I dag (20/1) kom terminlistene for norsk fotballs tre øverste divisjoner, og selv om jeg må innrømme at motivasjonen den senere tiden har vært lavere enn på mange mange år, så jeg litt frem til å få med meg dette og se hvordan FFKs terminliste gjorde det mulig å kikke på noen mulige borteturer. Jeg nevnte i et tidligere innlegg om kunstgress at jeg ville vært villig til å bytte bort FFKs opprykk i fjor høst mot en retur til naturgress på Fredrikstad Stadion, og etter å ha fått med meg dagens offentliggjøring av klubbens terminliste for 2021, begynte jeg til og med å savne tilværelsen i 2. divisjon!
For de har fulgt bedre med i norsk toppfotball generelt enn det jeg har gjort i det siste, hadde man nok en anelse om hva som ville komme. Og selv om også jeg selvsagt hadde fått med meg hvordan man gjorde mandag til nokså fast kampdag for 1. divisjon i 2020, hadde det ikke falt meg inn hvor ille det skulle bli.
Kommersiell leder i Norsk Toppfotball, Pål Breen, sier følgende: «Vi er særlig fornøyd med å få rendyrka Eliteserien til helg, samtidig som OBOS-ligaen får ‘skinne’ alene. OBOS-ligaen spiller 15 serierunder på mandager, for øvrig midtuke og helg når Eliteserien har fri. For alle som elsker norsk fotball tror vi grepet med ulike kamptidspunkter på vår-, sommer- og høst vil bli satt pris på».
Tror Breen, Norsk Toppfotball og NFF virkelig at dette også gjelder supporterne (og ikke minst bortesupporterne)?? I så fall virker det på meg som nok et bevis på at de som bestemmer i norsk fotball ikke har den fjerneste anelse om hvordan det er å være supporter av en fotballklubb eller hvordan disse tenker.
Med den store mengden mandags- og midtukekamper skal det sannelig ikke være lett å følge FFK denne sesongen. Spesielt ikke for de i full jobb. Nå setter jo Covid-restriksjonene uansett noen begrensninger en stund ennå, men hvordan forventes det at bortefans skal klare å ta seg til Sogndal, Kristiansand eller Trondheim på hverdager? Jeg registrerer at OBOS-ligaen tydeligvis prøver å markedsføre seg selv som verdens morsomste liga, men kanskje Mandags-ligaen eller «Ligaen som ikke vil ha (borte)supportere» hadde passet bedre.
Det tas åpenbart NULL hensyn til supporterne, og man virker mest av alt opptatt av å blidgjøre NFF slik at de kan håve inn penger på TV-avtalene. Signalet er at man ønsker at folk skal se kampene fra godstolen heller enn live på stadion. Noen annen måte klarer jeg ikke å tolke det på at det er «sofasupporterne» som prioriteres mens de ekte supporterne blir ignorert. I så måte passer det vel godt inn i deres planer å gjøre en «jippo» ut av FFK v Start ved at den spilles torsdag 1/7 klokka 22.00, for øvrig mens Glommafestivalen pågår. Spillerne må gjerne glede seg til kveldskamp, og det kan jo i og for seg vært en artig greie, men hva så med bortesupporterne?? Det påpekes at man tidligere har kjørt en lignende greie med kampen VIF v Lyn, men jeg påpeker da at det da var snakk om et lokaloppgjør mellom to Oslo-klubber, og ikke med et bortelag som hadde 30 mil hjem etter kamp en gang etter midnatt en dag i midtuka.
Jeg har de siste par årene gjerne gjort helgeturer eller langturer ut av FFKs bortekamper, der jeg også har forsøkt å få med meg en lokal breddekamp eller to. Jeg hadde sett frem til å gjøre det samme i år, men i forbindelse med mange av årets bortekamper vil dette bli mer vanskelig enn normalt. Det er eksempelvis ikke så vanlig med breddekamper på søndager, og divisjonene under 3. divisjon spiller gjerne ikke helger i det hele tatt. Det blir da begrenset hvor spennende (og budsjettvennlig) det er å dra til eksempelvis Rogaland for å se en fredagskamp og deretter måtte vente helt til mandagen på FFKs kamp.
Enda kjedeligere er det kanskje at de artige fellesturene med buss i stor grad må utgå. Planer om en storslagen felles bortetur til Kristiansand er eksempelvis allerede skrinlagt da det blir uaktuelt i forbindelse med en torsdagskamp. Det går mot en trist sesong. Som nevnt var motivasjonen lav allerede før i dag, men når man ikke tror den kan bli lavere, slår de til med en terminliste som gjør det vanskeligere å følge FFK. Denne «Mandags-ligaen» må vi bare ut av fortest mulig…enten opp eller ned.
Etter å ha vært litt i tenkeboksen i dag, har jeg nå kommet til at jeg nok vil stå ved min beslutning om å likevel ikke fornye sesongkortet. Jeg kansellerte det etter at det kom frem at klubben mot supporternes vilje (og med argumenter om at det er krav fra NFF) vil flytte vårt ståfelt fra Sørsia over til den langt mindre egnede Elvesiden. Lovnader fra klubben om at de vil se på løsninger har så vidt jeg vet foreløpig ikke ført til noe særlig annet enn stillhet fra den kanten. Og når også Norsk Toppfotball & Co (som i sin villfarelse virker å tro at norsk fotball er et kjempeprodukt) følger med å også de ignorere og overkjøre supporterne, var det dråpen som fikk det til å renne over for undertegnede. Jeg vil nok heller kjøpe billetter til eventuelle enkeltkamper, og har også en stående invitasjon som fast gjest i VIP-losjen. En siste tanke rundt dette med sesongkort, er at det for mange sikkert vil gi dårlig valuta i år. Ikke bare pga Covid, men det er også garantert mange som vil måtte gå glipp av en rekke kamper grunnet alle de håpløse kamptidspunktene.
Vi får se hvordan 2021 til slutt blir, men akkurat nå føler jeg rett og slett for å kaste inn håndkledet og si takk for meg til norsk «fotball».
19.01.2021:
I en tid der man har blitt tvunget inn i et slags fotball-messig dvale, og man ikke engang kan rømme landet, er det muligens en grei anledning til å gjøre seg visse tanker rundt et tema som dessverre ikke blir mindre aktuelt. Det dreier seg om det som er en av hovedgrunnene til at norsk fotball for meg ikke lenger er et spesielt godt produkt og at det for meg gjerne har fått en rolle som tidsfordriv i påvente av nye reiser. Det er snakk om kunstgress.
I de senere år har disse usjarmerende kunstgressbanene dukket opp som paddehatter over det ganske land, og i flere regioner finnes det knapt skikkelige gressbaner igjen. Stadig flere steder blir deilig naturgress fjernet og erstattet med en usjarmerende plastikk-variant, og dette skjer ikke sjelden med hykleriske lokalpolitikere som ivrige pådrivere. Jeg sier hykleriske fordi dette er de samme politikerne som til vanlig fungerer som «miljøpoliti» og gjør sitt ytterste for at de skal ha dårligst mulig samvittighet og gjøre det dyrest og vanskeligst mulig for deg om du må bruke bilen til jobb eller må kjøpe en plastpose for å få med deg varene (som gjerne er pakket i mer plast enn du finner i selve plastposen) hjem fra butikken. Og selv om min motstand mot kunstgress absolutt handler om langt mer enn miljøet, så er dette det beste argumentet å bruke mot dette svineriet. I hvert fall hva gjelder kunstgress med gummigranulat, som vel fortsatt utgjør et stort flertall av Norges vel utallige kunstgressbaner. Så la oss ta det først.
Gummigranulat er de små svarte kulene du finner i kunstgresset (og som du drar med deg en hel haug av enten du vil eller ikke). De er laget av brukte bildekk som kappes opp i småbiter og således blir til mikroplast. Disse er ikke nedbrytbare i naturen, og mikroplast-forurensningen har nå blitt et stort problem. På relativt kort tid har faktisk kunstgressbaner nå blitt den nest største kilden til mikroplast-forurensning her til lands.
Det sies at hver eneste kunstgressbane skal ha omtrent 100 tonn(!!) av dette svineriet, og minst like sjokkerende er det at opp mot 10 tonn må etterfylles hvert eneste år. Det er fordi det forsvinner, blant annet ut i naturen. Når dette skrives i januar 2021 var det nylig en nyhetssak fra Bamble i Telemark, der Ragn Sells har blitt anmeldt for miljøkriminalitet etter at sjøbunnen ved deres anlegg der er dekket av en stor mengde gamle bildekk. Det fortelles videre at bildekk ikke engang kan leveres ved vanlige deponi fordi det må spesialbehandles. Men om man kutter de opp i småbiter og strør tonnevis av det på baner rundt om i landet, så er det tydeligvis helt greit. Er ikke dette litt merkelig?? Og enda snodigere er det som sagt at pådriverne for dette svineriet gjerne er lokalpolitikere som ivrer for at banene skal kunne brukes av alle og så mye som mulig. I utgangspunktet sikkert en god tanke det, men de som i alle andre saker bruker miljø-argumentet for alt det er verdt, hvorfor er ikke det tilfelle her? Her skal det helst feies under teppet og ties i hjel, og det er for meg det komplette hykleri når man vet hvor miljøopptatte de ønsker å fremstå i alle andre saker. Med kommunepolitikernes velsignelse kan man altså helle tonnevis av dette svineriet utover banene, men hva hadde skjedd om du som privatperson valgte å dumpe noen titalls tonn med mikroplast hvert år? Av en eller annen grunn er det heller ikke noen spesielt merkbar interesse fra media for å stille politikerne til veggs og kreve skikkelige svar på spørsmål rundt dette.
Her i Fredrikstad hadde vi en flott gressmatte, for da FFK flyttet inn på Nye Fredrikstad Stadion hadde supporterne fått bestemme om de ville ha naturgress eller kunstgress. Om jeg husker rett, var det vel over 90% som den gang stemte for naturgress. Dette endret seg dessverre da klubben solgte stadionet til Fredrikstad kommune, som ikke nølte med å legge om til usjarmerende kunstgress (med gummigranulat, for øvrig). De hevdet at man måtte gjøre dette for at «alle skulle få bruke den». Men hva var galt med banene «de andre» spilte på tidligere? Da jeg spilte aldersbestemt fotball, var det mer unntaket enn regelen at vi spilte på «hovedbanene», som i større grad enn i dag var forbeholdt A-lagene – uten at vi klagde eller følte oss krenket over det. Jeg mener at det også ble anlagt en «treningsbane» i nærheten av nye Fredrikstad Stadion, som i dag ligger brakk. Var ikke den bra nok?
Det er jo en haug av slike eksempler. En vemmelig hovedstads-klubb fikk jo for noen år siden nytt stadion etter at bystyret der blant annet hadde solgt de tomt til en symbolsk som. Men politikerne stilte den gang en betingelse. Det var selvsagt at underlaget skulle være kunstgress og ikke naturgress. Nå er det i Bergen det (igjen) er bråk, for selv om kommunen vel ikke har noe de skulle ha sagt vedrørende underlaget på Brann Stadion, vurderer klubben selv å selge sjelen sin ved å legge om til kunstgress. Forhåpentligvis vil supporterne som kjemper imot vinne den kampen!
En annen side av saken er at kunstgress flere steder har blitt koblet til kreft. Både i Storbritannia og i USA ble det gjort forskning på dette etter at kunstgresset ble koblet til en rekke saker. Til tross for at man fant en del alarmerende ting som tyder på at det kan være en forbindelse, har man dog ikke klart å bevise sammenhengen, men det er om ikke annet ytterligere et tankekors.
