Veum v Inter Halden (@ Gresvik) 07.02.2024

 

Onsdag 07.05.2024: Veum v Inter Halden (@ Gresvik)

Denne onsdagen skulle jeg få en påminnelse om at det gjelder å kle seg skikkelig, for jeg undervurderte kulda ute da jeg sammen med Trond dro til Trondalen, der Veum og Inter Halden skulle spille treningskamp på Gresvik sin hjemmebane. At jeg glemte å ta på stilongs var en forglemmelse, men å velge Adidas joggesko heller enn skikkelige vintersko var direkte dårskap på en kveld der termometeret viste hele -13 grader ved kampslutt. Inter Halden er et nytt bekjentskap som jeg først la merke til da de på det svenske forbundets side noen uker tidligere sto oppført med treningskamper mot svensk motstand. Da NFF Østfold slapp sine terminlister for årets 7. divisjon, dukket de imidlertid opp som SK Halden, og vi ble fortalt at forbundet nektet de å bruke Inter-navnet de selv foretrakk. Begrunnelsen for dette skal ha vært frykt for forveksling med den italienske storklubben, uten at jeg tror det er noen voldsom fare for akkurat det.

De to unge klubbenes representanter hadde åpenbart snakket sammen om blant annet sine felles utfordringer før kampen, og fant åpenbart ut at de hadde en del ting til felles, som at de begge føler seg motarbeidet av sine respektive kommuner. Vi fikk snart selskap av Hilde og Jan Roar, og vi kunne tidlig se at Veum har tatt steg sammenlignet med det vi så fra de for et år siden. De er først og fremst langt mer organisert og spiller også mer som et lag. Likevel var det haldenserne som tok ledelsen idet vi nærmet oss en halvtime, og det var tydelig at det her var snakk om gutter som har spilt fotball før. Mange av spillerne til Inter Halden kommer visst fra klubber som Berg 2, og det viste frem godt pasningsspill langs bakken på et vinterlig anlegg i Trondalen. De doblet snart ledelsen med et skudd på halv volley, og la deretter også på til 0-3, som var stillingen ved pause.

Haldenserne spilte for øvrig i hvite t-trøyer siden deres drakter ikke var klare ennå, så det var således noe vrient å identifisere deres målscorere til tross for at de hadde lagt ut sin lagoppstilling på sosiale medier. Det var imidlertid Veum som først var farligst frempå etter pause, men avslutningen et par minutter ut i omgangen traff stolpen, og tre minutter senere økte haldenserne i stedet til 0-4 med en ‘tap in’. I det 79. minutt ble det nettsus igjen for haldenserne, og dermed 0-5, men Veum fikk et trøstemål på tampen da de kom to mot én og fastsatt sluttresultatet til 1-5. Det var ingen grunn til å bli igjen særlig lenger enn nødvendig i kulda, og da Trond slapp meg av hjemme, hadde jeg fremdeles ikke fått igjen følelsen i tærne. Det gikk i hvert fall en times tid til før så skjedde.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Revisit:
Veum v Inter Halden 1-5 (0-3)
Friendly
Trondalen (at Gresvik), 7 February 2024
0-1 (29)
0-2 (32)
0-3 (38)
0-4 (51)
0-5 (79)
1-5 (87)
Att: 14 (h/c)
Admission: Free

Next game: 09.02.2024: Kråkerøy v Sarpsborg FK (@ Østfoldhallen)
Previous game: 05.02.2024: Rygge v Gresvik

More pics

 

Rygge v Gresvik 05.02.2024

 

Mandag 05.02.2024: Rygge v Gresvik

For andre mandag på rad gikk turen til Rygge, og til tross for en forsinket buss, ankom jeg Rygge stasjon med rundt ti minutter til kampstart. Der fikk jeg snart selskap av min banehopper-kompis Stig-André Lippert, som hadde fått lagt sin arving og dermed bevilget seg en kamp. Sammen skulle vi se Rygge fortsette sin sesongoppkjøring med treningskamp mot Gresvik. Dette var et litt spesielt oppgjør i den forstand at de to var involvert i en kontroversiell siste dag av 2023-sesongen. Gresvik sikret plassen med et nødskrik på bekostning av nettopp Rygge da de gikk forbi sistnevnte på målforskjell. Det skjedde etter at Rygge avsluttet sesongen med å slå Lisleby med 5-0, men det hjalp lite da Gresvik feide Rygges lokalrival Ekholt av banen med hele 13-1 i det som av flere ble beskrevet som en parodi av en kamp der Ekholt-spillerne var feil skodd og fremsto som Bambi på isen.

Nå fikk jo Rygge uansett beskjed i januar om at de likevel får spille i 5. divisjon i år, da Kvik Halden trekker sitt andrelag (som tar over plassen til tredjelaget i 7. divisjon), så kanskje var det derfor litt lettere å se humoristisk på det og påminne de involverte i denne treningskampen om å ta med flere sett med sko slik at de ville være skodd etter forholdene. I likhet med hva som var tilfelle en uke tidligere, var det også denne gang en noe innsnevret bane takket være isete forhold, men det skulle vise seg å være en ganske underholdende treningskamp vi var vitne til i Rygge denne mandagskvelden.

Det var gjestene fra Trondalen som slo til først, da de tok ledelsen i kampens femte minutt. To minutter senere hadde Rygge ballen i nettet, men det ble annullert for offside. Etter et kvarter fikk de likevel sin utligning da Thomas Gammelsrød Olsen fant nettmaskene med et skudd fra like utenfor 16-meteren. Drøyt ti minutter senere var Gresvik tilbake i ledelsen da det ble lagt tilbake til en Gresvik-spiller som scoret til 1-2. Deretter rakk de også å øke til 1-3 før pause, da de skar inn fra kanten og satt ballen i mål. Det var også stillingen da lagene tok pause mens vi benyttet anledningen til å varme oss litt inne i kiosken i klubbhuset.

