Søndag 18.05.2025: Cracovia v Legia Warszawa

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Mens noen hjemme i Norge sikkert hadde en slags dagen derpå etter gårsdagens festivitas, var det i god form at jeg selv våknet i hotellsenga i Kraków. Jeg hadde opprinnelig kikket på mulighetene for å se to kamper også denne dagen, for mens Cracovia skulle ta imot Legia Warszawa med avspark klokken 14.45, skulle deres reservelag spille hjemmekamp i IV Liga et annet sted i byen med kampstart allerede klokken 11.00. Jeg endte til slutt opp med å bestemme meg for at jeg ikke gadd å stresse mellom de to kampene, og droppet reservelagskampen for å fokusere på Cracovias kamp i toppdivisjonen. Dermed kunne jeg i stedet ta livet med ro og i ro og mak kose meg med frokosten på Radisson RED Hotel.

Da jeg etter hvert forlot hotellet, var det for å først rusle litt rundt i gamlebyen igjen, før jeg lot trikken frakte meg videre mot dagens kamparena. Da jeg steg av på holdeplassen Oleandry, var det kun to holdeplasser og rundt 700 meter fra Reymana, som var holdeplassen jeg hadde gått av på da jeg på fredagskvelden skulle på kamp hos deres erkerival Wiska Krakow. Oppgjørene mellom Wisla og Cracovia er kjent som ‘The Holy War’, og er blant fotballverdens mer beryktede hatoppgjør. De to klubbenes respektive stadioner ligger faktisk under en kilometer fra hverandre, og området krydde av politi med helikoptre i luften og politi og politibiler så langt øyet kunne se i begge retninger. Hovedgrunnen til det var nok imidlertid at Legia Warszawa denne søndagen var på besøk fra hovedstaden.

Det går ikke bare fredelig for seg når hovedstadslaget gjester Polens tidligere hovedstad, for det var nemlig Kraków fra 1038 til 1596, da hovedstaden ble flyttet til nettopp Warszawa. Med fare for å gjenta meg selv ligger Kraków i det sørlige Polen, langs elven Wisla. Byen er også Polens nest største, med over 800 000 innbyggere, og innenfor en radius på 100 kilometer bor det over åtte millioner mennesker. Kraków har blitt en kjent turistdestinasjon, blant annet grunnet sin flotte gamleby som i 1978 var en av de 12 første på UNESCOs verdensarvliste (sammen med blant annet saltgruvene i Wieliczka, litt sørøst for Kraków, som jeg også hadde håpet å få besøkt i løpet av turen – noe jeg dessverre ikke skulle få tid til).

Fredagskvelden hadde jeg sett Wisla Kraków, på lørdagen var Hutnik Kraków en av klubbene jeg besøkte, og nå hadde turen kommet til Cravocia. Dette dreier seg faktisk om Polen eldste eksisterende klubb; stiftet i juni 1906. På dette tidspunktet var Kraków en del av den østerriksk-ungarske vasallstaten og kronlandet Kongedømmet Galicia og Lodomeria, og klubben ble medlem av det østerrikske forbundet. Habsburgmonarkiet og østerriksk kontroll over blant annet Kraków var en saga blott etter den første verdenskrig, og da det polske fotballforbundet ble stiftet på tampen av 1919, var det etter at nettopp Cracovia hadde vært en viktig pådriver. Da polakkene i 1921 kunne kåre sin første serievinner, var det ingen ringere enn Cracovia som tok den tittelen.

I løpet av 1930-årene vant Cracovia ytterligere tre ligatitler før andre verdenskrig brøt ut. En femte og foreløpig siste ligatittel ble vunnet i 1949. Cracovia måtte etter finne seg i å havne noe i skyggen av sin erkerival Wisla, spesielt da sistnevnte hadde en storhetsperiode og radet opp titler i årene rundt og etter årtusenskiftet. Etter Wislas nærmest sjokkartede nedrykk i 2022 er imidlertid Cracovia for tiden Krakóws eneste representant i den polske toppdivisjonen. Det var fortsatt en times tid til kamp da jeg ankom Stadion Cracovii im. Józefa Pilsudskiego, der jeg fant frem til riktig inngang og tok meg innenfor ved få scannet billetten jeg på forhånd hadde betalt 40 zloty for på nettet.

