vikinghopper En groundhoppers bekjennelser

 

Onsdag 09.01.2019: Northallerton Town v Jarrow

Jeg var strent tatt ikke altfor lysten på å slepe med meg bagasjen til fots fra Travelodge-hotellet helt nede ved sjøen og opp til Worthing jernbanestasjon såpass tidlig på morgenen, så før jeg gikk til sengs kvelden før hadde jeg fått personalet til å bestille en taxi for meg til kvart over åtte. Den kom som avtalt, og dermed hadde jeg som planlagt nokså god tid på meg til å rekke 08.35-toget til London, slik at jeg rakk å stikke innom en sjappe tvers over veien og kjøpe en sparsommelig frokost i form av et lite smørbrød. Jeg hadde en nokså lang ferd foran meg, men ankom London Victoria i rute like før klokka slo ti. Det var bare å komme seg med tubens Victoria Line til Kings Cross St. Pancras, for jeg skulle videre med 11.00-toget fra Kings Cross. Den beskjedne frokosten tidligere hadde halvveis vært med tanke på markedet utenfor Kings Cross stasjon, der en av bodene gjerne har hjemmelagde paier, og jeg ble selvsagt fristet av varianten pork & black pudding.

Med denne herligheten kunne jeg snart ta plass på toget og meske meg idet vi trillet ut fra perrongen og forlot London. Etter hvert fikk jeg til og med halvannen times tid på øyet før jeg våknet til liv idet vi stoppet i York. Jeg hoppet av i Darlington og spaserte ned til The Dalesman, som nå har vært min faste base i byen så lenge at de kjenner godt til meg. Omtrent på slaget halv to gikk jeg inn i puben i første etasje og ble møtt av den sjarmerende Sarahs blide åsyn som ønsket meg velkommen med et bredt smil. Rommet var allerede klart som avtalt, og jeg rakte henne betalingen på £25 for overnatting og fikk nøkkel i retur. Etter å ha installert meg ovenpå, returnerte jeg raskt til puben der nede for å unne meg en pint og en prat med Sarah. Hun lurte på hvor jeg skulle se fotball denne kvelden, og svaret var Northallerton, der jeg omsider skulle gjeste Northallerton Town.

Denne klubben har jo to ganger tidligere stukket kjepper i hjulene for mine planer om dobler eller tripler på Bank Holiday Mondays i august, da Northern League gjerne setter opp kampene med avspark klokka 11.00. Etter å ha brent meg to-tre ganger på dette, har jeg etter hvert begynt å styre unna denne herlige ligaen på slike dager, for både Northallerton Town og en rekke andre Northern League-klubber har tilsynelatende en besettelse med å (gjerne på kort varsel) endre kamptidspunktet til håpløse 13.00. I nordøst er det både spillere, funksjonærer og fans som gjerne dukker opp på andre kamper med tidlige avspark selv om deres klubb skal spille senere den dagen, og slike tilskuere går man jo da glipp av, i tillegg til at jeg ved mitt første planlagte besøk til Northallerton også ventet selskap av minst 35-40 tyskere som alle endte opp med å i skuffelse velge seg andre destinasjoner. De kunne nok bidratt til en mer innbringende kampdag enn vanlig, men noen virker helt besatt av å spille klokka 13.00 heller enn klokka 11.00.

Vel, nå skulle jeg i hvert fall dit, og jeg kom meg med 14.57-toget som brukte nøyaktig ti minutter ned til Northallerton. Det er en markedsby med drøyt 16 000 innbyggere, og den er administrasjonsby for grevskapet North Yorkshire. Her var det allerede bosetning i romertiden, men det var etter at datidens konge på 1000-tallet skjenket landskapet til biskopen av Durham at Northallerton vokste i betydning som et viktig religiøst sentrum. I årene som fulgte spilte den også en betydelig rolle i konflikten mellom England og Skottland; ikke minst med tanke på ‘The Battle of the Standard‘ som ble utkjempet rett nord for byen og endte med engelsk seier og over 12 000 døde. Senere vokste Northallerton som frem som stoppested på hovedveien mellom London og Edinburgh, og handel, transport og jernbanens ankomst sørget for vekst.

Station Hotel ligger som navnet tilsier like ved stasjonen, og denne puben ble mitt første stoppested på en aldri så liten pub-til-pub-runde i Northallerton, før turen gikk videre inn i sentrum og til Nags Head og The Durham Ox. Noe av det jeg virkelig savner her hjemme i moderlandet er skikkelig tradisjonelle slakterbutikker, og da jeg beveget meg videre ble jeg selvsagt fristet innom en slik. Kistons bød på varme paier og fristet med noen fantastiske pork pies. Jeg tok med meg to stykker som jeg nøt før jeg gikk innom Tickle Toby Inn. Coachman’s Tap Bar og The Fleece Inn ble deretter besøkt, men jeg hadde spart det beste til slutt…nemlig mikropuben Stumble Inn, som viste seg vel verdt ventetiden, og jeg skulle gjerne tilbragt litt mer tid der. Det var imidlertid på tide å komme seg til kveldens kamparena.

Da jeg gikk opp igjen på High Street, var det derfor for å vente på buss nummer 73, siden 25-30 minutters trasking ikke fristet nevneverdig for øyeblikket. Sjåføren kvitterte ut en billett og levet å si fra når jeg skulle av. Han holdt ord, og jeg takket for skyss og gikk for å betale meg inn. Men på parkeringsplassen så jeg kjente fjes. Jeg visste at mine groundhopper-venner Katie & Lee ville ta turen, men de hadde også med seg Connor Lamb i tillegg til Katies datter Jade, og jeg var naturlig nok den eneste i vårt følge som aldri tidligere hadde besøkt Ainderby Road og Northern League sin sørligste klubb. Vi betalte oss inn med £6 i inngangspenger, samtidig som jeg betalte £1,50 for et eksemplar av kveldens gode kampprogram. Kanskje skulle jeg sneket meg for bi Lee da vi to entret sist, for rett på innsiden kjøpte han det som skulle vise seg å være vinnerloddet i kveldens 50/50 draw, rett foran snuta på meg.

Northallerton Town ble stiftet i 1895, og spilte lenge i navngjetne ligaer som Allertonshire League, Vale of Mowbray League og Ripon & District League, før de i 1972 tok plass i Teesside League. Der ble de kun i to sesonger før ferden gikk videre til North Yorkshire League, Darlington & District League og Harrogate & District League. I dag tenker man på Northallerton Town som et naturlig innslag i Northern League, men det var først i 1982 at de tok steget opp fra Harrogate & District League for å være med i Northern League sin nye andredivisjon som ble startet opp det året. Andreplassen i 1990 var nok til å sikre opprykk til den tradisjonsrike ligaens toppdivisjon, og dette ble starten på deres beste periode.

De klarte aldri å kjempe om ligatittelen i verdens nest eldste liga, men de vant i 1994 dens ligacup med finaleseier over Blyth Spartans. Samme sesong sikret de seg også sin bestenotering i form av en 6. plass i ligaen, og tok seg for andre sesong på rad til FA Cupens fjerde (og siste) kvalifiseringsrunde – noe som også fortsatt er bestenotering. Men dette var så bra som det ble, for som noen sier: i likhet med Ikaros fløy nok Northallerton Town for nære solen, og hodeløs økonomisk satsing endte med at de sommeren 1994 ble slått konkurs. Umiddelbart ble det blåst liv i klubben under navnet Northallerton FC, men sesongen etter endte med nedrykk. Town-suffikset var tilbake fra sommeren 1996, og nærmest som å markere dette vant de Division Two våren 1997 og var tilbake i toppdivisjonen.

Deres gjensyn med toppdivisjonen har etter dette har vært av nokså kortvarig art, men de har hatt suksess i turneringen det også denne kvelden skulle dreie seg om. Ernest Armstrong Memorial Cup er en slags ligacup utelukkende for klubbene i ligaens Division Two, og den vant Northallerton Town både i 2012, 2016 og 2017. Det er vel bevis på at de i tar denne turneringen seriøst, og jeg har i det hele tatt inntrykk av at Northern League er en liga der klubbene faktisk tar dens cup-turneringer seriøst – i motsetning til en visse andre ligaer som har ligacuper som fremstår nærmest som en vits, og med tafatte styrer som åpenbart ikke evner eller gidder å gjøre noe med det. Uansett var kveldens kamp et møte mellom Northallerton Town og Jarrow, og det dreide seg om tredje runde som i realiteten er kvartfinale, så kveldens vinner ville naturlig nok dermed være klar for semifinale.

Northallerton Town spilte tidligere på en bane rett ved County Hall, ikke langt fra jernbanestasjonen, men slik jeg forstår det ble denne tomta i 1974 ekspropriert av lokale myndigheter som hadde planer om å utvide sitt hovedkvarter. Denne utvidelsen ble det for øvrig ikke noe av, og det skal fortsatt være en liten gressbane der, men Northallerton Town endte opp et stykke utenfor sentrum der de lokale myndighetene sørget for å bygge en ny bane for de. Det var i 1976 at de kunne flytte inn på Ainderby Road, der man tidlig i 1990-årene oppgraderte tilskuerfasilitetene. Hovedtribunen med 150 sitteplasser er fra denne perioden, men er kun av en seksjoner på den langsiden der man har tak over hodet. Der er det også et overbygg over en større seksjon med klassisk terracing, og mellom de to finner man klubbhuset. På bortre langside er det kun såkalt hard standing, mens det er flott, åpen terracing på begge kortsider.

Vi ble sittende og slå av en prat inne i klubbhusets bar, og det var som alltid interessant å høre Lee sin betraktninger rundt sesongens Northern League, der Northallerton Town igjen var med i opprykkskampen i Division Two. Billingham Town så ut til å gå mot en suveren tittel, og ble fulgt av Thornaby og Northallerton på andre og tredje. Lee trodde da også det var de to sistnevnte som ville kjempe om andreplassen, selv om lag som Chester-le-Street Town og Heaton Stannington jaget bak. Jarrow lå for ordens skyld på en åttendeplass i divisjonen før kveldens cupkamp. I programmet kunne vi lese om hvordan Northallerton hadde brukt helgen til å feie håpløse Durham City av banen, og man kan ikke annet enn å undre seg over hva som har gått så galt i den vanstyrte Durham-klubben.

Hjemmelagets keeper og kaptein Tom Dawson (mon tro om han er beslektet med brødrene Michael, Andy og Kevin, som alle startet sin karriere her) hadde måttet kaste inn håndkledet med en skade, og ble erstattet av unggutten Max Ridhardson. Hverken han eller Jarrow-keeper Mark English ble satt på store prøver i innledningen, for det som var av sjanser endte opp med skudd utenfor eller over. Etter hvert ble siktet bedre innstilt, og etter at Jarrow hadde klarert på streken etter en mølje i feltet, måtte unge Richardson i aksjon på motsatt banehalvdel, før Nicky Martin sneiet stolpen med et skudd for vertene. Martin var på farten igjen et par minutter senere, men Jarrow-keeperen reddet og returen fra Damon Reaks gikk over, og da det var Northallertons tur til å klarere inne på streken, sto det fortsatt 0-0 til pause.

Pausen benyttet jeg til å få meg litt vomfyll fra matutsalget, for én av grunnene til at jeg liker meg i nord; det er maten. Jeg sikret meg den siste paien, som vel var av typen steak og selvsagt hadde mushy peas og brun saus som tilbehør, og da det også var en kald og klar kveld var det selvsagt også på sin plass med en kopp Bovril til å varme seg på mens vi flyktig søkte ly i klubbhusets bar. Der fikk jeg også slått av en prat med tidligere ligaformann Mike Amos. På vei ut igjen ble også Lee & Katie utropt som vinnere av lotteriet og gikk jublende for å hente pengepremien mens vi andre så de 22 spillerne komme ut igjen på banen. Katie hadde for øvrig begynt å bekymre seg over eventuelle ekstraomganger, men Mike Amos som nå for en stund hadde tatt oppstilling ved siden av oss kunne bekrefte at man i denne turneringen går direkte til straffesparkkonkurranse ved uavgjort etter 90 minutter.

Det var svært lite som skjedde foran målene hva sjanser angår det første drøye kvarteret etter hvilen, men plutselig fant Andrew Shepherd sin lagkamerat Damon Reaks, og Reaks dro seg innover, kikket opp og skrudde ballen opp i det bortre krysset. 1-0, og en herlig scoring. Vertene kunne doblet ledelsen rundt ti minutter senere da Nicky Martin headet like over fra en corner, og samme mann kom seg like etter i god posisjon men skle dessverre idet han avsluttet slik at keeper English reddet greit. Også innbytter Chris Emms var skummelt frempå et par ganger, men Jarrow hadde ikke gitt opp, og den unge hjemme-keeperen måtte redde forsøk fra både Jonny Evans og Nicky Little. På overtid sendte Jarrow til og med opp keeper English i angrep, og sannelig fikk de belønning da Jonny Evans i det fjerde overtidsminuttet siktet på det bortre hjørnet. Hjemme-keeperen fikk en hånd på ballen, men klarte ikke å hindre den i å gå inn. 1-1 helt på tampen, og dermed måtte det avgjøres på straffer.

102 tilskuere fikk se at det var Northallerton Town som startet, og de scoret på samtlige fem straffer. Når unge Richardson reddet den første Jarrow-straffen til Kris Allen, betød det 5-3 da Reaks satt den avgjørende straffen og sørget for avansement. Northallerton Town var for øvrig også semifinalist forrige sesong, så dette er åpenbart en turnering de liker. Katie tilbød meg skyss tilbake til Northallerton stasjon, der toget mitt var forsinket med et snaut kvarter, men jeg kom meg da tilbake til Darlington og unnet meg et par glass nede i puben ved The Dalesman før det var stengetid og jeg tømte glasset, ønsket vertskapet en god natt og trakk meg tilbake til mitt rom i etasjen over.

 

 

 

 

 

 

 

 

English ground # 507:
Northallerton Town v Jarrow 1-1 (0-0) – 5-3 on pens
Ernest Armstrong Memorial Cup, Quarter Final
Ainderby Road, 9 January 2019
1-0 Damon Reaks (64)
1-1 Jonny Evans (90+4)
Att: 102
Admission: £6
Programme: £1,50
Pin badge: £4

Next game: 10.01.2019: Wombwell Town v Sheffield Bankers
Previous game: 08.01.2019: Shoreham v AFC Uckfield Town

More pics

This day on a map

 

 

Tirsdag 08.01.2019: Shoreham v AFC Uckfield Town

Jeg hadde drøyt fire timers reise foran meg da jeg sjekket ut fra Premier Inn-hotellet i Walsall og gikk for å ta 09.31-toget. Den engelske frokosten ble droppet til fordel for smørbrød som jeg på veien rasket med meg fra en sjappe på vei til togstasjonen. Første stopp var Birmingham New Street, der jeg byttet til tog mot London Euston, og etter å ha krysset metropolens sentrum sørover til Victoria kpm jeg meg med 12.16-toget som jeg skulle være med så langt som til Worthing. Jeg begynte å kjenne at turen snart gikk inn i sin tredje uka da jeg slepte med meg bagen fra togstasjonen ned til Travelodge Worthing Seafront. Der hadde jeg betalt £28 for overnatting, men jeg trodde det knapt da jeg på et Travelodge-hotell faktisk fikk sjekket inn uten problemer en time før de egentlig åpner for innsjekking. Nå står sannelig ikke verden til påske!

Da hadde jeg i hvert fall litt tid til å forlyste meg med noen pub-besøk etter å ha installert meg på rommet. Første stopp i så måte ble The Rose & Crown, og deretter JB’s Traditional Bar, før jeg regnet med at mikropuben Anchored omsider hadde åpnet. Det viste seg imidlertid at jeg ble møtt av stengte dører og fant ut at den dessverre ikke ville åpne denne dagen, så da var det bare å komme seg videre til Hare & Hounds. Det var på tide med en kjapp matbit, og Wetherspoons-puben The Three Fishes ville vel være et praktisk stoppested i så måte? Vel, igjen var det utsolgt for det jeg opprinnelig bestilte, og da jeg spurte om de hadde noe ‘real cider’ måtte karen bak bardisken spørre tre ganger om hva jeg mente. Hans kollega kom til uten at han heller forstå hva det var for noe. Ganske utrolig.