I det 64. minutt reduserte Rygge til 2-3, og det kom som følge av en flott lobb fra 16-meteren over en utrusende keeper. Muligens var en spiller deretter borti og pirket ballen inn, men Oliver Berg Askland ble i hvert fall kreditert. Fem minutter senere gjenopprettet imidlertid Gresvik sin tomålsledelse med et flott langskudd, men ytterligere fire minutter frem i tid reduserte Rygge igjen; denne gang til 3-4. Henrik Wold var mannen som scoret med et kontant skudd i mål, og fastsatt med det sluttresultatet. Etter denne dosen med god underholdning på en kald mandagskveld var det bare å komme seg med toget tilbake til Fredrikstad.

 

 

 

 

 

 

 

 

Revisit:
Rygge v Gresvik 3-4 (1-3)
Friendly
Rygge Stadion, 5 February 2024
0-1 (5)
1-1 Thomas Gammelsrød Olsen (16)
1-2 (27)
1-3 (35)
2-3 Oliver Berg Askland (64)
2-4 (69)
3-4 Henrik Wold (73)
Att: 19 (h/c)
Admission: Free

Next game: 07.05.2024: Veum v Inter Halden (@ Gresvik)
Previous game: 04.02.2024: Østsiden v Tistedalen (@ Østfoldhallen)

More pics

 

Østsiden v Tistedalen (@ Østfoldhallen) 04.02.2024

 

Søndag 04.02.2024: Østsiden v Tistedalen (@ Østfoldhallen)

Med fare for at man kan tro at det er hakk i plata, var det også denne søndagen Østfoldhallen som var åstedet for dagens kamp, etter at jeg dagen før hadde endret planene og sett Stjernen slå Comet i Halden. Denne dagen var det Østsiden og Tistedalen som skulle starte sin sesongoppkjøring med treningskamp, og faktisk klarte bussene også denne dagen å frakte meg dit tidsnok. Østsiden har de siste par årene vært et lag jeg har hatt litt problemer med å bli klok på, og også i år er jeg usikker på hva jeg kan forvente meg av de i 4. divisjon, men skulle nå se de måle krefter mot et Tistedalen som i fjor høst rykket ned nettopp derfra til 5. divisjon.

Det skulle vise seg at ‘Øssia’ hadde god kontroll, og spesielt i første omgang leverte de en nokså god kamp. Halvveis ut i omgangen var det unggutten Martin Wikelund Hansen som etter litt klabb og babb i feltet sendte de hvitkledde i ledelsen 1-0 med et skudd som fant veien til nettmaskene. På venstrebacken klarte Mulugeta Beruke seg forresten bra etter å ha tatt steget opp fra Rolvsøy. En annen nykommer er Markus Mass Andersen, og fra sin kantposisjon var det han som like før pause løp seg fri og serverte Enal Hasurdzic som doblet ledelsen og sørget for at det sto 2-0 til pause. Tistedalen klarte aldri å true offensivt, slik at Øssia som sagt virket å ha kontroll kampen gjennom. Det ble imidlertid en nokså tam andre omgang som også bar preg av mange bytter, men 2-0 til Øssia ble også sluttresultatet i Østfoldhallen denne kvelden.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Revisit:
Østsiden v Tistedalen 2-0 (2-0)
Friendly
Østfoldhallen, 4 February 2024
1-0 Martin Wikelund Hansen (23)
2-0 Enal Hasurdzic (44)
Att: Ca. 40 (est)
Admission: Free

Next game: 05.02.2024: Rygge v Gresvik
Previous game: 02.02.2024: Kråkerøy v Moss 2 (@ Østfoldhallen)

More pics

 

Kråkerøy v Moss 2 (@ Østfoldhallen) 02.02.2024

 

Fredag 02.02.2024: Kråkerøy v Moss 2 (@ Østfoldhallen)

Nok en gang var det i Østfoldhallen at jeg denne fredagen skulle se kamp, for der skulle Kråkerøy spille treningskamp mot Moss 2. Til tross for det parodiske busstilbudet her i området, klarte jeg denne gang å komme meg dit i god tid før avspark i kampen mellom to lag som også i år skal møtes igjen i 4. divisjon. Jeg rakk til og med å ta en tur ned i butikken før kampstart i et oppgjør der jeg hadde Kråkerøy som favoritt selv om deres Håkon Wæhler hadde blitt med FFK til Portugal. De hadde virket nemlig sterke mot Askim en uke tidligere. For Moss 2 sin del er det jo som med andrelag for øvrig ofte vanskelig å vite hva man skal forvente, og jeg kjenner heller ikke godt nok til deres lag til at jeg kunne ha noen formening om hva de stilte med denne kvelden.

Det var uansett Kråkerøy som tok kontrollen allerede fra start, og i kampens femte minutt måtte mosse-keeperen gi en retur som Jesper Jansson satt i mål. Sju minutter senere doblet Fredrik Arni Bjørgulfsen ledelsen da han raget høyest på en corner og headet inn 2-0. Vi nærmet oss så smått en halvtime da samme mann var først frempå på en retur etter et stolpeskudd og økte til 3-0. Kun to små minutter senere økte Filip Sveen til 4-0, og noen minutter senere var han frempå igjen og sørget for at pauseresultatet var 5-0. Det er egentlig ikke annet å si enn at Kråkerøy hadde rullet over MFK-rekruttene, og at det hadde vært klasseforskjell. Det skulle til en viss grad også være kampbildet etter hvilen.

