Rollon v Bergsøy 27.09.2019

 

Fredag 27.09.2019: Rollon v Bergsøy

I forbindelse med FFK sin bortekamp mot Hødd hadde jeg planlagt en langhelg i Sunnmøre, med base i Ålesund. Med avreise allerede fredag var jeg tidlig oppe for å ta meg til Gardermoen og komme meg med Norwegian sitt morgenfly til Vigra. Selv om FFK-kampen ikke var før på fredag, var det en fin anledning til å få en helg i en av mine norske favorittbyer samtidig som jeg også fikk sett et par ekstra breddekamper. Flyturen foregikk uten noen dramatikk, og snart kunne jeg ta flybussen fra Vigra inn til Ålesund sentrum. Der var det fortsatt noen timer til innsjekking, så etter en liten spasertur i den flotte byen oppsøkte jeg puben Smutthullet – populært kun kalt Smutten – og slo meg ned der et par timer.

Etter hvert kunne jeg spasere tilbake og ta en ny kikk nede ved det vakre Brosundet, før jeg fikk lov til å sjekke inn ørlite før tiden ved Atlantica Hotel, der jeg hadde betalt den nette sum av 2 297 for tre netters overnatting – for øvrig med frokost inkludert. Etter å ha installert meg på rommet, ville jeg sjekke ut et nytt (i hvert fall siden min forrige besøk i byen) skjenkested i form av bryggeripuben Molo Brew nede på Stornespiren – rett bak rutebilstasjonen. Det var intet dårlig valg, men det var snart på tide å få litt mat i skrotten og etter hvert også rette oppmerksomheten mot kveldens kamp. Vel og merke etter gjensyn med og lesking av strupen ved både Mølla og Dirty Nelly.

Den skulle finne sted på Rollonbana lenger øst på Nørvøya, og hjemmelaget Rollon skulle ta imot Bergsøy til kamp om poeng i 4. divisjon Sunnmøre. SK Rollon ble stiftet i 1914, og er med det faktisk byens eldste fotballklubb. Den er oppkalt etter vikinghøvdingen Rollo som styrte området som i dag er Normandie, og mange mener at han var identisk med den sunnmørske vikinghøvding Gange-Rolv. Han avbildes da også i klubbens blå-hvite fane. I etterkrigstiden levde klubben en tilværelse som skiftet mellom spille på nivå to og tre av norsk fotball, og etter omleggingen på første halvdel av 1960-årene var de å finne på nivå fire. Deretter gikk det nedover, og i 1995 trakk de til og med sitt A-lag, som ikke ble startet opp igjen før i 2000.

Rollon spilte seg etter hvert opp i 3. divisjon, men ble der to ganger ‘offer’ for omstruktureringer. Da de i 2010 rykket ned igjen var det fordi det var ekstra mange nedrykkere i forbindelse med en reduksjon av 3. divisjons-avdelinger. Da de i 2015 vant sin 4. divisjons-avdeling og rykket opp, ble gjensynet med 3. divisjon kortvarig, for våren 2016 ble det etter én sesong retur idet man gjennomførte en ny omstrukturering og reduksjon av avdelinger (nå endte Rollon uansett nest sist den sesongen). Dermed er de nå å finne i 4. divisjon Sunnmøre. Interessant nok for en klubb på dette nivået er det at supporterne til tider har hatt et noe frynsete rykte, og at det både én og to ganger har sørget for baluba og omtale i pressen. Men det var vel liten grunn til å tro at det ikke ville gå roligere for seg når Bergsøy gjestet Rollonbana denne kvelden, selv om en heftig atmosfære ikke hadde vært å forakte.

Etter å ha latt en lokalbuss frakte meg vestover, ankom jeg Rollonbana med god tid til avspark. Med 50 kroner fikk jeg betalt meg inn på anlegget som har vært klubbens hjemmebane siden 1985. De hadde da spilt i drøyt tre tiår på den gamle Rollonbana som ikke lenger oppfylte kravene til hverken nasjonale eller internasjonale mål eller standard. Frem til 2013 var det naturgress her, men da ble det dessverre også her byttet ut med kunstgress, slik at kveldens kamp ville foregå på et temmelig usjarmerende underlag. Jeg tok meg inn i det ene hjørnet, der det står et klubbhus, og det som er av tribunefasiliteter er å finne foran dette klubbhuset, der noen betongavsatser i forkant av bygget har fått påmontert blå plastseter.

Man hadde dessverre intet kampprogram å by på, men en liten kikk på nettet bekreftet det jeg allerede visste; nemlig at tittelkampen sto mellom kveldens bortelag Bergsøy og Volda. De to var involvert i en voldsom kamp om førsteplassen, med Bergsøy som foreløpig serieleder, og skulle til alt overmål møtes i siste serierunde. Rollon var en av de to som jaget bak de to, men uten håp om å kunne innhente de. Rollonbana går for å være et vrient sted å ta med seg poeng fra som bortelag, og vertene hadde nok lite imot å stikke kjepper i hjulene for sine gjester fra Fosnavåg denne kvelden. Før kampstart ble det også tid til å stikke hodet innom kiosken, før jeg rettet oppmerksomheten mot det som skulle skje ute på plastikken.

De fremmøtte fikk umiddelbart valuta for pengene i form av underholdning, for allerede i kampens andre minutt var det klart for straffespark til gjestene etter at en av deres spillere ble meid over ende av hjemmelagets unge sisteskanse Isak Endal. Men 17-åringen i målet reddet straffesparket, og skulle for øvrig stå en solid kamp. Det var Bergsøy som hadde mest ball, men Rollon var skumle på kontringer, og det fikk vi et prov på etter et kvarters tid. Iver Lindseth lurte Bergsøy forsvaret og serverte Daniel Gjerde som hamret ballen i tverrliggeren så det sang i aluminiumet. Det var en liten advarsel til serielederne, og et signal om hva som skulle komme.

Med drøyt fem minutter til pause satt nok bortefolket svelene i halsen da Rollons Iver Lindseth presset Bergsøy-forsvaret og stjal ballen på hjørnet av 16-meteren for deretter å resolutt dunke ballen mot mål. Den seilet inn i bortre hjørne bak Bergsøy-keeper Ruben Storøy, og det sto 1-0 til stor jubel fra den entusiastiske eldre Rollon-supporteren som kontinuerlig hoiet og skrek og veivet med et Rollon-flagg. Men hvor lenge var Adam i paradis? I Rollons tilfelle var det tre minutter, for da fikk Bergsøy spilt gjennom Benjamin Leine som alene med keeper utlignet til 1-1 og sørget for at det var uavgjort da dommeren signaliserte at det var på tide med en pause.

Jeg hadde talt meg frem til 98 tilskuere, og i pausen var samtaleemne blant mange av de tittelkampen mellom Bergsøy og Volda. I forkant av årets sesong ble det kjent at antall opprykkere fra 4. divisjon til 3. divisjon skulle reduseres, og det betød at vi igjen ville se en situasjon der det i visse kretser dessverre ikke ville være tilstrekkelig å vinne sin avdeling. Sunnmøre var en av kretsene som ville påvirkes av dette, og det var klart at vinneren av kretsens 4. divisjon ville måtte spille opprykks-kvalik mot vinneren av 4. divisjon Nordmøre. Det så ut til å bli Kristiansund BK 2 – altså et reservelag. Nå vil de som leser mine skriverier kjenne til min holdning til at disse reservelagene for spille i det ordinære divisjonssystemet, så vi skal ikke gjenta det, men her var det uansett interessante synspunkter å høre. Et par supportere mente nemlig å mene at KBK 2 ikke ønsket opprykk og dermed kanskje ikke ville gi 100% i kvalifiseringen.

Uansett var det snart klart for andre omgang, og vi fikk nå se et Rollon-lag som presset høyere og skapte enda mer problemer for et Bergsøy som før hvilen hadde hatt mye ball. Kampen sto og vippet, men avgjørelsen lot vente på seg. Det måtte til slutt et straffespark til, og denne gang var det i favør Rollon etter at innbytter Kenneth Diallo ble lagt i bakken. Kaptein Andreas Blindheim gjorde ingen feil og satt straffen sikkert i mål til 2-1. Bergsøy måtte nå kaste folk fremover, men fikk også noen minutter i overtall da Iver Lindseth fikk sitt andre gule og dermed marsjordre. Den offensive satsingen ga dog rom for Rollon-kontringer, og på en av disse løp Nikolay Hjelset Hay over halve banen før ballen til slutt havnet hos Diallo som fastsatt sluttresultatet til 3-1.

Jubel i Rollon-leiren, men fortvilelse for Fosnavåg-folket som nå fryktet at de hadde kastet bort opprykket (det viste seg å stemme da de til slutt måtte gi tapt for et Volda som også slo de i den nevnte innbyrdes kampen – et Volda som til slutt også sikret opprykk med kvalik-seier over KBK 2). For min del tok jeg snart bussen tilbake til Ålesund sentrum, og takket være en nokså tidlig kampstart var det flust av tid til å forlyste seg på byen, der jeg endte opp på Smutten og først returnerte til hotellsenga i de små timer. Min helg på Sunnmøre hadde fått en fin start, og det var mer på menyen de kommende dagene.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Norwegian ground # 111:
Rollon v Bergsøy 3-1 (1-1)
4. divisjon Sunnmøre
Rollonbana, 27 September 2019
1-0 Iver Flåthe Lindseth (40)
1-1 Benjamin Leine (43)
2-1 Andreas Blindheim (pen, 86)
3-1 Kenneth Diallo (90+2)
Att: 98 (h/c)
Admission: 50 NOK

Next game: 28.09.2019: Spjelkavik v Nordstrand
Previous game: 24.09.2019: Sagene v Ullern 2

More pics

 

Sagene v Ullern II 24.09.2019

 

Tirsdag 24.09.2019: Sagene v Ullern 2

For andre dag på rad valgte jeg etter flere timer med vurdering frem og tilbake å dra ut og få med meg en kveldskamp, men dro denne dagen litt lenger da turen gikk inn til hovedstaden. Tvilen hadde først og fremst bakgrunn i at det var et reservelag involvert, og det bidrar ikke akkurat til vann i munnen, men jeg valgte til slutt likevel å ta turen for å se Sagene i aksjon. Etter flere timer som vinglepetter, kom jeg meg omsider med Oslo-bussen, men ved ankomst Oslo bussterminal var det ikke bare enkelt å komme seg med bussen videre. Stoppet for den aktuelle bussen var flyttet til en holdeplass i Tøyenbekken, men der var hele gata stengt grunnet veiarbeid, og det hang informasjon om at holdeplassen var flyttet…til holdeplassen ved bussterminalen der man ble henvist tilbake til Tøyenbekken. Ruter imponerte nok en gang!
Etter at jeg til slutt valgte å stresse bort til Jernbanetorget for å ta en annen buss derfra, hadde jeg ikke akkurat høye forhåpninger om å rekke kampstart på Bjølsenfeltet, men idet bussen passerte utenfor der kunne jeg se at spillerne var i ferd med å ta oppstilling før kampstart, og jeg rakk faktisk å hoppe av og komme meg bort til banen før kampen ble blåst i gang. Det dreide seg om et oppgjør i 4. divisjon Oslo avdeling 1, der det var Nesodden og Oppsal 2 som kjempet om tittelen. De hadde en luke ned til Sagene på tredje og Ullern 2 på fjerde, og det var nettopp de to sistnevnte som skulle måle krefter denne kvelden. Banen var ikke overraskende typisk for breddefotballen i Oslo; en kunstgressbane uten noe av tribunefasiliteter. På den ene langsiden har man i det minste en gressvoll der det allerede sto noen fremmøtte tilskuere, og blant disse var banehopperen Ray Tørnqvist som jeg ble stående å prate med.

Vi fikk se at Ullern-reservene tok ledelsen i det femte minutt, men da de spilte med overtrekks-vester som skulte numrene, var det en håpløs oppgave å finne ut der og da hvem som var hvem på bortelaget. Da NFF sine nettsider også brukte flere uker på å oppdatere gjestenes målscorere, gikk det lang tid før jeg fant ut at Kasper Hoftvedt var målscorer. Et kvarter senere doblet uansett Johannes Bakken Diserud ledelsen, men fem minutters tid før hvilen var det ny spenning da Eirik Andreas Ledesma Strøm reduserte til 1-2 mens jeg sammen med Ray og hans kompis sto og skrønet oppe på gressvollen.

