Fet v Flisbyen 26.02.2020

 

Onsdag 26.02.2020: Fet v Flisbyen

Sammen med banehopper Stig-André Lippert hadde jeg planlagt en kamp tidligere denne uka, men på et vis som dessverre ikke er helt unormalt her hjemme i Norge, ble kampen på mystisk vis fjernet fra menyen på Groundhopper-appen uten noe som helst info fra noen av klubbene. Hadde det ikke vært for at en av personene som legger inn kamper på appen via en bekjent som spiller på bortelaget funnet ut ved en tilfeldighet at kampen var utsatt, kunne det fort endt opp med en gedigen bomtur. Slikt blir man dessverre vant til hjemme, men vi la uansett nye planer. Det dreide seg om en tur til Fetsund for å se Fet IL spille mot Flisbyen i det som nå kalles OBOS Cup men som i dette tilfellet vil måtte kunne kalles Akershusmesterskapet.

Det til tross for at jeg måtte gjøre en vurdering om hvorvidt jeg følte det hensiktsmessig med en kveldskamp da jeg dagen etter skulle tidlig opp for å reise til Danmark. Nå var ikke 18.15 den seneste kampstarten, men om det var sunn fornuft som til slutt seiret eller ikke, får nok være opp til andre å avgjøre. Jeg valgte i hvert fall til slutt å ta turen. Det kunne også kombineres med et treff med min far, så derfor tok jeg tidlig turen inn til hovedstaden og traff ham for en hyggelig lunsj. Etter å ha tatt farvel med ham hadde jeg også som planlagt tid til å sjekke ut et par bokhandlere for å se om det var noe interessant på det store ‘mammutsalget’. Jeg begynte et øyeblikk nesten å lure på om jeg ble skygget av den godeste Hans Olav Lahlum, for han kom luskende etter meg både på Tanum og Norli.

Han fulgte dog ikke etter meg da jeg forlot butikkene tomhendt og satt kursen mot Café Fiasco, der jeg slo meg ned med et glass godt drikke mens jeg ventet på herr Lippert. Glasset ble etter hvert tømt, og vi gikk som planlagt over til Oslo S for å ta 17.04-toget mot Kongsvinger. Vi skulle kun være med så langt som til den lille stasjonen Nerdrum, der vi etter et kvarters togtur kunne stige av med en snau time til kampstart. Vi befinner oss her et stykke sørøst for Lillestrøm, rett ved stedet der Glomma renner ut i Øyeren. Glomma renner her gjennom det som skal være Nord-Europas største innlandsdelta, og tømmerlense-anlegget som har blitt museum under navnet Fetsund Lenser er visst Norges største. Jeg hadde oppdaget at det tilknyttet det tilsynelatende var en pub som heter Lensepuben, men da vi gikk en aldri så liten omvei dit bort, viste det seg at det hele rett og slett virket å holdt stengt.

Dermed var det intet annet å gjøre enn å traske mot kamparenaen og vente på avspark. Fet IL spiller sine hjemmekamper på et anlegg med det flotte navnet Fedrelandet, og den har en flott og idyllisk beliggenhet ved Glommas vestre bredd. Nå må det sies at navnet er langt mer storslagent enn anlegget, som er et nokså typisk norske bredde-anlegg – selvsagt komplett med kunstgressbane som igjen naturligvis var dekket av streker for forskjellige banestørrelser. På den ene langsiden er det i det minste en artig liten liten tribune i tre, men ved klubbhuset bak mål var det ingen kiosk åpen for anledningen. Det hadde tidligere på dagen vært så deilig i sola, men nå ble det raskt bikkjekaldt, og mitt reisefølge som kanskje ikke helt hadde tatt på eller med seg klar for anledningen, sjekket allerede ut mulighetene for å søke tilflukt for varmen inne i gangen.

Vi var ute i kulda igjen i god tid før avspark for kampen i denne siste gruppespills-kampen i gruppa som også inkluderte Hvam. Fet hadde slått nettopp Hvam i sin første kamp, mens Hvam på sin side deretter hadde slått Flisbyen. Kveldens oppgjør var en kamp mellom to lag som begge skal spille 2020-sesongen i 5. divisjon, i og med at Fet IL endte fjorårssesongen med nedrykk fra 4. divisjon. Den klubben ble for øvrig stiftet i 1900 og driver også med en rekke andre idretter. Det er kanskje håndball de har hevdet seg best i, men nå var det fotball det dreide seg om, så denne kvelden ville det forhåpentligvis bli dømt hands om noen andre enn målvaktene tok ballen med hendene.

Fet tok initiativet fra start, og i det 10. minutt sørget Robin Moheim for 1-0. Et kvarter senere doblet Marius Tolcsiner hjemmelagets ledelse, og ytterligere fem minutter senere satt Sondre Gundersen inn 3-0. Det begynte å bli litt stygt da Marius Søgård besørget 4-0, men Joakim Alfredsen ga i det minste Filsbyen en redusering sekunder før dommeren blåste for halv tid. Det var nå så kaldt at vi rett og slett rømte inn i klubbhuset, der det foregikk møte bak låste dører, og forsøkte så godt vi kunne å varme oss i gangen der. Fet lot seg åpenbart ikke affisere voldsomt av kulde, for Simen Rustadbakken økte til 5-1 tidlig i andre omgang. Kveldens flotteste mål var det i hvert fall gjestene som sto for, og en av de ble kreditert Anders Taraldsen da han reduserte til 5-2 snaut halvveis ut i omgangen. Med et kvarters tid igjen fastsatt Sondre Gundersen sluttresultatet til 6-2 med sitt andre for kvelden.

To frosne banehoppere kunne omsider sette kursen tilbake til stasjonen da dommeren blåste av foran det vi talte oss frem til å være 16 tilskuere, men det var fortsatt en god stund å vente på toget. Vi fikk en fiks idé da tog i motsatt retning ankom, og ble med den korte veien til noe mer sentrale Fetsund stasjon for å varme oss et par minutter på toget. Der var det akkurat også tid til å stikke innom en kolonialbutikk hvor vi drøyde tiden og varmet oss mens vi plukket med oss noe småtteri. Omsider kom toget for å frakte oss tilbake til Oslo S, der vi umiddelbart gikk hvert til vårt for å komme oss hjemover. For min del var det bare å komme seg hjem for å pakke ferdig og få seg litt søvn før Danmarks-turen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Norwegian ground # 128:
Fet v Flisbyen 6-2 (4-1)
Akershusmesterskapet (OBOS Cup), group stage
Fedrelandet Idrettspark, 26 February 2020
1-0 Robin Moheim (10)
2-0 Marius Tolcsiner (25)
3-0 Sondre Gundersen (30)
4-0 Marius Søgård (38)
4-1 Joakim Alfredsen (45)
5-1 Simen Rustadbakken (50)
5-2 Anders Taraldsen (67)
6-2 Sondre Gundersen (75)
Att: 16 (h/c)
Admission: Free

Next game: 27.02.2020: Malmö FF v VfL Wolfsburg
Next Norwegian game: ???
Previous game: 21.02.2020: Notodden v Arendal (@ Telemarkshallen)

More pics

 

Notodden v Arendal (@ Telemarkshallen) 21.02.2020

 

Fredag 21.02.2020: Notodden v Arendal

Jeg hadde egentlig ingen store planer om å se norsk fotball på en stund, og da min banehopper-kumpan Stig-André Lippert tok initiativet til en utflukt for å se fotball i Telemark, må jeg innrømme at jeg var litt avventende. Han hadde sett seg ut treningskampen mellom Notodden og Arendal som denne fredagen skulle spilles i Telemarkshallen, og var nok langt mer entusiastisk enn det undertegnede var med tanke på en innendørs treningskamp mellom to lag der ingen av de var hallens primærbruker Idrettslaget Skarphedin. Han var nok også langt mer ivrig etter å besøke disse innendørshallene enn hva undertegnede har vært, men med utsikter om en fin tur i godt selskap valgte jeg til slutt likevel å takke ja.

