Lørdag 18.11.2017: Notodden v Fredrikstad

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Sett med FFK-øyne burde kanskje dette kapittelet fått navnet ‘Skandalen i Telemark’, men lite ante de tilreisende fra plankebyen om hvilken ydmykende opplevelse som ventet da de denne lørdagen satt kursen mot Notodden. Selv hadde jeg sett muligheten for et nytt stadionbesøk allerede da Notodden møtte Raufoss i de første kvalifiseringskampene mellom toerne i de to andredivisjons-avdelingene, og selv om det en stund så ut som om et håpløst FFK skulle rykke rett ned, klarte de å karre seg til kvalikplassen og sørge for et falskt håp blant tilhengerne. Det måtte straffespark til da Notodden etter to kamper beseiret Raufoss, og da bortekampen ble flyttet fra søndag til lørdag, hadde jeg også muligheten til å dra. Etter det første møtet i Fredrikstad tok jeg derfor imot tilbudet om en plass på Gladbussen, og får takke Anders Amundsen-Askedal for at han sponset en plass til meg og lovet å plukke meg opp på Korsegården.

Litt forsinket ble jeg rundt halv tre plukket opp av en feststemt gjeng, og med et par innlagte røyke- og toalettpauser kom vi oss etter hvert til Notodden, som selvsagt ligger i Telemark, omtrent 120 kilometer sørvest for Oslo. Notodden var så sent som for 150 år siden en liten grend med noen få hundre innbyggere, men de fleste kjenner vel til industrieventyret med Sam Eyde, Kristian Birkeland, Norsk Hydro og Tinfos, og de to sistnevnte bedriftene må få æren for at Notodden vokste frem som en industriby. Selv om begge i dag er borte fra byen, har den siden den gang etablert seg som en handels- og serviceby for regionen, samtidig som noe annen industri har kommet til, og Notodden har i dag i overkant av 9 000 innbyggere. Det var med rundt en time og et kvarter til avspark at vi ankom ganske samtidig med flere andre busser fra plankebyen.

Dermed var det tid til å ta en kjapp tur innom Bellman pub, der FFK-folket hadde tatt totalt over, og i all sin naivitet virket det som om de aller fleste av de hadde god tro på at deres vanstyrte klubb skulle klare brasene i returoppgjøret etter 0-0 i første kamp i Fredrikstad. Jeg må innrømme å ha tilhørt de som av en eller annen grunn trodde dette skulle gå greit til slutt, selv etter å ha sett den tamme forestillingen da Notodden hadde vært nærmest seier en uke tidligere. Fra plassen utenfor puben kunne vi se ned på Idrettsparken, der kveldens kamparena lå flott til langs Tinnelva, og med en drøy halvtime til avspark spaserte jeg sammen med flere andre over gangbrua som krysser den nevnte elva. Inngangsbillett til 100 kroner hadde blitt ordnet på bussen, der Anders igjen nektet å ta imot betaling for billetten, og etter litt køing og ransaking kunne jeg snart entre Idrettsparken.

Notodden FK er en forholdsvis ung klubb som ble stiftet så sent som november 1999, men det skjedde som et samarbeidsprosjekt ved at klubbene Snøgg og Heddal slo seg sammen med et mål om å ha en førstedivisjonsklubb innen 2005. Således lå de nok litt etter skjema da de i 2004 rykket opp til 2. divisjon, men fra 2005 har klubben årlig blitt sponset med millionbeløp av sin rike onkel Kjetil Holta. I 2006 fulgte de opp med å vinne sin andredivisjons-avdeling, slik at de to år etter det opprinnelige skjema var klar for spill på nest øverste nivå. Der debuterte de med en 9. plass før de fulgte opp med å gjøre sin hittil beste ligasesong i form av et sjetteplass i 2008. Dessverre for klubben endte den påfølgende sesongen i nedrykk, og da de returnerte ved å i 2011 vinne sin andredivisjons-avdeling suverent, ble det umiddelbart nedrykk tilbake til 2. divisjon, der de har hatt tilhold siden.

