Norge v Færøyene 15.11.2019

 

Fredag 15.11.2019: Norge v Færøyene

Jeg kan ikke akkurat skryte på meg å ha vært blant de mest entusiastiske supporterne ved norske landskamper, og når sant skal sies har vel mine landskamp-besøk på Ullevaal i nyere tid ofte vært at resultat i bortelag som har lokket meg dit. Bortsett fra dette skal vi nok for å være helt ærlig nokså langt tilbake i tid til sist jeg som ‘hjemme-supporter’ på Ullevaal-landskamp lot meg begeistre av det norske landslaget. På stående fot vil jeg si at vi nok skal tilbake til juni 1991 og seieren over Italia i EM-kvalifiseringen. Nå var det igjen EM-kvalifisering det var snakk om da jeg vurderte en tur inn til hovedstaden, men en seier – og også en enkel seier – over miniputten Færøyene var jo strengt tatt forventet, og ville på ingen måte være en bragd på linje med den nevnte Italia-kampen som kanskje huskes best for scoringen til Lars Bohinen.

Min groundhopper-kollega Stig-André hadde omsider klart å overtale meg til ikke bare å ta turen, men også å registrere meg hos NSA for å få kjøpt billetten pålydende 150 kroner. Dermed ble det kamp, og jeg bevilget meg svært god tid da jeg denne dagen dro tidlig inn til Oslo for å lade opp med noen øl på Cafe Fiasco. Her fikk jeg snart besøk av nevnte Stig-André, og senere også FFK-erne Marius og Lars, og jeg fikk etter hvert testet en hel rekke IPA-varianter. Jeg fikk dog ikke realisert min noe spøkefulle ambisjon om å notere meg for alle fem innsjekkinger på Untapped-appen nederst på stedets meny-skjermer. Jeg får skylde på de andre øldrikkende FFK-erne som kom for å holde oss med selskap.

Uansett gikk turen snart opp til Ullevaal Stadion med T-banen, og vi fikk rasket med oss eksemplarer av programmet der det som vanlig ble delt ut på utsiden, før vi fikk hentet ut våre billetter og deretter tok oss inn på anlegget. Det var en litt merkelig og avventende stemning der oppe på hjemmetribunen, og grunnen var selvsagt aksjonene som var planlagt. Uansett; status var den at Norge kun hadde et syltynt teoretisk håp om å sikre seg andreplassen i sin gruppe som ble ledet av Spania. Det var Sverige og Romania som kjempet om andreplassen, og det var overhodet ikke realistisk at Norge skulle kunne innhente begge de to. Kvalifiseringen var ødelagt av at man hadde surret bort for mange poeng på hjemmebane, og nå var realistisk sett Nations League-kvalifiseringen det eneste reelle håp om de skulle til EM-sluttspillet.

Etter at korpset hadde spilt ferdig og vi var klare for avspark, gikk det ikke lang tid før et stort antall bluss røykla tribunen mens taktfaste «Hater NFF»-rop runget utover Ullevaal. Dette var en protest mot et NFF som ikke på noen måte har vært på bølgelengde med supportergrupperingene, og som nå kunne vente seg en saftig mulkt. Mediene var for øvrig ikke sene om å rapportere om dette, og dobbeltmoralen kjenner tydeligvis ingen grenser for mediene som selv benytter bilder av bluss på tribuner hyppig i sine promoer for norsk fotball, for nå var de raskt ute med nyhetssaker der overskrifter i krigstyper fastslo at pøbler hadde skremt bort barnefamilier og at gråtende barn hadde måttet flykte fra stedet! Noen av disse ble fjernet eller moderert nokså raskt, og det skulle bare mangle. Om løgn-media hadde vært der på tribunen, ville de sett at folk før aksjonen varslet de som sto i nærheten om hva som ville skje, og at det ikke var hverken gråtende barn eller småbarnsfamilier på desperat flukt å se.

Kampen hadde akkurat startet, men så snart de siste blussene hadde slukket, fullførte flere titalls supportere protesten ved å forlate stadion mens «Hater NFF»-ropene fortsatte mens de gikk mot utgangen. De fikk ikke med seg at Norge fikk en kjempestart på kampen, for ikke bare headet Tore Reginiussen inn 1-0 i kampens fjerde minutt. Fire minutter senere sto det allerede 2-0 da Iver Fossum flikket inn sitt første landslagsmål. Etter dette var det lengre mellom høydepunktene. Norge fortsatte å styre banespillet mot et lavtliggende Færøyene, men de store sjansene lot vente på seg, og det sto fortsatt 2-0 da lagene gikk i garderoben halvveis. Jeg sto litt med en følelse av at hjemmelaget allerede så på dagens jobb som ferdig utført.

Det var mange ledige seter på Ullevaal denne kvelden, men en god del av de 10 400 tilskuerne hadde nok møtt opp i håp om å få se det nye stjerneskuddet Erling Braut Haaland i aksjon for landslaget. Han hadde imidlertid måttet kaste inn håndkledet allerede under oppvarmingen, og Alexander Sørloth var mannen som fikk spiss-plassen i hans sted. Andre utviklingen virket mest av alt som en transportetappe, men etter at timen var passert presenterte erstatter Sørloth seg med to raske scoringer. Først på halv volley etter at Iver Fossum vant en duell og headet ned til ham, og deretter etter flott forarbeid av en god Ole Selnæs som så ut til å finne Joshua King. Sistnevnte lot ballen trille videre til Sørloth som banket ballen i krysset og med det fastsatte sluttresultatet til 4-0.