Vi måtte derimot vente til det 64 minutt før Filip Sveen økte til 6-0 og noterte seg for hattrick, og nå gikk det unna periode. To minutter senere økte Hans Jørgen Bakkehaugen til 7-0 fra straffemerket, og ytterligere to minutter senere reduserte mossingene til 7-1. Fire minutter etter det igjen hadde Kråkerøy igjen fått straffespark, og Rafael Syvertsen økte til 8-1. Helt på tampen ble det igjen blåst straffespark, og sluttresultatet ble fastsatt til 9-1. Plankekjøring og grei skuring for et Kråkerøy som i så måte kan virke å være i rute, men jeg er usikker på hva slags målestokk Moss 2 var denne fredagskvelden. Det var bare å prøve å komme seg hjem med bussen(e). Dagen etter skulle det bli ishockey på menyen, i form av Comet v Stjernen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Revisit:
Kråkerøy v Moss 2 9-1 (5-0)
Friendly
Østfoldhallen, 2 February 2024
1-0 Jesper Jansson (5)
2-0 Fredrik Arni Bjørgulfsen (12)
3-0 Fredrik Arni Bjørgulfsen (29)
4-0 Filip Sveen (31)
5-0 Filip Sveen (38)
6-0 Filip Sveen (64)
7-0 Hans Jørgen Bakkehaugen (pen, 66)
7-1 ?? (68)
8-1 Rafael Syvertsen (pen, 72)
9-1 Vebjørn Sahlin (pen, 89)
Att: ??
Admission: Free

Next game: 04.02.2024: Østsiden v Tistedalen (@ Østfoldhallen)
Previous game: 29.01.2024: Rygge v Lervik

More pics

Rygge v Lervik 29.01.2024

 

Mandag 29.01.2024: Rygge v Lervik

Etter tre kamper innendørs, var det nå på tide med årets første utendørskamp, og den skulle spilles i Rygge, der de lokale heltene skulle ta imot Lervik til treningskamp. Turen dit gikk med buss, med ankomst et kvarters tid før avspark. Nå har det nok vært en temmelig spesiell vinter for Rygge, som avsluttet fjorårssesongen med å rykke ned fra 5. divisjon på årets siste dag, etter det som må sies å ha vært en både dramatisk, ellevill og ikke minst kontroversiell sesongavslutning. Om vi spoler frem til januar 2024, valgte Kvik Halden å trekke sitt andrelag, og det betød at Rygge likevel fikk tilbud om en plass i årets 5. divisjon (samtidig som deres andrelag også ble ‘benådet’ i divisjonen under). De allerede avtalte treningskampene var nok spikret med tanke på en sesong i 6. divisjon, og det var altså Lervik fra nettopp denne divisjonen som man nå skulle bryne seg på.

Det var tåkete på Rygge Stadion, og isete forhold gjorde også at det ble spilt med en noe innsnevret bane. Det gikk ikke altfor mange minuttene før Rygge tok ledelsen på en heading, og de doblet snart ledelsen på en bane der en del av spillerne periodevis slet litt med å holde seg på bena. Nå har jeg vært på kamper der jeg har mer fokusert på det som skjer ute på banen enn det tilfellet var denne gang, men mens praten gikk med noen andre fremmøtte banehoppere fikk vi med oss at Rygge økte igjen og gikk til pause med en 3-0-ledelse. Det doblet de kort fortalt i løpet av den andre omgangen, og Lervik var litt uheldige ved et par av målene. Rygge vant 6-0 nokså enkelt og greit i årets første treningskamp for de to lagene, og det var bare å komme seg hjem med toget.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Revisit:
Rygge v Lervik 6-0 (3-0)
Friendly
Rygge Stadion, 29 January 2024
1-0 (7)
2-0 (12)
3-0 (39)
4-0 (53)
5-0 (75)
6-0 (83)
Att: 18 (h/c)
Admission: Free

Next game: 02.02.2024: Kråkerøy v Moss 2 (@ Østfoldhallen)
Previous game: 27.01.2024: Lillestrøm v Fredrikstad (@ LSK-hallen)

More pics

 

Lillestrøm v Fredrikstad (@ LSK-hallen) 27.01.2024

 

Lørdag 27.01.2024: Lillestrøm v Fredrikstad (@ LSK-hallen)

FFK skulle starte sin sesongoppkjøring med treningskamp mot Lillestrøm i LSK-hallen før de dagen etter skulle fly ned til Portugal og treningsleir på Algarve-kysten. Det var tidlig avspark allerede klokken 12.00 på Romerike, så planen var å dra dit opp for å se kampen der og deretter returnere til Fredrikstad for å se oppgjøret mellom Stjernen og Vålerenga i Stjernehallen. Sammen med sjåfør Jon Erik, Pål og Erik gikk turen nordover, og bortsett fra sistnevnte skulle alle også i Stjernehallen etterpå. Vi ankom LSK-hallen med en times tid til avspark. Vi hadde på FFKs trening dagen før fått tre gratisbilletter, men siden jeg da allerede hadde betalt 50 kroner for en billett, ga jeg min til Erik. Vi kom oss inn i hallen og over på ‘borteseksjonen’, der Jon Erik fikk hengt opp alle flaggene han hadde med, og vi var klare for kamp.

Jeg hadde allerede et besøk i denne hallen på samvittigheten, for jeg så for noen år siden en treningskamp mellom Lillestrøm og Tromsø her, men nå skulle jeg også få sett FFK i aksjon her. Vi var ikke de eneste som var spent på hvordan FFK vil stå seg etter opprykket tilbake til Eliteserien, og også romerikingene kjente sin besøkelsestid, for det var mange som hadde satt av tid til å ta seg en tur i hallen denne lørdagen. Også LSK startet jo sin sesongoppkjøring med denne kampen. Det ble etter hvert en viss trengsel og køer på utsiden, og det ble meldt om 1 500 tilskuere og utsolgt. Jeg har faktisk vært på det aller meste av FFK-treninger hittil i år, og selv om det er vanskelig å vurdere det opp mot andre lag, synes jeg det har sett bra ut, så jeg har derfor valgt å være forsiktig optimist.