Dermed ble det tur, og jeg sto klar da han kom for å plukke meg opp i Drøbak sentrum. Ferden gikk via den forhatte Oslofjordtunnelen og via Drammen og Kongsberg, der det på sistnevnte sted ble en stopp for å fylle drivstoff og få litt mat i skrotten. Vi kom oss inn i Telemark og passerte Notodden, der jeg som FFK-er har dystre minner fra mitt besøk hos Notodden FK, men det var altså ikke der de skulle arrangere dagens kamp. Vi tok av ved Notodden flyplass og fortsatte mot Bø, og for en som overhodet ikke er lokalkjent her var det overraskende hvor bratt og lang stigningen var opp til det jeg har funnet ut at heter Reshjemheia. Etter å ha passert veiens høyeste punkt på rundt 400 meter over havet, kom vi oss etter hvert til Telemarkshallen, der vi så vidt klarte avkjøringen som kom litt vel brått på.

Det var her ute i skogen noen kilometer nord for Bø, og for øvrig rett ved siden av Sommerland i Bø, at dagens treningskamp skulle spilles, og flaggene på utsiden viste med tydelighet at det er Bø-klubben Skarphedin som normalt holder til her. En fancy spillerbuss som sto parkert lenger inn på parkeringsplassen levnet liten tvil om at Arendal selvsagt hadde ankommet allerede. Vi fant omsider også frem til riktig inngangsdør og inntok hallen der oppvarmingen var i full gang. Det var gratis inngang, og det hadde dukket opp en og annen person til tross for tidlig avspark på en hverdag. Etter at kampen hadde kommet i gang, talte vi oss for øvrig frem til 47 tilskuere som hadde møtt opp se de to 2. divisjonsklubbene måle krefter.

Telemarkshallen er som nevnt driftet av Idrettslaget Skarphedin, som for øvrig er en av Telemarks eldste idrettslag. Hvor gammel hallen er skal jeg ikke forsøke og gjette meg frem til, men tribunefasilitetene består uansett av en opphøyet tre-tribune på den ene langsiden. Der virker det overraskende romslig sammenlignet med eksempelvis LSK-Hallen, men det har naturlig nok å gjøre med at mens det i sistnevnte hall er tribunefasiliteter på begge langsiden, er det kun på én av langsidene i Telemarkshallen. På bortre langside står det dog et slags ‘utkikkstårn’ i tillegg til to meget enkle innbytterbenker, men her er det ikke voldsom stor avstand fra banen og inn til veggen. Bak det ene målet, der vi hadde kommet inn, er det dessuten bygget en slags to-etasjes ‘utstikker’ med blant annet kiosk i første etasje og kontorer i etasjen over.

Dagens kamp mellom Notodden og Arendal var en kamp mellom to av klubbens som av mange er forventet å kjempe i toppen av sin 2. divisjons-avdeling og ta opp kampen med eksempelvis Egersund. Notodden var jo i fjor et 1. divisjons-lag, men rykket til slutt ned og ble av Åsane som beseiret telemarkingene i kvalifiseringen. De har visst ambisjoner om umiddelbar retur til nivå to, men også Arendal har ambisjoner om opprykk. Etter en treg start på forrige sesong kom de etter hvert sterkere utover året, og vil garantert kunne hevde seg i toppen. Hvem av de var foreløpig best rustet for det begge håper skal bli en opprykkskamp? Etter å hentet ut en Farris fra kiosken og således støttet Skarphedin litt, var det det jeg sammen med de øvrige fremmøtte nå skulle finne ut av.

Standarden ble satt da Arendal tok ledelsen fra straffemerket allerede i kampens sjuende minutt, og sørlendingene fremsto som det beste laget. Conrad Wallem var det som satt straffesparket trygt i mål bak Notodden-keeperen som fort kunne ha måttet plukke ut et par baller til av nettet før dommeren blåste i fløyta for å signalisere at det var på tide med en aldri så liten hvil. 0-1 sto seg derimot til pause, men det kunne altså vært mer, for mens telemarkingene nok klødde seg litt i hodet og kanskje innså at man har en jobb å gjøre før sesongstart, spilte nok arendalittene på seg ytterligere selvtillit. Jeg ser i ettertid an NFK selv mener det var en jevnspilt førsteomgang der de spilte godt, og så lenge de selv er fornøyd med innsatsen så er det jo bra for de, men vi oppfattet nok Arendal som klart best før hvilen.

Sannsynligvis var nok uansett det viktigste å få prøvd ut en rekke spillere og få litt oversikt over hvor landet ligger, og således var det garantert positive ting å ta med seg også for NFK, som tidlig i andreomgangen fikk flere ok sjanser. Arendal var imidlertid også mer effektive foran mål, og halvveis ut i andre omgang satt Fabian Stensrud Ness inn 0-2. Det ble også sluttresultatet, og Arendal kunne reise hjemover med ny seier i treningskampene. For Notodden sin del ville jeg sagt at det til tider virket litt betenkelig, men de virket selv nokså tilfreds og har garantert bedre innsikt enn meg i hva som rører seg i klubben. Vi forlot uansett ganske omgående åstedet og vendte hjemover samme vei vi hadde kommet – naturlig nok i motsatt retning – og med en ny rast for å innta litt føde på veien hjem. Utrolig nok var Oslofjordtunnelen åpen også på hjemturen, så vi kom oss tilbake på riktig side av fjorden etter det som viste seg å bli en ganske så trivelig tur.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Norwegian ground # 127:
Notodden v Arendal 0-2 (0-1)
Friendly
Telemarkshallen, 21 February 2020
0-1 Conrad Wallem (pen, 7)
0-2 Fabian Stensrud Ness (68)
Att: 47 (h/c)
Admission: Free

Next game: 26.02.2020: Fet v Flisbyen
Previous game: 13.02.2020: Løvenstad v Hvam

More pics

 

Løvenstad v Hvam 13.02.2020

 

Torsdag 13.02.2020: Løvenstad v Hvam

Det var snart to uker siden min forrige kamp, og tiden i mellomtiden hadde i større grad gått med til å se ishockey ved både å følge Stjernen og å ta en tur opp til Ski for å se 2. divisjons-oppgjøret Ski v Skien. Men nå var det klart for en dose fotball igjen, og en stor del av ‘skylden’ for det må nok tilfalle min engelske groundhopper-kompis Paul Fergusson som hadde meldt sin ankomst denne dagen i forbindelse med at han skulle se Rally Sweden. Etter noen dager i Danmark og Sverige ville han komme med tog fra Göteborg for å overnatte oppe ved Oslo Lufthavn Gardermoen, og siden han sikkert ville se en kamp, var jeg mitt ansvar bevisst og fant et par alternativer til ham på Romerike. Til tross for at det var en treningskamp, falt til slutt valget på Løvenstad v Hvam, og Fiasco ble valgt som møteplass.

Der på hans favoritt-etablissement i Oslo slo jeg meg ned med en god bok og ventet på at han skulle dukke opp etter togturen. Han hadde visst blitt heftet av tollere som tok imot passasjerene ved ankomst Oslo S, men dukket snart opp slik at vi begge kunne få påfyll i glassene. Etter en lystig stund på Fiasco var det på tide å komme seg av gårde, for siden Paul insisterte på først å dra opp til hotellet ved flyplassen for å sjekke inn, bød det på litt av en omvei. Men vi tok oss dit opp med tog, og fant etter hvert en buss som kjørte forbi det aktuelle hotellet slik at han fikk sjekket inn. Bussen som skulle frakte oss tilbake kom imidlertid aldri, men en snau halvtime etter at den ifølge ruteplanen skulle ha vært der, kom det en annen buss slik at vi i hvert fall kom oss tilbake til flyplassen og kunne komme oss med en av togene sørover til Lillestrøm.

Der fikk vi forlystet oss med en seidel på Kulturpuben før vi fortsatte bort til Gulating. Det falt åpenbart i smak hos min ledsager for dagen, men etter å ha inntatt god mat og ikke minst god drikke, gikk vi for å ta bussen som skulle frakte oss til Løvenstad. Igjen lot bussen fra Ruter vente på seg, men ti minutters tid forsinket kom den omsider, slik at vi kom oss til vår destinasjon med få minutter til avspark. Sandbekkbanen er ikke overraskende en enkel kunstgressbane, men på den ene langsiden har man en liten, åpen tribune av provisorisk utseende. Denne har plastseter som gir sitteplass til anslagsvis 100-150 tilskuere. Et klubbhus ligger bak kortsiden der vi ankom, men det virket ikke å være noe åpent.