Til tross for dette resultatet var Norge fortsatt avhengig av at Spania og Sverige spilte uavgjort senere den kvelden, samtidig som Romania senere måtte tape for Spania og ikke minst at Sverige måtte gå på et sjokktap mot Færøyene. Det var med andre ord bare å innse at toget var gått og satse på å vinne sin Nations League play-off. Jeg var kanskje heller ikke denne gang helt fra meg av begeistring, men uansett motstand hadde jeg vel i hvert fall for første gang vært til stede da det norske landslaget scoret fire mål i en og samme kamp. Det var bare å komme seg tilbake til sentrum og unne seg et par øl til på Cafe Fiasco. Noe av det beste med Oslo er at det går busser hjem derfra, og også denne kvelden kom jeg meg etter hvert hjem med en av disse.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Revisit:
Norway v Faroe Islands 4-0 (2-0)
EURO 2020 Qualificiation
Ullevaal Stadion, 15 November 2019
1-0 Tore Reginiussen (4)
2-0 Iver Fossum (8)
3-0 Alexander Sørloth (62)
4-0 Alexander Sørloth (65)
Att: 10 400
Admission: 150 NOK
Programme: Free

Next game: 21.11.2019: BK Häcken v Norrby IF
Next norwegian game: 07.12.2019: Start v Lillestrøm
Previous game: 10.11.2019: Molde v Strømsgodset

More pics

 

Molde v Strømsgodset 10.11.2019

 

Søndag 10.11.2019: Molde v Strømsgodset

Det var kun fredag ettermiddag jeg kom hjem fra min lille Sverige-tur, men allerede grytidlig søndag morgen var jeg oppe for å legge ut på en ny liten tur. Denne gang hadde jeg til slutt nokså impulsivt bestemt meg for å ta turen til Molde for å se deres hjemmekamp mot Strømsgodset. Noe skal man jo drive med.. Reisen dit opp skulle også være en nokså kronglete affære, der jeg skulle ta tog til Åndalsnes og busse videre derfra til Molde. Jeg var i Oslo i god tid før avgang for 08.02-toget, og jeg fikk meg litt søvn på veien oppover. Vi var på god vei oppover Gudbrandsdalen da jeg våknet omtrent idet vi var ved Otta. Ved Dombås var det et raskt togbytte slik at Raumabanen fikk frakte meg den siste biten til Åndalsnes, der vi ankom i litt før halv to.

Nå var det bare å vente på bussen til Molde, og det tok sin tid å kjøre herfra til ‘rosenes by’. En ferje måtte vi også med på veien, og jeg fikk vel samtidig et innblikk i hvor stort omlandet og nedslagsfeltet til Molde FK er, for flere steder helt fra vi stoppet for å plukke opp noen MFL-supportere i/ved Isfjorden, kom det på folk med MFK-effekter som tydelig skulle på kamp. En som ikke ville komme seg på kamp i Molde denne dagen var min groundhopper-kollega Stig-André. Det var han som først hadde fått meg på tanken om en mulig Molde-tur ved å spørre om jeg ville være med ham når han skulle ta supporterbuss opp fra Drammen for å se sitt Godset. Selv hadde han visst forsovet seg etter at han først noen få timer før planlagt avreise hadde kommet hjem fra en annen tur. Selv kom jeg meg i hvert fall til Molde, der det allerede var kaldt og surt.

Mens Ålesund er den største byen i Møre og Romsdal, er Molde sete for fylkesadministrasjonen. Molde vokste frem som et lite handelssted, med havner for eksport av trelast og sild. I 1614 ble Molde ladested under Trondhjem, og i 1742 fikk de bystatus med fulle handelsrettigheter – til store protester fra Trondhjem og Bjørgvin. Molde vokste, og ble etter hvert et slags senter for tekstilindustri, og senere for turisme; ikke minst med de årlige besøkene til keiser Wilhelm 2. Molde ble i 1916 rammet av en stor bybrann, og ble dessuten bombet sønder og sammen under krigen (der var herfra kongefølget rømte til Storbritannia med krysseren Glasgow i april 1940), slik at dagens gjenoppbyggede sentrum i stor grad er av nyere dato, og uten den idyll og karakter byen hadde vært kjent for. Likevel har man beholdt sin posisjon som turistby, og byen som etter krigen så en til dels betydelig befolkningsvekst er i dag også fylkets største industriby.

Selv satt jeg straks kursen mot Hotell Molde for å sjekke inn. Jeg hadde betalt 990 kroner for overnatting der, og fikk raskt sjekket inn og installert meg. Tilknyttet hotellet ligger utestedet Rød Bare Blå, og der unnet jeg meg et måltid samt litt godt drikke. Etter å ha fylt på med litt energi, kunne jeg spasere bort til Tapp & Kork for å lade opp med noen ‘seidler’ der. Molde kunne sikre ligatittelen denne kvelden, og flere av de fremmøtte MFK-supporterne var åpenbart ikke i tvil om at seriegullet ville hankes inn allerede i kveld, der de hadde kledd seg i gull-skjerf, gull-drakter etc. Nå skulle jo imidlertid Strømsgodset slås først, og det var et Godset-lag som virkelig var i poengnød der de var innblandet i nedrykksstriden. Selv om det kanskje ikke først og fremst var i denne kampen Godset budsjetterte med poeng i serieinnspurten, forventet jeg å se et Godset-lag som kjempet med nebb og klør for å få med seg noe.

