Yven v Nylende 31.08.2021

 

Tirsdag 31.08.2021: Yven v Nylende

Jeg hadde lagt opp et tøft kampprogram, og nå som også bredden var i gang med seriespillet igjen, var det ingen grunn til at jeg skulle huke av noen flere av områdets baner, når jeg først har flyttet tilbake til Fredrikstad-traktene og det omsider ble lov med fotball igjen. Denne dagen hadde jeg blinket meg ut 7. divisjons-oppgjøret Yven v Nylende, så Yvenbanen var destinasjon da jeg strøk på dør utpå ettermiddagen. Etter et bussbytte inne i Fredrikstad sentrum, gikk ferden oppover Rolvsøy, over Rolvsøysund og gjennom Greåker, før jeg hoppet av nå få minutters gange fra åstedet for kampen.

Yven IF ble stiftet i 1945, og de opprinnelige draktfargene ble fastsatt til å være svart og grønn. Det var imidlertid draktmangel etter krigen, og klubben kom i kontakt med en svenske som solgte drakter i de svenske farger, slik at det er bakgrunnen for Yvens gule og blå drakter. Det fortelles at Yven vant sin 4. divisjons-avdeling i 1954, men at de snart ble offer for spillerflukt og kun sto igjen med et småguttelag. Det har nok ikke alltid vært så enkelt å operere i et område der man har en rekke klubber som ligger tett ved hverandre, og i nyere tid ble Yven – etter en periode som Tune kommunes beste lag, og et lenger opphold i 5. divisjon – flere ganger reddet fra nedrykk til 7. divisjon ved at andre lag måtte trekke seg. I 2016 måtte de ned i 7. divisjon, og selv om de rykket opp igjen til 6. divisjon i 2018, ble det umiddelbart nedrykk igjen, slik at de nå er å finne i 7. divisjon.

Klubben hadde etter hvert fått en grusbane ved dagens anlegg, og man fikk en ny giv når boligbyggingen på Yven tiltok i 1960-årene, samtidig som dagens gressbane ble innviet i 1969. Fortsatt er det naturgress her, og måtte det vare. Foreløpig har i hvert fall ikke klubben falt for fristelsen å selge tomta som i dag ligger i et boligområde og med Hannestad skole som nærmeste nabo, selv om de sikkert kunne tjent gode penger på det. Banen har ingen tribunefasiliteter,, men det er en knaus på bortre langside utenfor skolen. Etter å sjekket utsikten der oppe fra, fikk jeg selskap av Trond Sæterøy, som kunne fortelle at blokkene som utgjør bakteppet oppe i åsen bak det ene målet kalles Hannestad-blokkene.

Yven hadde startet sesongen med bortekamper, og etter sesongpremieren med 4-4 og poengdeling mot Ise, hadde de notert seg for en sterkt borteseier hos Borgar. Nylende hadde på sin side hadde startet med seier over Skogstrand 2 og deretter tapt for Torp 2. Jeg skal denne gang fatte meg nokså kort, men mitt knepne, lille forhåndstips om en hjemmeseier så muligens ut til å holde stikk da Thomas André Antonsen sendte Yven i føringen etter tolv minutter. Selv om Nylende hadde muligheter de også, virket Yven skarpere, og det var ikke ufortjent at de ledet 1-0 halvveis. Ufortjent var det nok heller ikke da Jon Sigurd Saxegaard Kristiansen doblet ledelsen snaut tjue minutter ut i andre omgang. 2-0 ble kort fortalt også sluttresultatet, og Trond tilbød seg å skysse meg hjem, så jeg får takke hjertelig for det. Skjønt, helt ferdig med fotball denne dagen var vi ikke, skulle det vise seg…

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Norwegian ground # 152:
Yven v Nylende 2-0 (1-0)
7. divisjon Østfold avd. 1
Yvenbanen, 31 August 2021
1-0 Thomas André Antonsen (13)
2-0 Jon Sigurd Saxegaard Kristiansen (65)
Att: 26 (h/c)
Admission: Free

Next game: 31.08.2021: Torp 2 v Hvaler
Previous game: 30.08.2021: Skogstrand v Råde 2

More pics

 

Skogstrand v Råde 2 30.08.2021

 

Mandag 30.08.2021: Skogstrand v Råde 2

Jeg hadde merket at jeg var litt sliten etter den store Danmarks-turen og lørdagens Grimstad-tur, så søndagen hadde blitt brukt til avslapning der høydepunktet var å se Rangers slå sine vemmelige Old Firm-rivaler, men nå var jeg klar igjen for fullt øs fremover. Denne dagen var det på tide å besøke en for meg ny bane i området, og jeg valgte meg ut Skogstrand til tross for at motstanden var et reservelag. En av bussene som kjører forbi her hos meg, går inn til Fredrikstad og fortsetter gjennom sentrum og videre opp til Ambjørnrød, som er i nærheten av kanskje mer kjente Veum, og det var den jeg ble med til endeholdeplassen.

Skogstrand IL har ikke alltid vært Skogstrand IL, og fra stiftelsen i 1945 og frem til 1970 gikk de under navnet Onsøy IL. Navnebyttet var nok en naturlig følge av at laget da ikke lenger spilte i Onsøy, men midt i hjertet av Fredrikstad kommune. Laget hadde dessverre noen år der man måtte ta pause fra A-lagsspill, men heldigvis kunne de i 2015 stille lag igjen, og da rykket de til gjengjeld opp tre år på rad. Dino Mulac ledet i 2019 laget til fjerdeplass i 5. divisjon, før «kinaviruset» satt en midlertidig stopper for fotballen. Nå har Mulac dratt videre til Trosvik, og det ryktes at han har tatt med seg store deler av laget, så da gjensto det å se hva de gjenværende kunne ha å by på når Råde 2 nå skulle komme på besøk til Strand og Skogstrandbanen.

Da jeg ankom med en drøy halvtime til kampstart, var det en aldersbestemt kamp som pågikk ute på banen, så jeg benyttet ventetiden til å rusle litt innover i ‘skogen’ bak banen for å ta en kikk på det som på Google Maps hadde sett ut som en gammel grusbane. Uansett hva slags underlag som har vært her, var det i hvert fall ingen tvil om at det har vært en gammel fotballbane, og at den i dag er helt gjengrodd og åpenbart forlatt, for målene som sto der hadde blitt overtatt fullstendig av naturen, men trær som ville gjort det meget utfordrende å score. Og med det returnerte jeg de få meterne tilbake til banen der kveldens kamp skulle finne sted.

Godt hjulpet av månedens utenlandstur hadde jeg nå faktisk sett 24 kamper på rad på naturgress, og det er ikke hverdagskost når man bor i Norge, der det trøstesløse kunstgresset dessverre har blitt totalt dominerende. Om det hadde vært noen tvil om at jeg var tilbake i Norge, var kunstgresset jeg nå skulle se kamp på et prov på dette. Skogstrandbanen har en liten tribune på den ene langsiden, der man også finner en kiosk. Laglederbenkene er på motsatt langside, ut mot veien, og bak det ene målet er det et klubbhus og en parkeringsplass (hvor noen etter hvert skulle velge å se kampen fra sine biler). Mens jeg ventet på kampstart gikk jeg til innkjøp av en vaffel som jeg satt livs samtidig som jeg forsøkte mitt beste for å ikke bli spist opp av mygg.

Skogstrand hadde foreløpig kun én kamp, og sto uten poeng etter at det hadde blitt tap for Sprint-Jeløy 2. Nå skulle de opp mot nok et andrelag, i form av Råde 2. Mens Rådes førstelag er en av de to store favorittene i 4. divisjon, var det også flere som hadde trukket frem deres reservelag som en kandidat i 5. divisjon. De hadde tapt sin første kamp mot Drøbak/Frogn 2, men kom nå fra seier over Begby, og hadde åpenbart planer om å følge opp med en ny seier i Fredrikstad denne kvelden, mens det gule og svarte hjemmelaget selvsagt hadde forhåpninger om å kunne stikke kjepper i hjulene for sine gjester og selv starte sesongens poengfangst.

Det var lenge spill mot ett mål, og Skogstrand hadde omtrent ikke vært på motstanderens banehalvdel da Råde 2 tok ledelsen etter 18 minutter. Nå befant jeg meg på det tidspunktet i motsatt ende av banen, men det så for meg ut som et temmelig klønete mål der keeper klarerte i en Råde-spiller og i mål. Christopher Hjelkrem ble uansett kreditert, og det sto 0-1. Skogstrand hevet seg litt og kom etter hvert i hvert fall på en og annen visitt offensivt, og på en av disse traff de tverrliggeren, men Råde 2 hadde også et skudd i stolpen rett før pause, og det var egentlig mest overraskende at det kun sto 0-1 halvveis.

Andre omgang var kun et drøyt minutt gammel da Råde 2 doblet ledelsen ved Storm Høglund Andersen, og offside-flagget jeg ventet å se kom aldri. Skogstrand hang utover i andreomgangen mye mer med, og hadde tilløp til flere sjanser, men med tjue minutter igjen slo Råde 2 til nok en gang da Mathias Dahl satt inn 0-3 via stolpen. Fem minutter senere styrte Storm Høglund Andersen inn sitt andre og økte til 0-4, men på tampen trøkket Skogstrand på for redusering og skapte flere gode sjanser. Først et godt frispark som keeper slo over, og deretter var Råde 2 nære på et selvmål da en forsvarer brøt ballbanen og headet forbi egen keeper før han med nød og neppe klarte å rydde opp ved å klarere til corner. Den endte med en ny stor sjanser, men igjen sto Råde-keeperen i veien. Skogstrand fikk omsider sitt trøstemål da Andreas Brynjeng Sandvik ble spilt gjennom og reduserte til 1-4, og det ble også sluttresultatet. Det var bare å traske tilbake til bussen for å komme seg hjem.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Norwegian ground # 151:
Skogstrand v Råde 2 1-4 (0-1)
5. divisjon Østfold
Skogstrandbanen, 30 August 2021
0-1 Christopher Hjelkrem (19)
0-2 Storm Høglund Andersen (47)
0-3 Mathias Dahl (70)
0-4 Storm Høglund Andersen (75)
1-4 Andreas Brynjeng Sandvik (87)
Att: 43 (h/c)
Admission: Free

Next game: 31.08.2021: Yven v Nylende
Previous game: 28.08.2021: Jerv v Fredrikstad

More pics

 

Jerv v Fredrikstad 28.08.2021

 

Lørdag 28.08.2021: Jerv v Fredrikstad

Torsdag kveld hadde jeg kommet hjem etter snaut to deilige uker i Danmark, spekket med fotball. Jeg hadde dog ikke tenkt å ligge på latsiden av den grunn, men det ble ganske tydelig klart for meg at jeg var tilbake i norsk fotball da jeg på fredagskvelden hadde tatt turen opp for å se på oppgjøret Begby v Askim. Der var det nemlig tilbake til hverdagen med en total mangel på informasjon og null respekt for tilskuerne som tar turen for å se kamp, for da det nærmet seg avspark var det fortsatt ingen verdens tegn til noen spillere. Et minutt eller to etter det opprinnelige tidspunktet for kampstart, ringer en av de fremmøtte sin sønn som visstnok spiller for et av lagene, og fikk da bekreftet at kampen var avlyst. Hvor vanskelig kan det være å informere om dette i sosiale medier og ikke minst få oppdatert forbundets sider??

Det endte meg en skikkelig utblåsning på fredagskvelden, men det var uansett glemt da jeg tidlig lørdag morgen var klar for en bortetur jeg virkelig hadde sett frem til. Dette året blinket jeg meg tidlig ut bortekampene mot Jerv og Bryne som to av FFKs kamper jeg absolutt skulle ha med meg. Man må benytte sjansen når FFK en sjelden gang spiller på skikkelig naturgress, slik fotball skal spilles på, og det hjalp også på at begge ville være nye baner for meg. Derfor var det gledelig at vi gutta her på Sellebakk satset på organisert buss til Grimstad, under det uavhengige supporterinitiativet Fredrikstad Boys.

Vi hadde avreise fra Sellebakk allerede klokken 07.00 lørdag morgen, og plukket opp noen steder på vei gjennom Fredrikstad og oppover mot Moss, der vi som planlagt var i god tid til å komme oss med 08.00-ferja. Det var ytterligere en buss med andre FFK-supportere som kjørte sammen med oss nedover, og på den bussen var promillen nokså påfallende allerede på overfarten til Horten. Til tross for noen ‘pissepauser’ ankom vi Grimstad like før halv tolv, og de tilreisende kunne stige av (eller eventuelt velte av) bussene utenfor puben vi hadde avtalt at skulle åpne klokka tolv for oss. Vi ble midlertidig henvist serveringsstedet Fru Juske vegg i vegg mens vi ventet på at Smaue Bar skulle åpne, og nå kunne vi forlyste oss et par timer før kamp.

Grimstad burde jo være kjent for de fleste, men ligger i det som var Aust-Agder, og har drøyt 13 500 innbyggere i selve byen. Den har tidligere blitt målt til byen med mest soldager i Norge, og det var fint å få bortekampen mot Jerv i august måned, for det var fint vær også denne dagen. En liten dose trivia om Grimstad kan for øvrig være at det er den norske by som er nærmest Danmark (med 62,5 nautiske mil til Hirtshals). Vi så ingen ting til hverken Dag Otto Lauritzen, Thor Hushovd eller andre kjente bysbarn mens vi ladet opp, og snart marsjerte vi i samlet flokk opp mot stadion, via en rute som artig nok gikk på en gangvei gjennom en tunnel i fjellet.

Fotballklubben Jerv ble stiftet i 1921, og har dermed hundreårsjubileum i år. Det var imidlertid Vestergatens FK som var det opprinnelige navnet, men det ble raskt endret til Djerv, før man i 1923 endret det igjen til dagens navn. I tiden etter årtusenskiftet rykket klubben flere ganger opp og ned mellom 2. divisjon og 3. divisjon, men i 2014 vant de sin 2. divisjons-avdeling og rykket opp i 1. divisjon. I 2015 hadde de en historisk god sesong som endte med 5. plass, og i kvalifiseringsspillet nådde de helt til finalen der ingen ringere enn sørlands-rival Start dog ble for sterke over de to kampene. Året etter noterte de seg for sin beste plassering i toppfotballen, og etter en tredjeplass tok de seg igjen til kvalifiserings-finale. Denne gang var motstanderen Stabæk, og Jerv var da skarve åtte minutter fra opprykk til Eliteserien, men dessverre holdt det ikke helt.

Etter at vi kom oss ut på andre siden av den nevnte tunnelen, så vi snart dagens kamparena, Levermyr, foran oss. Vi hadde på forhånd betalt 150 kroner per person for adgang, og hadde fått tildelt plass på den ene enden av en av tribunene. Levermyr skal ha vært klubbens hjemmelag siden 1954, men det har skjedd saker og ting siden den gang. Tilskuerrekorden på ca. 8 000 stammer fra en B-landskamp mellom Norge og Finland i 1963, mens Jerv trakk ca. 7 000 til en cupkamp mot Viking i 1976. Begge er tilskuertall som langt overgår dagens kapasitet, og Levermyr ble i 2005 vurdert til å være så langt unna å oppfylle stadionkravene at en oppgradering måtte til. Den nå avdøde skipsreder J.J. Ugland bidro med midler, og heldigvis har de foreløpig også beholdt naturgresset.

Det var nummer to mot nummer tre, så man kunne vel godt kalle det en toppkamp i divisjonen. Jerv fikk en kjempestart da nyervervelsen Shuaibu Lalle Ibrahim satt inn 1-0 etter fem minutter, og var uten tvil det førende laget det første snaue kvarteret. FFK kom deretter endelig mer med, og i det 19. minutt kom utligningen ved formspiller Taofeek Ismaheel. Rødbuksene hadde nå en god periode, og Riki Alba var svært nær å sende bortelaget i ledelsen da kun en god redning hindret scoring, men i stedet var det hjemmelaget som etter en drøy halvtime igjen tok ledelsen. Det så i utgangspunktet ufarlig ut da et frispark fra midtbanen ble slått inn i FFK-feltet, og keeper Håvar Jenssen fanget den tilsynelatende greit, men hadde åpenbart tatt på seg såpeglatte hansker og mistet den rett i beina på Daniel Arrocha som satt inn 2-1. Det sto seg også til pause.

Etter hvilen gikk bortelaget ut i hundre, og skapte et par gode sjanse med Ismaheel i fokus, men hverken han eller kaptein Kjelsrud fant mål. Også en heading fra innbytter Nicolay Solberg gikk deretter utenfor målet, men med 20 minutter igjen kom omsider utligningen da Mads Nielsen styrte en corner i mål til 2-2. Kanskje mistet de fokus i ekstasen over å ha utlignet, for Jerv gikk rett i angrep, og et innlegg fant Willis Alvés Furtado på bakre stolpe, og han sørget for 3-2. Jeg må gi «Bummen» rett i at et Jerv-lag med mange søramerikanere også spilte som nettopp det da de brukte masser av tiden liggende nede, men FFK var likevel nære utligning da Mads Nielsen headet mot mål og ballen traff en tilsynelatende intetanende Jerv-spiller i hodet slik at han hindret scoring.

Jerv hadde også en kjempemulighet helt på slutten, men skuddet smalt i tverrliggeren. Hele seks minutter på overtid fikk FFK muligheten til å få med seg ett poeng. Solberg sendte ballen forbi keeper, og inne på streken var Noa Williams som dessverre ikke fikk stokket bena raskt nok til å sette ballen i mål, så en liggende Jerv-spiller fikk dermed klarert. Dermed sikret Jerv seg tre viktige poeng i toppstriden, og i motsetning til visse som med FFK-briller påsto at det var et ran etter at FFK hadde spilt Jerv av banen i 90 minutter, vil jeg i stedet si at det var en kamp som kunne gått begge veier. Å si at Jerv ble rundspilt blir for meg bare vås, og de kunne også økt ledelsen på slutten, men ingen tvil om at også FFK kunne fått med seg poeng her.

Etter kampslutt ble det en episode der noen supportere konfronterte Jerv-fans på tribunen på motsatt langside, men når man på død og liv skal bruke fotballen som en arena for politisk propaganda, bør det kanskje ikke være veldig overraskende at noen ser seg lei på at det som skal være et fristed for å se fotball blir brukt slik. Kan ikke de som bare vil se fotball få lov til det, så kan de som vil gi uttrykk for støtte til diverse kampanjer, politiske kampsaker etc heller søke om å få sette opp en stand på nærmeste torg? Det ble uansett en lang tur hjem, og selv om de fleste trakk seg fra planen om å avslutte kvelden på Rodgers Pub på Sellebakk, gjorde jeg det før jeg etter hvert tuslet hjem.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Norwegian ground # 150:
Jerv v Egersund 3-2 (2-1)
1. divisjon
Levermyr, 28 August 2021
1-0 Shuaibu Lalle Ibrahim (6)
1-1 Taofeek Ismaheel (19)
2-1 Daniel Arrocha (33)
2-2 Mads Nielsen (71)
3-2 Willis Alvés Furtado (72)
Att: 814
Admission: 150 NOK
Programme: None

Next game: 30.08.2021: Skogstrand v Råde 2
Previous game: 25.08.2021: FC Djursland v Vatanspor
Previous norwegian game: 09.08.2021: Østsiden v Rakkestad

More pics

 

FC Djursland v Vatanspor 25.08.2021

 

Onsdag 25.08.2021: FC Djursland v Vatanspor

På turens siste hele dag i Danmark hadde jeg bestemt meg for å få mest mulig ut av formiddagen og dagen i Aarhus før jeg satt kursen mot Grenaa og turens siste kamp, så etter en frokost valgte jeg å besøke Den Gamle By. Det ligger sentralt i Aarhus og er verdens første friluftsmuseum av sitt slag. Museet er ordnet som en gammel by med over 75 hus fra 1500-, 1600-, 1700- og 1800-tallet, samt enkelte bygninger fra 1900-tallet, hentet fra ulike byer i Danmark. Her er også personer som spiller roller som den tids innbyggere, arbeidere etc, Man kan virkelig bruke mange timer her, men for min del ble det med snaut 3 timer før jeg sa meg fornøyd og fartet videre til Besættelsesmuseet, som forteller om forholdene i Aarhus under okkupasjonstiden. Ingen et interessant stopp, men nå var det på tide å rette oppmerksomheten mot fotballen.

Min kompis Morten som hadde ytret ønske om å være med også i dag, hadde måttet melde avbud. Derfor spaserte jeg ned til Skolebakken holdeplass, som blir betjent av den såkalte Letbanen som trafikkerer Aarhus. Det er en bybane som går mellom Odder i sør og Grenaa nord, men det virker som de fleste avganger er av den mer lokale sorten. Det kom dog snart en bane som hadde Grenaa som endestasjon, og den brukte rundt en time og ti minutter dit opp. Da var jeg heller ikke inne i Grenaa sentrum, så jeg benyttet meg av en av bybussene som kjører en sløya rundt Grenaa, og lot den frakte meg inn i havnen, der jeg hadde blinket meg ut et par vertshus som mulige steder det kunne la seg gjøre å lade opp med en øl eller to.

Grenaa er Jyllands østligste by, og ligger på halvøya Djursland. Selv var jeg en del i byen som liten, fordi den er vennskapsby med Drøbak, men for andre vil den kanskje først og fremst være kjent som en havneby med ferjeruter til Anholt og ikke minst svenske Halmstad (som nylig har tatt over ruten som tidligere gikk til Varberg). Vi befinner oss her seks mil nordøst for Aarhus. Grenaa er en gammel handelsby og et naturlig handelssentrum for det østlige Djursland, men ifølge min kompis Morten har man de senere år slitt med arbeidsledighet og fraflytting i Grenaa, uten at jeg vet om det er noe hold i akkurat det.

Det virket uansett nokså stille og rolig da jeg gikk av nede ved havnen og peilet meg inn på Færgekroen. Der fikk jeg noen merkelige blikk av både vertinnen og de få stamkundene som satt der, men selv som fremmedkar ble jeg da servert en Tuborg. Det gjorde jeg også på Fyrtårnet, noen få titalls meter unna, da jeg etter hvert gikk videre dit. Jeg måtte igjen ty til bussen da jeg skulle mot kveldens kamparena, og det var sannelig samme sjåfør som nå skysset meg til holdeplassen ved navn Grenaa bibliotek. Derfra krysset jeg ringveien og gikk gjennom et lite skogsområde, og fant frem til Grenaa Stadion, der jeg betalte meg inn med 40 kroner og fikk både en fysisk billett og et kampprogram med på kjøpet.

Klubben jeg denne kvelden skulle se spille hjemme i Grenaa er FC Djursland, og den ble stiftet så sent som i 2009, men også denne føyer seg inn i rekken av danske klubber der det dreier seg om et prosjekt med såkalt ‘overbygning’. Sagt på en annen måte, er den et resultat av at fem fotballklubber i området slo sammen sine elitesatsing. Det dreier seg om Grenaa IF (som i seg selv ble stiftet i 1905), Østdjurs 91, AC Norddjurs, Åstrup/Hammelev IF (som allerede var en sammenslåing av Åstrup IF og Hammelev IF i 1995) og Kolind Pederstrup. De to sistnevnte har senere trukket seg ut av samarbeidet. FC Djursland overtok Grenaa IF sin DBU-lisens og startet 2009/10-sesongen i Danmarksserien

Klubben skal ha hatt som mål i spille i 1. Division innen ganske få år, og allerede i sin debutsesong sikret de seg opprykk til 2. Division. Der ble det imidlertid tøft, og de rykket rett ned igjen. Da de returnerte to år senere, ble det enda tøffere, og igjen ble det umiddelbart nedrykk etter å ha endt som klar jumbo i sin avdeling. Nå surret de seg tydeligvis også fra Danmarksserien ned i Jyllandsserien, men var i 2018/19-sesongen tilbake i Danmarksserien. Ambisjonene om spill på nest høyeste nivå kan vel ikke sies å ha slått til, for etter nedrykket i våres er de nå nok en gang tilbake i Jyllandsserien, som nå er nivå fem av dansk fotball, og det øverste nivået som organiseres av det regionale DBU Jylland.

Grenaa Stadion er i hvert fall et svært trivelig sted å se fotball, og på stående fot vil jeg vil se at det nok kanskje var den koseligste arenaen jeg bivånet fotball på i løpet av denne turen. Den er for så vidt tilknyttet et større anlegg med en rekke andre baner, hall og andre fasiliteter, men hovedbanen her ligger slik til at man egentlig ikke tenker over det, og på tre av sidene er den omgitt av trær, slik at den ligger svært skjermet til. På den ene langsiden har man den nokså fine tribunen med overbygg og seter, og tilknyttet denne er en slags ‘platting’ der man kan få servert øl, pølser og den slags og samtidig sette seg ned på en av benkene som står der.

Bortenfor denne har man anlagt et par små avsatser som bøyer seg litt når man nærmer seg svingen (det er løpebaner rundt banen), og i hjørnet bak det bortre målet står et stadionur litt halvveis bortgjemt blant trærne inne i ‘skogbrynet’. Bortre langside er delvis gjengrodd av buskas, og på en seksjon må man derfor gå i en bue inn mot ‘skogen’ for å komme rundt, men der borte er det også seksjoner med både benkerader og noen anlagte avsatser. For å gjenta meg selv, det var et riktig så trivelig sted å sette punktum for min store danske fotball-rundtur for denne gang. Nå var det bare å hente seg pølse og øl før turens siste kamp skulle sparkes i gang.

Det 4-siders kampprogrammet hadde kun en spalte som ønsket velkommen før man synset litt rundt kampen, samt en oversikt over hjemmelagets tropp. Men en kikk på nettet fortalte meg at FC Djursland sto med 2-1-0 og sju poeng etter sine første tre kamper. Med det lå de på en andreplass, to poeng bak Hjørring IF, som dog hadde spilt en kamp mer, så hjemmelaget ville med seier denne kvelden overta tabelltoppen. Det tyrkisk-klingende bortelaget Vatanspor, som hadde tatt turen opp fra Aarhus-bydelen Brabrand, hadde på sin side 1-1-0 og fire poeng etter sine kun to seriekamper hittil.

Det var hjemmelaget FC Djursland som etter hvert tilrev seg et initiativ i kampen, og de skapte flere gode muligheter, men virket foreløpig å slite litt med effektiviteten der fremme. Etter en halv times tid fikk de omsider ballen i mål, men linjemannen mente at ballen tydeligvis hadde vært ute, og hjemmelaget måtte nøye seg med en corner det ikke ble noe særlig av. I det 37. minutt satt den omsider for vertene da en ball endte opp ute i returrommet der Oliver Jensen skjøt i mål via stolpen. 1-0 til Djursland, og det var også stillingen da dommeren blåste for pause og jeg gikk for å hente meg en ny øl.

Vertene virket å ha kontroll også etter hvilen, og drøyt ti minutter ut i andre omgang tror mange et lite sekund at det står 2-0 etter håpløst surr i Vatanspors forsvar, men det er vinket for offside. Snaut ti minutter senere holder konsentrasjonssvikt i hjemme-forsvaret på å straffe seg, men så går Djursland rett i angrep og dobler ledelsen til 2-0 ved Edis Demirovic. Jeg hadde nå vondt for å se at gjestene skulle kunne slå tilbake, selv om de prøvde. Hjemmelaget var nærmere, og i det 87. minutt fikk de igjen ballen i mål etter en dødball og en flott heading, men igjen var linjemannen oppe med flagget og signaliserte for offside. I kampens andre tilleggsminutt fikk Vatanspor sin redusering til 2-1 ved Ali Al Badri, men etter et par nervøse minutter kunne Djursland-folket juble over tre poeng og tabelltopp.

Majoriteten av det jeg talte meg frem til å være 167 publikummere kunne dermed gå fornøyde hjem, mens jeg kunne gå tilbake til Grenaa stasjon for å komme meg tilbake med Letbanen klokken 21.12. Den skulle imidlertid vise seg å bli kansellert, og verre skulle det bli når også de påfølgende avgangene ble kansellert! Bussene til Aarhus er tydeligvis i stor grad historie etter at Letbanen kom, og merkelig nok var det heller ingen informasjon om at det skulle settes inn busser på strekningen som erstatning for bane. Jeg begynte nå virkelig å frykte at jeg skulle bli strandet i Grenaa når jeg virkelig trengte å komme meg tilbake til hotellet i Aarhus for å få litt søvn før morgendagens tidlige avreise.

Heldigvis har jeg gode venner i Aarhus, og Morten tilbød seg faktisk å kjøre de rundt seks milene opp til Grenaa for å hente meg og deretter skysse meg tilbake til Aarhus. Jeg må bare benytte anledningen til å takke ham på det varmeste for at jeg ikke ble henvist til en tilværelse som uteligger i Grenaa denne natten. Snakk om reddende engel! Men han kunne da i hvert fall ha tatt imot pengene jeg uten hell forsøkte iherdig å overtale ham til å ta som takk for hjelpen… Han fortalte for øvrig at det er langt fra noen sjeldenhet at Letbanen viser seg upålitelig, og at den hittil har vært en skandale. Så tydeligvis en slags parallell til den skandaløse Oslofjordtunnelen her hjemme, kanskje? Jeg ble sluppet av like ved hotellet, og gikk sporenstreks til sengs for å få noen timer på øyet før den lange hjemreisen morgenen etter.

Jeg hadde sett 15 kamper på 13 dager, og enda bedre var at samtlige var på naturgress. Nå var det på tide å komme seg hjem, og torsdag morgen var jeg oppe med hanen allerede i god tid før klokka slo seks. Hjemreisen skulle gå med buss tilbake til København, og Kombardo Expressen benyttet ferjene til Molslinjen, slik at jeg benyttet overfarten til å få litt frokost. Tre og en halv time etter avreise sto jeg i København, og hadde drøyt halvannen times tid til avgang for bussen til Oslo, så jeg gikk for å hamstre inn litt røyk, og stakk deretter en svipptur innom Jernbanecafeen, der jeg kunne konstatere at stedet nok har tapt seg litt.

Jeg hadde ikke rukket å sovne før vi ble vinket inn til passkontroll ved den svenske grensen, men kunne snart få litt mer søvn mens vi fortsatte nordover på E6. Jeg våknet like før Göteborg, der vi ble fortalt at vi måtte foreta et bussbytte på grunn av en teknisk feil på bussen, men det var raskt unnagjort. Ikke overraskende var det ikke like raskt unnagjort å passere den norske grense, der myndighetenes lakeier nok en gang gjorde sitt ytterste for å trenere prosessen. Da vi hadde blitt mer enn to og en halv time forsinket, syntes de uniformerte kanskje at de hadde holdt oss igjen lenge nok til å avskrekke oss fra ytterligere grensepasseringer i nærmeste fremtid, så da fikk vi omsider aller nådigst kjøre videre inn i nisselandet. Da jeg hoppet av på Grålum (ved Sarpsborg) gjensto kun lokalbussen(e) hjem, og jeg låste meg inn litt sliten men meget fornøyd med turen til deilige Danmark.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Danish ground ground # 35:
FC Djursland v Vatanspor 2-1 (1-0)
Jyllandsserien, Pulje 1
1-0 Oliver Jensen (36)
2-0 Edis Demirovic (66)
2-1 Ali Al Badri (90+2)
Att: 167 (h/c)
Admission: 40 DKK
Programme: Free

Next game: 28.08.2021: Jerv v Fredrikstad
Next danish game: ???
Previous game: 24.08.2021: Odder IGF v Fuglebakken KFUM

More pics

This trip on a map

 

Odder IGF v Fuglebakken KFUM 24.08.2021

 

Tirsdag 24.08.2021: Odder IGF v Fuglebakken KFUM

Denne dagen kunne jeg sove ut litt igjen, uten noen tidlig avgang å rekke, og klokken hadde til og med passert 11.00 da jeg omsider kom meg ut for å spore opp en god frokost. Valget falt på Cross Cafe, og det er vel riktigere å si at ble en brunsj, men den falt uansett godt i smak. Jeg hadde nå bestemt meg for å ta en kikk på Vikingemuseet, som ligger like ved mitt hotell, og der tilbragte jeg litt tid med interessante utstillinger om vikingbyen Åros som senere har blitt til dagens Aarhus. Etter å ha fått litt påfyll av historisk viten, unnet jeg meg dagens første alkoholholdige forfriskning på The Cockney Pub. Dagens plan hva gjelder fotball var å ta Letbanen ned til den sydlige endestasjonen i Odder for å se Odder IGF v Fuglebakken KFUM, men nå hadde min Aarhus- og AGF-kompis Morten uttrykt interesse for å bli med dit, og vi avtalte Hos Anders som møtested.

Få minutter etter at jeg hadde ankommet det meget koselige stedet som åpenbart drives av en navnebror, ankom Morten og slo seg ned en liten stund før vi brøt opp og satt kursen sørover mot Odder i hans bil. Det er rett i overkant av to mil dit ned, slik kråka flyr, og vi passerte flotte steder og severdigheter som Marselisborg slott og Moesgaard museum. De og andre steder av interesse fikk imidlertid vente til en annen gang, for nå var det fotballkamp og et vertshusbesøk eller to i Odder som sto på agendaen.

Odder er en stasjonsby som i mange år var et jernbaneknutepunkt, men som nå er ‘nedgradert’ til sydlig endeholdeplass for Letbanen som trafikkerer Aarhus-området. Byen er faktisk en av seks steder som hevder å være Danmarks geografiske midtpunkt. Den ligger som jeg var inne på 21 kilometer sør for Aarhus, 19 kilometer sørøst for Skanderborg, og 25 kilometer nordøst for Horsens. Da skulle Odder være grundig plassert på kartet over Jylland, men i tillegg kan det nevnes at Odder også har blitt kalt Danmarks største landsby. I dag bor det drøyt 12 000 innbyggere i Odder, der vi snart parkerte på en parkeringsplass et steinkast fra Kælderen Bar & Bodega.