En av de mente at det var avgjørelsen som falt da Kasper Hoftvedt økte til 1-3 tidlig i andre omgang, men vertene skulle i løpet av omgangen levere en vanvittig snuoperasjon. Snaut ti minutter ut i omgangen reduserte Kenneth Brendryen til 2-3, og det var han som på egenhånd snudde kampen med nye scoringer i det 70. og 75. minutt, slik at det nå sto 4-3. Det var sjanser begge veier, men det var Leif Isak Vinsjevik som på overtid satt spikeren i Ullern-kista med å sette inn 5-3. Det ble også sluttresultatet foran det jeg talte meg frem til å være 23 tilskuere, og det var bare å vende snuta hjemover for å planlegge helgeturen til Sunnmøre.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Norwegian ground # 110:
Sagene v Ullern 2 5-3 (1-2)
4. divisjon Oslo avd. 1
Bjølsenfeltet, 24 September 2019
0-1 Kasper Hoftvedt (5)
0-2 Johannes Bakken Dieserud (20)
1-2 Eirik Andreas Ledesma Strøm (40)
1-3 Kasper Hoftvedt (49)
2-3 Kenneth Brendryen (55)
3-3 Kenneth Brendryen (70)
4-3 Kenneth Brendryen (75)
5-3 Leif Isak Vinsjevik (90+3)
Att: 23 (h/c)
Admission: Free

Next game: 27.09.2019: Rollon v Bergsøy
Previous game: 23.09.2019: Drøbak/Frogn 2 v Torp

More pics

 

Drøbak/Frogn 2 v Torp 23.09.2019

 

Mandag 23.09.2019: Drøbak/Frogn 2 v Torp

Nå har jeg overhodet ikke for vane å se kamper som involverer reservelag; og spesielt gjelder det når det er de som spiller på hjemmebane. Unntaket er vel egentlig kun der det kun er reservelaget som benytter den aktuelle banen. Men nå bor jeg såpass nære Månabanen (også kjent som Frogn kunstgress) at jeg godt kunne ta turen opp dit og kikke på denne kvelden, men attraksjonen var da førstelaget til min gamle klubb Torp IF som skulle gjeste Drøbak/Frogn 2. Jeg synes det er artig å se Torp innimellom, og tok derfor turen opp fra Drøbak sentrum for å se om jeg klarte å finne ut av hva som har gått så galt denne sesongen.

Det var liten tvil om at sommeren var et minne blott, for det var allerede en kjølig aften da jeg gikk av bussen ved Frogn videregående skole og tuslet ned til kunstgressbanen (selvsagt) som ligger bortgjemt nede i en ‘dump’ bak skolen. Denne banen brukes først og fremst av reservelagene til DFI, men har i perioder også vært benyttet av førstelaget mens de har slitt med banedekket på Seiersten Stadion (som det stadig har vært tull med etter at man for noen år siden installerte kunstgress). Jeg har tidligere sett førstelaget i aksjon her flere ganger, og har i den forbindelse beskrevet banen, men jeg kan gjenta at det er en enkel kunstgressbane uten noen verdens ting av tribunefasiliteter. Langs den ene langsiden er det en fjellskrent som mange velger å se kampen fra.

Det dreide seg denne kvelden om 5. divisjon Østfold, der Lisleby var i ferd med å stikke av med tittelen, men først og fremst ble jaget av Tistedalen. Deretter fulgte Spydeberg på tredje og DFI 2 på fjerde. For Torp sin del lå de helt nede på en 13. plass, og etter at Borgar trakk sitt lag hadde de nå kun HSV bak seg. Det var kun målforskjellen som skilte de to, og representanter for Torp som jeg snakket med mente faktisk at det skulle mye til å unngå nedrykk til 6. divisjon. Jeg ble stående å snakke litt med Torp-folket i 1. omgang, men fikk etter hvert også noen ord med DFIs førstelagstrener som påsto at rekruttene kunne vunnet denne divisjonen relativt greit om de ville. Det er en djerv påstand, og det får stå for hans regning, men på mitt oppfølgingsspørsmål mente han at de blant annet hadde rundspilt Lisleby, men at det ikke var noen vits å kjempe om tittel og opprykk til 4. divisjon så lenge A-laget uansett ville rykke ned dit.

Jeg ville jo i utgangspunktet tro at man uansett vil havne så høyt oppe som mulig, og jeg tok påstanden med en ørliten klype salt, men hva vet jeg. Man har jo for øvrig sett at det pur unge A-laget til DFI har tatt seg opp spillemessig utover i en sesong som etter det nye styrets herjinger har vært et mørkt kapittel, og selv om man fortsatt lå som jumbo og det uunngåelige nedrykket stadig nærmet seg hadde de hengt langt bedre med i sine kamper etter sommeren. En som dro opp dagens snittalder noe voldsomt var Rino Abell som for lengst har passert 50 men som likevel var å finne i DFI-forsvaret denne kvelden. Han kunne nesten vært bestefaren til Maximilian Dahl som allerede i kampens femte minutt sørget for 1-0. To raske mål av Abdullah Ali gjorde at det sto 3-0 allerede etter 18 minutter, og bortefolket på sidelinjen kunne bare konstatere at de til tider ble rundspilt. Det sto 3-0 halvveis.

Jeg syntes nesten litt synd på sliteren Kenth Børresen som hadde en tung og ensom dag på topp for Torp, men etter å ha innrømmet at det ikke var så lett for ‘en gammel kæll’, ble han åpenbart lettere sjokkert over å høre at en av hans motspillere var rundt tiåret eldre enn ham. De sorte hadde i hvert fall unngått ytterligere baklengs på en stund, og det gjorde de også lenge etter hvilen. Det var først i det 73. minutt at Emil Alexander Hennig satt inn 4-0. Men fem minutter senere kom også spikeren i kista da Eryk Juliusz Krawczyk fastsatt sluttresultatet til 5-0 med en perle av et langskudd. Jeg talte meg frem til at det var 28 tilskuere som så DFI-rekruttene vinne enkelt, men jeg fikk vel aldri noe klart svar på hva som har gått så galt for Torp før jeg travet tilbake til bussholdeplassen for å komme meg hjem.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Revisit:
Drøbak/Frogn 2 v Torp 5-0 (3-0)
5. divisjon Østfold
Månabanen (Frogn kunstgress), 23 September 2019
1-0 Maximilian Dahl (5)
2-0 Abdullah Ali (15)
3-0 Abdullah Ali (18)
4-0 Emil Alexander Hennig (73)
5-0 Eryk Juliusz Krawczyk (78)
Att: 28 (h/c)
Admission: Free

Next game: 24.09.2019: Sagene v Ullern 2
Previous game: 18.09.2019: Abildsø v Høvik

More pics

 

Abildsø v Høvik 18.09.2019

 

Onsdag 18.09.2019: Abildsø v Høvik

Det var kun en uke siden jeg hadde kommet hjem fra siste tur til Storbritannia, men allerede hadde jeg tilløp til abstinenser som jeg visste jeg uansett ikke ville få bukt med denne kvelden. Jeg hadde da heller ikke lagt noen planer for kamp, men da min groundhopper-kollega Stig-André tok initiativ til en aldri så liten utflukt til Oslo var det i hvert fall noe å vurdere. Vi har etter hvert blitt litt av et radarpar i år, og når han nå foreslo å se Abildsø v Høvik lot jeg meg etter hvert overtale. Dermed gikk turen inn til Abildsø i det sørøstlige Oslo. Det hører nå til bydel Østensjø, og klubben spiller da også sine kamper rett ved Østensjøvannet.

Jeg tippet fuglene og det øvrige dyrelivet der nyter svært godt av kunstgress-forsøplingen derfra, for etter at sjåføren omsider hadde funnet en passende parkeringsplass, fant vi frem til Abildsøfeltet som har flere kunstgressbaner av forskjellige størrelser ved siden av hverandre. Et nokså typisk anlegg for breddefotballen i Oslo; med en ansamling usjarmerende kunstgressbaner og svært lite eller intet av tilskuerfasiliteter. Ved den innerste banen var det en åpen kiosk der min kompanjong fikk kjøpt seg en kaffe, men det var på banen ved siden av de skulle spille. En Old Boys-kamp var i ferd med å avsluttes da vi ankom med kun 5-10 minutter til kampstart, og vi traff også på et annet kjent groundhopper-fjes.

I 6. divisjon Oslo avdeling 3 var status den at Haslum og Grüner ledet an, mens kveldens bortelag Høvik befant seg på en fjerdeplass med hele 13 poeng opp til teten. Vertskapet Abildsø lå på en sjetteplass kun tre poeng bak Høvik, og med en kamp til gode, så de kunne komme seg á poeng med seier. Først måtte Stig-André og jeg imidlertid i aksjon som gode samaritaner, for dommeren presterte å blåse i gang uten at et av malene var dratt helt av banen. Der nede mellom 16-meterstreken og hjørneflagget sto det rett og slett inne på spillearealet, så vi tok ansvar og dro det av. Det var nok greit vi gjorde det, for noen strakser senere var det en duell ved dødlinja akkurat der målet hadde stått.

Da jeg så sent som i juni i år så det omvendte oppgjøret på Høvikbanen, hadde en god Christian Prestegaard Varmann gikk Høvik ledelsen, og historien gjentok seg nå da han i kampens sjuende minutt sørget for 0-1. Tjue minutter var spilt da vertene etter et mønsterangrep utlignet ved Martin Vefald Wennevold, men et lite kvarter senere gjenopprettet Anders Greina bortelagets ledelse på akrobatisk vis, og like før pause sørget Marcus Motrøen for at det sto 1-3 halvveis. Det så tøft ut for vertene nå, for Høvik virket å ha en viss kontroll.
Anders Greina ble tomålsscorer da jeg så Høvik slå Abildsø i sommer, og det ble han igjen da han nokså tidlig i andre omgang økte til 1-4. Vi fastslo der og da at det var avgjort, men umiddelbart reduserte Mats Lopez Hansen til 2-4. Det var sjanser begge veier, men da Kaspar Julian Henze reduserte til 3-4 i siste ordinære minutt, ble det fyr i teltet. Abildsø kastet folk fremover i jakten på en utligning på overtid, men måtte innse nederlag da dommeren blåste av med 3-4 som sluttresultat foran det vi talte oss frem til å være 26 tilskuere. Det var bare å vende snuta hjemover.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Norwegian ground # 109:
Abildsø v Høvik 3-4 (1-3)
6. divisjon Oslo avd. 3
Abildsøfeltet, 18 September 2019
0-1 Christian Prestegaard Varmann (7)
1-1 Martin Vefald Wennevold (21)
1-2 Anders Greina (35)
1-3 Marcus Motrøen (43)
1-4 Anders Greina (53)
2-4 Mats Lopez Larsen (54)
3-4 Kaspar Julian Henze (90)
Att: 26 (h/c)
Admission: Free

Next game: 23.09.2019: Drøbak/Frogn 2 v Torp
Previous game: 15.09.2019: Arendal v Fredrikstad

More pics

 

Arendal v Fredrikstad 15.09.2019

 

Søndag 15.09.2019: Arendal v Fredrikstad

Jeg hadde sett frem mot denne helgen, for det var bortekamp i Arendal med FFK, og ‘Selbak Boys’ hadde satt opp egen buss. Den tidlige starten søndag morgen betød at jeg måtte installere meg i plankebyen allerede lørdag, og til slutt ble det en langhelg der jeg dro nedover allerede fredagen for å overnatte hos min kompis Jon Erik, siden han også var åpen for en utflukt til Sverige på fredagen. Der ble det kamp hos Kungshams IF, som det er rapportert fra et annet sted, mens lørdagens planer i første omgang besto av hockeykamp mellom Stjernen og erkerivalene Sparta. Etter en herlig og durabelig cowboy-frokost, kom vi oss inn til sentrum der oppladningen til Red Beavers var i full gang på Hotel Fredrikstad. De hadde også ordnet med skyss til Stjernehallen, der vi så Sparta gå opp i en 3-0 ledelse før det var spilt tre minutter! Stjernen kom seg etter hvert etter en sjokkerende start, men tapte likevel.

For oss ble det en aldri så liten tur på byen, der vi også fikk selskap av vår venninne Elisabeth, som vel hadde brukt lørdagen til å se fotball i Grebbestad. Etter en tur innom både Dragen og Havnelageret, kom vi oss omsider både hjem til Jon Erik og i seng. Vi hadde en tidlig start på søndagen, og nå hadde det også dukket opp skjær i sjøen. Planen hadde vært å kjøre til Strömstad for å ta båten derfra til Sandefjord – en artig variant vi hadde suksess med borte mot Fram Larvik i fjor – men værmelding som varslet sterk vind skapte usikkerhet rundt hvorvidt ferja ville kjøre. Det ville ikke bli tatt noen avgjørelse før søndag morgen, sa de, og la til at det uansett nok ville bli en ubehagelig overfart. Derfor ble i løpet av lørdagen avgjørelsen tatt om å avbestille og heller ta Bastø-ferja.

Litt synd for de som hadde sett frem til både buffet-frokost, bar og tax-free på båten, men den lille trøsten fikk være at vi nådde ville ankomme Arendal ørlite tidligere med og dermed ville få mer tid på pub der. Og som ‘sjefs-arrangør’ Anders sa, var det sikkert bedre at folk ble fulle enn at de ble sjøsyke. De første korker var lengst sprettet da vår buss rullet av gårde fra Selbak klokka 07.00, så dette ville bli en lang dag. På ferja ble det sveler til frokost, og over på feil side av fjorden steg stemningen i takt med inntaket av flytende føde på vei sørover. Til tross for en rekke pisse-pauser ankom vi som planlagt Arendal i svært god tid, med flere timer til kamp, og vi slo oss ned på No 1 Sportsbar. Der fortalte den greske frøkna bak disken at de hadde vært nervøse for det de hadde hørt ville bli et storinnrykk fra Fredrikstad, men det går nok noe roligere for seg her enn i Hellas, og de gjorde meget gode penger på folket fra plankebyen denne dagen.

