dose sen dramatikk da vi nå hastet av gårde i bilen mot neste kamp. Den skulle finne sted i Kungälv, og også der skulle det i likhet med vår første kamp for dagen dreie seg om Division 2 Norra Götaland når IK Kongahälla skulle sesongåpne med hjemmekamp mot Motala AIF. Etter et kvarters tid i bilen fikk vi parkert like ved Kongevi, men dommeren hadde faktisk allerede blåst i gang kampen da vi betalte oss inn med 100 svenske kroner hver og tok oss innenfor.

Kungälv er en by som ligger to mil nord for Göteborg, omtrent der Göta Älv deler seg i to på sin ferd mot Kattegat og grener seg omkring øya Hisingen. Den ene armen – den egentlige Göta Älv – renner videre gjennom Göteborg. Den andre, som kalles Nordre Älv, skal ha rundt 3/4 av vannføringen videre når den svinger her av og renner gjennom Kungälv og nord om Hisingen. I dag bor det rundt 28 000 mennesker i selve Kungälv by. Man kan imidlertid ikke ta for seg temaet Kungälv uten å samtidig nevne den gamle byen Konghelle, og her er det også mye norsk historie involvert, for dette området var som kjent tidligere norsk.

Allerede i vikingtiden var Konghelle en betydelig handelsplass, og i 1101 møttes de tre nordiske kongene Magnus Berrføtt, Inge Stenkilsson og Erik Ejegod her for å fastsette grensen mellom de tre nordiske rikene. Magnus’ sønn, Sigurd Jorsalfare, skal ha befestet Konghelle med et kastell og vollgrav. Byen har også blitt omtalt som både Kungahälla, Kongahälla, Konungahälla og Kongehelle, og lå fire kilometer sørvest for dagens Kungälv sentrum. Den ble brent flere ganger, og var et sentrum i de norske borgerkrigene på 1100- og 1200-tallet. På midten av 1200-tallet var den rikets sørligste utpost under Håkon Håkonsson. På begynnelsen av 1300-tallet ble Båhus (Bohus) festning bygd i nærheten, og den fikk etter hvert større betydning enn selve byen.

Under et svensk angrep i 1612 ble byen igjen brent og ødelagt i forbindelse med Kalmarkrigen, og nå ble det bestemt å gjenreise den nærmere festningen. Den nye byen fikk da dagens navn. Etter den såkalte Krabbekrigen ble Kungälv og Bohuslän svensk som følge av Freden i Roskilde i 1658. På 1660-tallet fant de ut at lokaliseringen under festningen likevel var lite praktisk, og man begynte flyttingen til dagens plassering ved elva, som ble fullført i 1680. I dag ses Kungälv gjerne som en del av stor-Göteborg, og byens næringsliv domineres da også av nærheten til Sveriges nest største by. Vi kom uansett i fred, og Jon Erik hadde til og med latt sitt banner som hevder norsk eierskap over Bohuslän ligge igjen hjemme.

IK Kongahälla har som man skjønner tatt sitt navn etter den gamle byen, og klubbens historie har bakgrunn i kjeksfabrikken som ble startet opp i Kungälv i 1880-årene. Der kom det etter hvert en del skotter for å jobbe, og de spilte ofte fotball i fritiden sin. Det ble lagt merke til av de lokale som tok spillet til seg, og det var åpenbart som et resultatet av dette at IK Kongahälla ble stiftet i 1906. Klubbens mest fremgangsrike periode var på siste del av 1990-årene, og det startet i 1995 med opprykk fra Division 3 (som da var nivå fire). I 1998 sikret man seg retten til kvalifiseringsspill om opprykk til nivå to, og etter seire over IFK Malmö og Myresjö IF var de klare for spill på nest øverste nivå.

Det var på den tiden fortsatt ensbetydende med en Division 1 som var inndelt i to regionale avdelinger, men 1999 skulle også bli det siste året før Superettan ble opprettet som en nasjonal divisjon på nivå to. Det betød at det var et trangt nåløye å komme gjennom for å få bli med i den nye Superettan, og det ble for tøft for et nyopprykket IK Kongahälla som endte på en tiendeplass og i stedet rykket ned til Division 2. Det skulle ikke stoppe der, for den gode perioden var over, og da de rykket ned igjen i 2002 hadde de i praksis rykket ned tre divisjoner på fire år. Etter fjorårets avdelingstittel i Division 3 Nordvästra Götaland var de i hvert fall nå tilbake på nivå fire, og det var Motala AIF som denne dagen skulle være motstander i Division 2 Norra Götaland.

