vikinghopper En groundhoppers bekjennelser

Fredag 19.07.2024: Leith Athletic v Easthouses Lily Miners Welfare

Annonsørinnhold

Stor oversikt: De beste tilbudene på sommersalget

Etter noen fine dager i Berwick-upon-Tweed, skulle vi sette kursen mot Skottland og Edinburgh for å avslutte turen der. Denne dagen var det faktisk ikke noe stress, da vi ikke skulle med toget før klokken 12.59. Vi hadde derfor god tid og kunne dermed dra oss litt ekstra før vi gikk ned og innta en hotell-frokost. Etter å ha sjekket ut i 11.30-tiden, spaserte vi opp til Berwick-upon-Tweed togstasjon der vi etter hvert kunne ta plass på det nevnte toget. Jernhesten brukte drøyt 50 minutter opp til den skotske hovedstaden, der vi følgelig kunne stige av på Edinburgh Waverley litt før klokkene slo to. Edinburgh var ikke overraskende veldig dyrt, men vi hadde booket to netters overnatting ved Travelodge-hotellet ved Waterloo Place, et par steinkast unna den nevnte togstasjonen.

Der fikk vi sjekke inn, men var snart på vei ut igjen for å innta en middag på The Guildford Arms, der jeg fikk meg en herlig porsjon haggis, neeps & tatties. Mette og fornøyde tuslet vi en tur opp på The Royal Mile, som leder mot Edinburgh Castle, men der var det så voldsomt med turister at man ble gående nærmest i en kø. Det er ingen overraskelse at den skotske hovedstaden – og spesielt denne delen av byen – er en populær turistdestinasjon, men denne dagen var det faktisk helt vanvittig. Vi var enige om at det hadde vært en aldri så liten nedtur å komme til turistfella Edinburgh etter noen herlige dager i Northumberland, men hadde ikke tenkt å la det legge noen demper på ting, selv om vi raskt slo fra oss et besøk på Edinburgh Castle.

Etter å ha kjempet oss gjennom hordene av turister i en time eller to, unnet vi oss en liten vanningspause på Wetherspoons-puben The Booking Office. Jeg hadde imidlertid planlagt å få med meg en fotballkamp som skulle spilles i Edinburgh denne kvelden, og mitt reisefølge bestemte seg for å bli med også denne gang. Det dreide seg om en treningskamp mellom Leith Athletic og Easthouses Lily Miners Welfare som skulle spilles på Meadowbank Stadium, og selv om det ikke akkurat kan sies å være en arena som har figurert høyt på min ønskeliste, var det en fin anledning til å huke av en ny bane som jeg ikke ville prioritert voldsomt senere. Derfor var det med Meadowbank som destinasjon at vi brøt opp og gikk bort til den aktuelle bussholdeplassen på Princes Street, der vi snart hoppet på en av bussene som skulle frakte oss et lite stykke østover til Meadowbank.

Med en halvtimes tid til avspark hoppet vi av et steinkast fra Meadowbank Stadium, og navnet røper vel at dette er et stadion som ligger i nabolaget Meadowbank et lite stykke øst for Edinburgh sentrum. I disse dager er det kanskje mest kjent som hjemmebane for Edinburgh City, som for øvrig hadde spilt ligacup-kamp der kvelden før, men også Leith Athletic spiller nå sine kamper her, og det var altså de vi skulle se i aksjon. Det var gratis inngang i anledning kveldens treningskamp, men adkomsten skjer via resepsjonen før vi kom ut på den ene langsiden – som er den eneste med tribunefasiliteter. Der er det en overbygget sittetribune som er tilknyttet bygget vi måtte passere gjennom.

Leith Athletic hadde en forgjenger som ble stiftet i 1887, og i 1891 fikk de innpass i Scottish Football League da de erstattet Glasgow-klubben Cowlairs. På denne tiden besto den skotske ligaen av kun én divisjon, og Leith-klubben debuterte med en fjerdeplass som aldri har blitt forbedret. I 1893 kom det på plass i andredivisjon, og både i 1894 og 1895 måtte Leith Athletic gjennom avstemning for å sikre plassen etter å ha endt nest sist. I 1895 fikk de kun tre stemmer, og rykket derfor ned til andredivisjon. Der kjempet de i toppen, og tok blant annet to strake andreplasser, men sikret seg ikke nok stemmer til en retur til toppdivisjonen. I 1905 la de ned, og ble deretter tatt over av nye eiere som endret navnet til Leith FC. Til tross for at de vant andredivisjon i 1906, fikk de heller ikke nå rykke opp igjen, for det var fortsatt avstemning som rådet, og andre Edinburgh-klubber som Hearts og Hibs kjempet hardt for hindre konkurranse i toppdivisjonen fra Leith-klubben.

I 1910 endte Leith og Raith Rovers på like mange poeng, og ble begge utropt som divisjonsvinnere, men til tross for at Leith hadde en bedre målforskjell, var det Raith som fikk opprykket. I forkant av 1915/16-sesongen ble skottenes andredivisjon skrotet, og Leith tok i stedet plass i East of Scotland League. Som mange andre la etter hvert Leith ned under første verdenskrig, og da de startet opp igjen i 1919 var det nok en gang som Leith Athletic. I 1924 var de tilbake i Scottish Football League der de fikk ta plass i den nye tredjedivisjonen, men de fikk heller ikke nå rykke opp til tross for å ha endt på andreplassen i 1926, og i stedet ble tredjedivisjonen skrotet slik at de i stedet måtte ta plass i Scottish Alliance. Et år senere var de likevel tilbake i Scottish Football League da de erstattet Nithsdale Wanderers i andredivisjon. Da den ble vunnet i 1930, fikk de endelig returnere til den skotske toppdivisjonen.

Oppholdet der varte i to sesonger, og våren 1932 endte de sist og tok et siste farvel med den skotske toppdivisjonen. Etter andre verdenskrig hadde man en periode et system med Division A, B og C, og Leith befant seg i sistnevnte, som også huset en hel rekke reservelag. Leith var tydeligvis ikke en stor tilhenger av dette, og drev kampanje for at de øvrige burde flyttes opp til Division B. Det hadde de ingen suksess med, og ble i stedet kastet ut av ligaen i 1953 etter at de nektet å spille flere kamper mot reservelagene. Ironisk nok ble Division C skrotet et år senere, og førstelagene flyttet opp i Division B, men det var for sent for Leith Athletic. Klubben ble deretter lagt ned i 1955, og det var først i 1996 at noen bestemte seg for å blåse liv igjen i klubbnavnet.

Dagens utgave av klubben spilte først i amatørligaer, men i 2008 slo de seg sammen med Edinburgh Athletic og tok deres plass i East of Scotland League, som de vant i 2016. Siden den gang har det jo kommet til en hel haug av klubber fra den skotske Junior-pyramiden, og Leith Athletic spiller nå i East of Scotland League Division One. Det er én divisjon høyere enn kveldens motstander Easthouses Lily Miners Welfare, som følgelig hører hjemme i East of Scotland League Division Two. Vi tok plass på tribunen og ventet på avspark på et stadion som opp gjennom årene har fått mye kritikk og vært av de mer forhatte kamparenaer i den skotske ligafotballen.

Meadowbank Stadium heter offisielt Meadowbank Sports Centre, og ble bygget til Commonwealth Games – eller samveldelekene, som de vel heter på norsk – i 1970. Disse lekene ble for øvrig også holdt her i 1986, og i den forbindelse ble det også bygget en egen togstasjon for stadionet, men den ble nedlagt i 1998. Meadowbank Stadion er følgelig bygget med friidrett i tankene, men har også huset blant annet både fotball og rugby. Den første fotballklubben som spilte sine hjemmekamper her var klubben som het Ferranti Thistle da de i 1974 flyttet inn og tok navnet Meadowbank Thistle. De ble som kjent til Livingston FC da de i 1995 flyttet til Livingston, og året etter flyttet i stedet Edinburgh City inn. I 2017 ble komplekset stengt og totalt ombygget, og det var først i 2022 at de kunne flytte tilbake, uten at jeg kan påstå at det – som ett av de nåværende 42 skotske ligaarenaene – har blitt en mye gjevere stadion å se fotball på.