Arendal er som kjent en by i Aust-Agder fylke, der den også er administrasjonssenter. Selve byen har i dag omtrent 43 000 innbyggere, og er ifølge tradisjonen anlagt på sju holmer. Trelasteksport ble tidlig en viktig næring i Arendal-området, og både briter, nederlendere og tyskere kom til havnene her for å handle. Også utvinning av jern har vært viktig her, og det såkalte Arendalfeltet skal ikke bare være landets rikeste jernmalmforekomst, men også av usedvanlig god kvalitet. I 1884 var Arendal faktisk Norges største sjøfartsby, med 13 prosent av landets handels-tonnasje. Etter dette kom imidlertid nedgangstider og en stagnasjonsperiode som stort sett varte helt til etter andre verdenskrig. Arendal har også vært rammet av flere bybranner opp gjennom årene, og etter den største av disse i 1868 ble det innført murtvang i byen.

Vi forlystet oss og hadde det riktig så trivelig der baren etter hvert til og med begynte å gå tom for visse varer, så etter at jeg hadde fått kastet innpå en av deres pizzaer passet det vel egentlig greit å bevege seg oppover mot dagens kamparena som jeg fortsatt kaller Bjønnes Stadion. Det var bare å marsjere tilbake til bussen for å bli skysset dit, og beretningene om gratis inngang til denne kampen viste seg å stemme, for næringslivet i Arendal hadde gått sammen i et spleiselag i håp om at det skulle bli storinnrykk og publikumsfest når aristokratene far Fredrikstad kom på besøk denne dagen. Noe kampprogram klarte man tilsynelatende ikke å by på i kampens anledning, og det var først i ettertid at en banehopper-kjenning fra Egersund informerte meg om at de visstnok har et program, men at det kun er for sponsorer etc. En snodig variant.

Arendal Fotball er en klubb som føyer seg i rekken av samarbeids-klubber – eller bastard-klubber, som en bekjent kaller de – som det etter hvert florerer av her til lands. Da snakker han om disse samarbeidsklubbene som er et resultat av at flere lag slår seg sammen til én storsatsing og eventuelt lar satsningsklubben overta både aktuelle spiller og eventuell ‘divisjons-plassering’ for det høyest rangerte laget mens de selv fortsetter med breddefotball under eget flagg. Vi har eksempler på slike klubber i både Haugesund, Kristiansund, Sarpsborg, Tønsberg, Sandefjord…listen kunne vært gjort en god del lenger. Spesielt sjarmerende er det ikke, slik jeg ser det, men Arendal Fotball ble nå i hvert fall stiftet så sent som i 2010, ved at klubbene Trauma og Grane slo seg sammen. Begge disse spilte for øvrig under egne navn i 5. divisjon i år, og der vant Trauma avdelingen sin mens Grane endte opp med å trekke laget sitt.

Dette var andre gang disse to klubbene prøvde et slikt samarbeid, for FK Arendal som eksisterte fra 2000 til 2008 (og som også hadde med en rekke andre lokale klubber) var ingen suksess. Det nye fotball-monsteret i Arendal startet i 3. divisjon i 2011, men måtte vente til året etter før de vant divisjonen og rykket opp. I 2. divisjon fikk de det nok muligens litt tøffere enn forventet til tider, men i 2016 sikret de seg endelig nytt opprykk, og var dermed å finne på nest øverste nivå i 2017-sesongen. Den endte dog med sisteplass og nedrykk tilbake til 2. divisjon, for øvrig sammen med dagens motstander FFK som fulgte etter litt senere etter at en fiaskosesong endte med pinlig kvalik-tap mot Notodden. Begge befinner seg altså fortsatt i 2. divisjon, og mens opprykkstoget for lengst hadde gått for Arendal, hadde Fredrikstad los på lederduoen Stjørdals-Blink og Kvik Halden, men var egentlig nødt til å vinne om de skulle henge med de to.

Bjønnes Stadion åpnet i 1954, og jeg vil anta at det den gang var Idrettsklubben Grane som benyttet den som sin hjemmebane. Stadionet fungerte også som skøytearena, og blant annet arrangerte de NM på skøyter her i 1965. I dag er både skøytevirksomheten og løpebanene rundt banen for lengst borte. Bjønnes Stadion gjennomgikk for et par år siden en ansiktsløftning, og da den gjenåpnet i 2017 var det med et nytt sponsornavn. Vi holder oss som vanlig til det tradisjonelle, spesielt siden en av vaktene kunne bekrefte at det dreide seg samme bane på eksakt samme sted. Tidligere ståtribuner på den ene langsiden har nå blitt erstattet med en stor og moderne tribune med betongavsatser der flankene byr på ståplasser mens det overbygde midtpartiet har sitteplasser. Motsatt langside er nok fortsatt ‘work in progress’, for der står nå en gammel tribune gjemt bak noen brakker. FFK-fansen hadde fått tildelt en av kortsidene, der vi sto under åpen himmel på det som må være en midlertidig tribune. På motsatt kortside er det åpen sittetribune med hvite og blå seter som får stavet noen sponsornavn.

Jeg hadde åpenlyst gitt uttrykk for at dette var en av kampene jeg med FFK-brillene på var mest redd for på det gjenværende programmet, men FFK klarte seg bra en god stund. Det var en temmelig jevnspilt innledning på kampen, men jeg sto med en følelse av at FFK hadde initiativet, og det så lyst ut da Henrik Kjelsrud Johansen headet et godt innlegg i mål til 0-1 uten at Arendal-keeper Leopold Wahlstedt kunne gjøre stort. Men så endret alt seg etter en snau halvtime, da Stian Stray Molde fikk direkte rødt kort etter en takling. FFK-fansen protesterte høylytt og voldsomt, men vi sto når sant skal sies bak mål på motsatt banehalvdel av der det skjedde, og en FFK-kompis som på det tidspunktet var på vei tilbake fra kiosken (som vi måtte gå helt over til andre kortside for) og befant seg på høyde med situasjonen mente det var greit.

Kampen skiftet nå karakter, og Arendal presset stadig mer på mens FFK (igjen) ble litt for defensive etter min smak. Akkurat idet vi sto og snakket om at det hadde vært fint å holde nullen frem til pause, fikk hjemmelaget sin utligning med under fem minutter til hvilen. Et kritisk tidspunkt for en scoring, og noe kontroversielt var det muligens også, for da Jeppe Illum sendte ballen i mål fra 16 meter vinket linjemannen for offside, men dommeren valgte å overstyre ham og godkjenne målet. Dermed 1-1 til pause, og nå så det ikke altfor lyst ut sett med FFK-øyne. Noen måtte bruke pausen til å få seg litt styrkedrikk i bussen, for nå var det viktige 45 minutter i vente når ‘guttæne’ virkelig måtte brette opp ermene i andre omgang.

Det var for en FFK-er litt urovekkende det vi fikk se etter pause, for Arendal skapte målsjanser på rekke og rad, og tok også ledelsen allerede i omgangens femte minutt da Jens Kristian Skogmo sørget for 2-1 med en suser av et langskudd. Det var knalltøft for FFK nå, og det var da også Arendal som fortsatte å kjøre. Det var etter hvert ganske utrolig at de ikke klarte å øke ledelsen, for de drev sjansesløseri på høyt nivå, og det betød at de aldri var helt trygge før dommeren blåste av. FFK kunne nok sikkert med litt hell ha klart å kjempe til seg en utligning, men når sant skal sies var Arendal nærmere både 3-1 og 4-1 enn det FFK var utligning, og dermed så de 1 014 tilskuerne at poengene ble igjen i Arendal.

Jeg var ikke den eneste som slo fast for meg selv at det der var opprykket som gikk fløyten, og det var en noe oppgitt gjeng som etter hvert samlet seg på bussen for å sette kursen hjemover. Hjemturen virket som vanlig mye lenger enn veien ned, og det hjalp selvsagt ikke på med dagens resultat. Flere benyttet hjemreisen til å sove litt og få ned promillen noe med tanke på at det var arbeidsdag dagen etter. Noen andre holdt det fortsatt gående og begynte til og med å snakke om utestedenes åpningstider og en mulig tur på byen i Fredrikstad ved hjemkomst. Det siste var ikke aktuelt for meg og Jon Erik, for sistnevnte var en av de som skulle tidlig opp på jobb. Sveler på ferja ble også kveldsmat, og vi kom oss til slutt tilbake til Fredrikstad og Selbak, der jeg og min vert snart tok kvelden. Dagen etter våknet jeg så vidt av at han snek seg ut og dro på jobb, og sov et par timer til før jeg satt kursen hjemover etter nok en fin helg.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Norwegian ground # 108:
Arendal v Fredrikstad
2. divisjon avd. 1
Bjønnes Stadion, 15 September 2019
0-1 Henrik Kjelsrud Johansen (18)
1-1 Jeppe Illum (41)
1-2 Jens Kristian Skogmo (50)
Att: 1 014
Admission: Free
Programme: None (apparently they do one, but only for the sponsors!)

Next game: 18.09.2019: Abildsø v Høvik
Previous game: 13.09.2019: Kungshamns IF v IK Svane
Previous norwegian game: 03.09.2019: Ås 2 v Østsiden 2

More pics

 

Kungshamns IF v IK Svane 13.09.2019

 

Fredag 13.09.2019: Kungshamns IF v IK Svane

Min september-tur til Storbritannia var nå historie, og tilbake i gamlelandet var det bare å innse at fotballkultur, pubkultur og kampprogrammer nå en stund fremover sannsynligvis ville erstattes av kamper på kunstgress og en liga der reservelag får ødelegge altfor høyt oppe i divisjonene. Jeg så dog likevel frem mot helgens bortekamp til Arendal med FFK, men i den forbindelse dukket det også opp en interessant bonus. Jeg hadde uansett tenkt å ta dra ned til Fredrikstad på lørdagen for å overnatte hos min kompis Jon Erik, men siden han hadde tatt seg fri hele helgen lurte han nå på om vi kanskje skulle ta en tur over grensen dersom jeg klarte å oppdrive en fredagskamp i Sverige. Jeg hadde først onsdag ettermiddag kommet hjem fra England, men allerede drøyt halvannet døgn senere satt jeg fredag formiddag kursen mot Fredrikstad.

Etter at jeg ved hjelp av buss og tog kom meg til Fredrikstad og videre til Sellebakk (eller Selbak som jeg fortsatt bruker), kom Jon Erik hjem tidlig fra jobb ikke mange minuttene etter at jeg hadde låst meg inn hos ham, og snart var vi på mot Sverige og Bohuslän, der Kungshamns IF skulle spille fredagskamp mot IK Svane. Vi hadde reist tidlig for å få litt ut av dagen i Bohuslän, og første stopp var Strömstad der Jon Erik skulle innom systembolaget. Etter å ha inntatt lunsj på en pizzasjappe der, gikk ferden videre mot Smögen, via en og annen omvei. Blant annet tok vi en avstikker for å kikke på Sotekanalen og naturreservatet på Ramstadlandet, der det blåste sånn at vi nesten hadde problemer med å holde oss oppreist i det åpne og vakre landskapet.

Vel fremme i Smögen måtte vi jo også ta en kikk på Smögen IFs hjemmebane Havsvallen, som virket som en koselig plass å se fotball, og kanskje må vi returnere hit en annen gang. En derby-kamp mot naboen Kungshamns IF hadde vært gjevt, og da skal det visst være nokså bra trøkk, og man skal tro noen av de lokale. Her var det dog ikke kamp denne dagen, så vi tok i stedet en spasertur rundt på bryggepromenaden i Smögen, som burde være kjent for de fleste. Dette er jo et populært sted for båtturister, og ikke overraskende var det båter med norske flagg som så ut til å dominere langs brygga. Jon Erik hadde blitt fysen på et rekesmørbrød, men etter å ha vurdert flere spisesteder, bestemte vi oss for å heller krysse over til Kungshamn og parkere der før vi tok oss en matbit.

Det er kun den drøyt 400 meter lange ‘Smögenbron’ som skiller Smögen fra fastlandet og Kungshamn, og etter at vi kom oss trygt over brua tilbake til fastlandssiden, valgte vi å parkere rett utenfor Kungshamnsvallen. Det bød selvsagt på en mulighet til å allerede nå ta en lynrask kikk på kveldens kamparena, før vi tuslet den korte veien ned til havna. Der satt vi oss etter hvert ned på Havnbageriet, hvor en utrolig sjarmerende jente fikk servere oss herlige rekesmørbrød av solid størrelse og med et solid antall reker. I midten av september var det fortsatt flott her, og her herjet heller ikke vinden like mye som ute på Ramstadlandet, siden man ligger mye mer i le. Det hadde til tider egentlig vært som en fin sommerdag, og vår lille utflukt må absolutt kunne beskrives som en suksess.

Kungshamn er et tettsted ved i landskapet Bohuslän, som igjen sorterer under Västra Götalands län. Stedet har rundt 3 500 innbyggere, og i tillegg til å være nærmeste nabo til Smögen, ligger Kungshamn også rett nord for Lysekil. Kungshamn består av områdene Gravarne, Bäckevik og Fisketången, og fiske har alltid vært en viktig del av stedets historie. I en lang periode var det til og med eneste næringsvei her, og så sent som på midten av 1900-tallet var det langt over 200 yrkesfiskere som bodde her, i tillegg til et utall personer som var tilknyttet fiskemottak, fiskeauksjoner etc. I dag er det mange som pendler til eksempelvis Lysekil og Uddevalla, selv om en del også pendler motsatt vei. Kungshamn er for øvrig også administrasjonssenter for Sotenäs kommune.

Mens vi satt og skrønet på Hamnbageriet, og innimellom gjorde klønete forsøk på å kurtisere frøkna som ekspederte, fikk vi beskjed om at groundhopperen Stig-André Lippert (sjekk ut hans blogg her) nærmet seg Kungshamn og lurte på hvor vi skulle møtes. Vi gjorde det så enkelt som at han fulgte vårt eksempel og parkerte ved Kungshamnsvallen for deretter å spasere ned for å møte oss. Vi hadde akkurat spist ferdig og takket frøkna for servering da han fortalte at han hadde parkert, og ganske riktig kom han noen minutter senere. Etter en liten tur rundt ned i havnen satt vi igjen kursen mot Kunghamnsvallen, der det tross alt var en kamp å se, og med god tid til avspark betalte vi oss inn med 50 svenske kroner. Denne gang hadde jeg til og med husket å ta med noen svenske kontanter jeg hadde liggende fra forrige Sverige-tur.

Det var intet kampprogram, men klubben kunne i det minste by på stensiler med lagoppstillingene, og vi var klare for kamp. Kungshamns IF ble i 1919 stiftet under navnet Gravarne IF, men tok allerede ti år senere dagens navn. I 1960 vant de sin avdeling i Division 3 og rykket opp til Division 2 Västra Svealand, som den gang var ensbetydende med en regionalisert nivå to. Eventyret på nest øverste nivå varte i to sesonger før de i 1962 rykket ned igjen, men i 1971 var det nok en gang tilbake etter en dramatisk kvalifisering. Avdelingen het nå Division 2 Södra, og denne gang ble det med én eneste sesong før de rykket ned igjen. Det har gått opp og ned siden den gang, og ikke minst har det skjedd restruktureringer siden den tid, men klubben spiller nå i hvert fall i Division 4 Bohuslän/Dalsland der de denne kvelden skulle måle krefter med IK Svane fra Uddevalla.

Kungshamns IF har for øvrig fostret flere en og annen spiller som senere har gjort seg bemerket i svensk fotball, og ikke minst har GAIS hatt glede av dette. Det var herfra Göteborg-klubben hentet Kungshamn-gutten Hasse ‘Guldfot’ Samuelsson som skulle vise seg å bli en GAIS-legende. Senere gikk både Janne Olsson og Sten Pålsson samme vei, og også disse ble landslagsspillere for blågult under sin tid i GAIS. Mon tro om noen av de vi skulle se i aksjon denne fredagskvelden vil kunne ikle seg GAIS-drakta eller til og med den svenske landslagsdrakta om noen år? Det siste er vel ikke altfor sannsynlig slik fotballen har blitt i disse dager, men vi så uansett frem mot kampstart der vi tuslet rundt på anlegget og knipset noen bilder mens vi ventet på at lagene skulle innta banen.

Kunghamnsvallen har vært hjemmebane for Kungshamns IF siden den ble innvidd i det herrens år 1922, og den domineres i dag av den etter forholdene store hovedtribunen på den ene langsiden. Denne har sitteplasser i form av ‘benkerader’ i tre som er montert på noen steinblokker. På motsatt langside er det en noen avsatser med enkel ståtribune under åpen himmel, mens det på kortsidene ikke er noe av tribunefasiliteter. I hjørnet på den ene kortsiden er imidlertid inngangspartiet der vi hadde tatt oss inn, mens man i motsatt ende av banen har en elektronisk måltavle. Kungshamns IF driver så vidt jeg har skjønt også med friidrett, og det er nok derfor det også er løpebaner rundt banen. Verre er det at kunstgresset har funnet veien også hit, men det fikk vi leve med, og det var tross alt ikke noe vi var uvant med, den norske delegasjonen som til syvende og sist hører hjemme i et totalt kunstgress-infisert land. Neida, dette skulle gå fint.

Et lag skal direkte opp fra Division 4 Bohuslän, og det var Bengtsfors som så ut til å ha grepet om divisjonstittelen og opprykket, men Kungshamn og Munkedal jaget bak og kjempet nok i første rekke om andreplassen som gir kvalik. IK Svane hadde på sin side nok med å holde bak seg klubber som Brålanda, Stala og Lysekils AIK, men det var etter sigende et svekket Uddevalla-mannskap som kom ut i skjærgården denne kvelden, for de hadde tre som sonet karantene i tillegg til flere som ifølge en Svane-leder på sidelinjen hadde måttet melde forfall. Han spådde at hans utvalgte ville få en tøff kamp mot et hjemmelag som nok fortsatt hadde håp om kvalik, og med det tok jeg plass oppe på tribunen sammen med mine kompiser.

Det var kanskje ikke helg uventet at hjemmelaget tok føringen allerede fra start, og allerede i det femte minutt tok de ledelsen. Utfra det en lokal berettet har Kungshamn et solid våpen i lange innkast fra Alexander Kofoed Hansson, og det var et av hans monsterinnkast som fant veien inn i feltet der Jonas Hedlund raget høyest og headet inn 1-0. Den første halvtimen var det i det hele tatt nokså rått parti. Svane ble konstant presset tilbake, og nesten hver gang de hadde ballen var det snart en Kungshamn-spiller der og vant ballen. Man måtte likevel vente til det 27. minutt før det ble ny nettsus, og denne gang var det etter en snodig situasjon. Lucas Göransson skjøt fra rundt 20 meter, Svane-keeper Alexis Vega parerte, men ballen fikk en merkelig skru og spant inn i Svane-målet til 2-0. Egentlig kanskje et selvmål av keeper, men Göransson ble kreditert, så da holder vi oss til det, og 2-0 holdt seg også til pause.

Etter hvilen red vertene på ledelsen, og ethvert Svane-forsøk på å spille seg gjennom ble resolutt stoppet av stopperne Marcus Broberg og Björn Syversen. Det var status quo og lite av voldsom interesse som skjedde før Syversen nikket inn 3-0 med drøyt ti minutter igjen og dermed punkterte kampen en gang for alle. Dette var dog starten på en god Svane-periode, og gjestene skapte mer de siste ti minuttene enn de hadde gjort under hele kampen frem til det. De skal ha ros for at de fortsatte å kjempe, og keeperen deres hadde da også hatt noen meget gode redninger, men de klarte aldri å pynte på resultatet. Dermed endte det 3-0 foran det jeg hadde talt meg frem til å være 91 tilskuere. Vi satt kursen hjemover umiddelbart, via et stopp på en gatekjøkken like før grensen, og vi unnet oss en tur ned på puben i Selbak. Stig-André fikk tilbud om å ligge over, men takket nei, selv om han nok angret da han dagen etter fikk se cowboy-frokosten Jon Erik vartet opp med – en skikkelig britisk frokost som også inkluderte black pudding jeg hadde tatt med hjem fra England. Men det er uansett en annen historie.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Swedish ground # 9:
Kungshamns IF v IK Svane 3-0 (2-0)
Division 4 Bohuslän/Dalsland
Kungshamnsvallen, 13 September 2019
1-0 Jonas Hedlund (5)
2-0 Lucas Göransson (27)
3-0 Björn Syversen (79)
Att: 91 (h/c)
Admission: 50 SEK
Programme: None (free teamsheet)

Next game: 15.09.2019: Arendal v Fredrikstad
Next swedish game: 03.10.2019: Vänersborgs FK v IFK Åmål
Previous game: 10.09.2019: Abbey Hey v Barnton
Previous swedish game: 09.08.2019: IFK Strömstad v Hogstorps IF

More pics

 

Abbey Hey v Barnton 10.09.2019

 

Tirsdag 10.09.2019: Abbey Hey v Barnton

Det var turens siste hele dag i UK, og jeg hadde tid til en skikkelig frokost før jeg skulle sette meg på 10.40-toget vestover fra Hull til Manchester Piccadilly. Da jeg sjekket ut fra The Royal Hotel Hull så jeg raskt at det allerede var meldt om forsinkelse da jeg gikk ut hotellets egen utgang til stasjonshallen. Forsinkelsen skyldtes sen ankomst fra Manchester, og det ble opplyst om at personalet i henhold til reglementet trengt en viss mengde hvile før ny avgang. Rundt tjue minutter forsinket kom vi oss av gårde, men etter å ha blitt ytterligere forsinket på veien, ble det rundt Huddersfield plutselig informert om at toget nå ville ha sin endestasjon i Stalybridge og at de som skulle inn til Manchester måtte vente på neste tog videre. Det passet meg dårlig, for nå ville jeg uten tvil miste det planlagte toget videre til Warrington og ankomme en time senere enn opprinnelig planlagt.

Kanskje kunne jeg unnet meg et glass på det jeg mener å huske er en god stasjonspub i Stalybridge, og om jeg husker rett synes jeg også å erindre en herlig pork pie på menyen der. Men i stedet kom jeg meg med neste tog videre mot Manchester Piccadilly, der jeg gjorde et togbytte og etter hvert kom meg til Warrington. Jeg hadde planlagt å komme meg med et av togene til Warrington Bank Quay, siden jeg hadde betalt £43 for kost og losji ved Patten Arms Hotel rett overfor den stasjonen. Det viste seg nå imidlertid raskere å toge til Warrington Central, som ligger på en annen linje, og spasere gjennom byen derfra. Derfor gikk jeg for sistnevnte løsning, men kom meg omsider frem og fikk sjekket inn før jeg nokså umiddelbart var på farten igjen.

Noen vil kanskje ha fått det med seg allerede, men en måneds tid før jul i fjor fant jeg ut at jeg har en datter i England. Nå hadde jeg ikke sett henne siden sommerens ferie i nord-Wales, da jeg og min mor benyttet anledningen til å hilse på både på veien bort og på vei tilbake, så det var på tide med en gjensyn. I den forbindelse hadde jeg også vurdert en revisit til Warrington Town for å se deres ligakamp mot Stafford Rangers i NPL Premier, men nå ville det seg slik at Warrington i løpet av helgen spilte uavgjort i sin FA Cup-kamp mot City of Liverpool og dermed i stedet måtte ut i omkamp på bortebane. Jeg kikket litt på alternativer, men førsteprioritet var uansett møtet med min datter, så jeg vurderte å legge hele fotballen på is denne dagen.

Nå foreslo barnemoren et pub-måltid på The Peacock rett ved Birchwood jernbanestasjon, men siden de hadde et par ærend først, spaserte jeg i ro og mak inn i Warrington og bevilget meg en vanningspause på både The Blue Bell og The Hop Pole før jeg tok toget det ene stoppet fra Warrington Central til Birchwood. Der fant jeg frem til avtalt møtested, og et kvarters tid etter meg kom de. Det var et meget hyggelig gjensyn, men siden dette tross alt skal havne om fotball, gjør jeg en lang historie kort ved å si at vi hadde et par koselige timer før de uansett måtte dra. Da kunne jeg like gjerne komme meg på en kamp, og det fremste alternativet nå var NWCL-oppgjøret mellom Abbey Hey og Barnton. Det var bare å komme seg med toget til Manchester Piccadilly og bytte der for å ta seg til Ryder Brow, der jeg hoppet av med omtrent en time og et kvarter til avspark.

Abbey Hey er et område av Gorton, som igjen er et område i det sørøstlige Manchester. Her sørget i sin tid den industrielle revolusjon for arbeid og industri i form av tog- og lokomotiv-fabrikker, men i disse dager er det andre bransjer som gjelder, og mange jobber nok også inne i selve Manchester sentrum, noen kilometer unna. Det er jo heller ikke altfor langt herfra at Manchester City i 1880 ble stiftet under navnet St. Mark’s (West Gorton). Jeg befant meg imidlertid nå på motsatt kant av Gorton, men jeg hadde uansett sporet opp en pub på veien fra stasjonen til kveldens kamparena, og det ble derfor en svipptur innom Waggon & Horses der innehaveren forsøkte å gjøre seg morsom på min bekostning da jeg bestilte en halv pint ved å påpeke at varene også kom i pint-størrelse og at de hadde et fantastisk tilbud på de.