Molde FK ble i 1911 stiftet under navnet International, men tok dagens navn i 1915. Bortsett fra en rask visitt på øverste nivå i 1957/58, spilte klubben i lokale serien frem til begynnelsen av 1970-årene. MFK rykket i 1970 opp på nivå to, og tre år senere sikret de seg opprykk til toppdivisjonen. Der sjokkerte de fotball-Norge ved å kjempe i toppen umiddelbart. I 1974-sesongen ledet faktisk nyopprykkede Molde i ni runder, og tok til slutt andreplassen bak Viking med et lag bestående av blant annet Jan Fuglset, Åge Hareide og Harry Hestad. Siden den gang har Molde stort sett holdt seg i øverste divisjon, med unntak av et par svippturer ned på nivået under, og har i senere år etablert seg som en av landets ledende klubber.

Molde var nære på å ta sitt første seriemesterskap i 1987, da man hadde klart seg med uavgjort mot Moss i siste serierunde. I kampen mellom de to MFK-klubbene var det imidlertid mossingene som vant og dermed også tok tittelen, og Molde måtte vente ytterligere noen år på dette troféet. I 1994 vant de imidlertid den norske cupen og tok med det sin første store tittel. Etter å ha slått erkerival Rosenborg i semifinalene, var alle gode ting tre for Molde da de i sin tredje finale omsider hadde suksess ved å slå Lyn 3-2 på Ullevaal. Senere har det blitt ytterligere cuptitler i både 2005, 2013 og 2014. Molde kjempet flere ganger i toppen og tok flere andreplasser fra 1990-årene og utover, samtidig som de kvalifiserte seg for ‘Champions’ League som andre norske klubb. Men det var først noe senere at man ved hjelp av pengene til Røkke og Gjelsten virkelig ble en dominerende kraft i norsk fotball. Denne nyere historien kjenner man; med ligatitler i 2011, 2012 og 2014. Nå kunne man plusse på med ytterligere en slik tittel.

Jeg hadde egentlig vært inne på tanken om å først ta en kikk på gamle Molde Stadion, men da jeg ankom byen var det allerede såpass mørkt at jeg konkluderte med at det var liten vits i mørket. Derfor ladet jeg i stedet opp på Tapp & Kork til jeg etter hvert dristet meg ut i kulda for å gå mot stadion. Det ble også en tur innom Sportspuben 1911 på veien bort til Moldes nye storstue, som har vært klubbens hjemmebane siden åpningen i 1998. Nye Molde Stadion ble som kjent gitt byen i gave av forretningsmennene Røkke og Gjelsten, og har en flott beliggenhet ved fjorden. Selv om jeg så lite til akkurat dette i mørket denne november-kvelden, er nok beliggenheten også det mest spennende slik jeg så det, men liten tvil om at MFK har fått en moderne og funksjonelt sett fin arena. Publikumsrekorden på 13 308 ble satt under en kamp mot Rosenborg allerede i 1998, og senere har kapasiteten blitt redusert til 11 800.

Det var uansett ingen fare for at det skulle bli utsolgt, for etter å ha betalt 120 kroner for adgang registrerte jeg at det var godt med plass også da vi nærmet oss avspark. Jeg hadde valgt meg kortsiden der Tornekrattet holder til, og de skulle få mye å juble for denne kvelden. Magnus Wolff Eikrem var kampens store spiller, og han sto bak det aller meste av det Molde skapte mot et bortelag som hadde store problemer med å demme opp for ham. I det 19. minutt spilte Eikrem vegg før han fant Ohi Omoijuanfo som satt inn 1-0. Deretter traff Eikrem stolpen, før han like etter gjorde opp for det ved å skyte i mål fra rundt 20 meter. Dermed 2-0 til pause, og det var ikke mer enn moldenserne fortjente etter å ha dominert. Selv tilbragte jeg store deler av pausen ved å varme meg nede på toalettene, for om jeg noen gang har vært så kald på en fotballkamp, så er det svært lenge siden. En venninne som tok turen fra Skodje for å treffe meg etter kamp, fortalte om -11 på veien derfra til Molde, og det er kaldt på disse trakter!

Det var lite fristende å bevege seg ut på tribunen igjen, men det var bare å stålsette seg for ytterligere 45 kalde minutter. Mobilen hadde selvsagt for lengst klikket i kulda, men om den også plaget Godset-spillerne skal ikke jeg uttale meg om. De var i hvert fall aldri i nærheten av å komme inn i kampen, og kanskje var bare Molde rett og slett for gode. Leke James fjernet all tvil da han med et drøyt kvarter igjen satt inn 3-0 på en retur etter at Etzaz Hussain hadde truffet stolpen. Like etter la han på til 4-0, og det var vel i den viraken at en noldus klarte å kaste kaffekoppen sin i været så den hvite jakka mi fikk noen ikke spesielt fine flekker. 4-0 ble også sluttresultatet, og seriegullet var et faktum det som ble oppgitt å være 7 098 tilskuere. Det er garantert inkludert sesongkortholdene og andre som ikke trosset kulda for å innfinne seg, og en sidemann anslo at det reelle tallet nok lå nærmere 5 000. Uansett var seriegullet i boks, og mens Godset-fansen måtte dra skuffet hjem med nedrykksnerver, kunne moldenserne gjøre klart for gullfeiring.