Selv om jeg ikke er noen voldsom fan av Wetherspoons-kjeden annet enn at den er meget praktisk till å innta frokost og andre måltider, pleier de jo faktisk ofte å ha godt utvalg på cider-fronten. Tydeligvis ikke her, for jeg kikket selv i kjøleskapene bak disken uten å se spor av noe slikt. Etter et raskt måltid tok jeg derfor et av togene østover, men hoppet av igjen allerede i Lancing for å teste mikropuben Stanley Ale House. Dette var mye bedre, og jeg skulle gjerne blitt for et påfyll i glasset, men valgte å komme meg videre med toget til Shoreham-by-Sea. Ved mitt forrige besøk i Shoreham, da jeg var på vei til kamp hos Steyning Town, var jeg innom mikropuben Old Star Ale & Cider House, og det ga såpass mersmak at jeg nå måtte innom der en tur.

Shoreham-by-Sea er en by som ligger helt sørøst i grevskapet West Sussex – omtrent midt mellom Brighton og Worthing. Den har drøyt 20 000 innbyggere, og elven Adur deler sentrum av byen fra en landtunge som skjærer vestover og inneholder Shoreham Beach, før den nevnte elven renner ut i den engelske kanal. Old Shoreham har hatt bosetning lenge, men det var naboene Brighton og Worthing sin vekst som sammen med jernbanens ankomst i 1840-årene var medvirkende til at Shoreham ble en havneby med flere skipsverft og også et handelssted. Like vest for byen krysser Shoreham Tollbridge (fra 1782) elven Adur, og denne broen skal være en av få gjenværende av sitt slag i hele verden. Shoreham er ellers kjent for ‘fiske’ av muslinger, og det har gitt byens klubb som jeg denne kvelden skulle se kallenavnet The Musselmen.

Selv om jeg som forventet likte gjensynet med Old Star Ale & Cider House, hadde jeg denne gang tenkt å også prøve noen flere Shoreham-puber, og derfor gikk jeg videre til The Marlipins. Det var ingen dårlig pub, og en av stamgjestene tipset meg om at neste pub burde bli Piston Broke, så slik ble det. Han må ha visst hva jeg likte, for også denne puben fikk tommelen opp, før jeg krysset over til The Bridge Inn. Jeg mistenkte sterkt at et par av stamkundene hadde overdrevet voldsomt da de mente det ville være en drøy halvtimes gange herfra til kveldens kamparena Middle Road, men selv om jeg tippet at sannheten lå nærmere det halve, unnet jeg meg likevel en taxi herfra for å ankomme Middle Road med en times tid til avspark. Jeg hadde til og med i overkant av dette da jeg betalte drosjekusken og deretter betalte meg inn med £6 pluss £1 for kveldens program.

Shoreham FC ble stiftet i 1892, og var fire år senere med å stifte West Sussex League, som de vant tre ganger helt på begynnelsen av 1900-tallet. Etter første verdenskrig spilte de flyktig i Brighton, Hove & District League, før de i 1920 var med å stifte Sussex County League (som i dag har blitt til Southern Combination). Med unntak av noen år i perioden 1927-1933 (og selvsagt da ligaen tok en pause under annen verdenskrig) skulle de bli værende der helt frem til 2017. De vant denne ligaen for første gang i 1952, og forsvarte tittelen året etter. Deretter måtte de vente til 1977 på neste ligatittel, men da var det som nyopprykket lag at de vant tittelen etter å ha surret seg ned i ligaens andredivisjon noen år tidligere. Det gjorde de også ved flere anledninger senere, men tok seg stort sett raskt opp i ligaens toppdivisjon igjen hver gang.

Sommeren 2015 ble Sussex County League til Southern Combination, og toppdivisjonen Division One ble til det mer tidsriktige(?) Premier Division. Shoreham hadde i flere sesonger slitt på nedre del av tabellen da de plutselig slo til 2017/18-sesongen. Det endte opprinnelig med andreplass bak Haywards Heath Town, men etter sesongslutt ble sistnevnte idømt en poengstraff på ni poeng for bruk av en ikke-spilleberettiget spiller, og Shoreham ble dermed tildelt tittelen og opprykket til step 4. Haywards Heath anket avgjørelsen, og det hele dro ut slik at Shoreham inntil en uke før seriestart ikke var sikre hvilken divisjon de skulle spille i. Det sørget igjen selvsagt for problemer med blant annet å tiltrekke seg spillere og planlegge for en ny sesong, og det hele endte med sisteplass i Isthmian League Division One South og umiddelbart nedrykk tilbake til Southern Combination, etter en fjorårssesong der de kun vant tre ligakamper.

På klubbens hjemmebane Middle Road finner man klubbhuset med sin bar over på den ene langsiden, og det var dit jeg satt kursen for å bla litt i programmet med litt forfriskninger fra baren. Lenger ned, midt på denne langsiden, er anleggets hovedtribune. Det er noe deilig med gamle tribuner kledd i slitent bølgeblikk, og Shorehams variant er en blanding av sitte- og ståtribune, med et par betongtrinn som jeg mistenker at man i senere år har boltet fast seter til. Bak begge målene er det et overbygg som gir tak over hodet for stående tilskuere; på den ene kortsiden en liten vaklevoren variant, og på motsatt ende av banen en større og mer solid utgave. Og på den siste langsiden er det utelukkende hard standing under åpen himmel, i tillegg til at laglederbenkene er plassert på den siden. Jeg likte meg umiddelbart på Middle Road.

Kveldens kamp hadde blitt promotert som en viktig sådan for både Shoreham og bortelaget AFC Uckfield Town, og der jeg satt i klubbhuset og tok en kikk på tabellen kunne jeg vel se hvorfor. Southern Combination Premier Division ble toppet av Chichester City som hadde fem poeng ned til et Newhaven som dog hadde to kamper til gode, og ytterligere to poeng ned til treer Horsham YMCA. Men det var lenger ned på tabellen at kveldens kamp hadde betydning. AFC Uckfield Town lå midt på tabellen på en 11. plass, og det hadde blitt luke opp til 10. plassen, men de hadde spilt færrest kamper av alle i divisjonen, takket være blant annet innsatsen i FA Vase, der de så sent som tre dager tidligere hadde blitt slått ut med tap for Windsor i fjerde runde. Med seier i hengekampene ville de kunne få kontakt med lagene bak tet-trioen.

For Shoreham sin del slet de tilsynelatende igjen også denne sesongen. Så vidt jeg vet er det vel i utgangspunktet to som skal ned, og Shoreham lå som nummer fem fra bunnen, med fem poeng ned til nest-jumbo Loxwood. Imidlertid skal nå i hvert fall den nye manageren Curtis Foster fått skikk på det defensive etter at han tok over i romjula. Da hadde ikke Shoreham vunnet siden oktober, og de avsluttet året 2018 med den begredelige rekken 0-2-8. Altså kun to poeng på ti kamper, men allerede i dette årets første kamp hadde de overrasket med borteseier 1-0 over treer Horsham YMCA, og det vitnet vel kanskje om at utviklingen var positiv. Jeg snakket så vidt med en Shoreham-kar som syntes å ha tro på det, og han mente at det nå handlet om å stabilisere skuta og at eventuelle ambisjoner om nytt opprykk til step 4 får komme senere når eller dersom det skulle være naturlig.

Det dro seg mot kampstart, og utenfor klubbhuset hadde man hengt opp tavla med lagoppstillingene. Lagene inntok snart banen, og da dommeren blåste i gang kampen, var det en jevnspilt innledning. Det var i det hele tatt svært få sjanser å fortelle om, og de to lags forsvar virket å ha nokså god kontroll på alt som kom. Det var tilløp til en farlighet i forbindelse med en corner for bortelaget, men det endte med flere blokkeringer inne i Shoreham-feltet. For vertenes del var omgangens største sjanse en kontring der Uckfield-keeper Louis Rogers var på dypt vann da han rykket ut for å avskjære en lang ball opp mot Shoreham-spiss Mike McCormick. Det ble nesten misforståelse med en Uckfield-forsvarer, og ytterligere en Shoreham-spiller kom til da Uckfield-keeperen forsøkte å drible av de to motstanderne utenfor feltet sitt. Det holdt på å gå galt, men han slapp med skrekken og fikk klarert. Til pause sto det 0-0.

Det var en virkelig kjølig kveld, selv med Brandon United-lua trukket godt nedover ørene, og det var derfor naturligvis på plass med en Bovril i pausen, samtidig som jeg også fikk kastet innpå en burger mens drikken ble noe avkjølt fra sin skoldende temperatur. Ute på banen var det fortsatt ikke noen sjanse-bonanza, men gjestene som utover i første omgang hadde begynt å tilrive seg et aldri så lite initiativ, fortsatte å presse på. Uckfield styrte banespillet, men det sviktet i de avgjørende situasjoner, og det ebbet stort sett ut i halvsjanser. De burde imidlertid ha tatt ledelsen da et innlegg med ti minutter igjen fant veien til Dee Okojie på bakre stolpe. Utrolig nok klarte han ikke å finne nettmaskene, men bare klypene til Shoreham-keeper James Broadbent, og hverken linjemann eller dommer lot seg overbevise av Uckfield-spillernes protester der de hevdet at ballen hadde vært over streken.

I stedet kunne Shoreham stjålet alle poengene da Mike McCormick kom seg fri inne i feltet, men avslutningen gikk like utenfor. Da gjestenes siste mulighet endte med at Taylor Maddock i forbindelse med en corner avsluttet rett i finger på Shoreham-keeperen, endte det da også 0-0 til slutt. Det var tydelig at den nye Shoreham-manageren som nevnt var i ferd med å få litt skikk på det defensive, mens flere av Uckfield-spillerne og -lederne var tydelig nokså misfornøyd med poengdeling og ga uttrykk for at de hadde fortjent seieren. Det hjelper lite når man ikke får ballen i mål. Jeg forlot uansett snart Middle Road via en annen utgang enn der jeg hadde kommet inn, men det var først en dag eller to senere at jeg fant ut at det hadde vært 101 tilskuere til stede.

Nå ville jeg komme inn til puben Duke of Wellington og søke ly i varmen der. Det skulle være en god pub, ut fra anbefalingene jeg hadde fått. Det var det sikkert også, men denne kvelden var det en slags lyrikk-aften med åpen mikrofon, og siden det mildt sagt ikke er min greie, tømte jeg fort glasset og rømte stedet. I stedet slo jeg meg ned til med et glass på Buckingham Arms, tvers overfor togstasjonen. Jeg hadde blinket meg ut toget med avgang klokka 22.39 for å ankomme tidsnok til en siste pint ved Grand Victorian Hotel i Worthing. Nå skulle det vise seg at dette toget imidlertid var over ti minutter forsinket, og dermed ankom jeg ikke Worthing før på slaget elleve. Det første jeg så da jeg kom ut av stasjonen var at stedets landlady stakk hodet ut av det nevnte etablissementet og låste døra for kvelden. Dermed spaserte jeg i stedet rett tilbake til hotellet og tok kvelden etter å ha fått betjeningen til å bestille en taxi for meg til morgenen etter.

 

 

 

 

 

 

 

 

English ground # 506:
Shoreham v AFC Uckfield Town 0-0 (0-0)
Southern Combination Premier Division
Middle Road, 8 January 2019
Att: 101
Admission: £6
Programme: £1
Pin badge: n/a

Next game: 09.01.2019: Northallerton Town v Jarrow
Previous game: 07.01.2019: Rushall Olympic v Barwell

More pics

This day on a map

 

 

Mandag 07.01.2019: Rushall Olympic v Barwell

Det var på tide å forlate Bristol etter to dager med base i byen, men jeg hadde ikke noen bråhast denne morgenen, så før jeg så gjorde, gikk jeg for å innta en full english breakfast på Wetherspoons-puben The Commercial Rooms. Først deretter gikk jeg tilbake for å pakke snippesken og sjekke ut fra Travelodge-hotellet på Mitchell Lane. Jeg kom meg med 11.30-toget fra Bristol Temple Meads, og snaut halvannen time senere befant jeg meg på Birmingham New Street, der jeg skulle gjøre et togbytte og komme meg videre med 13.12-toget som skulle frakte meg så langt som til Walsall. Der hadde jeg betalt £38 for overnatting ved Premier Inn-hotellet i Walsall sentrum, og etter drøyt tjue minutter på dagens andre tog satt jeg sporenstreks kursen dit for å sjekke inn. Etter å ha installert meg og pustet ut litt var jeg imidlertid snart på farten igjen.

Ved tidligere besøk i Walsall har jeg egentlig aldri hatt tid til å sjekke ut byens puber ordentlig, og det hadde jeg nå tenkt å gjøre noe med. Nokså koselige The Oak Inn ble første stopp, før jeg gikk videre til det som temmelig sikkert må være Walsalls mest slitne pub. På utsiden av The Prince Blucher manglet nesten halvparten av bokstavene som stavet pubens navn, og det innvendige inventaret og klientellet sto i stil. En lokal kjenning kommenterte på Facebook at alle han kjente unngikk dette etablissementet, der et nokså tannløst kvinnemenneske virket å by seg frem for andre stamkunder. Etter å ha nøyd meg med en halv pint gikk jeg videre til The Black Country Arms, og det var som natt og dag da sistnevnte viste seg å være en aldeles utmerket pub og byens soleklart beste.

Etter å ha gjort kål på både en pint med Lilley’s Mango og en pose ‘habanero pork scratchings‘ måtte jeg unne meg en ny halv pint i den eminente puben, men deretter var det på tide å få et aldri så lite måltid i skrotten, og derfor spaserte jeg opp til St. Matthew’s Hall for å få orden på dette. Fortsatt hadde jeg tid til et lite glass på The Tap and Tanner før jeg innfant meg på Walsall bussterminal og fant frem til riktig ‘plattform’ for buss 997. Den skulle ta meg den ikke altfor lenge veien opp til Rushall, som er en tidligere gruvelandsby noen få kilometer nord for Walsall sentrum, og jeg mistenker at innbyggertallet på i underkant av 12 000 også inkluderer noen nærliggende grender. Etter ti minutter kunne jeg uansett takke sjåføren og stige av i området kalt Daw End, et steinkast fra puben The Boathouse.

Det var fortsatt over to og en halv time til kampstart, så jeg stakk naturligvis innom den nevnte puben som viste seg overraskende stor. Deretter fant jeg frem også til The Manor Arms, der jeg forvirret forsøkte å finne baren. Hadde jeg lest skiltet på utsiden, ville jeg sett at jeg ble ønsket velkommen til ‘the pub with no bar‘, og et par stamkunder moret seg nok litt over mitt forfjamsede uttrykk før de fortalte at baren var der i rommet de satt. Sekunder senere kom da også stedets landlady og kunne skjenke meg et glass fra tappekranene i veggen. Det var imidlertid snart på tide å komme seg til kveldens kamparena Dales Lane, som ligger like oppe i veien, og der ankom jeg med godt over en time til avspark. Jeg betalte mine £10 for å få komme innenfor og ytterligere £2 for et program og satt raskt kursen mot klubbhusets bar.

Det fortelles om en klubb med navn Rushall Olympic som spilte i 1890-årene, men denne la ned driften i årene før annen verdenskrig. Dagens klubb med kallenavnet The Pics ble stiftet i 1951, da en gruppe unge menn ville blåse liv i klubbnavnet. De spilte i lokale ligaer som Walsall & District Amateur League og Staffordshire County League (South), og vant sistnevnte fire ganger på første halvdel av 1960-årene, før det virkelig begynte å skje ting et tiår senere. I 1977 flyttet de inn på Dales Lane, og dette ble startskuddet på klatringen i systemet, for året etter fikk de innpass i West Midlands (Regional) League. Våren 1980 vant de Division One-tittelen og sikret opprykk til Premier Division, der de i årene som fulgte var en middelhavsfarer frem til de i 1994 var med å stifte Midland Football Alliance.

Der endte de som nummer to i både 2001 og 2003, men i 2005 sikret de seg endelig tittelen og opprykk til step 4. For The Pics ble det ensbetydende med spill i Southern League Division One West og deretter to sesonger i Division One Midlands, før de i 2008 ble flyttet sidelengs over til Northern Premier League og deres nye Division One South. De hadde tatt et foreløpig farvel med Southern League med å ta seg til playoff der de tapte semifinalen for Leamington, og sin første sesong i NPL ble det ny femteplass og igjen playoff. Denne gang var det Belper Town som ble for sterke, men etter en tredjeplass i 2010/11-sesongen ble det endelig playoff-suksess. Brigg Town ble slått i semifinalen, før Grantham Town ble finaleslått, og opprykket til step 3 var et faktum. De ble værende i NPL Premier – med sjetteplassen i 2013 som bestenotering – inntil de i sommer ble flyttet over i den nye Southern League Premier Division Central.