Løvenstad FK er noe så forfriskende som en norsk breddeklubb som faktisk er ren fotballklubb, og da den ble stiftet i 1972 skal det faktisk ha vært av en guttegjeng som hadde som medlemskrav at man måtte være Leeds United-supporter. Jeg skal ikke spekulere i om alle faktisk var det, men det fortelles at grunnet guttenes unge alder måtte foreldre på banen for å signere relevante papirer for å få medlemskap i NFF. Sistnevnte krevde sågar ett års medlemskap i Norges Idrettsforbund for å få stille lag i divisjonene, men klubben fikk en hjelpende hånd av nabo Rælingen FK som lot de spille sin første sesong under navnet Rælingen 3. Løvenstad FK har på sitt beste spilt i 3. divisjon, og har fostret en og annen kjent spiller som senere har dratt på seg Lillestrøm-drakta. Både Bjarne Sognnæs og Geir Frigård var i Løvenstad FK i sin junior-karriere. Det var for så vidt også Anders Eriksen, som kanskje er mest kjent i LSK for å ha blitt utvist kort etter at han kom innpå som innbytter i det som visstnok skal ha vært hans eneste opptreden i LSK-trøya (en europacup-kamp mot Glentoran).

Kampinformasjon på NFF sine sider i etterkant av oppgjøret er svært begrenset, og med en telefon som streiker i kulda var det en liten utfordring (derfor også få bilder herfra), men om jeg tolket klubbenes respektive info i etterkant riktig, skal jeg muligens ha klart å komme frem til de riktige målscorere. Uansett var det Hans Kristian Hofsrud som ga bortelaget Hvam ledelsen etter knapt ti minutters spill, men fem minutter senere var vi like langt. Etter en halvtime hadde vertene snudd kampen, og gikk derfor til pause med ledelse. Til treningskamp å være var det til tider underholdende, og det kunne vært langt flere mål, men etter hvilen tok vertene grep og satt inn ytterligere tre mål slik at det med ti minutter igjen sto 5-1. En av deres målscorere forblir dog uidentifisert, men liten tvil om at Niklas Skogly fastsatt sluttresultatet til 5-2 med en sen redusering foran det vi talte oss frem til å være 14 tilskuere. Nå var det bare å komme seg hjemover, og etter å ha sendt Paul av gårde med en buss mot Lillestrøm, ventet jeg igjen forgjeves på at Oslo-bussen skulle dukke opp slik at jeg kunne komme meg ut av kulda. Ingen stor dag for Ruter, og jeg skal ikke gjette om det var en forsinket buss eller neste avgang som omsider kom et kvarters tid forsinket. Men jeg kom meg da hjem til slutt jeg også.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Norwegian ground # 126:
Løvenstad v Hvam 5-2 (2-1)
Friendly
Sandbekkbanen, 13 February 2020
0-1 Hans Kristian Hofsrud (10)
1-1 Anders Nikolai Lappegård (15)
2-1 Jesper Jordheim Vieskar (30)
3-1 Anders Nikolai Lappegård (63)
4-1 Arian Bashiri (68)
5-1 Nr 48 (80)
5-2 Niklas Skogly (87)
Att: 14 (h/c)
Admission: Free

Next game: 21.02.2020: Notodden v Arendal (@ Telemarkshallen)
Previous game: 01.02.2020: Lillestrøm v Tromsø

More pics

 

Lillestrøm v Tromsø 01.02.2020

 

Lørdag 01.02.2020: Lillestrøm v Tromsø

Denne lørdagen hadde jeg valgt å rive meg løs fra runden i engelsk non-league for å få med meg en dobbel, og jeg hadde nå allerede sett FFK vinne årets første treningskamp borte mot KFUM Oslo da jeg satt kursen mot Romerike og LSK-Hallen, der Lillestrøm skulle spille treningskamp mot Tromsø. Etter den korte bussturen tilbake til Oslo sentrum, gikk turen videre med tog til Lillestrøm, og deretter en ny kort busstur til holdeplassen Vigernes. Mine Adidas-sko fikk delvis kjørt seg på spaserturen over Vigernesjordet, men jeg kom meg trygt frem til LSK-Hallen i god tid før avspark, og rakk å også ta en kikk på Lillestrøm Stadion. Den ligger rett ved siden av hallen, og med sin gressmatte og tribune er det litt synd at den tydeligvis ikke lenger blir brukt til fotball av klubbene som nå har flyttet sin kampaktivitet til kunstgressbanene ved siden av.

Det var altså duket for en treningskamp mellom to klubber som forrige sesong spilte i Eliteserien, men som i 2020 vil være 1. divisjons-klubber, og jeg var jo selv til stede på begge kampene da Lillestrøm til slutt på dramatisk vis ble sendt ned en divisjon. Det var 50 kroner å betale i inngangspenger, og etter å ha punget ut fikk jeg adgang til hallen som ifølge en kilde har en kapasitet på 3 000. Det skulle jeg likt å se, og jeg føler nok at en annen kilde muligens virker litt mer edruelig når den oppgir 500 sitteplasser og 1 000 ståplasser. Det er kun på langsidene av at det er tribunefasiliteter, og på den ene er det utelukkende sitteplasser i form av noen få rader med seter som strekker seg i hele banens lengde. På motsatt side kan man også stå.

Geir Bakke har etter forrige sesong forlatt ‘pæddekummen’ og plastikk-klubben 08 til fordel for trenerjobben i Lillestrøm, og nå skulle han teste sitt mannskap mot et Tromsø som neppe var glade for å se undertegnede i LSK-Hallen. TIL hadde nemlig tapt samtlige av de sju forrige kampene jeg hadde sett de i (seks av de på Fredrikstad Stadion). Det var da også kanarifuglene som startet best, og Thomas Lehne Olsen fikk tidlig ballen i mål, men dommeren og hans linjemann mente ballen hadde vært ute da unggutten Magnus Knudsen slo innlegget. I det 12. minutt tok de ledelsen 1-0 ved nettopp Knudsen som for øvrig var en kandidat til tittelen som banens beste. Det var ellers nokså jevnt ute på kunstgresset, men LSK skapte noe mer fremover, og 1-0 sto seg til pause.

Kampen bar egentlig preg av å være en treningskamp, men tidlig i andre omgang doblet Ebiye Moses LSKs ledelse til 2-0 ved å skru ballen i mål fra distanse. Knudsen var senere nære på å notere seg for sitt andre mål, men det endte 2-0 foran et uvisst antall tilskuere. Det var det vel heller egentlig ikke altfor mye å si på. Så spørs det bare hva de to lags trenere fikk ut av denne kampen. For Tromsø sin del mistenker jeg nok at de fortsatt helst ser at jeg holder meg langt borte fra deres kamper..