Nå har det jo de siste par årene vært noe snakk om miljøtiltak med tanke på kunstgress, og EU har til og med foreslått å forby kunstgress med gummigranulat. Det har gjort at man har prøvd seg frem med en rekke alternativer til gummigranulat. Kork, olivensteiner etc har vært prøvd ut, men oppfatningen synes å være at ingenting foreløpig kan erstatte gummigranulaten fullt ut. Og for meg personlig vil det uansett ikke gjøre noen forskjell. Fotball skal spilles på gress!
Spillerne selv foretrekker også i stor grad gress, og det samme gjelder selvsagt supporterne. Selv om man i større grad spiller på naturgress i vårt naboland Sverige, er antallet kunstgressbaner for høyt også der. Da AIK vurderte kunstgress for en stund tilbake, ble det rabalder, og supportergrupperingene «beordret» sine medlemmer til å møte opp på klubbens årsmøte for å stemme ned dette. I den forbindelse skrev de et innlegg der de gjorde rede for sine synspunkter, og blant disse var flere interessante betraktninger og sammenligninger. Det er liten tvil om at det er en vesentlig forskjell på å spille på kunstgress kontra naturgress, og det hevdes at da klubber som Elfsborg var relativt tidlig ute med kunstgress, var det med en plan om å dra sportslig nytte av hjemmebanefordelen de da fikk. Kunstgress krever også en annen type utstyr (sko) enn naturgress, og da var følgende sammenligning nokså interessant: Hva hvis AIKs ishockeylag plutselig begynte å spille på et annet underlag og med rulleskøyter?
En av supportergrupperingene til IFK Göteborg laget sågar en egen tabell som kun inkluderte lagene som spilte på naturgress. Begge hevdet også at det med kunstgress var vanskeligere å tiltrekke seg utenlandske profiler eller spillere som hadde spilt i det store utland, og mente å ha flere eksempler på at spillere hadde takket nei på grunn av den etter hvert nokså store mengden kamper som spilles på kunstgress.
Kunstgress er for meg en gledesdreper i fotballen. Omtrent som det jeg vil tro fans av rallycross følte da de fikk vite at sporten etter hvert vil innføre en regel der man kun kan kjøre med el-biler. Det blir neppe helt det samme og se en gruppe Tesla-er suse lydløst rundt på Lyngåsbanen. På samme møte føler jeg at kunstgress har sterilisert min kampopplevelse i fotballen. Som en rekke fartsdumper eller 80 km/t fartsgrense i Formel 1. Med en annen sammenligning blir det kanskje som forskjellen på å se skiflyvning med hopp på 250 meter og et hopprenn i en bakke med K-punkt på 20 meter. Eller for å sitere en kompis: «Jeg har gitt opp fotballen her til lands. Det har blitt Futsal».
Hva så med fremtiden? Jeg er dessverre ikke optimist, og har liten tro på at utviklingen vil snus. Selv om ikke dette med kunstgress ikke er det eneste jeg har å utsette på norsk fotball for tiden, må jeg innrømme at jeg nok en gang har store problemer med å motivere meg for en ny sesong her hjemme, til tross for at FFK rykket opp (et opprykk jeg for øvrig hadde byttet bort med en retur til naturgress uten å nøle). Det føles igjen nærmest som et slags pliktløp der borteturer blir de eventuelle høydepunktene…om det i det hele tatt blir mulig med noe slikt i år.
Man kan håpe at man klarer å stoppe de vanvittige planene i Bergen, men for norsk fotball sin del er jeg stygt redd forfallet har kommet så langt at det er nærmest uopprettelig, uavhengig av hva slags underlag Brann spiller på i 2021 og i årene som kommer. Viljen til å spille på naturgress er dessverre ikke til stede her til lands. Og selv om jeg ikke har noe problem med å se de fordeler det gir klubbene, er det bare så totalt trøstesløst. Det er nok disse fordelene som gjør at det gjerne ivres for kunstgress i kommunestyrer og visse klubber rundt om i landet. Så det er ingen grunn til å tro at vi igjen skal kunne få en oppsving i antall baner med naturgress. Kanskje får sånne som meg etter hvert bare finne noe annet å gjøre. Og ikke minst håpe at man snart får åpnet grensene igjen, slik at man kan rømme landet og sette kursen for steder der det er mye lengre mellom kunstgressbanene.
November hadde blitt til desember, og det var på dagen en måned siden det jeg trodde skulle være min siste kamp for sesongen. Denne mandagen hadde jeg likevel latt meg friste til en sannsynligvis aller siste fotballrelatert utflukt for året. Bergen var destinasjonen, og etter å ha overnattet hos min mor i Drøbak, var jeg grytidlig oppe for å unnagjøre første etappe til Gardermoen med 04.15-bussen til Oslo. Jeg hadde bestemt meg for en svipptur til Bergen ved å fly over til Bergen, se kamp, og deretter fly hjem igjen etter kamp. En slik fotballrelatert dagstur med fly har jeg vel aldri gitt meg ut på før her til lands, men med billetter fra 279 kroner hver vei med WizzAir lot det seg gjøre uten å tømme kontoen.
Bakgrunnen for min noe impulsive beslutning om å et par dager tidligere bestille tur var nokså enkel. Det skjer jo som kjent(?) visse ting hos Åsane, men det er tydelig at jeg kanskje ikke er like flink til følge nøye med på slike saker her hjemme som jeg er i visse andre land. Nå er det jo naturligvis langt enklere å få med seg slike saker i fotball-nasjoner hvor info også på dette området er bedre, og ikke minst når man til og med har en egen publikasjon tilegnet temaet fotballstadioner og -baner. Men likevel spørs det om jeg i dette tilfellet ikke må ta det litt på min egen kappe. Det jeg av en eller annen grunn har trodd var en ombygging av Myrdal Stadion, viste seg nemlig å være noe ganske annet, og det var først tidligere i uken at jeg ved en tilfeldighet oppdaget at det i stedet dreier seg om et nytt stadion på motsatt side av Vestlandshallen.
Der skal de visstnok starte 2021-sesongen, og da Åsanes siste hjemmekamper litt tidligere ble flyttet til nettopp Vestlandshallen, skulle det nå egentlig vært for sent å se de spille A-lagsfotball på Myrdal Stadion. Med kampen mot Strømmen utsatt grunnet Covid-19 og senere omberammet til Myrdal ble det dog en siste(?) mulighet som jeg valgte å benytte meg av, og det var derfor jeg noen dager i forveien tok en beslutning om å ta en dagstur til Bergen. Jeg landet på Flesland i henhold til ruteplanen, og hadde god tid på meg, så det var bare å finne noe å bedrive vente tiden med i vestlandets hovedstad. Jeg hadde vurdert en tur på Akvariet, men fant ut at jeg helst skulle ha litt bedre tid der, og valgte derfor å spare det til en senere anledning.
I stedet bestemte jeg meg for å sette kursen mot Fotballpuben, som jeg hadde funnet ut at skulle åpne klokka 09.00. Etter å ha benyttet Skyss-appen til å gå til anskaffelse av en 24-timers billett, kom jeg meg med bybanen i retning sentrum og ble med til endestasjonen Byparken. Det viste seg at Fotballpuben imidlertid ikke hadde åpmet dørene da klokken hadde passert ni med god margin, men jeg fant info som tydet på at 10.00 muligens var det korrekte klokkeslettet, Med regnet som nå bøttet ned (selv om de lokale kanskje ville kalt det for litt yr) var det greit å søke ly mens jeg ventet, og jeg slo derfor i hjel litt tid ved å kikke rundt på et kjøpesenter før jeg returnerte for å finne puben åpen. Det hadde også sluttet å regne, og tre-fire kunder var allerede på plass da jeg fikk meg et glass med noe godt og slo meg ned med en medbragt bok.
Mens jeg satt der ble jeg kontaktet av en kjenning fra Fredrikstad som nå for tiden har tilhold i Bergen, og han stakk etter hvert innom et kvarters tid på vei til et møte. Mens han fartet videre, fikk jeg påfyll i glasset, men det var etter hvert også for meg på tide å bryte opp og sette kursen nordover mot Åsane. Den turen skulle gå med buss fra Festplassen, og rute nummer 4 brukte rett i overkant av tjue minutter derfra til holdeplassen Salhuskrysset, hvor jeg gikk av og spaserte de siste minuttene til Myrdal Stadion. Med en times tid til avspark hadde jeg fortsatt flust av tid, men jeg hadde tenkt å benytte anledningen til å ta en kikk på det nye anlegget som skal være under bygging. Det var imidlertid svært lite å se annet enn en byggeplass der adkomsten var sperret av allerede fra utenfor Vestlandshallen, så jeg snudde på hælen og gikk mot korrekt inngangsparti for Myrdal Stadion.
Etter å ha vist honnør-billetten jeg hadde betalt 50 kroner for, fikk jeg passere. Nå er det jo her til lands gjerne svært lite å ta seg til når man ankommer kamparenaen før kampstart, men noen minutter fikk jeg slått i hjel ved å kikke meg rundt. Det tok når sant skal sies ikke altfor lang tid, for alt av fasiliteter befinner seg på den ene langsiden, der en åpen tribune strekker seg i omtrent hele banens lengde. Den har sitteplasser i midten, og ståseksjoner ute på flankene. Som vanlig her til lands er det ikke altfor mye informasjon å finne, men Åsane selv forteller på sin hjemmeside at ‘Myrdal Gress’ faktisk ble åpnet så sent som i 1995. Slik jeg ser det har anlegget mistet retten til den betegnelsen ved at man dessverre la om til kunstgress i 2017. Det blir garantert også det foretrukne underlaget på den nye hjemmebanen, men hva vil da skje med Myrdal Stadion? Tja, kanskje vil den være hjemmebane for reservelag og aldersbestemte lag?
Ikke helt overraskende var det hverken kampprogram eller stensiler med lagoppstillinger å få da jeg ankom, men jeg ble i stedet overrakt et sitteunderlag. Når det nå omsider dro seg mot kampstart, skulle det vise seg å likevel komme godt med, for min plan om å se kampen fra en av ståseksjonene falt i fisk da speaker informerte om at samtlige tilskuere måtte sette seg ned på setene (med annenhver rad ledig og to seter mellom hver person). Vaktene sørget for at dette ble overholdt, og gjetet folk bort fra ståeseksjonene og området over/bak tribunen. Og jeg som hadde håpet å kunne bevege meg rundt og ta noen bilder fra forskjellige områder av anlegget i løpet av kampen, og dermed hadde avventet dette under min tidligere lynraske kikk. Akk, fotball er sannelig ikke helt det samme i 2020…
Åsane har i hvert fall vært en positiv overraskelse i 2020, og la beslag på en av kvalik-plassene som ga kvalifisering til Eliteserien. Dagens gjester var altså Strømmen, som fortsatt trengte poeng for å holde nedrykksspøkelse på avstand. Etter at spillerne hadde spasert ut fra garderobene i Vestlandshallen og tatt seg over på banen ved siden av, fikk vi snart se to lag som virket å bære preg av den lengre pausen i kampprogrammet. Det var lite av sjanser den første halvtimen, og to tilsynelatende noe kamprustne lag bød foreløpig ikke på noen festforestilling. Mot slutten av omgangen begynte det i det minste å skje noe. Jeg må innrømme at jeg ikke akkurat hadde tatt til tårene om Strømmen ble blant lagene som måtte ta turen ned en divisjon, men det var gjestene fra Romerike som egentlig ganske fortjent tok ledelsen på overtid av omgangen. Kjell Rune Sellin fikk avsluttet før han ble tatt av Åsane-keeperen, men dommeren pekte likevel på straffemerket etter at ballen gikk over tverrliggeren. Hasan Kurucay steg frem, scoret, og det sto 0-1 da dommeren sekunder senere blåste for pause.