Mens jeg inne i klubbhuset fikk et glass med forfriskninger hørte jeg en kjent stemme bak meg, og borte i et hjørnet ved døra hadde jeg ikke sett at groundhopper og grinebiter Tony Morehead satt, allerede på plass. Jeg måtte slå meg ned for en obligatorisk prat, men fikk også tatt en nærmere kikk på det fine programmet som dog viste seg å være en dobbel-utgave som dekket dagens kamp mot Barwell i tillegg til hjemmekampen mot Redditch United to dager tidligere. I så måte var naturlig nok ikke tabellen oppdatert etter helgens kamper (selv om programmet for øvrig hadde en god del stoff), men jeg hadde med meg Non-League Paper i veska, og til tross for å tapt seg voldsomt i senere tid, hadde de i hvert fall tilsynelatende klart å få tabellen riktig denne gang.

Nå har man som jeg vel var inne på utvidet step 4 med en fjerde avdeling før denne sesongen, og det er Southern League som har fått ansvaret for å nå styre to step 3-avdelinger. I deres Premier Division Central var det Stourbridge som toppet tabellen to poeng foran et Kettering Town som imidlertid hadde tre kamper til gode. Det så allerede ut til å bli en ren tvekamp mellom disse to, for de hadde skaffet seg en solid luke ned til de nærmeste konkurrentene. For dagens kamp var det snarere nedre halvdel av tabellen som var av interesse. Rushall Olympic og Barwell var tabell-naboer på henholdsvis 17. og 16. plass av de 22 lagene, og det skilte to poeng i Barwells favør. Rushall hadde fem poeng ned til nedrykksstreken, og ville som man skjønner passere Barwell på tabellen med seier.

Dales Lane har som nevnt vært hjemmebane for The Pics’ siden august 1977, og man kommer inn på den ene kortsiden der klubbhuset står, men der er det lite av tribunefasiliteter. Midt på langsiden til venstre sett herfra står en eldre tribune som i dag er en blanding av ståtribune og sittetribune, og dette var den delen av anlegget som falt best i smak hos undertegnede. Lenger opp har man installert en nyere, moderne sittetribune med en tilsvarende tribune vis-à-vis på motsatt side av banen. På den borterste kortsiden er det ståplasser i form av noen betongavsatser, og på seksjonen bak mål har man tak over hodet. Det er en del ting som vitner om at Dales Lane opprinnelig var arena for fotball lenger ned i systemet, og at man gradvis har utført diverse «oppgraderinger». Jeg likte meg i hvert fall her da jeg benyttet en røykepause til å kikke meg litt rundt.

Rushall Olympic hadde ikke noen kjempeform å vise til, der de sto med kun to poeng på sine sju siste ligakamper (0-2-5). Ørlite bedre form på Barwell, med 2-1-5 på de siste åtte var heller ikke noen veldig imponerende rekke, og jeg forventet vel egentlig en tett og jevn kamp på Dales Lane denne kvelden. På vei inn igjen i klubbhuset slo jeg av en rask prat med en hjemmesupporter som selvsagt håpet de skulle få seg en seier igjen, men av ambisjoner for øvrig virket det som om han fortsatt sa seg fornøyd med å kjempe på step 3 og hevdet at ytterligere et eventuelt opprykk nok uansett kanskje ville være et litt for stort steg for klubben. Tilbake i klubbhuset hadde det kommet flere kjente groundhopper-fjes til, og en klubbrepresentant kom snart og delte ut stensiler med kveldens lagoppstillinger.

Før avspark rakk jeg å oppsøke matutsalget og få en påminnelse om hvorfor jeg liker å se fotball i Midlands og i Nord-England. En herlig pai med mushy peas og en kopp Bovril var det jeg trengte, og fornøyd kunne jeg se lagene innta banen og selv starte en liten fotorunde rundt banen mens kampen ble sparket i gang. Gjestene fra Leicestershire startet friskest med et par tidligere sjanser, men det var vertene som tok ledelsen i det åttende minutt da Orrin Pendley raget høyest i feltet og stusset ballen mot mål før Danny Waldron styrte den videre inn i nettmaskene til 1-0. Anthony Dwyer hadde to dager tidligere debutert for Barwell med å score, og han hadde to gode muligheter før det så ut til å bli enda vanskeligere for gjestene. Allerede i det fjortende minutt ble de nemlig redusert til ti mann da Jamie Towers fikk direkte rødt for å ha sparket en motspiller.

I kvarteret som fulgte virket det tungt for Barwell, som med en mann mindre hadde nok med å forsvare seg, men sakte men sikkert spilte de seg etter hvert inn i kampen igjen og kunne selv komme på et og annet angrep. Det var det de gjorde i det 27. minutt, da Reece Blackmore leverte et glimrende innlegg som Alex Tomkinson styrte i mål med hodet. Dermed 1-1, men vertene kunne ti minutter senere vært i ledelsen igjen om ikke Barwell-keeper Liam Castle hadde vært på pletten med en god redning på avslutningen fra målscorer Waldron. Hjørnesparket førte til en kontring der Dwyer løp helt fra midtbanen, men den avgjørende pasningen fant ikke Eliot Putman som sto helt alene foran mål. Dermed 1-1 halvveis.

Det hadde vært tett og jevnt og til tider temmelig ampert, og det første som skjedde etter hvilen var at Barwells midtbanespiller Nigel Julien etter en duell fikk klar beskjed fra dommeren om at dette var absolutt siste sjanse siden han allerede hadde fått gult før pause. Det var i det hele tatt langt flere heftige dueller enn målsjanser på Dales Lane denne kvelden. Barwell hadde en ok mulighet ved Brady Hickey som ikke fikk nok kraft i headingen, men det var Rushall som utover i omgangen hadde mye ball uten å klare å utnytte det numeriske overtallet og presse ballen i mål. Vel, i hvert fall ikke før 85 minutter var spilt. Da fyrte Simeon Maye løs, skuddet gikk i en annen spiller og falt ned hos Edwin Ahenkorah som pirket den i mål. Hans feiring ble avbrutt da han så at linjemannen hadde hevet flagget for offside, og det hele ebbet ut med 1-1 og poengdeling.

Mange av de 123 tilskuerne forlot raskt Dales Lane, men siden min buss tilbake til Walsall ikke gikk før 22.16 unnet jeg meg et siste glass i klubbhuset der hjemmelaget til manager Liam McDonald snart begynte å komme inn. Jeg tømte glasset, takket for meg og gikk for å vente på buss 997. Jeg hadde ikke ventet mange minuttene før den kom og fraktet meg de ti minuttene tilbake til Walsall bussterminal. Jeg skulle nok tatt en tur innom The Black Country Arms, men jeg valgte i stedet å sjekke ut en pub rett bortenfor hotellet, og da den viste seg å allerede ha stengt for kvelden, gadd jeg rett og slett ikke å gå tilbake. Derfor trakk jeg meg heller tilbake til hotellrommet etter nok en lang og innholdsrik dag med groundhopping.

 

 

 

 

 

 

 

 

English ground # 505:
Rushall Olympic v Barwell 1-1 (1-1)
Southern League Premier Division Central
Dales Lane, 7 January 2019
1-0 Daniel Waldron (8)
1-1 Alex Tomkison (27)
Att: 123
Admission: £10
Programme: £2
Pin badge: £3

Next game: 08.01.2019: Shoreham v AFC Uckfield Town
Previous game: 06.01.2019: Newport County v Leicester City

More pics

This day on a map

 

 

Søndag 06.01.2019: Newport County v Leicester City

Da jeg sa farvel til min venninne Catherine og gikk for å ta 14.04-toget fra Bristol Temple Meads til Bristol, var det for å sette kursen mot dagens andre kamp, for jeg hadde allerede sett én kamp denne formiddagen, selv om det ikke ble den kampen jeg hadde planlagt. Nå var det bare å rette oppmerksomheten mot ettermiddagens kamp der Newport County fra League Two skulle ta imot Leicester City i FA Cupen. Heldigvis var nå Severn-tunnelen åpen igjen slik at jeg slapp buss for tog denne dagen, og jernhesten brukte 37 minutter på å frakte meg til Newport, som jeg føler jeg har vært mye i den siste tiden (ikke minst på min forrige tur). Med avspark klokka 16.30 hadde jeg tid nok til å også stikke snuta innom og unne meg en pint ved Sam Smith’s-puben Ye Olde Murenger House som har blitt en personlig favoritt i byen.

Newport er med sine rundt 150 000 innbyggere den tredje største byen i Wales, og en viktig havneby. Med sine store dokkanlegg ligger den ved elven Usks utløp i Bristolkanalen. Det fulle walisiske navnet er Casnewydd-ar-Wysg, som betyr noe sånt som ‘den nye borgen ved Usk’, og henviser til borgen fra 1100-tallet som i dag er bevart som en ruin ved elvebredden rett ved sentrum. Newport var på første halvdel av 1800-tallet også et sentrum for chartistbevegelsen som kjempet for sosiale og politiske reformer, og under det såkalte Newport-opprøret i 1839 marsjerte flere tusen bevæpnede demonstranter under ledelse av John Frost til det tidligere Westgate Hotel i byens sentrum, og på denne nå ombygde bygningen kan fortsatt ses kulehull fra kampene der minst 22 mennesker ble drept.

For min del var det bare å sluke siste dråpe med Sam Smith’s cider og spasere forbi borgruinene og over gangbrua over elven Usk. Over på den vestlige elvebredden tok jeg meg selv i å se på klokka da jeg ble fristet til en tur innom baren Riverside, for jeg hadde nok med tid, men jeg ble stanset av dørvakter som pekte på køen og fortalte at det var fullt. Jeg gadd ikke vente, og gikk i stedet sporenstreks videre mot dagens kamparena Rodney Parade for å hente ut billetten min fra billettkontoret. Det var først to dager før kamp at de gjenværende billettene ble lagt ut for general sale etter at sesongkortholdere, medlemmer og andre med en viss rang hadde forsynt seg, og jeg hadde den morgenen fått sikret meg en billett pålydende £26 til ståtribunen Hazell Terrace. På toget fra Bristol hadde jeg nå også sett at kampen var offisielt utsolgt, så man kan trygt si at interessen var noe større enn vanlig.

Jeg fikk raskt hentet ut billetten, og betalte deretter en programselger £3 for et eksemplar av dagens utgave. En skuffelse var det imidlertid at man merkelig nok hadde valgt å holde klubbsjappa lukket på en slik dag. En av deres største kamper i nyere tid, og det var altså låste dører i klubbsjappa, der jeg i stedet ble møtt med beskjed om at jeg var ‘velkommen tilbake i morgen’! Da hadde ikke jeg til hensikt å være i Newport, så tapte penger for klubben vil jeg tro, mens jeg ikke fikk noen pin til min samling. Etter at jeg hadde hentet billettene var det fortsatt rundt tre kvarter til kampstart, så jeg tok turen innom ølteltet utenfor inngangen for å gjøre som mange andre og unne meg en pint der før jeg omsider tok meg innenfor.

Selv om Newport County ble ‘restiftet’ i 1989 har de røtter tilbake til 1912 da klubben ble stiftet for første gang, og spilte først i Western League og Southern League. I 1920 var de blant klubbene som fikk være med på moroa da Football League utvidet med en tredjedivisjon, og forventningene var store da denne ble vunnet i 1939, men grunnet krigen ble 1939/40-sesongen avbrutt etter kun tre kamper – for øvrig med County plassert på en 9. plass i andredivisjon. Da ligaen startet opp igjen etter krigen hadde det i mellomtiden skjedd store omrokkeringer i klubben, og sisteplass på tabellen ved sesongslutt betød retur til nivå tre. Blant de mange tapene var det stygge 0-13 tapet for Newcastle United, hvis stjernespiller Len Shackleton kommenterte var ‘heldige som i det hele tatt fikk null mål’.

Newport County spilte seg i 1963 frem til finalen i den walisiske cupen, men tapte overraskende for lille (og ikke lenger eksisterende) Borough United som sjokkerte hele fotballnasjonen Wales med å ta cuptittelen det året (og deretter gjøre det langt bedre enn forventet i Europa, men det er uansett en annen historie). I tillegg har for øvrig Newport County et enormt antall tapte semifinaler i den walisiske cupen, men det skulle rettes på da de igjen nådde finalen i 1980 og beseiret Shrewsbury Town. Med det kvalifiserte de seg for cupvinnercupen, der blant annet norske Haugar ble slått 6-0 før Newport County i kvartfinalen måtte se seg slått knepent 2-3 sammenlagt av østtyske Carl Zeis Jena. Etter noen gode år tidlig i 1980-årene var County snart i fritt fall, og to strake nedrykk betød exit fra Football League i 1988, før de året etter gikk konkurs.

Den nye klubben ble raskt stiftet under navnet Newport AFC, og med et uttalt mål om å gjenvinne den opprinnelige klubbens Football League-status. Klatringen startet på non-leagues step 5 (nivå 9), i Hellenic League, som de vant på første forsøk. Senere klatret de sakte men sikkert via Southern League opp i Conference South og Conference Premier. I mellomtiden hadde de i 1999 også tatt tilbake County-suffikset i klubbnavnet. Våren 2013 tok Newport County seg til en historisk playoff-finale i den forstand at det var to walisiske lag som på Wembley kjempet om opprykk til Football League. Wrexham var motstander, og med 2-0 til Newport County kunne de juble over retur til Football League 25 etter at de (eller forgjengeren om man vil) forlot den ligaen. Ingen historie om Newport County er dog komplett uten å nevne den bitre feiden med det walisiske forbundet FAW som gjorde at klubben måtte spille flere sesonger i eksil i England.

Jeg har jo ved flere anledninger tatt for meg dette temaet, men raskt fortalt oppsto konflikten da man i 1992 stiftet League of Wales (nå Welsh PL) som en nasjonal walisisk toppdivisjon og krevde at alle walisiske klubber som spilte i engelsk fotball (unntatt de tre ‘store’ som da var i FL) tok plass i walisisk fotball og den nye toppdivisjonen. Åtte klubber nektet og fikk tilnavnet ‘The Irate Eight‘, og etter at tre snart likevel bøyde seg for kravet ble de øvrige nektet å spille engelsk fotball på baner i Wales, slik at de måtte banedele i England. For Newport County sin del betød det en banedeling i Moreton-on-Marsh i det nordøstlige Gloucestershire, nesten tretten mil unna. I 1995 hadde de åtte blitt til fire da en domstol slo fast at den påtvungne eksiltilværelsen var lovstridig, og Newport County kunne returnere til hjembyen.

De hadde i mellomtiden mistet sin tidligere hjemmebane Somerton Park som ble dessverre ble jevnet med jorden, og flyttet inn på Newport Stadium / Spytty Park før de i 2012 flyttet inn på Rodney Parade der de banedeler med rugby union-klubbene Newport RFC og Newport Gwent Dragons. Rodney Parade sto faktisk ferdigstilt allerede i 1877, og ligger ikke langt fra vestbredden av elven Usk. Det har dog skjedd saker og ting her siden den gang. På den ene langsiden ble den nye sittetribunen Bisley Stand åpnet i 2011. På motsatt langside er den mye eldre Hazell Stand. Den har en blanding av sittetribune bak og seksjoner med ståtribune i front, og strekker seg ikke hele banens lengde. På den ene siden strekker ståtribunen seg ut under åpen himmel bortover inngangspartiet i den nordlige enden av banen. Denne kortsiden kalles gjerne Town End, og har klassisk åpen ståtribune. På motsatt kortside er det reist seksjoner med åpen sittetribune som ser ut til å være av den midlertidige sorten.

Tilbake i november 2014 tok jeg en liten kikk innenfor portene på Rodney Parade mens jeg en morgen spaserte mot togstasjonen etter å ha overnattet i denne delen av byen, men nå skulle jeg altså se kamp der. Det dreide seg naturligvis om FA Cupens tredje ordinære runde der Premier League-klubben Leicester City som nevnt var gjester. Når verdens eldste cupturnering når dette stadiet har jo i disse dager stort sett min interesse gradvis forsvunnet som dugg for solen i påvente av neste sesongs kvalifiseringsrunder, men tredje runde gir likevel ofte en god mulighet til å huke av for en ny bane på en søndag, og innimellom er det en og annen kamp som likevel vekker litt interesse. Jeg skal ikke lyve og påstå at jeg boblet av begeistring, men det var i hvert fall på papiret en av rundens mer interessante kamper.