Jeg hadde fått med meg to kamper, og også sett FFK vinne sin kamp, så jeg kunne vel derfor være sånn noenlunde fornøyd med dagens dont. Jeg valgte å spasere hele veien tilbake til Lillestrøm stasjon, og ved ankomst Oslo unnet jeg meg også en svipptur innom Fiasco for å leske strupen litt før jeg kom meg med en av bussene hjemover mot Drøbak. Dagen etter hadde jeg tenkt meg på kamp igjen, med fikk igjen merke at norsk fotball fortsatt har svært mye å lære om bruk av sosiale medier. Det viste seg en bortimot håpløs oppgave å finne ut hvor og når kampen skulle spilles, for man opererte med to forskjellige kamparenaer og hele tre forskjellige klokkeslett! Når det er det beste man kan by publikum, gidder jeg rett og slett ikke, så jeg dra i stedet på ishockey og så Frisk Asker v Stjernen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Norwegian ground # 125:
Lillestrøm v Tromsø 2-0 (1-0)
Friendly
LSK-hallen, 1 February 2020
1-0 Magnus Knudsen (12)
2-0 Ebiye Moses (52)
Att: ??
Admission: 50 NOK

Next game: 13.02.2020: Løvenstad v Hvam
Previous game: 01.02.2020: KFUM Oslo v Fredrikstad

More pics

 

KFUM Oslo v Fredrikstad 01.02.2020

 

Lørdag 01.02.2020: KFUM Oslo v Fredrikstad

To dager etter at jeg hadde min seneste start på et fotball-år siden 2008, tok jeg igjen turen inn til Oslo for å se kamp. Dagens plan var å se FFK starte sesongoppkjøringen med treningskamp borte mot KFUM Oslo, for deretter å sette kursen mot Lillestrøm og se treningskampen Lillestrøm v Tromsø. Etter å ha ankommet Oslo bussterminal, gikk turen videre med Ljabru-trikken, og jeg ble med så langt som til holdeplassen Sportsplassen. Til tross for navnet, var det ikke der jeg nå skulle se kamp, for sportsplassen som holdeplassen tar navnet fra brukes neppe til fotball. I stedet måtte jeg traske fem minutters tid i oppoverbakke for å komme meg til KFUM Arena, som de fleste vil vite ligger langs Ekebergveien, midt i området der man om sommeren spiller Norway Cup.

Årets første treningskamp for 2. divisjons-klubben FFK bød altså på motstand fra 1. divisjon i form av KFUM Oslo. Den klubbens fulle navn er KFUM-kameratene Oslo, og den ble stiftet i 1939. Så sent som i 2008 spilte ‘Kåffa’ 3. divisjons-fotball, men etter mange år i den divisjonen klarte trener Ståle Andersen det året å lede de til avdelingstittel og senere opprykk etter kvalik-seier over Høland, som vant en av divisjonens øvrige avdelinger. De etablerte seg i 2. divisjon, og i 2015 sikret de seg opprykk til 1. divisjon. Der endte debutsesongen med nedrykk, men i 2018 sikret de seg retur til nivå to etter å ha fulgt opp 2. plassen med å ta seg av FFK og Åsane. Om klubben av mange var nedrykkstippet, overrasket de stort i 2019-sesongen og endte opp med en imponerende 4. plass. Det betød kvalik til Eliteserien, og der slo de ut Kongsvinger før de omsider måtte gi tapt for et Start som senere tok opprykket.

Forrige gang undertegnede så kamp på KFUM Arena var da de jaget opprykk høsten 2015 og fikk besøk av opprykksrival Tromsdalen. Mitt førsteinntrykk var nå at KFUM Arena hadde endret seg relativt lite siden den gang, der anlegget fortsatt domineres av en åpen tribune som strekker seg i hele banens lengde på den ene langsiden. Rundt resten av anlegget er det relativt åpent, med kun nett som ‘skjermer’ mot eksempelvis Ekebergveien som går forbi rett på utsiden. KFUM holdt for øvrig lenge til i Oslo sentrum, og det var på første halvdel av 1970-årene at de flyttet til Ekeberg. Dagens KFUM Arena åpnet i 2007, men det har de siste årene vært flere planer for utvidelse eller oppgradering av anlegget, uten at jeg kan si hva status er der. Ved mitt tidligere besøk skal det forresten ha blitt satt publikumsrekord, men den ble senere slått grundig da 1 860 møtte opp for å se cupkamp mot Vålerenga i 2016.

Den var selvsagt på ingen måte i fare for å slått denne lørdagen, for de var naturlig nok ikke akkurat horder av folk som hadde møtt opp for å se Østfolds fotballstolthet komme på besøk. Nå begynner det vel uansett å bli en stund siden et besøk fra FFK fikk folk til å gå mann av huse, men for å foregripe begivenhetenes gang noe, talte jeg etter hvert i hvert fall 129 tilskuere. Blant de var det ikke overraskende et par kjente fjes å se. Dog var det noen groundhoppere med FFK-sympatier som glimret med sitt fravær grunnet andre forpliktelser, så sammen med Elisabeth og hennes firbeinte kompanjong måtte jeg vel ta det ansvaret denne gang. De var tydeligvis også flere tilreisende fra plankebyen, også da groundhopperen Marius Helgå som hadde valgt seg samme dobbel som meg denne dagen.

FFK hadde flere fravær og stilte blant annet uten Henrik Kjelsrud Johansen, men de fikk likevel hull på byllen da Nicolai Solberg fikk stå nokså alene og heade et for anledningen sortkledd FFK i ledelsen i det 14. minutt. Mot motstand fra divisjonen over synes jeg det så nokså bra ut med FFK-øyne, og det ble med det ene målet i en første omgang der jeg var temmelig godt fornøyd med det de leverte. De var til tider friske fremover, og virket å ha relativt god kontroll bakover, men sesongen i fjor viste oss jo at det ikke er mot antatt god motstand FFK har problemer og surrer bort poeng, så man får vel bare håpe at man i år også kan finne ut av antatt dårligere motstand som legger seg lavt.

Begge lag gjorde flere bytter i pausen, og en av de som kom innpå for FFK var Marius Hagen. Han skulle gjøre seg bemerket, og andreomgangen hadde knapt startet før han doblet ledelsen. Hans skudd så ut til å gå via et Kåffa-bein før den fant veien til nettmaskene, og dermed 0-2. Snaut tjue minutter ut i omgangen fikk samme Hagen direkte rødt kort etter en heftig takling. Hjemmelaget fikk etter dette naturlig nok mer ball og tok litt over banespillet, men FFK forsvarte seg godt og vant de viktige duellene inne i feltet. KFUM kom seg til et par halvfarlige sjanser mot slutten av kampen, men FFK holdt ut, og det endte 0-2.

En fin start på sesongoppkjøringen for FFK, men i treningskampene har det jo også sett ganske så strålende ut tidligere. For KFUM sin del har jeg jo naturlig nok ikke den samme innsikten, men jeg vil tro at de ikke var helt tilfreds med dagens forestilling, selv om det var årets første kamp. Det kan jo forresten bli spennende å se om KFUM kan klare å gjenta bragden fra forrige sesong. For FFKs del er det jo selvsagt kun opprykk som gjelder også i år. Selv gikk jeg temmelig raskt over til bussholdeplassen på andre siden for å starte ferden mot dagens andre kamp; oppe i LSK-Hallen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Revisit:
KFUM-kameratene v Fredrikstad 0-2 (0-1)
Friendly
KFUM Arena, 1 February 2020
0-1 Nicolai Solberg (14)
0-2 Marius Hagen (47)
Att: 129 (h/c)
Admission: Free

Next game: 01.02.2020: Lillestrøm v Tromsø
Previous game: 30.01.2020: Vålerenga v Ull/Kisa

More pics

 

Vålerenga v Ull/Kisa 30.01.2020

 

Torsdag 30.01.2020: Vålerenga v Ull/Kisa

På denne tiden av året har jeg normalt for lengst kommet meg opp i et tosifret antall kamper, selv om jeg aldri tidligere har sett kamp i Norge i januar. Det var en nokså uvant situasjon for meg, da min årvisse romjuls- og nyttårs-tur til UK måtte utgå for første gang siden 2008. Det hadde så langt blitt med et par hockeykamper der jeg hadde sett Stjernen borte mot Vålerenga og M/S. Jeg var nå ganske sulteforet, og valgte derfor å ta turen inn til Oslo for å se treningskamp mellom Vålerenga og Ull/Kisa. Spesielt siden den tidlige kampstarten lot seg kombinere med ishockey og Stjernens bortekamp mot Grüner noen timer senere.

Kampen skulle visst opprinnelig vært spilt i LSK-hallen, men hadde blitt flyttet til Vålerengas treningsbane på Valle Hovin. Etter å ha bussen inn til Oslo, tok jeg derfor T-banen til Hasle og gikk den ikke altfor lange biten derfra til Vallefeltet og klubbens treningsbane et steinkast fra Valhall Arena. Der var det flere personer som hadde møtt opp for å se Eliteserie-klubben Vålerenga spille treningskamp mot Ull/Kisa fra 1. divisjon, og blant de var flere banehoppere. FFK-fansen var i så måte godt representert, for i tillegg til meg selv kom snart både det nye groundhopper-paret Elisabeth & Marius, og også Jonas. Av andre tilstedeværende var det kanskje ikke mest overraskende å finne Ray Tørnqvist, og jeg slo av en prat med ham mens treningskampen ble blåst i gang.