Hva gjelder klubbens hjemmebane, så er også den ny, og klubben spilte tidligere på Notodden stadion, som var deres hjemmebane frem til 2008. Idrettsparken ble tatt i bruk til sesongåpningen dette året, og tilskuerrekorden på 2 723 stammer også fra denne sesongen og et Telemarks-derby mot Odd, mens hovedtribunen med 2 257 seter under tak ble åpnet først året etter. Dette er også anleggets eneste tribunebygg, og undertegnede tok sammen med bortefolket oppstilling på motsatt langside, der det på den ene banehalvdelen er en seksjon med ståtribune under åpen himmel. Som nevnt ligger også Idrettsparken flott og sannsynligvis idyllisk til langs Tinnelva kun få meter unna, selv om det ikke var lett å se særlig av omgivelsene i november-mørket. Jeg så for øvrig heller aldri noe til et eventuelt kampprogram, og regner derfor med at det ikke var trykket noe slik. Man er jo ikke bortskjemt med slikt i dette fotballens u-land.

Nå skulle de to klubbenes skjebne avgjøres, og det skulle bli en aldeles katastrofal første omgang for et FFK som havnet under allerede i kampens sjuende minutt etter scoring av Erlend Hustad. En marerittaktig periode fulgte midt i omgangen, da Notodden scoret ytterligere tre ganger på seks minutter. Steffen Jensen og Martin Soleim Holmen sørget for 3-0 etter henholdsvis 22 og 24 minutter. Jeg har problemer med å finne ord for å beskrive det som skjedde, for pinlig er ikke engang forbokstaven når man skal skildre det FFK leverte. Det var selvsagt fantastisk for et Notodden som imponerte, og FFK-spillerne måtte til og med ta en teamtalk ute på banen etter det tredje baklengsmålet. Det hjalp ikke stort, for fire minutter senere sto det 4-0 etter snaut 28 minutter, og et ynkelig FFK var i ferd med å bli ydmyket totalt.

Noen lot det gå ut over anlegget ved å sparke i stykker reklameskilt etc, som om det var Idrettsparken sin feil at et vanstyrt FFK blir gjort til latter av “småklubber fra distrikts-Norge”. Andre gikk rett og slett tilbake til bussene, men mange av de anslagsvis 7-800 tilreisende fra Østfold var fortsatt der for å få med seg at Sanel Kapidzic reduserte slik at det sto 4-1 til pause. Hjemmefolket blant de 2 105 tilskuere var på sin side forståelig nok i ekstase, og i frustrasjonen over FFK skal man ikke ta noe bort fra det faktum at Notodden spilte en god kamp og ledet fullt fortjent etter å ha rundspilt FFK. Det begynte også å bli temmelig kaldt, og bussen fristet, men jeg hadde ikke kommet hit for å se noe mindre enn hele kampen, selv om pausen ble brukt til å holde seg i bevegelse i minusgradene.

Det var fortsatt en hel omgang igjen til å ydmyke FFK ytterligere, og Erik Midtgarden gjorde sitt ved å sette inn 5-1 et snaut kvarter etter pause. FFKs vikartrener Bjørn Petter Ingebretsen flyttet opp stopper Mislav Leko som spiss, og han reduserte to ganger med hodestøt, slik at det sto 5-3 med drøyt sju minutter igjen av ordinær tid. Noen av de rødhvite begynte å håpe på et mirakel, men det var bare å innse at FFK rykker ned i 2. divisjon mens Notodden fortjent kunne feire opprykk til 1. divisjon etter å vunnet både kampen og sammenlagt 5-3. Mens de såkalte spillerne i FFK gråt over nedrykk, var det fyrverkeri langs elvebredden da telemarkingene slapp jubelen løs, og ledsaget av fyrverkeriet strenet jeg tilbake mot bussen i kulda.

Selv om det tok ti år å returnere sist gang FFK rykket ned på nivå tre, føler jeg fortsatt at klubben kanskje kan ha godt av en tur ned igjen nå, men det betinger at det ryddes opp en gang for alle. Nå må det bygges fra scratch med en stamme av sultne, lokale spillere i stedet for lykkejegere, og ikke minst tror jeg det er på tide at flere (van)styremedlemmer får et solid tupp i ræva. Med en av divisjonens største budsjett vanstyrte de FFK til nedrykk, og i alle årene jeg har sett FFK, sliter jeg faktisk med å minnes noe mer pinlig enn det jeg var vitne til den første halvtimen på Notodden. FFK har fått som fortjent, varen er levert, og den «heter» 2. divisjon og spill mot klubber som Stabæk 2 i 2018!! De skal sannsynligvis også møte Moss, og da har nok i så fall mossingene seks poeng i banken.