Newport County hadde tatt seg til tredje runde ved å slå Met Police 2-0 i første runde, og holdt deretter sine walisiske landsmenn fra Wrexham til 0-0 på Racecourse Ground før de vant omkampen 4-0. Leicester City kom naturlig nok inn nå i tredje runde…og etter å ha sett lagoppstillingene må jeg innrømme å ha blitt litt skuffet. Media forsøker så godt de kan å hause opp om det de hevder fortsatt er FA Cupens magi, men den er tydeligvis ingen prioritet for den franske Leicester-manageren som hadde gjort en rekke bytter og ifølge PL-kjennerne hvilte en rekke spillere slik at jeg overhørte flere på tribunen kalle bortelaget et ‘Leicester City XI’. Hadde Leicester kjempet om ligatittel eller vært i desperat nedrykkskamp kunne jeg muligens hatt en viss forståelse for vurderingene, men de var i en situasjon der de eter alle solemerker hverken vil kjempe om europacupspill eller mot nedrykk, og flere av mine groundhopper-kompiser med Leicester-sympatier var i etterkant direkte rasende og hevdet dette er en av grunnen til at ikke frosken…unnskyld, franskmannen…er noen publikumsfavoritt.

Litt oppmerksomhet fikk også Leicester-forsvarer Christian Fuchs som hadde fått sitt etternavn feilstavet ‘Fucks’ på lagoppstillingene, til stor forlystelse for flere av de til stede på Rodney Parade. Revene hadde når sant skal sies fortsatt fem av PL-vinnerne fra 2016 i sin startellever, men hadde gjort hele sju endringer siden sin forrige kamp, og en spiller som Jamie Vardy var ikke engang med i troppen. Noen vil kanskje huske at klubber som Luton Town og Portsmouth (sammen med en rekke andre) ble straffet og bøtelagt for et par år siden etter å gjort tilsvarende i den nå raserte Football League Trophy, men nå er det tydeligvis andre reglement som gjelder for de større klubbene høyere opp i pyramiden. Vel, Rodney Parade ble uansett stadig fullere, og det nærmet seg kampstart.

Så sent som i fjor slo Newport County ut Leeds United her på dette stadiet av samme turnering, før de holdt selveste Tottenham Hotspur til omkamp i fjerde runde, og nå var de sannelig på farten igjen. Med sitt første farlige angrep tok de ledelsen i det tiende minutt etter at Robbie Willmott lurte forsvarer Fuchs og fant Jamille Matt som headet i mål via stolpen. 1-0, og Rodney Parade eksploderte. Willmott kunne selv doblet ledelsen ti minutter senere, men dagens Foxes-keeper Danny Ward reddet med beina. Gjestenes Shinji Okazaki hadde en mulighet da hans avslutning ble blokkert og klarert inne på streken, men Leicester var svake i første omgang, og The Exiles gikk i garderoben med en fortjent 1-0 ledelse mens undertegnede gikk for å ta seg en røyk og kjøpe seg en burger.

Leicester var friskere etter hvilen, og i det 53. minutt sendte Marc Albrighton i vei et skudd som gikk forbi Newport-keeper Joe Day men smalt i tverrliggeren. Deretter misbrukte Kelechi Iheanacho en god mulighet da han skjøt utenfor fra god posisjon i en god Leicester-periode. Akkurat idet det virket som om Newport hadde ridd av den verste stormen, utlignet Rachid Ghezzal med et flott skudd åtte-ni minutter før slutt. 1-1, og jeg var nok ikke den eneste av de 6 705 tilskuerne som nå fryktet at en Leicester-seier (eller eventuelt seier i omkampen) lå i kortene. Men Newport County hadde åpenbart ikke tenkt å slå seg til ro med omkamp, for kun et par minutter senere blåste dommeren straffe etter at Albrighton blokkerte et innlegg med hånda. Padraig Amond taklet presset og sendte ballen forbi keeper Ward til 2-1, og nå kokte det skikkelig på Rodney Parade.

Newport-kaptein Fraser Franks var en koloss i forsvar, og sammen med sine kolleger ryddet han opp i det som kom. Det eksploderte igjen da dommeren siste fløytestøt gikk til enorm jubel fra hjemmefansen, og det som hørte ut som tilløp til pipekonsert mot sine egne fra bortefolket som nok så sesongens beste mulighet til en tittel gå fløyten. Hos hjemmemanager Michael Flynn og hans apparat var det voldsomme jubelscener, og vel fortjent, for han synes å ha gjort en kjempejobb med Newport County. Blant supporterne rundt meg gikk nå allerede diskusjonen om hvem man ville ha i neste runde. Nå vet vi både at det ble hjemmekamp mot Middlesbrough, og at Newport faktisk også vant denne fullt fortjent slik at de er i femte runde for første gang siden 1948/49-sesongen, og kun for andre gang i klubbens historie.

Selv gikk jeg etter hvert mot Newport stasjon der jeg skulle ha 19.09-toget, og tilbake i Bristol hadde jeg selvsagt planlagt en ny tur ut på byens uteliv for å sjekke noen flere av dens puber. På King Street ble The Llandoger Trow første stopp før jeg fortsatt mot et etablissement som har fått mye ros for sitt utvalg av cider. The Stable er mer en bar eller til og med restaurant enn pub, men hadde ganske riktig et imponerende utvalg av gyllen nektar. Jeg valgte å benytte meg av tilbudet om fem 1/3 pints for å teste fem forskjellige gode varianter. Via The Drawbridge og The Shakespeare kom jeg meg tilbake til King Street og endte kvelden med en svipptur innom Small Bar og Beer Emporium før jeg trakk meg tilbake. Jeg hadde fått se to kamper, og en aldri så liten skrell i Newport (jeg ser nok litt annerledes på det enn avisene som gaulet om en kjempemessig cupbombe av de helt sjeldne). Nå var det bare å få seg litt søvn før jeg skulle forlate Bristol morgenen etter.

 

 

 

 

 

 

 

 

English ground # 504:
Newport County v Leicester City 2-1 (1-0)
FA Cup, 3rd round
Rodney Parade, 6 January 2019
1-0 Jamille Matt (10)
1-1 Rachid Ghezzal (82)
2-1 Padraig Amond (pen, 85)
Att: 6 705
Programme: £3
Pin badge: n/a

Next game: 07.01.2019: Rushall Olympic v Barwell
Previous game: 06.01.2019: Lebeq v Cutters Friday

More pics

This day on a map

 

 

Søndag 06.01.2019: Lebeq v Cutters Friday (og en kikk på Whiteway Road)

Hadde det blitt litt for mye av det gode ute på livet i Bristol på lørdagskvelden? Jeg bråvåknet i hvert fall helt forfjamset og oppdaget raskt at jeg hadde forsovet meg, men denne gangen må jeg nok legge skylden på mobiltelefonen som hadde gått tom for strøm i løpet av natten og derfor ikke ringt, selv om det naturligvis var min feil at jeg i min sløvhet hadde prestert å glemme å skru på strømmen i stikkontakten (slik man som kjent må gjøre i Storbritannia). Jeg hadde denne dagen planer om en dobbel der første kamp var en kamp i Bristol Premier Sunday League Division 1, men planen om å ta 09.01-toget fra Bristol Temple Meads den korte veien til Lawrence Hill måtte endres siden klokka allerede var 09.15 da jeg våknet. Planene om en pub-frokost utgikk derfor også, og det var bare å ta med seg (den heldigvis fulladede) nødladeren, koble den til mobilen og komme meg av gårde.

Nå som jeg trengte det mest hadde jeg selvsagt plutselig også problemer med nettet, og jeg fikk derfor ikke sjekket hvor de relevante bussene gikk fra. Heldigvis er jeg såpass om meg at jeg mente å huske omtrent hvor det var, og gikk i den retningen mens jeg ventet på signal. Etter at jeg hadde rasket med meg et smørbrød fra en Tesco-sjappe fortsatte jeg i retningen jeg mente jeg skulle, og plutselig fikk jeg signal idet jeg var rett ved den relevante bussholdeplassen. Det var bare å komme seg på bussen som skulle ta meg til St. George-området, der jeg hadde valgt meg Kingswood Athletics hjemmekamp mot Lockstock United. Grunnen til dette var at Kingswood Athletic benytter den gamle hjemmebanen til Western League-klubben Roman Glass St. George som virket verdt en visitt.

St. George’s er et område i den østlige delen av Bristol, og tilhørte tidligere Gloucestershire. De tidligere trikkene i Bristol skal ha hatt sin østlige endestasjon i dette området, som for øvrig var åsted for gruvedrift med utvinning av både kull og ildfast leire. Det er imidlertid over hundre år siden gruvene her stengte, og bydelen oppgis i dag å ha et innbyggertall på rundt 11 000. Jeg kom meg av bussen på riktig sted og trasket fra Speedwell Road ned til Whiteway Road, klar for avspark klokka 10.30. Det var fortsatt rundt tjue minutter til avspark da jeg ankom det slitne anlegget som bærer preg av at Roman Glass St. George forlot det i 2011 for å bli en av det som nå er en rekke banedelende klubber ved Gloucestershire FA sitt hovedkvarter Oaklands Park.

Det syntes meg litt merkelig at det var svært liten aktivitet der, og kun 4-5 karer drev med deg jeg trodde var oppvarming ute på gressmatta. Jeg passerte den gamle betalings-bua og tok en kikk rundt der inne, men det gikk ikke lenge før en av karene kom løpende bort for å spørre om jeg var der for å se kampen. Da jeg bekreftet dette, fortalte han at det ikke ville bli kamp da bortelaget hadde gitt beskjed om at de ikke kunne stille lag. Hjemmelaget hadde åpenbart merket seg mine planer om besøk, for han spurte deretter om jeg var groundhopperen fra Norge. Han beklaget at det ble bomtur, og ropte deretter på det som viste seg å være manageren som også kom bort for å slå av en prat og beklage avlysningen. Jeg ble stående å prate litt med de i noen minutter før jeg takket for praten og lot de fortsette med det som tydeligvis i stedet hadde blitt en ørliten treningsøkt for deler av laget.

Deres hjemmebane Whiteway Road kunne trengt litt pleie og omsorg, for det har nok forfalt og grodd igjen siden Roman Glass St. George holdt til her, men jeg er jo blant de som gjerne ser på litt slitasje som karakter, og det er det fortsatt her. Jeg likte den nevnte bua ved det gamle inngangspartiet, og den stor plassert ved det jeg antar er det gamle klubbhuset. Bortenfor her er det ståplasser under åpenhimmel, og midt på nærmeste langside er det en tribune. Jeg skal ikke gjette på om den tidligere har seter installert under sitt tak eller om det har vært en ståtribune med hard standing slik den fremstår nå, men den var i hvert fall flere steder overtatt av villniss. Foran denne tribunen står de to laglederbenkene, og jeg tok meg i å tenke at det er synd Roman Glass St George måtte forlate sin hjemmebane her, samtidig som det ikke var vanskelig å se hvorfor de var nødt til det, for ellers er det ingenting av fasiliteter.

Min groundhopper-kollega Paul Ferguson hadde latt seg friste til å komme etter å ha sett mine planer, og jeg fikk sendt ham en melding straks jeg fant ut av avlysningen, men få strakser etterpå fikk jeg svar der han hevdet å stå på parkeringsplassen. Etter min raske kikk på Whiteway Road gikk jeg derfor bort til ham, og han hadde raskt funnet ut at det var en annen Sunday League-kamp rett i nærheten og at vi kun ville gå glipp av 5-10 minutter. Derfor satt vi kursen mot Whitehall Sports Complex og kampen mellom Lebeq og Cutters Friday i Bristol Premier Sunday League Premier Division. Whitehall er slett ikke langt unna St. George, men med et utall av lyskryss er det fort gjort å bli frustrert slik Paul ble der han lanserte Bristol som en kandidat til tittelen som landets verste by å kjøre i.

Vi kom oss imidlertid snart frem og fikk parkert bak puben The Kings Head som ligger rett foran anlegget. Derfra så vi raskt at kampen ikke ble spilt på det jeg antar er hovedbanen med sine løpebaner rundt, men en av de to andre banene. Først måtte vi passere den første av disse, der det foregikk en aldersbestemt kamp med en god del foreldre blant tilskuere. På den innerste banen var ‘vår’ kamp allerede i gang, med langt færre skuelystne, og Paul mente dette er noe av problemet til Sunday League-klubbene. Begge klubbene har tydeligvis både lørdags- og søndags-lag, og Paul moret seg stort over at bortelagets offisielle navn derfor var Cutters Friday Sunday. Lebeq har et lag i Bristol Premier Combination, som er en feederliga til Gloucestershire County League, der man for øvrig også finner Lebeq United, men jeg er usikker på om det er noen forbindelse også med sistnevnte bortsette fra at Paul mente det var det.

Jeg la når sant skal sies ikke altfor mye i dette, men begge lag var i hvert fall langt bak tetlagene på tabellen, og vi fikk vite at det var spilt i drøyt fem minutter og at stillingen fortsatt var 0-0. Bortelagets nummer 9, Reece Mead, så ut til å være en av de eldste på banen, og også den med klart størst ølmage, men han viste seg gang på gang farlig der han åpenbart brukte sin rutine til å komme seg i riktig posisjon og ellers utmanøvrere sine sannsynligvis langt yngre oppassere. Det var også han som sørget for 0-1 halvveis ut i omgangen. Vertene hadde en rekke gode sjanser, men sløste voldsomt. De hadde uansett tatt over mye av banespillet, og kanskje hadde gjestene en heftig natt på byen bak seg, om man skal tro deres legendarisk logo med slagordet «Win Or Lose, On The Booze». Bare i Sunday League…

Bortelagets ledelse sto seg til pause, og idet de var ferdig med sin pauseprat måtte jeg rett og slett benytte anledningen til å spørre en av deres spillere om jeg kunne ta et bilde av denne logoen. Det var nå sjanser begge veier, men det virket som et tidsspørsmål før vertene fikk sitt mål. Da det kom, kom det like godt ett til få minutter senere, så med to raske mål fra Rymel Henderson og Raphael Waugh hadde de snudd kampen og beholdt da også denne helt til dommeren blåste for full tid. Vi hadde for øvrig talt oss frem til 13 tilskuere, og det var vel ikke medregnet et par som kom over litt uti andre omgang da den aldersbestemte kampen var ferdig. Slikt overlater vi fint til visse andre groundhoppere som ikke er så nøye på slike «spilleregler» (det var en morsomhet).

Jeg hadde lovet å treffe min Bristol-venninne Catherine som nå sto og ventet på meg på pubens parkeringsplass, og etter å ha sagt farvel til Paul som satt kursen hjemover mot Chepstow, traff jeg henne. Hun ville skysse meg ned til Temple Meads-området der vi hadde planlagt å få oss en matbit sammen, og med seg i bilen hadde hun med seg både sin lille datter og to koreanske studenter som leier hos henne. Litt av et følge, men etter å ha sluppet av de koreanske jentene som skulle ta seg en shopping-runde, parkerte ved ved Temple Meads og gikk for å spise på Wetherspoons-puben The Knights Templar. Det var et hyggelig gjensyn, men litt før klokka to brøt vi opp slik at hun kunne møte koreanerne og jeg kunne komme meg til Newport med 14.04-toget. Der ventet nemlig dagens andre kamp.

NB! Jeg gjør for ordens skyld oppmerksom på at de åtte øverste bildene er fra Whiteway Road, mens kun de tre siste er fra kampen mellom Lebeqs og Cutters Friday.