Jeg hadde hatt god tro på en hjemmeseier, og var nok ikke den eneste som var noe overrasket over hvor svake Åsane fremsto denne dagen, for verre skulle det bli etter pause. Det var til tider tilløp til sjansebonanza, og de fleste sjansene tilfalt Strømmen. Det var også gjestene som tok best vare på de, og i tur og orden fikk Kjell Rune Sellin, Lasse Nordås og Moren Renå Olsen nettkjenning slik at det sto 0-4 med sistnevntes scoring i det 72. minutt. Harald Nilsen Tangen reduserte raskt til 1-4, men siste del av kampen bar preg av et utall med bytter og fikk nesten et treningskamps-preg. Åsane hadde flere gode sjanser til å redusere ytterligere på tampen, men Strømmen-keeperen sto i veien. Da sluttsignalet gikk hadde jeg allerede reist meg og var på vei mot utgangen. Jeg hadde nemlig en buss å rekke om jeg skulle komme meg med flyet hjem.
Strømmen kunne ta med seg tre poeng hjem til østlandet, og tok et solid steg mot fornyet kontrakt i divisjonen. Åsane hadde på sin side fortsatt et grep om kvalifiserings-plass. Vi vet jo nå i ettertid at de der tapte for Ranheim (etter å ha slått Raufoss), og at både Åsane og Strømmen blir å finne i 1. divisjon også neste år. Kanskje blir det en tur til Åsanes nye anlegg når FFK skal dit..? Jeg rakk med nød og neppe en tidligere buss enn jeg egentlig hadde forhåpninger om, og ved hjelp av buss og bybane kom jeg meg til Flesland tidsnok til å komme meg med uten problemer. Men var det verdt turen? Tja, flyvningen i seg selv var ikke altfor dyr, men det går jo fort noen kroner uansett. Så jeg er sannelig ikke sikker. Men besøk til Myrdal Stadion ble det da uansett. Og med det satt jeg også et punktum for fotballåret 2020.
Norwegian ground # 136:
Åsane v Strømmen 1-4 (0-1)
1. divisjon
Myrdal Stadion, 7 December 2020
0-1 Hasan Kurucay (45+3)
0-2 Kjell Rune Sellin (53)
0-3 Lasse Nordås (68)
0-4 Morten Renå Olsen (72)
1-4 Harald Nilsen Tangen (74)
Att: Officially 200
Admission: 50 NOK (concession)
Opprykket og avdelingstittelen var for lengst i boks, og nå gjensto kun den siste hjemmekampen i FFKs imponerende sesong. FFK sto med 16 seire på 17 kamper i serien, og skulle nå avslutte opp mot Alta. Lite å spille for i den forstand for FFK, men motstander Alta hadde fortsatt et håp om å ta andreplassen og dermed få kvalifisering, selv om de på dette tidspunktet hadde en jobb å gjøre overfor Hødd og ikke minst Skeid, som hadde grepet om andreplassen. Jeg hadde ikke blitt trukket ut blant sesongkortholdende som fikk billett denne gang, men nok en gang ble jeg invitert av Terje Høili til å se kampen fra hans losje, så da ordnet det seg. Det har jo i høst nærmest blitt en vane, og jeg takket naturligvis nok en gang ja. Jeg hadde ikke før gjort det før jeg ble tilbudt billett av en kompis, men nå hadde jeg uansett ordnet meg, så da var det greit at den gikk til en annen FFK-patriot.
Jeg ble også kontaktet med forslag om en aldri så liten oppladning på pub i Fredrikstad sentrum, men hadde avtale med min far som kom for å hente meg, og med middagsservering en time før avspark, betinget det jo også tidlig oppmøte. Denne gangen var vi ute i god tid og var faktisk de første som ankom, men fikk ikke mange minuttene senere selskap av FFK-legender som Reidar Lund og Åge Johansen, og ikke minst Terje Høili selv. Vi ble snart fulltallig, og dagens rett ble servert. Kokken hadde denne gang valgt svinenakke, og mens vi mesket oss med det herlige måltidet, fikk vi som vanlig en aldri så liten orientering fra representanter for lagledelsen før årets siste hjemmekamp.
Lagoppstillingene de delte ut vitnet om at FFK igjen stilte et sterkt lag, men det som fikk mest oppmerksomhet var at reservekeeper Aleksander Karstensen fikk prøve seg fra start etter å ha vært meget tålmodig på benken i lang tid. Faktisk hadde FFK startet 75 strake kamper med Håvar Jenssen i mål, så det var kanskje greit at Karstensen fikk prøve seg i en kamp som dette. Ellers måtte Philip Aukland stå over, og derfor hadde man trukket Håvard Åsheim ned på høyrebacken mens Kasander Getz kom inn for ham på midtbanen. For øvrig kom Alta også denne gang uten sin gamle stjerne Morten Gamst Pedersen. Etter måltidet rakk jeg en tur ut for å unne meg en rask røykepause før det var tid for avspark i det som etter alle solemerker ble min siste kamp i det elendige uåret 2020.
Det var Alta som trengte poeng, men det var et FFK på lave skuldre som tok et solid grep om kampen. Vertene hadde allerede vært skummelt frempå ved et par anledninger da kaptein Henrik Kjelsrud Johansen i det 18. minutt spilte gjennom Maikel Nieves med et flott veggspill. Nieves lobbet iskaldt ballen over den utrusende Alta-keeperen og i mål til 1-0. Finnmarkingene var ikke helt tannløse, og hadde et par sjanser der de godt kunne ha straffet hjemmelaget. FFK var dog fortsatt det førende laget, og 1-0 sto seg frem til pause. Vi trakk oss innendørs for å innta dessert i påvente av de siste 45 minutter på dagens kunstgress på Fredrikstad Stadion. Dessverre blir det ikke en retur til naturgress, slik et overveldende flertall av FFK-supporterne i sin tid stemte for da stadionet var nytt. I stedet blir det nytt kunstgress, og flere rundt bordet ga uttrykk for en preferanse i favør naturgress, selv om jeg nok var den eneste som med glede ville tatt både én og to sesonger til på nivå tre om det betød en naturgress. Uansett en totalt irrelevant problemstilling, så nok om det.
FFK kom best ut også etter hvilen, og Love Reuterswärd traff tverrliggeren med et skudd fra rundt tjue meter. Samme mann burde fått mer ut av det da Kjelsrud litt senere hoppet over ballen og på den måten fintet ut Alta-forsvaret, men svensken nølte nok til at Alta-keeperen fikk fanget kastet seg frem og fanget ballen ut av beina hans. I det 73. minutt fikk endelig FFK lønn for strevet igjen. Riki Alba var først nære på da en Alta-spiller reddet på streken, men ballen endte deretter opp hos innbytter Nicolay Solberg som hamret inn 2-0 – helt i tråd med mitt tips om at han ville score da han ble byttet inn. Solberg skjøt deretter centimetere utenfor, før Ludvig Begby skjøt like over. Alta hadde på sin side hatt et par halvsjanser, og fikk helt på tampen tildelt straffespark, Karstensen var etter ballen, men straffesparket fra Pål Even Heggelund var for godt plassert. Noen få minutter senere blåste dommeren av, og dermed endte det 2-1.
De øvrige resultatene betød for øvrig også at Skeid hadde avgjort kampen om andreplassen, og i FFKs sesongavslutning skulle de gjeste nettopp Skeid det som nå ville bli en nokså betydningsløs kamp. Det var med FFK-øyne bare å se frem mot 2021 og spill i 1. divisjon, med noen flere artige borteturer om man innen den tid er mer tilbake til normalen. I skrivende stund er det imidlertid knyttet litt usikkerhet til visse ting, og sesongkortet jeg var så rask til å fornye for neste år har nå blitt kansellert ved hjelp av angreretten. Det har bakgrunn i at klubben plutselig informerte om at ståfeltet for hjemmesupportere vil bli flyttet fra supporternes foretrukne ‘Sørsia’ til den langt mer upopulære ‘Elvesiden’. Det har ikke hjulpet at kommunikasjonen eller mangelen på slik har vært kritikkverdig, og at den offisielle supporterklubben Plankehaugen skal ha blitt informert om dette allerede i oktober uten å gi informasjonen videre til sine medlemmer. Ikke alle har vist seg som like tafatte nikkedukker overfor klubben, og nå ulmer det i deler av supportermiljøet. Men vi får bare se hva som skjer og hva jeg etter hvert da velger å gjøre.
Revisit:
Fredrikstad v Alta 2-1 (1-0)
2. divisjon avd. 1
Nye Fredrikstad Stadion, 7 November 2020
1-0 Maikel Nieves (18)
2-0 Nicolay Solberg (73)
2-1 Pål Even Heggelund (pen, 90)
Att: The maximum 600 allowed
Admission: Free (invited to Terje Høili’s VIP lounge)
Jeg hadde en ukes tid tidligere meget flyktig vurdert å ta en svipptur til Bergen denne dagen for å se Åsane på Myrdal Stadion før de flytter kampene sine innendørs i ‘gymsalen’ Vestlandshallen, og kikket i den forbindelse på WizzAir sine billige flyvninger over fjellet. Jeg kom imidlertid raskt til at det fikk utgå, og at Myrdal nok får vente til neste år når FFK eventuelt skal dit. Det var kanskje like greit, for jeg ble sittende oppe hele natten og følge det amerikanske valget, og var temmelig trøtt i trynet da en håndverker kom her i 10-tiden på formiddagen. Først da han en times tid senere var ute av døra, fikk jeg unnet meg 2-3 timers søvn, men var fortsatt såpass trøtt at jeg følte for å komme meg ut litt for å ikke sovne på sofaen igjen altfor tidlig. Jeg hadde notert meg at Torp sitt G19-lag skulle spille mot sine kollegaer i Driv denne kvelden, og etter å ha gått en lengre tur, dro jeg den korte turen dit opp.
Torp er jo en klubb jeg kjenner godt til fra før, først og fremst fra perioden da jeg på midten av 1980-årene bodde tre år på Torp og spilte i klubben. Det begynner dog å bli lenge siden jeg briljerte i den sorte drakta, men jeg har ofte fulgt med litt på klubbens resultater og sett flere av deres kamper de siste årene. Dette er også en bane der jeg har langt flere besøk enn de jeg har registrert, og da tenker jeg overhodet ikke på kamper jeg selv har spilt, men på A-lagskamper jeg var til stede på på den tiden. Meget vanskelig å finne datoer og fakta fra den tidens oppgjør mot klubber som Skiptvet etc, mens man kanskje skulle tro det var litt enklere å finne slikt rundt lokaloppgjør mot Selbak, som jeg husker trakk relativt mange folk på den tiden. Det var også her på Torp Idrætsplass at jeg så sent som for drøyt to år siden så Torp avslutte 2018-sesongen med å totalt overhøvle stakkars Trosvik med hele 17-0 – noe som fortsatt er den største seieren jeg har sett fra ‘tribuneplass’.