Etter noen friske åpningsminutter fra FFK var det kanarifuglene som tok over og virket hakket hvassere uten at de klarte få uttelling, selv om Henrik Skogvold var nære på med en kanon av et skudd som smalt i tverrliggeren og ned. Kampbildet endret seg deretter igjen, og FFK avsluttet første omgang best det siste kvarteret inn mot pause. Deres største sjanse før hvilen tilfalt Sondre Sørløkk som dukket opp på bakre stolpe, men hjemmelagets målvakt Mads Hedenstad sto i veien med en fin benparade. Dermed var det fortsatt målløst og uavgjort da lagene gikk i garderoben og jeg kunne gå utenfor i kulda for å bevilge med en røykepause. Vi forventet vel egentlig en god del bytter fra begge lag til pause, men mens LSK byttet sju foran andreomgangen, valgte FFK-trener Mikkjal Thomassen å foreløpig stå med sine elleve fra den første omgangen.

FFK hadde et par halvsjanser tidlig i andre omgang, men det var LSK som først fant nettmaskene, og det skjedde i det 63. minutt. FFK sov litt i timen, og det utnyttet El Schaddai Furuha som sendte vertene i føringen 1-0. Mikkjal Thomassen gjorde umiddelbart ni bytter, og kun to små minutter senere utlignet deretter FFK sekunder etter dette. Et innlegg fra Ludvig Begby ble styrt i eget mål av Ruben Gabrielsen, og dermed 1-1. LSK var best etter dette, men stanget uten å skape det helt store. FFK fikk en god mulighet snaut to minutter før slutt, men Lucas Lima nådde ikke helt frem, og i stedet fosset LSK i angrep og scoret vinnermålet som ble satt inn av den unge 17-årige prøvespilleren Nathaniel Ariheri. 2-1 endte de dermed på Romerike, og vi kunne snart sette kursen hjemover mot Østfold og Stjernehallen, der Stjernen altså skulle møte Vålerenga. Det ble jo også en historie for seg selv…

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Revisit:
Lillestrøm v Fredrikstad 2-1 (0-0)
Friendly
LSK-hallen, 27 January 2024
1-0 El Schaddai Furaha (63)
1-1 Ruben Gabrielsen (og, 65)
2-1 Nathaniel Ariheri (89)
Att: 1 500
Admission: 50 NOK (concession)

Next game: 29.01.2024: Rygge v Lervik
Previous game: 26.01.2024: Kråkerøy v Askim Fotball (Østfoldhallen)

More pics

 

Kråkerøy v Askim Fotball (@ Østfoldhallen) 26.01.2024

 

Fredag 26.01.2024: Kråkerøy v Askim Fotball (@ Østfoldhallen)

Én uke etter at jeg hadde sett årets første kamp, var det duket for kamp nummer to i 2024, som siden jeg har holdt meg hjemme hadde kommet litt tregt i gang i så måte. Ikke helt unaturlig for denne tiden av året var det Østfoldhallen som nok en gang var kamparena, og igjen var Askim Fotball involvert; denne gang mot divisjonskollega Kråkerøy. Utfordringen var å komme seg dit, for selv om man kanskje skulle tro at kollektivtilbudet her ikke kunne bli en større parodi, var det nettopp det det ble etter bussbrannen i Sarpsborg noen dager tidligere og de påfølgende kanselleringer av bortimot samtlige linjer og avganger. De to hoved-linjene som kjører Glommaringen kom etter hvert opp igjen med et redusert tilbud, men jeg satset til slutt på å ta ferga over fra Selbak til Lisleby og busse derfra opp til Østfoldhallen.

Jeg burde i ettertid spasert derfra og opp, men det var kaldt og ikke minst speilblankt, så jeg ble stående å vente på en buss som nok en gang ikke kom. Dermed var det bare å håpe at neste buss kom i rute en halvtime senere, og selv om den kom ti minutters tid forsinket, kom den i det minste. Dette medførte uansett at jeg gikk glipp av de 10-12 første minuttene, og da jeg omsider ankom Østfoldhallen fikk jeg høre at Edvard Andersen hadde sendt Kråkerøy i en tidlig ledelse med en scoring få minutter ut i kampen. Jeg fikk i hvert fall med meg at den ledelsen ble doblet til 2-0 i kampens 20. minutt. Noen minutter før dette hadde Askim vært frempå med et skudd over fra skrått hold, men det var Kråkerøy som kjørte, og var nærmere både tre og fire før pause enn det Askim var en redusering.

Det var enighet rundt oss om at det faktisk var divisjonsforskjell på lagene, og det inntrykket endret seg ikke i innledningen av andre omgang. Guttene fra ‘Blomsterøya’ hadde også skapt flere sjanser før Håkon Wæhler ladet kanonen fra 20 meter og økte til 3-0. Etter en drøy time fikk imidlertid Askim en redusering da en av deres spillere fikk stå helt alene foran mål og bredside inn 3-1, men Kråkerøy slo til igjen i det 74. minutt, da Abdi Geri headet inn fra et hjørnespark og med det fastsatte sluttresultatet til 4-1. En overbevisende seier til Kråkerøy. Like overbevisende var som nevnt ikke busstilbudet, men jeg kom meg da også hjem igjen i det minste. Nå var det bare å se frem mot en fotball- og hockey-dobbel med FFK og Stjernen dagen etter.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Revisit:
Kråkerøy v Askim Fotball 4-1 (2-0)
Friendly
Østfoldhallen, 26 January 2024
1-0 Edvard Andersen (3)
2-0 (20)
3-0 Håkon Wæhler (58)
3-1 (62)
4-1 Abdi Geri (74)
Att: ???
Admission: Free