 

 

 

 

 

 

 

 

English ground # 503:
Lebeq v Cutters Friday 2-1 (1-0)
Bristol Premier Sunday League Premier Division
Whitehall Sports Ground, 6 January 2019
0-1 Reece Mead (22)
1-1 Rymel Henderson (63)
2-1 Raphael Waugh (66)
Att: 13 (h/c)
Admission: Free
Programme: None
Pin badge: n/a

Next game: 06.01.2019: Newport County v Leicester City
Previous game: 05.01.2019: Frome Town v Wimborne Town

More pics (from Whiteway Road)

This day on a map

 

Lørdag 05.01.2019: Frome Town v Wimborne Town

Det var fortsatt mørkt da jeg altfor tidlig slepte meg ut av senga og tok en rask dusj før jeg allerede like før klokka seks snek meg ut fra Llwynygog Guest House. Jeg skulle ha 06.30-toget fra Aberystwyth til Shrewsbury, og hadde håpet å finne noe åpent ved stasjonen slik at jeg kunne få meg en slags frokost, men måtte med uforrettet sak stige på jernhesten. Heldigvis fikk jeg meg noe fra vogna som snart kom trillende gjennom kupeen, og resten av den snaut en time og tre kvarter lange togturen kunne jeg prøve å lukke øynene litt og få ørlite mer søvn. Det fungerte vel sånn halvveis, og i Shrewsbury var det bare å gjennomføre et lynraskt togbytte og komme seg på neste tog som jeg skulle være med så langt som til Wolverhampton. Dagens tredje etappe gikk deretter fra Wolverhampton til Bristol Temple Meads, der jeg etter nye en time og førtiåtte minutter kunne spasere ut av stasjonen rundt ti over elleve.

Jeg hadde betalt £60 for to netters overnatting ved Travelodge-hotellet på Mitchell Lane, en kort spasertur fra Temple Meads-stasjonen, og til tross for kjedens ofte strikse policy på diverse ting, håpet jeg i det lengste på å få slenge fra meg bagasjen slik at jeg slapp å dra den med meg på kamp. Et stort område rundt Temple Meads bærer fortsatt preg av å være en enorm byggeplass, og er i mange kvartaler en labyrint av sperringer som sluser fotgjengerne rundt i omveier. Gjennom dette virvaret klarte jeg likevel raskt å orientere meg frem til hotellet, der jeg faktisk også fikk en trivelig resepsjonists tillatelse til å slenge fra meg bagasjen uten det minste problem. Slett ikke verst for en Travelodge å være! Dermed kunne jeg sporenstreks returnere til Temple Meads, for jeg skulle nå ha 11.49-toget videre til Frome.

Det er få klubber som så mange ganger har figurert på min kampliste i løpet av mine rundturer på balløya uten at jeg har klart å avlegge de et besøk som nettopp Frome Town, og dette var vel fjerde forsøk på å få sett en kamp på Badgers Hill. Bare det siste året hadde jeg to mislykkede forsøk bak meg, men i januar 2018 så det endelig ut som om det skulle bli kamp, men etter å ha sjekket inn på Premier Inn-hotellet i Frome hadde jeg blitt kontaktet av klubben som også var alt annet enn fornøyd med at motstander Taunton Town akkurat hadde gitt beskjed om at de ikke kunne stille lag til kampen i Southern Leagues ligacup. Dårlig stil, og årsaken til at jeg fortsatt har et horn i siden til Taunton Town, som jeg mistenker ikke følte spesielt for cupspill når deres fokus var divisjonstittelen og opprykket de da suste mot.

Dette skulle omsider rettes opp noen få måneder senere da jeg igjen hadde plottet inn et besøk på min store påsketur. På selveste påskeaften skulle jeg sette kursen dit, og denne gang var det ligakamp og intet ufint Taunton Town som stakk kjepper i hjulene, men snarere værgudene som sørget for bekymring og dårlige utsikter. Da jeg den morgenen skulle forlate Birmingham hadde jeg fulgt med på utviklingen og fikk det raskt med meg da kampen ble avlyst slik at jeg fikk endret planer og i stedet kommet meg til Didcot. Tilbake til nåtiden i januar 2019 hadde jeg foreløpig vært heldig med været, og det var ingen grunn til bekymring denne dagen, slik at jeg visste det ville bli kamp da jeg tok fatt på den en time lange togturen til Frome. Endelig skulle jeg komme meg til Badgers Hill.

Frome er en by i den østlige delen av grevskapet Somerset, der den med sine drøyt 26 000 innbyggere ligger rundt to mil sør for Bath. Frome ligger på ujevn terreng i den østlige enden av Mendip Hill, som er et landskap med kalksteinsåser, og det finnes spor av bosetning tilbake til romertiden. Byen vokste først takket være ullhandel og senere annen tekstilindustri. Frem til den industrielle revolusjon var Frome faktisk en av grevskapets største byer, og eksempelvis var den helt midten av 1600-tallet større en Bath. Metallindustrien som senere overtok har i senere år hatt tyngre tider, og mange pendler til Bristol, Bath eller andre steder i regionen, men noen pendler også til Frome, som vel måtte kunne kalles et slags økonomisk senter for denne deler av Somerset. For noen år siden ble for øvrig Frome av en avis kåret til en av landets hippeste byer!

Fra Frome stasjon var det rundt ti minutters gange inn til sentrum der første stoppested for meg var The Three Swans – en av flere gode og trivelige puber i den koselige byen. Det var fortsatt tre timer til avspark, så jeg hadde tid til å utforske litt. Etter en spasertur ned gågata Cheap Street, der vannet faktisk rant i en renne midt i gågata, fant jeg frem til Archangel, og deretter ble det en stopp ved The Blue Boar før jeg spaserte mot Badgers Hill. Det skulle være en drøyt ti minutters spasertur, og like før jeg kom dit passerte jeg som ventet puben The Vine Tree, der jeg også lot meg friste innom for en halv pint. Med en drøy time til avspark gikk jeg de siste meterne bort til Badgers Hill og betalte meg inn med £12 – noe som må sies å kanskje være litt stivt på dette nivået, uten at jeg hadde problemer med å gi et tilskudd til klubbkassa.

Frome Town ble stiftet i 1904, og spilte tidlig i både Wiltshire League og Somerset County League. Etter andre verdenskrig tok klubben i 1919 plass i Western League, der de har tilbragt mye av sin tilværelse. Det var mens de spilte i dens Division Two at de i 1954/55-sesongen spilte seg frem til FA Cupens første ordinære runde for første (og hittil eneste) gang. 8 000 tilskuere var til stede på Badgers Hill da Leyton Orient ble for sterke, men The Robins sikret seg den sesongen i hvert fall også opprykk til Western Leagues toppdivisjon. Den vant de i 1979, men ble værende i Western League, der de i 1996 rykket ned i Division One. Så sent som i 2002 befant de seg fortsatt i Division One, men etter å ha rykket opp igjen det året, fulgte de opp med en rekke gode plasseringer frem til andreplassen i 2009 var godt nok for opprykk til Southern League.

Frome Town kjempet umiddelbart på øvre halvdel av tabellen i Southern League Division One South & West, som det da het, og i den andre sesongen på det nivået tok de seg til playoff, der de tross bortebane i både semifinale og finale triumferte. Mangotsfield United ble slått 3-1 i semien før favoritten Sholing ble slått 1-0 i finalen, slik at Frome Town rykket opp i Southern League Premier Division. Siden det har de stort sett vært å finne på midtre til nedre del av Premier Division-tabellen, men åttendeplassen våren 2017 er en historisk bestenotering for klubben. På vei inn hadde jeg betalt £2 for et flott utseende kampprogram, og der kunne jeg se at tabellen imidlertid ikke var altfor lystig lesning for The Robins, der de befant seg under streken på en nest-sisteplass.

Badgers Hill har vært hjemmebane for Frome Town siden klubbens oppstart i 1904, og den gang var den spartanske greier med en åpen bane. Det fortelles at spillerne måtte skifte i en nærliggende pub og gå opp til banen; angivelig ofte ledet av et orkester! I dag er det mer fasiliteter her, og inngangsparti er på den ene langsiden, ved siden av det som må kunne kalles anleggets hovedtribune. Her ble det allerede i 1907 reist en tribune i tre, og denne ble tidlig i 1930-årene erstattet av en ny og flott variant som i sin tur dessverre ble byttet ut for noen år siden. De beholdt da deler av de gamle sitteseksjonene, men etter at de ble vandalisert måtte de byttes ut med nye seter.

Vel innenfor portene hadde jeg klubbhuset til høyre for meg, bak målet på kortsiden der. Mellom målet og klubbhuset går det der rett og slett en liten ‘vei’, og flere valgte etter hvert og se kampen fra en avsatsen der oppe under overbygget som går ut fra klubbhuset. På bortre langside la man ned en stor innsats før den nevnte FA Cup-kampen mot Leyton Orient i 1954, da en ståtribune og en voll ble anlagt, og de ble altså belønnet med en tilskuerrekord på 8 000 (noen kilder sier 8 500) som aldri vil bli slått. Dette er nå borte, men et større overbygg her gir i dag tak over hodet til stående tilskuere. Bak det øvre målet er det nå en moderne sittetribune. Jeg likte Badgers Hill, og jeg satt raskt kursen mot klubbhusets bar for å lade opp med en pint Thatchers Haze og en nøyere kikk i dagens kampprogram.

Det var altså duket for kamp i Southern League Premier Division South, som ble toppet av mine ‘venner’ i Taunton Town som hadde seks poeng ned til et Weymouth som dog hadde to kamper til gode og forhåpentligvis vil snyte de for tittelen og det automatiske opprykket. For dagens kamp var det imidlertid mer interessant å se på nedre halvdel av tabellen, der Frome Town altså kun hadde håpløse Staines Town bak seg. De var fire poeng opp til Basingstoke Town på sikker plass, men dagens bortelag var en klubb jeg hadde besøkt kun fire dager tidligere – nemlig Wimborne Town. De lå fire plasser og seks poeng foran dagens vertskap, så det var viktige poeng som sto på spill denne ettermiddagen.

Inne i klubbhuset fikk jeg selskap ved bordet av en eldre Frome-supporter som kunne fortelle et par interessante anekdoter. På spørsmål om hvorvidt sesongens mål nå kun var å beholde plassen i divisjonen, bekreftet han langt på vei dette, og mente også at klubben egentlig hadde kjempet seg opp til et nivå der de nok spilte i minst én vektklasse over det som var å forvente. Således mente han også at det for så vidt ikke ville vært noen krise for Frome Town om det skulle bli nedrykk tilbake til step 4 ved sesongslutt. Ikke vet jeg hvordan dette samsvarte med ambisjonene til klubbledelsen og manager Danny Greaves, men det var uansett interessant å høre hans betraktninger. Før kampstart fikk jeg tid til å stikke innom både matutsalget og klubbsjappa, der jeg rasket med meg både en pin til min samling og en liten bunke med eldre programmer.

Hjemmelaget hadde åpenbart keeper-trøbbel, for manager Greaves (som for øvrig har en fortid som keeper i blant annet Bristol Rovers) måtte selv ta på seg keeper-hanskene og vokte målet. For gjestene var Toby Holmes klar igjen etter at jeg fire dager tidligere hadde sett ham score to mål for deretter å bli byttet ut med skade få minutter etter pause. Nå var det Frome Town som hadde den første sjansen da kaptein og venstreback Sam Teale sendte i vei et skudd som snek seg utenfor stolpen. Gjestenes Luke Burbidge hadde allerede vært frempå da han etter rundt ti minutter driblet seg inn i feltet og ble felt av Marcus Mapstone. Straffe til Wimborne, og Toby Holmes gikk frem, men da han omsider kunne ta straffesparket gikk Greaves riktig vei og reddet. Det var etter dette svært få sjanser å fortelle om, og jeg hadde allerede begynt å mistenke at jeg var vitne til en målløs forestilling da lagene gikk i garderoben på stillingen 0-0.

Det fortsatte en god stund i samme stil etter pause, selv om det var litt flere tilløp til halvsjanser, men det var tydeligvis en vanskelig og tung gressmatte. Bortelagets innbytter Curtis Young kom etter hvert inn for Toby Holmes og tvang frem en god redning fra keeper/manager Greaves. Halvveis ut i omgangen fikk vertenes Marcus Mapstone kjempetreff, men skuddet smalt i tverrliggeren, og litt senere leverte Wimborne-keeper Ollie Knowles en flott redning da han hindret Gerard Benfield i å score. Det nærmet seg, men klokka tikket mot full tid. Med seks-sju minutter igjen av ordinær tid dro imidlertid Johnny Gorman seg inn i Wimborne-feltet og sendte i vei et innlegg eller skudd(?) som endret retning i en eller annen inne i feltet og fant veien til nettmaskene. 1-0!

Kampen ble avsluttet med et kampbilde der Wimborne sendte en rekke frispark og innlegg inn i Frome-feltet, men vertene holdt ut og tok tre potensielt viktige poeng foran 198 tilskuere. Jeg takket snart for meg og forlot Badgers Hill for å spasere tilbake til sentrum. Toget tilbake til Bristol gikk ikke før 18.58, og derfor unnet jeg meg en rask pitstop og en halv pint ved både The George Hotel før jeg sjekket ut mikropuben Brewed Boy. Således jobbet jeg meg sakte men sikkert tilbake mot togstasjonen, og etter en siste halv pint på The Old Bath Arms kom jeg meg dit tidsnok til å rekke toget uten å stresse. Returen til Bristol Temple Meads tok nå en time og ti minutter, og jeg fikk raskt sjekket inn og installert meg, men jeg hadde andre planer enn å tilbringe lørdagskvelden på hotellrommet.

Ved mitt forrige opphold i Bristol oppdaget jeg jo ‘cider-lekteren’ The Apple som jeg la min elsk på, og nå hadde jeg tenkt meg en ny tur dit. Et glass med mulled cider varmet godt, og jeg måtte dessuten teste betjeningens tips i form av et glass Iford cider. Forrige gang kom jeg ikke stort lenger, men nå hadde jeg til hensikt å også sjekke ut noen av de mange pubene langs King Street. Jeg lot meg selvsagt lokke inn på King William Ale House, som også viste seg å være en Sam Smith’s pub, og like flott var navnet på neste stoppested som var The Famous Royal Navy Volunteer. Kvelden ble for min del avsluttet med et siste glass på The Old Duke før jeg trakk meg tilbake etter nok en lang og innholdsrik dag.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

English ground # 502:
Frome Town v Wimborne Town 1-0 (0-0)
Southern League Premier Division South
Badgers Hill, 5 January 2019
1-0 Johnny Gorman (84)
Att: 198
Admission: £12
Programme: £2
Pin badge: £3

Next game: 06.01.2019: Lebeq v Cutters Friday
Previous game: 04.01.2019: Aberystwyth Town v Connah’s Quay Nomads

More pics

This day on a map

 

 

Fredag 04.01.2019: Aberystwyth Town v Connah’s Quay Nomads

Etter en ufrivillig fotballfri dag hadde jeg en lang reise foran meg når det nå endelig var klart for kamp igjen, og det innebar en retur til Bretland – eller Wales om man vil. Jeg skulle helt til Aberystwyth på den walisiske vestkysten ut mot Irskesjøen, og ferden startet med en rask busstur fra min venninne til Thatto Heath jernbanestasjon. Derfra tok jeg 08.42-toget til Liverpool Lime Street hvor jeg unnagjorde det første av tre togbytter. Chester var neste stopp, og deretter Shrewsbury, for jeg kunne lukke øynene litt på ferden inn i Wales på vei vestover til Aberystwyth der jeg ankom i henhold til ruteplanen klokka 13.20. Jeg oppsøkte nokså raskt Llwynygog Guest House der jeg hadde betalt £30 for overnatting, og ble raskt sjekket inn i et hus på andre siden av veien.

Aberystwyth er en gammel markedsby som i dag er seaside resort og administrasjonssenter for den walisiske regionen Ceredigion. Byen ligger på kysten ut mot Irskesjøen og den store bukta Cardigan Bay, rett ved der elvene Yswtyth og Afan Rheidol renner sammen, og er også en universitetsby. Aberystwyth ligger temmelig isolert sammenlignet med andre større byer, men har selv et innbyggertall på drøyt 16 000 om man regner med drabanter som Llanbadarn Fawr. En av turistattraksjonene er museumsjernbanen Vale of Rheidol Railway, som går 19 kilometer fra Aberystwyth til Devil’s Bridge, og den skulle jeg gjerne benyttet anledningen til å tatt en tur med, men det var dessverre feil årstid og fortsatt en måned eller to til man startet opp driften igjen etter vinterpausen. Så da ble det å finne andre ting å beskjeftige seg med, og det er ingen premier for å gjette hva det ble.