Jeg hadde dog en kamp å rekke, og ville som vanlig også være der i god tid til å sjekke ut anlegget og ta tempen litt på klubben. Derfor spaserte jeg snart videre mot The Abbey Stadium, som lå i enden av en blindvei, med en stikkvei som fortsatte inn gjennom portene der jeg betalte £5 for inngang. Veteranen i inngangspartiet kunne også by på eksemplarer av kveldens kampprogram, og for den nette sum av £1 ble jeg innehaver av et eksemplar. Det viste seg med sine 22 sider å være verdt prisen, og fikk tommelen opp av undertegnede. Etter å ha tatt en kikk rundt på The Abbey Stadium var nå neste punkt på min agenda for dagen å oppsøke klubbhusets bar for litt forfriskninger.

Abbey Hey FC ble stiftet i 1902, og de spilte i en rekke forskjellige ligaer, men det var i 1960-årene at det virkelig begynte å skje ting. I 1970 fikk klubben innpass i Manchester League, og sikret opprykk til dens toppdivisjon i sin første sesong. Klubben med kallenavnet The Red Rebels skulle etter hvert sikre seg ligatittelen der i både 1982, 1989, 1992, 1994 og 1995, men det var først etter en andreplass i 1998 at de tok steget opp i North West Counties League, der de tok plass i det som da het Division Two. Andreplass i debutsesongen medførte opprykk til toppdivisjonen Division One, som i 2008 ble omdøpt til Premier Division da også NWCL valgte å kaste logikk over bord. I 2010 måtte de ta turen ned igjen etter å ha endt sist, men returnerte til NWCL Premier etter en andreplass i 2013.

Deres beste plassering i NWCLs toppdivisjon kom med en 10. plass våren 2016, men de figurerte gjerne på nedre halvdel av tabellen, og etter at status var gjort opp forrige sesong, måtte de igjen ta turen ned i det som nå er Division One South etter å ha endt som jumbo. Det skal for øvrig også nevnes at Abbey Hey vant NWCLs ligacup i 2009/10-sesongen, etter å ha slått Winsford United 3-0 i finalen. Men kunne de nå kjempe om en umiddelbar retur til Premier Division? Det var en kar jeg samtalte litt med i baren noe usikker på, og han mente de nok muligens trengte litt mer tid og at mistenkte at det var sterkere klubber som ville kjempe helt der oppe. Mens jeg satt og bladde litt i programmet dro seg etter hvert sakte men sikkert mot avspark, så det var bare å komme seg utenfor og ta oppstilling.

Abbey Hey var lenge en klubb i perioder levde en nomadisk tilværelse uten en egen hjemmebane. Ved opprykk til Manchester League krevdes bedre fasiliteter, og de fikk ta i bruk en bane i Chorlton, men måtte flytte på seg igjen etter kun to sesonger. Tilbake i Abbey Hey fikk de være i 18 sesonger på en bane ved navn Godfrey’s før de igjen måtte ut på flyttefot. Det ble med to sesonger på en bane kalt English Steel Ground da nye eiere ville bygge leiligheter der, men klubben var i forhandlinger angående en forsømt gammel bane som sto og forfalt i Gorton og som ble brukt som ulovlig søppelfylling. Etter hvert skar kommunen gjennom og slo fast at dersom det ikke ble enighet ville tomten bli gjenstand for ekspropriasjon da de nok hadde sett seg lei på forsøplingen der. Dermed ble Abbey Hey bedt om å legge inn et nytt bud, og dette ble godtatt slik at klubben nå hadde fått sin egen hjemmebane.

Sannsynligvis var det dog litt av en jobb å få ryddet tomten og fått skikk på banen, men det har klubben gjort med glans, og i The Abbey Stadium har de en hjemmebane som dekker deres behov. Anlegget er selvsagt fullstendig gjerdet inn, og på den ene langsiden har man et toetasjes klubbhus i mur. På denne langsiden har man for øvrig også laglederbenkene, men det meste av tilskuerfasiliteter er å finne på motsatt langside. Der har man tak over hodet, og dette partiet har ståplasser i midten og seksjoner med benker for å hvile akterspeilet på ute på flankene. Bortsett fra dette er det stort sett såkalt hard standing som gjelder. Jeg hadde ikke stort å utsette på The Abbey Stadium, og det var bare å nyte turens siste kamp, og ikke minst nyte kamp på skikkelig gress mens man kunne når det snart var klart for retur til det kunstgress-infiserte Norge.

En kikk på tabellen viste at Division One South ble toppet av duoen Vauxhall Motors og FC Oswestry Town som hadde ett poeng ned til Stone Old Alleynians og to poeng ned til et West Didsbury & Chorlton som dog hadde en kamp til gode. Abbey Hey og dagens gjester Barnton var tabellnaboer på 12. og 13. plass, men vinneren ville kunne gjøre et aldri så lite byks. Hjemmelaget entret banen i røde overdeler, sorte bukser og røde strømper, men gjestene fra Cheshire for anledningen stilte i lysegrønt. Og med det kunne dommeren snart sette fløyta til munnen og sende ut kveldens første fløytestøt som signaliserte at min siste britiske kamp i denne omgang ble sparket i gang.

Barnton fikk en drømmestart da Reece Dwyer sørget for 0-1 allerede etter drøyt to spilte minutter, men sistnevnte måtte nok dele litt av ‘æren’ med vertenes sisteskanse Dane Smith som fomlet det til ved den anledningen. Abbey Hey svarte imidlertid fem minutter senere og utlignet til 1-1 ved Leighton Egan, Etter et kvarters tid var igjen gjestene i føringen, og nok en gang var det Reece Dwyer som tegnet seg på scoringslista. Nå gikk det virkelig unna her, og jeg begynte å ane en aldri så liten målfest da vertene utlignet igjen i det 24. minutt. Deane Smalley hadde gått på et lurt løp og dukket opp på bakerste stolpe der han kunne styre inn utligningen til 2-2. Det var god underholdning, men det roet seg litt ned etter en halvtimes tid, selv om Abbey Hey ved en anledning måtte redde på streken. 2-2 halvveis.

Etter hvilen hadde Abbey Hey en god periode, og spesielt Leighton Egan hadde en meget god kamp, men ballen ville foreløpig ikke i mål for hverken han eller de andre i denne andreomgangen. Aaron Fleming var nære på med en heading, men også Barnton hadde et og annet skummelt angrep der kampen åpnet seg opp igjen. Det var først i det 74. minutt at det igjen ble jubel, og vertene tok ledelsen for første gang i kampen da Tyrone Turner var sist på ballen og sørget for 3-2. Barnton forsøkte å svare, men i stedet var det Abbey Hey som fikk litt pusterom da Deane Smalley noterte seg for sitt andre mål for kvelden med et skudd som endret retning i en forsvarer. 4-2, og med under ti minutter igjen følte vel de fleste at det hele var avgjort. Det skulle vise seg å stemme, og dommeren blåste etter fire tilleggsminutter av med 4-2 som sluttresultat foran 82 tilskuere.

For min del var det bare å takke for meg og traske tilbake til Ryder Brow stasjon for å ta toget tilbake til Warrington, via et nytt togbytte ved Manchester Piccadilly. Turens siste kamp var et faktum, og etter sju kamper på like mange dager, gjensto kun hjemreisen dagen etter. Jeg unnet meg en siste pint og pose med pork scratchings på Patten Arms Hotel før jeg gikk ovenpå for å finne senga. Morgenen etter ble det frokost på hotellet før jeg oppsøkte et supermarked i nærheten for å hamstre inn litt godsaker til hjemturen. Hverken haggis eller pork scratchings var å oppdrive, så det siste måtte jeg kjøpe noen poser av i baren på min base før utsjekking, men black pudding hadde de i det minste. Det var bare å komme seg til Manchester Airport hvor jeg skulle fly hjem fra, og i og med at det ser ut til at min tradisjonelle romjuls- og nyttårs-tur går i vasken i år, er det dessverre veldig usikkert når neste tur over blir.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

English ground # 526:
Abbey Hey v Barnton 4-1 (2-2)
North West Counties League Division One South
The Abbey Stadium, 10 September 2019
0-1 Reece Dwyer (3)
1-1 Leighton Egan (8)
1-2 Reece Dwyer (16)
2-2 Deane Smalley (24)
3-2 Tyrone Turner (74)
4-2 Deane Smalley (82)
Att: 82
Admission: £5
Programme: £1

Next game: 13.09.2019: Kungshamns IF v IK Svane
Next UK game: ???
Previous game: 09.09.2019: England U21 v Kosovo U21 (@ Hull City)

More pics

 

England U21 v Kosovo U21 (@ Hull City) 09.09.2019

 

Mandag 09.09.2019: England U21 v Kosovo U21 (@ Hull City)

Jeg skulle så gjerne fått meg en siste skotsk frokost med en solid dose deilig haggis før jeg forlot Skottland for denne gang, men jeg skulle av gårde allerede med 07.37-toget fra Dundee, for jeg hadde nemlig sluppet unna med £13 derfra til Berwick, men det betinget at jeg var med akkurat det toget. Derfor gikk jeg i stedet til innkjøp av en mer spartansk frokost i form av en toastie som jeg tok med satt til livs på vei ned på perrongen. Toget brukte rundt halvannen time ned til Edinburgh, der jeg hadde i underkant av tjue minutter på meg til å bytte. Neste etappe skulle gå helt til York, og jeg hadde kun betalt til Berwick fordi jeg fra grensen kunne bruke togpasset igjen. Etter ytterligere snaut to og en halv time kunne jeg stige av i York. Derfra gikk turen til Leeds for dagens tredje togbytte før jeg kvart på to omsider ankom dagens destinasjon som var Hull.

Det skulle kanskje være unødvendig å presentere byen som offisielt heter Kingston upon Hull, men den ligger altså i grevskapet East Riding of Yorkshire – rett ved elven Humbers brede munning ut mot Nordsjøen. Hull-delen av navnet kommer fra en mindre elv som her renner ut i den store Humber, og som deler byen i en østlig og en vestlig del. Hull har et innbyggertall på godt over en kvart million, og er en stor havneby som har vært viktig for import og eksport til og fra Yorkshire og deler av Midlands. En betydelig fiskeriflåte har også hatt tilhold i byen, mens en allsidig økonomi med bl.a petroliumsforedling er viktigere for økonomien i disse dager. Om man ser bort fra London, var Hull den engelske byen som ble hardest rammet av tyske bomberaid under andre verdenskrig. Ellers er det nok kanskje ikke mange gjenlevende som kan huske det, men i flere tiår på 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var det faktisk en rekke rederier som hadde dampskip i fast rute mellom Hull og flere norske byer.

Jeg hadde betalt £34 for overnatting ved The Royal Hull Hotel, og man kommer ikke stort nærmere togstasjonen enn dette, for hotellet er tilknyttet det staselige stasjonsbygget og har til og med egen inngang inne på Hull stasjon. Som mange andre av hotellene som nå eies av Britannia-kjeden, er det ikke vanskelig å se at dette i sin storhetsperiode har vært svært så elegant, men at det nå samtidig virker litt slitent – kanskje spesielt på rommene som nok ikke oppfattes som like luksuriøse nå lenger. Det er likevel litt artig å besøke disse, og det var fortsatt stilig inne i foajeen der jeg raskt oppsøkte resepsjonen og ble sjekket inn. Ved tidligere opphold i Hull har mine pub-besøk i sentrum gjerne begrenset seg til området rundt stasjonen, og det hadde jeg nå tenkt å gjøre noe med, for jeg hadde blitt informert om at de virkelige perlene befinne seg i den eldre bydelen litt lenger vest, så jeg tenkte jeg skulle tusle en tur innover for å undersøke dette.

Likevel endte jeg opp med å stikke innom her og der, før etter den lange reisen ble jeg sporenstreks lokket inn på The Sandringham for å leske strupen. Da jeg deretter gikk for å sjekke (det skuffende) utvalget av Adidas-sko i en sportsbutikk ble jeg også fristet inn døra på The Masters Bar, før jeg tittet innom Hull Cheese. Etter nye vanningspauser ved The Empress og Burlington Tavern og et raskt måltid ved The Three John Scotts, var endelig turen kommet til Ye Olde White Hart, og nå snakker vi! En historisk og fabelaktig pub, og det skal være her man i 1642 bestemte å nekte King Charles I adgang til byen; noe som sies å ha vært en utløsende faktor til den engelske borgerkrigen. The Manchester Arms var også en meget god pub, og det var uten tvil Ye Olde Black Boy, som ble neste stopp. Sistnevnte skal være Hulls eldste pub, og sammen med Ye Olde White Hart var det min favoritt for dagen. Det ble svippturer innom også The Lion & The Key og Fretwells, før jeg gikk for å kikke på statuen av King William III. Hull er nemlig en av byene der man kan se statuer av helten fra 1690. Men tilbake i 2019 fortsatte jeg mot The Minerva, som jeg også hadde blitt anbefalt. Det ligger litt avsides til i forhold til de andre, med også den var verdt et besøk.