Jeg skal på ingen måte forsøke å gjette på hvor lenge Kongevi IP har vært klubbens hjemmebane, men da jeg forsøkte å finne ut av det, kom jeg over noen leserbrev i lokalavisa fra et par år tilbake der det ble klaget over at anlegget forfaller. Jeg vet ikke om det har blitt gjort noe der siden det, men vi kom uansett inn på den ene langsiden, der man har en tribuneseksjon. Det er ikke noe slikt bak noen av målene, og det er for øvrig også løpebaner rundt selve banen. På motsatt langside har man imidlertid et klubbhus oppe på en bergknaus i skrenten der, med en stor veranda der en del så kampen fra. På Kongevi IP spilles det nå dessuten også på kunstgress. I ettertid har jeg for øvrig ikke vært i stand til å spore opp noe tilskuertall fra denne kampen, for selv om svenskene gjerne er flinkere enn oss der, var det ikke tilfelle her.

På vei inn hadde vi fått med oss en stensil med de to lagenes tropper og litt annen informasjon, mens ute på banen hadde de nyopprykkede vertene gått ut i hundre. Allerede i kampens første minutt sendte Gustav Kjellström de i ledelsen 1-0, så de fikk en pangstart på tilværelsen tilbake i Division 2. I kampens tolvte minutt slo derimot Motala tilbake ved Granit Hana, og det sto 1-1. IK Kongahälla lot seg ikke knekke av det, og i det 37. minutt vartet Imer Beqiri opp med en perle av en scoring som sørget for ny hjemmeledelse 2-1. Det var også stillingen da lagene gikk i garderoben, og vi benyttet pausen til å sjekke ut klubbhuset i utvalget i kiosken der.

Hjemmelaget var også raskest ut av startblokken etter hvilen, men denne gang måtte man vente til omgangens sjuende minutt før Tim Stolt Hermansson økte til 3-1. Vertene leverte i det hele tatt en god kamp, og da Max Seldén satt inn hjemmelagets fjerde mål i det 74. minutt, var det egentlig liten tvil om hvor poengene ville havne. De ble igjen i Kungälv og Bohuslän, for 4-1 ble også sluttresultatet foran det jeg vil anslå kanskje var rundt 300 tilskuere. For vår del signaliserte dommerens siste fløytestøt også slutten på vår dobbel for dagen, og vi måtte si oss fornøyde med dagens dont da vi gikk mot bilen. En fin tur, og to artige kamper på to nye baner i Sverige.

Swedish ground # 55:
IK Kongahälla v Motala AIF 4-1 (2-1)
Division 2 Norra Götaland
Kongevi IP, 29 March 2024
1-0 Gustav Kjellström (1)
1-1 Granit Hana (12)
2-1 Imer Beqiri (37)
3-1 Tim Stolt Hermansson (52)
4-1 Max Seldén (74)
Att: TBA
Admission: 100 SEK

Next game: 01.04.2024: Fredrikstad v Bodø/Glimt
Next swedish game: 12.04.2024: Brålanda IF v Eds FF
Previous game: 29.03.2024: Ahlafors IF v Lidköpings FK

More pics

Fredag 29.03.2024: Ahlafors IF v Lidköpings FK

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Denne fredagen var det lite med kamper i nærområdet, og i stedet var det kampprogrammet i Sverige som etter hvert ble gransket. Det viste seg at også Jon Erik var lysten på å benytte årets langfredag til å ta en tur over grensen, og han ringte og foreslo en dobbel som jeg selv også hadde tittet litt på. Også Pål var interessert i å være med, og snart var vi på vei sørover med Jon Erik bak rattet. Det ble som vanlig en koselig tur ispedd litt historie og med en innlagt matstopp på veien ned. Da vi tok av ved Lyckorna tok vi også en liten avstikker ned til vannet der før vi fortsatte mot Ström og Lilla Edet, der vi krysset Göta Älv og igjen svingte sørover. Ved Alafors fant vi frem til dagens kamparena, Sjövallen, der Ahlafors IF skulle være vertskap for Lidköpings FK i serieåpningen av Division 2 Norra Götaland.

Alafors er et lite tettsted ved den østlige siden av Göta Älv, og her åpnet man i 1856 tekstilfabrikken Ahlafors Spinneri, som i over hundre år var en viktig hjørnesteinsbedrift. På det meste hadde bedriften over 500 ansatte, men den stengte ned i 1966. I dag har deler av de gamle fabrikklokalene blitt overtatt av blant annet mikrobryggeriet Ahlafors Bryggerier , og også Ahlafors IF har noen lokaler der. I 1970 hadde Alafors vokst sammen med stasjonsbyen Nol, og de to ble slått sammen. Tjue år senere hadde de to også vokst sammen med naboen Nödinge, og etter en ny sammenslåing ble de opprinnelig tre små tettstedene til det større tettstedet Nödinge-Nol, som i dag har rundt 12 000 innbyggere.

Vi hadde på veien ned også stoppet innom og tittet på Göta BK sin hjemmebane, Ryrsjövallen, men ankom nå Sjövallen med god tid til avspark. Sjövallen høster ofte mye ros for sin flotte beliggenhet ut mot innsjøen Hältorpssjön, men jeg visste på forhånd at det ikke var hovedbanen de i dag skulle spille på, men snarere kunstgressbanen ved siden av. Naturgressmatta var nemlig ikke helt klar til seriestart etter årets vinter, så da måtte serieåpningen finne sted på plastikken. Etter å ha tatt en liten smugtitt inn på hovedbanen, betalte vi oss inn med 100 svenske kroner og fikk samtidig utdelt et 4-siders ‘program’ som i tillegg til en haug av reklame i hvert fall kunne by på de to lags tropper i tillegg til hjemmelagets terminliste.