Jeg ville nå selvsagt sjekke ut noen av byens puber, og siden jeg hadde en lang liste å arbeide meg gjennom, tenkte jeg det kanskje var like godt å begrense seg selv til halve pints først som sist. Skjønt det glemte jeg ved første stoppested som var The Inn on the Pier. Som navnet sier ligger den tilknyttet piren nede ved sjøen, og dagens første pub viste seg å kanskje også være den jeg likte best. Likevel gikk jeg etter hvert videre til The White Horse, deretter til Wetherspoons-puben Yr Hen Orsaf for å innta et raskt måltid, og så til Cambrian Hotel. Ved sistnevnte pub registrerte jeg at to karer ved nabobordet snakket walisisk med hverandre, samtidig som en annen kunde hilste på de på walisisk mens han brukte engelsk da han hilste på noen andre et sekund senere. Jeg fikk av karene ved nabobordet vite at byen er nokså delt mellom de som bruker engelsk og walisisk som sitt førstespråk, og det er da en av byene der walisisk står temmelig sterkt.

Jeg takket uansett for praten og gikk videre til Lord Beechings og derfra til Yr Hen Llew Du (oversatt til den gamle sorte løve), og der kunne en brautende stamgjest og hans makker faktisk fortelle at puben har vært en walisisk bastion der man selv for få år siden ikke var særlig velkommen som engelskmann. Min pub-runde gikk uansett videre til Ship & Castle, før siste stoppested før kamp ble The Mill Inn, der en ung frøken bød seg frem som best hun kunne for å bli påspandert drinker. Det ble for min del kun et raskt lite glass, for det var på tide å komme seg til kveldens kamparena Park Avenue, der jeg etter hvert ankom med en times tid til avspark og betalte meg inn med £8. Ikke verst for fotball i toppdivisjonen, og kampprogrammet jeg sikret meg for £1 viste seg også å være meget godt; en 36-siders blekke spekket med interessant stoff.

Det sies at det allerede i 1870-årene var en Aberystwyth-klubb, men dagens klubb ble stiftet i 1884 og spilte stort sett vennskapskamper inntil de i 1900 ble med i Welsh League. De hadde imidlertid spilt seg frem til semifinale i den walisiske cupen allerede i 1896 da de måtte gi tapt for Wrexham, men i nettopp det herrens år 1900 tok de de seg helt til finalen, og med seier 3-0 over Druids ble de den første cupvinneren fra midt-Wales. Oppholdet i Welsh League varte for øvrig kun i én sesong, men de var i 1950-årene tilbake i Welsh League (South), samtidig som de også stilte lag i Mid-Wales League. Fra 1963 konsentrerte de seg om sistnevnte, men det var først i 1984 at de klarte å vinne ligatittelen der; etter å ha endt som nummer to ved seks anledninger. Den tittelen forsvarte de året etter, før det igjen ble en rekke andre- og tredjeplasser.

I 1987 var Aberystwyth Town tilbake i Welsh League (South) der de tok tre strake andreplasser og en tredjeplass før de i 1992 var med å stifte den nasjonale toppdivisjonen League of Wales (nå Welsh PL). Etter Bangor Citys degradering i sommer er Aber Town faktisk den eneste klubben ved siden av Newtown som har spilt samtlige sesonger i toppdivisjonen siden dens stiftelse, men tredjeplassen i dens første sesong 1992/93 står fortsatt som bestenotering. Klubben var ved tre anledninger deltatt i europeiske cuper – to ganger i Intertoto-cupen og en gang i Europa League – men aldri vunnet en kamp i slike turneringer. Hjemme i Wales var de dessuten tapende finalist i cupen i både 2009 (tap for Bangor City) og 2014 (tap for The New Saints).

Klubbens hjemmebane Park Avenue hadde blitt entret i det ene hjørnet, og på langsiden der jeg først passerte både matutsalget, klubbsjappa og klubbhuset før jeg kom bort til hovedtribunen som er av en eldre årgang og oser av karakter. Det er en sittetribune med 250 sitteplasser som står midt på langsiden, og bortenfor dette står man under åpen himmel på et par betongtrinn. Midt på motsatt langside står en noe merkelig bygning nærmest som et tårn, og dette er et toetasjes mediesenter. På den ene banehalvdelen her har man dessuten installert 392 seter i klubbens svarte og grønne farger. Bak mål på kortsiden nærmest der jeg hadde kommet inn står det nok en sittetribune, og Dias Stand bærer navnet til klubblegenden David ‘Dias’ Williams som scoret vanvittige 476 mål på 433 kamper for Aberystwyth Town. De 322 setene her gjør at antallet sitteplasser er en av de høyeste i Welsh PL og nesten det dobbelte av de relevante kravene, samtidig som de også oppfyller UEFAs krav for spill i europacuper.

Park Avenue falt nokså godt i smak, selv om man dessverre byttet ut gressmatta med kunstgress i 2016. Også klubbhusets bar var fin og koselig, og der slo jeg meg ned med et lite glass mens jeg bladde litt i programmet som faktisk var på en blanding av engelsk og walisisk. Det nærmet seg stunden da den walisiske toppdivisjonen deles i to, og det skulle skje etter andre helgen i januar. Etter dette ville de seks øverste lagene på tabellen spille mot hverandre i kamp om topplasseringene, mens de seks nederste ville spille om plasseringene 7 til 12 (og for å unngå eventuelt nedrykk). Aberystwyth Town hadde fire strake tap i ligaen og hadde falt ned på en sjuendeplass, men med kun ett poeng opp til Caernarfon Town. Da jeg fem dager tidligere hadde sett Aberystwyth tape knepent borte i Newtown, hadde de ikke hatt marginene med seg, men da jeg nå traff igjen to Aber-fans jeg snakket med den dagen var de fortsatt tvilende til om de kunne ta tilbake sjetteplassen.

Spesielt var det delvis fordi de denne kvelden skulle opp mot selveste serielederen Connah’s Quay Nomads som toppet tabellen med ett poeng ned til Barry Town United og to poeng ned til The New Saints. Gjestene fra Flintshire hadde naturlig nok til hensikt å hanke inn tre nye poeng i jakten på sin første ligatittel, så det var en tøff oppgave som ventet hjemmelaget. Det var en temmelig kjølig kveld, og etter å ha tømt glasset mitt fristet det med en Bovril og et aldri så lite påfyll av føde, så jeg stakk innom matutsalget og deretter klubbsjappa før det var på tide å rette oppmerksomheten mot det som skulle skje ute på plastikken der spillerne nå snart gjorde sitt inntog – med vertskapet i grønt, hvitt og svart, og gjestene i hovedsakelig rødt.

Det var bortelaget som var raskest ut av startblokkene, og Andy Owens testet i åpningsminuttene skuddfoten to ganger med avslutninger som gikk like over. På motsatt banehalvdel så det ut til at Geoff Kallaway med sin fart kunne bli et problem for Nomads, men i det fjortende minutt lå ballen på straffemerket etter at Owens gikk i bakken. Straffe til Nomads, og Callum Morris besørget 0-1 via stolpen. Aber hevet seg faktisk etter dette, og både Ryan Wollacott og Porya Ahmadi var frempå for vertene før Nomads-katein George Horan måtte ut med skade. Likevel doblet de ledelsen etter en drøy halvtime da Andy Owens hadde fått stilt inn siktet og fikk pirket inn en retur fra Aber-keeper Terry McCormick. Like etter kunne Nomads satt et tredje, men Ryan Wignall traff stolpen, og i stedet reduserte Porya Ahmedi til 1-2 med et glimrende skudd fra like utenfor Nomads-feltet. Aber hadde blod på tann, men til tross for flere gode muligheter sto det fortsatt 1-2 halvveis.

Nomads-manager Andy Morrison hadde åpenbart bitt seg merke i hjemmelagets sterke avslutning på omgangen, for da dommeren blåste i gang kampen igjen etter hvilen la hans gutter seg tilsynelatende en god del lavere og lot Aberystwyth få mer ball mens de ventet på å kunne storme i angrep når de vant ballen. Det var nå uansett færre sjanser de første 20 minuttene av annenomgangen, men da slo Nomads til igjen i form av et langt innkast som landet hos Michael Wilde, og han vendte opp og scoret til 1-3. Innbytter Joe Phillips skjøt like over for hjemmelaget, men deres håp om en snuoperasjon var nok ute da et skudd fra Michael Bakare endret retning og fikk i mål til 1-4 med tolv minutter igjen av ordinær tid.

Paolo Mendes skjøt like utenfor for vertene, men på overtid ble det virkelig stygt. Først sørget Parker for 1-5 fra kort hold, og i det tredje overtidsminuttet tok Bakare seg til dødlinja og fant Rob Hughes som smalt ballen i mål og fastsatt sluttresultatet til 1-6. Selv om det var en fortjent seier, ble resultatet ble til slutt noe flatterende, for det var lenge jevnere enn det skulle tilsi. I protokollen vil det imidlertid for alltid bli stående som noe bortimot en nedsabling, og mine tidligere samtalepartnere fra Aberystwyth var naturligvis lite tilfreds over det de hadde sett. Mange av de 209 tilskuerne forlot Park Avenue nokså raskt, og det gjorde også undertegnede som snart søkte ly i varmen på The Mill Inn før jeg fortsatte mot min base. På veien dit lot jeg meg også friste innom The Scholars, selv om jeg hadde en grytidlig start dagen etter. Jeg klarte imidlertid å nøye meg med dette ene glasset, og fant deretter veien tilbake til senga etter en fin dag i Aberystwyth.

 

 

 

 

 

 

 

Welsh ground # 13:
Aberystwyth Town v Connah’s Quay Nomads 1-6 (1-2)
Welsh Premier League
Park Avenue, 4 January 2019
0-1 Callum Morris (pen, 14)
0-2 Andy Owens (32)
1-2 Porya Ahmadi (38)
1-3 Michael Wilde (66)
1-4 Michael Bakare (79)
1-5 Michael Parker (90+1)
1-6 Rob Hughes (90+3)
Att: 209
Admission: £8
Programme: £2
Pin badge: £3

Next game: 05.01.2019: Frome Town v Wimborne Town
Previous game: 02.01.2019: Met Police v Beaconsfield Town

More pics

This day on a map

 

 

Onsdag 02.01.2019: Metropolitan Police v Beaconsfield Town

Etter to overnattinger i Bournemouth var det på tide å forlate sørkysten, og etter en frokost på Premier Inn-hotellet lot jeg en av de lokale bussene frakte meg opp til Bournemouth stasjon der jeg kom meg med 10.45-toget. Dette ble jeg med så langt som til Basingstoke, der jeg foretok et raskt togbytte og kom meg til Clapham Junction. Derfra var det bare å komme seg med et av togene som kunne frakte meg til Tolworth, der jeg hadde betalt £38,50 for overnatting ved Premier Inn-hotellet ved siden av Tolworth jernbanestasjon. Til tross for at det var nesten tre kvarter til innsjekking fikk jeg sjekket inn og installert meg, men det var ingen grunn til å ligge på latsiden, så jeg var snart på farten igjen og returnerte til togstasjonen for å komme meg med 13.43-toget tilbake til Wimbledon hvor jeg etter et raskt togbytte kom meg til Surbiton.

Jeg hadde egentlig planlagt å innta et måltid på puben The Coronation Hall, men jeg endret planene og unnet meg bare en flaske j2o før jeg stakk innom et supermarked og heller kjøpte meg et smørbrød. Det ble dog tid til en halv pint ved The Surbiton Flyer før jeg litt etter klokka tre kom meg med toget til Hampton Court. Det er endestasjon på en sidelinje som går til dette turiststedet, og magneten på turistene er det kongelige palasset Hampton Court Palace som ligger flott til langs Themsens bredder. Her har det naturlig nok godt med turister, og jeg nøyde meg med en utvendig liten kikk før jeg i stedet valgte å teste noen av stedets puber. The Mute Swan var første stopp i så måte, etterfulgt av The Prince of Wales og The Albion. Deretter var det greit å komme seg med toget det ene stoppet tilbake til Thames Ditton.

Først måtte jeg imidlertid finne en minibank, og utrolig nok skulle det vise seg lettere sagt enn gjort selv i et turistifisert sted som Hampton Court. Bartenderen ved The Albion mente at den eneste i nærheten var inne i en sjappe nede i veien, men den viste seg å ikke godta utenlandske kort, så med uforrettet sak valgte jeg heller å komme meg med 17.54-toget å satse på å finne en minibank i det mindre stedet Thames Ditton. Jeg fant i hvert fall frem til puben George & Dragon, men etter å ha inntatt en halv pint der viste tipset om en sjappe oppe i veien seg å nok en gang ende i fiasko. Nå måtte jeg rett og slett haste helt tilbake til Surbiton der det i hvert fall er nok av minibanker, og etter en kort togtur tilbake dit fikk jeg omsider ut noen grunker. Nå måtte jeg la buss 515 skysse meg herfra til kveldens kamparena Imber Court, og før dens avgang hadde jeg tid til en rask halv pint ved The Duke.

Thames Ditton er en landsby som det er lett å regne som ligger i et område det er lett å tenke på som en del av Greater London, men som faktisk ligger i Surrey – dog helt opp mot grevskaps-grensen. Vi befinner oss snaut to norske mil sørvest for Charing Cross i sentrale London, og de drøyt 6 000 innbyggerne bor så absolutt i Londons pendlerbelte. Det ble altså litt stress på vei til kamp selv om jeg i utgangspunktet hadde beregnet god tid, men det var likevel en drøy halvtime til avspark da jeg ankom Imber Court etter å ha punget ut £1,60 for bussturen. Her har man komplekset med klubbhusets bar på utsiden av selve banen, så etter å ha fått dette bekreftet i inngangspartiet nøyde jeg meg foreløpig med å fiske frem £2 for et eksemplar av kveldens kampprogram. Med det gjort tok jeg en svipptur innom den nevnte baren der jeg fordypet meg i programmet som godt kunne ha inkludert en tabell.

Metropolitan Police FC ble stiftet i 1919, og som de fleste nok vil skjønner var det som et rekreasjonstilbud for de ansatte i Londons politikorps. De første ni årene spilte de vennskapskamper og deltok i noen lokale cuper, men i 1928 tok de plass i Spartan League. Da de vant denne ligaen i 1930 var det deres første av seks slike titler frem til 1955, og det skal også nevnes at de i 1933/34-sesongen var semifinalist i den en gang så gjeve FA Amateur Cup. I 1960 hoppet Met Police over til Metropolitan League, før de elleve år senere fikk ta plass i Southern League. Der ble det fire sesonger før de ble flyttet over i Isthmian League, og der skulle de høre hjemme helt til etter forrige sesong. Det var først i 2011 at de for første gang sikret seg opprykk til Isthmian Leagues toppdivisjon, og det etter at de vant en usedvanlig jevn tittelkamp mot Bognor Regis Town der det til slutt skilte ett enkelt mål i målforskjell.

Det er nå for lengst slutt på praksisen der klubbens spillere måtte være ansatt i politiet, men en av fremmøtte fortalte senere at majoriteten av styret (og vel også trenerapparatet) er politifolk. Og så vidt jeg vet mottar visst fortsatt klubben også støtte fra London-politiets interne lotterier. De så foreløpig ut til å gå mot en imponerende sesong, og selv om de hadde falt utenfor playoff-sjiktet etter gårsdagens runde der de selvsagt ikke selv var i aksjon, ville de med seier denne kvelden ta seg opp på en fjerdeplass med kamper til gode på klubbene foran. Der var det Taunton Town som ledet an foran duoen Weymouth og Salisbury som forhåpentligvis klarer å stoppe de. Kveldens bortelag var Beaconsfield Town (tidligere Beaconsfield SYCOB) som la beslag på sjuendeplassen på tabellen.

Imber Court har vært Met Police sin hjemmebane helt fra starten i 1919, da politiet kjøpte tomten med tanke på sportslig rekreasjon for sine ansatte. Fotballbanen her var ikke gjerdet inn for i 1960-årene, og frem til 1983 gikk den fortsatt i ett med cricketbanen på utsiden. Allerede i 1923 ble det reist en tretribune som gjorde jobben frem til den ble ansett som utrygg i kjølevannet av Bradford-brannen og erstattet med dagens hovedtribune på bortre langside. Dette er en sittetribune som er opphøyet fra bakken og entres via trapper i forkant. På nærmeste kortside er det ståplasser på et par betongtrinn og under et tak som strekker seg hele banens bredde. Et par slike trinn er det også nedover nærmeste langside, men der står man under åpen himmel. Bak det bortre målet er det intet av fasiliteter. Det er tydelig at Imber Court blir upåklagelig vedlikeholdt, og banemannen høster for øvrig ofte meget ros for gressmatta her, uten at det var nok til å hindre en av spaltistene i å slå et slag for det evinnelige kunstgresset.