Leith Athletic har tidligere brukt en kunstgressbane et annet sted på komplekset, men har nå tydeligvis tatt i bruk hovedbanen også de. Det var hjemmelaget Leith Athletic som også tok en tidlig ledelse denne kvelden, da Josh Lamond styrte inn 1-0 etter drøyt to minutter. Sju minutter senere ble hjemmelagets ledelse doblet, og det var Hamish Milne som ble mål for et hjørnespark som han headet i mål via tverrliggeren. Dermed 2-0, men det skjedde virkelig ting det første kvarteret, for fem minutter senere lå ballen på straffemerket etter at dommeren hadde tildelt gjestene et straffespark. Det ble omsatt i scoring, uten at jeg har klart å identifisere målscoreren, men det sto i hvert fall 2-1. Etter en snau halvtime kunne Leith økt ledelsen, men et godt frispark fra rundt tjue meter ble fulgt av en like god redning, og det sto fortsatt 2-1 halvveis.

Leith Athletic brukte kun tjue sekunder av den andre omgangen på å øke sin ledelse til 3-1 med Josh Lamond som målscorer nok en gang, og i det 54. minutt noterte han seg fot hattrick da han var frempå på en retur og satt inn 4-1. Det virket avgjort, men fire minutter senere reduserte gjestene, og det var en flott scoring. Igjen har jeg ikke vært kar om å identifisere målscoreren, men et innlegg inn i feltet ble dempet fint og satt i nettet slik at det sto 4-2. Kort fortalt så ble det ikke flere mål, og dermed ble 4-2 også sluttresultatet. Vi kunne tusle tilbake til bussholdeplassen for å busse tilbake mot sentrum og hotellet. For min del ble kvelden deretter avsluttet med en tur ut for å leske strupen litt ved The Conan Doyle, The Theatre Royal Bar, og Jeremiah’s Taproom før jeg returnerte til hotellet, men dagen etter sto det mer fotball på menyen.

Scottish ground # 76:
Leith Athletic v Easthouses Lily Miners Welfare 4-2 (2-1)
Friendly
Meadowbank Stadium, 19 July 2024
1-0 Josh Lamond (3)
2-0 Hamish Milne (9)
2-1 ?? (pen, 14)
3-1 Josh Lamond (46)
4-1 Josh Lamond (54)
4-2 ?? (58)
Att: 79 (h/c)
Admission: Free

Next game: 20.07.2024: Manchester United v Rangers (@ Murrayfield Stadium)
Previous game: 18.07.2024: Berwick Rugby Club v Moves Like Waga (@ The Stanks)

More pics

This trip on a map

Torsdag 18.07.2024: Berwick Rugby Club v Moves Like Waga (@ The Stanks) 

Annonsørinnhold

Det fineste badetøyet i butikk nå

Vår ferie i Storbritannia var allerede godt i gang, etter at jeg søndag morgen hadde flydd over til Manchester sammen med min mor og min yngste nevø. Turen startet med overnatting i Manchester, der vi tilbragte dagen sammen med min datter og deretter fikk se EM-finalen mellom Spania og England i hotellbaren på Premier Inn-hotellet ved Piccadilly, der vi overnattet. Mandag morgen hadde vi forflyttet oss videre til Leeds, der vi kun slang fra oss bagasjen på hotellet før vi tok en utflukt til idylliske Haworth og deretter også unnet oss en stopp i Saltaire på veien tilbake. Tirsdag morgen satt vi kursen mot Berwick-upon-Tweed, der vi skulle ha base i tre dager, og den dagen ble benyttet til å utforske byen. Håpet hadde vært å også få med seg en kamp, men slik gikk det ikke.

I Berwick-upon-Tweed har man en bane som går under navnet The Stanks, og dette er en temmelig spesiell bane som ligger helt inntil deler av de gamle bymurene, rett ved de gamle militære kasernene. Her arrangerer man årlig en veldedighets-turnering som går over flere uker, og jeg har i flere år lystet på en tur over for å få med meg en kamp på The Stanks. Nå hadde det seg slik at det tilfeldigvis (eller kanskje ikke helt?) skulle spilles kamp der både tirsdag og torsdag denne uken, så endelig skulle jeg få med meg en kamp der. Tirsdagens kamp ble imidlertid til slutt avlyst da Thornburn Group ikke klarte å stille lag, og motstander Cheesy Waffles gikk dermed videre på walkover. Nå var det bare å håpe at noe lignende ikke ville skje med torsdagskampen, og det skulle heldigvis vise seg at den gikk av stabelen som planlagt.

Før den tid hadde vi brukt onsdagen til å ta en utflukt til Alnwick, og etter å ha busset dit ned, besøkte vi Alnwick Castle. På veien tilbake derfra tok vi dessuten en omvei via Bamburgh, der den lille landsbyen domineres av Bamburgh Castle. Foran denne borgen har fotballklubben Bamburgh Castle FC tidligere spilt med et fantastisk bakteppe, og var tidligere å finne i North Northumberland League, men dessverre har de åpenbart ikke stilt lag på en stund. Her hadde det vært gjevt å få se kamp en gang! Siden vi kom såpass sent (blant annet også takket være en sterkt forsinket buss), valgte vi å nøye oss med en utvendig kikk og etter hvert en tur innom puben The Lord Crewe før vi busset tilbake til Berwick.

Torsdagen var det igjen kampdag på The Stanks, men først var det duket for noe helt spesielt, for denne dagen skulle vi også ta en tur ut på Lindisfarne (eller Holy Island, som de kaller den her). Det hadde vist seg å være en utfordring, og det er ikke bare fordi tidevannet bestemmer når man kommer seg til og fra øya. Det er faktisk kun et par ganger i uka at det går buss, så vi endte opp med å bestille en taxi som brukte rundt 25 minutter på å skysse oss dit ned. Vi ble sluppet av i øyas lille landsby rundt klokken 10.30; en time før tidevannet ville komme inn og hindre adkomst. Nå ville vi være ‘fanget’ på øya frem til etter klokken 15.35, ifølge dagens tidevannsvarsel, og vi avtalte henting til 16.45. Det er overhodet ikke noe problem å slå i hjel noen timer på øya, men mer om vårt besøk der og andre steder vil sannsynligvis komme et annet sted. Vårt besøk gikk imidlertid roligere for seg enn hva tilfellet var da klosteret her ble angrepet av vikinger i år 793 – noe som markerer starten på vikingtiden. Kort fortalt hadde vi noen fine timer på tidevannsøya før vi ble hentet og skysset tilbake til Berwick.

Berwick-upon-Tweed er Englands nordligste by, og ligger der grenseelven Tweed renner ut i Nordsjøen. Vi befinner oss her 90 kilometer øst-sørøst for Edinburgh og 105 kilometer nord for Newcastle upon Tyne. Byens sentrum ligger på den ‘skotske’ siden av Tweed, men akkurat her ved Berwick går selve grensen noen få kilometer nord for byen som i over 400 år var sentral i grensekriger mellom England og Skottland, og som i den forbindelse skiftet ‘eierskap’ en hel rekke ganger. Berwicks innbyggertall ble i 2021 beregnet til drøyt 13 000, og fortsatt er det nokså mange av de som føler seg mer skotske; spesielt i den eldre delen av befolkningen. Det har blitt sagt av en tidligere ordfører at 25% av befolkningen i Berwick anser seg som engelskmenn, 25% som skotten, og 50% som ‘Berwickers’. Vår taxisjåfør til og fra Lindisfarne anslo på sin side at 75% føler seg mer skotske enn engelske.

Berwick har nå vært en del av England siden 1482, og har fotblitt en tradisjonell markedsby. Det er også en meget koselig by som for øvrig også har bevart visse arkitektoniske trekk fra tidligere tider; som bymuren fra middelalderen, festningsvollene, og det som skal være landets eldste kasernebygninger. De har dog ikke hatt like stort hell med sitt valg av vennskapsby, for deres norske vennskapsby er rett og slett Sarpsborg! Jeg har tidligere hatt flere besøk i byen på samvittigheten, og har alltid hygget meg der. I april 2022 fikk jeg også besøkt Shielfield Park og sett Berwick Rangers, som noen vil vite også spiller i den skotske fotballpyramiden.