Denne kvelden var det altså ikke A-laget det skulle dreie seg om, men snarere G19-laget og det som skulle være deres siste kamp for sesongen. Det var snakk om Østfold-kretsens G19 bredde-avdeling 1, der man også spilte ‘enkel serie’, og hvor torpingene lå dårlig an på tabellen. Med kun tre poeng på sine seks kamper hittil la de beslag på en åttendeplass, og kun Idd 2 og Trosvik 2 bak seg – to lag som åpenbart hadde trukket seg i og med at deres resultater var nullet (sistnevnte sto faktisk med -1 i kolonnen for antall spilte kamper, av en eller annen merkelig grunn!!).Tabellen ble toppet av Askim som var ferdigspilt og hadde 15 poeng, og to poeng bak jaget Sarpsborg FK 2 med én kamp igjen. Deretter fulgte Driv og Rakkestad på tolv poeng. Mens Rakkestad også hadde én kamp igjen, hadde Driv hele tre kamper igjen, og hadde vunnet alle sine fire hittil, så ut fra det holdt jeg vel Enebakk-laget som favoritt før kamp.
Det var imidlertid torpingene som tok ledelsen da Auron Seferaj hamret inn 1-0 etter klabb og babb i feltet, men Driv svarte raskt ved å utligne kun et par minutter senere. 1-1 var også stillingen til pause, da jeg fikk selskap av min kompis Jon Erik. Det var bra vi hadde kledd oss godt, for det var nokså surt og kaldt, men vi talte likevel 40 tilskuere – en blanding av faste slitere som vel ser alle kampene til Torp og åpenbare familiemedlemmer, inkludert en delegasjon fra Enebakk. Snaut fem minutter ut i omgangen tok torpingene igjen ledelsen, og noen få minutter senere markerte Seferaj seg igjen med en kanon av et direkte frispark som fant veien til nettmaskene. Driv reduserte tjue minutter ut i omgangen, men fikk aldri noen utligning, og dermed endte det noe overraskende for meg 3-2 til hjemmelaget. Det var bare å komme seg hjem og etter hvert få seg litt søvn.
Det er merkelig hvordan ting faller seg noen ganger, og etter at det i årevis hadde kommet ting i veien for et besøk ved Halden Stadion, skulle jeg nå få til tre besøk der i løpet av få uker. Først hadde vi jo FFKs bortekamp i midten av august som vi måtte se fra utsiden av gjerdet, og til tross for fullt innsyn følte jeg at jeg selvsagt måtte tilbake for en ‘ordentlig’ visitt. Jeg benyttet derfor en søndag i første halvdel av oktober til å se Kvik Halden v Tromsdalen fra anleggets innside. Nå når man i denne spesielle sesongen hadde nådd det såkalte sluttspillet, hadde FFK igjen fått bortekamp i Halden, og nå når det maksimale antallet tilskuere hadde blitt økt fra 200 til 600, øynet jeg også noe større håp om å få kloa i en billett. Det ordnet seg etter hvert uten problemer, men det var likevel en god del som meldte frafall til ‘gutteturen’ vi hadde hadde planlagt i Halden, med pub-runde før og etter kamp.
Jeg var likevel innstilt på å følge planen, og med avspark såpass tidlig som klokka 13.00 på en lørdag, gikk den ut til å komme seg med 10.14-toget fra Fredrikstad for deretter å forhåpningsvis finne et vannhull som var åpent såpass tidlig. O’Brien Pub skuffet ikke i så måte, og det var til og med god stemning der allerede da vi ankom kneipa i 11-tiden. Med uteservering i bakgården var det et utmerket sted å lade opp til kamp, selv om vi kun ble fire stykker, og noen av de øvrige gjestene var allerede tydelig gode i farta da vi forlot stedet med en knapp halvtime til avspark. Mens man forrige gang hadde advart om at FFK-fans ville bli nektet adgang og åpnet for å ringe politiet dersom mange FFK-ere samlet seg på utsiden, var anmodningen denne gang om at man tydeligvis kunne komme så lenge det ikke var som en større, organisert supportergruppe. Jeg hadde punget ut 100 kroner for en honnør-billett, som var en nesten dobling av de 40 kronene de tok mto Tromsdalen noen uker tidligere. Med den fikk jeg slippe forbi kontrollørene sammen med de andre tre.
Nå var saken den at FFK allerede helgen før hadde sikret seg avdelingstittelen og opprykket til 1. divisjon, mens Kvik Halden var av klubbene som kjempet om andreplassen og kvalik. Der var det nå Skeid og Hødd som hadde initiativet, og Kvik Halden var nok avhengig av en seier over Østfold-storebroren denne dagen. Jeg skrev vel litt om både Halden by og Kvik Halden etter mitt forrige besøk, som det er linket til lenger opp, men vi tok oss straks over på bortre langside og tribunen under åpen himmel der. Idet vi rundet hjørnet på klubbhuset rakk vi å se at Kvik-spillerne hadde kommet først ut av garderobene og sto æresvakt for FFK. På vei bortover langsiden for å møte på groundhopper Stig-André Lippert, havnet jeg i en rask ordveksling med Kvik-trener Kent Bergersen, som nylig har tegnet ny femårskontrakt. Han hevdet at de satser på å slå følge med FFK om et år, så kanskje var det et signal på at han allerede hadde gitt opp kampen om andreplassen..?
Det hadde for øvrig tidligere i uka vært usikkert hvor kampen ville spilles, for gressmatta hadde visst fått hard medfart i det siste, og det ble vurdert å flytte kampen til kunstgresset på Strupe. Da beslutningen ble tatt på torsdagen, kom man heldigvis til at det var innafor med kamp på Halden Stadion – eller Rødsjordet, som en del av de lokale tydeligvis kaller den. Gode nyheter, for jeg hadde sett frem til det jeg regnet med ville være min siste kamp for året med skikkelig naturgress. Matta var tydeligvis tung, men det var for meg personlig lite som tilsa at det i det hele tatt skulle være noe som helst problem å spille der. Om man har blitt så til de grader pysete at man ikke lenger kan spille på en tung gressmatte, da kan man like gjerne finne seg noe annet å drive med spør du meg. Men det hadde nok vært langt verre da man tidligere i uka vurderte en flytting av denne kampen.
Vi hadde vært litt spente på hva slags lag FFK ville stille med nå som opprykket uansett var i boks, men ‘Bummen’ hadde ikke til hensikt å stille noe B-lag, så det var et sterkt FFK-lag som inntok banen. Spesielt artig syntes jeg imidlertid det var at man mente at Love Reuterswärd nå endelig var klar for sin første kamp fra start denne sesongen, for han har ofte vært særdeles frisk når han har kommet innpå. Det var også svensken som sto bak FFKs første store sjanse da hans innlegg ble headet rett på keeper av Maikel Nieves. Kvik hadde også flere gode muligheter innledningsvis, og første omgang var nesten halvspilt da FFK-keeper Håvar Jenssen felte Øystein Lundblad Næsheim. Dommeren pekte på straffemerket, og det var på dette tidspunktet ikke helt ufortjent da Næsheim selv tok straffesparket og satt inn 1-0. Ikke altfor lenge etter kom omgangens snakkis da Kvik-keeperen var totalt ute av posisjon og FFK hadde muligheten til å utnytte dette med et raskt innkast. Ballgutten som sto der bestemte seg imidlertid for å hjelpe hjemmelaget ved å nekte å gi FFK ballen og heller dra en finte med ballen bak ryggen. Dette fikk FFKs keepertrener Samuel Dirschner til å eksplodere, og han stormet mot ballgutten for å gi ham en overhøvling. Han ble visst temmelig overrasket da han oppdaget at ballgutten var et 15 år gammelt keepertalent som tidligere har trent med nettopp Fredrikstad, og Dirschner returnerte til benken med et gult kort.
Ufine metoder til tross, hadde Kvik nå sitt fulle hyre med å forsvare seg mot et FFK som dominerte totalt og knapt lånte bort ballen i omgangens siste tjue minutter. Kanskje var baklengsmålet og ufine triks det de trengte for å virkelig fyre seg opp og ta grep. Ti minutter etter at Kvik hadde tatt ledelsen, var Love igjen involvert da han brukte sin hurtighet til å vinne en duell ute på kanten, og hans innlegg endte til slutt hos kaptein Henrik Kjelsrud Johansen som utlignet til 1-1. Med knapt fem minutter til pause var også FFK i ledelsen da en corner ble headet i mål av dansken Mads Nielsen, som for øvrig nesten har gått fra viking til babyface etter han klippet og barberte seg. Nielsen hadde ikke glemt ballguttens manøver fra tidligere i omgangen, og feiret med å hente en ball på sidelinja og demonstrere hvordan nevnte ballgutt skulleha kastet ballen til en FFK-spiller. Det sto 1-2 til pause.
FFK fortsatte dominansen etter hvilen, og både Love og Kjelsrud hadde allerede tvunget frem redninger fra Kvik-keeperen da Maikel Nieves avsluttet snaut fem minutter ut i andre omgang. Keeper måtte gi retur, og den ble satt i mål av en som har vist seg som et mareritt for Kvik dette året. Det var kaptein Kjelsrud sitt femte mål i løpet av sesongens to kamper mot Kvik, så han liker tilsynelatende å spille mot de. Sju minutter senere reduserte hjemmelaget til 2-3 nærmest ut av ingenting, og Næsheim var igjen målscorer, med en avslutning Håvar Jenssen nok burde ha tatt. FFK lot seg ikke stresse, og i det 73. minutt fyrte Nicolay Solberg av fra 15-meteren og økte til 2-4. Det viste seg å være spikeren i kista, og FFK sto nå med 16 seire på 17 kamper i årets serie. For Kvik sin del var det håpet om kvalifisering som denne dagen ble knust av de suverene mesterne, men de får ha lykke til neste år, for det hadde ikke vært meg imot å få opp også haldenserne og ikke minst ytterligere en bane der det spilles på skikkelig naturgress.
Som vanlig var det Joakim Klæbo som tok seg best tid og kom bort for å slå av en prat med vår lille gruppe av supportere idet vi forlot anlegget. Mens FFK gikk i garderoben, gikk vi i retning Halden sentrum – via en tur innom et supermarked og stedets Burger King – og fant et godt egnet sted for inntak av litt mer øl. Alle gode ting var tre for meg da Halden Mikrobryggeri denne gang viste seg å være åpent, og vi ble sittende der en stund før vi forflyttet oss. Absolute Bar ble neste stoppested, og der fikk Lars Ivar viljen sin da han fikk se Chelsea på TV. Før vi returnerte til Fredrikstad med jernhesten, ble det en obligatorisk svipptur innom Grand Bar, der Per nok en gang hadde overlatt Bahare til seg selv i baren. Vi måtte drikke raskt opp og hastet snart bort til toget som sto på perrongen og ventet på avgang. De andre gutta skulle ha et lite vorspiel og deretter dra videre ut på byen, men jeg valgte å heller trekke meg tilbake og ta bussen hjem umiddelbart.
Så var altså dagen kommet da FFK kunne krone en imponerende sesong med å sikre seg 2. divisjons-tittelen og dermed også det etterlengtede opprykket tilbake til nivå to. Fotballåret 2020 har i stor grad vært et annus horribilis, der jeg siden tidlig i mars har vært ‘fanget’ her hjemme uten muligheter til å rømme landet. Det har ikke overraskende medvirket til en noe sviktende motivasjon, men samtidig har det gitt meg muligheten til å følge FFK tettere enn jeg normalt ville gjort dersom jeg hadde kunnet foretatt herlige turer over Nordsjøen, og det har tross alt vært et ørlite lyspunkt slik deres sesong har utartet seg. Jeg hadde denne gang blitt trukket ut som en av sesongkortholderne som ville få innpass, men fikk etter hvert også nok en gang invitasjon til Terje Høili sin VIP-losje, og tenkte derfor å gi billetten videre slik at en annen også kunne få med seg kamp.