Tilskuerrekorden på 4 500 stammer fra et FA Cup-oppgjør mot Kingstonian i 1931, men det er ingen hemmelighet at man i disse dager har langt mer beskjedne tilskuertall og sliter litt med oppslutningen nivået tatt i betraktning. Etter å ha påtruffet groundhopperen Paul White og betalt meg inn med £10 kom vi da også med en lokal kar som hadde en mening om dette. Som han sa, hadde han aldri i tiden han hadde bodd i området høre noen si ‘Met Police spiller hjemme i kveld, skal vi gå og se på?’, og han mente noe av utfordringen ligger i navnet som gjør at man kanskje får assosiasjoner til et slags bedriftslag. Han mente det ville være naturlig for de å ta et navn som eksempelvis Thames Ditton FC eller til og med Esher FC for således å forsøke å tiltrekke seg flere lokale. En kvinne som tydeligvis var involvert i klubben overhørte dette og kommenterte at det ikke var første gang hun hørte dette nevnt.

Uansett navn fikk de plutselig pluss i boka hos meg etter at jeg hadde tatt turen bortom matutsalget, for der ble jeg servert det jeg mistenker må være det beste jeg har blitt servert på fotballkamp i sør. Deres full hog burger var sikkert ikke noe for de med kjøtt-aversjon eller de som er mer opptatt av helsekost, og jeg fikk da faktisk også trusler og ufine meldinger på Twitter fra det som åpenbart var en militant veganer etter at et bilde av herligheten inngikk i min billedserie fra kampen. Den var uansett fortreffelig, med et lass av både bacon og engelske pølser som en del av tilbehøret, og mett og meget fornøyd kunne jeg sluke den siste biten og rette oppmerksomheten mot banen der lagene nå gjorde sin entré.

Hjemmelaget hadde ikke tapt i ligaen på tre måneder og sto med 8-5-0 i serien siden bortetapet mot Gosport Borough 1. september, men det var gjestene fra Buckinghamshire som noterte den første sjansen da Jon-Jo Bates avsluttet like utenfor. Vertene tilrev seg imidlertid snart et initiativ, og vi fikk et kampbilde der Met Police hadde mye ball og raskt vant den igjen når de mistet den til et bortelag som ble løpende mye mellom. Met Police burde tatt en tidlig ledelse da de stormet raskt i angrep på en kontring og et innlegg fra Alex Fisher fant Oliver Knight nærmest med målet gapende. Han hadde nok hatt tid til å ta en ekstra touch, men valgte å klemme til på volley og sendte ballen høyt over mål. Luke Robertson tvang frem en god redning fra Rams-keeperen med det passende navnet Ravan Constable som fikk slått ballen i stolpen og ut, og Max Blackmore sendte i vei et skudd som suste like over Rams-målet. Det lå et mål i lufta, men da det kom var det overraskende nok mot spillets gang.

Det var nemlig Beaconsfield Town som i det 18. minutt tok ledelsen da de brøt et Met-angrep og selv stormet i angrep på venstrekanten. Der tok Mayowa Balogun seg ned til dødlinja og forsøkte å legge tilbake ut i feltet. Met-keeper Tom Williams fikk imidlertid en hånd på ballen, men i dette tilfelle var lovens lange arm ikke lang nok, for han fikk kun styrt ballen videre. Alex Fisher forsøkte å klarere, men traff Jon-Jo Bates som fikk pirket ballen i mål til 0-1. Likevel fortsatte kampen med samme kampbilde som tidligere, og bortelagets ledelse virket alt annet enn trygg der de hadde problemer med å få tak i ballen og ifølge en Beaconsfield-kar rett og slett virket slitne mens vertene presset på. Både Knight, Blackmore, Jack Mazzone og John Gilbert hadde gode muligheter til å utligne, men hjemmelaget sløste med sjanser og gikk i garderoben med en jobb å gjøre.

Etter hvilen fortsatte det i samme spor, og gjestene hadde store problemer med å komme seg ut av sin egen banehalvdel. Det virket som et tidsspørsmål før utligningen kom, og det skjedde etter en times spill. John Gilbert sendte i vei det jeg vil tro var ment som et innlegg, men det fikk en vemmelig stuss og fant veien til nettmaskene bak Rams-keeper Constable. Nå var det bare én sannsynlig vinner, og to minutter senere lå ballen på straffemerket etter at Gilbert ble lagt ned på vei inn i feltet. Jack Mazzone tok ansvar, sendte Constable feil vei og hjemmelaget i ledelsen med 2-1. Mazzone hadde et øyeblikk etter muligheter til å øke ledelsen, mens Jon-Jo Bates snart fikk sjansen til å utligne, og til tross for hjemmelagets dominans var det fortsatt spenning frem til fire-fem minutter før slutt da Max Blackmore fastsatt sluttresultatet til 3-1.

Det var nok ingen av de 136 tilskuerne som hadde stort å si på det resultatet, og Met Police var fortsatt virkelig i støtet der de forlenget sin periode som ubeseiret i ligaen. Hvor langt kan de nå? Tja, det gjenstår å se. For min del var det ingen grunn til å bli igjen, og siden jeg fortsatt bar på en liten forkjølelse bestemte jeg meg for å dra rett tilbake til min base. Det var bare å spasere tilbake til Thames Ditton jernbanestasjon og ta toget det ene stoppet til Surbiton for å ta bussen derfra til Tolworth. Jeg vurderte en halv pint ved en av pubene i Surbiton, men valgte å komme meg med første buss og krøp snart under dyna.

 

 

 

 

 

 

 

 

English ground # 501:
Metropolitan Police v Beaconsfield Town 3-1 (0-1)
Southern League Premier Division South
Imber Court, 2 January 2019
0-1 Jon-Jo Bates (18)
1-1 John Gilbert (61)
2-1 Jack Mazzone (pen, 63)
3-1 Max Blackmore (86)
Att: 136
Admission: £10
Programme: £2
Pin badge: n/a

Next game: 04.01.2019: Aberystwyth Town v Connahs Quay Nomads
Previous game: 01.01.2019: Wimborne Town v Gosport Borough

More pics

This day on a map

 

 

Tirsdag 01.01.2019: Wimborne Town v Gosport Borough

Da jeg våknet på årets første dag var det ikke lenger tvil om at jeg hadde pådratt meg en aldri så liten forkjølelse som også hadde lagt en viss demper på tingene kvelden før, men om ikke formen ble verre enn det som var tilfelle da jeg forlot Moira og Oxford Avenue skulle det likevel gå bra. Jeg skulle nå rett og slett forflytte meg fra Pokesdown-traktene til et hotell inne i selve Bournemouth sentrum, der prisene på nyttårsaften hadde sørget for at jeg så inn det nye året et annet sted. Buss M2 fraktet meg inn til Westover Road i sentrum, der jeg fikk slengt fra meg bagasjen på Premier Inn Bournemouth Central før jeg gikk for å innta en full english breakfast ved Wetherspoons-puben The Mary Shelley.

Med litt føde i kroppen kunne jeg rette oppmerksomheten mot dagens planer, og jeg hadde på planleggingsstadiet lenge vinglet mellom derby-kampen Hemel Hempstead Town v St. Albans City i Conference South og oppgjøret Wimborne Town v Gosport Borough i Southern League Premier South. Til tross for at jeg hadde kjente som skulle på førstnevnte, valgte jeg meg til slutt sistnevnte – ikke bare fordi Wimborne Towns tid ved hjemmebanen The Cuthbury sies å gå mot slutten, men også fordi jeg hadde noe uoppgjort ved The Cuthbury. En novemberdag i 2014 opplevde jeg nemlig en avlysning der like etter at jeg ankom, og etter å tidligere den dagen også oppleve avlysning i Weymouth. Nå var det på tide å gjøre noe med dette. Derfor steg jeg på buss nummer 13 med avgang klokka 10.20 og betalte £5,80 for en returbillett til Wimborne Minster.

Det var altså Wimborne Town som skulle få den evenuelle æren av å være vertskap når jeg jubilerte med 500 besøkte baner i den engelske fotballpyramiden. Bussen brukte 50-55 minutter på turen opp til Wimborne Minster, og jeg hadde tatt en såpass tidlig buss fordi det var to timer til neste avgang og jeg hadde planer om å sjekke ut noen av byens puber – noe jeg ikke hadde fått mulighet til ved det mislykkede besøket i november 2014. Jeg hadde vært litt skeptisk til hvorvidt de ville være åpne såpass tidlig på første nyttårsdag, og bestemte meg derfor for først å stikke innom Wetherspoons-puben The Man in the Wall, men det viste seg at Wimborne denne dagen også hadde tiltrukket seg det som virket som en del turister, og pubene kjente nok derfor sin besøkelsestid ved å allerede holde åpent.

Wimborne Minster er en markedsby som ligger i den vestlige delen av grevskapet Dorset; omtrent åtte kilometer nord for Poole. I likhet med sistnevnte utgjør også eldre og pensjonister en betydelig del av innbyggertallet på rundt 15 500, og i 2009 fortalte statistikken at Wimborne også hadde landets høyeste forventede levealder for både menn og kvinner. Det får være dagens lille dose ubrukelig trivia, men ellers kan det fortelles at Wimborne også ligger der elvene Allen og Stour (som ikke må forveksles med andre engelske elver med samme navn) renner sammen, og byen har fortsatt en betydelig mengde arkitektur fra 1400-, 1500-, og 1600-tallet. Jeg fikk umiddelbart inntrykk av en koselig by – langt mer enn ved svippturen da jeg ankom i regn og mørke den novemberdagen i 2014. Nå var det på sin plass med en liten pub-til-pub-runde.

Fra The Man in the Wall gikk turen videre til The Taphouse, The Oddfellows Arms og til slutt The Green Man. Sistnevnte er den siste man passerer før man kommer til The Cuthbury, og virker også å være en fast base for Wimborne-supportere. Etter en siste halv pint der gikk jeg de siste få meterne til The Cuthbury, der jeg ankom med en drøy time til avspark. Forrige gang jeg hadde inntatt det koselige klubbhuset på utsiden hadde jeg allerede etter et minutt eller to fått den nedslående nyheten at dommeren etter en tredje(?) kikk på banen hadde bestemt seg for å avlyse, men det var åpenbart ingen grunn til å frykte en mulig reprise denne dagen. Klubbhusets bar begynte sakte med sikkert å fylles opp, og under en røykepause benyttet jeg anledningen til å stikke hodet inn i inngangspartiet og betale £2 for et eksemplar av dagens kampprogram før jeg returnerte til min pint.

Wimborne Town ble stiftet i 1878 og spilte opprinnelig både fotball og rugby. Fotballklubben spilte lenge i lokale ligaer som Dorset League, og var i 1957 med å stifte Dorset Combination (i dag Dorset Premier League). Der ble det imidlertid med én sesong før de returnerte til Dorset League, der de ble værende frem til det ble nye tre sesonger i Dorset Premier League i 1970-årene. Det var i 1980/81-sesongen at det virkelig begynte å skje ting, for de vant da Dorset League uten å tape en eneste kamp, og da de i 1981 hadde fått gjerdet inn banen, installert flomlys og nytt garderobebygg, ble de hentet rett opp i Western League Division One. I sin debutsesong var det bare med nød og neppe at de mistet tredjeplassen og opprykk på målforskjell.

I 1982/83-sesongen deltok Wimborne Town for første gang i både FA Cupen og FA Vase, og den sesongens innsats i FA Cupen står fortsatt som deres beste i den turneringen, da de tok seg til første ordinære runde. Etter å ha slått ut Bridport, Falmouth Town, St. Blazey, Bath City og Merthyr Tydfil, ble det tap 0-4 borte mot Aldershot, men The Magpies hadde imponert. I 1987 hoppet klubben over til Wessex League, som på det tidspunktet kun hadde én divisjon, og der skulle de holde seg frem til 2010, samtidig som de i denne perioden kun hadde én sesong utenfor topp 8. Men denne perioden så også klubben sikre seg sin største triumf, for i 1992 hadde de spilt seg frem til finalen i FA Vase. Wimborne Town ble med den den første Dorset-klubben til å spille en Wembley-finale, og til alt overmål slo de forhåndsfavoritten Guiseley 5-3.

Den sesongen vant de imidlertid ikke bare FA vase, for de hanket også inn både Wessex League-tittelen og Dorset Senior Cup. I 1994 vant de som første klubb både Wessex League og dens ligacup i samme sesong, og den bragden gjentok de i 2000. Etter at FAs stadionkrav i en årrekke hadde hindret klubben i å avansere ytterligere, fikk de i 2010 endelig klarsignal, da en andreplass i Wessex League også var godt nok sportslig til å bli hentet opp i Southern League. Der spilte de i Division One South & West (senere Division One West) inntil våren 2018. Da tok de tredjeplassen, og i playoff-semien tok de seg av Didcot Town med 2-0. I finalen ventet Swindon Supermarine, og etter en målløs kamp vant Supermarine på straffer. Imidlertid sørget nedleggelsen av Shaw Lane for at det ble en ledig plass på step 3, og som beste tapende playoff-finalist fikk Wimborne Town plassen slik at de nå er å finne i Southern League Premier South.

For de som ikke helt har hengt med i utviklingen den siste tiden, er altså den engelske pyramiden i ferd med å gjennomgå en omstrukturering som startet med at man før denne sesongen innførte en fjerde ‘avdeling’ på step 3 og en sjuende ‘avdeling’ på step 4. For å holde oss til step 3 i denne omgang, så har Southern League nå to avdelinger på dette nivået. Det er Premier Division Central og Premier Division South, og Wimborne Town er naturlig nok plassert i sistnevnte når de denne sesongen debuterer på step 3. I det meget gode programmet kunne jeg se av tabellen at de lå som nummer fem fra bunnen. Tre skal ned, og det var svært tett i bunnen der Wimborne kun hadde to poeng ned til Frome Town rett under streken. Kun Staines Town syntes hektet av. Fra Wimborne Town var det tre plasser og to poeng opp til dagens gjester Gosport Borough, så det var viktige poeng på spill denne ettermiddagen.

Med et drøyt kvarter til kampstart betalte jeg meg omsider inn med £10 og kunne ta en ordentlig kikk rundt på The Cuthbury, som faktisk har vært klubbens hjemmebane helt siden starten i 1878. På langsiden der man kommer inn er det en blanding av flere tribuneseksjoner med blant annet benkerader til å hvile akterspeilet. Banen er kjent for sin helling som går herfra ned mot bortre langside der det tidligere sto en tribune i tre. Denne ble reist i 1920, men ble revet i 1970, slik at det nå kun er åpen hard standing her – i tillegg til laglederbenkene. Det er det også på kortsiden nærmest inngangspartiet, men man på motsatt ende av banen står under et overbygg. Jeg likte The Cuthbury, og det var greit å endelig kunne få avlagt et besøk siden det fortsatt snakkes om at klubben snart kan være på flyttefot.

I hjørnet ved inngangspartiet er det en liten klubbsjappe der jeg sikret meg en pin til min samling, og samtidig la jeg ut for en bortedrakt for en kar hjemme i Norge som var lysten på en. Ved siden av er det et matutsalg der det sto en kar og tilberedte mat på grillen. De liflige duftene herfra minnet meg på at det kanskje var på tide med litt mat, og med en burger herfra kunne jeg snart ta en kikk på lagoppstillingene som hadde blitt endret kort tid før avspark etter at en av hjemmelagets spillere hadde pådratt seg en skade under oppvarming. Mens lagene inntok banen slo jeg nå av en rask prat med en Wimborne-supporter som mente at ambisjonene for sesongen er å holde seg i divisjonen og alt annet er som en bonus å regne.