Jeg gikk nokså umiddelbart fra stedet og overlot feiringen til romsdalingene, men for å unngå forfrysning og neglesprett på veien måtte jeg bare varme meg litt på Sportsklubben 1911 på veien. Jeg var i ferd med å tømme glasset da telefonen igjen ble såpass samarbeidsvillig at jeg kunne kommunisere meg min venninne som nå hadde ankommet. Etter å ha møtt henne, tok vi en tur innom et gatekjøkken og forflyttet oss deretter til utestedet Brygga (aka Tangenten). Kvelden ble avsluttet på Blå Bare Rød før vi trakk oss tilbake. Nå gjensto bare returen til Østlandet dagen etter, og den skulle heldigvis foregå med fly fra Molde til Gardermoen. Svippturen til Molde var historie. En fin tur, for all del, men den kostet kanskje mer enn det smakte tross alt. Og for Godset sin del, vet vi jo nå at de klarte seg, men innen den tid hadde jeg rettet oppmerksomheten mot en liten tur til våre to skandinaviske naboland.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Norwegian ground # 122:
Molde v Strømsgodset 4-0 (2-0)
Eliteserien
(Nye) Molde Stadion, 10 November 2019
1-0 Ohi Omoijuanfo (19)
2-0 Magnus Wolff Eikrem (34)
3-0 Leke James (74)
4-0 Leke James (81)
Att: 7 098
Admission: 120 NOK
Programme: None

Next game: 15.11.2019: Norway v Faroe Islands
Previous game: 07.11.2019: Landskrona BoIS v Östers IF
Previous norwegian game: 27.10.2019: Sandnes Ulf v Skeid

More pics

 

 

Landskrona BoIS v Östers IF 07.11.2019

 

Torsdag 07.11.2019: Landskrona BoIS v Östers IF

Min lille Sverige-tur hadde fått en fin start med kamp på Domnarvsvallen i Borlänge, men jeg hadde ytterligere én kamp på menyen. Jeg sier min ‘lille’ tur, men til tross for at den kun bød på to kamper og to overnattinger, bød den på en god del reising, og så også denne dagen. Etter å ha inntatt frokost på mitt hotell i Borlänge, sjekket jeg ut og gikk til stasjonen for å komme meg med 08.46-toget. Jeg hadde hele sju timer og tre kvarter med tog foran meg når jeg nå skulle til Landskrona, og om jeg ofte klager over høye togpriser i Norge, er det sannelig ikke spesielt billig i vårt naboland i øst heller. Da jeg noen dager i forkant bestilte denne dagens togreise på nett, måtte jeg ut med over 700 kroner. Etappen ned til Örebro tok to timer og et kvarter, men var altså kun starten på en lang reise.

Etter et kjapt togbytte i Örebro, gikk nemlig andre etappe med et toetasjes tog til Hallsberg, der jeg etter rundt tjue minutter steg av og hadde et drøyt kvarter på meg til å bytte tog. Tredje etappe var dagens lengste, og toget fra Tågab brukte nesten to og en halv time til Alvesta, der det igjen var tid for å bytte. Et av de karakteristiske togene til Öresundståg brukte i overkant av halvannen time derfra til Lund, og samme selskap var det også som fraktet meg den femte og siste etappen fra Lund til Landskrona, der jeg omsider ankom klokka halv fem. Togstasjonen i Landskrona ligger litt utenfor sentrum, så jeg trengte også buss videre. En av linjene (nr 3) som opererer mellom stasjonen og sentrum kjøres av trolleybusser, og skal være de eneste i Sverige. Etter å ha lastet ned appen fra Skånetrafiken, kom jeg meg uansett frem.

Det bør være kjent for de fleste at Landskrona er en by som ligger i Skåne. Dette var dansk-norsk territorium da byen i 1413 fikk bystatus av kongen Erik av Pommern, og så også da byens store landemerke Landskrona Slott ble påbegynt i 1540-årene. Det befestede bygget kalles også Landskrona Citadell, og sto i 1559 ferdig med en ringmur og vollgraver som sies å være blant verdens best bevarte. Det var som kjent først etter Roskilde-freden i 1658 at Landskrona ble svensk. Senere ble Landskrona forvandlet fra en militærby til en industriby, og spesielt skipsindustrien var dominerende med store verft. De er nå historie, men Landskrona har fortsatt et innbyggertall på drøyt 32 000. For øvrig går det ferjer ut til øya Ven, der astronomen Tycho Brahe i sin tid residerte, men jeg hadde ikke tid til å kikke nærmere på hverken citadallet, Ven eller det gamle vanntårnet som også er et kjent og kjært landemerke.

Jeg måtte nemlig få sjekket inn, og det gjorde jeg på Hotel Gruyère, der jeg hadde betalt den originale summen på 691,65 svenske kroner for overnatting. Etter å ha slengt fra meg pikkpakket var jeg snart på farten igjen, og turen gikk til puben Speaker’s Corner. Der fikk jeg både litt godt i glasset og et godt måltid, og med full mage og påfyll i glasset kunne jeg begynne å tenke å kveldens høydepunkt. Grunnen til at jeg hadde reist den lange veien ned til Landskrona var selvsagt kveldens kvalifiseringskamp mellom hjemmelaget Landskrona BoIS og gjestende Östers IF, og jeg hadde noen dager i forveien punget ut 125 kroner for en billett – 100 kroner pluss 25 kroner i gebyr for å få lov til å gjøre deres jobb ved å kjøpe billett på nettet. Nå var det bare å komme seg til holdeplassen for å vente på bussen som skulle frakte meg til kveldens kamparena, og den kom snart slik at jeg ankom Landskrona IP i god tid før avspark.

Fotballen ankom Landskrona allerede i 1880-årene, for idrettsklubben GF Idrott arrangerte i 1884 en oppvisningskamp, men denne klubben skulle aldri bli byens store fotballklubb. Deres fokus var først og fremst på andre idretter, og ikke minst appellerte den mest til middelklassen i en industriby med en stor arbeiderklasse. De hadde mer åpenbart mer til overs for den konkurrerende klubben Diana, som i 1915 slo seg sammen med IFK Landskrona for å stifte dagens Landskrona BoIS (BoIS står selvsagt for Boll og Idrottssälskap). Klubben med ”Skånes uruguayare” som et av sine artige kallenavn fikk etter hvert være med allerede fra starten som en av tolv klubber da Allsvenskan startet opp i 1924, og mye av grunnen til dette sies å være hjemmebanen Landskrona IP som åpnet samme år.

BoIS gjorde sin beste ligasesong da de i 1937/38-sesongen endte på en tredjeplass og dermed tok det svenskene av en eller annen grunn kaller ‘lilla silver‘. Av Allsvenskans 18 første sesonger, var BoIS med i 17 av disse, og de har etter hvert hele 34 sesonger i Allsvenskan. Da de i 1970 sikret opprykk tilbake til toppdivisjonen, var det imidlertid etter 22 års fravær. To år senere tok de sin hittil største triumf ved å vinne den svenske cupen. I 1949 hadde de tapt finalen med 0-1 for AIK, men nå var de Randigt som trakk det lengste strået da IFK Norrköping omsider ble slått 3-2 etter både omkamp og ekstraomganger. 1970-årene var i det hele tatt en god periode for BoIS, som også tok 4. plassen i serien i både 1975 og 1976. Sistnevnte år var de også tilbake i cupfinalen, men tapte igjen for AIK etter omkamp. Dette er et av Landskrona BoIS sine fire tapte cupfinaler.

Det har gått opp og ned siden den gang, og på midten av 1980-årene var klubben nede på nivå tre for første gang. 1990-årene ble en berg- og dalbane med ny snarvisitt i Allsvenskan som ble fulgt opp av to strake nedrykk. Senere slo de tilbake igjen, men siste sesong i Allsvenskan var nå i 2005, og de har ikke vært i nærheten av noen retur siden den gang. I stedet rykket de i 2015 ned i Division 1 Södra, og selv om de to år senere returnerte til Superettan med avdelingstittel, rykket de rett ned igjen. Denne sesongen har Ljungskile SK vist seg for sterke, så BoIS måtte altså ta til takke med andreplass og kvalik mot en annen gammel storhet: Östers IF. Jeg gledet meg til kamp da jeg tok meg innenfor portene og fikk kjøpt meg en øl i utsalget Skomakargrillen. Et program var det også, og det i A4-format, men det var bra det var gratis, for bortsett fra de to lags tropper besto de 8 sidene så godt som utelukkende av reklame, men det er jo uansett langt mer enn de fleste får til i toppfotballen her hjemme i Norge.

Landskrona IP sto som nevnt ferdig i 1924, og ble åpnet av den daværende kronprinsen; senere kong Gustaf VI Adolf. Til tross for at den med jevne mellomrom har blitt oppgradert og modernisert siden den gang, har den fortsatt en viss karakter. Hovedtribunen på den ene langsiden har et mer moderne utseende enn de øvrige, og den har da også blitt oppgradert en rekke ganger. Dette er for øvrig en sittetribune. På motsatt langside står man på en stor og åpen tribune som ble bygget i 1990, samtidig som man fjernet anleggets løpebaner. Et drøyt tiår senere kom det på plass ny(e) ståtribune(r) på den østre kortsiden, og det var (kanskje passende nok) her Öster-fansen hadde blitt plassert. Bak det andre målet er det ikke veldig med tribunefasiliteter, men blant annet en rekke brakker. Tilskuerrekorden på Landskrona IP er på hele 18 533 personer, og stammer fra en kvalik-kamp mot Degerfors høsten 1959. Den sto ikke i fare for å bli slått denne kvelden, og kapasiteten skal i disse dager uansett være begrenset til 10 000.

Lagene kom på banen til en mengde bluss fra hjemmefansen, og det var optimisme å spore blant de lokale. Vertene startet også kampen godt, og i kampens niende minutt ga Linus Olsson de en drømmestart da han vendte bort to forsvarere og satt inn 1-0. Öster er fire ganger svenske seriemestre, men hadde først reddet seg fra direkte nedrykk med seier i siste serierunde, og var selvsagt ikke spesielt interessert i å rykke ned på nivå tre. Må så det imidlertid ikke veldig lyst ut, men etter Landskronas ledermål våknet de, og kun fire minutter senere sørget Dragan Kepcevic for balanse i regnskapet. Det utløste nye runder med pyro på bortefeltet, og speaker truet minst tre ganger med at kampen ville blåses av om det fortsatte. Heldigvis var det åpenbart tomme trusler man kom med.