Det var liten tvil om hvem som var det beste laget, for Vålerenga styrte fullstendig fra start, og allerede i kampens tredje minutt kunne Peter Michael sette inn 1-0. Bård Finne doblet ledelsen etter et snaut kvarter, og i det 27. minutt sørget Felix Horn Myhre for at det sto 3-0 til pause. Den ledelsen kunne vært større, for VIF kom gang på gang til farligheter; spesielt var det en rekke tilfeller der de spilte seg ned til dødlinja, trakk seg innover og la inn i feltet der det ble farligheter. Men Kisa slapp altså unna med å plukke tre baller ut av nettet før pause, uten selv å ha vist voldsomme takter offensivt. Det ble med en og annen halvskummel kontring, i tillegg til et godt frispark som VIF-keeperen reddet.

Hjemmelaget fortsatte der de slapp etter hvilen, og kun sekunder ut i andreomgangen sørget Brede Sandmoen for 4-0. Det femte lot vente litt på seg, men i det 77. minutt scoret Deyvver Vega dagens mål med et skudd i krysset fra utenfor 16-meteren. 6-0 kom som følge av et snodig selvmål der en Kisa-spiller skulle bryste ballen tilbake til egen keeper som fomlet litt. Selv om det så alt annet enn klart ut fra min posisjon, får man tro dommeren og hans linjemann hadde bedre utsikt til situasjonen da de dømte mål. Helt på tampen scoret Sandmoen sitt andre og fastsatt sluttresultatet til 7-0 foran det jeg talte meg frem til å være 172 skuelystne.

For en som ikke unner Fagermo og Vålerenga suksess kommende sesong, er det kanskje lov å håpe at denne kampen sa mer om Ull/Kisa enn om Vålerenga? Om så er tilfelle, har laget fra Jessheim en jobb å gjøre før sesongstart…om det nå i det hele tatt skulle bli noen 2020-sesong. FFK-gjengen brøt opp, og mens Elisabeth gikk hjem for å jobbe, ble Marius med henne men lovet å dukke opp i Grünerhallen. Jonas valgte å bli med meg der jeg strenet av gårde for å komme meg med en buss nedover mot Dælenenga-området. Vi kom oss til slutt dit ned og slo oss ned på The Shamrock Pub, og både mat og et par-tre seidler med øl var gjort kål på da Stjernen-fansen begynte å innta stedet. Snart kom også Marius som lovet, og for å gjøre en lang historie kort, fikk vi se Stjernen vinne 9-2 på bortebane før jeg beveget meg hjemover.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Norwegian ground # 124:
Vålerenga v Ull/Kisa 7-0 (3-0)
Friendly
Valle Hovin kunstgress, 30 January 2020
1-0 Peter Michael (3)
2-0 Bård Finne (15)
3-0 Felix Horn Myhre (27)
4-0 Brede Sandmoen (46)
5-0 Deyvver Vega (77)
6-0 Own goal (80)
7-0 Brede Sandmoen (89)
Att: 172 (h/c)
Admission: Free

Next game: 01.02.2020: KFUM Oslo v Fredrikstad
Previous game: 16.12.2019: FC København v Odense BK
Previous Norwegian game: 11.12.2019: Lillestrøm v Start

More pics

 

FC København v Odense BK 16.12.2019

 

Mandag 16.12.2019: FC København v Odense BK

Det var klart for turens siste dag, og jeg skulle tilbake til København med 10.45-toget fra Aarhus. Denne dagen valgte jeg å innta min frokost på hotellet i Viby, og etter å ha sjekket ut tok jeg i god tid toget derfra inn til Aarhus H. Jeg kom meg der med det planlagte tog mot hovedstaden, og fikk meg litt ekstra søvn på den drøyt tre timer lange reisen mellom Danmarks to største byer. Jeg fikk raskt sjekket inn på City Hotel Nebo, og med pikkpakket slengt fra meg kunne jeg spasere en tur ned i Kødbyen for å teste en ny pub. Denne gang var det Fermentoren som skulle til pers, og i tur og orden fikk jeg lesket strupen med deres egen Yippie IPA, Tiny Rebel sin Pineapple Express IPA og til slutt Ebeltoft Gårdsbryggeris Lust For Life IPA. Med øltørsten midlertidig slukket kunne jeg for andre gang på få dager sette kursen mot kamp på Parken Stadion.

Fire dager tidligere hadde jeg sett FC København v Malmö FF i Europa League, og jeg trorr ganske sikkert jeg aldri tidligere har gjort en revisit så raskt etter å ha besøkt et nytt stadion for første gang. Således var dette en litt historisk begivenhet, men det hadde selvsagt bakgrunn i at det var den eneste kampen som ble spilt i Danmark denne dagen, før det også der var på tide med en vinterpause. Etter å igjen ha tatt metroen til stasjonen Trianglen var det som sist få meter å gå opp til Parken, men forskjellen denne gang var at det dreide seg om Superligaen snarere enn Europa League. Derfor var det nokså overraskende at jeg måtte ut med hele 175 kroner for en bortebillett, og det var 25 kroner mer enn jeg betalte for billett til Europa League-kampen! Det kan kanskje ha noe med at jeg denne gang kjøpte i billettlukene på kampdagen fremfor å kjøpe på nettet, men likevel noe overraskende.

Det var OB – eller Odense Boldklub om man vil – som var gjester denne mandagskvelden, og beslutningen om å velge bortetribunen hadde ikke kun bakgrunn i at jeg vel egentlig håpet på en borteseier. Etter at jeg hadde sett torsdagens europacupkamp fra øvre del av hjemmetribunen bak det ene målet, var det også greit med litt variasjon for å se litt mer av anleggets indre. Igjen forserte jeg Parkens innvendige trapper med dødsforakt, og kom meg etter hvert opp. For å gjenta meg selv, ble fusjonsklubben FC København stiftet i 1992, som en sammenslåing av toppsatsingen til Kjøbenshavn Boldklub (KB) og B 1903, som samtidig har fortsatt breddesatsingen under egne navn i lavere divisjoner. I den forbindelse skal det nevnes en par ting – spesielt rundt KB, som har en historie helt tilbake til 1876. De hadde for første gang fotball på menyen i 1878, og det gjør de faktisk til Europas eldste ikke-britiske fotballklubb. Samtidig er det fortsatt den klubben med flest danske seriemesterskap; hele 15 i tallet – inkludert de to første i 1913 og 1914. Nå man legger til at Gentofte-klubben B 1903 hadde sju seriemesterskap, var det vel aldri tvil om at fusjonsklubben FCK ville bli en stormakt i dansk fotball.

De vant ligaen på første forsøk, og det har siden den gang blitt totalt 13 seriemesterskap og 8 danske cuptitler. De som husker Royal League, vil jo vite at FCK også satt sitt preg på den turneringen. Det ble med tre utgaver, og alle endte med dansk seierherre etter at FCK vant de to første utgavene (etter finaleseire over henholdsvis IFK Göteborg og Lillestrøm) mens de tapte den heldanske finalen mot erkerival Brøndby i den hittil siste utgaven i 2006/07. Nå var det ligaspill i Superligaen det skulle dreie seg om, og før helgens runde hadde FC København på sin andreplass hatt sju poeng opp til ledende FC Midtjylland og ti poeng ned til treer AGF Aarhus, men med AGFs borteseier over FC Midtjylland i Herning dagen før, kunne FCK knappe litt innpå forspranget. OB på sin side hadde før helgen innehatt en femteplass, 16 poeng bak sitt vertskap for kvelden.