Dagens stadion ble åpnet i 2010, og erstattet et tidligere stadion som sto på nesten akkurat samme sted fra 1912 til 2009. Det nye stadionet har ett stort nivå på begge kortsidene og den ene langsiden, mens unntaket er hovedtribunen som på den andre langsiden har ytterligere et nivå og ruver noe over resten av anlegget. Stadionet har en offisiell kapasitet på 15 016, og er et såkalt all seater stadion. Ifølge en kilde er tilskuerrekorden på 14 300 og stammer fra åpningskampen mot Arka Gdynia høsten 2010. Min billett var til kortsiden der Cracovias harde kjerne også holder til, og på innsiden rakk jeg også å teste de eminente pølsene før jeg fant plass på tribunen i påvente av kampstart.

Cracovia lå på en 10. plass på tabellen, men ville med seier kunne klatre både tre og fire plasser. Legia Warszawa la på sin side beslag på fjerdeplassen, men hadde ikke lenger mulighet til å innhente Jagiellonia Bialystok på tredjeplassen. Helt i toppen var det for ordens skyld Lech Poznan og Raków Czestochowa som kjempet om tittelen. Med innmarsj og klubbhymne unnagjort, var det vertene som kom best i gang, og i det 19. minutt tok de ledelsen 1-0 da Filip Rózga sørget for nettkjenning med et godt plassert skudd. Legia svarte raskt, for kun to minutter senere utlignet Ilya Shkurin til 1-1 med en avslutning som gikk inn helt nede ved stolpen. I det 30. minutt vartet Cracovia opp med flott angrepsspill, tok seg til dødlinja og la tilbake i feltet der ballen ble plassert i mål. Dessverre ble det annullert for de jeg regnet med var en offside.

Fem minutter senere fikk Cracovia nok en mulighet, og denne gang fra straffemerket etter en forseelse inne i feltet. Mens vi befant oss bak eller under en enorm tifo ble straffesparket brent, så vi gikk i hvert fall ikke glipp av en scoring, kan man kanskje si. Helt på tampen av omgangen fikk Cracovia blokkert fra streken da Legia fikk en stor sjanse. Det sto fortsatt 1-1 til pause, og det var det nok gjestene som hadde mest grunn til å være fornøyd med. I andre omgangs tiende minutt var hjemmelaget også tilbake i føringen. Ballen ble spilt i bakrom mot finnen Benjamin Källman, som vant duellen etter en litt klønete inngripen av Legia-forsvareren, og sendte ballen forbi keeper og i mål til 2-1. Litt svensk jubel skulle det også bli, for etter drøyt halvspilt andre omgang var det Gustav Henriksson som økte vertenes ledelse. Det skjedde fra en corner, der stopperen fra Grebbestad raget høyest og headet inn 3-1.

Like etter var Cracovia nære på et fjerde, da et frispark ble skutt like utenfor. Legia hadde deretter en dobbeltsjanse, men Cracovia red de tre poengene i land og vant 3-1 foran det som ble oppgitt å være 13 709 tilskuere. Etter kampen tok jeg en ny kort trikketur og koset meg igjen litt i gamlebyen, med blant annet en tur innom skjenkestedet BaniaLuka. Det ble derimot ingen natterangling, og allerede i 20-tiden var jeg tilbake på hotellet. Det var siste kveld med base der, og jeg valgte å benytte meg av hotellets (italienske) restaurant. Jeg valgte meg blekksprut, og den falt godt i smak, så mett og fornøyd kunne jeg trekke meg tidlig tilbake og titte litt på valgsendingene fra det polske presidentvalget uten at jeg skjønte noe særlig av det som ble sagt. Det hadde vært tre fine dager i Kraków, men mandag morgen skulle turen gå videre til Lodz.

Polish ground # 7:
Cracovia v Legia Warszawa 3-1 (1-1)
Ekstraklasa
Stadion Cracovii im. Józefa Pilsudskiego, 18 May 2025
1-0 Filip Rózga (19)
1-1 Ilya Shkurín (21)
2-1 Benjamin Källman (55)
3-1 Gustav Henriksson (69)
Att: 13 709
Admission: 40 PLN

Next game: 19.05.2025: Widzew Lódz v Puszcza Niepolomice
Previous game: 17.05.2025: Bochenski KS Bochnia v Dalin Myslenice