Vertene fikk da også en god start, for i det niende minutt fant Luke Birbidge spissen Tobias (eller Toby) Holmes som frekt vippet ballen over Gosport-keeper (og tidligere Wimborne-spiller) Patrick O’Flaherty til 1-0. Gjestene fra Hampshire hadde et par gode muligheter etter dette – ikke minst da Wimborne-kaptein Billy Maybury klarerte helt inne på streken etter at George Barker hadde headet på mål, men i stedet slo hjemmelaget til igjen i det 20. minutt. Gosport-keeper O’Flaherty måtte gi retur på et skudd fra Burbidge, og Toby Holmes kunne heade inn sitt andre mål for dagen og sørge for 2-0. Få minutter senere kunne Holmes notert seg for hattrick, men denne gang reddet O’Flaherty. Gosports problemer ble imidlertid ikke mindre av at kaptein Tony Lee like etter måtte bæres av banen på båre, og spillende manager Craig McAllister måtte selv til pers som erstatter. Før pause rakk gjestene å skape en god sjanse der Ryan Pennery fikk stå i feltet og brenne av på volley, men skuddet gikk utenfor slik at det sto 2-0 halvveis.

Andre omgang var kun et par minutter gammel da tomålsscorer Holmes måtte ut med en skade, og han ble erstattet av unggutten Aidan Shepherd som allerede et par minutter senere tok seg inn i feltet og gikk i bakken. Publikum ropte på straffe, men det var nok en glimrende takling av Gosport-forsvarer Sam Roberts. Timen var passert med et drøyt minutt da Wimborne likevel økte til 3-0, og igjen var det en retur som denne gang ble satt i mål av Curtis Young. Kanskje gjorde dette tredje målet at vertene følte seg fornøyd med dagens innsats og så det hele som avgjort, for de la seg bakpå og slapp Gosport inne i kampen, og kun drøyt ti minutter senere reduserte David Jerrard til 3-1. Og ikke nok med det, for ytterligere fem minutter frem i tid sto det 3-2 da Ryan Pennery styrte et innlegg i mål.

Det som hadde sett så lyst ut for hjemmelaget, endte med å bli en nervepirrende avslutning der Gosport Borough presset voldsomt på for utligning mens vertene ikke så ut til å klare å heve seg igjen etter å ha tilsynelatende ha senket skuldrene litt for tidlig. Gosport var ved et par anledninger nære på en utligning, men Wimborne fikk samlet seg nok til å ri av stormen slik at det endte 3-2. De 451 tilskuerne hadde sett en underholdende kamp, og jeg hadde jubilert med 500 engelske vaner ved endelig å få med meg en kamp på The Cuthbury. Nå var det bare å komme seg tilbake til Bournemouth med 17.20-bussen, for om jeg mistet den var det to timer å vente på neste buss. Det var tid til en halv pint for den tid, men The Minster Arms var fortsatt stengt, så den ble inntatt på Kings Head før jeg kom meg med bussen som planlagt.

Vel tilbake i Bournemouth kunne jeg sjekke inn på Premier Inn-hotellet der jeg hadde betalt £26,50 for overnatting. 500 engelske baner krevde vel en liten feiring selv om formen ikke var helt på topp, og jeg jeg valgte å markere med å unne meg en tre retters middag i hotellrestauranten. Deretter ble årets første dag avsluttet med en rask tur innom puben The Brasshouse før jeg trakk meg tilbake og krøp under dyna i håp om å svette ut restene av forkjølelsen. Fotballåret 2019 hadde fått en fin start med besøket i Wimborne – en koselig by, en fin klubb og et fint anlegg som altså snart kan være historie.

 

 

 

 

 

 

 

 

English ground # 500:
Wimborne Town v Gosport Borough 3-2 (2-0)
Southern League Premier Division South
The Cuthbury, 1 January 2019
1-0 Tobias Holmes (9)
2-0 Tobias Holmes (20)
3-0 Curtis Young (62)
3-1 David Jerrard (73)
3-2 Ryan Pennery (78)
Att: 451
Admission: £10
Programme: £2
Pin badge: £3

Next game: 02.01.2019: Metropolitan Police v Beaconsfield Town
Previous game: 31.12.2018: Cardiff Met v Barry Town United

More pics

This day on a map

 

 

Mandag 31.12.2018: Cardiff Met University v Barry Town United

Den fysiske formen var noe bedre enn ved ankomst Shrewsbury kvelden før, men det var likevel liten tvil om at jeg nå brygget på noe da jeg tidlig på morgenen snek meg ut fra The Old Post Office og slet meg ned til Wetherspoons-puben The Shrewsbury Hotel for å innta en full english breakfast før jeg gikk for å rekke 08.40-toget som skulle frakte meg til Cardiff. Jeg fikk meg også litt mer søvn på den to timer lange togturen, før jeg igjen befant meg i den walisiske hovedstaden. Der foretok jeg et raskt togbytte og kom meg over på et lokaltog som betjente stasjonen Heath High Level – en av to Heath-stasjoner rett ved hverandre. Like i nærheten av disse ligger den store puben The Three Arches, og den viste seg å være åpen nå som klokka akkurat hadde passert 11.00, så i henhold til planen slo jeg meg ned der med en pint.

Det skal være usagt om det hadde noe å gjøre med det faktum at det var nyttårsaften, men det viste seg nemlig at veien til dagens kamparena Cyncoed Campus var nokså kronglete om man ville benytte seg av kollektivtransport. Det var alt annet enn hyppige busser, men en kar tilknyttet dagens hjemmelag Cardiff Met hadde registrert at jeg ville besøke de denne dagen, og tok kontakt for å tilby seg å plukke meg opp et sted i byen der det måtte passe meg. Jeg foreslo derfor puben The Three Arches som tydeligvis passet ham ganske bra, og han meldte fra om at han ville være på pubens store parkeringsplass klokka 12. Med avspark klokka 13.00 passet det bra, og dette må virkelig kalles service. Jamesy kom også som avtalt og skysset oss den ikke altfor lange veien til klubbens hjemmebane.

Cyncoed er en bydel eller drabantby nord i Cardiff. Dette er en av de mer velstående delene av byen og boligprisene er visst blant de høyeste i hele Wales. Cyncoed har i seg seg drøyt 11 000 innbyggere. Cardiff i seg selv burde jo ellers være kjent for de fleste. Wales’ hovedstad og største by heter Caerdydd på walisisk, og med sin beliggenhet ved utløpet av elven Taff har den blant annet vært viktig som eksporthavn for kull fra de walisiske kullfeltene. Innbyggertallet ble i 2017 anslått til drøyt 362 000. Cardiff har i dag også en betydelig turisme. Cardiff Castle er blant severdighetene, og mange vil huske at man i årene mens Wembley ble oppgradert spilte blant annet playoff- og cupfinaler på Millennium Stadium som ligger meget sentralt plassert i byen, men i disse dager er det ikke ofte det spilles fotball der.

Jamesy manøvrerte sin doning gjennom komplekset der banen er å finne, og etter å ha pekt ut en bar som muligens eller muligens ikke ville være åpen, parkerte vi et lite minutt senere. Han pekte ut veien til inngangspartiet som gikk skulle gå via en gangvei som svingte inn mellom veggene på to av kompleksets bygninger, og sa han måtte haste av gårde for å se til noen plikter før kampstart. Jeg vurderte et lite øyeblikk å slepe med meg bagen bortover i et forsøk på å finne igjen stedet han hadde pekt ut baren som det tydeligvis var uenighet om hvorvidt fantes eller hvorvidt de serverte fotballfans. Min groundhopper-kompis Paul Fergusson hadde ment at den var forbeholdt studenter ved universitetet og at den uansett kun hadde virket å være åpen ved ett av hans fire-fem besøk. Andre som hadde besøkt anlegget ble overrasket over å høre at det muligens faktisk var en bar der i det hele tatt.

Cardiff Metropolitan University FC – for å bruke klubbens fulle navn – har en nokså innviklet historie om man også tar for seg forgjengerne, og ikke minst bidrar en hel rekke navnebytter til en viss forvirring, i tillegg til flere sammenslåinger. Klubben er tilknyttet universitetet med samme navn, og mange av navnebyttene har hatt bakgrunn i universitetets navnebytter. I 1970-årene spilte en av forgjengerne under navnet Cardiff College of Education FC, før de senere byttet navn til South Glamorgan Institute FC, deretter til Cardiff Institute of Higher Education FC og deretter til UWIC FC. Dagens klubb må sies å ha blitt stiftet i 2000, da UWIC slo seg sammen med Inter Cardiff – en klubb som tidligere hadde spilt i den walisiske toppdivisjonen og også spilt europacup-fotball. Den nye klubben spilte først under navnet UWIC Inter Cardiff, før de etter et par år som UWIC FC tok dagens navn i 2012.

Så sent som i 2013 var klubben å finne helt nede på nivå fire av walisisk fotball, men den våren vant de Welsh League Division Three og fulgte året etter opp med å vinne også dens Division Two. De brukte to år på å vinne Division One, men da de så gjorde våren 2016, hadde de spilt seg opp i den walisiske toppdivisjonen Welsh Premier League med tre opprykk på fire år. Etter å ha debutert med en 8. plass, ble de nummer seks forrige sesong, men Jamsey hadde uttrykt en viss skepsis til hvorvidt de denne sesongen kunne klare å kapre sjetteplassen før tabellen skulle splittes mellom de øverste seks og de nederste seks etter andre helg i januar. I så fall var de fullstendig avhengig av seier mot serieleder Barry Town United denne dagen, men han fryktet at det allerede ville være for sent. Barry hadde på sin side to poeng ned til Connahs Quay Nomads og fire poeng til den dominerende kraften i walisisk fotball de siste årene; nemlig The New Saints.

For egen del så jeg gjerne Barry Town United vinne…om ikke annet fordi jeg som mange andre gjerne ser en annen vinner denne sesongen enn TNS. Det skal også nevnes at Cardiff Met også på dette tidspunktet hadde spilt seg frem til finalen i ligacupen, og å ha vært tapende finalist i fjor var de nå favoritter da deres motstander var askeladden Cambrian & Clydach Vale fra Welsh League Division One (Cardiff Met vant da også senere denne finalen, etter min hjemkomst). Der jeg nå sto ute på parkeringsplassen, slo jeg etter et lite halvminutt fra meg å sjekke ut den eventuelle baren, og gikk i stedet for å betale meg inn. Senere snakket jeg med en kar som hadde sjekket ut baren og mente den var stengt, mens en annen mente han hadde vært der inne sammen med fire andre kunder. Det er liten tvil om at man kunne vært flinkere til å skilte og avertere denne baren, men kanskje er ikke det i klubbens og universitetets interesse.

Etter at en vakt hadde gått gjennom bagen min, fikk jeg betale meg inn med £7 og entre et anlegg jeg vurderte også på forrige tur tilbake i august. Det må innrømmes at et besøk her ikke har stått øverst på ønskelista, og ved forrige korsvei fristet det så lite at jeg i stedet valgte meg en revisit til East Thurrock United der jeg så banedelende Romford i FA Cupen. Denne gang var denne kampen så vidt jeg vet faktisk den eneste i hele Storbritannia, og derfor befant jeg meg her i likhet med mange andre groundhoppere. Som man kan tenke seg av et anlegg tilknyttet et universitet, er det nokså triste greier, men moderne og funksjonelt og sikkert fint for klubbens bruk. Man kommer inn i det ene hjørnet, og langs langsiden der er et par partier med moderne prefabrikerte sittetribuner stilt inntil veggen på et av kompleksets bygg. På motsatt side er det en litt større av samme type, og ellers er det hard standing rundt kunstgressbanen.

Jeg må ærlig innrømme at jeg syntes det var et nokså kjipt sted å se fotball, men det er vel ikke klubben sin skyld, og flere av deres representanter hadde tross alt bekreftet at de er en vennlig gjeng, for jeg har blant annet på Kempster-forumet sett at de har tilbudt seg å plukke opp tilreisende groundhoppere for å skysse de til kamp. Jamesy hadde også lovet å gjøre klar en pakke med programmer til meg. Jeg hadde allerede betalt £1 for et eksemplar av dagens program da han kom for å overrekke meg et eksemplar i tillegg til en bunke programmer fra tidligere i sesongen, og han beklaget at han ikke hadde klart å finne noen pin, men skaffet meg også til veie en stensil med dagens lagoppstillinger. Det var tydelig at de ville bli godt besøkt denne dagen, og snart så jeg tyske groundhopper-kjenninger i form av radarparet Jens & Magret. De var medvirkende til at andelen tyskere blant de etter hvert 606 tilskuerne faktisk passerte 50 med sannsynligvis god margin, og i tillegg hadde det kommet en solid gjeng fra Barry.

Barry Town United hadde visstnok fortsatt til gode å vinne her på Cyncoed Campus, og kunne fort fått en tidlig straffe mot seg da Adam Roscrow ble hindret i feltet, men dommeren vinket spillet videre. Kayne Mclaggon skjøt deretter like utenfor for gjestene, før også han ropte på straffe i en situasjon der han imidlertid gikk alt for enkelt i bakken. Det var egentlig nokså lite som skjedde foran de to målene før pause, men fem minutter før hvilen sto det 1-0. Et innlegg fra Dylan Rees ble ikke skikkelig klarert og havnet hos Charlie Corsby som hamret ballen i mål via fingertuppene til Barry-keeper Mike Lewis. 1-0 var også stillingen til pause, og jeg ble stående å snakke med Jens og noen av hans tyske kjenninger; inkludert et par stykker som faktisk hadde sett fotball i over 200 FIFA-land.

Hjemmelaget hadde tidlig en andre omgang en god sjanse der Will Evans headet like over, og det virket ikke som om gjestene helt hadde dagen selv om de hadde et par tilløp til farligheter. Met et snaut kvarter igjen virket det som om det var avgjørelsen som falt da Eliot Roscrow doblet vertenes ledelse. Eliot Evans skulle like etter ha satt spikeren i Barry-kista, men det gikk ikke lang tid før han gjorde opp for sin miss ved å sende i vei et flott skudd som fløy inn i nettmaskene til 3-0. På en vanskelig dag for Barry Town United kunne det blitt enda styggere på overtid, men Harry Owen klarte ikke å overliste Barry-keeperen da han kom alene gjennom. Dermed endte det 3-0, og Jens sa seg nå villig til å skysse meg tilbake til Heath-stasjonene.

Jeg hadde fortsatt en lang vei foran meg, for med tanke på kampen dagen etter hadde jeg valgt meg Bournemouth som base. Første etappe gikk nå tilbake fra Heath Low Level med 15.24-toget den korte veien inn til Cardiff Central, der jeg kunne komme meg på toget til Newport. Jeg hadde nesten glemt at det fortsatt var buss for tog mellom Newport og Bristol Parkway, og derfor var det litt irriterende da jeg kom på at denne strekningen igjen måtte tilbakelegges med buss. Jeg følte meg også temmelig slapp, men det var bare å komme seg videre, og etter å ha kommet meg på toget igjen ved Bristol Parkway, ble det et nytt togbytte i Reading, før jeg ankom Bournemouth rundt ti over åtte. Jeg hadde booket overnatting i nærheten av Pokesdown stasjon, men grunnet et øyeblikks uoppmerksomhet fikk jeg ikke med meg endringen av plattform og mistet derfor 20.22-toget som skulle ta meg den ene stasjonen dit.

Da ble det i stedet taxi til Oxford Avenue, der jeg hadde betalt rimelige £19 for overnatting ved etablissementet med samme navn. Den sjarmerende Moira fikk raskt sjekket meg inn før jeg strenet bort til Pokesdown for å ta toget tilbake til Bournemouth. Der ville jeg sjekke ut mikropuben Firkin Shed som av CAMRA hadde blitt kåret til årets cider-pub nasjonalt. Det viste seg å være en liten skuffelse, først og fremst fordi det var litt for ‘raddis-aktig’ etter min smak, og jeg returnerte derfor snufsende til Pokesdown og unnet meg en pint ved The Bell Inn før jeg returnerte til min base. Der endte jeg opp med å tilbringe nyttårskvelden i selskap med min vertinne Moira som bød meg inn i hennes private gemakker for å dele litt sjampis, og sammen med henne så jeg 2018 bli til 2019.

 

 

 

 

 

 

 

Welsh ground # 12:
Cardiff Met University v Barry Town United 3-0 (1-0)
Welsh Premier League
Cyncoed Campus, 31 December 2018
1-0 Charlie Corsby (41)
2-0 Adam Roscrow (78)
3-0 Eliot Evans (82)
Att: 606
Admission: £7
Programme: £1

Next game: 01.01.2019: Wimborne Town v Gosport Borough
Previous game: 30.12.2018: Newtown v Aberystwyth Town

More pics

This day on a map