Legia Warszawa v Zaglebie Lubin 18.08.2019

 

Søndag 18.08.2019: Legia Warszawa v Zaglebie Lubin

For andre dag på rad våknet jeg i Warszawa, der jeg og min bror hadde unnet oss en langhelg. Etter å ha besøkt Polonia Warszawa på lørdagen, hadde jeg naturligvis også skumle hensikter for søndagen. Men først gjaldt det å få i seg en frokost, og deretter bare nyte livet litt i den polske hovedstaden. Vi endte etter hvert opp på puben Frodo, men tiden flyr når man koser seg, og det var etter hvert på tide å sette kursen mot dagen kamp. Jeg hadde opprinnelig vurdert to kamper denne dagen, da det var en kamp i lavere divisjoner på en annen kant av byen, men transporten derfra til dit vi nå skulle virket noe kronglete, og det ville kanskje uansett vært å strekke strikken litt vel langt overfor mitt reisefølge.

Det var ingen voldsom utfordring å ta seg til Legia Warszawas hjemmebane, til tross for at vi måtte benytte både metro og buss. Min bror pekte og sa at ‘der ligger det tydeligvis i hvert fall et stort kjøpesenter’, og det fikk mg til å dra på smilebåndet, for det var fasaden på kveldens kamparena han hadde sett. Det sier kanskje litt om noen av dagens moderne anlegg, men uansett hadde vi altså kommet for å se Legia Warszawa spille hjemmekamp mot Zaglebie Lubin i den polske toppdivisjonen Ekstraklasa. Vi forkastet tanken om å stikke innom et serveringssted vi passerte siden det var temmelig fullt og vi uansett gjerne ville sikre oss billetter først.

Legia Warszawa ble stiftet i 1916, under de militære operasjonene på østfronten som en klubb for de polske legioner. Etter første verdenskrig ble klubben den viktigste av de offisielle klubbene til den polske hæren, og dette har de etter hvert dratt en god del nytte av i form av at unge talenter fra andre klubber har blitt vervet og gitt ’tilbud’ om å spille for Legia. To strake ligatitler på midten av 1950-årene var de første av etter hvert (foreløpig) 13 stykker, og ingen har vunnet flere polske cuptitler enn Legias 19. Den polske supercupen har de også vunnet fire ganger. I tillegg har de naturlig nok vært et ganske fast innslag i europacupene, men vi må litt tilbake i tid for å finne deres beste innsats der.

I 1969/70-sesongen tok de seg helt til semifinalen av den gjeve serievinnercupen (tap for Feyenoord), og året etter ble det først stopp i kvartfinalen (tap for Atletico Madrid). Dette var før ‘Champions’ League kom på banen og ødela moroa, og det var det også da Legia i 1990/91 tok seg til semifinale i cupvinnercupen (tap for Manchester United). Før vi slipper 1970-årene helt, var jo dette en gyllen æra for polsk fotball, og en rekke Legia-spillere var sentrale i landslaget som gjorde det godt i denne perioden. Da Legia i 2018 tok sin tredje strake ligatittel – og fem på seks år – var det vel lite som tydet på at dynastiet skulle brytes, men forrige sesong vant overraskende Piast Gliwice etter å ha slått nettopp Legia på målforskjell.

Mens vi sto i kø foran billettlukene vurderte jeg alternativene og tenkte opprinnelig at det nok hadde vært artig å oppleve kampen fra hjemmeseksjonen kalt Zyleta. Dette navnet ble tradisjonelt brukt om midtpartiet av tribunen på den nordlige kortsiden der den harde kjernen holder hus, men brukes nå åpenbart om hele denne tribunen. Min bror var litt skeptisk til dette forslaget, og jeg er usikker på om han så for seg en situasjon der han helst skulle hatt rustning, men jeg begynte uansett å vurdere en såkalt ‘god’ plass høyt oppe og midt på den ene langsiden for å få fin utsikt over anlegget og kampen. Selv om jeg umiddelbart kanskje angret meg noe, så endte jeg opp med å gå for sistnevnte løsning etter å ha vært vinglepetter i noen minutter mens vi kom stadig nærmere skranken.

Etter å ha vist passene våre fikk vi betale 50 zloty hver og fikk utlevert billettene. Med det ordnet gikk vi for å lade opp i klubbens egne bar tilknyttet stadionet, og idet vi var i ferd med å tømme det første glasset ble vi ‘offer’ for polsk gjestfrihet da vi kom i snakk med en liten gruppe Legia-supportere som insisterte på å kjøpe runder med vodka-shots. De var nokså store også, og vi hadde ikke før fått skyld ned den første med en slurk øl før vi fikk nye. Bruttern mente han nesten hadde blitt litt susete da de gikk for å finne sin plass på tribunen og vi takket for gjestfriheten og gikk for å gjøre det samme. Før vi tok farvel med de fikk jeg dog høre noen av deres tanker og forhåpninger rundt den nylig startede sesongen. De var skråsikre på at Piast Gliwice ikke ville vinne igjen etter forrige sesongs noe overraskende tittel, og håpet selvsagt at de selv kunne slå tilbake med en ny ligatriumf.