More pics

Lørdag 17.05.2025: Bochenski KS Bochnia v Dalin Myslenice

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Denne lørdagen – på selveste 17. mai – hadde jeg allerede sett Hutnik Kraków lide nederlag for sine gjester fra Polonia Bytom, men jeg hadde ytterligere en kamp på programmet. Det betinget en tur ut av selve Kraków, men det hadde jeg ingen store problemer med. Etter at trikken hadde fraktet meg tilbake til de sentrale delene av Kraków, steg jeg av ved holdeplassen Hala Targowa, som igjen ligger rett ved jernbanestasjonen Kraków Grzegórski. Derfra kom jeg meg med et tog østover mot Tarnów, men det var byen Bochnia som var min destinasjon. Den ligger omtrent midtveis mellom Kraków og Tarnów, og turen dit med jernhesten kostet 12 zloty og tok mellom en halvtime og tre kvarter.

Siden 1999 har Polen vært delt inn i 16 såkalte voivodskap; et slags fylker. I likhet med Kraków tilhører også Bochnia fylket som på polsk heter Malopolskie og som på norsk har fått navnet Lillepolen. Den eldste skriftlige henvisning til Bochnia er i et brev fra 1198, og det gjør byen til en av regionens eldste. Likevel er nok byen aller mest kjent for sin saltgruve som skal ha blitt åpnet allerede i 1248; noe som gjør den til den eldste i Polen og Europa. I dag har Bochnia et innbyggertall på omkring 30 000, og på min spasertur gjennom byen var det nokså umulig å ikke få med seg at det var dagen etter var presidentvalg i Polen, for det var plakater, skilt og den slags å se overalt.

Fra jernbanestasjonen i Bochnia var det bare å ta apostlenes hester fatt, og etter en drøyt tjue minutter lang spasertur så jeg Stadion Miejski Bochnia foran meg på venstre side. Jeg dreide ned den lille sidegaten Parkowa, der jeg fikk anleggets hovedtribune på min venstreside, mens jeg på motsatt side av veien så et bygg der det sto folk og koste seg med en øl på utsiden. Det var en halvtimes tid til avspark da jeg strenet over dit og fant ut at jeg ganske riktig kunne få kjøpt meg en øl der. Engelskkunnskapene her virket ikke å være særlig mye bedre enn mine polskkunnskaper, men man kommer langt med den polske glosen piwo og litt gestikulering.

Bochenski Klub Sportowy kan vel oversettes nokså enkelt med Bochnia Sportsklubb, og 1921 blir oppgitt som klubbens offisielle stiftelsesår. Tidlig i 1950-årene spilte de seg opp på nivå tre av polsk fotball for første gang. 1962 omtales som klubbens kanskje mest suksessrike år, for da spilte de seg frem til åttendedelsfinalen av den polske cupen. Så får det heller være at de ble feid av banen av Szombierki Bytom. Siden den gang har heller ikke Bochnia-klubben gjort spesielt mye ut av seg, og det er nå å finne i IV Liga, som er det femte nivå av polsk fotball, og for tiden består av 16 regionale avdelinger – en for hvert voivodskap (‘fylke’)

Etter å ha tømt glasset med pils fra Okocim krysset jeg over veien tok meg inn på anlegget der jeg hadde betalt 15 zloty for inngang. Midt på denne langsiden står som nevnt anleggets hovedtribune, som ruver over resten av anlegget. Den byr på sitteplasser under tak, er opphevet fra bakken, og entres via trapper på siden. Mellom tribunen og det ene hjørnet er det også noen seterader under åpen himmel, og begge laglederbenkene er dessuten også på denne langsiden. Midt på bortre langside står en liten tribune av den moderne, prefabrikerte sorten som også byr på noen seterader. De to kortsidene byr ikke på noe tribunefasiliteter.

Dette dreide seg om IV Liga Malopolska, der avdelingsvinneren slik jeg har forstått det ville gå videre til en opprykkskvalifisering, mens de tre siste ville risikere å rykke ned. For hjemmelaget Bochenski sin del var det det siste som var mest aktuelt, lå de med fem kamper igjen på en 15. plass, kun to plasser over siste nedrykksplass, men samtidig hadde de en ni poengs luke dit ned. Dagens bortelag var Dalin Myslenice som lå på en åttendeplass uten all verden å spille for. På toppen av tabellen var det dessverre et reservelag som tronet i form av Cracovias andrelag, og den eneste reelle utfordrer var Glinik Gorlice.