Mens vi var innom den tredje og siste av pubene på Lindisfarne og ventet på taxien tilbake til Berwick, kom endelig meldingen som også bekreftet at det ville bli kamp i Berwick Charities Cup denne kvelden, så nå skulle jeg få sett fotball på The Stanks, som vi også hadde passert og tatt en titt på under en spasertur i byen to dager tidligere. Men tre kvarters tid til avspark forlot jeg igjen hotellet og valgte å gå via bymuren opp til The Stanks, som der ligger inntil bymuren og festningsvollene, slik jeg nevnte. Jeg skulle litt senere få selskap av min mor og min nevø, men foreløpig var der alene at jeg ankom med rundt en halvtime til avspark i kveldens kamp mellom Berwick Rugby Club og Moves Like Waga.

Førstnevnte er nettopp det det høres ut som; nemlig representanter for en klubb som til vanlig spiller rugby union. Andre deltakende ‘klubber’ i turneringen kan ha noe snodige navn som Murder on Zidanes Floor, Cheesy Waffles, Angel Alkis, eller Moves Like Waga, som altså skulle i aksjon denne kvelden. Det viste seg tydeligvis å være en kompisgjeng som spiller fotball for flere lokale småklubber. Der jeg sto og kikket på oppvarmingen, forsto jeg raskt at det var gutta i lyseblå trøyer som var Berwick Rugby Club, for det kunne man egentlig se på spillernes fysikk. Dette ble bekreftet av en kar som fortalte at han hadde vært trener for rugby-gutta mens hans barnebarn nå var med Moves Like Waga.

For oss her hjemme virker det kanskje litt snodig at rugby-spillere skal kunne stille opp i en fotball-turnering, selv om de to har røtter i samme sport, men det er jo selvsagt mange rugby-gutter som også kan spille fotball, og karen fortalte meg at Berwick Rugby Club faktisk vant hele denne turneringen for noen år siden. Han mente at fotball-gutta nok måtte satse på å ta de på hurtighet og teknikk og ikke bli med på en fysisk kamp. Det kom flere folk til etter hvert som det nærmet seg avspark, og noen kom ut etter å ha forlystet seg i ‘Bowling-klubben’ ved siden av (der det spilles lawn bowls og ikke det vi forbinder med bowling). Like før kampstart kom det også en isbil kjørende for å ta oppstilling.

Selv befant jeg meg fortsatt nede på bakkenivå da avspark ble tatt, før jeg etter hvert gikk opp på bymuren for å ta noen bilder og se første omgang derfra. Der fikk jeg snart også selskap av mitt reisefølge, men like før den tid hadde Berwick Rugby Club tatt ledelsen 1-0 ti minutter ut i kampen. I det 34. minutt utlignet Moves Like Waga til 1-1 med et herlig frispark, men tre minutter senere var rugby-klubben tilbake i ledelsen, og 2-1 sto seg fortsatt til pause på denne spesielle kamparenaen. Da kunne vi ta oss tilbake ned på bakkenivå og unne oss en is fra isbilen mens vi ventet på den andre omgangen.

Fem minutter etter pause økte rugby-gutta sin ledelse til 3-1 med en flott heading, og fem minutter senere økte de ytterligere til 4-1. Det virket nå egentlig avgjort, men Moves Like Waga brukte kun to minutter på å redusere til 4-2. Med tjue minutter igjen var det skikkelig kamp igjen da de også reduserte til 4-3, men selv om de presset på for utligning klarte de ikke å få ytterligere nettkjenninger, og da heller ikke rugby-gutta maktet å utnytte rommene som åpnet seg, endte det 4-3. Jack Daleymple scoret to mål for rugby-gutta, mens Aiden Rosie og Ryan Wilson også bidro med scoringer. For Moves Like Waga var det Sonny Cowe, Conal Ham og Stefan Kennedy som fant nettmaskene.

Med det sa vi oss etter hvert også fornøyde med dagens dont, og vi gikk sammen inn i sentrum, derjeg pekte mitt reisefølge i retning hotellet mens jeg selv unnet meg en tur innom Rangers-puben Red Lion. På veien tilbake til hotellet lot jeg meg dessuten også friste innom The Brewers Arms. Vi hadde hatt tre fine dager med Berwick som base, og med noen herlige utflukter. Vi ville heller ikke ha dårlig tid morgenen etter, for vi skulle ikke ha toget før klokken 12.59, og da vi videre til Edinburgh, der turen skulle avsluttes. Også der skulle det – kanskje ikke helt overraskende – bli litt fotball.

English ground # 592:
Berwick Rugby Club v Moves Like Waga 4-2 (2-1)
Berwick Charities Cup
The Stanks, 18 July 2024
1-0 (11)
1-1 (34)
2-1 (37)
3-1 (51)
4-1 (56)
4-2 (58)
4-3 (71)
Att: 83 (h/c)
Admission: Free

Next game: 19.07.2024: Leith Athletic v Easthouses Lily Miners Welfare
Previous game: 13.07.2024: Fredrikstad v Molde
Previous UK game: 19.03.2024: Kelty Hearts v Alloa Athletic

More pics

This trip on a map

Lørdag 13.07.2024: Fredrikstad v Molde

Annonsørinnhold

Sommersalg hos de erotiske nettbutikkene: Pirrende kupp du gjør nå

Det var klart for en drøy ukes ferie i Storbritannia sammen med min mor og en av mine nevøer, og avreise var tidlig søndag morgen, så jeg skulle denne lørdagen komme meg til Drøbak for å overnatte hos min mor. Før den tid hadde jeg imidlertid tenkt å få med meg kampen mellom Fredrikstad og Molde, og jeg hadde pakket ferdig da min far kom for å plukke meg opp. Han skulle tilbake til Oslo etter kamp, og hadde sagt seg villig til å svippe meg innom Drøbak på veien dit. Dermed kunne jeg la bagasjen ligge i hans bil under kampen, og mens han gikk for å innta losjen til Terje Høili, gikk jeg bort til Saints for å lade opp med en øl sammen med noen venner og bekjente som allerede var der.

Med 6-4-3 og 23 poeng la FFK beslag på femteplassen på Eliteserie-tabellen, men sto nå med fire strake kamper uten seier (0-2-2). De hadde fire poeng opp til Mode, som var dagens gjester på Fredrikstad Stadion og som kom fra to strake seire etter at de tilsynelatende hadde fått opp dampen noe. Vi håpet å få se FFK hanke inn en trepoenger igjen, men var selvsagt fullstendig klar over at Molde også er en tøff motstander, og FFK var fortsatt uten spillere som Joannes Bjartalid, Jeppe Kjær og en suspendert Morten Bjørlo. Det var bare å komme seg inn på Sørsia ved hjelp av sesongkortet og ta oppstilling der i påvente av avspark, uvitende om at dette også skulle vise seg å bli den siste FFK-kampen under ledelse av Mikkjal Thomassen.

Åpningsminuttene bar preg av nye protester mot kreftbyllen VAR fra begge lags supportergrupperinger, men da man igjen kunne konsentrere seg om fotball, kom FFK nokså godt i gang, og en alltid løpsvillig Sondre Sørløkk var innblandet i mye av det hjemmelaget kom med fremover på banen. Etter hvert kom også Molde mer med, og det var de som fikk den første skikkelige muligheten. Eirik Hestad gjorde forarbeidet, og inne i feltet fikk Emil Breivik ballen i god posisjon, men heldigvis for FFK traff han ikke skikkelig. Deretter, idet himmelen åpnet seg over Fredrikstad Stadion, fyrte FFK-kaptein Julius Magnusson av, men Molde-keeperen fikk parert til corner, og det sto fortsatt 0-0 til pause. For mange hadde nok omgangens høydepunkt vært at Bjartalid og Bjørlo rett og slett kom opp på Sørsia og påtok seg jobben som forsangere en periode.

Mai Traore var tilbake på topp for FFK etter å ha vært ute med skade, og i andre omgang fikk han en god mulighet, men han fikk ikke ballen innenfor stolpene. Det gjorde heller ikke Emil Breivik da han fikk muligheten i motsatt ende av banen. Med rundt tjue minutter igjen fikk FFK sjansen de hadde ventet på, og den var enorm. Traore og Oscar Aga fikk stå nærmest alene inne i feltet, og Traore sendte ballen videre til Aga som bare skulle sette ballen i det gapende målet, men han brukte for lang tid slik at en Molde-spiller på oppofrende vis hev seg frem og fikk blokkert i siste liten. Helt utrolig at det ikke ble mål, og jeg mistenkte der og da at dette gikk mot 0-0. Det viste seg å stemme, selv om FFK mot slutten presset på ved hjelp av innbyttere som Ludvig Begby, Henrik Kjelsrud Johansen og Philip Aukland. Dermed 0-0 foran 9 115, og nå var det UK neste for min del.

Revisit:
Fredrikstad v Molde 0-0 (0-0)
Eliteserien
Fredrikstad Stadion, 13 July 2024
Att: 9 115
Admission: Season Ticket

Next game: 18.07.2024: Berwick Rugby Club v Moves Like Waga (@ The Stanks)
Next norwegian game: 22.07.2024: Fredrikstad 2 v HamKam 2
Previous game: 29.06.2024: IF Elfsborg v Fredrikstad
Previous norwegian game: 27.06.2024: Greåker v Selbak

More pics

Lørdag 29.06.2024: Elfsborg v Fredrikstad

Annonsørinnhold

Sommersalg hos de erotiske nettbutikkene: Pirrende kupp du gjør nå

Selv om Eliteserien hadde tatt pause under EM, var det viktig å holde hjulene i gang, og FFK skulle denne lørdagen spille treningskamp i det store utland. De skulle nemlig til Borås for å måle krefter mot IF Elfsborg, og dit hadde jeg tenkt meg. Det hadde også Jon Erik, som bestemte seg for å kjøre dit, og hans søster ville også være med. Det ville også en fjerdemann, som vi lørdag morgen plukket opp i Fredrikstad sentrum før vi satt kursen mot Sverige. Siden ikke alle hadde spist frokost, ble det en stopp på veien etter at vi hadde krysset grensen, men vi hadde beregnet god tid, og ankom likevel Borås med god tid til kampstart som skulle være klokken 14.00.

Borås er en by som hører til landskapet Västergötland og länet Västra Götaland, og ligger omtrent 60 kilometer øst for Göteborg, ved elven Viskan. Byen ble i 1621 grunnlagt av kong Gustav II Adolf, tenkt som en base for omreisende kremmere og kolportører i området. Senere vokste Borås frem til å bli Sveriges største tekstil- og konfeksjonsby. Denne industrien har fortsatt en sterk stilling i byens næringsliv, som nå dog har blitt noe mer variert. Blant annet er Borås kjent for sin store mengde engros- og postordrefirmaer, og dette bygger vel igjen på de gamle kremmertradisjonene. Borås har også blitt et knutepunkt, ikke minst etter jernbanens ankomst, og i dag bor det rundt 75 000 innbyggere i selve byen.

Da vi parkerte utenfor Borås Arena var det fortsatt en drøy time til avspark, og vi gikk derfor som planlagt for å få oss litt mat. Det ble gjort på Café Viskan, der vi fikk servert både en god middag og en øl før vi var klare for kamp. Vi gikk rundt Borås Arena og fant riktig inngangsparti, der klubbens SLO (som Jon Erik hadde vært i kontakt med) ønsket oss velkommen. Dagens treningskamp skulle opprinnelig vært spilt over nokså originale 3 x 45 minutter, men det hadde blitt endret til ikke mindre originale 2 x 60 minutter. Det skulle spilles 45 minutter med en liten innlagt pause før det var klart for ytterligere et kvarter, og deretter skulle det være sidebytte, før man kjørte samme oppskrift igjen. Det var gratis inngang, og kun den ene langsiden var for øvrig åpen i anledning denne kampen.

Dagens hjemmelag ble i 1904 stiftet under navnet Borås Fotbollslag, men allerede to år senere følte de at det var så mange lag med Borås i navnet at de endret det til dagens IF Elfsborg. Klubben vant i 1926 sin avdeling (Division 2 Västsvenska Serien), og møtte Halmstad til kvalifiseringskamp om opprykk til Allsvenskan. Det måtte tre kamper til for å kåre en vinner, der Elfsborg til slutt seiret 4-1 og tok seg opp i toppdivisjonen for første gang. Året etter debuterte Sven Jonasson, som skulle bli en skikkelig Elfsborg-legende. Han spilte etter dette faktisk samtlige Elfsborg-kamper i toppdivisjonen frem til 1943! Det betød 332 kamper på rad i Allsvenskan; noe som fortsatt er rekord. Hans 252 mål på 409 kamper i Elfsborg-drakta er begge også klubbrekorder, og han ble to ganger også toppscorer i Allsvenskan, samtidig som han representerte Sverige i VM i både 1934 og 1938. Han var medvirkende til at Elsborg utover i 1930-årene skulle bli en virkelig storhet.

Klubben vant nemlig Allsvenskan for første gang i 1936, og nye serietitler fulgte i 1939 og 1940. Fjerdeplassen i 1947 signaliserte på mange måter slutten på en storhetstid der Elfsborg for øvrig hadde vært en svært viktig bidragsyter til det svenske landslaget. I 1953 var eventyret over for denne gang da Elfsborg rykket ned, men da de i 1960 rykket opp igjen, fulgte de opp med å året etter vinne sin fjerde tittel, og dette var første gang en nyopprykket klubb ble svenske ligamestre. Da de et tiår senere rykket ned igjen, tok det litt lenger tid å komme tilbake som en etablert Allsvenskan-klubb, men har nå vært fast innslag igjen siden opprykket i 1996. Siden den gang har de også vunnet to ny ligatitler i henholdsvis 2006 og 2012, i tillegg til at de også har hanket med seg tre cup-titler.

Forrrige sesong endte Elfsborg opp på andreplass i Allsvenskan, og ble kun knepent slått på målforskjell av Malmö FF, så det var god motstand som møtte FFK på Borås Arena, som har vært Elfsborgs hjemmebane siden 2005. Klubben hadde opprinnelig spilt på den ikke lenger eksisterende Ramnavallen, med i 1941 flyttet de inn på Ryavallen, som (minus minst én tribune) fortsatt ligger der vegg-i-vegg med dagens Borås Arena og i disse dager brukes mest til friidrett og som hjemmebane for noen klubber i lavere divisjoner. Borås Arena deles med den lokale rivalen Norrby IF, og med unntak av at det evinnelige kunstgresset som har blitt foretrukket som banedekke, er anlegget slett ikke verst til et nybygg å være. Langsidene Sjuhäradsläktaren og Algårdsläktaren er toetasjes sittetribuner, og det var på førstnevnte at vi installerte oss hele ute på den ene flanken.

Det var FFK som startet friskest, og Sondre Sørløkk fikk en god mulighet, men headingen gikk like over mål. Det jevnet seg snart ut, og Elfsborg fikk etter et kvarters tid en kjempesjanse der FFKs sisteskanse Jonathan Fischer sto i veien for et susende skudd med en herlig redning. Til tross for en del godt spill innimellom, manglet det siste lille fremover for begge lag, og det ble en del trilling av ball, men det var først og fremst positivt med FFK-øyne å se at bortelaget virket mer langt mer solide defensivt enn de hadde gjort i Sandefjord en drøy uke tidligere, og de så på ingen måte ut til å være i noen feriemodus. Det var fortsatt målløst både etter tre kvarter og etter en times spill, da det var på tide å bytte side.

Elfsborg benyttet anledningen til å bytte hele elleveren, mens FFK nøyde seg med noen færre bytter. Da aktørene på banen var i gang igjen, gikk det ikke lenge før FFK var farlig frempå, men skuddet til Morten Bjørlo smalt i stolpen. Like etter var Stian Stray Molde nære på med en heading like utenfor. Da Sondre Sørløkk litt senere tvang frem en god redning av Elfsborg-keeperen, hadde det slett ikke vært ufortjent om FFK ledet, men nettsusen lot vente på seg. I motsatt ende av banen hadde vertene en farlig sjanse som endte med avslutning i nettveggen. Etter den siste lille pausen kunne de helt på tampen vunnet kampen da en Elfsborg-spiller fikk stå helt alene, men inn i FFK-målet hadde Håvar Jenssen kommet, og han gjorde en enorm redning som sørget for at det faktisk endte målløst 0-0.

Det hadde som nevnt sett noe mer betryggende ut med FFK-øyne enn det som var tilfelle i Sandefjord, selv om også dette var en treningskamp. Det hadde også vært noen artige gjensyn der mange fikk prøvd seg. Solberg-tvillingene kom begge innpå og gjorde det godt. Det gjorde også Tim Björkström som vi ikke har sett på A-laget på en stund, og ikke minst var det fint å også se Mai Traoere tilbake på banen. Selv om vi ikke fikk se noen mål, sa vi oss fornøyd, og etter å ha takket av spillerne, returnerte vi etter hvert til bilen for å sette kursen hjemover med et innlagt stopp på veien. Det hadde vært en fin tur, og jeg tror jeg kan snakke for alle når jeg sier at vi nå gledet oss til alvoret snart skulle starte opp igjen.

Revisit:
Elfsborg v Fredrikstad 0-0 (0-0)
Friendly
Borås Arena, 29 June 2024
Att: ???
Admission: Free

Next game: 13.07.2024: Fredrikstad v Molde
Next swedish game: ???
Previous game: 27.06.2024: Greåker v Selbak
Previous swedish game: 07.06.2024: Hisingsbacka FC v Partille IF FK

More pics

Torsdag 27.06.2024: Greåker v Selbak

Annonsørinnhold

Slik pakker du smartere på reisen

Denne torsdagen kunne også de som hadde vært opptatt med EM-fotball på TV komme seg ut og befriende nok til og med få med seg en helt breddekamp garantert uten kreftsvulsten VAR. Selv hadde jeg bestemt meg for å dra opp på Moa, der Greåker skulle ta imot Selbak. Planen var at Pål også skulle bli med meg, men etter en lang dag ute i sola var han tydeligvis såpass slått ut at han til slutt måtte kaste inn håndkledet, så det var til slutt på egen hånd at jeg tok turen til Greåker for å se på Selbak. Etter å ha busset inn til Fredrikstad og deretter opp til 109-Senteret på Greåker, kom jeg spaserende til kveldens kamparena med 15-20 minutter til avspark, og møtte raskt på Trond som ikke overraskende også hadde møtt opp.

Han hadde fått nyss i at hjemmelaget visstnok manglet ti mann, og i så måte skulle man tro at det i så fall kunne bli tøft, men heller ikke Selbak hadde fulltallig tropp. Dette var et møte mellom de to klubbene som i fjor høst rykket opp fra 5. divisjon, og i årets 4. divisjon hadde Selbak med sine ni poeng nå opparbeidet seg en luke på seks poeng ned til trioen Borgen, Sprint-Jeløy 2 og nettopp Greåker som kjempet i bunnen av tabellen. Mens vi sto der og ventet på avspark, fikk vi også selskap av Stig-André Lippert, som denne kvelden hadde barnefri og ikke overraskende hadde benyttet anledningen til å få med seg en kamp.

Det virket innledningsvis å være litt mer trøkk i det Selbak gjorde, og ti minutter ut i kampen fikk de uttelling. Et godt løp ute på høyrekanten ble fulgt opp med et godt innlegg, og inne i feltet var det selvsagt Sivert Thorsen som kunne styre inn 0-1. Han haltet for øvrig senere av banen ved pause, og ga seg da for kvelden. Uansett jevnet første omgang seg ut, og Greåker hang godt med. De var også nære på en utligning da de hadde en avslutning i tverrliggeren, og det kunne blitt mer nettsus i begge ender, men etter en jevnspilt og intens første omgang sto det fortsatt 0-1 da dommeren etter hvert blåste for pause.

Også etter hvilen var det sjanser begge veier, og Greåker fikk blant annet tidlig i omgangen blokkert nesten helt inne på streken etter et hjørnespark. Senere var Selbak nok en gang nære på å doble ledelsen med et skudd som gikk like utenfor, mens Greåker hadde noen skumle angrep uten at de klarte å utnytte de til det fulle. Det gikk mot borteseier, men helt på tampen fikk hjemmelaget en kjempesjanse. Selbak-keeperen vartet imidlertid opp med en enorm redning, og dermed endte det med 0-1 og borteseier. Nå begynte Selbak å få en betryggende luke ned til den verste nedrykkstriden, som Greåker er innblandet i. Trond tilbød meg skyss til Sarpsborg bussterminal, og det takket jeg ja til slik at jeg etter hvert kunne busse hjem derfra.

Revisit:
Greåker v Selbak 0-1 (0-1)
4. divisjon Østfold
Moa, 27 June 2024
0-1 Sivert Thorsen (11)
Att: 85 (h/c)
Admission: 50 NOK

Next game: 29.06.2024: IF Elfsborg v Fredrikstad
Next norwegian game: 13.07.2024: Fredrikstad v Molde
Previous game: 24.06.2024: Østsiden v Sprint-Jeløy 2

More pics

Mandag 24.06.2024: Østsiden v Sprint-Jeløy 2

Annonsørinnhold

Sommersalg hos de erotiske nettbutikkene: Pirrende kupp du gjør nå

Det var på tide med en aldri så liten dose med lokal breddefotball igjen, for siden det ikke ble noe av en mulig Sverige-tur jeg hadde tittet litt på, hadde jeg i den forbindelse bestemt meg for å spasere ned til Østsiden Stadion i det fine været for å se 4. divisjons-oppgjøret mellom Østsiden og Sprint-Jeløy 2. Der ankom jeg med ti minutters tid til avspark, og kunne vippse over de 50 kronene som ble avkrevd i inngangspartiet, i likhet med de øvrige som hadde møtte frem for å se kamp før kveldens TV-sendte EM-kamp eller rett og slett bare prioriterte den lokale breddefotballen som også var garantert VAR-fri.

I 4. divisjon Østfold var det Drøbak/Frogn som ledet an, men de hadde noen dager gått på sesongens første tap borte mot Sparta, og forfølgerne hadde nå kanskje fått et forsterket håp om å kunne innhente de. DFIs luke ned til nærmeste utfordrer hadde nå skrumpet til seks poeng, og det var Sarpsborg FK som la beslag på andreplassen. Kun tre poeng bak der igjen lå både Råde, Moss 2, Kråkerøy og Lisleby, og de tre førstnevnte av de fire hadde også én kamp mindre spilt enn tetduoen. Det siste gjaldt også Østsiden, som imidlertid også hadde fire poeng opp til den nevnte gruppen av forfølgere, men jeg holdt de denne kvelden som favoritter når de skulle møte ett Sprint-Jeløy 2 som i likhet med Greåker og Borgen kun hadde sanket tre poeng hittil, og de tre utgjorde naturlig nok en trio i bunnen av tabellen.

På hjemmebane hadde Øssia vært solide og sto med 4-1-0, slik at de foreløpig var ubeseiret som vertskap, og det var også de som hadde mye ball innledningsvis. Likevel gikk det ikke helt etter planen fra start, for ti minutter ut i kampen sto jeg godt plassert for å se at Øssia nok ble snytt for et innkast, og i stedet kontret Sprint-reservene. Ballen endte opp hos Nikolai Kase-Berg som satt inn en noe overraskende ledelse 0-1 for gjestene fra Jeløya. Til tross for mye ballinnehav og et visst spillemessig overtak, klarte dog ikke Øssia å svare før pause, og i det 34. minutt kontret Sprint igjen inn en scoring. Denne gang var det Mads Dyrseth som fra rundt fem meter økte til 0-2 mot spillets gang, og da hjemmelaget ikke klarte å omsette sine sjanser i scoring, var det også stillingen halvveis.