Det var også mye snakk om Europa League-oppgjøret mot selveste Rangers som var noen dager unna, for etter at Legia hadde slått ut greske Atromitos var det kun Steven Gerrards menn som sto i veien for kvalifisering til gruppespillet, og det var en kamp jeg gjerne skulle ha vært på. Man nå var det Ekstraklasa det dreide seg om, og dagens motstander var altså et Zaglebie Lubin som faktisk hadde 2-1-0 på sine tre siste besøk til Polish Army Stadium. På polsk har anlegget navnet Stadion Wojska Polskiego. Dette er det tradisjonelle navnet, men i dag brukes også flere andre navn. Uansett sto anlegget ferdig i 1930, etter tre år med byggearbeid, og det har vært Legias hjemmebane helt siden den gang. I 2008 startet man en total ombygging der man etter hvert rev samtlige tribuner og bygget nye. Det ‘nye’ anlegget ble åpnet med kamp mot Arsenal i august 2010; fortsatt med kun tre nye tribuner på plass.

Mange refererer nå til stadionet som Nowy Stadion (det nye stadionet), til tross for at det ligger på nøyaktig samme sted. Det eneste som gjenstår av originalen er fasaden til Zyleta-tribunen. Det er nå et moderne og funksjonelt sett meget flott anlegg, men som vanlig er med de nye og moderne anleggene så savner jeg dog karakteren, for det fremsto for meg som temmelig sterilt da vi tok plass på tribunen med hver vår kielbasa og øl. Nå har jo også moderniseringsbølgen herjet de øvre divisjonene av polsk fotball de senere årene, så kanskje har jeg vært noen år for sent ute. Vi hadde det uansett som plommen i egget der vi som to av etter hvert 16 262 tilskuere så de to lag entre banen – etter at jeg hadde vært innom klubbsjappa og betalt 3 zloty for et kampprogram.

Det var Legia som tok kommandoen, og det var ikke ufortjent da montenegrineren Marko Vesovic headet inn 1-0 fra en corner i det 19. minutt. Like etter kunne brasilianeren Luquinhas doblet ledelsen, men hans avslutning traff stolpen. De oransje gjestene satt ikke Legia-keeper Radoslaw Majecki på store prøver før pause, selv om de ble manet frem av en gruppe oransjekledde fans som hadde blitt plassert oppe i det ene hjørnet på kortsiden til venstre for oss. De druknet litt oppe i det hele der Legia-fansen på motsatt kortside i perioder laget en voldsomt rabalder og hoppet, ropte og sang. Det stod fortsatt 1-0 til pause.

Etter hvilen virket det en stund som om Legia hadde en viss kontroll, men idet vi passerte en times spill begynte gjestene å ta over og presset på for utligning mens Legia plutselig virket nervøse. Etter drøyt halvspilt andreomgang fikk da også Patryk Szysz ballen i mål for Lubin, men jubelen ble kortvarig da VAR-våset grep inn, og selvsagt endte det med annullering for offside, selv om TV-bildene i ettertid viser at det er nokså håpløst å trekke en slik konklusjon med 100% sikkerhet. Dette skal være tredje kamp på rad der Lubin blir offer for VAR-annullering, men de fortsatte uansett ufortrødent videre. De kastet alt fremover, og med den offensive innstillingen de viste unnet jeg de nå et mål. De fikk da også flere gode muligheter, først og fremst ved Damjan Bohar og Patryk Tuszynski , men ingen av de to innbytterne klarte overliste Legia-keeperen.

Lubin blottla seg også bakover i jakt på utligning, men da hverken georgieren Valerian Gvilia eller kroaten Sandro Kulenovic klarte å utnytte muligheten til å sette spikeren i kista, endte det med hjemmeseier 1-0 etter at vertene hadde vært under kraftig press den siste halvtimen. Vi forlot snart åstedet og tok turen bort til et serveringssted like borte i veien, der vi unnet oss en øl før vi kom oss med bussen. Nå var det bare å nyte resten av tiden vi hadde til rådighet i den polske hovedstaden, og det gjorde vi da også. Det hadde blitt to langhelger i Polen på meget kort tid, og det har så absolutt gitt mersmak, så oddsen er vel ikke skyhøy på at jeg en eller annen gang kommer til å returnere for å se litt mer polsk fotball.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Polish ground # 3:
Legia Warszawa v Zaglebie Lubin 1-0 (1-0)
Ekstraklasa
Polish Army Stadium, 18 August 2019
1-0 Marko Vesovic (19)
Att: 16 262
Admission: 50 PLN
Programme: 3 PLN

Next game: 23.08.2019: Sande / Nordre Sande v Glassverket
Previous game: 17.08.2019: Polonia Warszawa v Huragan Morag

More pics

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg