vikinghopper En groundhoppers bekjennelser

Fredag 12.05.2023: Reymersholms IK v IFK Aspudden-Tellus

Annonsørinnhold

Det heteste sexleketøyet nå

Det var tid for en ørliten helgetur til Stockholm, og jeg hadde i den forbindelse overnattet hos min mor i Drøbak, der jeg våknet og tok en tidlig buss inn til Oslo. Fra Oslo bussterminal skulle Flixbus ha avgang mot Stockholm klokken 08.00, og jeg visste at jeg hadde en bortimot sju og en halv timers busstur foran meg. Derfor hadde jeg også benyttet sjansen til å betale ekstra for å slippe sidemann, men det kan jeg i ettertid si til det som vurderer det at det er fullstendig bortkastet. Om bussen begynner å fylles opp, kansellerer nemlig selskapet rett og slett bare bestillingen og booker deg om til et nytt sete, og det hadde de allerede flere dager før min avreise gjort med min bestilling – begge veier.

Jeg hadde tatt med en bok jeg kunne fordype meg litt i, men etter at vi passerte Karlskoga fikk jeg meg faktisk også litt ekstra søvn inntil jeg våknet da vi befant oss stampende i kø i utkanten av Stockholm. Vi ankom til slutt Cityterminalen rundt en halvtime forsinket, og etter en etterlengtet røykepause kom jeg meg nokså raskt på T-banen og ble med den blå linjen nordover til Kista, der jeg hadde betalt 546 kroner for kost og losji ved Connect Hotel Kista. Etter å ha sjekket inn, var jeg snart på farten med den blå linjen sørover mot sentrum igjen. Det ble foretatt et bytte ved T-Centralen før jeg kunne stige av på stasjonen Zinkensdamm.

Bakgrunnen til at jeg i det hele tatt begynte å titte på en mulig Stockholms-tur var mitt ønske om å se en fotballkamp på gamle, ærverdige Stockholms Stadion. Én av to hjemmekamper som FC Stockholm Internazionale skulle spille der i år, var satt opp denne lørdagen, og derfor begynte jeg å titte på mulighetene. Det endte opp med en lørdags-dobbel, men også på fredagen hadde jeg alternativer i Stockholm. Den første fredagskampen jeg hadde bitt meg merke i var oppgjøret mellom Vasalund og IFK Stocksund i Division 1 Norra, og med tanke på hvor jeg hadde booket hotell, ville nok en kamp på Skytteholms IP kanskje vært enda mer praktisk. Täby skulle dessuten ta imot Sollentuna i samme divisjon, men jeg endte opp med å velge meg en kamp på Södermalm og Zinkensdamms IP.

Jeg kan garantere at det på ingen måte var på grunn av – men snarere til tross for – kunstgresset der, og det så ut til å være noen fine tribuner. I tillegg oppdaget jeg at det ikke minst var duket for et lokalderby i Division 3 Södra Svealand når Reymersholms IK skulle være vertskap for IFK Aspudden-Tellus, og derfor lot jeg meg friste dit. Jeg kom nå på at jeg behøvde litt påfyll av svenske kontanter i forbindelse med kveldens kamp, og la derfor ut på jakt etter en minibank der jeg fikk tatt ut noen hundrelapper. På vei tilbake derfra ‘datt’ jeg innom vannhullet Beer n’ Play, og slo meg ned litt der med en øl. Denne gang ble det ingen tur innom Thailänska Tigern, som ligger like bortenfor, men i stedet ble det også litt lesking av strupen på Zinkens Krog.

Da jeg med rundt tjue minutter til avspark tømte glasset for å gå over veien til kveldens kamparena, hadde også ‘polisen’ meldt sin ankomst der de nå sto parkert utenfor inngangspartiet. Skulle det virkelig være grunn til at de fryktet trøbbel i forbindelse med en kamp på nivå fem av svensk fotball?? Tja, uten å røpe for mye, kan jeg si at de i hvert fall skulle få litt å stri med i løpet av kampen mellom de to lokalrivalene Reymersholms IK og IFK Aspudden-Tellus. Inngangspartiet var for øvrig ubemannet, så det var faktisk bare å gå ut og inn som man ville, og dermed viste det seg at det kanskje hadde vært litt bortkastet med den ekstra spaserturen til minibanken.

Reymersholms IK ble stiftet i 1899, og navnet tok de etter Reimersholme, som ligger like i nærheten. Klubben kalles populært bare for Reymers, og i tillegg til fotball hevdet de seg også i blant annet både ishockey og bandy. I 1930- og 1940-årene spilte både bandylaget og ishockeylaget på øverste nivå. I dag er det imidlertid kun fotball som står på programmet her, og om vi holder oss til det, gjorde klubbens fotballag også den bra i den nevnte perioden. I årene mellom 1924 og 1950 spilte klubben i Division 2, som på den tiden også var det navnet tilsier – nemlig nivå to av svensk fotball. Ikke nok med det, men i 1941 sikret de seg opprykk til Allsvenskan, der 1941/42-sesongen imidlertid ble deres første og eneste på øverste nivå.

I nyere tid har klubben slitt tyngre, og så sent som i 2015 spilte de i Division 5 (nivå 7), en etter opprykk i både 2015 og 2020 hører de nå altså til i Division 3 Södra Svealand. Klubbens store profil var Hilding «Moggli» Gustafsson, som representerte Reymersholms IK i både fotball, bandy og ishockey, og til og med spilte på det svenske landslaget i samtlige tre idretter! Det er sannelig godt gjort! Ellers er Reymershols IK i dag en av Södermalms største idrettsforeninger for ungdomsidrett, men over 1 400 aktive medlemmer og 50 ungdomslag. Kanskje var det noen av de som hadde møtt frem for å se kampen, for det var mye ungdommelig innslag på tribunen denne kvelden.

Zinkensdamms IP ble bygget i 1936 og innviet med brask og bram den 18. mai året etter; med blant annet kamp mellom Reymersholms IK og Djurgårdens IF. Den ble tegnet av arkitekten Paul Hedquist, som allerede hadde stått bak andre Stockholms-arenaer som Stadshagens IP, Stora Mossens IP og Kristinebergs IP. Publikumsrekorden lyder på 11 543, og stammer fra kvalik-kampen mellom Reymers og IFK Eskilstuna i 1941, da Reymers som nevnt sikret opprykk til Allsvenskan. Noen har imidlertid hevdet at det uoffisielt var rundt 17 000 til stede. Den sesongen Reymers spilte i Allsvenskan, spilte de for ordens skyld ikke sine kamper her, men på Råsunda.

I dag er ‘Zinken’ kanskje mest kjent som hjemmebane for Hammarby Bandy, men i tillegg til det og fotball med Reymersholms IK, er det også andre ting som skjer her. Blant er det også hjemmebane for Stockholm Mean Machines, som spiller amerikansk fotball, og det bærer dessverre også kunstgresset preg av. Ille nok i seg selv med kunstgress, men her er det også markeringer for amerikansk fotball ute på plastikken. På begge langsider er det imidlertid nokså fine tribuner, med den største av de på langsiden lengst bort fra inngangspartiet Ringvägen der jeg kom inn. Innenfor portene var ungdommen allerede i gang med å skape stemning på tribunene.

De to lagenes supportergrupperinger hadde tatt oppstilling på hver sin tribune, og ved min ankomst hørtes det ut som om de var skjønt enige, for ropet ‘Hatar snuten!‘ runget frem og tilbake over banen. Det gikk imidlertid ikke lang tid før det gikk over til henholdsvis ‘Hatar Tellus!‘ og ‘Hatar Reymers!‘. Det var faktisk Reymersholms IK som ledet tabellen med full pott på sine fem kamper hittil, to poeng foran Segeltorps IF, og tre foran FC Brandbergen og Vendelsö IK. IFK Aspudden-Tellus lå nede på en åttendeplass med kun fire poeng (1-1-3) på sine fem første kamper. I så måte holdt jeg derfor en liten knapp på hjemmelaget som favoritt denne kvelden, selv om lokaloppgjør gjerne kan leve sine egne liv.

Det var da også hjemmelaget Reymers som kom best i gang, og etter et lite kvarter kunne og burde de tatt ledelsen da en av deres spillere var alene gjennom. Han rundet keeper, men surret seg så bort mens forsvarsspillere kom seg tilbake, og det hele ebbet ut i så godt som ingenting. I det 18. minutt tok vertene likevel ledelsen, og det var et skudd fra Jakob Isaksson som snek seg inn i mål slik at det sto 1-0. Det jeg deretter vil huske første omgang for er at kampen ble midlertidig stoppet med drøyt ti minutter igjen til pause grunnet fyrverkeri som ble kastet på banen. Det kom flere meldinger over høyttaleranlegget om at dette ikke ville bli akseptert, og at det ville resultere i at kampen ble stoppet, men etter noen minutters pause kom vi i gang igjen. Det ble ikke ytterligere scoringer før sidebyttet, så det sto fortsatt 1-0 halvveis.

Selv benyttet jeg pausen til å ta en tur i kiosken for å kjøpe meg en pølse, så da var det kanskje ikke så dumt at jeg tok ut noen kroner likevel. Karen i kiosken undret for øvrig på hvorfor det var så mange nordmenn her, og lurte på om det var en fotballturnering av noe slag. Det var i så fall ukjent for meg, men han hevdet i hvert fall at jeg var hans åttende norske kunder i løpet av kampen. Andre hadde benyttet pausen til litt andre ting, som å stjele flagg og bannere fra hverandre. Det var tilsynelatende ungdommer i ungdomsskolealder som løp frem og tilbake på tokt på motstanderfansens tribune, og idet spillerne kom tilbake på banen ble et av disse påtent. Kampen rakk bare så vidt å starte igjen før ytterligere ett sto i lys lue på tribunen på motsatt side, akkompagnert av nye knallskudd inn på banen, og igjen ble kampen stoppet.

Denne gang tok dommeren rett og slett spillerne med seg tilbake i garderoben, og etter hvert som minuttene gikk begynte man å lure på om kampen ikke ville bli ferdigspilt. Det var dårlig stemning, og det utartet til noen tilfeller av flaskekasting mot vakter og politi, som nå måtte tilkalle forsterkninger, og en av de spreke politidamene som på dette tidspunktet sto rett foran meg ble truffet i armen av en plastflaske. Flere av bråkmakerne var nå delvis eller helt maskert. Det roet seg etter hvert litt ned igjen; i hvert fall nok til at man etter et kvarters tid tok sjansen på å sende spillerne ut på banen igjen i et forsøk på å fullføre kampen, men med nye advarsler om at fyrverkeri og kasting av gjenstander ville resultere i at kampen ble stoppet.

Vi hadde passert en times spill da Reymers prøvde seg med en lobb som landet oppå tverrliggeren. I det 64. minutt doblet de likevel ledelsen da David Hultfeldt sendte i vei et skudd som gikk inn i det bortre hjørnet. 2-0. Få minutter etter fikk gjestene et straffespark, og da det omsider ble tatt av Jacob Hammarström Axén, satt han ballen i nota og reduserte til 2-1. I det 75. minutt ble imidlertid hjemmelagets tomålsledelse gjenopprettet, og det var Erik Nordström som kranglet inn 3-1 etter en corner. Tre minutter senere satt Alexander Hellgren Sundgren spikeren i Tellus-kista da han styrte inn et innlegg på bakre stolpe og fastsatt sluttresultatet til 4-1. Vi fikk til slutt fullført kampen, og Reymers tok tre nye fortjente poeng og toppet fortsatt med full pott.

Selv hadde jeg blinket meg ut den skotske puben Half Way Inn, og spaserte dit bort for å innta en øl etter kamp. Deretter fant jeg rett og slett ut at tiden kanskje var moden for å tusle bort til Mariatorget stasjon for å komme meg med T-banen nordover mot Kista. Vel fremme i Kista ble det også litt nattmat på en Burger King før jeg tok kvelden. Det hadde vært en artig opplevelse å se kampen på Zinken denne aftenen. Jeg forventet heller ikke slike tilstander i forbindelse med en kamp i Division 3, og det hadde også gjort det enda heftigere enn forventet. Nå var det bare å komme seg i seng og få seg litt søvn før jeg dagen etter skulle få med meg to kamper i den svenske hovedstaden.

Swedish ground # 36:
Reymersholms IK v IFK Aspudden-Tellus 4-1 (1-0)
Division 3 Södra Svealand
Zinkensdamms IP, 12 May 2023
1-0 Jakob Isaksson (18)
2-0 David Hultfeldt (64)
2-1 Jacob Hammarström Axén (pen, 69)
3-1 Erik Nordström (76)
4-1 Alexander Hellgren Sundgren (78)
Att: 411
Admission: Free

Next game: 13.05.2023: FC Stockholm Internazionale v Dalkurd FF
Previous game: 11.05.2023: Drøbak/Frogn 2 v Idd
Previous swedish game: 05.05.2023: Åsebro IF v Färgelanda IF

More pics

Torsdag 11.05.2023: Drøbak/Frogn 2 v Idd

Annonsørinnhold

Det heteste sexleketøyet nå

I forbindelse med at jeg skulle en ørliten helgetur til Stockholm, hadde jeg planlagt å overnatte hos min mor i Drøbak før avreise fredag morgen, og da passet det jo egentlig nokså godt at Drøbak/Frogn 2 skulle ta imot Idd til kamp på Seiersten Stadion denne torsdagskvelden. Etter å ha toget til Ski og busset derfra, låste jeg meg inn hos min mor nede i Drøbak sentrum litt utpå ettermiddagen. Der traff jeg snart min bror, som ikke virket veldig interessert i å være med på kampen. Snart kom også min mor, som minnet meg på at hun som sponsor av DFI har flere sesongkort til rådighet, men det var jo ikke nødvendig på kveldens kamp med andrelaget. Etter en tur hjem til min bror, delte vi en pizza på Pizza Baron, og jeg gikk på kamp mens han gikk en tur hjemom for å hente bikkja si igjen.

Drøbak/Frogn 2 kan jo som andrelag flest være litt vriene å vite hvor man har, men så sent som i 2021 vant de 5. divisjon. Det ble jo ikke noe opprykk all den tid A-laget spiller i 4. divisjon, men DFI 2 kan fortsatt skape problemer for de andre lagene i divisjonen, og hadde startet med fire seire. Idd var for meg et av de store overraskelseslagene i fjor, og var nære på å ta den ene opprykksplassen, men sammenlignet med det, hadde de hatt en skuffende start denne gang. To poeng på fire kamper var deres foreløpige status etter to bortetap og to uavgjort-kamper på hjemmebane hittil.

Etter en start der lagene virket å føle litt på hverandre, så man snart tegn til at dette ikke var hjemmelagets dag. De satt ikke helt som det skulle for de, og de var nære på å havne under da Idd i det 17. minutt hadde en heading i stolpen. 25 minutter var akkurat passert da gjestene fra Halden likevel tok ledelsen, og det var Sondre Kirkeng Rørmyr som besørget 0-1. Fem minutter senere ble den ledelsen doblet da Jonas Kaurin fant nettmaskene, og i det 40. minutt noterte Rørmyr seg for sitt andre dagen da han økte til 0-3. Det var egentlig ikke noen verdens ting å si på at Idd ledet da dommeren blåste for pause. Jeg hadde da hatt selskap av min bror i en liten halvtime, men han fant da tiden moden for å gå hjem igjen.

Hjemmelaget var litt mer med etter pause, og skapte i det 58. minutt sin hittil største sjanse da et godt raid og innlegg av Magnus Hart endte med en heading like over fra Bendik Kvinge. Vi nærmet oss halvspilt omgang da Idd i stedet økte til 0-4 på en herlig kontring, og det var Jonas Kaurin som også han ble tomålsscorer. I det 73. minutt gikk det fra vondt til verre for vertene, for fra straffemerket økte Sondre Kirkeng Rørmyr da til 0-5 og noterte seg samtidig for hattrick. På overtid fikk de røde et trøstemål da et skudd i tverrliggeren ble fulgt opp av at Bendik Kvinge kranglet inn 1-5. Fortjent borteseier, og nå var det bare for meg å komme meg ned til min mors adresse, finne gjestesenga og få litt søvn før avreisen mot Stockholm morgenen etter.

Revisit:
Drøbak/Frogn 2 v Idd 1-5 (0-3)
5. divisjon Østfold
Seiersten Stadion, 11 May 2023
0-1 Sondre Kirkeng Rørmyr (26)
0-2 Jonas Kaurin (31)
0-3 Sondre Kirkeng Rørmyr (40)
0-4 Jonas Kaurin (67)
0-5 Sondre Kirkeng Rørmyr (pen, 73)
1-5 Bendik Kvinge (90+1)
Att: 38 (h/c)
Admission: Free

Next game: 12.05.2023: Reymersholms IK v IFK Aspudden-Tellus
Next norwegian game: 14.05.2023: Sprint-Jeløy v Fredrikstad 2
Previous game: 10.05.2023: Moss 2 v Drøbak/Frogn

More pics

Onsdag 10.05.2023: Moss 2 v Drøbak/Frogn

Annonsørinnhold

Det heteste sexleketøyet nå

Det er i disse dager ikke hverdagskost at jeg kan se kamp på og huke for meg nye baner i Østfold-kretsen. Det skulle jeg imidlertid gjøre denne onsdagskvelden, og Jon Erik hadde også bestemt seg for å være med når turen denne gang skulle gå til Moss. Ved siden av Melløs Stadion ligger det flere baner. Utenfor den sørvestlige kortsiden ligger gressbanen som kalles Løkenfeltet. Utenfor den motsatte kortsiden ligger Melløs kunstgress, og bortenfor der igjen en gresslette som går under navnet Melløs treningsfelt. To baner ved siden av hverandre er det plass til der, og de blir da Melløs treningsfelt A og B.

På Løkenfeltet spilte visst Moss-reservene en kamp eller to i fjor(?), men det var sannelig ikke lett å planlegge noe der, for de var umulig å få svar fra de om hvor kampene skulle spilles, og det har kanskje sammenheng med at de ikke engang visste det selv?! En av de som var på kamp der, fortalte nemlig i ettertid om full forvirring der ikke engang de involverte visste hvilken bane de skulle spille på før 5-10 minutter før kampstart. Det nevnte treningsfeltet på sin side ble visst brukt litt av Rapid-klubben som vi nå ikke har sett stort til siden 2019, men nå hadde Moss-trener Thomas Myhre visstnok bestemt at reservelaget skulle spille der for å få kamper på naturgress, slik fotball skal spilles på. Derfor hadde jeg blinket meg ut denne mandagens oppgjør i 4. divisjon mot Drøbak/Frogn.

Etter å ha parkert utenfor Melløs Stadion og tatt oss forbi kunstgresset og bort på treningsfeltet, så vi heldigvis at det ganske riktig var krittet opp til kamp der. Det var også svært hyggelig å se igjen min kamerat og gamle nabo Nichlas Furu som var tilbake i DFI-trøya etter skade. Med min tilknytning til Drøbak, er det ingen hemmelighet at min sympati lå hos de rødkledde gjestene denne kvelden, og jeg tror heller ikke det er subjektiviteten som har gjort at jeg anser Drøbak som den største utfordreren til Råde i årets 4. divisjon Østfold. De hadde spilt uavgjort i Råde og hjemme mot Askim Fotball, men vunnet sine tre andre kamper hittil. Moss 2, derimot, sto med fire seier og ett tap.

Det var gjestene som holdt på å ta ledelsen allerede etter et halvt minutt med et skudd som smalt i stolpen, men deretter var det en jevnspilt første omgang vi ble vitne til. MFK-rekruttene klarte å frustrere sine gjester som slet med å bryte gjennom og fikk noe å bryne seg på, men i kampens 40. minutt måtte mossingene kapitulere. Ballen ble spilt opp mot Niclas Semmen, som rett og slett vippet ballen over mosse-keeperen og i mål til 0-1. Det sto seg til pause, og min kompis i DFI-drakta var glad for få det målet før hvilen, og innrømmet at han hadde begynt å frykte en slitekamp der det forløsende målet aldri kom. Det skulle bli noe helt annet etter pause.

Drøbak kjørte rett og slett over sitt vertskap det første kvarterer av andre omgang, og scoret ytterligere fire mål i løpet av omgangens første 12-13 minutter. I omgangens tredje minutt traff de stolpen, men returen ble hamret inn av Olav Bergstrøm Andersen, og fire minutter senere økte Niclas Semmen til 0-3 ved å vippe ballen over en forsvarer og skyte i mål via keeperen som ikke helt klarte å avverge. Tre minutter senere var Semmen på farten igjen da han stjal ballen etter en forsvarstabbe, og selv om keeper reddet hans skudd, satt han selv returen i mål og sørget med sitt hattrick for 0-4. Ytterligere tre minutter frem i tid var han tilrettelegger da hans innlegg ble satt i mål av Qerim Mazrekaj. 0-5, og DFI hadde etter dette også et skudd i stolpen, men hadde nå gjort jobben. Kort fortalt endte det også 0-5, og etter en kort men trivelig samtale med Nichlas Furu etter kampen, satt vi igjen kursen hjemover.

Norwegian ground # 222:
Moss 2 v Drøbak/Frogn 0-5 (0-1)
4. divisjon Østfold
Melløs treningsfelt B, 10 May 2023
0-1 Niclas Semmen (40)
0-2 Olav Bergstrøm Andersen (48)
0-3 Niclas Semmen (52)
0-4 Niclas Semmen (55)
0-5 Qerim Mazrekaj (58)
Att: Ca. 75 (est)
Admission: Free

Next game: 11.05.2023: Drøbak/Frogn 2 v Idd
Previous game: 09.05.2023: Torp v NMBUI

More pics

Tirsdag 09.05.2023: Torp v NMBUI

Annonsørinnhold

Det heteste sexleketøyet nå

Også denne kvelden skulle jeg holde meg i lokalområdet, og igjen var det Sportsplassen på Torp som var destinasjonen. Med meg fikk jeg Pål, som jeg dro opp sammen med for å se om Torp kunne fortsette sin fine sesongstart når de skulle ta imot NMBUI. Denne kampen skulle egentlig vært spilt i Ås, med NMBUI som hjemmelag, men banen der var åpenbart ikke klar, og hadde derfor blitt reversert og flyttet til Torp. Slik jeg forsto Torp-trener Terje var det snakk om å bytte de to kampene slik at NMBUI får sin hjemmekamp til høsten, men på sidene til NFF ser det ut som om også den fortsatt er satt opp på Torp, slik at Torp (og også Hafslund) vil kunne få en fordel av to hjemmekamper mot de, dersom det stemmer. Men det får kanskje tiden vise.

Torp hadde startet sesongen i 6. divisjon avdeling 1 på en måte som styrket meg i troen på at de er en opprykksfavoritt, for de sto fortsatt uten poengtap etter fire kamper. Dagens gjester, NMBUI, var imidlertid et av lagene torpingene hadde advart mot, og de hadde startet godt. Studentlaget fra Ås sto med tre seire, i tillegg til en sterk uavgjort borte mot et Trøgstad/Båstad som jeg også forventet å se kjempe helt i toppen. Nå vil det jo med slike studentlag gjerne være et spørsmål om hva som skjer med stallen til sommeren, men også det vil jo tiden vise. Det var i hvert fall tydelig at Torp ikke tok lett på denne oppgaven, og forventet en tøff kamp.

Det var Torp som tok ledelsen i det 13. minutt, da kaptein Andreas Jonassen sendte i vei et skudd som åpenbart fikk en retningsendring og endte opp i nettet til NMBUI-keeperen. 1-0, men bortelaget svarte tolv minutter senere, da Adrien Vachaud utlignet etter flott spill, og bekreftet at det slett ikke ville bli noen plankekjøring for vertene. Ytterligere tolv minutter senere var imidlertid Torp tilbake i ledelsen, og Andreas Jonassen noterte seg for sitt andre for dagen. Kampen sto etter dette og vippet, også etter pause, og man følte at det neste målet ville bli avgjørende. Det var det Torp som fikk, og det var Robin Nyberg som i det 74. minutt headet inn 3-1. For å oppsummere raskt, var det nok til å sikre de tre poengene, og Torp tronet fortsatt på toppen av tabellen uten poengtap.

Revisit:
Torp v NMBUI 3-1 (2-1)
6. divisjon Østfold avd. 1
Sportsplassen, 9 May 2023
1-0 Andreas Jonassen (13)
1-1 Adrien Vachaud (25)
2-1 Andreas Jonassen (37)
3-1 Robin Nyberg (74)
Att: 38 (h/c)
Admission: Free

Next game: 10.05.2023: Moss 2 v Drøbak/Frogn
Previous game: 08.05.2023: Lisleby v Kvik Halden 2

More pics

Mandag 08.05.2023: Lisleby v Kvik Halden 2

Annonsørinnhold

Søvnproblemer? Disse produktene kan gi deg bedre søvn

For andre dag på rad endte jeg opp med å velge meg en kamp på Lisleby, men denne mandagen var det Lislebys førstelag som skulle i aksjon. Både Pål og Jon Erik bestemte seg for å bli med, og vi besluttet å ta ferga over fra Sellebakk til Lisleby og spasere opp fra fergeleiet. Også Lisleby-entusiasten Erik hadde uttrykt interesse for å være med, så vi avtalte å møte ham på den andre siden, etter at vi hadde tatt den korte turen over Glomma. Her skulle Lisleby denne kvelden ta imot Kvik Halden 2 til kamp om poeng i Østfold-kretsens 5. divisjon, og det var duket for hjemmelagets første kamp for året på naturgresset på Sentralidrettsanlegget.

Det var nok derfor Lisleby 2 dagen før hadde spilt på kunstgressbanen ved siden av, for å spare matta til denne kvelden, og det er jo noe eget med kamp på ekte, deilig naturgress. Vi registrerte at skiltet ved inngangen som oppfordrer til å vippse inngangsbillett ikke var å se denne kvelden, men vi så at det i hvert fall hadde dukket opp noen kjente allerede. Trond Sæterøy hadde latt seg friste hit fra ‘den andre byen’, og satt allerede oppe på tribunen sammen med blant annet Filip Kristiansen, som også er ofte å se på breddekamper i disse traktene.

Lisleby hadde vunnet tre av sine fire første seriekamper, og kom nå fra tre strake bortekamper etter å ha startet med en hjemmekamp som ble spilt inne i Østfoldhallen. Kvik Halden 2 sto med sin side uten poeng etter fire kamper, og det hjalp heller ikke på målforskjellen at de hadde tapt de to bortekampene med henholdsvis 0-8 og 0-9. Den siste av disse var borte mot Kråkerøy, der jeg selv var til stede. Jeg var derfor ikke veldig overrasket da Zakka sendte Lisleby i føringen 1-0 i det 9. minutt, og mistenkte da at det fort kunne bli stygge sifre igjen. Det skulle det ikke bli, selv om vertene var det beste laget, men det stoppet gjerne opp for de når de nærmet seg målet, og det ble i det hele tatt heller ingen stor kamp.

Bortelaget kom seg også litt mer mer i kampen etter hvert, og med tjue minutter igjen fikk de også en utligning da Øystein Lundblad Næsheim fant nettmaskene og sørget for balanse i det berømte regnskapet. Seks minutter senere var Lisleby ikke helt ufortjent tilbake i ledelsen, og det var Martin Kjønigsen som satt inn 2-1. Med sju-åtte minutter igjen ble også haldenserne redusert til ti mann etter at Mohammed Jatta fikk sitt andre gule kort og dermed måtte forlate banen. Lisleby hadde det med å spille jevne kamper i sesonginnledningen, for samtlige av deres kamper hadde hittil endt med ettmålsseier til et av lagene, og det gjorde det også denne gang, i og med at det endte 2-1. Som sagt, ikke akkurat noen festforestilling, men Lisleby fikk uansett poengene, og kunne feire i garderoben mens vi gikk mot ferga.

Revisit:
Lisleby v Kvik Halden 2 2-1 (1-0)
4. divisjon Østfold
Sentralidrettsanlegget, 8 May 2023
1-0 Jonas Zakariassen (9)
1-1 Øystein Lundblad Næsheim (70)
2-1 Martin Kjønigsen (76)
Att: 88 (h/c)
Admission: Free

Next game: 09.05.2023: Torp v NMBUI
Previous game: 07.05.2023: Lisleby 2 v Kråkerøy 2

More pics

Søndag 07.05.2023: Lisleby 2 v Kråkerøy 2

Annonsørinnhold

Løpesko og joggesko: De råeste produktnyhetene til han og henne

Etter en fotballfri lørdag passet det bra å benytte søndagen til å få med seg en kamp, og turen gikk denne gang over elva og til Lisleby, der Lisleby 2 skulle ta imot Kråkerøy 2 til kamp i 5. divisjon Østfold, og den skulle spilles på kunstgresset. Planen hadde vært å ta ferga over, men etter at Pål også ytret interesse for å være med, gikk turen over til Lisleby i stedet med bil. Etter at vi hadde parkert, så jeg snart en kjent skikkelig på den temmelig fulle parkeringsplassen på utsiden, for Marius Helgå hadde også tatt turen siden han åpenbart manglet kamp på kunstgresset her. Vi stusset over den fulle parkeringen når det var to reservelag som skulle i aksjon, men det skyldtes kort og godt en konfirmasjon i Lislebys klubbhus.

Ved inngangen til siden for klubbhuset viste porten seg faktisk å være låst med en stor kjettinglås, og vi begynte å lure på om vi måtte ta oss inn ved å gå gjennom klubbhuset. Vi snudde for å gjøre nettopp det, men det gikk ikke mange sekundene før noen unge jenter i overtrekksvester ropte at vi skulle komme tilbake, før de fikk dyttet porten opp akkurat nok til at det med nød og neppe lot seg gjøre å klemme seg gjennom. Selv om det var noen som holdt på å sette seg fast, gikk det heldigvis bra, og vi var klare for kamp. I Østfold-kretsens 5. divisjon hadde Lisleby 2 startet med seier hjemme mot Råde 2, men hadde deretter gått på tre tap, og sto med tre poeng etter fire kamper. Kråkerøy 2 på sin side hadde vunnet to og tapt to, og hadde dermed dobbelt så mange poeng.

Lisleby 2 gikk ut i hundre, og allerede med rett i overkant av to minutter spilt tok hjemmelaget ledelsen med en scoring signert Rajan Sahrab Abdulrahman. Som om ikke det var nok, var det samme mann som fire minutter senere sendte et frispark rett i mål og doblet ledelsen til 2-0. Vi lurte litt på hvordan dette skulle ende, for Lisleby-reservene styrte fullstendig den første halvdel av første omgang, men så kom Kråkerøy 2 gradvis mer med i kampen og hadde en ball i nettet som ble annullert for offside. Vertene hadde imidlertid også et skudd i stolpen drøyt ti minutter før pause, men derfra og ut var det gjestene som avsluttet omgangen sterkest og fikk en redusering i omgangens siste minutt, da Isac Jonsson sørget for at det sto 2-1 til pause.

Kampen hadde endret fullstendig karakter, og etter pause var det Kråkerøy sin tur til å gå ut i hundre og fortsette slik de avsluttet første omgang. I andre omgangs andre minutt headet Sondre Johansen Odden inn 2-2, og vi var like langt. Snaut tjue minutter senere hadde Kråkerøy fått straffespark, men det var svakt plassert, og keeper reddet. Kampen sto og vippet, men det var Kråkerøy 2 som med tjue minutter igjen av ordinær tid scoret vinnermålet. Isac Jonsson fullførte snuoperasjonen med sin andre scoring for kvelden, og dermed 2-3. Det kunne fort blitt enda flere mål, men det ble sløst litt i begge ender av banen, og da endte det 2-3 Nå var det bare å håpe at man klarte å komme ut gjennom porten igjen uten å bli sittende fast.

Revisit:
Lisleby 2 v Kråkerøy 2 2-3 (2-1)
5. divisjon Østfold
Lisleby kunstgress, 7 May 2023
1-0 Rajan Sahrab Abdulrahman (3)
2-0 Rajan Sahrab Abdulrahman (7)
2-1 Isac Jonsson (45)
2-2 Sondre Johansen Odden (47)
2-3 Isac Jonsson (71)
Att: 80 (h/c)
Admission: Free

Next game: 08.05.2023: Lisleby v Kvik Halden 2
Previous game: 05.05.2023: Åsebro IF v Färgelanda IF
Previous norwegian game: 03.05.2023: Aremark v Torp 2 / Borgar

More pics

Fredag 05.05.2023: Åsebro IF v Färgelanda IF

Annonsørinnhold

5 gode grunner til å skaffe seg en luftfukter

Denne fredagen hadde jeg egentlig siktet meg inn på lokaloppgjøret Selbak v Begby, som også skulle være dette årets første gresskamp på Selbak Stadion, og en kamp det hadde vært knyttet en del forventninger og spenning til. Men den planen endret seg plutselig da Jon Erik ringte og lurte på om vi ikke heller skulle ta en tur over til Sverige for å se en kamp der. Han hadde når sant skal sies ikke en altfor vanskelig oppgave med å overtale meg, og jeg var også med på å dra litt tidlig for å hygge oss litt på veien. Ikke så lenge etter var vi derfor nok en gang mot svenskegrensen for å se kamp hos ‘söta bror’.

Jon Erik hadde opprinnelig tittet mest på hjemmekampen til Eds FF, men hadde tatt til orde for en rådslagning angående dette på veien. Vi ble temmelig raskt enige om en annen destinasjon som vi hadde blitt tipset om. Da vi en måneds tid tidligere hadde vært i Lilla Edet og sett Göta BK i aksjon, hadde vi kommet i prat med det som viste seg å være en sportsjournalist fra avisen TTELA (Trollhättans Tidning – Elfsborgs Läns Allehanda), som dekker kommunene Trollhättan, Vänersborg, Lilla Edet og Mellerud. Resultatet ble en sak om min ‘banehopping’, men i løpet av samtalen hadde Jon Erik også spurt journalisten Ulf om det var noen andre sjarmerende stadioner i området vi burde besøke. Opp av hatten hadde han dratt Åsebro IF og deres hjemmebane Rudevi, og det husket vi nå.

Derfor var det Åsebro som til slutt ble vår destinasjon denne dagen, og det ble raskt bestemt allerede lenge før vi kom til grensen, siden vi registrerte at de hadde hjemmekamp mot Färgelanda IF. Det ble etter hvert en stopp i nettopp Ed, der vi både var en tur innom Systembolaget, fikk oss noe å spise, og fikk tatt ut noen svenske kontanter til bruk på kveldens kamp. I tillegg benyttet vi også anledningen til å svippe innom begge banene til Eds FF for å ta en titt, før vi kjørte videre østover i Dalsland. Det vil si, nå gikk turen rettere sagt sørøstover, og Jon Erik valgte også en ørliten avstikker for å kjøre om Dals Rostock, siden han var fascinert av det stedsnavnet. Kanskje vi får til et besøk hos stedets fotballklubb, Kroppefjälls IF, en gang.

Men fortsatt litt tid til kampstart kom vi frem til Åsebro, som er et lite sted som ligger et lite stykke sør for Mellerud – eller mellom Mellerud og Vänersborg, om man vil. Det er heller ikke spesielt langt østover til Sveriges (og EUs) største innsjø, Vänern, herfra. Åsebro tilhører Mellerud kommune, og ligger i landskapet Dalsland, men i Västra Götaland län. Da vi parkerte utenfor Rudevi, skuet vi over på en fin hovedtribune og registrerte nokså umiddelbart at journalisten ved navn Ulf Thuresson ikke hadde lurt oss, men at det ganske riktig var et meget trivelig anlegg vi nå skulle se kamp på.

Åsebro IF ble stiftet i 1963, og spilte seg ganske raskt oppover, med opprykk til Division 4 Bohuslän Dalsland i 1966. Den gang var det faktisk også ensbetydende med nivå fire, men det ble med én sesong der, og det var først i 1982 at de sikret opprykk tilbake dit. Denne gang varte oppholdet i tre år før de rykket ned igjen i 1985, og ytterligere et år senere gjorde en omstrukturering av ligaen med nye divisjoner på trinn tre at Division 5 gikk fra å være nivå 5 til nivå 6. I 1993 rykket de opp til Division 3 (Nordvästra Götaland) som nå hadde blitt til nivå 4, og selv om de rykket rett ned igjen, returnerte de i 2001. I forkant av 2006-sesongen hadde det igjen kommet til nye divisjoner på nivå tre, slik at Division 3 nå ble nivå 5, men Åsebro holdt seg der frem til 2010, da de rykket ned.

Nevnes kan vel forresten også cupinnsatsen Åsebro IF gjorde i 2000/01-utgaven av den svenske cupen, da de tok seg helt til fjerde runde. Etter at Stenungsunds IF ble slått i andre kvalifiserings-runde, tok de seg av både Dals-Långed IK og Vänersborgs IF, før Degerfors IF ble beseiret klart med 3-0 i den tredje runden. Det var selvsagt en finfin skalp å ta, men det ble imidlertid bråstopp i runden etter, da de omsider måtte gi tapt for Västra Frölunda IF med samme sifre. Så vidt jeg kan se har Åsebro IF aldri tatt seg lenger i den svenske cupen enn nettopp dette, og nå har den jo også blitt gjort om til å inkludere gruppespill.

Etter 2014-sesongen trakk Åsebro seg fra ligaen, og da de dukket opp igjen den påfølgende sesongen, var det med spill i Division 6 Dalsland, som er nivå 8. Derfra rykket de opp på første forsøk, og selv om jeg deretter ikke har voldsom oversikt over de påfølgende sesongene, er det i hvert fall ingen tvil om at de nå er tilbake i Division 4 Bohuslän Dalsland. Der skulle de denne kvelden møte et annet lag fra Dalsland; nemlig Färgelanda IF. Det kan vel kanskje kalles et aldri så lite lokaloppgjør, men nå er det vel i så fall en god del av de i denne divisjonen. Vi betalte oss inn med 60 kroner, og fikk et gratis ‘program’ utdelt; en enkel 4-siders affære i A4-format.

Rudevi er som nevnt en suveren plass å se fotball, og etter å ha gått gjennom det fine inngangspartiet, slo vi av en prat med en lokal kar som kunne fortelle litt mer om anlegget her. Jeg er i ettertid ikke kar om å huske hvor gammel han sa at tribunen var, men den står i hvert fall midt på den ene langsiden og byr på sitteplasser i form av benkerader i tre. På den andre siden står laglederbenkene, og litt tilbaketrukket på utsiden her har man et klubbhus. Bak den bortre kortsiden var det en festplass men en scene, og jeg kunne nærmest se for meg ansamlingen her når det skal feires midtsommer med markblomster, maistang, sild og snaps, akkompagnert av trekkspill-musikk fra scenen. Mer svensk kan det vel neppe bli. Men nå var det altså fotballen vi hadde tatt turen til Dalsland og Åsebro for å titte på.

Status etter fire serierunder av Division 4 Bohuslän Dalsland var at IF Viken toppet med full pott, to poeng foran Högsaters GF og tre poeng foran Eds FF. Åsebro IF hadde startet med hjemmeseier over IFK Åmål, og deretter tapt borte for Högsater, vunnet hjemme mot Groheds IF og tapt borte i lokaloppgjøret mot Melleruds IF. Ergo sto de med to seire og to tap, og hadde følgelig seks poeng. Färgelanda IF var som nevnt kveldens bortelag, og de lå på en 12. og sisteplass uten poeng; bak også poengløse Groheds IF på målforskjell. De hadde tapt borte for Ödsmål IK, og deretter tre strake hjemmekamper mot henholdsvis IF Viken, Skärhamns IK og Henån-Gilleby IF som alle hadde endt med nederlag.

Ut fra tabellen skulle det derfor være naturlig å tro at Åsebro IF var en aldri så liten favoritt denne kvelden, men en av de lokale advarte mot at Färgelanda muligens var bedre enn tabellposisjonen var bud om. Det var også gjestene som slo til først, for etter et kvarters spill fant Filip Fransson nettmaskene for Färgelanda, og det sto dermed 0-1. Det er alltid herlig med kamp på naturgress, men en bane som tydeligvis fortsatt var litt humpete passet visst ikke helt til det spillet Åsebro prøvde å få til, eller i hvert fall var det det en lokal herremann hevdet. Hjemmelagets trener beskrev da også i ettertid første omgang som en omgang med ‘skit’ fra hans utvalgtes side. Det sto 0-1 til pause.

Etter at vi hadde vært en tur i kiosken, så vi at Åsebro etter hvert så ut til å få litt mer dreis på ting utover i andre omgang, men de stanget mot et Färgelanda som heller ikke var ufarlige. Det var helt på slutten at det ble drama og ‘kalabalik’. Det hadde til tider blitt litt oppstykket, og flere kort ble delt ut, og det resulterte i godt med tilleggstid. Det var det Åsebro som dro nytte av, for i det sjuende tilleggsminuttet ble ballen slått inn i boksen, og der var Argjend Mollapolic. Han satt ballen opp i nettaket og utlignet til 1-1. Åsebro ville ha spillet fort i gang igjen for å jakte et vinnermål, mens Färgelanda-keeperen la seg på ballen, og det ble tilløp til håndgemeng. Før man tok avspark igjen, hadde en av hjemmelagets spillere fått sitt andre gule, og det haglet nå med gule kort.

Utligningen til Åsebro kom sent men godt for hjemmelaget, men noe seiersmål fikk de aldri tid til å score, for det gikk ikke altfor lang tid før dommeren nå blåste av med 1-1 som sluttresultat, og dermed poengdeling. Vi hadde i hvert fall hatt en svært trivelig aften på Rudevi, der det offisielt var 92 tilskuere, og vi hadde også vært heldig med været. Om ikke kampen var den mest velspilte, fikk vi i hvert fall litt spenning og ikke minst litt sent drama, så vi var fornøyd med dagens dont da vi satt oss i bilen og vendte snuta hjemover mot Norge og Østfold, med en liten rast på en Max på veien.

Swedish ground # 35:
Åsebro IF v Färgelanda IF 1-1 (0-1)
Division 4 Bohuslän Dalsland
Rudevi, 5 May 2023
0-1 Filip Fransson (16)
1-1 Argjend Mollapolic (90+7)
Att: 92
Admission: 60 SEK
Programme: Free

Next game: 07.05.2023: Lisleby 2 v Kråkerøy 2
Next swedish game: 12.05.2023: Reymersholms IK v IFK Aspudden-Tellus
Previous game: 03.05.2023: Aremark v Torp 2 / Borgar
Previous swedish game: 12.04.2023:  Fjällbacka / Grebbestad 2 v IFK Strömstad 2 (@ Tanums IF)

More pics

Onsdag 03.05.2023: Aremark v Torp 2 / Borgar

Annonsørinnhold

Løpesko og joggesko: De råeste produktnyhetene til han og henne

Da Østfold-kretsen omsider også slapp terminlistene for sine 7. divisjons-avdelinger, bet jeg meg raskt merke i hjemmekampene til Aremark. Av de faste banene som ble benyttet av kretsens klubber i fjor, var det nemlig kun Aremark Stadion jeg manglet å se kamp på. Når har jo også Slitu kommet til, men én ting om gangen. Dagen før hadde Trond Sæterøy tatt kontakt og uttrykt planer om dra til Aremark for å få med seg oppgjøret mellom Aremark og Torp 2 / Borgar, og tilbød meg i den forbindelse skyss. I mellomtiden hadde imidlertid også Jon Erik bestemt seg for å bli med, og dermed slapp Trond også det han mener er en omvei.