Next game: 27.01.2024: Lillestrøm v Fredrikstad (@ LSK-hallen)
Previous game: 19.01.2024: Askim Fotball v Sparta (@ Østfoldhallen)

More pics

 

Askim Fotball v Sparta (@ Østfoldhallen) 19.01.2024

 

Fredag 19.01.2024: Askim Fotball v Sparta (@ Østfoldhallen)

Jeg hadde fortsatt ikke sett en eneste fotballkamp i 2024 (ikke helt unaturlig det, siden jeg hadde holdt meg her hjemme i Norge siden nyttår), men nå var det på tide å se min første kamp for året. Den skulle spilles inne i Østfoldhallen, og det var Askim Fotball og Sparta som skulle måle krefter. Denne fredagen lavet det ned med snø, og det betyr selvsagt at kollektivtilbudet i området blir enda dårligere enn normalt (skjønt det skulle bli enda verre noen dager senere). Derfor beregnet jeg svært god tid, og selv om bussen(e) naturligvis var forsinket, ankom jeg Østfoldhallen med rundt tre kvarter til kamp. Det hadde opprinnelig vært planlagt to kamper i hallen denne kvelden, for Kråkerøy skulle egentlig målt krefter med Kvik Halden 2 før kampen mellom Askim og Sparta, men den hadde blitt avlyst (sannsynligvis som følge av at Kvik 2 trakk laget sitt fra 4. divisjon og tar tredjelagets plass helt nede i 7. divisjon).

Kråkerøy hadde derfor heller benyttet anledningen til å spille internkamp, og hadde tydeligvis akkurat avsluttet idet jeg kom. Mer usikker var jeg på hvorfor det også var en del Lisleby-folk der på dette tidspunktet, men det var uansett Askim Fotball og Sparta som jeg skulle se i aksjon med en såpass sen kampstart som klokken 21.00. Disse to klubbene vil jo også møte hverandre i årets 4. divisjon, og mange har åpenbart vært litt nysgjerrig på Spartas satsning i forkant av 2024-sesongen. Askim-trener Kawan Husseini (som for øvrig scoret turneringens mål i Romjulscupen i nettopp Østfoldhallen, med en ‘Rabona’ fra egen banehalvdel), hadde tatt med seg sine gutter fra Indre Østfold ned til plankebyen, og det var de som halvveis ut i første omgang tok ledelsen 1-0. En av nykommerne på Brevik er Anwar Elyounoussi, og da Sparta drøyt ti minutter senere kom to mot én, var det han som utlignet til 1-1, som også var pauseresultatet.

Askim var tilbake i føringen i det 50. minutt, og et snaut kvarter senere økte de til 3-1 med et langskudd. Det så ut til å gå mot seier for Askim, men i det 80. minutt reduserte Sparta til 3-2, og med fem minutter igjen fikk de også et straffespark. Det ble omsatt i scoring, og dermed 3-3. Helt på tampen holdt en annen nykommer i Sparta-drakta på å avgjøre. Said Barakat har meldt overgang fra Østsiden, og han ladet kanonen og fyrte fra distanse av et skudd som smalt i tverrliggeren. Det ble imidlertid det siste som skjedde, og de to klubbene startet dermed sin sesongoppkjøring med en uavgjort. Min banehopper-kompis Stig-André Lippert hadde også vært til stede, og tilbød seg å svippe meg inn til sentrum slik at jeg kom meg med bussen hjem derfra.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Revisit:
Askim Fotball v Sparta 3-3 (1-1)
Friendly
Østfoldhallen, 19 January 2024
1-0 (23)
1-1 Anwar Elyounoussi (34)
2-1 Keywan Ahmadi (51)
3-1 (64)
3-2 (80)
3-3 (pen, 86)
Att: ???
Admission: Free

Next game: 26.01.2024: Kråkerøy v Askim Fotball (@ Østfoldhallen)
Previous game: 29.12.2023: Benfica v Famalicao
Previous norwegian game: 23.11.2023: Askim Fotball 2 v Torp

More pics

 

Benfica v Famalicao 29.12.2023

 

Fredag 29.12.2023: Benfica v Famalicao

Sammen med min mor og min bror befant jeg meg i Portugals hovedstad, Lisboa, der vi skulle tilbringe fire dager i romjula. Litt fotball klarte jeg selvsagt også å få klemt inn, og torsdag kveld hadde jeg fått fullmakt til å se oppgjøret mellom Estrela da Amadora og Arouca, men det var ytterligere en kamp på agendaen, og det med en langt mer navngjeten klubb som hjemmelag. Denne fredagen skulle nemlig selveste Benfica i aksjon på Estádio da Luz. Det hadde også mitt reisefølge sagt seg interessert i å være med på, men så gjaldt det bare å få kloa i billetter. Da tiden var kommet for å forlate Norge på onsdagen, var billettene som lå ute fortsatt kun tilgjengelige for betalende medlemmer, men Benfica har flere sjapper rundt om i den portugisiske hovedstaden, så jeg valgte å sjekke det ut nærmere da vi kom dit ned.

Billetter kunne vi strengt tatt få kjøpt, men etter flere runder innom en av klubbsjappene rett ved hotellet vårt i løpet av torsdag formiddag, viste det seg at det ikke var så lett å få tre billetter ved siden av hverandre. Da vi etter frokosten på hotellet stakk innom, fikk vi beskjed om at det fortsatt ble lastet opp billetter som sesongkortinnehaverne sier fra seg, og ble anbefalt om å komme tilbake om en times tid. Da vi gjorde det, var beskjeden fortsatt den samme, med anbefalinger om å vente 2-3 timer, så vi bedrev i stedet litt turistvirksomhet i et par timer før vi prøvde oss igjen. Alle gode ting var denne gang ikke tre, for beskjeden var fortsatt den samme. Vi kunne få billetter på samme seksjon, men ikke ved siden av hverandre, og min mor bestemte seg for at hun ikke var så interessert i å dra om vi ikke kunne sitte sammen. Jeg foreslo å vente litt til, men hun forsikret om at hun ville ha det minst like bra på hotellet med en bok hun hadde kjøpt med.