Jeg koste meg såpass at jeg tidlig bestemte meg for å ta en taxi ut til kveldens kamparena, for det var jo naturlig nok en fotballkamp på menyen også. Nå skal det også nevnes at jeg ved de fleste pubene nøyet meg med en halv pint, så jeg var aldeles ikke helt på snurr da jeg ble plukket opp av drosjebilen og skysset til KC Stadium…selv om jeg raskt fant ut at jeg hadde glemt igjen en pose på The Minerva som inneholdt presanger jeg hadde kjøpt på veien gjennom byen og skulle gi i gave til min datter dagen etter. En rask telefon dit fikk bekreftet dette, og de lovet å passe godt på den. Da var det bare å rette fokus mot kampen, men siden jeg ble sluppet av rett utenfor, ble det selvsagt en tur innom Hull City-puben Parkers også. Det var ikke Hull City selv som skulle spille denne kvelden, men snarere det engelske U21-landslaget, som skulle ut i EM-kvalik mot Kosovo.

Hull City var dog vertskap, og klubben viste snart hva slags kundebehandling de opererer med under sin håpløse eier Assem Allam, for jeg opplevde nå at de i billettlukene faktisk nektet å ta imot skotske penger til tross for at det skal være gangbar valuta (alt er ‘pound sterling’). Etter mine dager i Skottland var det akkurat nå det eneste jeg hadde av kontanter i riktig størrelse, og jeg fikk derfor beskjed om at jeg måtte stille meg bakerst igjen i en annen kø for å kunne betale med kort! Det var nesten fristende å la kampen og Hull City seile sin egen sjø, men etter å ha kommet så langt bet jeg i det sure eplet og køet på nytt for å betale de £15 jeg ble avkrevd for en plass høyt oppe på East Stand.

Jeg punget også ut £2 for et program som viste seg å være et dobbelt-program som også dekket U20-landskampen mot Nederland fire dager tidligere. For å holde oss til U21-kampen, så dreide det seg altså om kvalifisering til EM-sluttspillet som i 2021 skal arrangeres i Ungarn og Slovenia. Foruten England og Kosovo består kvalifiseringsgruppe 3 av Østerrike, Albania, Tyrkia og Andorra. England hadde noen dager tidligere startet sin kvalik med seier 3-2 i Tyrkia. Dagens motstander, som noen vil hevde representerer et land som er en del av Serbia og som noe kontroversielt har fått anerkjent som egen nasjon, hadde vunnet sine første to – borte mot Andorra og hjemme mot Tyrkia. England var naturlig nok store favoritter, og Hull-folket som virkelig hadde møtt opp denne kvelden hadde naturlig nok forventninger om tre poeng til hjemmelaget.

Jeg oppdaget at billetten jeg trodde var til bakerste rad snarere var til nest bakerste rad, men den var jo selvsagt uansett kjøpt med tanke på å forhåpentligvis kunne få se kampen stående. Det hadde åpenbart også flere av mine sidemenn og de som sto rett foran meg, men det hadde åpenbart ikke de som befant seg rett bak oss på bakerste rad. Hvorfor kjøper man i det hele tatt plasser på bakerste rad når man på død og liv skal sitte, og klage på de som står når man vet at det gjøres der oppe? Greit at de har reglementet på sin side når de hevdet at det ikke er lov å stå, men kanskje de burde sett kampen fra TV-stolen eller i hvert fall sikret seg en billett lenger ned. De ville ikke engang høre på forslaget fra min sidemann om å bytte plasser, og tilkalte i stedet vaktene som kom og truet med utkastelser for de som ikke satt seg lydig ned.

Det føltes allerede ut som om det ikke ble det gjensynet med Hull Citys hjemmebane som jeg hadde håpet på. Jeg var jo her allerede i romjula 2004, da jeg så Hull City v Doncaster Rovers i League One, men siden det var såpass lenge siden og jeg den gang ikke var så flink til å ta bilder, tenkte jeg det kunne være greit med en revisit på en dag uten altfor mye annet spennende på menyen som passet inn i mine reiseplaner. Ikke uventet var det England som åpnet best, og innledningsvis så det ut som om gjestenes taktikk lå i et håp om at en voldsom defensiv mur skulle gi de et overraskende poeng å ta med seg hjem til den serbiske provinsen. De var dog faktisk skummelt frempå ved Lirim Kastrati som tvang Bournemouth-keeper Aaron Ramsdale til å gjøre en kvalifisert redning. Kosovo holdt unna i nesten 25 minutter. Da åpnet Everton-spiller Tom Davies gjestenes forsvar med en utsøkt pasning som fant Fulhams Steve Sessegnon. Hans avslutning ble reddet av keeper, men returen satt Manchester City-spiller Phil Foden i mål til 1-0.

Nå måtte Kosovo lenger frem, og det ga rom for England som var nære på å doble ved Arsenal-spiller Reiss Nelson. Det var kun en glimrende redning fra Kosovo-keeper Florjan Smakiqi som hindret scoring, og like etter var Nelson frempå igjen etter glimrende forarbeid av Davies og Sessegnon, men avslutningen sto ikke i stil. Ut av det blå fikk Kosovo en kjempesjanse helt på tampen av omgangen. Det virket som om konsentrasjonen sviktet i forsvaret et øyeblikk, og plutselig hadde en av Kosovo-spillerne nærmest åpent mål fra kun noen meters hold, men avslutningen smalt i tverrliggeren, og det så ut som om linjemannen uansett var oppe med flagget og markerte for offside. Dermed 1-0 halvveis etter en omgang dominert av England, men der Kosovo hadde vist at de ikke var slått riktig ennå.

Tidlig i andre omgang ble Leeds-spiller Eddie Nketiah spilt alene gjennom og burde doblet ledelsen, men avsluttet på en eller annen måte utenfor. Likevel dominerte om mulig England enda mer av banespillet nå, og gjestene fra den serbiske provinsen hadde lite å by på offensivt. Det var egentlig et tidsspørsmål før England doblet ledelsen, men det skjedde ikke da Norwich-spiller Todd Cantwell sin volley ble slått i stolpen og ut av Kosovos keeper. Det ble etter hvert annonsert at dagens tilskuertall var 15 258, og det var det største tilskuertallet på dette stadion på godt over et år. De måtte imidlertid vente helt til på overtid før seieren ble sikret. Phil Foden scoret sitt og Englands andre og sørget for at det endte 2-0, men kampens store spiller var nok for meg Everton-spiller Tom Davies som styrte den engelske midtbanen.

Det var uansett ingen grunn til å bli igjen stort lenger enn nødvendig, så jeg forlot anlegget og trasket videre utover Anlaby Road for å ta en pint ved Hull City-bastionen The Silver Cod. Deretter fikk jeg praiet en taxi tilbake til The Minerva og plukket opp sakene jeg hadde glemt. Etter en halv pint der, gikk turen videre via The Kingston Hotel tilbake til Ye Olde Black Boy for å avslutte kvelden der. På vei tilbake til hotellet ble det også en aller siste svipptur innom The King Edward da jeg så at de fortsatt serverte. Da hadde jeg fått min dose, og det var på tide å komme seg tilbake til The Royal Hull Hotel, finne senga og få seg litt søvn før turen dagen etter skulle avsluttes i nordvest. Det hadde vært et trivelig gjensyn med Hull, der jeg dog følte at dagens beholdning først og fremst var oppdagelsen av en rekke fortreffelige puber inne i gamlebyen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Revisit:
England U21 v Kosovo U21 2-0 (1-0)
U21 European Championship qualifier
KC Stadium (at Hull City), 9 September 2019
1-0 Phil Foden (25)
2-0 Phil Foden (90+3)
Att: 15 258
Admission: £15
Programme: £3

Next game: 10.09.2019: Abbey Hey v Barnton
Previous game: 08.09.2019: Dundee v Elgin City

More pics

 

Dundee v Elgin City 08.09.2019

 

Søndag 08.09.2019: Dundee v Elgin City

Heldigvis hadde jeg vært noenlunde fornuftig og trukket meg tilbake en stund etter midnatt snarere enn å ende opp på galeien og stå løpet ut til stengetid ute i Fraserburgh på lørdagskvelden. Det var jeg glad for da jeg våknet av alarmen og hoppet i dusjen, og nokså frisk og rask (i den grad jeg kan karakterisere meg som det) sjekket jeg ut fra Cheers Cafe Bar & Tavern og tuslet opp til stedet der buss 67 skulle starte sin ferd mot Aberdeen klokka 08.20. Jeg hadde allerede dagen før, på min ferd opp fra Aberdeen, betalt £18,50 for en returbillett som lot meg reise tilbake dagen etter, og jeg hadde nå rundt halvannen times busstur foran meg. Ved ankomst Aberdeen hadde jeg god tid før jeg skulle ha 11.27-toget videre sørover, og det var da også planen, slik at jeg hadde tid til å få i meg en skikkelig frokost.

Appetitten hadde også fått tid til å bygge seg opp litt på veien ned fra Fraserburgh, så en full scottish breakfast som selvsagt inkluderte både haggis og black pudding gjorde godt der jeg inntok frokosten ved Wetherspoons-puben The Archibald Simpson. Vel tilbake på jernbanestasjonen var det sannelig også tid til et aldri så lite glass cider på stasjonspuben The Aberdeen Hero før jeg tok plass på jernhesten. Jeg hadde betalt £12 for at ScotRail skulle frakte meg ned til Dundee med dette toget, og det brukte de omtrent en time og ti minutter på. Ved Dundee stasjon registrerte jeg umiddelbart de store endringene siden mitt forrige opphold i byen, og jeg kjente meg knapt igjen hverken inne på stasjonen eller da jeg kom meg ut.

Dundee ligger på nordsiden av ‘fjorden’ Firth of Tay, på den skotske østkysten, omtrent seks norske mil nord-nordøst for Edinburgh. Med et innbyggertall på rundt 150 000 er Dundee Skottlands fjerde største by, og dens vekst på 1800-tallet hadde først og fremst sammenheng med jute-industrien som vokste frem her. ‘RRS Discovery’ var polarskuta som Robert Falcon Scott brukte, og hun ble ikke bare bygget her i Dundee, men ligger nå også nede i havna som museumsskip et steinkast fra byens jernbanestasjon. Dette området av byen var nå som sagt totalt ugjenkjennelig, for byen har fått en aldeles vanvittig ansiktsløftning som visstnok ble påbegynt allerede i 2011 og skal ha hatt en prislapp på utrolige 1 milliard pund!

Heller ikke denne gang hadde jeg tid til å ta en nærmere kikk på polarhelten Scott sitt skip, men denne gang var i hvert fall faktisk fint vær da jeg ankom Dundee, og det var sannelig ikke noen selvfølge i en by som gjerne har vist seg fra en værmessig langt tristere side ved mine tidligere besøk. Rett utenfor en av stasjonens nye utganger er det også bygget nytt hotell som skulle bli min base denne dagen. Jeg hadde betalt £47 for overnatting ved byens nye Sleeperz-hotell, og fikk raskt sjekket inn og slengt fra meg pikkpakket. Deretter kunne jeg begynne å tenke så smått på dagens kamp, men først var det naturligvis tid til et pub-besøk eller to, og jeg var innom både Trades Bar og The Pillars før jeg lot en av byens busser frakte meg oppover mot området der byens to fotball-storheter holder til.

Dundee har hatt en nokså frynsete rykte, men det skal bli spennende å se hva ansiktsløftningen i sentrum vil ha å si for dette (her hjemme har jo ikke minst Drammen hatt suksess med dette). Selv om det ikke er byens skyld, gir også Dundee meg personlig assosiasjoner til en uheldig episode da jeg for noen år siden skulle se Dundee-derbyet på Dens Park men ble offer for det komplette tog-kaos i Newcastle og først kom meg nordover såpass sent at jeg ankom Dundee idet kampen var i ferd med å avsluttes. Nå fikk jeg jo omsider med meg det derbyet på Tannadice, men det irriterer meg fortsatt en smule at jeg ikke fikk sett det på Dens Park den gangen, og da jeg først kom meg dit var det vel ikke helt det samme da Hamilton Academical sto på motsatt banehalvdel. Men nok om det..

Nå var det på tide med en revisit til Dens Park for igjen å se kamp der, og etter å ha latt bussen frakte meg opp bakkene som går konstant oppover fra sentrum, hoppet jeg av ikke altfor langt fra dagens kamparena og ladet opp med en pint ved The Troll Inn før jeg passerte Dundee Uniteds hjemmebane Tannadice Park mens jeg så Dens Park et steinkast lenge borte i veien. De fleste vil jo vite at disse to er de nærmeste naboer hva gjelder profesjonelle britiske fotballklubber (selv om det for ordens skyld ikke er noe sammenlignet med eksempelvis Squires Gate og Blackpool Wren Rovers i Blackpool), og det er deilig at de har hatt hvert sitt stadion så nære hverandre. De ville nok dessverre aldri vært aktuelt å bygge to i dag, og banedeling på nytt felles stadion har da også vært tema ved flere anledninger. Gudene forby!