Jon Erik fikk en idé om at vi for så vidt kunne møtes et sted og samkjøre. Rasteplassen ved ‘Fossefallets klubbhus’ – også kjent som Solbergtårnet – ble foreslått, men det viste seg at Trond ikke kunne dra før litt senere, mens Jon Erik var litt utålmodig og gjerne ville ha en litt tidligere avreise for å ta det som en tur og blant annet også spise litt på veien. Dermed ble det til at Jon Erik og jeg dro av gårde og avtalte å heller møte Trond på kamparenaen. Som sagt, så gjort, og vi satt derfor kursen mot Aremark og Fossby, der Aremark IF nå skulle sesongdebutere hjemme på naturgresset sitt.

Aremark Stadion ligger rett nord for Fossby, som er administrasjonssenter i Aremark kommune, og vi var faktisk såpass tidlig ute da vi parkerte at vi rakk å ta imot dommeren og deretter spillerne da de begynte å strømme på noen minutter etterpå. Bortespillerne kom anført av trener Terje Jonassen, og snart kom også Trond. Sistnevnte var klar som et egg for å teste en vaffel som en del av sin o’ så store ‘Østfold-breddeklubb-vaffel-test’ anno 2023. Han var derfor strålende fornøyd med at det var åpen kiosk. Selv sto jeg og forsøkte å mimre tilbake for å huske om det var her på denne banen at jeg spilte aldersbestemt fotball mot Aremark på midten av 1980-årene, slik jeg hadde ment bestemt at det var.

Hjemmelaget Aremark, som for øvrig ble stiftet i 1912, har spilt de seneste sesongene i 7. divisjon, og det var altså i dens avdeling 1 at det skulle kjempes om poeng i kveldens oppgjør. Mitt inntrykk var at ingen av de to vil være noen direkte avdelingsfavoritt, og Aremark hadde startet med firemålstap i begge sine kamper hittil. Begge hadde blitt spilt på bortebane, mot henholdsvis Greåker 2 og Berg 2, sannsynligvis fordi gressbanen i Aremark ikke hadde vært klar tidligere. Torp 2 / Borgar på sin side hadde tapt knepent hjemme for både Skiptvet og Skjeberg Sport, men rullet over stakkars Veum med 15-1 i bortekamp på Merkur.

Det er deilig med kamper på skikkelig naturgress, og banen i Aremark er også stor. Vi mistenkte at det ville bli mange slitne ben, da den også virket nokså tung. Det er for øvrig intet av tribunefasiliteter her, for den som måtte lure på det. Det var Aremark som tok ledelsen i det tiende minutt ved Jens Øivind Lie, men sju minutter senere utlignet Viktor Tillberg til 1-1 med et skudd nesten fra midtbanen. Vi nærmet oss halvspilt omgang da gjestene tok ledelsen på en corner som ble headet inn. Jeg lurte på om det var et selvmål, men Muawia Al-Senvar har blitt kreditert. 1-2 sto seg også til pause, og det var nok også de som hadde skapt mest foran motstanderens mål, selv om det var forholdsvis jevnspilt.

Det virket utover i andre omgang som om aremarkingene skulle ta over, og spesielt etter at Fredrik Breistein Lund utlignet til 2-2 i det 65. minutt. Bortelaget i sine blå Borgar-drakter klarte imidlertid å samle seg og holde trykket oppe, og ti minutter senere tok de igjen ledelsen signert René Johansen. Da Emil Thorvaldsen satt inn 2-4 i kampens nest siste ordinære minutt, var det spikeren i kista og en fastsetting av sluttresultatet. Vi takket for oss og vendte snuta hjemover etter en trivelig aften i Aremark, og med en ny bane på samvittigheten. Nå gjelder det bare å få besøkt Slitu etter hvert også..

Norwegian ground # 221:
Aremark v Torp 2 / Borgar 2-4 (1-2)
7. divisjon Østfold avd. 1
Aremark Stadion, 3 May 2023
1-0 Jens Øivind Lie (10)
1-1 Viktor Tillberg (17)
1-2 Muawia Al-Senvar (21)
2-2 Fredrik Breistein Lund (65)
2-3 René Johansen (75)
2-4 Emil Thorvaldsen (89)
Att: 46 (h/c)
Admission: Free

Next game: 05.05.2023: Åsebro IF v Färgelanda IF
Next norwegian game: 07.05.2023: Lisleby 2 v Kråkerøy 2
Previous game: 02.05.2023: Torp v Trøgstad/Båstad

More pics

Tirsdag 02.05.2023: Torp v Trøgstad/Båstad

Annonsørinnhold

Gjør uteplassen sommerklar

Det hadde egentlig vært veldig liten tvil om hvor jeg skulle se fotball denne tirsdagen. På Sportsplassen på Torp skulle nemlig Torp være vertskap for Trøgstad/Båstad, og dette var de to lagene jeg nok først og fremst så for meg skulle kjempe om tittelen i 6. divisjon Østfold avdeling 1. Jeg skulle denne kvelden få selskap av både Jon Erik og Pål på Sportsplassen, der det var sol og nokså deilig temperatur denne kvelden, og således det man tross alt må kunne kalle en fin aften for litt fotball i lokalområdet.

Torp-trener Terje Jonassen hadde under forrige hjemmekamp ymtet frempå om at jeg burde bli med til Aremark, dit Torp 2 / Borgar nå skulle dagen etter, og det var jo en av svært få baner jeg mangler i Østfold-fotballen. Jeg hadde derfor tenkt å forhøre meg med Terje om mulighetene for skyss, men tidligere på dagen hadde Trond Sæterøy tatt kontakt og fortalt at han tenkte seg dit og tilbød meg skyss, så da hadde det allerede ordnet seg. Men nå var det A-laget til Torp det dreide seg om denne kvelden, og de hadde fikk altså besøk av det jeg følte var en vrien motstander i Trøgstad/Båstad.

I 6. divisjon Østfold avdeling 1 hadde Torp startet med full pott på sine tre første kamper, etter å ha slått Fredrikshald og Hafslund borte, samt feid over Spydeberg hjemme på Sportsplassen. Gjestene fra Indre Østfold hadde på sin side 2-1-0 etter tre kamper. De hadde startet med klare seire borte mot Hafslund og hjemme mot Rolvsøy, men kom nå fra poengdeling mot overraskelseslaget NMNUI., som også hadde fått en god start. I tillegg hadde også Ørje fått en perfekt start, og sto i likhet med Torp med full pott hittil.