Der fikk vi snart selskap av en av Mortens AGF-kjenninger som bodde i byen, og som nå tok seg en tur innom for å hilse på. Sammen beveget vi oss etter hvert til vertshuset El Paso, som viste seg å være nok en brun kneipe som falt i smak, men vi hadde en kamp vi aktet å få med oss, så vi tok snart farvel med Mortens kompis og forflyttet oss opp til Odder Stadion, der vi betalte oss inn med 50 kroner og fikk med på kjøpet et eksemplar av kveldens kampprogram. Det var en åtte siders blekke der reklamen glimret med sitt fravær og all plass faktisk var forbeholdt relevant informasjon og annet interessant stoff. Slik skal det gjøres, og vi ble fortalt at de nummererte programmene også skulle være gjenstand for ‘loddtrekning’ med premier.

Odder IGF står for Odder Idræts- og Gymnastikforening, og ble stiftet i 1899. Siden den gang har de spilt mesteparten av sin historie på de lavere nivåer av dansk fotball, men i 2010 gjorde de seg bemerket i den danske cupen, da de i andre runde trakk regionens storhet AGF Aarhus. Nesten 2 500 tilskuere møtte opp på kampen på Odder Stadion, der Odder var i ferd med å gjøre det helt store. Det var først på overtid at AGF scoret kampens eneste mål. I 2013 rykket Odder IGF for første gang opp i 2. Division. Der holdt de seg frem til 2019, da de rykket ned og måtte ta turen ned igjen i Danmarksserien. Det er i dens pulje 4 at de nå spiller, og der skulle de denne kvelden kjempe om poeng mot gjestende Fuglebakken KFUM, som Morten kunne fortelle er en klubb fra vestlige Aarhus.

Odder Stadion er en oval med løpebaner rundt, eller rettere sagt noe som i hvert fall minner om løpebaner, selv om det virket å være grus som heller ikke er streket opp. Tilskuerfasilitetene er enkle å beskrive, for det som er der finnes på nærmeste langside, og begrenser seg i stor grad til et overbygg som gir tak over hodet til blant annet tre seterader. Noen hadde tilsynelatende også hatt med egne stoler, eller lånt fra klubbens lokaler i bakkant. Langs hele denne langsiden ellers var det laget noen små avsatser man kunne stå på. Laglederbenkene befant seg over på bortre langside. Øl og pølser ble solgt rett ved tribunen, og vi måtte selvsagt smake på herlighetene mens lagene gjorde seg klare til dyst.

En kikk på programmet og dets tabell vitnet om at Odder kun hadde spilt to seriekamper hittil i sesongen, mens de andre hadde spilt minst tre), men de hadde vunnet begge, og ville faktisk overta tabelltoppen med seier. Det virket jo som om det skulle være muligheter for det mot et Fuglebakken KFUM som sto med 0-1-2 og kun ett poeng fra sine første tre kamper, og Morten levnet tydeligvis heller ikke gjestene altfor store sjanser. Jeg skal denne gang fatte meg litt i korthet, også fordi man i godt selskap ikke alltid er like flink til å gjøre notater, men troen på hjemmeseier hadde vel ikke svekket seg da Jakob Truelsen sendte vertene i ledelsen med 1-0 på overtid i første omgang.

Jeg nevnte at programmet var gjenstand for loddtrekning om gjeve premier, og de skulle trekke ut tre vinnere. Morten var ikke snauere enn at han var innehaver av programmet hvis kjøper ble trukket ut som den heldige vinner av en ‘stadionplatte’ – altså en pølse med tilbehør. Mon tro om den ikke også inkluderte en øl. Han hadde imidlertid få minutter tidligere satt til livs en pølse, og skulle dessuten kjøre hjem, så skjenket premien til meg slik at jeg fikk æren av å innkassere den. Det viste seg dog litt mer kronglete enn først antatt, før ved pølsegrillen kjente de av en eller annen grunn til dette, selv om speaker hadde gjort et stort nummer ut av det over høyttaleranlegget, så jeg måtte bort i ‘sekretariatet’ der jeg fikk en skriftlig bekreftelse fra en klubbleder på at joda, det stemte.

Mens jeg trøkket ned denne ekstra pølsen, virket fortsatt Odder å ha en viss kontroll, og de hadde også muligheter til å øke ledelsen. Utover i omgangen slapp de imidlertid gjestene inn i kampen mer og mer, og det straffet seg omsider da Tais Hansen utlignet med ti minutters tid igjen. Nå måtte Odder igjen opp i ringene og jakte seiersmålet, men Fuglebakken KFUM hadde nok lignende planer, for det var sannelig de som plutselig kontret inn 1-2 i det 87. minutt, med en scoring signert Victor Tranberg Mikkelsen. Odder klarte ikke å svare, og det endte med (en for oss noe overraskende) borteseier foran det jeg talte meg frem til å være 137 skuelystne.

For oss var det bare og takke for oss og komme oss tilbake til bilen for å returnere til Aarhus, der Morten slapp meg av ikke langt fra vært møtested fra tidligere. Han hadde nå også uttrykt interesse for å bli med til Grenaa, der jeg dagen etter skulle se turens siste kamp, men foreløpig takket jeg for nå og unnet meg en svipptur innom Sherlock Holmes Pub på vei tilbake til hotellet. På veien ble jeg dog fristet til å kikke innom Bodegaen, men der var det en privat tilstelning, så jeg trakk meg i stedet stille og rolig tilbake for å lade opp til turens siste hele dag i Danmark. Nå begynte det virkelig å nærme seg hjemreise.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Danish ground # 34:
Odder IGF v Fuglebakken KFUM 1-2 (1-0)
Danmarksserien, Pulje 4
Odder Stadion, 24 August 2021
1-0 Jakob Truelsen (45+1)
1-1 Tais Hansen (80)
1-2 Victor Tranberg Mikkelsen (87)
Att: 137 (h/c)
Admission: 50 DKK
Programme: Free

Next game: 25.08.2021: FC Djursland v Vatanspor
Previous game: 23.08.2021: Hobro IK v Nykøbing FC

More pics

This trip on a map

 

Hobro IK v Nykøbing FC 23.08.2021

 

Mandag 23.08.2021: Hobro IK v Nykøbing FC

Så var tiden kommet for å igjen forlate København, og turen skulle nå avsluttes med tre dager tilbake på Jylland, med Aarhus som base. Jeg hadde som tidligere nevnt vært litt avventende med å bestille tog med tanke på denne dagen, av den enkle grunn at jeg under planleggingen av turen lenge var litt usikker på hvor jeg ville våkne opp denne mandagen. Da jeg endelig fikk bestemt meg, hadde togprisene mellom København og Aarhus denne dagen skutt i været, så jeg valgte derfor et litt annet alternativ. Løsningen ble en av bussene til Kombardo Expressen, som benytter seg av ferjen mellom Skjellands Odde og Aarhus, og bruker rett i underkant av tre og en halv time på turen – overfarten med ferje inkludert.

Jeg hadde betalt 139 kroner for å bli med til Aarhus, og duppet litt av på turen opp til Sjellands Odde, der vi snart ble vinket foran køen og om bord i ferjen. Det er Molslinjen som kjører katamaran-ferjene over det sørlige Kattegat, og det er vel også de som driver Kombardo Expressen, slik at ferjene faktisk venter på bussene deres dersom de skulle bli forsinket. Selve overfarten tok vel i overkant av en time, og deretter kunne jeg snart stige av i Aarhus og orientere meg frem til Cabinn Aarhus. Der hadde jeg betalt 1365 danske kroner for tre netters overnatting, og fikk raskt sjekket inn selv om jeg egentlig var litt tidlig ute. Etter å ha installert meg, var jeg på farten igjen, og jeg fikk tid til en Stowford Press på Sherlock Holmes Pub på vei til togstasjonen.

Kampen jeg denne dagen hadde blinket meg ut, skulle finne sted i Hobro, og der var det nokså tidlig kampstart med avspark allerede klokka 17.30. Jeg hadde betalt 31 danske kroner for at 13.20-toget skulle frakte meg de 50 minuttene dit opp, og ved ankomst Hobro spaserte jeg innover mot sentrum med kurs for et vannhull ved navn Vognhjulet. Det virket ikke akkurat å vrimle av slike etablissementer i Hobro, men jeg hadde da funnet frem til både dette og Torvebaren, som ble neste stopp. Etter en ørliten oppladning på disse to stedene, gikk jeg etter hvert for å la en buss frakte meg litt av veien ut til Hobro Stadion.

Hobro oppstod på det naturlige ferdselsstedet innerst i Mariager Fjord. Like sørvest for byen ligger ringborganlegget Fyrkat fra ca år 980. Dette var et støttepunkt for den unge danske kongemakten i innkreving av skatter og avgifter. I dag bor det drøyt 12 000 innbyggere i Hobro by, og snaut 42 000 i kommunen med samme navn. «I Hobro er der godt at bo», er byens motto, men undertegnede skal nok avstå fra å felle noen dom over hvorvidt det stemmer eller ikke, da jeg ikke har tilbragt nok tid i byen til å være kvalifisert i så måte. Jeg kom meg uansett av bussen en omtrent fem minutters spasertur fra Hobro Stadion, og kunne snart betale meg inn med 120 kroner. Ytterligere 10 kroner ble betalt for et eksemplar av dagens kampprogram, som var en fin 52-siders blekke som hadde en del relevant stoff og info, men også en stor andel reklame.

Hobro IK ble stiftet i 1913, men det er først i de senere år at klubbens fotballavdeling virkelig har gjort seg bemerket. 2009/10-sesongen spilte klubben i 2. Division Vest, og noterte seg for en andreplass. Det betød kvalifisering, og der seiret Hobro sammenlagt 5-1 over de to kampene mot B93, slik at de for første gang var å finne i 1. Division. Det som skjedde fire år senere omtales av mange som en av de største overraskelser i dansk fotball, for etter at Hobro med nød og neppe hadde overlevd i divisjonen sesongen før, tok de andreplassen i 2013/14-sesongen, og sikret seg dermed opprykk til Superligaen. Ekspertene diskuterte nå hvorvidt Hobro i det hele tatt ville vinne en eneste kamp i løpet av sin debutsesong i toppdivisjonen, men de skulle få spise i seg akkurat de ordene.

I sin første Superliga-kamp vant de nemlig over OB, og to uker senere var fotball-Danmark i fullstendig sjokk da også Brøndby ble beseiret. Sjokket ble ikke mindre de de runden etter dro til København og seiret 3-0 over selveste FC København i Parken. Det endte til slutt med en finfin sjuendeplass, men sesongen etter klarte man ikke å følge opp, og Hobro endte som jumbo. De returnerte imidlertid på første forsøk, og med en viss nordmann ved navn Pål Alexander Kirkevold på laget, ble det en ny sjuendeplass. Etter å tre sesonger på rad ha vært involvert i nedrykks-playoff, var det sommeren 2020 slutt på moroa for denne gang, da Hobro igjen måtte ta turen ned i 1. Division, der de fortsatt befinner seg.

Hobro Stadion skal ha blitt åpnet i 1958, men ble oppgradert i både 2011 og i 2014/15, slik at den nå oppfyller kravene for Superligaen. Det er tribunene på de to langsidene som dominerer, og begge disse er nye sittetribuner. På den bortre langsiden står en åpen tribune som jeg mistenker muligens huser bortefans til vanlig, men med fortsatt visse restriksjoner, var den denne dagen stengt av. Det samme var tilfelle med en bitteliten «tribune-konstruksjon» som bestod av to-tre betongtrinn på nærmeste kortside, men da den var utsmykket i klubbens gule og blå farger, tydet det på at dette til vanlig nok er tilholdssted for den mest aktive hjemmefansen. Men til dagens kamp var det tydeligvis restriksjoner der alle måtte sitte på sitt tildelte sete, og det skulle jeg få erfare i løpet av kampen.