Dens Park må også sies å være min klare favoritt av de to, og jeg registrerte at det klassiske anlegget fortsatt også har de herlige, gamle flomlysmastene av den klassiske sorten som nostalgiske feinschmeckere setter pris på. Jeg oppsøkte billettluka og betalte £10 for en billett på kortsiden Bobby Cox Stand, som jeg også så kampen fra forrige gang. Derfra ville jeg ha fin utsikt over til den flotte, klassiske hovedtribunen på den nordlige langsiden. Jeg betalte også £2 for et eksemplar av dagens kampprogram, og etter å ha sett klubben avertere av et 16-siders program i anledning kveldens kamp, ble jeg når sant skal sies noe overrasket over det jeg fikk. Det viste seg nemlig at det dreide seg om en slags ‘utbretts-variant’ der halvparten av ‘sidene’ utgjorde en plakat av en av spillerne.

Dundee FC ble stiftet i 1893, og fikk umiddelbart innpass i den skotske Football League som det året utvidet med en andredivisjon. Dundee ble imidlertid plassert rett i den øverste divisjonen, og har også holdt seg der i store deler av sin historie. Klubben hadde sin storhetstid på begynnelsen av 1960-årene, da selveste Bill Shankly ledet klubben til deres første og hittil eneste ligatittel i 1962. Påfølgende sesong tok de seg helt til semifinalen i den europeiske serievinnercupen, som den gang var det gjeveste europacupen (før ‘Champions’ League-våset). Både Köln, Sporting Lisboa og Anderlecht ble slått ut får man omsider måtte gi tapt for AC Milan. Etter å ha tapt klart i Milano, hjalp det lite at returkampen på Dens Park ble vunnet.

Dundee har også vunnet den skotske cupen, men det skjedde så langt tilbake som i 1910, da Clyde ble slått etter to omkamper. Siden den gang har de fire ganger vært tapende finalist i den turneringen, mens de etter i hvert fall har vunnet tre av de seks ligacup-finalene de har spilt. Sist gang var i 1973/74-sesongen, så også det begynner å bli en stund siden. Imidlertid har de også to triumfer i Challenge Cup, som vel kan beskrives som en slags skotsk variant av Football League Trophy, og det har da også sammenheng med at klubben i de senere år i langt større grad enn tidligere har hatt visitter nede på nivå to. Det er da også der de nå er å finne, etter at de så sent som forrige sesong endte som jumbo i Premiership og rykket ned.

Dens Park ble åpnet i 1889, og har siden den gang vært hjemmebane for Dundee som da flyttet fra sin tidligere hjemmebane Carolina Port. Opprykket tilbake til toppdivisjonen i 1999 resulterte dessverre i at de tidligere ståtribunene på kortsidene måtte erstattes av nye moderne sittetribuner som kom på plass i løpet av kun 82 dager. Disse er temmelig like av utseende og har begge en tilskuerkapasitet på rundt 3 000. Det er på langsidene man ser tydelige spor etter anleggets karakter, og til venstre fra der jeg sto skuet jeg over på den mektige Main Stand. Den er en av stadig færre gjenværende som ble tegnet av stadion-arkitekten fremfor noen; Archibald Leitch. Når man ser over på Main Stand er det lett å se bevis på at anlegget tidligere var noe ovalt, og det betyr at dersom man sitter midt på hovedtribunen vil man faktisk være lenger fra banen enn ute på flankene. Den er dog flott å se på, selv om den med sine støttepilarer nok kanskje kan være litt mindre fin å se ut fra her og der.

På motsatt langside har man den tidligere ståtribunen South Stand som kun strekker seg rundt 2/3 av banens lengde, og her ser man straks at det har vært snakk om en klassisk tribune. Dessverre ble også den i 1990-årene sterilisert noe og omgjort til sittetribune, og restene av betongavsatsene for ståplasser er fortsatt synlig på den ene flanken som ved begge mine besøk har virket utilgjengelig for publikum. Dessverre er det ikke alle som setter like stor pris på klassiske fotballstadioner, og skumle planer har nok en gang dukket opp. Klubben har kjøpt en tomt ved Camperdown oppe i byens nordvestlige utkant, der de har store planer om et nytt stadion. Det vil bety at Dens Park beklageligvis ikke vil ha lenge igjen, så kanskje var dette min siste visitt der..?

Jeg nevnte tidligere Dundee sine eskapader i skottenes Challenge Cup, som etter hvert har utviklet seg til en stadig mer merkelig turnering. Slik man i England valgte å ødelegge Football League Trophy med å åpne for U23-lag fra klubber i PL og Championship, har man i Skottland tatt det enda et skritt lenger. Ikke bare får U21-klubbene fra Premiership-klubbene delta, men i tillegg har de også invitert klubber fra toppdivisjonene i Wales, Nord-Irland og Irland, i tillegg til et utvalg klubber fra engelske Conference Premier. Det var denne turneringen det skulle spilles kamp i denne dagen, og jeg hadde hatt en diskusjon med meg selv om hvorvidt jeg skulle boikotte hele greia, men det har ikke vært like omdiskutert i Skottland, og jeg valgte til slutt å dra denne gang.

Dundee kom fra et knusende derby-tap etter ha fått 2-6 i sekken hos naboen på Tannadice en drøy uke tidligere, og når nå lille Elgin City fra League Two kom på besøk i turneringens tredje runde, skulle de mørkeblå reise kjerringa og få en opptur mot et lag to divisjoner under. Det hele så ut til å gå som forventet da Dundee tok initiativet i første omgang, og den hjemvendte sønn Kane Hemmings tvang frem en god redning fra Elgin-keeper Thomas McHale før Shaun Byrne fikk et tilsynelatende velfortjent gult kort for å ha forsøkt å filme seg til straffe. I det 18. minutt tok høyreback Cammy Kerr affære og fyrte fra drøyt 25 meter av et skudd som suste i mål til 1-0. Dundee fortsatte å styre showet, men skapte ikke all verden foran mål, og måtte et par ganger reddes av keeper Calum Ferrie da Elgin kom på skumle kontringer. Det sto 1-0 halvveis, og Dundee-manager James McPake var kanskje ikke altfor imponert over det han hadde sett.

Majoriteten av de 1 619 tilskuere var i hvert fall ikke imponert av hva de så etter hvilen, selv om Dundee hadde flere sjanser tidlig i andre omgang. Jeg hadde akkurat returnert til min plass med et scotch pie da innbytter Andy Nelson skjøt like utenfor, og gjestenes keeper måtte igjen i aksjon da Jordan McGhee headet en corner på mål. Deretter var det gjestenes Kane Hester sin tur til å skyte like utenfor, men snaut tolv minutter ut i omgangen kunne de tilreisende juble da Rabin Omar fant nettmaskene og utlignet til 1-1 med et flott skudd fra rundt 16-meteren. Kun to minutter senere ble det enda bedre for gjestene. Dundee-keeperen kolliderte med Hester, dommeren vinket spillet videre og ballen havnet hos Shane Sutherland som satt inn 1-2 i det åpne målet. Ferrie fikk deretter se det røde kortet for den nevnte duellen, så nå var det en tøff oppgave for de mørkeblå.

Etter dette virket de da heller aldri i stand til å true Elgin-målet på alvor, og Brian Cameron kunne fort økt bortelagets ledelse med et skudd som suste like over. Det nærmeste Dundee kom, til tross for et press mot slutten, var en heading fra Josh Meekings som Elgin-keeperen hamlet opp med. Dermed endte det 1-2, og sjokkerte Dundee-fans måtte innse at de var slått ut, mens noen reagerte med pipekonsert. En kar jeg snakket med på en av byens puber litt senere mente dette var et absolutt lavmål i Dundee FCs historie. Etter at jeg dagen før hadde gjestet herlige Bellslea Park i Fraserburgh, visste jeg at Dundee som et av datidens skotske fotball-storheter i 1958/59-sesongen tapte for Highland League-klubben Fraserburgh og at det av mange anses som tidenes cupskrell i den gjeveste skotske cupen, men jeg unnlot å nevne dette.

Jeg bestemte meg uansett for å gå tilbake mot sentrum, siden det er nedoverbakke hele veien, og også fordi jeg ville passere et utall puber. I Skottland er det ofte bare å speide etter den røde T-en til Tennent’s, og i tur og orden var jeg innom The Barrels, Bowbridge Bar, The Hill Bar, Cookies Bar og Ladywell Tavern før jeg stakk innom Spoons-puben The Counting House for å få i meg en porsjon haggis, neeps & tatties. Deretter gikk turen videre til The Old Bank Bar og The Bank Bar, før kvelden ble avsluttet med en tur innom det gode vannhullet Phoenix og et trivelig gjensyn med The Nether Inn. Det var siste dag i Skottland, så det var bare å gjøre det meste ut av det før jeg returnerte til hotellet for å få noen timer på øyet. Værgudene hadde for en gangs skyld vært på min side i Dundee, og det hadde tross alt vært et trivelig gjensyn med Dens Park også. Men det spørs om ikke dette dessverre også ble min siste kamp der.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Revisit:
Dundee v Elgin City 1-2 (1-0)
Scottish Challenge Cup
Dens Park, 8 September 2019
1-0 Cammy Kerr (18)
1-1 Rabin Omar (57)
1-2 Shane Sutherland (59)
Att: 1 619
Admission: £10
Programme: £2

Next game: 09.09.2019: England U21 v Kosovo U21 (@ Hull City)
Previous game: 07.09.2019: Fraserburgh v Forres Mechanics

More pics

 

Fraserburgh v Forres Mechanics 07.09.2019

 

Lørdag 07.09.2019: Fraserburgh v Forres Mechanics

Det var lørdag morgen, og jeg var oppe tidlig for å komme meg videre nordover med 07.15-toget fra Montrose. Jeg hadde på forhånd betalt £4,15 for at dette ScotRail-toget skulle frakte meg til Aberdeen, og i god tid snek jeg meg ut av Chapel House B&B og vandret bort til stasjonen. Jernhesten kom i henhold til ruteplanen og brukte rundt tre kvarter opp til granittbyen – eller oljebyen om man vil – Aberdeen. Der fikk jeg kjøpt inn litt frokost før jeg fortsatte videre, for selv om noen vil karakterisere Aberdeen i seg selv som en utpost så skulle jeg enda lenger nord, og siden Aberdeen er den nordøstlige endestasjonen måtte ferden videre gå med buss til et sted jeg en god stund har hatt veldig lyst til å se fotball.

Google Maps hadde prøvd å overbevise meg om at jeg trengte to busser når jeg nå skulle helt opp til utposten Fraserburgh, men jeg måtte uansett først ha buss 60 med avgang klokka 09.02 fra Union Square bussterminal. Den kvinnelige sjåføren som ikke akkurat hadde funnet opp smilet bjeffet imidlertid til svar at hun skulle helt til Fraserburgh slik at jeg kunne bli med bussen helt dit. En returbillett som lot meg returnere dagen etter kostet £18,50, og bussen brukte omtrent halvannen time opp til Fraserburgh, slik at jeg ankom allerede rundt klokka halv elleve med litt tid å slå i hjel før innsjekking. Første stopp ble Wetherspoons-puben The Saltoun Inn, der det selvsagt også bli en haggis-pizza til lunsj.

Fraserburgh er en by med drøyt 13 000 innbyggere, og den ligger helt oppe ved den nordøstlige tuppen av Skottland; rundt seks og en halv mil nord for Aberdeen. Byen kalles The Broch, og her er fiske alfa og omega. Spesielt innen skalldyr-fiske er de Skottlands største og viktigste havn på området og også en av Europas største. Det er det ikke vanskelig å forstå om man går en tur nede ved havnen og ser alle trålerne som ligger der. Med tanke på min lange busstur hit opp, kan det også nevnes at jernbanen i 1865 kom til byen og knyttet den og Peterhead tettere sammen med Aberdeen. Dessverre overlevde ikke denne banen kuttene til Dr. Beeching på 1960-årene, og i 1965 var det slutt på passasjertrafikken.

Selv om godstransporten fortsatte frem til 1979, er skinnene nå for lengst fjernet, og Fraserburgh er nå visstnok den britiske byen som ligger lengst unna nærmeste jernbanestasjon (som er Inverurie, 56 kilometer unna). Ikke rart noen ivrer for å få gjenåpnet en jernbanelinje hit opp, men det er vel dessverre ikke helt sannsynlig at så vil skje med det aller første. For min del hadde jeg booket overnatting ved Cheers Cafe Bar & Tavern, der deres lovnader om innsjekking allerede fra klokka 12.00 var en av grunnene til at betalte £50 for å bruke det som min base. Da jeg ankom like etter klokka tolv fikk jeg imidlertid beskjed om at rommet ikke var klart, men jeg fikk en pint Strongbow på huset og løfter om at de skulle fikse det så fort som mulig.