Da Jon Erik måtte jobbe og nestemann på liste i mellomtiden hadde ordnet seg på egen hånd, gikk billetten til min groundhopper-kompis Stig-André Lippert. Selv ble jeg hentet av min far i god tid, og vi ankom nye Fredrikstad Stadion med en drøy time til avspark, slik det forventes når det tross alt er matservering en time før kamp. En samstemt forsamling var enige om at opprykket ville sikres denne dagen, men det var en merkelig avslappet stemning. Forventninger om et etterlengtet opprykk; ja. Men det var langt mindre oppstyr rundt dagens kamp enn det man skulle tro, og det var allerede klart at det ikke ville bli noen voldsom feiring. Dette hadde nok noe å gjøre med måten sesongen har utartet seg på, med et FFK som har vunnet alle årets kamper bortsett fra én og har vært såpass suverene at man en god stund har skjønt at det kun ville være et tidsspørsmål før tittelen ble sikret. Og ikke minst har man også dette elendige viruset som selvsagt var den aller største faktoren med diverse restriksjoner.
Brattvåg hadde kun æren å spille for, og var således kanskje en grei motstander, men de hadde skapt en del vansker for FFK på Sunnmøre noen uker tidligere, selv om FFK til slutt vant en knepen seier der. Nå er Brattvåg først og fremst sterke på hjemmebane, så jeg forventet i likhet med de andre at FFK skulle klare brasene allerede denne dagen. Det hadde kommet betydelige mengder regn den siste tiden, og kanskje var det grunnen til at man denne gang droppet vanning av det usjarmerende kunstgresset (uten at det stoppet de i å vanne ekstra før kampen mot Hødd, da det ble overvann flere steder). Før kamp fikk vi som vanlig besøk av en representant fra trenerapparatet som fortalte litt om dagens slagplan, men denne gang var han unormalt ensom, for med en skadefri tropp hadde han ingen spillere med seg. Ludvig Begby har blitt vant til denne rollen, men var gledelig nok nå endelig skadefri og frisk nok til å starte på benken.
«For Fredrikstad» var knapt sunget ferdig før kaptein Henrik Kjelsrud Johansen fikk en stor sjanse for FFK, men selv om han har scoret et antall mål denne sesongen, er det også en viss grunn til bekymring at trenger mange sjanser for hver ball som sitter i nettmaskene, og også denne gangen ble muligheten sløst bort med en avslutning utenfor. Det var imidlertid liten tvil om at FFK gikk ut i hundre og denne gang ikke så ut til å ha noen nerver situasjonen tatt i betraktning. De pøste rett og slett på, men keeper Stankovic i Brattvåg-målet var lenge i det umulige hjørnet. Tjue minutter var passert da Thomas Drage tok saken i egne hender, trakk seg fri og fra bortimot tjue meter limte ballen i krysset. 1-0, og en ny kandidat til årets mål på stadion, mente noen. Brattvåg var heldige som ikke ble redusert til ti mann da en av deres spillere hindret en overgang ved å sette albuen i ansiktet på Nicolay Solberg, og samme Solberg var like etter nære på å øke med en heading som Stankovic stoppet med en aldeles enorm redning. Sistnevnte var også på pletten for å redde et skudd fra Drage som forsøkte å kopiere sin 1-0-scoring. Dermed 1-0 halvveis.
Etter at vi hadde blitt servert dessert og jeg hadde tatt meg en tur utenfor for en lynrask røykepause, skulle vi etter hvert bli servert en festforestilling av en andreomgang fra FFK. Snaut fem minutter ut i omgangen kjempet Ayoub Aleesami inn 2-0, og etter halvspilt omgang sørget Jakob Lindström for 3-0. FFK fikk gjøre absolutt som de ville mot et tafatt Brattvåg-forsvar som sto som tilskuere da Kjelsrud kun to minutter senere snurret rundt med sunnmøringene og la inn til Riki Alba som en enkel jobb med å styre inn 4-0. Dagens største applaus hittil var forbeholdt Ludvig Begby da han kom innpå med sju-åtte minutter igjen på kampuret, og han var sterkt involvert da Kasander Getz ble kreditert med 5-0 i det 89. minutt. På overtid satt Nicolay Solberg prikken over i-en med 6-0, og feiringen kunne starte da dommeren kort etter blåste av. FFK er tilbake i 1. divisjon! Vel og merke om man nå bare klarer å fullføre sesongen på nivåene over.
Normalt sett ville det vel vært banestorming og vill feiring for fulle tribuner, men i den spesielle tiden vi befinner oss i var det noe mer dempet enn som så. Speaker hadde flere ganger gjentatt flere ganger i sin strengeste stemme at det ikke under noen omstendigheter skulle uvedkommende på banen, og det ble faktisk overholdt av samtlige tilstedeværende. Spillerne var nok de som uttrykte mest begeistring med ekte gledesscener der ute på banen, mens det var nokså avmålt jubel på tribunene der publikum applauderte spillerne. Takket være forskjellige sponsor-losjer som kan holde det som regnes som ‘egne lukkede arrangement’, var det garantert langt flere enn 600 til stede, for disse losjene hadde åpenbart vært svært populære denne dagen. Spillerne skulle visst ha seg en skikkelig fest, men for min del hadde jeg en stille og rolig kveld planlagt, og ble etter å ha overvært jubelscenene skysset hjem.
Så opprykket er altså et faktum (med et ørlite Covid-forbehold), men hva vil det bety for meg og måten jeg følger FFK på? Tja, først og fremst er det jo alltid moro å se sitt lag gjøre det bra og rykke opp, og for FFK sin del betyr det et skritt på veien tilbake mot der de hører hjemme – i toppen av norsk fotball. Samtidig er det flere av banene jeg gikk glipp av i 2. divisjon som jeg gjerne skulle besøkt med FFK, men om ting er noenlunde tilbake til normalt til neste sesong, vil det også være noen nye baner å by på også der. I motsatt fall kan det også bli et kjipt 2021 der det blir enda vanskeligere å få billett til bortekamper. Men alt dette får man ta som det kommer. FFK er uansett tilbake på nivå to, og hadde vært et aldri så lite lyspunkt i mareritt-året 2020. Mitt fåfengte og urealistiske håp om en retur til kunstgress på stadion som rager øverst på en personlig FFK-relatert ‘ønskeliste’ blir selvsagt ikke oppfylt, men opprykket raget et godt stykke opp på lista det også, og er slett ikke verst.
Revisit:
Fredrikstad v Brattvåg 6-0 (1-0)
2. divisjon avd. 1
Nye Fredrikstad Stadion, 25 October 2020
1-0 Thomas Drage (21)
2-0 Ayoub Aleesami (50)
3-0 Jakob Lindström (68)
4-0 Riki Alba (70)
5-0 Kasander Getz (89)
6-0 Nicolay Solberg (90+1)
Att: The maximum 600 allowed (and then some)
Admission: Free (invited to Terje Høili’s VIP lounge)
En fredag uten store planer og uten muligheter til å rømme landet…hva skulle man da finne på? Etter at man ikke evnet å få i gang toppfotballen her til lands, ble det klart at det heller ikke ville bli noe nedrykk fra 2. divisjon, og dermed ingen grunn til å spille noe ‘sluttspill’ for klubbene på nedre halvdel av tabellen, slik man gjorde på øvre halvdel. Dermed var det slutt på sesongen for klubbene på nedre halvdel, men på initiativ fra Notodden hadde noen av disse arrangert en cup. Denne fredagen skulle Moss ta imot Bærum i denne cupen som jeg i utgangspunktet så på som en rekke treningskamper, og siden det var lenge siden mitt forrige besøk på Melløs Stadion og jeg manglet noen gode bilder derfra, bestemte jeg meg for å ta en tur til Moss. Jeg besluttet samtidig å kombinere dette med en liten pub-runde i Moss, og dermed var slagplanen lagt.
Som planlagt dro jeg hjemmefra litt utpå dagen og satt kursen mot Moss. Der ankom jeg med mange timer til rådighet, og tuslet inn i sentrum for å slå meg ned på Queens Pub med en flaske oransje Bulmers. Praten gikk konstant blant de fremmøtte, og fotball var tema. Likevel ble ikke byens fotballklubb MFK nevnt med et eneste ord, til tross for at de skulle spille kamp om noen timer. Det gikk i temaer som Manchester United, Solskjær, Liverpool, Braut Haaland, Hauges ferske overgang til AC Miland og «Champions» League. Men altså ikke et ord om hverken MFK eller kveldens kamp på Melløs Stadion. Dette bekreftet kanskje et inntrykk jeg hadde av at apatien i stor grad har inntatt fotball- og idretts-byen Moss, og dette var noe inntrykket skulle bli ytterligere forsterket i løpet av kvelden.
Moss er kanskje mest kjent for sin ferjeforbindelse der Bastøferga frakter bilister og andre passasjerer mellom Moss i Østfold og Horten i Vestfold, men også for den beryktede ‘mosselukta’ som plaget byens og omegnens befolkning i en årrekke. Den hadde sammenheng med cellulose-fabrikken som var virksom i byen i perioden 1883-2012, og Moss har da også vært en typisk norsk industriby anlagt rundt vannfallet fra Vansjø til Mossesundet. I dag bor det vel drøyt 30 000 i selve Moss by, og mosselukta er for lengst historie, slik at jeg i frisk luft kunne forflytte meg til Mikro’n Møllebyen som nå hadde åpnet. Dette var stedet jeg først og fremst hadde sett frem til å teste denne dagen, og det viste seg da også å være et finfint sted for litt begersvinging med gode varer i glasset, slik at det påfyll både én og to ganger.
Det ble etter hvert på tide å bryte opp fra denne oasen ved fossen, og turen skulle gå videre til George Pub for en rask visitt, men der var det stengte dører. Tvers over gata fikk dermed baren Cocktail gjøre nytte som en plan B før jeg etter en lynrask øl gikk for å busse mot Melløs. Det vil si, like ved holdeplassen der jeg gikk av ligger Villa Øre Kro, og jeg bevilget meg også en tur innom der for et siste glass før kamp. Det var liten vits å troppe opp mye tidligere enn nødvendig til en kamp jeg for øvrig fortsatt ikke hørt et eneste ord om i løpet av flere timer i Moss. Det var først med et drøyt kvarters tid til avspark at jeg gikk bort for å vise karene i inngangspartiet at jeg på forhånd vitterlig hadde punget ut 60 kroner for en honnør-billett og ta meg innenfor portene på et folketomt Melløs Stadion.
Moss FK ble under navnet Moss Idretsforening stiftet i 1906, og hadde i tillegg til fotball både friidrett, sykling, ski og skøyter på programmet. I en tid der fotballen fortsatt ikke hadde fått voldsomt fotfeste i Norge, og det ikke var noen regulerte fotballbaner i Moss, spilte man dog en form for fotballtennis, og det var først i 1910 at klubben begynte å spille fotball slik vi kjenner sporten i dag. Moss IF var i 1920-årene blant Østfolds beste, og ble flere år på rad avdelingsmester i sin Østfold-avdeling. På siste halvdel av dette tiåret sløyfet man gradvis de andre idrettene, og da friidretten til slutt ble utskilt i egen forening, sto man igjen med kun fotball og endret i 1929 derfor navnet til Moss Fotballklubb. MFK flyttet inn på nyåpnede Melløs Stadion i 1939, og rakk knapt å innvie den før krigen satt en stopper for videre organisert spill. Ved krigens slutt var fotballen raskt i gang igjen, men Moss gikk tyngre tider i møte.