Ti minutter var spilt da hjemmelaget var nære på, men bortelagets keeper fikk slått skuddet i stolpen. Jeg å det første kvarteret fra hovedtribunen, og gikk deretter ut på en liten runde, og jeg kunne se at Bochenski også fikk en avslutning blokkert i det 18. minutt. Drøyt ti minutter etter hadde Dalin et frispark som de sendte like over. Det var imidlertid vertene som skulle få uttelling for overtaket de på et vis hadde tilrevet seg. Det skjedde fra straffemerket, og det var Hubert Skocz som sendte hjemmelaget i føringen 1-0 i det 42. minutt. I pausen var jeg en tur over veien igjen for å få meg en ny øl, og nå hadde karen som betjente tappekranene fått tak i en bekjent som mestret det engelske språk noe bedre og kom bort for å overrekke meg en gave i form av en klubb-vimpel. Nok et prov på gjestfriheten i de lavere polske divisjoner.

Før halvminuttet var spilt av andre omgang, var det Dalin Myslenice sin tur til å få straffespark. Michal Slaski steg etter hvert frem og utlignet til 1-1, og vi var like langt. Noen minutter fikk de en god mulighet til å ta ledelsen, da de kom å kanten og la inn tilbake i feltet, men avslutningen gikk like over. I stedet var det vertskapet som etter en drøy time var tilbake i føringen med 2-1, og målet kom ved at et frispark ble headet glimrende i mål av Mateusz Slawecki. I det 79. minutt raget Szymon Rózynski høyest på en corner og headet kontant inn 3-1, og seieren virket å være i boks. Bochenski var helt på tampen også nære på et fjerde mål, men ballen traff innsiden av stolpen før den spratt i sikkerhet. Dermed endte det 3-1 foran det jeg anslår var rundt 150 tilskuere.

Med det var dagens dobbel unnagjort, og jeg kunne spasere tilbake til jernbanestasjonen for å returnere til Kraków. Jeg kom meg med 19.25-toget, og dette var et noe raskere Intercity-tog som brukte 20-25 minutter på turen til ‘sentralstasjonen’ Kraków Glowny. Tilbake i Kraków brukte jeg kvelden til å forlyste meg litt i gamlebyen. Jeg begynte på 442 Sport Pub, før turen gikk videre til Oldsmobile Pub og deretter House of Beer. På vei tilbake til hotellet lot jeg meg også friste inn tur innom Deluxe Hookah før jeg kom meg i seng. For første gang hadde jeg sett kamp på den norske nasjonaldagen, og det ble til og med en dobbel. Nå gjensto to kamper på min Polen-tur, og én av de skulle finne sted i Kraków dagen etter.

Polish ground # 6:
Bochenski KS Bochnia v Dalin Myslenice 3-1 (1-0)
IV Liga Malopolska
Stadion Miejski Bochnia, 17 May 2025
1-0 Hubert Skocz (42)
1-1 Michal Slaski (47)
2-1 Mateusz Slawecki (62)
3-1 Szymon Rózynski (79)
Att: About 150 (est)
Admission: 15 PLN

Next game: 18.05.2025: Cracovia v Legia Warszawa
Previous game: 17.05.2025: Hutnik Kraków v Polonia Bytom

More pics

Lørdag 17.05.2025: Hutnik Kraków v Polonia Bytom

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

På selveste 17. mai våknet jeg i hotellsenga på Radisson RED Hotel i Kraków, som skulle være min base i ytterligere et par dager. Den norske grunnlovsdagen er en dag jeg tidligere ikke har sett kamp på, men det skulle jeg denne dagen gjøre noe med. Etter å ha startet turen med å besøke Wisla Krakow på fredagskvelden, hadde jeg denne lørdagen planlagt en mulig dobbel, men først var det på sin plass å starte dagen med å benytte seg av hotells frokost-buffet. Mett og fornøyd kunne jeg stryke på dør og sette kursen mot dagens første kamp. Turen gikk østover men trikkelinje nummer 74, og jeg steg etter hvert av på holdeplassen Suche Stawy, få meter fra hjemmebanen til Hutnik Kraków, som skulle være vertskap for min første kamp denne dagen.