Dermed ville det kun bli min bror og meg på Benfica-kamp, men først hadde vi mesteparten av fredagen til rådighet. Etter frokost tok vi metroen ut til Oriente og besøkte Oceanário da Lisboa, som er et av Europas største akvarier. Inngangsbilletten vi hadde kjøpt gjaldt også for taubanen Telecabine Lisboa, og etter en tur med den, hygget vi oss med et måltid i denne delen av Lisboa før vi etter hvert returnerte til sentrum. Da det omsider var på tide for min bror og meg å sette kursen mot Estádio da Luz, tok vi metroen til stasjonen Alto dos Moinhos, der det yret av liv på utsiden. Folk hadde samlet seg rundt et utall av vogner som solgte både mat og øl, og vi unnet oss et glass øl der før vi gikk den korte veien derfra til Estádio da Luz, hvor det viste seg å være enda flere slike vogner på utsiden. Vi fant etter hvert ut hvorfor det var på utsiden at folk samlet seg snarere enn ved stadionets serveringssteder, for der inne viste det seg å ikke være alkoholsalg selv om de reklamerte med øl (de solgte kun alkoholfritt øl, til stor skuffelse for blant annet min bror).

Benfica – eller Sport Lisboa e Benfica, som er klubbens offisielle fulle navn, bør være nokså velkjent, men den ble stiftet i 1904, og driver med en hel rekke idretter i tillegg til fotball. De er rett og slett den største og mestvinnende klubben i portugisisk fotball, og både 38 ligatitler og 26 portugisiske cuptitler er rekor. To ganger på rad – i 1960/61 og 1961/62 – vant den gjeveste europacupen. Den første av de titlene i europacupen for serievinnere sikret de seg ved å slå Barcelona 3-2 i finalen, og at det ble gjort med et lag utelukkende bestående av portugisere er et tegn på at tidene har forandret seg. Ytterligere et tegn på dette er det faktum at Benfica allerede dagen etter skulle spille ny kamp i den portugisiske cupen. De stilte riktig nok reservepreget, men den kampen er av betydning fordi det var Benfica-debuten til deres største spiller, Eusébio.

Med ham på laget forsvarte Benfica europcaup-tittelen året etter, og Eusébio scoret finalens to siste mål da selveste Real Madrid ble beseiret 5-3. Sistnevntes Ferenc Puskás scoret for øvrig alle spanjolenes tre mål, og ble den første spiller til å score hattrick i en europacupfinale men likevel være på det tapende laget. Men det var altså Benfica som på andre år på rad kunne heve fotball-Europas gjeveste trofé. De fortsatte også en grådig trofé-sanking hjemme i Portugal, og må i så måte sies å være den største av ‘de tre store’ i portugisisk fotball. Sammen med Porto og Sporting Lisboa har de dominert totalt, og faktum er at disse tre siden ligaens oppstart i 1934 har vunnet hele 87 av 89 mulige ligatitler, og er de eneste tre som har spilt samtlige sesonger i toppdivisjonen uten å noen gang rykke ned. Det var ikke overraskende disse tre som nå også ledet an på toppen av tabellen, for før denne runden toppet Sporting ett poeng foran Benfica, med Porto på tredje to poeng bak der igjen. Benficas gjester denne kvelden var Famalicao, som befant seg på en sjuendeplass.

Estádio da Luz er Portugals største fotballstadion, og etter å ha blitt bygget til fotball-EM i 2024, åpnet det høsten 2023. Det deler imidlertid navn med et tidligere stadion med samme navn (klubbens hjemmebane i årene 1954-2003), og begge disse hadde det offisielle navnet «Estádio do Sport Lisboa e Benfica». På folkemunne var det dog navnet Estádio da Luz som satt seg, og det kan enkelt forklares med anleggets beliggenhet i et område av byen som heter nettopp Luz. Dagens utgave er et flott og moderne anlegg med en tilskuerkapasitet på 64 642, og vi befinner oss for øvrig i den nordvestlige delen av Lisboa. Våre plasser var temmelig høyt opp på på øverste nivå på den ene langsiden, og derfra kunne vi snart bevitne et lysshow av dimensjoner. Da også ørnen som er klubbens maskot hadde flydd en runde inne på stadion og landet på klubbemblemet, var vi etter hvert klare for kamp.

Hjemmelaget Benfica startet friskt, og Tiago Gouveia var farlig frempå i kampens femte minutt, da han tvang frem en god redning fra Famalicao-keeperen. Kun et lite minutt senere var det Rafa Silva sin tur til å prøve seg fra god posisjon, men hans avslutning traff ikke innenfor stengene. Familicao kom etter hvert litt mer med, men uten å skape de største farlighetene foran Benfica-målet, og det virket egentlig litt skumlere når Benfica kom fremover. Om vi hopper litt frem til en halvtime ut i kampen, kom Benfica fossende, og Rafa Silva fikk tredd ballen videre til Arthur Cabral, som fant nettmaskene og utløste jubel blant de 58 725 betalende tilskuerne. Cabral prøvde seg igjen noen minutter senere, men uten like stor suksess denne gang, og da heller ikke gjestene fant veien til målet, sto det 1-0 til pause.