Stemningen var naturlig nok noe mer laber på bussen hjem, men tross alt ikke verre enn at noen dro i gang sanger og så frem mot nye arenaer å besøke i 2018, samtidig som majoriteten så det som en mulighet til en ny start. Det er jo en hel rekke av spillere som står uten kontrakt etter sesongen, og forhåpentligvis vil det skje ting også i ledelsen. Det var en lang tur hjem, og like etter 22.30 ble jeg sluppet av på Korsegården, der jeg så Drøbak-bussen kjøre idet jeg gikk av. Det var bare å belage seg på en halvtimes venting, og noen minutter fikk jeg slått i hjel ved å unne meg en enorm pølse inne på Shell-stasjonen. I kulda var det godt å omsider komme seg på bussen, og til tross for å være noe forsinket, rakk jeg med nød og neppe også å bytte buss slik at jeg kom meg hjem en gang rundt halv tolv. Det er bare å gratulere Notodden, og i ettertid tror jeg faktisk de skal være glad for at de møtte FFK snarere enn Elverum.

Norwegian ground # 82:
Notodden v Fredrikstad 5-3 (4-1) – 5-3 to Notodden on aggregate
1/2 divisjon playoff, 2nd leg
Idrettsparken Notodden, 18 november 2017
1-0 Erlend Hustad (7)
2-0 Steffen Jensen (22)
3-0 Martin Soleim Holmen (24)
4-0 Amani Dickson Mbedule (28)
4-1 Sanel Kapidzic (38)
5-1 Erik Midtgarden (69)
5-2 Mislav Leko (76)
5-3 Mislav Leko (83)
Att: 2 105
Admission: 100 kroner

Next game: 26.12.2017: Tooting & Mitcham United v Dulwich Hamlet
Next norwegian game: 21.03.2018: Manglerud Star v Drøbak/Frogn (@ Drøbak/Frogn)
Previous game: 17.11.2017: Stabæk U16 v Viking U16 (cup final @Fornebu Arena)

More pics

Fredag 17.11.2017: Stabæk U16 v Viking U16

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

I løpet av de 3 sesongene Stabæk brukte Fornebu Arena som sin hjemmebane, kom jeg meg aldri dit på kamp. På den tiden fulgte jeg FFK trofast, og begge de to sesongene de to klubbene i denne perioden spilte i samme divisjon, kom det på et eller annet vis noe i veien. Da jeg nå skulle møte min far i Oslo denne fredagen, samtidig som arenaen skulle være vertskap for flere aldersbestemte cupfinaler, var det derfor en god mulighet til å ta turen. Det er riktignok ikke helt det samme selvsagt, men man kan ikke akkurat velge og vrake blant kamper lenger dersom man skal besøke Fornebu Arena. Etter en lunsj med faren min satt jeg meg derfor på bussen fra Rådhuset utover mot Fornebu, der jeg hadde blitt fortalt at det skulle være gratis inngang til de tre finalene som ble spilt der denne dagen.

Jeg er av de som fortsatt forbinder Fornebu med den gamle hovedflyplassen der ute, og det vel allerede året etter nedleggelsen av denne i 1998 at planene om et innendørs fotball-anlegg der ute for første gang kom på bordet. Det var Stabæk-folket som hadde store vyer for det de kalte ‘Blue Dream Arena’ som skulle bli en arena med 25 000 sitteplasser, blått kunstgress og skyvbart tak. De drømte om Champions League-spill der, og så for seg at Bruce Springsteen skulle varme opp før åpningskampen mot selveste Barcelona. De fikk ikke alt de ønsket seg, og det var også et betydelig antall hindringer i veien, men i 2009 sto Fornebu Arena ferdig. På det tidspunktet hadde man for øvrig solgt navnerettighetene allerede året før, slik at anlegget fikk et sponsornavn slik tiden tydeligvis dessverre krever.