Vi sto med en følelse av at Øssia trengte en scoring tidlig i andre omgang, og den kom i det 52. minutt da et skudd ble blokkert og ballen ble snappet opp av Rasan Dana Omer som fra skrått hold reduserte til 1-2 i det som tydeligvis var hans første A-lagskamp for året. Det var deretter en aldri så liten stillingskrig, og klokken tikket for for vertene, men i det 84. minutt dukket Øssias toppscorer Enal Hasurdzic opp inne i feltet og endret retning på et innlegg slik at utligningen var et faktum. Men kom den for sent, eller kunne Øssia fullføre snuoperasjonen? Det klarte de faktisk, for sekunder etter at vi hadde beveget oss over på overtid bommet Sprint-keeperen noe da han skulle ut og plukke et godt innlegg, og på bakre stolpe kunne Enal Hasurdzic sette inn 3-2. Slik endte det også, og Øssia hadde kommet sent men godt og sikret seg tre tross alt nokså fortjente poeng, og jeg kunne spasere hjemover igjen.

Revisit:
Østsiden v Sprint-Jeløy 2 3-2 (0-2)
4. divisjon Østfold
Østsiden Stadion, 24 June 2024
0-1 Nikolai Kase-Berg (11)
0-2 Mads Dyrseth (34)
1-2 Rasan Dana Omer (52)
2-2 Enal Hasurdzic (84)
3-2 Enal Hasurdzic (90+1)
Att: 57 (h/c)
Admission: 50 NOK

Next game: 27.06.2024: Greåker v Selbak
Previous game: 21.06.2024: Sandefjord Fotball v Fredrikstad

More pics

Fredag 21.06.2024: Sandefjord Fotball v Fredrikstad

Annonsørinnhold

Stor oversikt: De beste tilbudene på sommersalget

Denne fredagen skulle FFK spille treningskamp borte mot Sandefjord Fotball, med avspark allerede klokken 13.00, og dit hadde jeg tenkt meg. Det viste seg at også Jon Erik og hans søster hadde tenkt i de baner, og det gjorde jo også turen litt enklere da han bestemte seg for å kjøre. Vi avtalte at han skulle plukke meg opp klokken 10.00, og dermed rakk vi med nød og neppe 10.35-ferja fra Moss. Vi var vel faktisk siste bil som kom med, og lemmen gikk opp sekunder etter at vi kjørte om bord. Etter at Bastø Fosem hadde fraktet oss over Oslofjorden og til Horten, satt vi kursen sørover, og siden vi hadde god tid, stresset vi ikke mot Sandefjord, men kjørte blant annet en koselig omvei om Åsgårdstrand og Skallevold.

Sandefjord har en historie med sjøfart, skipsbygging og ikke minst hvalfangst, i tillegg til kjemisk industri. Hvalfangsten hadde begynt i det små allerede i 1850-årene, men det var i 1905 det virkelig skjøt fart da den pelagiske hvalfangst med ekspedisjoner til Sørishavet startet opp. I perioden mellom 1905 og 1914 ble det opprettet hele 25 hvalfangstselskaper i Sandefjord alene. Det ble gradvis nedtrappet fra midten av 1950-årene, og sesongen den siste ekspedisjoner sørover fra Sandefjord gikk i 1967/68-sesongen. Noen vil også forbinde byen med båtene som går til og fra Strömstad. I dag skal det bo drøyt 46 000 i selve Sandefjord by, men vi regnet ikke med at altfor mange av de hadde tenkt seg på kamp såpass tidlig på en fredag.

Sandefjord Fotball er det noen kaller en såkalt fusjonsklubb (og andre kaller en ‘bastardklubb’), for den er et resultat av en sammenslåing mellom lag som fortsatt holder det gående i bredden under egne navn. I september 1998 at de lokale klubbene Sandefjord Ballklubb og IL Runar slo sammen sine beste lag, og Sandefjord Fotball tok i forkant av 1999-sesongen over byens tradisjonelle storhet Sandefjord BK sin plass i 2. divisjon. Det endte med opprykk på første forsøk. I 2002 sikret de seg tredjeplassen i 1. divisjon, og fikk dermed spille kvalifisering om opprykk til Eliteserien, men der ble Brann for sterke. Historien gjentok seg året etter, da de igjen tok tredjeplassen, men denne gang var det Vålerenga som dessverre gikk seirende ut i kvalifiseringen etter å ha fått hjelp av dommeren. I 2005 trengte de imidlertid ingen kvalifisering, for da sikret Sandefjord-klubben automatisk opprykk.

I klubbens debutsesong på øverste nivå sikret de ikke bare plassen, men spilte seg også frem til cupfinalen, der de var tapende finalist. Det er en kamp Fredrikstad-folket selvsagt husker godt, for det var FFK som var finalemotstander og som sikret seg sin ellevte og foreløpig siste kongepokal med seier 3-0 på Ullevål. For Sandefjord Fotball sin del ble det nedrykk året etter, men de returnerte på første forsøk, og tilbake i Eliteserien står åttendeplassen fra 2009 fortsatt som deres bestenotering i ligaen. Igjen ble denne gode sesongen fulgt opp med nedrykk året etter, og de har rykket opp og ned noen ganger mellom de to øverste divisjonen siden den gang, men har nå vært å finne i Eliteserien siden opprykket høsten 2019.

I løpet av sommeren 2007 forlot Sandefjord Fotball den flotte Storstadion og flyttet inn på dagens arena, som har hatt en rekke sponsornavn. Nå er det byens største bedrift som har overtatt navnrettighetene, men jeg velger fortsatt å uansett omtale den som Sandefjord Arena. Åpningskampen mot Lyn tiltrakk seg 8 103 tilskuere, og det er fortsatt tilskuerrekorden. Den står heller ikke i fare for å bli slått med det første, om det ikke gjøres endringer, for dagens kapasitet oppgis til 6 582. Etter å ha kjørt rundt bortimot hele handelsparken stadionet ligger på, kunne vi parkere og ta en svipptur innom butikken før vi med et kvarters tid til avspark gikk inn på hovedtribunen som var den eneste som var åpen i anledning dagens treningskamp som for øvrig også var gratis.

FFK hadde tatt sommerpause på en meget imponerende tredjeplass, mens Sandefjord Fotball lå sist på Eliteserie-tabellen, men jeg hadde et lite inntrykk av at sistnevnte kanskje hadde fått nokså dårlig betalt hittil i sesongen, selv om man selvsagt ikke ligger sist helt uten grunn. Det var dog lite som tydet på at det var en bunnlag FFK møtte, for vertene kom klart best i gang og fikk kampens første sjanse. De fikk også flere muligheter, mens FFK ikke evnet å skape noe særlig før pause, men det var likevel målløst da vi gikk over på overtiden. Da fyrte Christopher Chang løs fra et par meter utenfor 16-meteren, og ballen snek seg inn nede ved den ene stolpen. Det ble det siste som skjedde i første omgang, og Sandefjord-klubben gikk i garderoben med en fullt fortjent ledelse.

FFK sto høyere og presset bedre etter pause, og hang langt bedre med det første kvarteret av andre omgang. I det 58. minutt fikk FFK et frispark rundt tjue meter fra mål, og Morten Bjørlo sendte den rett i nettet og utlignet til 1-1 med en herlig scoring. Oscar Aga burde kanskje sendt gjestene i ledelsen like etter, men i stedet var det Sebastian Holm Mathisen som i det 64. minutt sørget for ny hjemmeledelse 2-1, et lite minutt etter at han hadde kommet innpå. Det ble utover i omgangen også gjort en rekke bytter. I det 80. minutt headet Sondre Sørløkk flott inn 2-2, men fire minutter senere tok vertene ledelsen for tredje gang, og denne gang var det Sander Risan Mørk som var målscorer. I kampens siste ordinære minutt viste FFK hvordan man ikke skal opptre i forsvar, da de rett og slett serverte ballen til Sebastian Holm Mathisen som satt inn 4-2.

Det ble også sluttresultatet, og dermed var majoriteten av de fremmøtte fornøyd. Jeg har ikke sett noe informasjon om hvor mange som var der, og det var ikke helt enkelt å beregne, men det var nok noen hundretalls tilskuere. Det er bare å innrømme at Sandefjord-klubben vant fortjent denne gang, og bortsett fra perioder av den andre omgangen synes jeg FFK slet litt med deler av spillet sitt. Det er vel imidlertid det treningskampene er for, å se hva man kan bli bedre på, og det er bare å håpe at FFK kan vise bedre takter og fortsette sin imponerende sesong hittil når alvoret starter igjen. Det ble litt diskusjon rundt hvorvidt vi skulle ta ferja til Strömstad med avgang fra Sandefjord klokken 17.00 og reise hjem den veien eller om vi skulle bare ta den raskere veien hjem ved å dra tilbake den veien vi hadde kommet, ved hjelp av Bastøferja. Det ble sistnevnte løsning.

Revisit:
Sandefjord Fotball v Fredrikstad 4-2 (1-0)
Friendly
Sandefjord Arena, 21 June 2024
1-0 Christopher Cheng (45+1)
1-1 Morten Bjørlo (58)
2-1 Sebastian Holm Mathisen (64)
2-2 Sondre Sørløkk (80)
3-2 Sander Risan Mørk (84)
4-2 Sebastian Holm Mathisen (90)
Att: ??
Admission: Free

Next game: 24.06.2024: Østsiden v Sprint-Jeløy 2
Previous game: 20.06.2024: Sarpsborg 08 G19 v Fredrikstad G19

More pics

Torsdag 20.06.2024: Sarpsborg 08 G19 v Fredrikstad G19

Annonsørinnhold

Stor oversikt: De beste tilbudene på sommersalget

Det var på tide å rive seg løs litt fra EM-kampene og få seg et forfriskende VAR-fritt avbrekk, og det var ikke hvilken som helst kamp som sto på menyen denne dagen. Jeg hadde opprinnelig sett for meg at kvelden eventuelt ville tilbringes på Selbak Stadion, der Selbak skulle ta imot Kråkerøy, men et par uker tidligere hadde man satt opp kampene i tredje runde av cupen for G19-lag, og det ble FFKs juniorlag satt opp med bortekamp mot sine rivaler fra Sarpsborg 08. Det måtte jeg nesten få med meg, og det viste seg at også flere andre var interessert i dette. Noen av de endte også opp med å ta turen til Sarpsborg selv om det betød at man ville gå glipp av EM-kampen mellom England og Danmark.

Vi hadde bestemt oss for å dra samlet opp til ‘den andre byen’ med rutebussene, men ikke alle av de som ble invitert med syntes å forstå instruksjonene som ble gitt, så derfor bestemte en gruppe av oss å droppe det og i stedet dra opp på egen hånd i to biler. Allerede med en times tid til avspark parkerte vi utenfor Sarpsborg Stadion og kunne gå rundt til inngangen for bortesupportere. De fleste av oss hadde på forhånd kjøpt billett pålydende 50 kroner på nettet, og de som ikke hadde gjort det gikk kjøpt i en bu ved inngangen. Dermed hadde vi inntatt bortetribunen og hengt opp våre flagg med masser av tid til avspark.

Dette dreide seg altså om tredje runde for juniorgutta, og Sarpsborg 08 sitt G19 lag hadde i de tidligere rundene imponert med å slå Drøbak/Frogn hele 12-0 hjemme i Sarpsborg, for deretter å slå Ås 8-2 på bortebane. For FFK sin del hadde de startet ferden mot finalen med hjemmeseier 5-0 hjemme mot den ekte Sarpsborg-klubben , Sarpsborg FK, med undertegnede på tribunen. I andre runde var de på besøk i Moss, og der måtte det en snuoperasjon til før de snudde til seier 3-2 over et MFK som også ble redusert til ti mann. Nå håpet vi at ferden ikke ville stoppe her på Sarpsborg Stadion, men at de rødhvite ungguttene ville ta seg av ungguttene til ‘den andre byens’ bastard-klubb.

Det var 08 som fikk den første skikkelige muligheten med et innlegg ble styrt på mål fra kloss hold, men FFK-keeperen fikk reddet. Deretter var gjestene frempå et par ganger, men vi måtte vente til det 36. minutt før vi fikk nettkjenning som heldigvis kom riktig vei. FFKs Aulon Musliu vant ballen på sarpingenes banehalvdel, og William Holum spilte videre til Elias Solberg som igjen tredde ballen videre til Alexandru Bengescu. Han plasserte ballen forbi 08-keeperen og i mål, og det sto 0-1 – noe som selvsagt utløste stor jubel blant FFK-fansen på et relativt godt besatt bortefelt. Selv om sarpingene prøvde å svare, var det også stillingen ved pause.

I andre omgangs femte minutt var vi like langt etter at hjemmelaget brøt og spilte gjennom Daniel Job som vant en løpsduell og sendte ballen i mål til 1-1. Vi nærmet oss halvspilt andre omgang da FFK igjen tok ledelsen. Et innlegg ble forlenget av en 08-spiller, og bak i feltet fikk Anders Wergeland lagt ned ballen og sendt den i mål. Det utløste både jubel, bluss og røyk på bortetribunen, der spillerne kom bort for å feire med de tilreisende supporterne. 1-2, og for hjemmelagets del ble det nok litt for mye slurv og feilpasninger. Med et par minutter igjen av ordinær tid var de imidlertid på vei gjennom da Dana Peroti som bakerste mann måtte felle en sarping, og det resulterte i at han fikk sitt andre gule kort for kvelden og dermed ble sendt av banen. Likevel holdt FFK ut, og det gode seiret.

Dermed måtte sarpingene nok en gang gå slukøret hjem, inkludert en gruppe brushaner som i perioder så ut til å drive mannekengoppvisning på tribunen. Etter at vi hadde feiret spillerne og pakket sammen, ventet de dog på utsiden, og det var vel kanskje grunnen til at visse av FFKs egne mannekenger hadde valgt å gjøre en imitasjon av selveste Usain Bolt for å komme seg unna og allerede var forsvunnet idet sluttsignalet gikk. Politiet var på plass og sørget for å holde de to gruppene adskilt, og det var også status da vi satt oss i bilen for å komme oss ut av Sarpsborg og hjemover. Nå blir det spennende å se hvor langt FFKs unggutter kan nå i denne cupen. Og så må jeg avslutningsvis nevne at det var artig å se en veldig ivrig gjeng med unge gutter fra Skogstrand IL på plass på bortetribunen denne kvelden.

Revisit:
Sarpsborg 08 G19 v Fredrikstad G19 1-2 (0-1)
Norwegian Junior Cup, 3rd round
Sarpsborg Stadion, 20 June 2024
0-1 Alexandru Bengescu (36)
1-1 Daniel Job (50)
1-2 Anders Wergeland (67)
Att: Ca. 300 (est)
Admission: 50 NOK

Next game: 21.06.2024: Sandefjord Fotball v Fredrikstad
Previous game: 13.06.2024: Rygge v Torp

More pics

Torsdag 13.06.2024: Rygge v Torp

Annonsørinnhold

Stor oversikt: De beste tilbudene på sommersalget

Denne torsdagen hadde jeg bestemt meg for å dra til Rygge for å se Torp spille bortekamp der, og siden jeg tross alt hadde punget ut for månedskort som gyldig på busser i hele Østfold, valgte jeg bussen fremfor toget. Etter å ha busset inn til Fredrikstad sentrum, lot imidlertid buss nummer 630 mot Moss vente på seg, og det er jo når sant skal sies slett ikke uvanlig. Jeg kan vel knapt huske at den har vært i rute de gangene jeg har benyttet den, og da den omsider ankom et kvarters tid forsinket, vil jeg ut fra mine tidligere erfaringer si at det var omtrent som forventet. Bussen tok inn noen minutter på veien etter at vi passerte Råde, og etter at jeg hadde gått av i Halmstad (Rygge) og spasert ned til Rygge Stadion, ankom jeg kveldens kamparena med rundt fem minutter til avspark.

Der var allerede både Trond Sæterøy og Tom Børkeeiet på plass, og etter hvert skulle vi også få selskap av Stig-André Lippert som hadde med seg sin yngste arving. Kveldens kamp sto om poeng i 5. divisjon Østfold, der de fleste lagene nå hadde spilt elleve kamper. Idd ledet an på toppen av tabellen, ett poeng foran Ekholt og fem poeng foran et Rakkestad som hadde blitt trukket ett poeng. Deretter fulgte Gresvik som de beste av de øvrige. Etter fjorårets dramatiske sesongavslutning og kaoset som fulgte, hadde Rygge denne gang åpnet sesongen nokså godt, og lå foreløpig på en sjuendeplass med god klaring ned til nedrykksstriden. De var også favoritter til å ta tre nye poeng mot et Torp som lå sist sammen med Trøgstad/Båstad. Denne duoen hadde kun tre poeng, og hadde tre poeng opp til Askim Fotball 2.