Öster var deretter nære på å ta ledelsen med en heading som gikk like utenfor, men BoIS fikk de siste store sjansen før pause da Robin Hofsö ble spilt gjennom. Uheldigvis for hjemmelaget fikk han ballen litt for langt foran seg, og Öster-keeper Robin Malmkvist kunne komme ut og klarere. Dermed 1-1 etter en nokså underholdende omgang, men etter hvilen skulle det bli lenger mellom sjansene. Det var mye kamp på midtbanen og lite som skjedde foran målene. Et unntak var da BoIS tidlig i omgangen hadde en farlig sjanse, men Kevin Jensen headet like over. Det gikk mot uavgjort da en Öster-spiller i sluttminuttene klinket til på volley, men skuddet med skummel retning ble blokkert av forsvarere, og Landskrona kontret umiddelbart. Dårlig utnyttelse resulterte imidlertid i en nokså svak avslutning rett på keeper, og dermed endte det 1-1 foran 4 035 tilskuere på Landskrona IP.

Det var nå helt åpent foran returoppgjøret i Växjö, men i ettertid vet vi jo nå at Öster vant den kampen 1-0 slik at det blir Superettan-spill i Småland også neste sesong. BoIS får prøve igjen i 2020. Det visste man selvsagt ikke da jeg forlot Landskrona IP for å la en av bussene frakte meg tilbake til sentrum. Bussen ble snart så full av folk at den ikke ville starte, og sjåføren som mente å være for tungt lastet oppfordret en gjeng i tenårene om å gå av og vente på neste buss siden de var blant de yngste. Det falt ikke i god jord, men vi kom oss omsider av gårde. Jeg returnerte til Speaker’s Corner og avsluttet kvelden med et par glass der før jeg trakk meg tilbake til min base for kvelden.

Min lille Sverige-tur var nå ved veis ende, slik at det eneste som gjensto var hjemreisen dagen etter. Den gikk med tog fra Karlskrona til Göteborg via et togbytte i Helsingborg, og deretter med buss fra Göteborg til Oslo. Igjen fikk jeg et eksempel på at tog ikke er så altfor billig i Sverige heller, for 324 kroner for togreisen var nesten tre ganger så mye som det jeg betalte for bussen hjem fra Göteborg. Jeg synes da også at sjåføren kunne vært vennlig nok til å slippe meg av på Korsegården, der vi uansett kjørte forbi, men det ville han ikke, så med snøvær og stengt Nordby-tunnel som førte til omkjøring og lange, saktegående køer, endte det opp med å koste meg nesten 3 timer ekstra å dra helt inn til Oslo for så å busse ut igjen til Drøbak. Jeg kom meg i hvert fall hjem til slutt, men jeg funderte allerede på planer for helgen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Swedish ground # 13:
Landskrona BoIS v Östers IF 1-1 (1-1)
Superettan qualification
Landskrona IP, 7 November 2019
1-0 Linus Olsson (9)
1-1 Dragan Kepcevic (13)
Att: 4 035
Admission: 125 SEK (100 + 25 fee)
Programme: Free

Next game: 10.11.2019: Molde v Strømsgodset
Next swedish game: 21.11.2019: BK Häcken v Norrby IF
Previous game: 06.11.2019: IK Brage v Kalmar FF

More pics

This trip on a map

 

IK Brage v Kalmar FF 06.11.2019

 

Onsdag 06.11.2019: IK Brage v Kalmar FF

Etter å ha fulgt litt med på den spennende serieinnspurten i Sverige, valgte jeg å unne meg en aldri så liten tur til vårt naboland i forbindelse med deres kvalifiseringsspill. Det var ikke bare i toppen av Allsvenskan det hadde vært spenning og drama, men også blant annet i både nedre halvdel av Allsvenskan og i toppen av Superettan. I siste serierunde av Allsvenskan hadde Kalmar tapt sin kamp borte mot Sirius og blitt henvist til nedrykks-kvalik av et sent mål i Falkenberg (som samtidig reddet sistnevnte). Enda mer drama var det om mulig i Superettan da Borlänge-klubben IK Brage med ti mann slo Västerås. Etter en voldsom duell mellom fire lag hadde Mjällby og Varberg BoiS satt seg i en posisjon der begge rykket opp med uavgjort i det innbyrdes møtet i siste serierunde, og det er akkurat det som skjedde.

Men Jönköpings Södra og Brage kjempet en desperat kamp om tredjeplassen og kvalik. Jönköpings Södra lå an til å ta den med ett måls bedre målforskjell der de ledet over et Brommapojkarna som gikk mot nedrykk. Flere av de fremmøte på Domnarvsvallen hadde nok trodd at Brages seier over Västerås var forgjeves da meldingene kom om et sent mål på Stadsparksvallen i Jönköping. Brommapojkarna hadde helt på tampen utlignet til 2-2, og selv om det ikke hjalp Bromma-klubben stort, sørget det for at Brage tok over kvalik-plassen. Det betød dobbeltoppgjør mot Kalmar FF om retten til å spille i toppdivisjonen Allsvenskan i 2020, og etter at kvalik-kampene ble berammet, bestemte jeg meg for å ta turen til Borlänge og få med meg det første møtet på flotte Domnarvsvallen – spesielt siden det lot seg kombinere med kvalik-kamp i Landskrona dagen etter. Planen var lagt.