I ettertid vet man at hallen aldri ga den økonomiske gevinsten man forventet, og investor Kjell Chr. Ulrichsen – som opprinnelig eide halvparten av anlegget – overtok etter hvert hele eierskapet. Stabæk Fotball hadde en avtale der klubben var sikret 40 års leie som de betalte 9 millioner kroner for i året, men denne avtalen ble forkastet, og eieren utarbeidet en ny leiekontrakt der leien ble økt med over 300% – til 30 millioner kroner i året. Det førte til at Stabæk sommeren 2011 annonserte at man ikke ville ha økonomi til dette, og at de således ville returnere til Nadderud Stadion etter 2011-sesongen. Etter dette har arenaen stort sett blitt brukt til messer og ikke minst konserter, og kunstgresset som tidligere lå fast der har også blitt fjernet til fordel for et asfaltdekke, slik at man nå må rulle ut kunstgress de ganger det arrangeres fotball.

Nå er det vel ikke så altfor ofte at så skjer i disse dager, men denne helgen skulle det altså spilles en rekke kamper der. Størst oppmerksomhet var tydeligvis viet lørdagens cupfinale for kvinner, og da skulle også G19-finalen avvikles. Denne fredagen var det imidlertid hele tre finaler på menyen, med to jentekamper og finalen i G16-klassen. Da jeg ankom med en drøy halvtime til avspark i sistnevnte, hadde allerede J16-finalen blitt spilt, men J19 skulle spilles etter kampen jeg skulle se. Jeg ville nemlig nøye meg med G16-finalen som skulle spilles mellom Stabæk og Viking, og etter at jeg og min plastpose hadde blitt omhyggelig ransaket og undersøkt, fikk jeg slippe inn. Jeg gikk for øvrig inn første og beste dør jeg så, og gadd aldri ta runden rundt senere for å forsøke å bytte langside, selv om jeg vurderte dette raskt da jeg hørte det ble delt ut lagoppstillinger og mistenkte at dette skjedde på motsatt side, der de offisielle aktørene befant seg.

Hva skal man så si om Fornebu Arena? Jeg er i utgangspunktet ikke noen spesiell fan av innendørs-fotball da jeg får følelsen av å se en hobbypreget kamp i en gymsal, men Fornebu Arena er vel i hvert fall det mest imponerende jeg hittil har sett av slike anlegg (der mine tidligere erfaringer begrenset seg til Østfoldhallen og Valhall Arena). Jeg hadde lest meg opp til at anlegget hadde en kapasitet på 15 000 ved fotballkamper, og det overrasket meg litt da det på en eller annen måte ikke virket så stort, men det stemmer sikkert, for så vidt meg bekjent har det vel ikke blitt bygget om med redusert kapasitet etter at Stabæk-folket returnerte til Bekkestua. Etter å ha punget ut for en Solo i kiosken, fant jeg en plass litt for meg selv på den ene langsiden, mens det stadig kom folk til for å ta plass på de grå plastsetene som er å finne på alle tribunene. De to kortsidene var for øvrig stengt av, uten at det skapte altfor stor trengsel.

Jeg var inne på at kunstgresset nå rulles ut når det spilles fotball, og det må sies at det ikke så spesielt fint ut. Det så mest av alt ut som om noen rett og slett hadde rullet ut et enormt gammelt vegg-til-vegg-teppe som flere steder fremsto temmelig slitt og flekkete, samtidig som det for hver halvannen meter var klare streker eller skiller på tvers av banen. Kampene denne dagen ble tydeligvis vist på NRK, og speakeren på motsatt langside og en reporter på «min» langside gjorde flere intervjuer der jeg mener det ble nevnt at Viking hadde vunnet siste møte, men jeg fikk inntrykk av at det til tross for dette var Stabæk som var favoritter før kamp. Det viste seg da også at det ikke bare var prat fra Stabæk-representanter som var i overtall på tribunen, for det var bæringene som snart tok kontroll over kampen.

Stabæk tok ledelsen i kampens tiende minutt, og kun tre minutter senere doblet de ledelsen. Man skulle tro at disse ungguttene var spreke nok til å spille 90 minutter, men i stedet spilles det i denne aldersklassen 2×40 minutter, og med fem minutter til pause virket det avgjort da de ‘blaa’ satt inn sitt tredje mål. Siddisene fikk imidlertid fornyet håp da Ivar Øidin reduserte til 3-1 på spektakulært vis med det som må kunne kalles et halvveis brassespark. Selv om keeper var ute i feltet og ballen gikk i bue over ham, var det et flott mål, og morsomt at unggutten i det hele tatt turte å prøve på noe slikt. Dermed sto det 3-1 til pause, og jeg kunne liste meg ut for å unne meg en aldri så liten røykepause før de siste 45…unnskyld, 40.