Det var likevel OB som tok ledelsen i kampens sjuende minutt, godt assistert av FCKs Viktor Fischer som valgte å legge ut på et lite dribleraid i eget felt. Det straffet seg da Mathias Greve stjal ballen, og han igjen serverte Anders Kvindebjerg Jacobsen som elegant vippet inn 0-1. Deretter la gjestene seg bakpå og lot FCK overta spillet, men det nærmeste hovedstadsklubben kom utligning før pause var en avslutning fra Rasmus Falk som traff stolpen. Det var god stemning blant bortefansen som nok begynte å få forhåpninger om å kunne ta med seg tre poeng tilbake til Fyn. Det ville i så fall være første OB-seier over FCK i Parken siden august 2003, men det var selvsagt 45 minutter igjen. Pausen ble for min del benyttet til å ta en ny tur ned trappegangene for å unne meg en røykepause, og deretter til å hente forsyninger i form av pølse og øl.

FCK dominerte totalt etter hvilen, men slet med å bryte ned OB-forsvaret. Michael Santos hadde en god mulighet etter en drøy times spill, men OB-keeper Oliver Christensen vartet opp med en fin redning. Med ti minutters tid igjen fikk FCK straffespark etter en duell i feltet der dommeren mente at Santos ble lagt ned på ufint vis. Tre minutter tidligere hadde Ståle Solbakken byttet inn Pieros Sotiriou, og det var han som nå tok straffesparket og utlignet til 1-1. Et drøyt minutt senere fullførte den kypriotiske innbytteren snuoperasjonen da han steg til være og headet inn 2-1. Med det knuste han OBs håp om poeng, for da de til tross for en aldri så liten sluttspurt aldri klarte å finne noen utligning, endte det 2-1 foran 12 226 tilskuere, og de måtte ta turen tilbake til Fyn uten poeng. For min del signaliserte det slutten på fotball-året 2019, for grunnet diverse forpliktelser ble for første gang siden 2008 dessverre ingen romjuls- og nyttårs-tur til UK denne gang. Etter å ha avsluttet kvelden med en tur innom et par serveringssteder, trakk jeg meg tilbake til hotellet og fikk meg omsider litt søvn før hjemreisen dagen etter.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Revisit:
FC København v Odense BK 2-1 (0-1)
Superligaen
Parken Stadion, 16 December 2019
0-1 Anders Kvindebjerg Jacobsen (7)
1-1 Pieros Sotiriou (pen, 80)
2-1 Pieros Sotiriou (82)
Att: 12 226
Admission: 175 DKK
Programme: None

Next game: 30.01.2020: Vålerenga v Ull/Kisa
Next Danish game: 28.02.2020: Viborg FF v Hvidovre IF
Previous game: 15.12.2019: FC Midtjylland v AGF Aarhus

More pics

This trip on a map

 

FC Midtjylland v AGF Aarhus 15.12.2019

 

Søndag 15.12.2019: FC Midtjylland v AGF Aarhus

Etter å ha besøkt AC Horsens og sett vertskapet beseire Sønderjyske, kom jeg meg raskt tilbake til Horsens stasjon, for jeg hadde ytterligere en kamp planlagt denne dagen. Dermed var det bare å komme seg til Herning, og det betød en snau halvtimes togtur opp til Skanderborg, et raskt togbytte og ytterligere en times tid med tog til Herning. Det er en by beliggende i Midtjylland, og som så sent som på midten av 1800-tallet var et liten husklynge. Stedet vokste frem langs landeveien mellom Ringkøbing og Silkeborg som ble anlagt på den tiden, og så senere en ytterligere befolkningsøkning ved jernbanes ankomst. Herning og de nærliggende områdene på hedene i Midtjylland hadde tradisjon for ullproduksjon, og dette utviklet seg til en omfattende tekstilindustri. Herning har med sine drabanter i dag rundt 50 000 innbyggere, og er nå kanskje først og fremst kjent som en messeby takket være Messecenter Herning.

Ved ankomst Herning gikk jeg sporenstreks til puben Fox & Hounds, som hadde blitt blinket ut som åsted for oppladning til kamp. Fotball-monsteret FC Midtjylland skulle ta imot AGF Aarhus, og min Aarhus-kompis Morten som jeg hadde spist frokost med den morgenen ville også ta seg til Herning, men ga beskjed om at han ville komme rett til stadionet like før avspark. Han ga meg dog nummeret til AGF-er Thomas, og da jeg etter å ha kjøpt meg en Founders All Day IPA ringte ham, viste det seg at han faktisk allerede satt innerst i lokalet på Fox & Hounds sammen med en gjeng andre AGF-ere. Flere av de hadde jeg truffet tidligere, og med trivelig samtale hygget vi oss der en times tid før det var på tide å sette kursen mot MCH Arena. Jeg fikk tilbud om skyss med de, og slapp således å gå for å ta bussen.

FC Midtjylland føyer seg inn i rekken av danske fusjonsklubber, og ble stiftet så sent som i 1999, etter at Herning Fremad og Ikast FS slo seg sammen (begge har naturligvis fortsatt under eget navn i breddefotballen). Av disse var sistnevnte den tradisjonelt beste, med en rekke sesonger i toppdivisjonen, som de har ‘medaljer’ fra i premieskapet. Den nye klubben rykket allerede i sin første sesong opp til Superligaen etter en suveren 1. Divisions-tittel. FCM har som kjent deretter etablert seg og blitt en av de dominerende krefter i dansk fotball. Allerede i 2004 ble de den første danske klubben til å opprette et eget fotball-akademi. Ti år senere var man nære på konkurs, men med frisk kapital sprøytet inn slo de kraftig tilbake, og etter flere andre- og tredjeplasser vant de endelig sin første ligatittel i 2015. Det gjentok de i 2018, og året etter vant de den danske cupen, der de nå følgelig er regjerende mestre.

I gjørma på den store parkeringsplassen utenfor MCH Arena traff vi tilfeldigvis også på Morten, og sammen med en stort følge med AGF-fans gikk vi for å ta plass på bortetribunen. MCH står for MesseCenter Herning, og det er også navnet på anleggets eier. Fotballstadionet ligger tilknyttet en næringspark som også huser både dette messesenteret og hallen Boxen som håndball-fans her hjemme nok vil kjenne som ‘boksen i Herning’. Stadionet ble åpnet i 2004, og klubben hadde i årene frem til åpningen brukt den tilsynelatende flotte hjemmebanen til Ikast FS. MCH Arena er en typisk moderne og funksjonelt sett flott stadion. Da anlegget i 2011 var en av banene som ble brukt i U21 EM, benyttet UEFA navnet Herning Stadion, men jeg tror jeg skal styre klar av den fristelsen i og med at det også er navnet på et annet anlegg i byen. Uansett kom vi oss innenfor, fikk tak i programmer, kjøpt inn pølser og øl, og var dermed klar for avspark.

Dette var siste serierunde før Superligaen skulle ta vinterpause, og på tabellen var det FC Midtjylland som tronet på toppet og så ut til å være på god vei mot en ny ligatittel. De hadde nemlig sju poeng ned til toer FC København, og fra de to fotball-monstrene var det en enda større luke ned til treer AGF Aarhus. Dagens bortelag hadde ti poeng opp til FCK og dermed altså hele 17 poeng opp til FCM. De var nok derfor kanskje mest opptatt av å holde Brøndby bak seg, for de blågule fra Vestegnen startet helgen kun to poeng bak aarhusianerne. Vertene var solide favoritter, og tok ikke overraskende et initiativ, men AGF var skumle på kontringer og fikk den første store sjansen. Likevel tok FCM ledelsen 1-0 ved Awer Mabil med ti minutter til pause. Ikke helt ufortjent, og det lå an til å bli ‘business as usual’ for FCM da dette også var stillingen ved pause.