De befant seg snart i en situasjon der de hadde mer enn nok med å holde seg i det som den gang het Landsdelsserien, og da man i 1963 endret ligastrukturen ble Moss plassert i den nye 3. divisjon. I 1969 rykket man visstnok noe overraskende også ned i 4. divisjon, men 1970-årene skulle bringe lysere tider til Melløs. Etter to strake opprykk i 1970 og 1971 var Moss tilbake på nivå to, og i 1976 sikret de seg opprykk til toppdivisjonen. Med en viss Einar Aas på laget tok Moss 2. plassen i 1979, og sikret seg dermed deltakelse i UEFA Cupen den påfølgende sesong (tap for østtyske Magdeburg). Einar Aas forlot deretter klubben til fordel for en profftilværelse i Bayern München (og skulle som kjent senere ble den første norske proff i England da han signerte for den daværende storhet Nottingham Forest), og MFK led nok noe under dette, men i 1981 spilte de seg frem til sin første cupfinale. Det ble imidlertid tap 1-3 for Lillestrøm i finalekampen på Ullevaal.
1983 er et gullår for MFK, til tross for at de ble nummer fire i ligaen. De spilte seg nemlig frem til ny cupfinale, og denne gang ble Vålerenga slått 2-0 etter scoringer av Stein Kollshaugen og kaptein Geir Henæs. Det betød kvalifisering for cupvinnercupen, der selveste Bayern München var motstander, og igjen ble det ikke uventet exit i første runde. I 1985 hadde MFK en tung sesong og rykket ned, men året etter hentet de en ny trener i form av en ung utgave av Nils Arne Eggen. Opprykk var målsetningen, og det ble innfridd. Som nyopprykket lag tok også MFK toppdivisjonen med storm i 1987, og en hjemvendt Einar Aas kunne til slutt avslutte karrieren ved å heve troféet som bevis på at Moss var norsk seriemester for første (og hittil eneste) gang. Også Nils Arne Eggen takket for seg og dro til Rosenborg, og fikk dermed ikke med seg at Moss året etter fikk besøk av selveste Real Madrid i den gjeve serievinnercupen. Mange av spillerne som vant serien hadde gitt seg, men Moss gjorde seg ikke helt bort da de kun tapte 0-1 hjemme på Melløs og 0-4 sammenlagt over to kamper. Moss har altså – som et apropos – tapt samtlige seks kamper de har spilt i europacupene.
Kun tre år etter å ha blitt kronet seriemestre, rykket MFK i 1990 ned til 2. divisjon. Det var Per-Mathias Høgmo som omsider klarte å lede mossingene tilbake til eliten med opprykk i 1995, men det endte med direkte nedrykk, og sentrale spillere som Rune Tangen og Martin Andresen forlot klubben. Jobben med å få MFK opp igjen tilfalt nok en gang en Eggen, men denne gang sønnen Knut Torbjørn, som gjorde jobben på første forsøk. Moss etablerte seg på en måte i toppdivisjonene igjen under hans ledelse, selv om det til stadighet var kamp på nedre halvdel frem til Eggen i 2002 forsvant til rivalene i plankebyen da han skjønte at det var et steg opp å trene FFK selv om de befant seg på nivå tre. Senere det året rykket Moss ned igjen fra Eliteserien etter det som er deres hittil siste sesong på øverste nivå, og selv om de kjempet om en retur ved et par anledninger, rykket de i stedet ned på nivå 3 i 2010. Enda verre skulle det bli da de de i 2016 rykket ned til nivå 4, og fiaskoen var komplett. De returnerte riktignok umiddelbart til 2. divisjon, men har kjmpet på nedre halvdel siden, og skal være sjeleglad for at ingen rykker ned fra 2. divisjon denne sesongen.
Som nevnt ble Melløs Stadion innviet med pomp og prakt 21. mai 1939, og det var vel på tide når man vet at Moss kommune allerede i 1030 hadde bevilget penger til dette anlegget. I dag domineres det fortsatt av den store hovedtribunen på den ene langsiden, der man kan sitte under tak, mens man på motsatt langside har en åpen tretribune med fine gulmalte bølgebrytere. Melløs Stadion har også vært åsted for NM i både friidrett og skøyter, og jeg skal innrømme at jeg pleide å være en motstander av løpebaner. I disse dager ser jeg mer på det som et nødvendig onde for å bevare noen av naturgressbanene som er igjen i et land hvor kunstgress dessverre har blitt fullstendig dominerende. Man kan altså takke friidretten i Moss for at ikke også Melløs Stadion har fått naturgresset revet opp og erstattet med usjarmerende plast, så måtte det forbli slik! Egen kunstgressbane har de dog fått rett på utsiden, og mellom hovedtribunen og det ene hjørnet sto det en haug av sekker med tonnevis av den motbydelige plastgranulaten klar til å fylles på.
Jeg hadde på ingen måte forventet noen publikumsfest denne fredagskvelden når MFK skulle ta imot Bærum til det som egentlig må kunne kalles en glorifisert treningskamp, men var likevel overrasket over hvor folketomt det faktisk var. Det var vel kun 20-25 fremmøtte der da jeg ankom 10-15 minutter før avspark, og karene i inngangspartiet bekreftet hoderystende at det var en fullstendig apati og likegyldighet som hadde inntatt Moss, både hva gjaldt fotball og idrett generelt. En av de var innflytter og ymtet frempå at man kanskje altfor lenge har levd på minnene om Einar Aas og storhetstiden i 1980-årene, men det var åpenbart at det er noe som stykker dypere enn som så og ikke er fullt så enkelt. Dette skulle jeg få høre mer om, for etter en liten fotorunde tok jeg plass på den åpne tribunen der jeg traff på en groundhopper-kjenning som tilfeldigvis også er MFK-fan.
Her fikk jeg høre en frustrert supporters syn på hva som har gått så galt i klubben, og både han og hans kompanjonger var raske med å trekke frem styret og mangelen på åpenhet derfra som en viktig medvirkende årsak til at det har blitt som det har blitt. Det forklarer jo ikke apatien rundt idretten for øvrig i Moss, men er det så enkelt som at mossingene vil komme når lagene gjør det bra? Det er det sannsynligvis ikke, men for å holde oss til MFK, hadde mine samtalepartnere i hvert fall forhåpninger om bedring med et nytt og mer åpent styre. Jeg hadde jo lurt på om hvorvidt klubbene så på denne kampen i den såkalte PostNord Cup som noe mer enn en treningskamp, og jeg følte jeg fikk et lite svar på dette da lagoppstillingene ble lest opp og man vartet opp med flere prøve- og lånespillere som speaker ikke engang hadde fått opplyst navnene på! Uten hverken program eller lagoppstillinger måtte mine sidemenn inn på sine telefoner og google litt for å få noenlunde identifisert samtlige aktører.
MFK har i mange år vært flinke til å ‘stjele’ talenter fra Drøbak/Frogn, og Mikkel Aarstrand var ute på matta, men jeg etterlyste unggutten Magnus Fagernes, som jeg fikk vite var ute med skade. Det hadde for øvrig kommet til noen flere i de siste minuttene før (og etter) avspark, og de fikk se et MFK-lag som tok initiativet, men uten å skape noe særlig. Det var i det hele tatt i stor grad en nokså svak kamp der jeg allerede tidlig fikk følelsen av at de to lagene kunne spilt til morgenen etter uten å klare å score. Nærmest før hvilen var Moss, men som sagt uten at det var noen vanvittige sjanser. Jeg skal denne gang nøye meg med å si at det sto 0-0 til pause, da en prøvespiller fra FFK ved navn Magnus Johansen var blant de som kom innpå da MFK benyttet hvilen til å gjøre fire bytter og sette speaker på en aldri så liten utfordring all den tid han ikke hadde fått alle navnene.
Om hjemmelaget hadde et lite initiativ før hvilen, ga de det fra seg etter pause, men heller ikke Bærum var spesielt giftige fremover på banen. Det var etter hvert en jevnspilt, men ganske fryktelig kamp vi var vitne til der vi nå hadde begynt å fryse i høstkulda, men det var ingenting som bar bud om at noen skulle klare å få ballen i mål. Kort fortalt endte det 0-0, og det hele skulle avgjøres på straffer. MFK scoret sin første mens Bærum bommet sin første. Deretter scoret MFK alle sine slik at de vant straffesparkkokurransen 5-3 og vi endelig kunne forlate Melløs Stadion. Jeg hadde hatt planer om å busse inn til sentrum for å sjekke ut ytterligere et vannhull før togturen hjem, men når jeg nå fikk skyss tilbake til Moss stasjon, rakk jeg et tidligere tog og vendte derfor snuta hjem umiddelbart – uten å egentlig ha kommet til bunns i mysteriet rundt hvorfor idretts-apatien herjer i Moss.
Revisit:
Moss v Bærum 0-0 (0-0) – Moss win 5-4 on pens
Friendly
Melløs Stadion, 23 October 2020
Att: 56 (h/c)
Admission: 60 NOK (concession)
Da man skulle foreta trekningen av det såkalte ‘sluttspillet’ i årets non spesielle 2. divisjons-sesong, var jeg mest av alt spent på hvem FFK ville få borte og hvordan mulighetene ville være for en interessant bortetur eller to. Jeg skulle gjerne hatt en bortetur til Florø, men de skuffet jo enormt og havnet på nedre halvdel. Av de som tok seg videre i ‘vår’ avdeling, var jeg nok derfor mest lysten på Tromsdalen borte, og det fikk vi også. Derfor var det bare å planlegge en Tromsø-tur. Det så umiddelbart nokså vrient ut med tanke på fly, men dagen etter hadde det plutselig dukket opp flere flyvninger, og det attpåtil til overkommelige priser, så da var det bare å finne ut av om jeg skulle gå for én eller to overnattinger.
FFK hadde vært tidlig ute og bekreftet at det ville bli bli snakk om en søndagskamp, og jeg valgte å booke fly opp lørdag formiddag med retur på mandagen. Normalt sett ville jeg naturligvis også sjekket ut mulighetene for å få med seg en breddekamp både fredag og lørdag, men når man her til lands ikke har klart å få i gang breddefotballen, var det dessverre ingen vits. Imidlertid registrerte jeg at byens storhet TIL hadde hjemmekamp mot KFUM på lørdagen, og jeg sendte en henvendelse dit med spørsmål om hvordan billettsituasjonen var der. Jeg hadde fredag ettermiddag tatt turen til Drøbak for å ligge over hos min mor og således ha en litt kortere vei til Gardermoen på lørdag morgen.