Som man forstår, befant jeg meg nå øst i Kraków, i industribydelen Nowa Huta. Dette er den eldste og mest folkerike av Krakóws bydeler. I 1948 ble det inngått en avtale mellom Polen og Sovjetunionen om bygging av et nytt stålverk her, og stålproduksjonen ved det som ble Polens største stålverk startet i 1953. I 1980-årene ble stålverket et av de viktigste sentrene for den polske antikommunistiske motstandsbevegelsen. Ironisk, ettersom Nowa Huta i årene etter krigen hadde blitt anlagt nettopp som en utstillingsmodell for sosialismen og kommunismen. Gater og parker som tidligere var oppkalt etter tyranner som Lenin, Stalin og såkalte ‘helter’ fra den cubanske revolusjon, ble etter murens fall snarere omdøpt til ære for de som kjempet mot kommunismen her.

Hutnik Kraków ble stiftet i 1950, og det har spilt totalt sju sesonger på øverste nivå. I 1989/90-utgaven av den polske cupen spilte de seg frem til semifinalen. Den største suksessen hadde de imidlertid i 1995/96-sesongen, da de endte på tredjeplass i serien og dermed også kvalifiserte seg til spill i Europa. Det var UEFA Cupen de skulle prøve seg i, og der slo de ut både Khazri Buzovna fra Aserbajdsjan og tsjekkiske Sigma Olomouc før AS Monaco ble for sterke. De klarte ikke å følge opp, og våren 1997 rykket de i stedet ned. Noen år senere ble klubben liggende brakk, inntil den i 2010 ble blåst liv i igjen. De startet da opp igjen på femte nivå, men har nå siden 2020 hatt tilhold i II Liga, som er det tredje nivå av polsk fotball.

Jeg var tidlig ute, og da jeg gikk av trikken var det fortsatt nesten halvannen time til avspark. Det var ikke altfor mye aktivitet rundt stadionet, der i hvert fall politiet hadde møtt opp. På langsiden med det jeg vil kalle hovedtribunen, tenkte jeg kanskje å finne stedet jeg kunne sikre meg en billett. Utenfor sto bortelagets spillerbuss, men i porten sto også en vakt som på nokså bestemt vis signaliserte at det ikke var her jeg skulle inn. I stedet traff jeg på Tomasz og hans datter, som skulle vise seg å bli hyggelig selskap. Datteren fikk jobben som tolk, som hun klarte fint, og jeg forsto at det etter hvert ville bli åpnet et inngangsparti på den ene kortsiden (der jeg først hadde ankommet). Det viste seg å stemme, og snart kunne jeg betale meg inn med 30 zloty. Med på kjøpet fikk jeg til og med både papirbillett og et 20-siders kampprogram.

Stadion Miejski Hutnik Kraków går tydeligvis også under navnet Stadion Suche Stawy. Det ble åpnet i 1950, og fremstår på mange måter som et nokså typisk østeuropeisk stadion fra denne tiden. En rekke tribuneseksjoner var avsperret og utilgjengelig for publikum ved at de hadde fått presenning over seg. På langsiden jeg befant meg på var unntaket midtpartiet der man også har et lite overbygg bakerst. På motsatt langside så tilskuerne der ut til å ha noe mer av tribunene til rådighet. Bortefansen var på sin side «buret inne» i sin seksjon i svingen til venstre for oss. Uvisst av hvilken grunn befant ikke Bytom-supporter Tomasz og hans datter seg der, men skulle i stedet holde meg med selskap, og han bød også på første runde med øl fra baren. Det engelske landslaget brukte for øvrig dette stadionet til trening under EM i 2012.

Dette var en kamp i II Liga, som altså er nivå tre. De to beste får automatisk opprykk, mens de fire neste får spille kvalifisering om en siste opprykksplass. Med fire kamper igjen la Hutnik Kraków beslag på sjetteplassen, men ble pustet i nakken av flere lag, og det var nå en vrien motstander som kom på besøk. Polonia Bytom lå nemlig på andreplassen, kun ett poeng bak Pogon Grodzisk Mazowiecki, og med en ni poengs luke ned til Wieczysta Kraków på tredjeplassen. Lagene kom etter hvert også på banen, klare til dyst, og innen den tid hadde Tomasz også vært nede i klubbsjappa for å sikre seg noen suvenirer, inkludert en kopp han overrakte meg sammen med noen Bytom-effekter. Gjestfriheten i de lavere polske divisjoner var det ikke noe å si på.