Det begynte å bli lenge siden jeg hadde spist, så jeg raste rett bort til mat- og ølutsalget i enden av hovedtribunen. Mens jeg mesket meg med pølse som ble skylt ned med øl fra Hancock, tok jeg en kikk på tabellen i programmet. Den var ikke helt oppdatert, men en sjekk på nettet vitnet om at Hobro sto med 0-3-2 og dermed tre poeng etter fire kamper, og de skulle nå opp mot nyopprykkede Nykøbing FC som med 1-2-3 lå to poeng foran. Jeg så jo med egne øyne Hobros foregående forestilling, da det fem dager tidligere hadde blitt poengdeling mot Jammerbugt oppe i Pandrup. Den dagen kunne de fort ha fått med seg mer enn ett poeng. Kunne de rette opp det i dag?.

Ved matutsalget var det en stor ‘plattform’ oppe på enden av tribunen, der man kunne stå og se kampen mens man spiste pølse og drakk øl, og jeg var en av de som valgte å bli stående der og foreløpig fikk lov til det uten at vaktene ga oss korreks. Allerede etter fem minutter hadde Nykøbing en god mulighet da en av deres spillere ble spilt gjennom, men Hobto-keeperen fikk en touch og reddet. Etter dette var det lenge nokså sjansefattig, men jeg sto likevel med en følelse av at gjestene fra Falster var skarpere og hadde et visst initiativ. Det ga omsider uttelling med fem minutter til pause, da et passivt Hobro-forsvar lot høye Mathias Kristensen få gå opp helt uhindret på bakre stolpe og heade inn 0-1. Det var også stillingen da dommeren blåste for pause.

Mot slutten av omgangen hadde vaktene gitt beskjed om at det ikke var ok å bli stående og se kampen fra den nevnte ‘plattformen’, og dermed forflyttet jeg meg over på motsatt langside, da jeg uansett tenkte å ta noen noen bilder fra forskjellige deler av anlegget. Jeg rakk ikke å knipse mange bildene før en vakt der ba meg ta plass og ikke gå rundt. Da det straks etter var pause, gikk jeg uansett tilbake for å hente meg en ny øl, og valgte deretter å slå meg ned på den lille ‘tribunen’ jeg antar er hjemmetribunen bak målet. Derfra så jeg at Nykøbing doblet ledelsen i det 53. minutt, og det virket altfor enkelt sett med Hobro-øyne da to Nykøbing-spillere kombinerte seg gjennom forsvaret og Nicolai Jensen økte til 0-2.

Det var først etter dette at Hobro virkelig våknet, men det er vel aldri noen god idé å vente med det til man ligger under 0-2. Nå tok de uansett et grep om spillet og skapte plutselig flere sjanser. En av disse ble i det 65. minutt omsatt i scoring da Mathias Haarup skar inn foran mål av avsluttet til 1-2. Med et snaut kvarter igjen ble jeg igjen oppsøkt av en vakt som fortalte at det av smittevernhensyn ikke var lov å oppholde seg der jeg sto (som eneste mann på denne kortsiden). Det var tydeligvis mye tryggere, og påkrevd, at jeg fant den plass det sto på billetten at jeg var tvunget til å hvile akterspeilet på, så den nå spennende avslutningen ble bivånet oppe fra tribunen på den bortre langside.

Hobro fikk med rundt fem minutter igjen en kjempesjanse til å utligne da Danny Amankwaa kom alene med Nykøbing-keeperen som dog kom farende ut og taklet i skuddøyeblikket. Ballen gikk likevel mot mål, men en forsvarer kom seg tidsnok tilbake til å redde på streken. En ny stor Hobro-sjanse kom flere minutter på overtid, men headingen til Mikkel Mejlstrup Pedersen gikk over mål, og dermed endte det med 1-2 og borteseier foran 869 tilskuere. Ved apostlenes hester gikk jeg innover igjen mot sentrum, og tok nok en gang turen innom Vognhjulet for å slå i hjel litt tid på veien til togstasjonen. Vel tilbake i Aarhus ble det etter hvert en tur innom Sherlock Holmes Pub, The Golden Lion og Die Kleine Bierstube før jeg trakk meg tilbake og fant senga.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Danish ground # 33:
Hobro IK v Nykøbing FC 1-2 (0-1)
1. Division
Hobro Stadion, 23 August 2021
0-1 Mathias Kristensen (41)
0-2 Nicolai Jessen (53)
1-2 Mathias Haarup (65)
Att: 869
Admission: 120 DKK
Programme: 10 DKK

Next game: 24.08.2021: Odder IGF v Fuglebakken KFUM
Previous game: 22.08.2021: BK Olympic v KSF Prespa Birlik
Previous danish game: 21.08.2021: AB Tårnby v Ringsted IF

More pics

This trip on a map

 

BK Olympic v KSF Prespa Birlik 22.08.2021

 

Søndag 22.08.2021: BK Olympic v KSF Prespa Birlik

Selv om jeg våknet i København og skulle ha byen som base i ytterligere ett døgn, var det i Sverige at jeg skulle se fotball denne søndagen. Jeg hadde tidlig under planleggingen av turen oppdaget at kampen jeg opprinnelig hadde kikket på ble gjenstand for omberamming, slik at jeg måtte legge en ny plan for denne dagen. Etter at jeg hadde kikket på også de svenske terminlistene, bestemte jeg meg for å ha København som base til over helgen og ta en svipptur over Øresund for å se kamp i Malmö. Som sagt, så gjort, og det var bare å få seg noe frokost for deretter å kjøpe billett og etter hvert komme seg med et av togene over til Sverige.

Ved ankomst Malmö var det fortsatt såpass tidlig at serveringsstedene fortsatt ikke hadde åpnet, så jeg gikk meg bare en liten tur i byen og satt meg ned litt på et av torgene i det fine været. Alt oppstyret rundt Copenhagen Pride var åpenbart heller ikke begrenset til København, for Malmö hadde åpenbart kastet seg på og gjorde sitt beste for å overgå danskene. Jeg tuslet uansett etter hvert tilbake til Malmö Centralstation for å bli med Trelleborg-toget. Jeg skulle ikke så langt, og jeg hoppet snart av på Svågertorp stasjon og fant frem till bussholdeplassen der bussen som skulle frakte meg til Lindängen sto og ventet. Etter en kort busstur kunne jeg spasere gjennom blokkene i boligområdet og ned til dagens kamparena; Lindängens IP.

Lindängen er som jeg var inne på et boligområde bestående av blokkbebyggelse, og skal alene ha rundt 7 500 innbyggere. Det var kanskje en fordel at det var tidlig på dagen og ikke en kveldskamp, for det har blitt et temmelig beryktet område. Svenskene har et system der et 60-talls områder figurerer på en liste over «risikoområder», og sammen med det mer kjente Malmö-området Rosengård, figurerer Lindängen på den alvorligste av de graderingene; nemlig som et «spesielt utsatt område». Her er etniske og religiøse parallellsamfunn samt gjengkriminalitet en slik utfordring at politiet nærmest ser ut til å ha gitt opp.

I likhet med mange andre av områdene på listen over «spesielt utsatte områder», er blokkene i Lindängen et resultat av det såkalte ‘miljonprogrammet’ i 1960- og 1970-årene. På slutten av 1950-årene var det nemlig stor boligmangel i Sverige, og i 1964 ble det besluttet å bygge en million nye boliger over de neste ti årene. De passerte også en million innen 1974, og over halvparten av disse er av typen blokkbebyggelse i det man nå gjerne kaller «betongforstedene». Så godt som alle av Sveriges mest «utsatte områder» er slike bydeler, og de har også det til felles at de ligger ute i forstedene, med en enormt høy andel med innvandrerbakgrunn, en svært høy arbeidsledighet, og skyhøy kriminalitet.

Jeg kom meg uansett til Lindängens IP med skinnet i behold, og kunne med en halvtimes tid til avspark betale meg inn med 100 svenske kroner. Det var overraskende dyrt, og jeg sjekket ikke om prisen sto oppgitt noe sted, men jeg fikk i hvert fall ikke igjen noen vekslepenger på min 100-lapp. I stedet fikk jeg i det minste et program med på kjøpet, og det var en blekke bestående av 12 sider som ikke var stiftet sammen. Her fant man det mest nødvendige av informasjon, og hjemmelagets trenger Anders Grimberg benyttet også anledningen til å ønske velkommen til dagens Malmö-derby, som han forventet ville bli en tøff kamp.

BK Olympic ble stiftet i 1920, men da under navnet IF Olympia. Året etter vokste klubben da fire andre lokale klubber kom til, og man søkte medlemskap i det skånske fotballforbund, samtidig som de tok navnet BK Olympia. I 1924 fulgte ytterligere et navnebytte, for i Stockholm fantes det allerede en klubb med navnet Olympia, og for å få innpass i det svenske fotballforbundet, ble klubbnavnet endret til dagens BK Olympic. Klubbens beste resultatet i cupen er da de i 1983 tok deg til 16-delsfinale, mens beste ligaplassering er fjerdeplassen de i 2011 oppnådde i sin avdeling av Division 2 (Södra Götaland). Det var vel også deres debutsesong på nivået, og det er fortsatt der de befinner seg.

Anleggets blikkfang er uten tvil den fjonge hovedtribunen i tre som står midt på bortre langside. Den byr på sitteplasser i form av åtte benkerader i tre. Bak de to målene er det intet av fasiliteter, mens man på nærmeste langside har anlagt noen betongtrinn i store deler av den lille gressvollen som er å finne der. Det er også på denne siden at man vinner laglederbenkene. Nede i det ene hjørnet er det en kiosk, og utenfor denne sto en kar og trakterte på en grill. De så da riktig så gode ut, men det var først etter en liten runde rundt banen at jeg returnerte for å meske meg med en korv. «Det står ditt namn på den, ge den två minuter, den er helt fantastisk», sa den joviale pølsemannen med en dialekt som forsterket inntrykket av hans balkanske bakgrunn. Og den var da også virkelig god.

Mens jeg skylte ned pølsen med en leskedrikk fra kiosken, begynte aktørene å gjøre seg klare for avspark, og en kikke på programmets tabell vitnet om at dette var topp mot bunn. Hjemmelaget BK Olympic sto med 6-4-1 på sine 11 kamper hittil, og hadde henholdsvis fire og tre poeng opp til lederduoen FC Rosengård 1917 og Sölvesborg GoIF, men hadde også tre kamper til gode på begge de to. Gjestende KSF Prespa Birlik, som åpenbart er et tyrkisk lag, lå på sin side som jumbo med 1-3-8 og kun 6 poeng på sine 12 kamper hittil. En kar jeg kom flyktig i prat med mente imidlertid at de er bedre enn tabellen ga uttrykk for, og forventet på ingen måte noen enveiskjøring, men spådde i likhet med hjemmelagets trener at de ville by på tøff motstand.

Det var da også Prespa Birlik som fikk den første ordentlige sjansen, men avslutningen gikk like utenfor. Kampen ble spilt i et rasende tempo der begge lag fosset i angrep hver gang de vant ballen, og til tross for at målene lot vente på seg, var det temmelig underholdende det vi ble servert. Ali Bdeir hadde hjemmelagets største sjanse før hvilen, men gjestenes målvakt får kontroll på ballen, og det sto fortsatt 0-0 ved pause. Det hadde vært jevnspilt, og det var foreløpig lite som vitnet om at det var et bunnlag som var på besøk hos et topplag. Det var varmt, så mens spillerne hvilte ut noen minutter, benyttet jeg anledningen til å hente meg Ramlösa i kiosken.