Serielederne skulle imidlertid få seg en formidabel kalddusj etter hvilen, for før halvminuttet av andre omgang var spilt, lå ballen i nettet bak deres keeper. Casper Højer fyrte løs, og FCM-spiller Erik Sviatchenko var uheldig og styrte ballen i eget mål. Dermed 1-1, og dette rystet åpenbart vertene, for drøyt fem minutter senere steg Jon Thorsteinsson til være og headet inn 1-2. Voldsom jubel blant AGF-fansen, og allerede et drøyt minutt senere skulle de få enda mer å juble for da Bror Blume satt inn 1-3 etter forarbeid av Mustapha Bundu. AGF hadde snudd med tre mil på ni minutter. De 11 009 tilskuerne kunne knapt tro det de så, og kun et par minutter etter kunne Bundu ha økt til 1-4. De holdt dog på tomålsledelsen, og et rystet hjemmelag klarte aldri å svare ved å true AGF-målet seriøst. Dermed endte det med 1-3 og en overraskende, men desto mer gledelig, borteseier.
I nærheten av messesenteret er det en jernbanestasjon der togene visstnok kun stopper ved visse tilstelninger, men det skulle være et tog derfra etter kamp, og det hadde jeg blinket meg ut. Imidlertid skulle Morten i likhet med meg tilbake til Aarhus og tilbød meg skyss som jeg gladelig takket ja til. Dermed kom vi oss greit tilbake, via et stopp på en bensinstasjon der vi fikk raidet pølsedisken. Etter å ha kjørt hjem de øvrige passasjerene, slapp han meg av utenfor mitt hotell i Aarhus-utkanten Viby, og der tok vi farvel for denne gang. Den lille desember-turen gikk mot slutten, men dagen etter skulle jeg først tilbake til København for å avslutte turen med ytterligere en kamp (en revisit) og overnatting der. Ved retur til hotellet i Viby var jeg inne på tanken om å ta en tur inn til Aarhus for å oppsøke en pub eller to, men valgte til slutt heller å trekke meg tilbake og finne senga.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Danish ground # 13:
FC Midtjylland v AGF Aarhus 1-3 (1-0)
Superligaen
MCH Arena, 15 December 2019
1-0 Awer Mabil (35)
1-1 Erik Sviatchenko (og, 46)
1-2 Jon Thorsteinsson (52)
1-3 Bror Blume (54)
Att: 11 009
Admission: 105 DKK
Programme: Free

Next game: 16.12.2019: FC København v Odense BK
Previous game: 15.12.2019: AC Horsens v Sønderjyske

More pics

This trip on a map

 

AC Horsens v Sønderjyske 15.12.2019

 

Søndag 15.12.2019: AC Horsens v Sønderjyske

Etter at jeg på torsdagen hadde flydd ned til København og benyttet kvelden til å se Europa League-oppgjøret FC København v Malmö FF, hadde jeg deretter hatt to fotballfrie dager i den danske hovedstaden. Jeg hadde allerede ved avreise fra Norge visst at fredagen ikke ville by på fotball, men i stedet fant jeg en god erstatning ved å besøke Den Blå Planet og deretter se ishockey i form av Rødovre Mighty Bulls v Frederikshavn White Hawks i den danske Superisligaen. Lørdag formiddag hadde jeg imidlertid planlagt kamp, men da alle andre enn Superliga-klubbene nå hadde tatt vinterferie var utvalget mildt sagt magert. Én eneste kamp i Reserveligaen var å finne på programmet, og noen dager før avreise hadde den også blitt flyttet til nyåret 2020. Dermed var det også duket for en fotballfri lørdag

Lørdagen ble i stedet benyttet til et besøk i København Zoo, der jeg slo i hjel noen trivelige timer før jeg plukket opp bagasjen og gikk for å sette meg på 16.00-toget fra København H til Aarhus. Planen hadde nemlig vært å installere meg i Danmarks nest største by i forkant av en søndags-dobbel, og etter drøyt tre timer på toget kunne jeg stige av og finne bussen som skulle frakte meg ut til Viby Centret. Der hadde jeg betalt 988 danske kroner for to netters overnatting ved Zleep Hotel Aarhus Syd Viby, og etter å ha sjekket inn var jeg raskt på farten igjen. En av mine Aarhus-kompiser bor i nettopp Viby og hadde invitert meg hjem til seg. Jeg tok apostlenes hester fatt og orienterte meg frem til oppgitt adresse, der han og hans livsledsager hadde middag med et vennepar. Jeg ble snart servert en deilig dansk middag, og etter litt hyggelig samvær stakk vi gutta på den lokale puben Queens Arms. Slik ble kvelden avsluttet, men jeg skulle se Morten igjen allerede dagen etter.

Som avtalt kom han morgenen etter og hentet meg utenfor mitt hotell, og skysset meg til AGFs treningsanlegg som han ville vise meg. Deretter gikk turen inn i Aarhus sentrum hvor jeg tok på meg spanderbuksene og spanderte en herlig frokost på et serveringssted i byen. Da han deretter slapp meg av utenfor byens jernbanestasjon, kunne jeg hoppe på 09.45-toget som jeg hadde betalt 84 kroner for å få bli med ned til Horsens. Den turen tok i underkant av en halvtime, og ved ankomst Horsens oppsøkte jeg sporenstreks Den Gyldne Hest. Der var det allerede en god del folk, og både ansatte og stamgjester var i full gang med juleforberedelser og produksjon av diverse julepynt. Jeg fikk igjen en påminnelse om at jeg ikke var i Norge da jeg kjøpte en Tuborg og fikk beskjed om at alle kjøp denne formiddagen kvalifiserte til en gratis shot.

Horsens er en by med rundt 60 000 innbyggere, og den ligger i enden av Horsens Fjord på den jyske østkysten. Horsens var i middelalderen en viktig by med et betydelig antall klostre og festningsanlegg. Selv var jeg denne søndagen mer interessert i fotballkampen som skulle spilles med tidlig kampstart klokken 12.00, og etter å ha tømt min Tuborg fant jeg en buss som skulle i retning dagens kamparena. Vel fremme betalte jeg meg inn med 120 danske kroner, og innenfor var det bare å forsyne seg fra bunkene med gratis programmer. Selv om de 48 sidene bød på en voldsom mengde reklame, er jo dette noe man ikke er vant med her hjemme, men jeg synes de i hvert fall kunne kostet på seg en tabell. En kikk på nettet bekreftet dog at AC Horsens lå fjerde sist, kun bak dagens motstander Sønderjyske på dårligere målforskjell. De to hadde tre poeng opp til Lyngby foran seg, og seks poeng ned til Hobro bak seg.

AC Horsens ble stiftet så sent som i 1994 ved en sammenslåing av Horsens FS (Horsens Forenede Sportsklubber), FC Horsens og Stensballe IK. Førstnevnte hadde i 1915 selv blitt stiftet som en samarbeidsklubb og var lenge byens førende klubb med en kortvarig storhetstid i 1960-årene, da de blant annet noterte seg for en tredjeplass i ligaen (i 1967). Også FC Horsens var en samarbeidsklubb stiftet i siste halvdel av 1980-årene, men la oss nå holde oss til dagens klubb. Den tok over Horsens FS sin plass i 1. Division, men rykket raskt ned før de returnerte etter to sesonger. De etablerte seg i 1. Division, og i 2005 sikret de opprykk til Superligaen. Den gule fare flørtet først heftig med nedrykkssonen, og nedrykket kom da også omsider våren 2008 – ironisk nok etter en god 5. plass året før. De returnerte på første forsøk, og 4. plassen i 2011/12-sesongen står fortsatt som den nye klubbens bestenotering. Horsens rykket senere ned igjen, men har nå vært tilbake i Superligaen siden 2016.

Horsens Stadion – hvis offisielle navn er et sponsornavn – skal ha blitt innviet allerede i 1929, men det skulle man aldri tro når man ser kamp på det moderne anlegget. Det har å gjøre med at det ble totalrenovert i 2009, og mon tro om de ikke i den forbindelse muligens rev det hele og bygget nytt fra bunnen(?). Dagens stadion fremstår som nevnt uansett meget moderne, men har samtidig et par detaljer som likevel gir en viss karakter. Det gjelder først og fremst de meget originale flomlysene, som det er lettere å henvise til bilde av enn å beskrive. På anleggets kortsider legger man videre merke til fasongen på taket, som dupper ned på midten. Selv hadde jeg kjøpt billett til hjemmelagets ‘stemningsafsnit’ på ene langsidens ene flanke, og derfra skulle jeg se Horsens-trener Bo Henriksen (en karakter som noen muligens også vil huske fra svært korte opphold i Kidderminster Harriers og Bristol Rovers) og hans utvalgte forsøke å sende Sønderjyske hjem uten poengfangst.