Torp har slitt med å finne en erstatter for sin korsbånds-skadde keeper Chrisse Hansen, og etter at Anders Fredriksen ble kalt tilbake til Lisleby etter lån, har de stilt med utespillere i mål. Det var også tilfelle denne kvelden, men om jeg ikke tar feil har vel i det minste Robin Nyberg vært keeper tidligere. Deres kaptein Andreas Jonassen sto for det som må kunne kalles kampens første skikkelig sjanse da han skjøt frispark med god retning, men keeper reddet. Deretter var Rygge en tå unna å styre inn ledelsen, men i det 37. minutt kunne de likevel juble da David Kristiansen Olsen headet inn 1-0. Fem minutter senere slo imidlertid et tålmodig Torp tilbake. Ibrahim Abdiqadir Ahmed ble spilt flott gjennom, og han ventet ut keeper og plasserte inn 1-1. Det var også stillingen til pause, og Torp hadde hengt overraskende godt med sammenlignet med hva jeg har sett tidligere hittil denne sesongen.

Fem minutter ut i andre omgang lurte Rygge offside-fella, og Henrik Wold ble spilt gjennom og sendte vertene tilbake i ledelsen med 2-1. Torp hadde ikke gitt opp, og hadde en fin mulighet til å utligne, men headingen gikk rett på keeper. Sekunder senere ropte torpingene på straffe, men fikk ikke gehør hos dommeren, og i stedet kontret Rygge. Heldigvis for Torp så fikk de blokkert avslutningen. Dette var langt fra avgjort, for Torp ga Rygge kamp, men vertene virket likevel et ørlite hakk farligere, og i det 82. minutt kjempet de seg gjennom slik at Jackob Skovly kunne øke til 3-1. På overtid fikk vi nok en scoring, og da Torp sendte opp mye folk i sin jakt på redusering, kontret Rygge, og Fabian Curcio kunne fastsette sluttresultatet til 4-1. Ikke en ufortjent seier til Rygge, men jeg synes likevel det var en del positivt å ta med seg videre fra denne kampen for Torp sin del. Min plan hadde vært å ta toget hjem, men nå endte jeg opp med å i stedet sitte på med Trond til Sarpsborg for å busse hjem derfra.

Revisit:
Rygge v Torp 4-1 (1-1)
5. divisjon Østfold
Rygge Stadion, 13 June 2024
1-0 David Kristiansen Olsen (36)
1-1 Ibrahim Abdiqadir Ahmed (42)
2-1 Henrik Wold (51)
3-1 Jacob Skovly (82)
4-1 Fabian Curcio (90+4)
Att: Ca. 50 (est)
Admission: Free

Next game: 20.06.2024: Sarpsborg 08 G19 v Fredrikstad G19
Previous game: 11.06.2024: Hobøl v Drøbak/Frogn 3

More pics

Tirsdag 11.06.2024: Hobøl v Drøbak/Frogn 3

Annonsørinnhold

Stor oversikt: De beste tilbudene på sommersalget

Min 2023/24-sesong gikk nå mot slutten, men det skulle bli en aldri så liten dose med fotball også denne dagen. Jeg hadde tittet litt på mulighetene for en tur til Sverige og Dalsland for å se IFK Åmål mot Håfreströms IF, men jeg la det raskt fra meg da det ikke overraskende viste seg nokså vrient. I stedet var det Rolvsøy v Tveter jeg blinket meg ut, men da Trond ymtet frempå om at han hadde tenkt seg til Tomter for å se Hobøl v Drøbak/Frogn 3, ble det en endring i planene. Tomterbanen må være et av kretsens triveligste plasser å se fotball, og det var nå to år siden min foreløpig eneste visitt, så til tross for at motstanderen denne gang var et tredjelag, valgte jeg å bli med dit.

Etter at jeg hadde busset opp til Sarpsborg, kom snart Trond for å plukke meg opp sammen med Sparta-entusiasten Kenneth, som også hadde bestemt seg for å bli med, og dermed gikk turen mot Tomter. Med god tid til avspark ankom vi vår destinasjon, og denne gang valgte vi å gå bort og ta en nærmere kikk på hoppbakkene som ligger som et artig bakteppe bak det ene målet. Jeg fant ut at den største av disse er en K40-bakke med bakkerekord som oppgis å være 37,5 meter, men i motsetning til noen av de mindre er den åpenbart ikke lenger i bruk. Etter å ha gått ned til selve banen, kunne vi konstatere at gressmatta var finfin, men jeg la også merke til at benkene i den store gressbakken på den ene langsiden var nesten helt gjengrodd. Man kan vel imidlertid ikke få ordnet alt..

I 7. divisjon Østfold avdeling 2 var det Askim Fotball 3 som toppet tabellen med 19 poeng på åtte kamper. Deretter fulgte Rakkestad 2 med 15 poeng på sju kamper, Badebyen Drøbak med tolv poeng på sju kamper, og Mysen med elleve poeng på seks kamper. For de av oss som helst ser et førstelag ta opprykket, vil det nok derfor bli en av de to sistnevnte man må sette sin lit til. De to lagene som var involvert i dagens kamp befant seg imidlertid helt i andre enden av tabellen, for det var et skikkelig bunnoppgjør. Både Hobøl og Drøbak/Frogn 3 hadde spilt seks kamper hittil, og ingen av de hadde tatt en eneste poeng. Det betød jo imidlertid at minst én av lagene ville ta sine første poeng for året denne kvelden.

Gjestene måtte låne Hobøls grønne bortedrakter, og det var en nokså jevnspilt affære vi ble vitne til, men Hobøl sto etter hvert for de første farlighetene. Først slo de et innlegg foran mål der en spiller kom på bakre og avsluttet like utenfor, og deretter hadde de et herlig skuddforsøk der DFI-keeperen var ute i full strekk og med en hånd fikk stanset ballen som så ut til å ha retning mot krysset. I det 38. minutt var det da også Hobøl som tok ledelsen, og det skjedde etter en trippelsjanse. Et skudd ble reddet av bortelagets keeper, returen ble blokkert, men på tredje forsøk sendte Hans Christian Holm Lindstad ballen i mål og ga vertene ledelsen 1-0. Det var også stillingen halvveis, men det skulle bli mer nettsus etter hvilen.

DFI 3 kom best i gang etter pause, og hadde et par skudd som ble reddet etter gikk like utenfor. Nye scoringer lot vente på seg, men i det 77. minutt fikk Noah Strømmesen Frisell omsider kjempet inn utligningen til 1-1. Kun tre minutter senere var Hobøl tilbake i ledelsen etter at Halvar Vikse ble spilt gjennom, dro av en mann og pirket ballen forbi keeper og i mål til 2-1. Med fem minutter igjen av ordinær tid utlignet DFI 3 for andre gang da Dejan Djekanovic satt inn 2-2, men i det 89. minutt fikk Hobøl straffespark. Det ble derimot reddet glimrende av gjestenes keeper, men flere minutter på overtid fikk Hobøl sitt vinnermål, og det var Emsud Foric som dunket inn 3-2 på en retur fra keeper. Det ble også sluttresultatet, og Hobøl hadde startet poengsankingen. Før vi dro måtte jeg forresten dobbeltsjekke med noen av bortelagets spillere som bekreftet at de faktisk skulle spille ny bortekamp mot Borgar allerede dagen etter (som de til og med vant), og med det sa vi oss fornøyd og satt kursen hjemover.

Revisit:
Hobøl v Drøbak/Frogn 3 3-2 (1-0)
7. divisjon Østfold avd. 2
Tomterbanen, 11 June 2024
1-0 Hans Christian Holm Lindstad (38)
1-1 Noah Strømmesen Frisell (77)
2-1 Halvar Vikse (80)
2-2 Dejan Djekanovic (85)
3-2 Emsud Foric (90+4)
Att: 26 (h/c)
Admission: Free

Next game: 13.06.2024: Rygge v Torp
Previous game: 10.06.2024: Selbak v Moss 2

More pics