Deilig frokost fra Håndverksbakeriet i Drøbak ble inntatt på bussen inn til Oslo, der Vy for en gangs skyld var i rute slik at jeg kom meg til flyplassen uten problemer. Et par andre FFK-ere var på samme SAS-fly som meg, og disse påtraff jeg i nærheten av gaten, der i slo oss ned med øl mens vi ventet på å kunne boarde. Etter å ha fått ytterligere litt søvn på flyet nordover, landet vi på Tromsø lufthavn Langnes, og kunne snart unne unne oss en taxi inn til sentrum. Over en uke etter at jeg hadde sendt en forespørsel til Tromsø IL, hadde klubben fortsatt ikke ‘nerverdiget’ seg til å svare på hvordan billettsituasjonen var i forbindelse med deres kamper på Alfheim, så det var bare å slå fra seg muligheten for å se TIL v KFUM. Jeg hadde på dette tidspunktet allerede fått andre planer, og satset på å kunne finne et sted å se Old Firm, og derfor beordret vi en taxi i retning O’Learys, men det også dette skulle vise seg vrient i ‘Nordens Paris’.
Jeg hadde håp om å kunne få se Rangers beseire sine vemmelige erkerivaler Celtic på fiendens terrirorium, men da vi ankom det nevnte vannhullet var det åpenbart at det ville være nokså håpløst å få se Old Firm. Der var det nemlig fullpakket av personer i Liverpool-drakter, og det gikk opp for meg at storkampen i Glasgow gikk samtidig som Merseyside-oppgjøret mellom Liverpool og Everton. Da sier det seg selv at det ville være temmelig håpløst å finne et vannhull som heller viste – eller ville avsette en TV-skjerm til – Old Firm. I tillegg ble vi raskt møtt av en ansatt som lurte på om vi hadde booket bord, og fulgte opp med å si at det var helt fullbooket, og det skulle vise seg å være noe av en gjennomgangsmelodi i Tromsø denne lørdagskvelden. Det var like greit å gå for å sjekke inn på Ami Hotel, der jeg hadde betalt 850 kroner for to netters losji. Ikke noe Ritz, men det gjorde nytten…
Flere kjentfolk hadde tatt det tidligere morgenflyet opp og hadde i stor grad installert seg på samme hotell som meg, så nå var vi vel 8 stykker som gikk for å få påfyll av både flytende og fast føde på Blue Rock Café. Da de øvrige etter hvert bestemte seg for å ta et vorspiel på hotellrommet til en av de andre, valgte jeg å bli ute på byen for å benytte anledningen til å sjekke ut et par vannhull som ville være søndagsstengt. En av disse var Ølhallen, som med sine hele 72 tappekraner med forskjellige øl, var et besøk verdt. Derfra gikk turen videre til den mer brune puben med det snodige navnet Tromsø Jernbanestasjon, og derfra videre til Bryggeri 13 / Tromsø Mikrobryggeri, der jeg akkurat rakk å få en smaksprøve fra tappekranene før de oppdaget at jeg ikke tilhørte en gruppe ved det ene bordet og kastet meg på dør. Utfordringen i Tromsø denne kvelden var å finne skjenkesteder som ikke var fullbooket, men for å gjøre en lang historie kort, slo jeg meg ned på Agenturet, der jeg etter hvert fikk selskap av de andre.
Det ble noe senere enn planlagt der jeg og Lars ble de siste som tok kvelden, men det var mens det fortsatt var liv på byen. Jeg våknet søndag morgen klar for kamp, men først måtte jeg ha litt mat i skrotten, og valget falt på Koseverden, der jeg fikk en herlig hjemmelaget omelett og ferskpresset appelsinjuice. 239 kroner var ikke billig, men jeg fikk også en god start på dagen før det var på tide å sette kursen over til Tromsdalen og TUIL Arena, der dagens kamp skulle spilles. Jeg bestemte meg for å dra over i forveien med taxi på egen hånd, men ble stående en god stund å vente på taxiholdeplassen. Ut fra erfaringene denne dagen stiller jeg spørsmålstegn ved bransjens påstand om at kundegrunnlaget er borte som følge av Covid-pandemien, for sammen med et par og en eldre dame sto jeg der og blomstret i en halvtimes tid til tross for at sentralen hadde blitt oppringt minst to ganger. Til slutt valgte jeg å gi opp og heller slå til da en forbipasserende tilbød seg å kjøre meg dit ut. Dermed ankom jeg til slutt TUIL Arena en snau halvtime før avspark.
Tromsdalen Fotball er fotballavdelingen til Tromsdalen Ungdom- og Idrettslag (TUIL), og denne klubbens historie strekker seg tilbake til 1938, da idrettslaget het Fart og ungdomslaget Freidig. I 1947 tok man navnet Radar, før man i 1951 ble hetende Tromsdalen Idrettsforening. Dagens TUIL-navn kommer av en sammenslåing av sistnevnte og ungdomslaget Freidig. Det var først på siste halvdel av 1980-årene at TUIL virkelig begynte å gjøre seg bemerket. De fikk frem et juniorlag som var tapende finalist i juniorcupen i 1985, og spillerne derfra satt snart sitt preg på A-laget som spilte seg oppover i divisjonene. I 1990 sikret klubben seg for første gang opprykk til nest øverste nivå, og en viss Per-Mathias Høgmo kom til som spillende trener. TUIL debuterte med en 5. plass i det som da fortsatt var en 1. divisjon med to avdelinger, og ble værende der helt omstruktureringen i 1996, da man slo sammen de to og sendte over halvparten av lagene ned – inkludert TUIL.
Siden den gang har TUIL vært kanskje Norges mest utpregede ‘heislag’, der de til stadighet har rykket opp og ned mellom nivå to og tre. Det har skjedd hele 15 ganger siden klubbens debut i 1. divisjon, og i perioden 2007-2016 rykket klubben enten opp eller ned hele åtte ganger på ti sesonger! Etter opprykket i 2016 fulgte de faktisk opp med en 9. plass i 1. divisjon året etter, mens de i 2018 kun var en dårligere målforskjell fra å få spille kvalifisering om opprykk til Eliteserien da de endte på en imponerende 7. plass. Om det ga økte ambisjoner, ble det i så fall en solid nedtur da de et år senere endte som jumbo og igjen måtte ta turen ned i 2. divisjon før årets sesong. En artig detalj om TUIL er forresten at mannen med flest A-lagskamper for klubben visstnok skal være ingen ringere enn en viss Arhur Arntzen – også kjent som «Oluf» – og veien som leder til stadion har da også fått hans navn.
TUIL Arena ble under navnet Tromsdalen Stadion tatt i bruk i 1983, men det har skjedd endringer der siden den gang. Ikke minst med tanke på at de på nærmeste langside nå har fått på plass en ny hovedtribune som dominerer anlegget. Det er en moderne sittetribune med overbygg. Uvisst av hvilken grunn følte de dermed dessverre behovet for å rive den gamle åpne tribunen på motsatt langside, så den nye hovedtribunen er det eneste av tribunefasiliteter. Utenfor kortsiden til høyre sett derfra står et hus med noen virkelige falleferdige uthus eller skur som nok sikrer eieren noen biinntekter som reklameplass, og jeg fryktet nesten at de skulle falle sammen om en løpsk ball skulle treffe en av de i løpet av oppvarmingen som nå pågikk. Etter å ha vist vaktene billetten jeg på forhånd hadde betalt 100 kroner for på Vipps, tok jeg meg opp på tribunen og skuet over mot motsatt langside, der det så ut til å være en gammel travbane på baksiden. Det viste seg imidlertid å være Tromsdalen kunstisbane, og altså en skøytebane.
Kun ti minutters tid etter meg kom de andre, og vi kunne ta oppstilling nederst på tribunen i påvente av avspark. Tapet for Hødd helgen før betød at FFK ikke lenger kunne sikre seg tittelen og det etterlengtede opprykket denne dagen, men det var kun en utsettelse av det nokså uunngåelige. For TUIL sin del hadde de i utgangspunktet kun æren å spille for i og med at det realistisk sett var for langt frem til klubbene som kjempet om kvalik-plassen bak suverene FFK. Jeg vil personlig mene at den kanskje viktigste signeringen FFK har gjort i år er å få inn Joakim Klæboe som hjelpetrener. Det virker på meg som om det også har gjort at hovedtrener ‘Bummen’ også har tatt visse steg i løpet av sesongen. I tillegg er han en trivelig type som alltid tar seg tid til supporterne, og så også denne gang da han kom bort noen minutter for å slå av en prat mens spillerne gikk i garderoben for å gjøre seg klare for kamp.
Termometeret bikket nok bare så vidt pluss-siden av Celsius-skalaen, og det lå et lag av rim flere steder da kampen ble sparket i gang på en tynt besatt TUIL Arena. Etter et par nokså positive åpningsminutter sett med FFK-øyne, tok TUIL over mot et FFK som fremsto tafatt, og i det sjuende minutt fikk Gabriel Andersen ballen forbi Håvar Jenssen i FFK-målet slik at det sto 1-0. TUIL kjempet og løp voldsomt, og serielederne hadde problemer med å skape noe, men nærmest ut av intet kom utligningen da Nicolay Solberg etter en drøy halvtime viste frem skuddfoten og med et drømmetreff limte ballen i krysset fra 20-25 meter. FFK kan kanskje takke Ayoub Aleesami for at det fortsatt sto 1-1 da lagene gikk til pause, for han vartet opp med en aldeles glimrende takling da en TUIL-spiller var på vei alene gjennom inne i FFK-feltet. Det hadde også begynt å snø, så nå var det bare å få varmet seg noen minutter innendørs før de siste 45 minuttene.
Bortelaget kom bedre i gang etter hvilen, og i det 53. minutt fikk kaptein Henrik Kjelsrud Johansen godt treff med venstreslegga da en ball falt til rette for ham i feltet. Han dundret ballen i mål til 1-2, og det gjorde sikkert godt etter sjansesløsingen mot Hødd helgen før. TUIL var dog ikke slått, og i en andreomgang preget av innsats og dueller, var det sjanser begge veier. Den største hadde dog FFK i form av et frispark vunnet av innbytter Love Reuterswärd som nok en gang var et friskt pust. Frisparket rundt 17 meter fra TUIL-målet ble få minutter før full tid tatt av Maikel Nieves som traff innsiden av stolpen. I tilleggstiden trykket TUIL på, og FFK hang til tider litt i tauene, men da dommeren omsider blåste av, var det med 1-2 som sluttresultat. Det skjedde foran det som offisielt ble oppgitt å være 100 tilskuere, men jeg vil si at det reelle tilskuertallet nok var noe høyere, og vil anslå det til rundt (eller drøyt) 150. Uansett; ny seier til FFK, og nå var det kun meget syltynn teori som kunne frata de opprykket.
Etter at spillerne hadde vært bortom oss, forlot vi stadion og gikk for å leke turister ved å oppsøke Fjellheisen og punge ut for å la den gondolbanen frakte oss opp til den øvre stasjonen. Der ligger Fjellstua 421 meter over havet, og utsikten er spektakulær. Vi kunne blant annet se ned på åstedet for kampen litt tidligere, og selv om snøværet hadde gitt seg raskt der nede, lå det 20-30 cm snø her oppe. Siden seks av gutta hadde et kveldsfly å rekke, gikk turen raskt ned igjen og videre med buss tilbake til sentrum. Et utsøkt fellesmåltid på vertshuset Skarven var på sin plass, og jeg valgte meg kongekrabbe til forrett og reinsdyr til hovedrett. Alt annet enn billig, men vel verdt pengene. Deretter stakk majoriteten av gjengen mot flyplassen, og det var kun meg og Lars Ivar igjen i ‘Nordens Paris’. Vi flyttet oss over til stedets pub hvor vi forlystet oss en stund. Etter en tur innom både No. 24 og Tromsø Jernbanestasjon endte vi opp på Rorbua, der vi avsluttet kvelden. Nå gjensto det bare å komme seg med flyet hjem dagen etter. Jeg fryktet forresten at dette ville bli min siste nye bane i 2020, og når dette skrives er den mistanken uten tvil styrket.