Jeg hadde en lang tur foran meg, og den startet med en grytidlig buss fra Drøbak torg inn til Oslo Bussterminal. Derfra skulle jeg ha Nettbuss sin buss mot Stockholm med avgang klokka 07.00, og jeg hadde betalt 220 kroner for å bli med så langt som til Örebro. Det var en lang tur dit bort, men omtrent kvart på tolv kunne jeg omsider hoppe av. Det var nå en times tid til avgang for toget jeg skulle ha videre, og det ga meg tid til ikke bare å få kastet innpå en korv fra en filial av Pressbyrån, men også å oppsøke Örebro Ölhall for litt flytende forfriskninger. Et glass Zlatopramen gjorde godt for en kar på reisefot, men det gjaldt å komme seg med 12.53-toget, så jeg returnerte til stasjonen tidsnok til å slippe stress. Det var Tåg i Bergslagen som skulle få æren av å frakte meg videre, og turen fra Örebro til Borlänge tok ganske nøyaktig to timer og et kvarter, slik at klokka hadde passert tre da jeg tuslet ut av stasjonen ved min endelige destinasjon.

Borlänge er en by som ligger i Dalarnas län i landskapet Dalarna, med Dalälven rennende forbi. Byen vokste frem fra tre bebyggelseskjerner rundt henholdsvis den gamle togstasjonen, jernverket Domnarvets Jernverk og en papirfabrikk. De to sistnevnte industriene dominerte Borlänge og var årsaken til at stedet vokste. Borlänge er fortsatt en industriby, men ikke i like stor grad som tidligere. Borlänge fikk uansett bystatus i 1944, og har nå vokst til å huse over 40 000 innbyggere. Det skal ifølge visse kilder gjøre den til Sveriges 25. største by. Selv om historie er morsomt hadde jeg annet fore enn å fordype meg i stedets industrihistorie, og jeg gikk sporenstreks for å sjekke inn ved sentralt plasserte House of Blues Hotel (aka Hotell Saga), der jeg hadde betalt 720 svenske kroner for overnatting Jeg valgte å legge til 75 kroner for frokost før jeg sjekket inn, installerte meg og straks var på farten igjen.

Noen lokale karer hadde ved hjelp av Twitter fått nyss i mine planer, og en av disse var en fyr ved navn Carl. Min plan var å sporenstreks oppsøke den engelske puben med det originale navnet Engelska Puben, men Carl kunne fortelle meg at de nok ikke hadde åpnet riktig ennå, og inviterte meg i stedet på en øl ved Äteriet. Det var et sted jeg hadde passert på den korte strekningen mellom stasjonen og mitt hotell, og det viste seg at det var Carls bedre halvdel som drev stedet. Han ladet opp der sammen med 3-4 kompiser, og etter at han hadde hentet en øl til meg fikk jeg høre litt om dramaet som utspilte seg da Brage hadde sikret seg kvalik-plassen. De holdt Kalmar FF som favoritt over to kamper, og påsto at Brage uansett ikke hadde forventet å kjempe helt der oppe allerede denne sesongen, men håpet jo nå selvsagt å kunne ta seg til Allsvenskan.

Etter at de mente Engelska Puben hadde åpnet, tømte vi glassene og spaserte den korte veien dit opp, og jeg registrerte at den tydeligvis også går under navnet Golden Beer, om man skal dømme etter skilt på utsiden. Det var uansett et godt vannhull, og det var allerede god stemning der blant fremmøtte Brage-fans. Snart ble det til og med trangt om plassen. Innimellom litt testing av forskjellige øl, valgte jeg også å bestille meg et måltid fra deres meny for å få litt mat i skrotten. Mens jeg samtalte med flere Brage-fans (som stort sett virke å være av samme oppfatning som Carl & Co) tikket klokka sakte men sikkert mot avspark på Domnarvsvallen, så det var etter hvert bare å sluke siste rest av min Here Comes The Mango IPA og følge strømmen av folk som skulle på kveldens kamp.

Idrottsklubben Brage ble stiftet i 1925 og tok naturligvis sitt flotte navn etter den norrøne guden Brage. De kan vel egentlig ses på som en fortsettelse av klubben IK Blixt som noen år tidligere hadde blitt stiftet og deretter (i 1923) slått sammen med Domnarvets FIF for å danne Domnarvets GoIF. Det gikk ikke lang tid før Blixt-folket savnet et langt større fokus på fotballen i den nye idrettsklubben, og det hele endte med at de brøt ut. Domnarvets GoIF tillot imidlertid ikke at de startet opp igjen under Blixt-navnet, så kort fortalt endte det derfor opp med at man startet opp nye IK Brage. Klubben spilte seg raskt oppover divisjonene og debuterte for første gang i øverste divisjon i 1937/38-sesongen. To år senere noterte de seg for en 4. plass, som fortsatt er deres beste plassering i ligasammenheng, men året etter rykket de ned igjen.