Det hadde underveis også blitt klart at det åpenbart var frie bytter, og det er en annen ting jeg har lite sans for, selv om jeg ikke lar meg opprøre av en slik praksis på dette nivået. Bare hold det vekk fra A-lagsfotballen! Uansett, vi fikk se flere sjanser og halvsjanser begge veier før Stabæk igjen scoret og sørget for å sette spikeren i kista med rundt ti minutter igjen. Vi fikk også vite at tilskuertallet var 715, og det var rundt det dobbelte av det som hadde vært mitt overslag. Stabæk har visstnok flere landslagsspillere i denne aldersklassen, og det største talentet av de alle skal være kaptein Herman Geelmuyden. Det var han som på overtid besørget 5-1, men det var fortsatt tid for nok en Viking-redusering, uten at det gjorde annet enn å pynte på resultatet.

Vikings A-lag har jo hatt en fryktelig sesong, og således er det nok godt å se at det gror nokså godt på de aldersbestemte lagene, men denne dagen møtte de rett og slett et bedre lag. Som gammel FFK-supporter vet jeg altfor godt hva det vil si å følge en klubb som blir vanstyrt av en ledelse fullt av surrehuer, og det var nok en medvirkende årsak til at jeg unnet Viking en opptur med seier i G16-finalen, men den gang ei altså. Mens Stabæk-guttene feiret ute på banen og ventet på å motta pokalen, og en gruppe fra Fortuna Ålesund klargjorde flagg og bannere før J19-finalen, forlot jeg åstedet og gikk mot bussholdeplassen. Jeg hadde tross alt en (meget viktig) kamp dagen etter også, og regnet med en lang dag i den forbindelse, så det var greit å komme seg hjem.

Norwegian ground # 81:
Stabæk U16 v Viking U16 5-2 (3-1)
NM Cupen 16, finale
Fornebu Arena, 17 november 2017
1-0 Christopher Georgiou Hurleen (10)
2-0 Oscar Aga (13)
3-0 Christopher Cheng (36)
3-1 Ivar Øidin (38)
4-1 Kasper Elias Strøm (70)
5-1 Herman Geelmuyden (80+2)
5-2 Adrian Amundsen Bergersen (80+4)
Att: 715
Admission: Free

Next game: 18.11.2017: Notodden v Fredrikstad
Previous game: 12.11.2017: Fredrikstad v Notodden

More pics

Søndag 12.11.2017: Fredrikstad v Notodden

For en som pleide å være på alle FFKs hjemmekamper og mange av bortekampene, var det en stor overraskelse å finne ut hvor lenge det faktisk var siden sist jeg var på kamp på Fredrikstad Stadion. Da en bekjent spurte meg om dette et par dager før denne kampen, svarte jeg at det nok var minst tre-fire og sikkert også fem år siden, men det var egentlig litt sjokkerende å finne ut at det var hele sju og et halvt år siden sist! Da jeg så FFK spille uavgjort mot Mjøndalen i midten av april 2010 hadde jeg nok neppe noen anelse om at det skulle gå så lenge til neste gang. Hvorfor skulle det gå seg lang tid? Tja, det er jo ingen hemmelighet at jeg på det tidspunktet begynte å få litt avsmak for den moderne toppfotballen, og jeg følte uten tvil også at FFK-laget den gangen i stadig mindre grad representerte meg, men likevel var det kanskje minst like tungtveiende at min bror hadde sluttet å dra på kampene slik at det ble dyrt å dra kollektivt tur/retur Fredrikstad hver kamp.

Siden den gang har min befatning med FFK-kamper begrenset seg til en og annen bortekamp i ligaen, og gjerne bortekamper i de tidlige cuprundene. For mange var utrolig nok FFK i kraft av sitt navn (og sikkert også pga et av divisjonens største budsjetter) blant favorittene til å kjempe om opprykk, og det syntes jeg allerede før sesongen var merkelig all den tid de to sesonger på rad har leflet voldsomt med nedrykk til nivå tre – ikke minst da de i 2015 kun reddet seg takket være et meget sent overtidsmål i en annen kamp i siste runde. Nå hadde det før siste serierunde igjen sett meget stygt ut da italieneren omsider takket for seg (ikke et sekund for sent) og forlot trenerjobben med FFK på nedrykksplass, men den midlertidige(?) løsningen BP Ingebretsen som hadde ankommet fra Drammen, hadde i hvert fall klart å lede rødbuksene til seier over Sandnes Ulf samtidig som de fikk en hjelpende hånd av et Mjøndalen som slo Elverum, slik at FFK i det minste tok kvalik-plassen.