Selv om det var hjemmelaget som hadde den første halvsjansen, var det gjestene fra Bytom som startet best og tak i taktpinnen. De hadde allerede vært farlig frempå et par ganger da de i det 22. minutt tok ledelsen. Et innlegg ble flikket videre innover i feltet, og keeper kom ut for å bryte ballbanen, men slo ballen rett til Kamil Wojtyra, som kunne stikke ut benet og pirke inn 0-1. Sju minutter senere var Polonia frempå igjen, og et innlegg som gikk gjennom feltet ble satt i mål på bakre stolpe av Grzegorz Szymusik. Det sto 0-2, og gjestene hadde nå tilsynelatende god kontroll da det også var stillingen ved pause. Den andre omgangen skulle bli en underholdende berg-og-dalbane…

Fem minutter etter hvilen hadde Hutnik fått hjørnespark. Daniel Hoyo-Kowalski raget høyest og headet inn reduseringen til 1-2. Det gikk imidlertid kun tre minutter før Kamil Wojtyra sendte i vei et skudd fra 17-18 meter og gjenopprettet tomålsledelsen med sitt andre for dagen. I det 74. minutt virket det avgjort da Polonia økte ytterligere. Hutnik-keeperen fikk slått et skudd i stolpen, men ballen ble pirket tilbake foran mål der Oskar Krzyzak satt inn 1-4. Hutnik hadde imidlertid ikke gitt opp, og allerede et minutt senere ble ballen lagt tilbake til Maciej Urbanczyk som fra like innenfor 16-meteren plasserte inn 2-4. I minuttene som fulgte hadde Hutnik et par lovende kontringer der de kom i overtall, men som de ikke klarte å utnytte.

I stedet var det Polonia som i det 88. minutt feide all tvil til side. Jean Sarmiento ble spilt gjennom, vippet ballen over Hutnik-keeperen og i mål slik at det sto 2-5. Likevel hadde Hutnik og Ksawery Semik tid til å sette inn et siste trøstemål i kampens siste ordinære minutt. Dermed endte det med borteseier 3-5 foran det som ble oppgitt å være 727 tilskuere. Polonia Bytom var på god vei mot opprykk, og det ble dagen etter bekreftet, før de senere også tok divisjonstittelen. Hutnik havnet på sin side til slutt utenfor kvalifiserings-plassene, og må prøve igjen neste år. Jeg tok uansett farvel med Tomasz og hans datter, og returnerte til trikkeholdeplassen for å starte ferden mot dagens andre kamp.

Polish ground # 5:
Hutnik Kraków v Polonia Bytom 3-5 (0-2)
II Liga
Stadion Miejski Hutnik Kraków, 17 May 2025
0-1 Kamil Wojtyra (22)
0-2 Grzegorz Szymusik (29)
1-2 Daniel Hoyo-Kowalski (51)
1-3 Kamil Wojtyra (54)
1-4 Oskar Krzyzak (74)
2-4 Maciej Urbanczyk (75)
2-5 Jean Sarmiento (88)
3-5 Ksawery Semik (90)
Att: 727
Admission: 30 PLN

Next game: 17.05.2025: Bochenski BN Bochnia v Dalin Myslenice
Previous game: 16.05.2025: Wisla Kraków v Stal Stalowa Wola

More pics

Fredag 16.05.2025: Wisla Kraków v Stal Stalowa Wola

Jeg hadde tittet litt på mulighetene for å reise bort en tur i «17. mai-helgen”, og vurderte flere destinasjoner. Ikke minst ble en tur til Georgia og Armenia nøye vurdert, men etter noen omrokkeringer i kampoppsettet der, var det ikke helt ideelt for meg, og jeg endte opp med en destinsjon litt nærmere. I Kraków kunne jeg i hvert fall ikke klage på kampoppsettet denne helgen, for der skulle Wisla Kraków spille hjemmekamp fredag kveld, Hutnik Kraków på lørdag, og Cracovia på søndag. Slikt kunne det jo bli en finfin fotball-tur av. Det var først på mandagen at jeg tok den endelige beslutning og bestilte meg en tur. Jeg hadde tidligere besøkt Gdansk og Warszawa på turer med min bror, men nå skulle også Kraków besøkes, og det på egen hånd.