En seier her ville derfor komme godt med for torpingene, og vi følte at de etter hvert tilrev seg et aldri så lite initiativ selv om det var en nokså jevnspilt første omgang. Det måtte etter hvert et straffespark til for at Torp kunne ta ledelsen, og det var kaptein Andreas Jonassen som tok ansvar og sendte de sortkledde i føringen med 1-0 mens jeg var ute på en liten runde rundt anlegget og således var godt plassert. Dermed var det med en knepen ledelse til Torp at de to lagene gikk i garderoben halvveis, men her var det fortsatt helt åpent og ingenting var avgjort. Det begynte dog å se lyst ut for hjemmelaget da Emil Thorvaldsen kriget inn 2-0 fra en corner fem minutter ut i andre omgang. Men så…

Kun to minutter senere hadde Lars Erik Ludvigsen redusert til 2-1 for Trø/Bå, og det var virkelig kamp igjen. Da det var gjestenes tur til å få straffespark med et kvarter igjen av ordinær tid, var det Ludvigsen som steg frem og utlignet til 2-2. Torp hadde imidlertid ikke latt seg knekke, for kun to minutter senere sendte Daniel Willadsen vertene tilbake i ledelsen 3-2 til stor jubel. Nå gjaldt det bare for Torp å holde ut, og de levde farlig mot slutten, da bortelaget hadde noen enorme sjanser. Torp-keeper Chrisse Hansen måtte blant annet varte opp med en kjemperedning, og man fikk både én og to ganger blokkert nesten helt inne på streken. Men det holdt, og Torp tok seieren 3-2 og de tre poengene etter en spennende og underholdende fotballkamp. Ørje hadde også vunnet, og toppet sammen med Torp med fortsatt full pott.

Revisit:
Torp v Trøgstad/Båstad 3-2 (1-0)
6. divisjon Østfold avd. 1
Sportsplassen, 2 May 2023
1-0 Andreas Jonassen (pen, 39)
2-0 Emil Thorvaldsen (51)
2-1 Lars Erik Ludvigsen (53)
2-2 Lars Erik Ludvigsen (pen, 76)
3-2 Benjamin Willadsen (78)
Att: 43 (h/c)
Admission: Free

Next game: 03.05.2023: Aremark v Torp 2 / Borgar
Previous game: 01.05.2023: Kråkerøy v Kvik Halden 2

More pics

Mandag 01.05.2023: Kråkerøy v Kvik Halden 2

Annonsørinnhold

Gjør uteplassen sommerklar

Det hadde vært en helg der jeg faktisk følte meg litt ‘slått ut’ og ikke engang klarte å få ut fingeren tidsnok til å komme meg på lørdagens toppkamp i 4. divisjon mellom Råde og Drøbak/Frogn. Sannsynligvis hadde jeg heller ikke gjort det denne mandagen om det ikke var for at Jon Erik ringte og ga meg et aldri så lite tupp i ræva og beordret meg til å gjøre meg klar og bli med på Kråkerøy Stadion, der Kråkerøy skulle være vertskap for Kvik Halden 2. Det var bare å adlyde, og snart var vi på vei over til ‘Blomsterøya’ for å se kamp etter noen dager der mitt fotball-fokus hadde vært på playoff i diverse divisjoner av engelsk non-league.

Til å være en såpass lokal bane, begynte det nå å bli en stund siden mitt forrige besøk til Kråkerøy Stadion, og en rask sjekk bekreftet at min forrige kamp her ganske riktig var cupkampen mot Fredrikstad i juli 2021. Da vi kjørte forbi klubbens andre bane rett nedenfor (Kråkerøy KG2) tok jeg meg selv i å humre at over min banehopper-kompis Stig-André Lippert hadde sendt forespørsel til Kråkerøy om ikke deres andrelag kunne spille noen kamper der så man fikk huket den av, og hadde fått til svar at de var usikre på om alle spillerne på andrelaget var innenfor maksimal vektgrense. Nå var det uansett hovedbanen som var åsted for dagens kamp, og vi parkerte på oversiden av den med kun rundt fem minutter til avspark.

Lagene kom sekunder senere inn på banen, klare for kamp. Kråkerøy kom på en solid andreplass bak Råde i fjorårets 4. divisjon Østfold, og selv om jeg har vært litt tvilende til om de vil kunne klare å gjenta den bedriften, har jeg hatt tro på at de vil ende blant de 3-4-5 første. De hadde imidlertid sesongåpnet i serien med hjemmetap mot Moss 2, men fulgte opp med 2-1-seire borte mot Tistedalen og hjemme mot Lisleby. Kvik Halden 2 på sin side sto uten poeng etter tre kamper, og hadde tapt hjemme for både Sprint-Jeløy 2 og lokalrival Tistedalen, samt fått 0-8 i sekken borte mot Moss 2 mellom der. Selv om man aldri vet helt hva disse hersens andrelagene kommer med, skulle Kråkerøy være favoritt denne kvelden, men jeg forventet egentlig ikke helt en kamp av den typen vi fikk se.

I det niende minutt måtte Kvik-keeperen gi retur på et langskudd, og Bendik Hovde var frempå og satt inn 1-0. På det tidspunktet hadde allerede Kråkerøy hatt et skudd i tverrliggeren. I det 16. minutt hadde Kråkerøy en avslutning i stolpen, men minuttet etter var det likevel 2-0 da Bendik Hovde doblet ledelsen. Første omgang var godt og vel halvspilt da et frispark fra Eirik Laabak sørget for 3-0, og i det 37. minutt sto det 4-0 signert mannen de kaller Pogba. Fem minutter før pause fikk vi kveldens vakreste scoring da et herlig innlegg ble headet i mål på minst like herlig vis av Bendik Hovde, som dermed noterte seg for hattrick og sørget for at det sto 5-0 ved pause.

Etter å ha konstatert at Kråkerøy-trenger Bakkehaugen var fornøyd på vei inn i garderoben, var jeg ikke like fornøyd etter en tur i kiosken. Toasten jeg bestilte var fortsatt iskald inni, og jeg måtte ty til en vaffel også. Ute på banen fortsatte Kråkerøy kjøret, men vi måtte nå vente til det 64. minutt før Mathias Bertelsen økte til 6-0. I det 78. minutt utnyttet Isac Jonsson hasardiøst keeperspill og satt inn 7-0. Eirik Laabak scoret deretter sitt andre med fem minutter igjen av ordinær tid, før Fredrik Arni Bjørgulfsen fastsatt sluttresultatet til 9-0 helt på tampen. En maktdemonstrasjon av Kråkerøy, men Kvik 2 var også svake, og hadde lite å stille opp med. Ikke minst hadde det vært godt å komme seg ut og se litt fotball igjen.

Revisit:
Kråkerøy v Kvik Halden 2 9-0 (5-0)
4. divisjon Østfold
Kråkerøy Stadion, 1 May 2023
1-0 Bendik Hovde (9)
2-0 Bendik Hovde (17)
3-0 Eirik Laabak (24)
4-0 Mohammed Jalal Nail Bour (37)
5-0 Bendik Hovde (41)
6-0 Mathias Bertelsen (64)
7-0 Isac Jonsson (78)
8-0 Eirik Laabak (86)
9-0 Fredrik Arni Bjørgulfsen (89)
Att: 61 (h/c)
Admission: Free

Next game: 02.05.2023: Torp v Trøgstad/Båstad
Previous game: 28.04.2023: Greåker v Selbak

More pics