Det var ikke like høyt tempo etter hvilen, men i omgangens tiende minutt blir en corner stusset på mål av Albin Sjöstrand Bjurnemark, og en Prespa-forsvarer inne på streken klarer ikke annet enn å heade den opp i eget nettak da han forsøker å klarere. Like etter roper Olympic på straffe til ingen nytte, før Prespa får sin største mulighet. Ivan Bubalo blir spilt gjennom alene med keeper, men sistnevnte redder glimrende. Ikke mange minuttene etter smeller det i stedet i motsatt ende. Nå er det Ali Bdeir sin tur til å bli spilt gjennom alene med keeper, og han gjør ingen feil. 2-0, og det virket som om luften med det gikk ut av Prespa, som etter dette virket periodevis nesten i fullstendig i oppløsning defensivt. Jubelen hadde knapt lagt seg før Terry Adadevoh Svensson dunker inn 3-0, og med ti minutter igjen øker Mahmoud Elghoul til 4-0, før Johannes Henén fastsetter sluttresultatet til 5-0 med en avslutning i krysset.

Så ble det likevel en klar hjemmeseier, selv om det lenge var nokså jevnspilt. Jeg så for øvrig aldri noe tilskuertall, men det hadde vært rundt 200 til stede. Nå satt jeg uansett kursen mot bussholdeplassen ved Kastanjegården, og ble snart med bussen inn mot sentrale Malmö. Jeg gikk av ved Gustav Adolfs Torg, og fant frem til puben Peas & Honey, som var vel verdt et besøk. Derfra gikk turen videre til BrewDog Malmö og en av byens to filialer av The Bishop Arms, før en siste øl i Sverige ble inntatt på den tsjekkiske ølbaren Pivo, som ikke skuffet. Nå var det på tide å komme seg tilbake til København.

Det var siste kveld i København på denne turen, og jeg følte nå for litt indisk, så en litt sen middag ble inntatt på Tandoori Masala. Jeg liker min curry temmelig sterk, og denne var akkurat innenfor, så jeg fikk svettet ut litt mens jeg skylte ned måltidet med en indisk Kingfisher øl for å gjøre det litt ekstra autentisk. Jeg takket den nepalske servitrisen som fikk godt med tips for god service, og avsluttet kvelden med en tur på City Pub oppe på Vesterbrogade. Jeg hadde en nokså tidlig start morgenen etter, så det ble ikke altfor sent, og allerede før midnatt hadde jeg krøpet under dyna for å få litt søvn før turen skulle avsluttes med noen dager med Aarhus som base.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Swedish ground # 19:
BK Olympic v KSF Prespa Birlik 5-0 (0-0)
Division 2 Södra Götaland
Lindängens IP, 22 August 2021
1-0 Albin Sjöstrand Bjurnemark (55)
2-0 Ali Bdeir (72)
3-0 Terry Adadevoh Svensson (74)
4-0 Mahmoud Elghoul (80)
5-0 Johannes Hedén Hultgren (86)
Att: 200-ish (est)
Admission: 100 SEK
Programme: Free

Next game: 23.08.2021: Hobro IK v Nykøbing FC
Next swedish game: 27.09.2021: IFK Göteborg v Kalmar FF
Previous game: 21.08.2021: AB Tårnby v Ringsted IF
Previous swedish game: 08.08.2021: FBK Karlstad v IFK Åmål

More pics

This trip on a map

 

AB Tårnby v Ringsted IF 21.08.2021

 

Lørdag 21.08.2021: AB Tårnby v Ringsted IF

Klokken hadde bare så vidt passert seks da alarmen ringte og jeg måtte karre meg opp av senga og inn i dusjen for å gjøre meg klar for avreise. Jeg skulle tilbake til København, og selv med nokså tidlig avspark klokken 14.00 hos AB Tårnby. Håpet jeg å være tilbake i hovedstaden i god tid, så jeg måtte av sted før togene fra Tønder begynte å gå. Jeg hadde imidlertid blinket meg ut 07.29-bussen fra Tønder stasjon til Tinglev, der jeg ville kunne hoppe på toget som kommer på linjen fra Flensburg (og eventuelt Hamburg). Det jeg fryktet var forsinkelse på bussen, for jeg skulle kun ha usle fire minutter på meg til å bytte fra buss til tog ved Tinglev stasjon, så det var bare å krysse fingrene.

Jeg fikk slept med meg bagasjen bort til Tønder stasjon og funnet det jeg mente måtte være holdeplassen, men jeg begynte å ane uråd da det nærmet seg tiden for avgang uten at jeg hadde sett spor av noen buss. Da den omsider kom fem-seks minutter forsinket, var jeg lettere stresset, men det var nå lite annet å gjøre enn å betale de 52 kronene jeg ble avkrevd, ble med bussen de planlagte 37 minuttene, og håpe på det beste. Vi måtte ta igjen forsinkelsen, eller håpe at også toget var forsinket. Da vi hadde kommet oss ut av Tønder og suste av gårde på landsbygda, begynte vi snart å ta inn det tapte. Forsinkelsen på seks minutter ble snart redusert, og da vi skimtet utkanten av Tinglev var vi faktisk i rute. Jeg kunne til slutt til og med stige av bussen et minutt eller to før tidsskjemaet, og rakk dermed også en lynrask røykepause før toget ankom.

08.10-toget fra Tinglev skulle direkte til København, og ville bruke i underkant av tre timer på ferden. Jeg hadde på forhånd betalt 139 danske kroner for å få være med, og benyttet reisetiden til å få meg litt mer søvn. Jeg våknet opp mens vi passerte gjennom noen av Københavns vestlige drabanter, og kunne snart stige av i kongens by, som fortsatt var preget av Pride-jippoen. Jeg strenet strake veien til Annex Copenhagen, som er en del av Absalon-hotellet i en av sidegatene til Istedgade. Der hadde jeg betalt 990 danske kroner for to netters overnatting, men fikk som ventet ikke sjekket inn ennå, men i stedet slengt fra meg bagasjen. Det var fint nok, og uten den å dra på var det bare å komme seg av gårde.

Veien videre gikk med metro fra København H via et bytte på Nørreport til Lergravsparken, der jeg hoppet på en buss som stoppet rett utenfor en pub jeg hadde blinket meg ut som et fint sted å lade opp med en øl eller to. Scott-In Pub var stedet, og det var da også et trivelig sted å tilbringe litt tid før jeg tømte min andre flaske med Tuborg og gikk for å la meg frakte videre med buss til et stopp i nærheten av både Tårnby stasjon og Tårnby Stadion, der min kamp for dagen skulle spilles. Det som tidligere var et landlig område på øya Amager, er nå et yrende forstadsområde til København. Tårnby er for øvrig også navnet på kommunen, som blant annet inkluderer bydelene Tårnby, Kastrup, og Vestamager. Kastrup lufthavn er naturligvis den store arbeidsgiveren her, og en god del av kommunens drøyt 42 000 innbyggere vil nok ganske sikkert ha en jobb der

Det begynner å bli en stund siden jeg noterte meg at Tårnby Stadion kunne være verdt en visitt, og denne gangen passet det også nokså godt å stikke innom for å se kamp her. Jeg ankom med rett i underkant av en halvtime til avspark, og betalte meg inn med 50 kroner. På vei gjennom inngangspartiet fikk jeg også et eksemplar av dagens kampprogram, som viste seg å være en 4-siders affære som i hvert fall hadde en tabell; i tillegg til de to lagenes tropper. Nå var det bare å kikke seg litt rundt før kampstart, men siden det var lenge siden min enkle frokost (som hadde blitt innkjøpt kvelden før), raste jeg rett bort til pølsemannen.

Forkortelsen i navnet til hjemmelaget AB Tårnby står for Amager Boldklub, og dagens klubb ble stiftet så sent som i 2009. Det er jo tilsynelatende knapt en dansk klubb igjen som ikke på et eller annet tidspunkt har vært gjenstand for en profesjonell såkalt overbygning eller fusjon, og så er også tilfelle her i Tårnby. Det var Tårnby BK og AB70 (Amager Boldklub af 1970) som i 2009 slo seg sammen, men førstnevnte har en historie tilbake til 1935, da den ble stiftet som Arbejdernes Idræts Klub Tårnby (AIK Tårnby). Det var i 2002 at Tårnby BK sammen med Kastrup BK gikk sammen om den nye satsningsklubben Amager United. Kastrup BK trakk seg høsten 2006 plutselig ut av samarbeidet, og det hele endte i fiasko, uenighet, krangel, konkurs og fullstendig kaos.

I ruinene av Amager United slo altså Tårnby BK seg i 2009 sammen med AB70. I 2013 rykket de opp i Københavnerserien, og senere har de også spilt seg opp i Danmarksserien, der de denne dagens skulle kjempe med Ringsted IF om poeng. Om dette hørtes kjent ut, er det nok fordi tilfeldighetene ville det slik at jeg ikke bare skulle se Ringsted spiller bortekamper to ganger på en drøy uke, men til overmål var begge bortekampene mot Tårnby-lag. Fredagen en drøy uke i forkant hadde jeg nemlig sett Ringsted gjestene Tårnby FF, og nå var det altså rivalen AB Tårnby sin tur til å få besøk av laget fra midt-Sjælland.

Tårnby Stadion ble åpnet i 1961, og har fungert som hjemmebane for flere av de nevnte Tårnby- og Amager-klubbene som har kommet og gått. Den har fortsatt en oppgitt kapasitet på 10 000, mens tilskuerrekorden er på 11 200 og stammer fra 1976 og et oppgjør i toppdivisjonen mellom Amager-rivalene Kastrup BK og Fremad Amager. Den eneste overbygde tribunen er en sittetribune midt på den ene langsiden. Rundt selve gressmatta er det løpebaner (som brukes av Amager Atletik Club), og ellers rundt på anlegget er det åpen, klassisk ståtribune som følger svingene. Det er i det hele tatt en flott anlegg og et trivelig sted å se fotball.

En kikk i programmet avslørte at det merkelig nok ikke var noe lag i Danmarksserien pulje 2 som fortsatt hadde full pott selv om det var spilt to runder (med unntak av en utsatt kamp mellom to lag som begge spilte uavgjort sin første). AB Tårnby og Skovshoved IF toppet med fire poeng på sine to kamper, på målforskjell foran KFUM. Ringsted hadde spilt uavgjort i sine to første, så AB Tårnby ville ha gode muligheter til å beholde tabelltoppen med seier. Mens jeg mesket meg med pølse, gjorde lagene seg klare til avspark, og det må sies at også pølsene her fikk en klar tommel opp. Også her på Tårnby Stadion ble det dessuten et pluss i margen for å ha både sprøstekt og rå løk.

Det var dog gjestene som kom best ut av startblokkene og hadde en god mulighet til å ta ledelsen allerede etter to minutter, men i det 10. minutt var det likevel vertene som tok ledelsen. Den unge kantspiller Sebastian Segall itt raid på høyrekanten endte med at han trakk seg inn i banen og avsluttet i mål via stolpen. 1-0, og et AB Tårnby som hadde våknet til liv hadde deretter flere gode sjanser til å øke ledelsen før pause. Kaptein og toppscorer Benjamin Warlo klarte dog ikke å omsette sin sjanse i scoring, og det klarte heller ikke Luca De Biase som hadde to gode muligheter før hvilen, og dermed sto det fortsatt 1-0 halvveis.