Etter pause var kampbildet nokså likt, men Famalicao kom med et par skremmeskudd. Ikke minst var det tilfelle om vi spoler frem til kampens 72. minutt, da deres bestemann, Zaydou Youssouf traff stolpen med et skudd fra drøyt tjue meter. Sekunder senere hadde gjestene også en heading like utenfor. Begynte Benfica å leve litt farlig? Nja, i det 85. minutt slo de til igjen etter godt angrepsspill, og ballen ble lagt tilbake til Rafa Silva som med en fin avslutning doblet ledelsen til 2-0. Dette var for øvrig et av få mål jeg så i løpet av de to kampene på min Portugal-tur som ikke skulle dobbeltsjekkes av VAR. I kampens nest siste ordinære minutt fjernet Petar Musa all tvil ved å fastsette sluttresultatet til 3-0 etter fint forarbeid av Rafa Silva. Benfica gjorde dermed jobben og tok de tre poengene.

Vi unnet oss litt snadder fra en av matbodene på utsiden før vi lot metroen skysse oss tilbake til sentrum. Vi hadde også hele lørdagen til rådighet i Lisboa før vi skule fly hjem grytidlig på søndagen (som for øvrig også var nyttårsaften). Lørdagen ble benyttet til en utflukt til den vakre turist-byen Sintra, som viste seg å være en skikkelig turistfelle, samtidig som det er noe de besøkende absolutt bør få med seg, for det er ikke helt uten grunn at den med sine slott og mauriske festningsverk står på UNESCOs verdensarvliste. Turen til Portugal og Lisboa hadde i det hele tatt vært en suksess, og egentlig kunne vi tilbragt noen dager til i byen, for det var mer å se og gjøre. Portugal ble land nummer 34 som jeg ser fotball i, og nå er spørsmålet hva som blir det neste i den rekken. En aldri så liten nedtur var det for øvrig også å komme fra Portugal og hjem til snø og is og klin her hjemme i Norge.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Portuguese ground # 2:
Benfica v Famalicao 3-0 (1-0)
Primeira Liga
Estádio da Luz, 29 December 2023
1-0 Arthur Cabral (31)
2-0 Rafa Silva (85)
3-0 Petar Musa (89)
Att: 58 725
Admission: 45 euro

Next game: 19.01.2024: Askim Fotball v Sparta (@ Østfoldhallen)
Next portuguese game: ???
Previous game: 28.12.2023: Estrela da Amadora v Arouca

More pics

 

Estrela da Amadora v Arouca 28.12.2023

 

Torsdag 28.12.2023: Estrela da Amadora v Arouca

Romjula har gjerne vært ensbetydende med at jeg setter kursen mot Storbritannia, men så var ikke tilfelle dette året. Riktignok skulle jeg reise noen dager til utlandet, men nå hadde jeg i stedet 4 dager i Lisboa foran meg sammen med min mor og min bror. Onsdag ettermiddag hadde TAP-maskinen landet på portugisisk jord, og etter en metro-tur fikk vi sjekket inn ved Rossio Garden Hotel, som ligger midt i smørøyet i Lisboa sentrum. Onsdag ettermiddag og kveld brukte vi til å kikke oss rundt og utforske nærområdet, og min bror og jeg fikk utover kvelden også sjekket ut ytterligere et par vannhull før vi returnerte til hotellet. Det overrasker neppe noen at jeg var ganske raskt ute med å sjekke muligheter for en kamp eller to i Portugal allerede for turen var booket, og det viste seg å være gode muligheter for nettopp det.

Den første av disse var på torsdag kveld, da Estrela da Amadora skulle møte Arouca til kamp om poeng i den portugisiske toppdivisjonen Primeira Liga. Men først hadde vi i Vasca da Gamas ånd brukt torsdagen til å utforske noen av den portugisiske hovedstadens severdigheter etter først å ha inntatt en frokost på hotellet. Ved hjelp av metro og tog hadde vi tatt turen til bydelen Belém, der man blant annet finner både presidentpalasset (hvor vi var heldige med timingen idet det var vaktskifte idet vi kom forbi), Jerónimos-klosteret og Belémtårnet. De to sistnevnte står står begge på UNESCOs verdensarvliste og ble reist på begynnelsen av 1500-tallet. Det spesielle Belémtårnet ble for øvrig reist til minne om nettopp Vasca da Gama og fungerte også som et ledd i byens forsvar, der det ligger ute i Tajo-elven der den renner ut i Atlanterhavet.

Etter å ha brukt noen timer der, returnerte vi til sentrum, og etter hvert sendte gikk mitt reisefølge for å innta en middag mens jeg fikk tillatelse til å dra på kamp. Den skulle finne sted i Amadora, som ligger kun rundt en mil vest-nordvest for Lisboa sentrum. Til tross for dette er det en egen by og kommune, og det har den vært siden 1979, men fremstår på alle måter som en stor bydel i eller drabantby til Lisboa, som den har vokst sammen med slik at den utgjør en del av Lisboas storbyområde. Amadora hadde ved folketellingen i 2011 passert 175 000 innbyggere, og er faktisk Portugals tettest befolkede by og kommune, med mange innvandrere fra tidligere portugisiske kolonier som Angola, Kapp Verde etc. Amadora sliter visst også med høy kriminalitet og andre sosiale problemer, samt trafikale utfordringer.

Jeg tok et tog med turistdestinasjonen Sintra som endeholdeplass, og etter en 12 minutter lang togtur fra Rossio i Lisboa sentrum til stasjonen Reboleira, hadde jeg rundt fem minutters gange til Estádio José Gomes, der kveldens kamp skulle finne sted, og kunne konstatere at området ganske riktig ikke virket like trivelig som deler av Lisboa sentrum. Uten at jeg hadde fulgt opp dette spesielt grundig, hadde jeg ikke sett noen forhåndsinformasjon om billetter, og gikk ut fra at det ville være så enkelt som å kjøpe en billett på stadionet. Det viste seg å holde stikk, for etter å ha gått rundt mesteparten av stadionet fant jeg billettutsalget og fikk byttet 15 euro mot en inngangsbillett til kveldens kamp. Deretter var det bare å gå tilbake dit jeg kom fra og finne frem til riktig inngang for å ta meg innenfor.