Denne fredagen hadde jeg vært tidlig oppe for å komme meg til Gardermoen, der jeg skulle være med Norwegian-flyet med avgang klokken 09.40. Drøyt to timer senere hadde vi landet på polsk asfalt, og jeg kunne komme meg med toget inn til ‘sentralstasjonen’ Kraków Glówny. Mens jeg orienterte meg frem til den tilknyttede trikkeholdeplassen Dworec Glówny Tunel, benyttet jeg anledningen til å sette til livs en deilig polsk pølse. Det var kun et eller to stopp med trikken til holdeplassen Rondo Mogilskie, og noen få minutters gange derfra lå det nye Radisson RED Hotel, der jeg hadde betalt 1266 zloty (omtrent 3 500 kroner) for tre netters kost og losji. Dette hotellet var da også veldig fint, og jeg hadde ingen verdens ting å klage på i løpet av mitt opphold.

Kraków ligger i det sørlige Polen, langs elven Wisla. Byen er Polens nest største, med over 800 000 innbyggere, og innenfor en radius på 100 kilometer bor det over åtte millioner mennesker. Kraków har en lang og innholdsrik historie, og var Polens hovedstad fra 1038 til 1596 (da den ble flyttet til Warszawa). Byen har blitt en kjent turistdestinasjon, blant annet grunnet sin flotte gamleby som i 1978 var blant de 12 første på UNESCOs verdensarvliste (sammen med blant annet saltgruvene i Wieliczka, litt sørøst for Kraków, som jeg også håpet å få besøkt i løpet av turen). Det Kraków ikke kunne by på var godt og varmt vær, for da jeg ankom var det til kun 8-10 varmegrader, og det skulle bli kjølig på kveldene.

Etter at jeg hadde sjekket inn og installert meg, var jeg nokså raskt på farten igjen, og det første jeg gjorde var å la trikken frakte meg den korte turen til Poczta Glówna, hvor jeg kunne spasere inn i gamlebyen fra sørøst. Selv om jeg i løpet av oppholdet ikke skulle leke like mye turist som jeg kanskje hadde håpet (blant annet fikk jeg ikke besøkt de nevnte saltgruvene), skulle jeg likevel bli nokså godt kjent med gamlebyen i Kraków. Nå skal jeg heller ikke gjøre dette til noen turist- og reiselivsblogg, så jeg får i så måte heller henvise til mappen med ikke-fotballrelaterte bilder fra turen, men etter å ha kikket meg litt rundt, slo jeg meg etter hvert ned med et glass Zymiec på puben The Bull. Da glasset var tomt, bestemte jeg meg for å sette kursen mot åstedet for turens første kamp, og det var igjen trikken som fikk æren av å frakte meg fra holdeplassen Stary Kleparz til holdeplassen Reymana.

Få meter unna ligger Stadion Miejski im. Henryka Reymana, som er hjemmebanen til Wisla Kraków; en klubb som bør være kjent for de fleste. Den ble stiftet i 1906, og fikk åpenbart sitt navn etter den nevnte elven. Etter at Wisla Kraków vant sitt første seriemesterskap i 1927, har de etter hvert hanket inn 13 serietitler. Åtte av disse kom i perioden 1999-2011, som var en storhetstid for klubben, men tittelen i 2011 er også den foreløpig siste i serien. I den polske cupen har de seks titler, og de vant faktisk den første utgaven i 1925/26. Den sjette og foreløpig siste kom så sent som i fjor; og det skjedde ikke helt uten drama. Pogon Szczecin styrte mot sin første nasjonale tittel da Wisla utlignet i det niende tilleggsminutt og deretter avgjorde til sin fordel i ekstraomgangene.

Det gjorde Wisla Kraków som representant for I Liga, som er nivå to av polsk fotball, for våren 2022 presterte de nemlig å rykke ned fra toppdivisjonen Ekstraklasa etter en sesong der de ledet serien etter to runder. Om det i seg selv var en skandale å rykke ned, er det nok ikke noe mindre skandale at de fortsatt ikke har klart å returnere. I 2023 tok de en av kvalifiserings-plassene, men tapte da i semifinalen. Året etter endte de på en 10. plass av divisjonens 18 lag, og sesongen ble nok bare delvis reddet av den nevnte cuptittelen. Med to runder igjen av årets sesong hadde de heller ikke i år mulighet på direkte opprykk, men hadde derimot sikret seg en deltakelse i opprykks-kvalifiseringen.