Etter pause hadde Warlo og De Biase igjen gode sjanser som ikke ble utnyttet, og det samme hadde Nikola Saric, men sistnevnte skulle slå til i det 63. minutt. Mannen som ankom AB Tårnby i sommerpausen vant ballen fra en Ringsted-forsvarer og scoret sitt første mål i ABT-drakta. Et kvarter senere – på et tidspunkt da vertene burde ha satt spikeren i kista – slapp de i stedet gjestene inn igjen i kampen. I forbindelse med et hjørnespark reduserte Lasse Green til 2-1, og nå var det duket for en spennende avslutning. ABT hadde satt seg selv i en situasjon der det ble unødvendig nervøst de resterende minuttene, men de Ringsted klarte ikke å skape all verden, og deres største mulighet til utligning kom på overtid, da en ABT-spiller fikk klarert i siste liten. Vertene hadde også en god mulighet til å øke, men resultatet var dagens høyeste avslutning som gikk nesten rett og og landet i tjukkasen like bak (og til side for) målet.

Jeg forlot snart Tårnby Stadion, og gikk den korte veien til Tårnby stasjon for å komme meg inn til København sentrum og få sjekket inn. Med det unnagjort, hadde jeg ettermiddagen og kvelden til rådighet, og jeg valgte nå å rømme fra den verste jippo i København sentrum og heller ta en tur ned i Sydhavnen. Siden Sjælør Bodega nå åpenbart har fått litt snodige åpningstider, falt valget på Cafe Ellebo. Jeg følte snart for en retur til den skotske baren Trows, og etter en busstur opp til Enghaveparken, datt jeg også innom Bob’s Hytte før jeg tilbragte litt tid på Trows. Jeg takket etter hvert den skotske frøkna bak disken for god service og gikk videre til Frederik VI, før metroen fraktet meg fra Frederiksberg Allé tilbake til hovedbanegården. Kvelden ble deretter avsluttet på beryktede Istedgade, med besøk innom Spunk, Thai Corner bar, og til slutt en siste øl på Abels Ølkælder.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Danish ground # 32:
AB Tårnby v Ringsted IF 2-1 (1-0)
Danmarksserien, Pulje 2
Tårnby Stadion, 21 August 2021
1-0 Sebastian Segall (10)
2-0 Nikola Saric (63)
2-1 Lasse Green (78)
Att: 90
Admission: 50 DKK
Programme: Free (4 page leaflet)

Next game: 22.08.2021: BK Olympic v KSF Prespa Birlik
Next danish game: 23.08.2021: Hobro IK v Nykøbing FC
Previous game: 20.08.2021: FC Sydvest 05 v Varde IF

More pics

This trip on a map

 

FC Sydvest 05 v Varde IF 20.08.2021

 

Fredag 20.08.2021: FC Sydvest 05 v Varde IF

Etter to døgn med Aalborg som base, var det på tide å forlate byen og vende snuta sørover, og etter en hotell-frokost på Hotel Jomfru Ane, sjekket jeg ut og trasket opp til Aalborg jernbanestasjon. Jeg skulle nå til Tønder, helt nede ved den tyske grense, og jeg hadde på forhånd betalt 156 danske kroner for å bli fraktet dit ned med tog. Det var til Danmark å være en lang reise jeg nå hadde foran meg da jeg steg på 10.06-toget. Togturen krevde også to togbytter, og det første av disse ble foretatt i Aarhus, der jeg hadde tid til en rask røykepause før jeg ble med toget mot Esbjerg. Jeg ble med så langt som til Bramming, der et nytt bytte ble gjort, og nå til et tog med Tyskland som destinasjon. Niebüll var endestasjon for dagens tredje og siste tog, og da jeg hoppet av i Tønder, var det drøyt fem timer og et kvarter etter at jeg hadde forlatt Aalborg.

Tønder ligger kun omtrent fem kilometer fra den tyske grense, og har snaut 8 000 innbyggere. Den vokste frem rundt en rasteplass for oksetransport mot sør, og i 1243 fikk man byrettigheter – noe som skal gjøre den til Danmarks eldste by med kjøpstadsrettigheter. På den tiden hørte dog Tønder til Slesvig, og var en av få havner i denne vestlige delen av hertugdømmet. Frem til 1600-tallet hadde byen betydelig skipsfart og handel med nederlendere og nordtyskere. Senere har man mistet adgangen til havet. Det bor i dag fortsatt en liten tysk minoritet i Tønder, og byen har også et tysk navn: Tondern.

Dette var jo også et område som på 1800-tallet var gjenstand for strid mellom Danmark og daværende Preussen (og Østerrike), og etter de slesvigske kriger måtte i Danmark i 1864 avstå hertugdømmene Slesvig, Holsten og Lauenburg. Etter tyskernes militære nederlag i 1. verdenskrig ble det imidlertid besluttet at innbyggerne i disse områdene selv skulle få bestemme om de ville tilhøre Danmark eller Tyskland. Området det var snakk om ble inndelt i tre soner, som alle avholdt folkeavstemning. Sone 1 var det såkalte Nordslesvig (som inkluderte blant annet Tønder, Sønderborg og Aabenraa), og de stemte med overveldende flertall for å igjen bli en del av Danmark. De to øvrige sonene, inkludert ‘Mellemslesvig’ med blant annet byen Flensburg/Flensborg, stemte for å forbli tysk. Tønder utgjorde for ordens skyld en av få kretser i sone 1 der et klart flertall stemte for å forbli tysk.

Nå var det bare å orientere seg frem til Struckshus, som skulle være min base for natten. 400 danske kroner hadde jeg betalt, og da jeg funnet frem og omsider fått kontakt med min vertinne, ble jeg ønsket velkommen og vist til mitt rom. Da det allerede var godt utpå ettermiddagen, var det ingen grunn til å kaste bort mer tid enn nødvendig på rommet, så jeg strak snart på dør igjen og spaserte inn i sentrum, der jeg så prov på hvorfor for sine gamle, fine arkitektur. Etter å ha fått i meg en liten matbit, forlystet jeg meg ved både Time Out Bar og Central Halle før jeg gikk mot Tønder Stadion der det skulle være kamp mellom FC Sydvest 05 og Varde IF. Den ligger i utkanten av byen, og et av skiltene jeg passerte langs veien fortalte at jeg nå var på vei mot Sæd(!) og riksgrensen.

Jeg motsto fristelsen til å følge skiltene videre, og valgte å holde meg til planen og heller dreie av der det sto skiltet opp mot dagens kamparena, der jeg ankom med en drøy halvtime til avspark. I inngangspartiet kunne jeg betale meg inn med 50 kroner, og ble fortalt at det ikke var noe program i anledning dagens kamp, som skulle dreie seg om poeng i Danmarksserien pulje 3. Jeg benyttet i stedet anledningen til å kikke meg litt rundt på innsiden, og deretter gå til innkjøp av en av de fristende pølsene som pølsemannen hadde på grillen. De var no mindre enn man normalt ser på kamper i Danmark, men dermed også billigere, og de fikk en solid tommel opp – også hjulpet av at man i tillegg hadde både rå og sprøstekt løk satt frem. Herligheten ble skyllet ned med en øl fra tappekranene.

FC Sydvest 05 ble som navnet hinter om stiftet i 2005, som et samarbeid mellom Tønder SF Fodbold, Løgum IF Fodbold, Bredebro IF og Ballum IF. Ved etableringen spilte klubben i DBU Jyllands Serie 2 (som i dag ville vært ensbetydende med nivå 9, men som da vel var nivå 7), men rykket opp derfra på første forsøk, og i 2010 hadde de etter ytterligere to opprykk spilt seg opp i Danmarksserien. På det tidspunktet lanserte de en plan der målsetningen var å innen fem år spille i 2. Division. Det tok kun to år, for sommeren 2012 kunne de feire opprykk til nettopp 2. Division. Der har det ikke vært enkelt å etablere seg, og etter noen sesonger frem og tilbake mellom Danmarksserien og 2. Division, rykket de igjen ned ved slutten av forrige sesong – før restruktureringen som betyr at 2. Divisions to avdelinger i løpet av sommeren i år har blitt til en 2. Division og en 3. Division.

FC Sydvest 05 får dog ikke være med i sistnevnte i denne omgang da de havnet i nedrykkssonen og dermed måtte ned i Danmarksserien. Slik sett kan man med den nye 3. Division på plass si at at klubben rykket ned to divisjoner på en gang. Når man nå ser at klubben har lagt til Tønder-navnet i sitt offisielle navn, kan man jo undre seg over hvorvidt det har skjedd noe med samarbeidet de fire klubbene imellom, men det blir å synse fra min side. Uansett er faktum det at klubben i flere år hadde et noe spesielt system der de benyttet alle moderklubbenes baner og fordelte gjerne sine hjemmekamper mellom de – spesielt Tønder Stadion og Løgumkloster Stadion. Nå ser de imidlertid ut til å bruke Tønder Stadion som fast kamparena.

Det må virkelig ha skjedd ting på Tønder Stadion i senere år, og den fremstår som et anlegg som kunne huset fotball betydelig høyere oppe i ligasystemet, med tribuner på alle fire sider. Jeg kom inn i det ene hjørnet, og langsiden der har to tribuner – en på hver banehalvdel. Den borterste av disse så ut til å kun ha seter på deler av bygget, mens resten åpenbart var til klubbkontorer etc. Nærmeste kortside er en sittetribune som strekker seg mesteparten av banens bredde, og som har pølsemannen, kiosk og ølutsalg ned mot hjørnet ved inngangspartiet. Tribunen på bortre langside strekker seg hele banens lengde, og henger sammen med kortsidene, men var for anledningen sperret av slik at jeg ikke kom mange meterne bortover. Det var imidlertid tydelig at man arbeidet med fasilitetene her. Jeg kom meg dermed heller ikke over på bortre kortside, som også strekker seg i hele banens bredde.

Tønder Stadion var et fint sted å se fotball, og kveldens kamp mot Varde IF var vel det nærmeste hjemmelaget vil komme et lokaloppgjør denne sesongen. Man syntes å ha tro på en tett og jevn kamp mellom to lag som det ble hevdet var i ferd med bygge opp noe nytt. Et par representanter for hjemmefolket uttrykte håp om at sesongens første seier ville kunne innkasseres, for Sydvest sto med to poeng etter at begge kampene hittil hadde endt i poengdeling. For bortelaget Varde sin del sto de med en seier og ett tap, og dermed tre poeng. Det var forresten tydelig at jeg ikke var første groundhopper på Tønder Stadion, for et stort klistremerke med teksten «Groundhopper Kjøbenhavn» var å se på en av stolpene i det ene hjørnet. Men nå var det klart for kamp, og bare å følge med.

Det startet som spådd tett og jevnt, men det var vertene som slo til og tok ledelsen i det 18. spilleminutt, da Christian Degn Clausen steg til værs og headet inn 1-0. Etter dette hadde Varde et par gode muligheter til å utligne, men hjemmelaget kunne også doblet sin ledelse. 1-0 sto seg likevel til pause, da jeg valgte å unne meg en herlig pølse til og samtidig kvittere ut en øl. Samtidig ble jeg oppsøkt av en person som lurte på om jeg var den norske banehopper. Det viste seg å være en nederlandsk groundhopper på ferie med sin familie, og enden på en lengre samtale var at jeg nå tydeligvis har en stående invitasjon til deres klubb Go Ahead Eagles.