Etter et snaut kvarter var vertenes Michael Lumb på ferde med et skudd som keeper fikk reddet til corner. Det påfølgende hjørnesparket ble slått av Louka Prip, og han sendte like godt ballen rett i mål med en avlevering som seilte gjennom feltet og snek seg inn i nettmaskene på bakre stolpe. Halvveis ut i omgangen kunne Jonas Thorsen doblet ledelsen, men hans skudd smalt i tverrliggeren. Likevel skulle Horsens gå til pause med ledelse 2-0, og igjen var det etter en corner som denne gang havnet i beina til Michael Lumb som fikk nettkjenning. De gule hadde sett nokså trygge ut, men tolv minutter ut i andreomgangen fant Mart Lieder lagkamerat Peter Christiansen som reduserte til 1-2. Kun minuttet senere holdt samme oppskrift på å gi utligning, men Horsens slapp med skrekken. Sønderjyske fortsatte å jage utligning, men kom aldri nærmere, og foran 1 261 tilskuere endte det dermed 2-1. Nå var det bare for min del å komme seg tilbake til stasjonen og sette kursen mot Herning og dagens andre kamp.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Danish ground # 12:
AC Horsens v Sønderjyske 2-1 (2-0)
Superligaen
Horsens Stadion, 15 December 2019
1-0 Louka Prip (15)
2-9 Michael Lumb (38)
2-1 Peter Christiansen (58)
Att: 1 261
Admission: 120 DKK
Programme: Free

Next game: 15.12.2019: FC Midtjylland v AGF Aarhus
Previous game: 12.12.2019: FC København v Malmö FF

More pics

This trip on a map

 

13.12.2019: Ishockey i Danmark: Rødovre Mighty Bulls v Frederikshavn White Hawk

 

Fredag 13.12.2019: Rødovre Mighty Bulls v Frederikshavn White Hawks

I dansk fotball var det nå kun Superligaen som ikke hadde tatt vinterpause, og derfor var det så som så med tilbud på fotball-programmet. Det betød at jeg allerede ved avreise var klar over at jeg ikke ville få meg noen fredagskamp, men jeg fant i stedet en ishockeykamp i Superisligaen, der Rødovre Mighty Bulls ville ta imot Frederikshavn White Hawks. Jeg hadde imidlertid mange timer til rådighet før det, så etter å ha inntatt en frokost på Hovedbanegården, satt jeg meg på metroen. Via et bytte på Kongens Nytorv kom jeg meg til stasjonen Kastrup, der jeg gikk av og spaserte bort til Den Blå Planet, som jeg tenkte var et fint sted å slå i hjel litt tid. Da dronning Margrethe åpnet akvariet i mars 2013, var det nord-Europas største akvarium, og det viste seg absolutt å være verdt en visitt.

Fra Amager og Kastrup gikk turen med metro tilbake til sentrale København, og jeg ble nå med helt til Nørreport, der jeg ville sjekke ut puben Bootleggers. Det viste seg å være et godt valg, og jeg fikk testet et par øl der før jeg brøt opp og tok toget fra Nørreport til Brøndbyøster, der neste korte etappe gikk med buss til Tårnvej. Det var ikke helt tilfeldig at jeg gikk av her, for et steinkast fra bussholdeplassen ligger Valhøj Bodega, der jeg hadde bestemt meg for å fortsette oppladningen til kveldens kamp. Der traff jeg på et par Rødovre-fans som også skulle på kamp, og de var ikke enige med de som hadde fortalt meg at jeg kunne forvente maksimalt rundt 100 tilskuere og et usselt nivå. De mente det ville ligge nærmere 1 000 enn 100, men innrømmet dog at jeg muligens ville bli skuffet over nivået sammenlignet med norsk eliteserie.

Jeg ble sittende sammen med disse to, og sammen gikk vi etter hvert opp til kamparenaen Rødovre Skøjte Arena mens jeg ordnet meg en billett på telefonen. Mon tro om det ikke var 100 kroner jeg betalte. Rødovre Mighty Bulls er elitesatsingen til Rødovre Skøjte & Ishockeyklubb, og de er seks ganger danske mestre – senest i 1999. Man har et nokså uortodoks sluttspill i dansk hockey, og kanskje er det derfor man også opererer med en cup. Den har Rødovre vunnet én eneste gang; i 2007. Klubben kunne i 2014 jubilere med 50 års historie i Danmarks toppdivisjon i hockey, og er fortsatt den eneste klubben som kan skilte med dette. Nå lå de nest sist med kun Odense Bulldogs bak seg, og skulle opp mot et topplag i form av Frederikshavn White Hawks som med seier ville overta andreplassen fra Rungsted Seier Capital. Helt i toppen var det for øvrig Aalborg Pirates som ruvet.

Om jeg hadde vært litt avventende til nivået, er det i hvert fall liten tvil om det å være tilskuer på Rødovre Mighty Bulls sine kamper ikke står noe tilbake for tribuneopplevelsen i Eliteserien. Inne i hallen var det allerede god stemning da vi ankom, og mine ledsagere benyttet seg sporenstreks av tilbudet der man kan kjøpe en ‘hank’ med seks øl for prisen av fem (et tilbud som er helt vanlig også på danske fotballarenaer). De insisterte på at to av de var til meg, og at det bare var å hente påfyll om nødvendig, men jeg fikk i hvert fall rasket med meg et program fra bunken som lå på en av diskene. Den åpenbart uinnvidde karen som tidligere hadde gitt et hoderystende tips om håpløst nivå og at jeg ville være heldig om det var tresifret antall tilskuere, kan ikke ha visst stort om dansk hockey, for faktum er at Rødovre har snittet på firesifret antall tilskuere.

Denne kvelden hadde 879 løst billett, og noe av skylden for det må kanskje deres svake sesong ta. Mine nye kamerater fortalte også om et Rødovre som for tiden slet med voldsomme skadeproblemer og således mange fravær. Hjemmelaget holdt dog nord-jydene fra livet til drøyt halvveis ut i midtperioden, men da kom det to kjappe med 11 sekunders mellomrom. Dane Fox noterte seg for de siste av de to, og han var banens store spiller. Dermed var det ikke noe sjokk at han la på til 0-3 i 3. periode. Frederikshavn fikk et fjerde mål før Mads Eller i kampens siste minutt i hvert fall sørget for å få hyll på byllen med et trøstemål. Dermed endte det 1-4, og det betød en femte strake seier til Frederikshavn. Jeg hadde for øvrig blitt positivt overrasket over nivået.

I det hele tatt en artig og positiv opplevelse, og jeg drar gjerne på ny hockeykamp i Danmark ved en annen anledning.
Jeg valgte å bli med mine ledsagere til Rødager Bodega, men da det etter en øl der begynte å bli vel mye snaps og shots på bordet, var det kanskje et greit tidspunkt å takke for seg. Nå mente Google Maps at enkleste rute var buss til Husum stasjon og S-tog derfra tilbake til sentrale København, så jeg fulgte det rådet. Jeg valgte dog etter hvert å stige av allerede på Dybbølsbro, og la turen innom Freddy’s Bar før kvelden ble avsluttet på – av alle steder – Thai Corner Bar. En ny fotballfri dag ventet, siden min planlagte lørdagskamp hadde blitt flyttet, men jeg hadde da et ess i ermet også den dagen før jeg på ettermiddagen skulle toge mot Aarhus. Nemlig et besøk i København Zoo…

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Danish ice hockey # 1:
Rødovre Mighty Bulls v Frederikshavn White Hawks 1-4 (0-0, 0-2, 1-2)
Superisligaen
Rødovre Skøjtehall, 13 December 2019
0-1 36.38 Søren Nielsen (Thomas Søndergaard, Kristian Jensen)
0-2 36.49 Dane Fox (Christopher Frederiksen, Alexander Bumagin)
0-3 44.15 Dane Fox (Christopher Frederiksen, Alexander Bumagin)
0-4 47.27 Mads Larsen (Dane Fox, Christopher Frederiksen) – PP1
1-4 59.23 Mads Eller (Jannik Karvinen, Lasse L. Carlsen)
Att: 879
Admission: 100 DKK(?)
Programme: Free