Jeg hadde på forhånd sikret meg en billett ved hjelp av nettet. Den hadde kostet meg 40 zloty (en drøy hundrelapp) og ga meg adgang til den ene kortsiden, der det viste seg at også den harde kjernen hadde tilhold. Man kan nesten ikke gå på fotballkamp i et land som Polen uten å meske seg på de fantastiske pølsene, og også her hos Wisla falt de svært godt i smak og ble skylt ned med en øl. Stadionet ble opprinnelig åpnet i 1953, men nye har skjedd siden den gang. I perioden 2003-2011 ble stadionet rett og slett revet ned etappevis og bygget opp igjen med helt nye tribuner som alle har tak. Det er nå et såkalt all-seater stadion med en oppgitt kapasitet på 33 326. Rekorden stammer imidlertid fra en europacupkamp mot Celtic høsten 1976, da 45 000 tilskuere så Wisla slå ut de uvaskede som man kanskje kunne kjent stanken av ennå om det ikke var for den nevnte renoveringen(?).

Det var aldri noen fare for at kapasiteten skulle sprenges denne fredagskvelden, når bunnlaget Stal Stalowa Wola kom på besøk. Gjestene lå nest sist og ville være klare for nedrykk dersom de ikke vant. Wisla på sin side lå på femteplass, uten mulighet til å innhente hverken ledende Arka Gdynia – som allerede hadde sikret opprykk, eller andreplassen som også ville gi automatisk opprykk. Plassene 3-6 spiller imidlertid opprykkskvalik, og Wisla hadde sju poeng ned til sjuendeplassen, slik at kvalik var sikret. Nå gjaldt det kanskje å ta med seg en god form inn i kvalifiseringen, og ikke minst sikre seg hjemmebanefordel om mulig. Det var da også Wisla som kom best i gang, og etter fem minutter var de nære på med et skudd i stolpen. I det 12. minutt satt den derimot, og det var Rafal Mikolec som sørget for 1-0. Med rundt ti minutter til pause ble ledelsen doblet da et innlegg ble styrt i eget mål av en uheldig forsvarsspiller. Det gikk fra vondt til verre for gjestene da de på overtid av første omgang fikk sin bosniske stopper Adi Mehremic utvist etter at han hindret en Wisla-spiuller på full fart gjennom og fikk sitt andre gule. Det påfølgende frisparket ble skutt i tverrliggeren, og det sto 2-0 halvveis.

Også etter pause var det liten tvil om at Wisla var det beste laget, men det gikk litt tid før de våknet igjen for alvor. Da de i det 72. minutt økte til 3-0 var det etter herlig spill. Det ble flikket gjennom til Lukasz Zwolinski som dempet på brystet og klinket til på volley. Ballen gikk via tverrliggeren og i mål. Vakkert var det også med ti minutter igjen, da Jesús Alfaro bedrev prikkskyting fra skrått hold inne i feltet. Hans skudd fant veien til det bortre hjørnet, og det sto 4-0. Wisla var imidlertid ikke helt ferdige, for i det 88. minutt fastsatt Tamás Kiss sluttresultatet til 5-0 foran 24 314 tilskuere. Mens de jublet over hjemmeseier, måtte resignerte bortespillere innse at de hadde rykket ned. Men i ettertid vet vi at Wisla heller ikke fikk noe å juble for til slutt, da de igjen måtte gi tapt i kvalifiseringen.

Heldigvis virket det å være nokså hyppige avganger for trikkene som dermed fikk fraktet bort de store folkemengdene nokså greit. For min del gikk turen tilbake til gamlebyen, der jeg nå satt meg fore å sjekke ut hva Beer House hadde å by på. Det hadde imidlertid vært en lang dag, så etter to glass fant jeg ut at skulle si meg fornøyd med dagens dont og trekke meg tilbake. En kort trikketur og enda kortere spasertur senere kunne jeg krype til køys på hotellet. Det hadde vært en fin start på Polen-turen, og det var nettopp det…bare starten. Det var nemlig mer i vente, og dagen etter skulle jeg få med meg en dobbel.

Polish ground # 4:
Wisla Kraków v Stal Stalowa Wola 5-0 (2-0)
I Liga
Stadion Miejski im. Henryka Reymana, 16 May 2025
1-0 Rafal Mikolec (12)
2-0 David Niepsuj (og, 35)
3-0 Lukasz Zwolinski (72)
4-0 Jesús Alfaro (81)
5-0 Tamás Kiss (88)
Att: 24 314
Admission: 40 PLN

Next game: 17.05.2025: Hutnik Kraków v Polonia Bytom
Previous game: 13.05.2025: Idd 2 v Torp
Previous polish game: 18.08.2019: Legia Warszawa v Zaglebie Lubin

More pics