Sammen med nederlenderne kunne jeg se at hjemmelaget gikk ut i hundre etter pausen. Ikke bare traff de tverrliggeren i omgangens andre minutt, men to minutter senere hadde de også et skudd som traff innsiden av stolpen før ballen spratt i sikkerhet og ble klarert. Nå levde Varde farlig, og vertenes ledelse var ikke ufortjent. Etter hvert som klokken tikket av gårde, virket de imidlertid stadig mer fornøyd med sin ledelse som de ville forsvare. Varde måtte fremover, men til tross for at de skapte noen gode muligheter, var det ikke de aller største farlighetene som Sydvest måtte avverge. Majoriteten av de anslagsvis rundt 200 fremmøtte kunne ved kampslutt dermed applaudere for seier 1-0 og tre poeng.

Selv trasket jeg innover mot sentrum igjen, og stakk nok en gang en tur innom Central Halle. Da jeg brøt opp derfra, var planen egentlig å gå mot mitt krypinn men samtidig se om ikke Pioner Bar holdt åpent. Det gjorde den, og der ble det raskt ganske god stemning. Klientellet var imidlertid av de langt yngre slaget, men jeg fikk snart selskap ved mitt bord av en trivelig gjeng som hadde identifisert meg som fremmedkar og undret på hvor jeg var fra og hva jeg gjorde i Tønder. Jeg ble værende der en stund, og ble sittende i en hyggelig samtale med en pen, sjarmerende frøken som dog var altfor ung for meg. Jeg takket etter hvert for meg og trakk meg tilbake, for jeg hadde tross alt en tidlig start dagen etter, da jeg skulle tilbake til København.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Danish ground # 31:
FC Sydvest 05 v Varde IF 1-0 (1-0)
Danmarksserien, Pulje 3
Tønder Stadion, 20 August 2021
1-0 Christian Degn Clausen (18)
Att: 200-ish (est)
Admission: 50 DKK
Programme: None

Next game: 21.08.2021: AB Tårnby v Ringsted IF
Previous game: 19.08.2021: Vendsyssel FF v AC Horsens

More pics

This trip on a map

 

Vendsyssel FF v AC Horsens 19.08.2021

 

Torsdag 19.08.2021: Vendsyssel FF v AC Horsens

Til tross for nattens eskapader på Jomfru Ane Gade var formen nokså god da jeg etter en dusj gikk ned for å spise frokost som var inkludert ved Hotel Jomfru Ane. Dette stedet skulle være min base i ytterligere et døgn, men jeg skulle igjen på kamp oppe i Vendsyssel. Før den tid hadde jeg imidlertid litt andre planer, for jeg kan faktisk mer enn å bare se fotball og drikke øl og cider, og det er alltid interessant med litt historisk input. Rett nord for Aalborg ligger det et sted som er fint egnet til nettopp det, og jeg lot en av de lokale busser frakte meg opp til Lindholm Høje for å ta en kikk på et av Danmarks mest markante monumenter.

Her var det i jernalderen og vikingtiden bosetninger som senere ble forlatt pga de kraftige sandstormene som herjet. Bosetningene ble dekket av et opp til fire meter tykt lag med flyvesand, for deretter å bli gjenoppdaget i nyere tid. Området på Lindholm Høje består også av en gravplass med 600 graver fra tiden mellom 400-tallet og slutten av 600-tallet. Tilknyttet stedet er også et museum med to utstillinger som forteller om hvordan livet var her for de som bodde her i jernalder og vikingtid. Danskene er som tidligere nevnt flinke til akkurat dette, og i likhet med visitten til Jelling to dager tidligere, var også besøket til Lindholm Høje et spennende gjensyn med et historisk sted jeg var med til flere ganger i barndommen.

Jeg tenkte som så at jeg like gjerne nå kunne sette kursen mot Hjørring først som sist, siden det var der kveldens kamp skulle finne sted. Etter å ha spasert ned til Lindholm stasjon, rakk jeg akkurat å komme meg med et av togene nordover. Togturen tok omtrent en halv time opp til Vendsyssels største by, som ligger omtrent tre mil vest for Frederikshavn og har snaut 26 000 innbyggere (ca 65 000 i kommunen med samme navn). Det er funnet en rekke spor av bosetninger fra oldtiden her – både jernalder og bronsealder, men det var først på 1800-tallet at befolkningsveksten skjøt fart; ikke minst etter jernbanens ankomst i 1871.

Jeg hadde nok av tid til å forlyste meg i Hjørring, og første stopp for meg ble Børglum Bispen, før det ble turer innom Kælderen, Torvecafeen, og deretter et lite måltid på Café 33. Med påfylte energilagre gikk turen videre til Tre Trin Op, Asian Bodega, Bodega Summer ’98, og til slutt Bondestuen, før jeg omsider satt kursen mot Hjørring Stadion. Der hadde jeg ikke sett noe billettsalg på nettet da jeg på forhånd hadde kikket, men på et av vertshusene i byen hadde jeg blitt fortalt at alle klubbens hjemmekamper denne sesongen faktisk er gratis, og det hadde jeg jo kunnet lese en sak om dersom jeg hadde tatt meg tid til å sjekke ut litt nøyere. Saken er slik jeg forsto det nemlig slik at sponsorene har kjøpt opp samtlige billetter denne sesongen og gitt de tilbake til klubben for å dele de ut gratis til de som vil se kamp, i et forsøk på å øke interessen for Vendsyssel FF.

Denne klubben har egentlig røtter tilbake til 1886, da Hjørring Gymnastikforening ble stiftet. Seks år senere slo den seg sammen med Hjørring Kricketklub og tok navnet Hjørring Fodboldklub. Denne ble i 1919 igjen slått sammen med Hjørring Sportsklub undernavnet Hjørring Forenede Sportsklubber, men skiftet to år senere navn til Hjørring Idrætsforening. Innviklet nok, men mer innviklet skal det bli, for i typisk dansk stil har man i de senere år stiftet en profesjonell såkalt overbygning som spiller på Hjørring IFs lisens. Denne ble først stiftet som FC Hjørring i 2006, men da denne klubben i 2013 ville etablere et tettere samarbeid med andre klubber i Vendsyssel – spesielt Frederikshavn fI – ble den nye Vendsyssel FF stiftet.

Den nye klubben etablerte seg nokså raskt i toppen av 1. Division, og etter noen år der de hadde vært nære på, kunne de avslutte 2017/18-sesongen med å feire opprykk til Superligaen, etter kvalik-seier over Lyngby. I sin første sesong i toppdivisjonen noensinne, åpnet de forrykende og toppet til og med tabellen med full poengpott etter to runder, men det ble etter hvert tøffere. Sesongen endte med at de måtte spille nedrykks-kvalik, og det endte igjen med at de måtte ta turen tilbake ned i 1. Division, der de fortsatt befinner seg. Noe kampprogram hadde de ikke kostet på seg til dagens kamp, men man skal vel kanskje ikke klage over det når det tross alt var gratis inngang.

Vel innenfor portene kunne jeg skue utover Hjørring Stadion, som først ble åpnet i 1930. Det har imidlertid vært gjort store endringer den gang, og det fremstår nå som et langt mer moderne anlegg. Det ble en stund vurdert nytt stadion i Hjørring, men i 2013 bestemte de seg for å heller renovere og bygge om det eksisterende med nye tribuner. I 2019 ble det ytterligere bygget ut med en ny tribune på den ene kortsiden, og en forlengelse av den ene langsiden. Stadionets kapasitet oppgis nå å være 10 000, med 3 050 sitteplasser, og det er kun den andre kortsiden som nå ikke har en tribune. Tilskuerrekorden her er for øvrig 7 919, satt under en kamp i 1973 mellom rivalene Hjørring IF og Frederikshavn fI.

Den var selvsagt ikke i fare når man nå skulle opp mot AC Horsens. Vendsyssel FF hadde tre poeng på sine fire første kamper i serien, mens gjestene fra Horsens hadde ett poeng mer. Nå gikk jeg for å få meg en pølse, men om jeg kan tilgi mangelen på kampprogram, er det verre med den mat-forbrytelsen jeg nå var vitne til. Her hadde man nemlig et system som fungerte nærmest som et samlebånd, hvor et kvinnemenneske sto og påførte sennep og ketchup på papptallerkenene før en annen la på pølser fra grillen. Man fikk altså ikke ta på selv, og dermed gjorde de sitt beste for å ødelegge pølsen min med ketchup! Totalt helligbrøde! Heldigvis var pølsen i seg selv god. Det var forresten forfriskende å se danskenes flagg Dannebrog brukt som cornerflagg på Hjørring Stadion, etter all regnbue-propagandaen man blir tvangsforet med.

Det var fra start temmelig underholdende, med litt temperatur og noen fine taklinger, og dommeren hadde allerede etter tolv minutter delt ut tre gule kort, uten at jeg helt se behovet for akkurat det. Vertenes spiss Lasse Steffensen hadde også misbrukt en god mulighet da Horsens tok ledelsen i det 22. minutt. Ballen landet hos Casper Tengstedt som sørget for 0-1. Senere kunne gjestene doblet ledelsen, men Janus Drachmann klarte ikke å overliste VFF-keeperen, og etter en halvtime slo hjemmelaget tilbake da Steffensen utlignet til 1-1 fra en litt spiss vinkel. Det fikk faktisk en av lokalavisenes journalist til å mimre om Preben Elkjær. 1-1 var uansett også stillingen da dommeren blåste i fløyta for å signalisere at det var på tide med en aldri så liten pause.

En hjemmesupporter jeg kom flyktig i snakk med, fortalte at lufta gjerne har gått litt ut av VFF etter pause hittil i sesongen, men denne gang så det da bedre ut, og det var en jevnspilt forestilling det første kvarteret etter hvilen. Ikke minst hadde Delphin Tshiembe vært en bauta i VFF-forsvaret. AC Horsens begynte dog å styre mer av spillet utover i omgangen, og med et kvarter igjen ble det tilløp til kaos i hjemmelagets forsvar. Horsens-spillerne sto nærmest i kø for å score, og det endte med at Thor Søndergaard Lange headet på mål, og ballen seilet sakte over VFF-keeperen og inn i mål til 1-2. Vendelboerne forsøkte å svare, men virket å ha den offensive slagkraft som skulle til, og det ble med et par halvsjanser, slik at 1-2 også ble sluttresultatet.

Selv travet jeg snart mot jernbanestasjonen Hjørring Øst for å komme meg med toget tilbake til Aalborg. Da jeg steg av toget og gikk for å unne meg Tuborg på Boulevard Cafeen, kom jeg i prat med en annen nordmann som også hadde vært med toget, samt en danske han hadde kommet i prat med på turen ned. Jeg ble sittende og prate litt med de, og da nordmannen dro for å toge videre til København med siste tog, forflyttet jeg og dansken oss videre til Mallorca Bar, der vi fikk selskap ved bordet av to grønlandske kvinner. Jeg takket etter hvert for selskapet og satt kursen mot Jomfru Ane Gade, der jeg igjen forlystet meg en stund på gatens utestedet før jeg omsider kom meg i seng for å få litt søvn.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Danish ground # 30:
Vendsyssel FF v AC Horsens 1-2 (1-1)
1. Division
Hjørring Stadion, 19 August 2021
0-1 Casper Tengstedt (22)
1-1 Lasse Steffensen (31)
1-2 Thor Søndergaard Lange (75)
Att: 924
Admission: Free
Programme: None

Next game: 20.08.2021: FC Sydvest 05 v Varde IF
Previous game: 18.08.2021: Jammerbugt FC v Hobro IK

More pics

This trip on a map