Jeg hadde ventet i nesten halvannen time og var i ferd med å gi opp og bare slenge fra meg bagasjen for å returnere senere da en ung frøken kom og beklaget forsinkelsen før hun viste meg til rommet. Nå var det bare å slenge fra seg pikkpakket og komme seg ut sporenstreks, for jeg hadde kastet bort dyrebar tid. Jeg unnet meg likevel en svipptur innom Ship Inn på vei til dagens kamparena som jeg hadde ivret sånn etter å besøke. Mulighetene for å se kamp på Fraserburghs hjemmebane Bellslea Park denne helgen var faktisk grunnen til at jeg i det hele tatt begynte å kikke på en mulig tur til å begynne med, og bortsett fra det kommende gjensynet med min datter var dette turens forventede høydepunkt for meg.

Fraserburgh FC ble stiftet i 1910, og kalles i likhet med byen for The Broch. I sin første sesong vant de Aberdeenshire Cup; en turnering de før denne sesongen etter hvert hadde vunnet ti ganger. Klubbens svarte og hvite drakter er for øvrig et resultat av at de tidlig skaffet til veie et draktsett via en havnearbeider med forbindelser til Newcastle United som lånte bort et sett. Fraserburgh fikk i 1921 innpass i Highland League, som er en tradisjonsrik liga hjemmehørende på nivå fem av de skotske pyramiden; rett under den skotske ligaen. Det gjeve Highland League-troféet ble vunnet i både 1933 og 1938. I 1950-årene var det deres kamper i den skotske cupen som fikk en del oppmerksomhet, og i februar 1954 kom selveste Heart of Midlothian på besøk i cupens andre runde. Det endte med seier til gjestene fra Edinburgh, men 5 800 tilskuere skal fortsatt være tilskuerrekord på flotte Bellslea Park i Fraserburgh.

Sesongen etter tok de seg helt til fjerde runde av cupen før de måtte gi tapt for Alloa Athletic, men i 1958/59-sesongen skapte de virkelig furore i den skotske cupen da de i første runde tok imot Dundee og vant 1-0 over det som var en av datidens virkelige storheter i skotsk fotball. Denne seieren er blant mange trukket frem som tidenes giant killing i den skotske cupens historie. The Broch har også vunnet flere andre regionale cuptitler, men måtte vente til 2002 før de igjen kunne feire sin tredje og foreløpig siste tittel i Highland League. Det var nå også en del snakk om Aberdeenshire Cup igjen, for tidligere denne uken hadde de slått Buckie Thistle i semifinalen og så frem til finale mot Formartine United på nye Balmoral Stadium i Cove, og sjansen til å vinne en ellevte tittel i den turneringen (noe de da også gjorde).

Gåsehuden var nesten til å ta og føle på da jeg så Bellslea Park foran meg og gikk for å betale meg inn. £10 fattigere fikk jeg stige innenfor, men noe program var det dessverre ikke. Derimot hadde man i hvert fall et A4-ark med lagoppstillinger der baksiden var brukt til en velkomst-spalte samt et knippe klubb-relaterte nyheter. Det var faktisk først flere uker senere at jeg nærmest ved en tilfeldighet oppdaget at de faktisk gir ut programmene sine online og at de således kan finnes gratis på nett. Om denne dagens program hadde vært i trykket form, ville det vært en 36-siders blekke som var stappet med interessant stoff og kamprapporter og som virkelig ville fått tommelen opp, men slikt var tydeligvis forbeholdt sponsorer og annet fintfolk.

Etter å i lengre tid ha siklet på flotte bilder av Bellslea Park hadde jeg gledet meg som en unge til å avlegge en visitt, og jeg slo temmelig umiddelbart fast at det hadde vært verdt turen da jeg kikket over på den herlige hovedtribunen og den karakteristisk kirken som ligger på utsiden rett ved siden av og gir et flott og interessant bakteppe. Bellslea Park har vært hjemmebane for The Broch helt siden starten i 1910, og var også i årene forut for det åsted fotball mellom lokale klubber i byen, selv om det da også var en offentlig park. Det var først i 1909 at man gjerdet det inn, og da klubben så dagens lys bestemte de seg umiddelbart for at dette skulle bli deres hjemmebane. De samlet inn £60 som gikk til å bygge en paviljong i det sørøstlige hjørnet, men denne ble i 1937 erstattet av dagens flotte hovedtribune og flyttet til byens golfklubb.

Den herlige tribunen står midt på den ene langsiden, er opphøyet fra bakken, og entres via trapper på sidene. Der oppe byr den på sitteplasser i form av benkerader i tre. Foran tribunen er den slags liten paddock der man kan velge å se kampen stående. Ellers rundt banen er det lite av tribunefasiliteter, og tilskuerne er henvist til å stå på bar bakke. Unntaket er bortre kortside, der man har et bygg som slik jeg forsto det huser sponsor- og VIP-folket. Dette har en overbygd veranda der en del personer etter hvert så kampen fra. Som jeg også nevnte har man en flott utsikt når man står på motsatt langside og ser over mot hovedtribunen og kirken som sammen lager et idyllisk og mektig bakteppe. Man kan jo forresten ikke være på kamp i Skottland uten å teste klubbens Scotch pie, og jeg kjøpte et par stykker som falt meget godt i smak mens jeg ventet på avspark.

Det er noe spesielt med Highland League, og kanskje er det området den opererer i som gjør at den for mange kanskje fremstår litt mytisk. Jeg garanterer også at dersom du spør et utvalg britiske banehoppere hvilken liga de helst skulle sett en organisert ‘groundhop’ i, vil det være få om noen mer populære svar enn nettopp Highland League. Det er en utfordring å besøke alle banene her, for ligaen dekker ikke bare et stort område som det kan være litt av en utfordring å ta seg rundt i kollektivt, men mesteparten av sesongen spiller ligaen også kun lørdagskamper. Dette var derfor et besøk jeg hadde sett frem til når Bellslea Park nå skulle bli den tredje av de nåværende Highland League-banene jeg besøkte.

Siden 2014/15-sesongen har man hatt et system der vinnerne av Highland League og Lowland League møtes og spiller om retten til å møte bunnlaget i den skotske League Two og muligheten til å kvalifisere seg for spill i den skotske ligaen dersom man skulle vinne kvalifiseringen. Dette tok regjerende mester Cove Rangers i våres, slik at Highland League nå er nede i 17 klubber. Før denne helgens runde toppet Fraserburgh med full pott fra sine seks kamper. De hadde dermed tre poeng ned til trioen Brora Rangers, Inverurie Loco Works og Buckie Thistle. Dagens gjester var et lag jeg tidligere har besøkt; nemlig Forres Mechanics. De hadde en kamp til gode på de fleste andre og befant seg på en 10. plass med 12 poeng opp til Fraserburgh.

Det var knyttet spenning til om hvorvidt et skaderammet Fraserburgh kunne fortsette sin perfekte sesongstart og et par hjemmefans jeg snakket med håpet det, selv om de mente hjemmelaget måtte klare seg uten hele ni førstelags-spillere! De holdt videre Brora Rangers som sin favoritt til ligatittelen, fulgt av Buckie Thistle, og mente The Broch i første omgang var en av utfordrerne. Jeg vet ikke om Fraserburgh eventuelt ville vært spesielt interessert i å rykke opp uansett, men om så skulle skje ville man i hvert fall etter hvert kanskje fått tilbake oppgjørene mot den tradisjonelle erkerivalen Peterhead som jo fikk innpass i den skotske ligaen i 2000. Etter dette har rivaliseringen bleknet, og en av mine samtalepartnere ga uttrykk for at han savnet disse oppgjørene.

Nå var det uansett Forres Mechanics som sto på motsatt banehalvdel, og det var gjestene som kom best i gang. Både Andrew MacRae, Jordan Milne og Aaron Hamilton var frempå for The Can Cans, men Broch-keeper Paul Leask sto enten i veien, eller avslutningene traff ikke mål. Det tok vertene tjue minutter å skape sin første farlighet, og da gikk skuddet fra Scott Barbour utenfor. Kort etter tok hjemmelaget dog ledelsen da Forres-kaptein Graham Fraser klarerte rett i Broch-spiss Paul Campbell slik at ballen gikk i en bue rett i krysset uten at Forrest-keeper Stuart Knight klarte å avverge. Fraserburgh fikk blod på tann og var farlig frempå både én og to ganger til før de snaut ti minutter senere doblet ledelsen. Denne gang var det ingen tvil om at det var Paul Campbell sitt mål da han fra utsiden av D-en hamret ballen i krysset til 2-0.

Man skulle tro at Fraserburgh nå hadde en viss kontroll, men kun et par minutter senere var det kamp igjen da en herlig pasning fra Jordan Milne åpnet hele Broch-forsvaret slik at Andrew MacRae kunne tuppe ballen videre forbi Broch-keeperen og i mål til 2-1. Kun to minutter senere var det en aldeles vanvittig situasjon da dårlig kommunikasjon og misforståelse i hjemmeforsvaret førte til at MacRae fikk sjansen igjen. Hans skudd ble reddet av keeper Leask, men returen havnet hos Aaron Hamilton som hadde bortimot åpent mål. Han må ha vært skråsikker på at han hadde utlignet da han fra rundt straffemerket sendte ballen mot mål, men Broch-kaptein William West kom seg opp fra liggende posisjon inne på streken og fikk på utrolig vis kastet seg frem og headet unna. Dermed sto det 2-1 til pause etter en meget underholdende første omgang.

Det oppgis ikke tilskuertall i Highland League, og det er ingen lett oppgave å telle tilskuere i et slikt antall som var til stede her, men med forbehold om at det nok sikkert har befunnet seg noen innendør i VIP-avdelingen, talte jeg meg i hvert fall frem til 432 tilskuere. Neppe helt presist, men det gir i hvert fall en indikasjon, og de fremmøtte fikk uansett mer underholdning etter hvilen. Det var riktig så moro på Bellslea Park, for kun fem minutter ut i andre omgang gjenopprettet vertene tomålsledelsen da Sean Butcher styrte inn 3-1. Men det var nå dramaet virkelig startet, for nå skulle vi nemlig få tre annullerte mål på bare noen minutter. Kun et minutts tid etter scoringen trodde Fraserburgh at de hadde økt til 4-1 ved Scott Barbour, men linjemannen hevet flagget for offside. Noen minutter senere hadde Hamilton ballen i nettet for Forres, men igjen ble det annullert for offside.

Utrolig nok fikk vi et minutts tid senere en tredje annullering for offside da Barbour headet inn det som nok var et litt sleivete skudd fra Campbell. Vi nærmet oss halvspilt omgang da Sean Butcher avsluttet like over før Butcher et øyeblikk senere headet i tverrliggeren. I stedet var det gjestene som med tjue minutter igjen fikk uttelling da Andrew MacRae ble spilt fri, rundet keeper og reduserte til 3-2. Hjemmelagets innbytter Luke Barbour hadde kun vært på banen noen sekunder da han fra 25 meter tvang frem en god redning av Forres-keeperen, og hans lagkamerat Campbell kunne blitt tremålsscorer man hans avslutning endret retning i en motspiller og gikk utenfor. Med kun tre-fire minutter igjen kom utligningen for Forres da en høy ball inn i feltet ble headet i mål av Aaron Hamilton. Dermed endte det 3-3, og det var vel et greit resultat på en fantastisk kamp, selv om det nok føltes bittert for vertene å miste to poeng helt på tampen.

Selv tok jeg en siste kikk utover Bellslea Park før jeg krysset over veien og unnet meg et glass ved puben Galleon. Turen gikk deretter videre til skjenkestedene The Blacksands Bar og Balaclava, før jeg svippet innom min base ved Cheers Cafe Bar & Tavern. En sen middag ble etter hvert inntatt ved Saltoun Inn, før jeg oppsøkte byens avdeling av Royal British Legion for å ta en pint i godt selskap der. Kvelden ble avsluttet med et par glass på Cheers Cafe Bar & Tavern som nå var veldig livat. Det var full trøkk med masser av folk ute, og gutter som sikkert hadde vært ute på sjøen et par uker skulle nå bruke deler av lønna si samtidig som de prøvde lykken hos gjenger av lettkledde ungjenter. Selv hadde jeg en forholdsvis tidlig start igjen morgenen etter, så jeg trakk meg tilbake en gang like etter midnatt.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Scottish ground # 43:
Fraserburgh v Forres Mechanics 3-3 (2-1)
Highland League
Bellslea Park, 7 September 2019
1-0 Paul Campbell (22)
2-0 Paul Campbell (31)
2-1 Andrew MacRae (35)
3-1 Sean Butcher (51)
3-2 Andrew MacRae (70)
3-3 Aaron Hamilton (87)
Att: 432 (h/c)
Admission: £10
Programme: Online (but also a free teamsheet that also had some other stuff on it)

Next game: 08.09.2019: Dundee v Elgin City
Previous game: 06.09.2019: Montrose Roselea v Banchory St. Ternan

More pics