Norwegian ground # 135:
Tromsdalen v Fredrikstad 1-2 (1-1)
2. divisjon avd. 1
TUIL Arena, 18 October 2020
1-0 Gabriel Andersen (7)
1-1 Nicolay Solberg (32)
1-2 Henrik Kjelsrud Johansen (53)
Att: Officially 100 (looked a bit more)
Admission: 100 NOK
Dagen etter at jeg hadde sett Hødd påføre FFK sitt første poengtap for sesongen, lot jeg meg friste til å ta turen til Halden for å se om Kvik Halden kunne holde følge med sunnmøringene i kampen om andreplassen. Da FFK gjestet Halden tidligere i år, var det veldige restriksjoner og begrensninger på billettsalget, og da FFK-ere fikk klar beskjed om at de ikke var ønsket, ble vi derfor henvist til en plass på utsiden av gjerdene. Når motstanderen ikke heter FFK, var det naturligvis helt andre regler som gjaldt, og nå var det fritt frem med åpent billettsalg på Kvik Halden sin hjemmeside. Til tross for at det fortsatt var begrenset til kun 200 publikummere, hadde man på kampdagen fortsatt ikke klart å selge ut, så jeg bestemte meg for å ta turen og kapret en av de gjenværende billettene.
Dermed busset jeg inn til Fredrikstad for å komme meg med toget til Halden. Byen som inntil 1928 het Fredrikshald er en av Norges eldste industribyer, og industrien har fått kraft fra fossefallene i elven Tista som er en del av Haldenvassdraget. Halden var en periode skotøyhovedstad, og i 1950-årene skal omtrent hver femte sko i Norge ha blitt produsert i Halden. Enda tidligere hadde man blant annet tekstilindustri, men i senere år er det først og fremst treforedlingsindustrien som har overtatt. Byen er dog kanskje mest kjent for Fredriksten festning, som ble bygget i 1660-årene og var sentral i påfølgende kriger mellom Danmark-Norge og Sverige. Det var som kjent her den store svenske kongen Karl XII falt i 1718. I dag bor det drøyt 25 000 i selve Halden by, og jeg ankom med et par-tre timer til kampstart og med planer om å finne meg et vannhull.
Første stopp ble Siste Reis, og mens jeg satt der registrerte jeg at det fortsatt var noen ledige billetter igjen. Grand Bar skulle være neste stoppested, men de hadde ikke åpnet i henhold til åpningstiden, så jeg gikk over jernbanelinja og fant frem til den brune kneipa O’Brien Pub. Der var det liv i leiren, og ikke alle blant det åpenbart tørste klientellet var tilsynelatende like opptatt av smitterestriksjonene. Det var ikke mye å se til åpenbare Kvik-fans ute på byens vannhull, og det var først da jeg tuslet mot stadion at jeg så de første personene i Kvik-effekter. Jeg hadde betalt 60 kroner for en honnør-billett, og kom raskt innenfor portene der de var hverken program eller lagoppstillinger å by på – uten at det er noen direkte overraskelse her til lands.
Det var allerede på slutten av 1800-tallet flere fotballklubber i det som den gang het Fredrikshald. Disse gikk i 1904-05 sammen for å stifte Halden Idrætsforening, men siden den foreningens hovedfokus var friidrett, etablerte de fotballinteresserte medlemmene i 1906 Fotballklubben Kvik Fredrikshald (senere FK Kvik Halden). Klubbens glansdager var i perioden fra 1910 og utover i 1920-årene, da Kvik var blant landets beste lag med flere landslagsspillere i sine rekker. Etter å ha knust Brann med 4-0 i NM-finalen på Marienlyst i Drammen, ble Kvik norgesmestre i 1918. I tillegg tapte de cupfinalen for Odd i både 1915 og 1922, samtidig som de i den nevnte perioden nådde semifinalene ytterligere fire ganger.
Senere Kvik-lag har aldri klart å leve opp til dette, og etter at nasjonalt seriespill i form av Hovedserien ble etablert i 1948, har Kvik aldri spilt høyere enn nest øverste nivå. Det gjør visstnok Halden til den nest største norske byen (etter Arendal) som aldri har hatt en klubb i toppdivisjonen. Det nærmeste de ha kommet var da de i 1951 spilte kvalifisering om opprykk – uten suksess. Siden den gang har Kvik gjerne operert på nivå tre og fire i norsk fotball, med en liten renessanse i 1980-årene, da de spilte på nest høyeste nivå i perioden 1980-1985, samt en rask gjestevisitt i 1988. Det skal også nevnes at man i 1987 fikk en sammenslåing av FK Kvik Halden og Halden Fotballklubb, og man tok da dagens navn Kvik Halden Fotballklubb.
Kvik Halden rykket i 2005 ned i 3. divisjon, og ble der i fem år. Etter å ha tapt opprykks-kvaliken tre ganger på fire år, lyktes det endelig da de i 2020 vant sin avdeling og deretter slo Eik-Tønsberg. Kvik etablerte seg i 2. divisjon, men etter omleggingen av divisjonssystemet i 2016 måtte de igjen ta turen ned. I 2018 returnerte de, og overrasket stort da de i fjor som nyopprykket lag tok andreplassen bak Stjørdals-Blink og dermed snæt Fredrikstad for kvalik-plassen. Det ble tap for Åsane i kvaliken, og Kvik-trener Kent Bergersen mente da jeg tilfeldigvis påtraff ham i København før jul i fjor at det skulle mye til å kopiere en slik sesong, men de har da slått fra seg på nokså imponerende vis også i år.
Halden Stadion kalles åpenbart også Rødsjordet av mange lokale, og det var et navn som var ukjent for meg, men uansett skal anlegget ha blitt åpnet i 1927 – ironisk nok idet Kviks storhetsperiode var på hell. I dag er det tribunefasiliteter på begge langsider. På den gamle tribunen på oversiden av anlegget har man nå festet røde og hvite seter i de gamle benkeradene i tre. ‘TV-bua’ midt på tribunen har fått et strøk med blåmaling for å signalisere at det er Kvik som spiller her, og ikke FFK, slik en av Kvik-veteranene uttrykte det. Her befinner man seg under åpen himmel, med på motsatt side har man tak over hodet på hovedtribunen man her tydeligvis kaller ‘den nye tribunen’. Dette er en nokså flott tribune, og spesielt fint er det å se over dit fra motsatt side med Fredriksten festning som bakteppe.
Halden Stadion har som kjent også løpebaner rundt banen, og det er selvsagt ikke helt ideelt for fotball. Jeg har ikke vært noen stor fan av dette, men i en fotballnasjon der kunstgress-pandemien herjer og det synes som man på død og liv skal erstatte alt av naturgress-baner med usjarmerende kunstgress, har jeg kommet til den konklusjon at en banedeling har noe positive konsekvenser tross alt. Så lenge friidrettsgruppa til Halden Idrettslag også bruker Halden Stadion, vil det nemlig (forhåpentligvis) være vanskelig å erstatte den flotte naturgressmatta med en plastikk-variant. Måtte det bare vare! Det var nemlig en av grunnene til at jeg tok turen denne dagen, for å se kamp på skikkelig gress, i tillegg til å få et ‘ordentlig’ besøk på banen etter at jeg snaut to måneder tidligere hadde måttet heie frem eget lag fra utsiden.
Ved inngangspartiet hadde jeg svingt over mot den nye hovedtribunen der man befinner seg under tak, og det viste seg å være et godt valg da det kort tid før avspark begynte å regne. Man hadde åpenbart klart å selge ut alle billettene til slutt, og flere av de fremmøtte flyttet seg nå til en plass i le under tribunetaket her. Det var klart for første runde i det såkalte ‘sluttspillet’ i 2. divisjon avdeling 1, og selv om ledende Fredrikstad hadde gått på sitt første poengtap ved å tape for Hødd dagen før, var det i realiteten kampen om andreplassen og kvalifisering det nå dreide seg om i denne avdelingen. Hødd hadde hatt ett poeng ned til Alta, Kvik Halden og Skeid, og siden også Alta hadde vunnet (borte mot Brattvåg) dagen før (Skeid hadde spillefri denne helgen), måtte Kvik slå Tromsdalen for å henge med.
Kvik-trener Kent Bergersen hadde fått litt å stri med de siste ukene, for Kvik Halden hadde en voldsom skadeliste. Det sies at de til kampen mot Brattvåg et par uker i forveien hadde hatt 8 mann ute som normalt ville vært i en førsteellever, og at de også i den kampen fikk en skade tidlig slik at de kun stilte med én forsvarsspiller i forsvarsrekka. Nå hadde de imidlertid hentet inn fire eller fem mann før overgangsvinduet stengte. Nå var jeg litt spent på å se hva de hadde å bidra med og hva Kvik sto for om dagen etter å ha tapt to på rad (hjemme mot Brattvåg og sist borte mot nettopp Tromsdalen), og det var kanskje også karen som kom for å søke tilflukt for regnet og slo seg ned et par seter bortenfor meg med Kvik-skjerf, Sarpsborg 08-matboks og RBK-sitteunderlag(!!). Kvik skulle nå altså møte TUIL for andre helg på rad, og jaktet nok revansj etter at motstanderen vant 3-0 der oppe i nord.
Kvik startet godt, og Uranik Seferi hadde flere gode muligheter i innledningen. Det tok kun drøyt ti minutter før ballen lå i målet bak TUIL-keeperen. Nysigneringen Markus Kaasa – som knapt tapte en hodeduell – vant en duell, og nedfallsfrukten plukket Deni Hasanagic opp før han plasserte ballen rolig i mål til 1-0. Begge lag kjempet og løp voldsomt, men Kvik var veldig solide bakover og slapp knapt til en sjanse. Det TUIL kom med rant ut i sanden, og det sto fortsatt 1-0 til pause. Siden det hadde sluttet å regne, forflyttet jeg meg da over til motsatt langside og tok oppstilling på den gamle tribunen der. Da spillerne igjen kom på banen og andre omgang ble blåst i gang, fikk jeg derfor også knipset noen bilder derfra med Fredriksten festning i bakgrunnen.
Hjemmelaget var etter hvilen nokså dominerende i banespillet, og TUIL fikk knapt etablert noe spill på ‘riktig’ del av midtstreken til tross for at de aldri sluttet å kjempe. Det fremsto etter hvert som en kamp mellom to lag som var best defensivt, for selv om Kvik hadde mye ball på TUILs banehalvdel, slapp heller ikke de til mange store sjanser. Etter noen nervøse sluttminutter for Kvik-folket, blåste dommeren av med 1-0 som sluttresultat. Kvik holdt følge med lagene foran, og hadde fortsatt ett poeng opp til toer Hødd og var á poeng med Alta. Selv forlot jeg nokså raskt Halden Stadion og gikk for å få meg en forfriskning før toget hjem. På Grand Bar hadde det nå kommet opp en lapp om at de var stengt grunnet sykdom, så jeg tuslet heller ned til havna for å sjekke ut Havnehagen Gastropub. Etter en oransje Bulmers der var det bare å komme seg med toget som planlagt og komme seg hjem.
Revisit:
Kvik Halden v Tromsdalen 1-0 (1-0)
2. divisjon avd. 1
Halden Stadion, 11 October 2020
1-0 Deni Hasanagic (11)
Att: The maximum 200 allowed
Admission: 60 NOK (concession)