Det hadde da allerede vært en voldsom batalje i kampen om å få bli 2. divisjons-representanten i playoff, og det måtte straffespark til før Notodden etter hvert tok seg av Raufoss. Jeg hadde på dette tidspunktet allerede begynt å kikke på mulighetene for å dra på bortekampen i enten Notodden eller Raufoss dersom det ble kvalik på FFK, og det var egentlig kun bortekampen jeg opprinnelig vurderte å dra på for å få med meg en siste ny bane før jeg avsluttet min norske sesong og rettet alt fokus mot romjuls- og nyttårsturen til Storbritannia. Da jeg begynte å forhøre meg med kjente i plankebyen om mulig buss til Notodden, begynte jeg imidlertid snart å tenke på å muligens få med meg hjemmekampen også, og et par dager i forkant tok jeg den endelige beslutningen og bestilte bussbilletter til 149 kroner hver vei.

Etter først og ha busset opp til Korsegården, kunne jeg snart ta plass på bussen nedover til Fredrikstad, der jeg ankom litt før klokka halv tre og ble møtt av en FFK-kompis. Etter en svipptur hjemom ham dro vi snart til OMG for å lade opp med en brus og etter hvert også en flaske cider på undertegnede. Der var det allerede litt liv i leiren, og det strømmet på også med kjente fjes i form av gamle kjente jeg ikke hadde sett på en god stund. I forbindelse med denne kampen hadde flere av klubbens sponsorer kjøpt opp ståtribunen på hjemmefeltet og delt ut gratisbilletter dit, og siden vi fortsatt ikke hadde fått surret oss til å hente billetter, var det greit at en gutta hadde vært og hentet ut 30 billetter tidligere på dagen og nå delte ut disse til de som ennå ikke hadde sikret seg billett. Etter at mørket hadde senket seg, var det etter hvert også på tide å spasere over gangbrua og bort til stadion.

Etter å ha tatt plass på tribunen kunne jeg med selvsyn se visse endringer jeg tross alt var klar over at jeg ville finne på stadionet som har vært klubbens hjemmebane siden 2007. Siden sist jeg var her har ikke bare ståseksjonen for hjemmesupporterne (endelig) blitt flyttet til motsatt kortside, med dessverre har man også byttet ut det som gikk for å være en av landets beste gressmatter med kunstgress. Det virket uansett som om folk nå faktisk hadde god tro på at FFK skulle klare seg og følge opp seieren over Sandnes Ulf med å sikre eksistensen, men man skulle selvsagt ikke ta lett på et Notodden-lag som hadde vært gode da de sikret andreplassen bak Nest-Sotra i sin 2. divisjons-avdeling. Det var nå om å gjøre å få med seg et godt utgangspunkt før bortekampen i Telemark.

Jeg må innrømme at jeg tror FFK tross alt kanskje kunne hatt godt av en tur ned – vel og merke dersom det innebærer en solid opprydding i et styre av surrehuer som i flere år har gjort FFK til landets surreklubb nummer 1. Sett utenfra virker det for meg som om det viktigste for flere av styremedlemmene har vært personlig «prestisje» og å ikke tape ansikt, snarere enn å samarbeide til klubbens beste. Det sier også litt at man med en av divisjonens aller største budsjetter de siste årene har surret rundt nede i bunnstriden, og selv om jeg personlig synes det var en god nyhet at italieneren Loberto takket for seg, stikker tilsynelatende FFKs problemer dypere enn som så. Om (van)styret «overlever» et eventuelt nedrykk vil man uansett være like langt, og jeg minner om klubben ved sin forrige visitt på nivå tre brukte ti år på å komme tilbake.