Estrela da Amadora er ikke av de mest kjente portugisiske klubbene for menigmann her hjemme i Norge, og i dagens utgave er det også snakk om en ung klubb. De hadde imidlertid en forgjenger med samme navn, som vant den portugisiske cupen i 1990 og spilte 16 sesongen i øverste divisjon med en sjuendeplass som bestenotering i 1998 under ledelse av den senere portugisiske landslagssjefen Fernando Santos. Denne klubben var allerede i fritt fall da den i 2011 ble slått konkurs. Supporterne stiftet den nye klubben Clube Desportivo Estrela, og dagens klubb er et resultat av at denne i 2020 slo seg sammen med Clube Sintra Football og tok sistnevntes plass på nivå tre. Det ble deretter opprykk på første forsøk, og to år senere rykket de opp igjen etter å ha beseiret Maritimo på straffer i kvalifiseringen. Det betyr at den nye utgaven av Estrela da Amadora denne sesongen debuterer i den portugisiske toppdivisjonen.

Der befant de seg nå på en niendeplass (av 18 lag), mens gjestende Arouca lå på en 13. plass. Med borteseier ville de imidlertid gå forbi hjemmelaget på målforskjell. Estádio José Gomes går også under navnet Estádio da Reboleira etter sin beliggenhet i Reboleira-området av Amadora. Dette stadionet skal i følge flere kilder ha blitt påbegynt allerede i på første del av 1930-årene, men først åpnet i 1957. Heldigvis regnet det ikke, for det eneste overbygget er på det jeg vil anta er en VIP-seksjon helt øverst på midtpartiet av den ene langsiden. Jeg hadde billett til motsatt langside, som bestod av to etasjer, og fant meg en plass på det øvre nivået. Begge de to langsidene er sittetribuner, mens det på kortsiden til venstre for meg var en liten ståtribune der hjemmelagets mest ivrige fans hadde tilhold. På motsatt kortside er det en noe større tribune, men den var dekket til med reklame-bannere og tydeligvis ikke bruk for anledningen.

Etter at lagene hadde entret banen til hjemmelagets klubbhymne, var det de som i sine nokså karakteristiske drakter slo til først. Etter ti minutter hadde de fått et hjørnespark, og det ble fra kort hold headet inn av angolaneren Kialonda Gaspar, som dermed sendte Estrela i føringen med 1-0. Etter an drøy halvtime begynte Arouca å få litt sving på sakene, og i det 33. minutt fyrte spanjolen Jason av et skudd som smalt i undersiden av tverrliggeren og ut. Noen minutter senere hadde de ballen i nettet da en annen av bortelagets spanjoler – Rafa Mújica – steg til værs og headet i mål, men det ble annullert og dømt frispark utover da dommeren mente han hadde vært litt for tøff i duellen med hjemmelagets sisteskanse. Dermed ledet Estrela (som for øvrig stilte med hele sju brasilianere fra start) fortsatt 1-0 til pause, og jeg kunne gå og få meg en liten matbit og en flaske vann (det var intet ølsalg) fra et av matutsalgene.

Allerede etter et drøyt minutt av andre omgang slo gjestene tilbake. De stormet ned venstrekanten og la tilbake inn i feltet. Der kom Rafa Mújica og satt inn 1-1. Kampen skulle endre fullstendig karakter med snaut tjue minutter igjen. Hjemmelagets brasilianske keeper Dida fikk direkte rødt kort etter det dommeren mente var et slag i ansiktet på en motspiller, og det ble samtidig idømt straffespark til Arouca. En av utespillerne måtte vike plass for den angolanske reservekeeperen Edmilson Cambila, og han reddet faktisk straffesparket fra spanjolen Cristo González med en flott redning. Han var imidlertid ikke like heldig da han noen få minutter senere glapp et slapt skudd og ga en retur som Jason omsatte i scoring. Dermed 1-2, og ytterligere tre minutter senere scoret Arouca igjen. En heading på mål ble slått i stolpen, men nok en spanjol tegnet seg på scoringslista da Javi Montero var først frempå på returen og kranglet inn 1-3. Det skulle imidlertid VAR-sjekkes for en mulig offside, men ble stående.

Det virket avgjort, og noen sekunder på overtid fjernet den kongoleseren innbytteren André Bukia all tvil da han fikk stå helt alene og bredside inn 1-4, som også ble sluttresultatet foran 4 390 tilskuere. Arouca hadde dermed passert Estrela på målforskjell. Selv satt jeg nokså umiddelbart kursen tilbake mot Reboleira jernbanestasjon, hvor jeg kom meg med 22.16-toget tilbake til Lisboa sentrum. Da jeg var tilbake der, hadde min mor nettopp trukket seg tilbake til hotellet, men min bror var fortsatt ute og forlystet seg, så jeg slo meg ned en stund sammen med ham på en uteservering før vi gikk for å sjekke ut etablissementet Beer Station, Kvelden ble avsluttet på et sted ved navn Lisboa Bar. Min debut i portugisisk fotball var unnagjort, og Portugal ble med det land nummer 34 som jeg ser fotball i. Dagen etter ventet nok en kamp i den portugisiske toppdivisjonen, og da skulle jeg besøke selveste Benfica.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Portuguese ground # 1:
Estrela da Amadora v Arouca 1-4 (1-0)
Primeira Liga
Estádio José Gomes, 28 December 2023
1-0 Kialonda Gaspar (11)
1-1 Rafa Mújica (47)
1-2 Jason (77)
1-3 Javi Montero (80)
1-4 André Bukia (90+1)
Att: 4 390
Admission: 15 euro

Next game: 29.12.2023: Benfica v Famalicao
Previous game: 24.11.2023: IFK Göteborg v Fredrikstad (@ Valhalla IP)

More pics