Da en brann herjet fabrikklokalene til nevnte Ahlafors Spinneri i 1905, begynte man raskt å planlegge gjenoppbyggingen. I 1907 hadde det blitt hentet inn et antall skotske arbeidere for å installere maskinparken, og disse skottene hadde selvsagt med seg noen fotballer i bagasjen. Snart hadde de fått de lokale tent på å spille fotball, og dette var bakgrunnen for det som etter hvert skulle bli Ahlafors IF; stiftet i 1913. Om vi hopper frem til våre dager, spilte klubben i 2019 i Division 3 Mellersta Götaland, men sikret seg det året avdelingstittelen og opprykk til Division 2 Norra Götaland. I 2022 ble det ny tittel og nytt opprykk til Division 1 Södra, men der fikk de det tøft og i fjor rykket rett ned igjen, slik at de nå er tilbake i Division 2 Norra Götaland.

Klubbens anlegg har selvsagt også fått et sponsornavn, slik tiden åpenbart ser ut til å kreve, men jeg forbeholder meg rett og slett retten til å bruke det tradisjonelle navnet Sjövallen; eller i dette tilfellet Sjövallen konstgräs. Den flotte beliggenheten ved Hältorpssjön var den samme, og her var det heller ikke bare en spartansk kunstgressbane uten noe som helst av fasiliteter, for her har man i det minste en åpen tribune med noen trinn betong eller sten, og denne strekker seg nedover den ene langsiden, der vi hadde kommer inn i det ene hjørnet. Vi hadde omtrent ikke før slått oss ned før jeg faktisk så et kjent fjes i form av en GAIS-kompis som slo seg ned sammen med sin hustru og sine barn og kunne fortelle at han for et par år siden hadde flyttet fra Göteborg og til Älvängen noen kilometer nord for der vi nå befant oss.

Det ble etter hvert oppgitt å være 324 tilskuere til stede, og de skulle få servert en solid dose underholdning og drama. Det var riktignok den andre omgangen som skulle bli mest innholdsrik, men også før pause skjedde det ting, og Oscar Norlin sendte gjestene fra Lidköping i en tidlig ledelse 0-1 etter fem minutters spill. Det var en nokså jevnspilt kamp, men Lidköping var like før pause også nære på å doble ledelsen da en av deres spillere fyrte av et skudd som smalt i tverrliggeren. Ellers hadde det vært en del dueller og til tider litt temperatur, og det skulle fortsette etter hvilen, men det sto fortsatt 0-1 da lagene gikk i garderoben halvveis og noen av oss gikk for å sjekke ut kiosken.

Utover i andre omgang skulle det gå unna, og i det 53. minutt utlignet Jonathan Wadensten til 1-1 for Ahlafors, men kun to minutter senere sendte Romeo Maxwell Dahlén gjestene tilbake i føringen 1-2. Samme mann har også blitt kreditert for målet som ble scoret i det 63. minutt, da det for meg så ut som om Ahlafors-keeperen kun klarte å slå en corner inn i eget nett. Tre minutter senere hadde Ahlafors indirekte frispark inne i feltet, og Daniel Tidstrand banket ballen rett i krysset. 2-3, og ny spenning. Det skulle da også bli nok av drama mot slutten, for i det 88. minutt fikk Lidköping straffe, men straffesparket gikk over mål, og idet vi gikk inn i kampens siste ordinære minutt klarte Ali Al-Hobobi å utligne til 3-3 for vertene. Om de fremmøtte trodde at hjemmelaget hadde sikret seg et poeng med den sene utligningen, måtte de tro om igjen, for Lidköping gikk rett i angrep fra avspark, og vi befant oss fortsatt i det 90. spilleminutt da Adam Bertilsson sendte de tilbake i føringen 3-4. Det skulle også vise seg å bli vinnermålet, og vi gjorde oss klare til å haste videre til neste kamp.

Swedish ground # 54:
Ahlafors IF v Lidköpings FK 3-4 (0-1)
Division 2 Norra Götaland
Sjövallen konstgräs, 29 March 2024
0-1 Oscar Norlin (6)
1-1 Jonathan Wadensten (53)
1-2 Romeo Maxwell Dahlén (55)
1-3 Romeo Maxwell Dahlén (63)
2-3 Daniel Tidstrand (66)
3-3 Ali Al-Habobi (90)
3-4 Adam Bertilsson (90)
Att: 328
Admission: 100 SEK
Programme: Free (4-page leaflet)

Next game: 29.03.2024: IK Kongahälla v Motala AIF
Previous game: 27.03.2024: Selbak v Ekholt
Previous swedish game: 24.03.2024: Morlanda GoIF v Myckleby IK

More pics