Det var ikke altfor tillitvekkende det FFK leverte denne kvelden, og spesielt var førsteomgangen svake greier. Allerede etter fire minutter så jeg personlig nesten ballen i mål da gjestenes Erik Midtgarden avsluttet like utenfor. Notodden-trener Kenneth Dokken hadde åpenbart instruert sine gutter til å legge seg lavt og satse på kontringer. Det hadde de også en viss suksess med, for selv om FFK hadde nokså mye ball, var det ikke mye de skapte. Det manglet rett og slett både tempo i deres spill, og de virket ikke ha noen idéer eller initiativ der fremme, slik at deres angrepsspill ble akkurat slik Notodden ønsket det. Det tok tjue minutter og vel så det før Notodden-keeper Jonathan Johansson i det hele tatt ble testet av vertenes Rocky Lekaj, men gjestene virket skumlere når de kom fremover, selv om Erlend Hustad burde gjort bedre etter innlegg fra Midtgarden. Det burde også Shola Akinyemi da han fra en corner headet like utenfor gjestenes mål.

Dermed sto det fortsatt 0-0 til pause, og på det tidspunktet hadde også FFKs playmaker Joona Veteli måttet kaste inn håndkledet og byttes ut. Optimismen fra før kampstart var tilsynelatende i ferd med å bli til oppgitt skepsis blant en andel av hjemmefansen blant de 5 340 tilskuerne, og det må sies at spillernes innsats på ingen måte gjenspeilet innsatsen til klubbens syngende supportere. Foreløpig var det nok det tilreisende «Rallarberget» som hadde mest å juble for, og det virket som om det hadde kommet en god delegasjon fra Telemark. Min groundhopper-kollega Stig-André Lippert hadde for øvrig brukt pausen til å oppsøke kiosken, og hadde i den forbindelse tatt med seg et eksemplar av dagens kampprogram til meg. Dette var også nytt for meg at man har program som deles ut gratis i kiosk-utsalgene, og selv om det lille heftet ikke kan måle seg med det man blir bortskjemt med på kamper i Storbritannia, hadde det det mest vesentlige av innhold, og man er jo strengt tatt uansett ikke bortskjemt med slikt her hjemme.

FFK hevet seg noe etter hvert som andre omgang skred frem, og selv om Sanel Kapidzic headet Ludvig Begbys innlegg rett på keeper ti minutter minutter ut i omgangen, virket det en periode som om rødbuksene nærmet seg en forløsende scoring. Like etter hadde eksempelvis Begby selv en avslutning som endret retning og suste over mål. Notodden var slett ikke ufarlige, og de fikk snart kampens største sjanse da Erik Midtgarden dro seg inn i feltet og la inn til kaptein Borgar Velta som nærmest snublet ballen mot mål. På utrolig vis fikk også Henrik Bredeli klarert, og det var kanskje en liten dose flaks med i spillet da han fikk stukket frem et bein og endret retning på ballen kun en liten meter fra streken. Begge lag hadde etter dette et par halvsjanser, men til tross for at spesielt FFK trykket på mot slutten, ville det seg ikke for noen av lagene, og dermed endte det 0-0 slik at alt vil avgjøres på Notodden.

De tilreisende fra Telemark var nok klart mest fornøyd med akkurat det, for på bortetribunen veivet de voldsomt med blå flagg mens det var tilløp til forsiktig pipekonsert fra deler av FFK-tilhengerne. Jeg hadde over en time til bussen jeg hadde bestilt plass på, og sammen med et par kjente tok jeg turen tilbake til OMG for en ny flaske cider før det var på tide å vende snuta hjemover. Det var et skuffende FFK jeg hadde sett, uten at det i seg selv bør være overraskende slik klubben har holdt på de siste årene, men det var fortsatt spenning og alt står på spill når det skal avgjøres i Telemark. Det skjer førstkommende lørdag, og undertegnede har i den anledning allerede bestilt plass på en av supporterbussene. Der gjelder det!!

Revisit:
Fredrikstad v Notodden 0-0 (0-0)
1. divisjon playoff, 1st leg
Fredrikstad Stadion, 12 november 2017
Att: 5 340
Admission: Free (free entry to home terrace courtesy of club sponsors)
Programme: Free

Next game: 17.11.2017: Stabæk U16 v Viking U16 (@ Fornebu Arena)
Previous game: 21.10.2017: Østsiden v Drøbak/Frogn

More pics