Bortsett fra et par meget flyktige gjensyn med Allsvenskan og en rask visitt på nivå tre, var Brage etter dette lenge et fast innslag på nivå to, før de i 1970-årene igjen raste ned på tredje nivå. Da ankom Rolf Zetterlund fra AIK og ble deres spillende manager, og han tok klubben fra nivå tre tilbake til Allsvenskan, der de i 1980 returnerte med en ny 4. plass samtidig som de tok seg til finalen i den svenske cupen. Der måtte det både ekstraomganger og straffesparkkonkurranse til før Malmö FF til slutt dessverre beseiret Brage. Zetterlund hadde forsvunnet tilbake til AIK, men Brage etablerte seg i Allsvenskan, og sesongen etter ble det ny 4. plass og kvalifisering til UEFA Cupen. Der ble danske Lyngby slått ut før tyske Werder Bremen ble for sterke. 1980-årene var i det hele tatt Brages beste periode, og da de mot slutten av tiåret var tilbake i UEFA Cupen gjorde de en god figur mot den italienske storklubben Inter til tross for knepne tap 1-2 i begge kamper.

I 1990 måtte Brage ta turen ned igjen, men returnerte til toppdivisjonen på tredje forsøk. Allsvenskan-sesongen 1993 ble dog ingen fest for Borlänge-klubben som lå sist hele sesongen; fra første til siste serierunde. Dette var også et foreløpig siste farvel med svensk toppdivisjon for IK Brage, for de har foreløpig ikke klart å returnere. Etter flere år i Division 1 som etter hvert ble til Superettan, rykket de etter årtusenskiftet ned på nivå tre, og i 2005 også ned på nivå fire for første gang i klubbens historie. De senere år har de vært på vei opp igjen, og i 2017 vant de sin Division 1-avdeling og sikret opprykk tilbake til Superettan. Der gjorde de en god sesong med 6. plass i 2018, men likevel var det kanskje ikke mange som hadde trodd at de denne sesongen på alvor skulle kjempe om opprykk til Allsvenskan. Med sin 3. plass var det altså det de nå skulle spille om når Kalmar FF kom på besøk i første av to kvalik-møter.

Jeg hadde på forhånd betalt 170 svenske kroner for en billett som jeg hadde printet ut hjemme, og jeg hadde heldigvis husket å ta den med på innerlomma da jeg forlot hotellet. Det var nemlig meget kaldt slik at det hadde vært lite fristende å snu. Allerede på avstand kunne jeg se de flotte klassiske flomlysmastene av typen man gjerne ser på eldre britiske baner men sjelden her i Skandinavia. Dette lovet godt, og jeg visste da også at det var en godbit av et stadion som ventet meg. Det var nemlig hovedgrunnen til at jeg hadde sjekket reisemulighetene ganske umiddelbart etter det ble klart at Brage hadde sikret seg kvalifisering og kampene var programfestet. Jeg hadde sett flotte bilder, og et par svenske ‘kjennere’ og entusiaster bekreftet også at Domnarvsvallen var blant deres absolutte favorittarenaer i Sverige.

Domnarvsvallen skal ha vært hovedårsaken til den nevnte sammenslåingen tidlig i 1920-årene, da tanken var å forene sine ressurser for å få en ny hjemmebane. Det gikk jo kanskje ikke helt etter planen, men Domnarvsvallen ble uansett ferdigstilt og åpnet i 1925; samme år som man brøt ut og stiftet IK Brage. Det har vært deres hjemmebane siden, og det er en virkelig flott stadion de har. På tre av sidene står fine klassiske tribuner bygget i tre, mens den siste kortsiden har en enklere tribune under åpen himmel. Det var på sistnevnte jeg tok oppstilling og skuet utover det flotte anlegget. Det var såpass med folk at det var vanskelig å se 100% fra min posisjon, men de andre tribunene skal ha sitteplasser i form av trebenker. Ifølge en av de svenske ‘kjennerne’ skal disse man her og der ha begynt å bytte ut disse med plastseter, for banen er nå kommunens eie, og dessverre bestemte de seg for noen år siden også for å legge kunstgress.

Med et såpass flott anlegg klarte imidlertid ikke engang kunstgresset å ødelegge mitt gode inntrykk, men jeg hadde registrert stygge rykter som forteller om at man har planer om en ‘oppgradering’ eller modernisering. Jeg kom aldri helt til bunns i dette, for selv om jeg fikk bekreftet at slike planer har versert i flere år, var det ingen som helt kunne svare på når eller hvorvidt dette faktisk ville skje i det hele tatt. Jeg krysser fingrene for at Domnarvsvallen får beholde sin karakter i mange år til uten ytterligere ‘vandalisme’. Etter en tur i kiosken kunne jeg rette oppmerksomheten mot det som skulle skje ute på kunstgresset, og jeg var glad for at jeg hadde husket lue og hansker da spillerne kom ut på banen for å duellere i november-kulda.

Bortelaget hadde ikke bare en lang reise bak seg, men også en tøff sesong. Faktisk hadde treneren Magnus Pehrsson trukket seg før siste serierunde etter å ha vært i munnhuggeri med frustrerte supportere, og laget ble nå ledet av vikarierende Jens Nilsson som hadde valgt å hvile stjernen Rasmus Elm. Hjemmelagets såkalte Serik Fans ble nok dessuten oppmuntret av det de så innledningsvis, for til tross for at Kalmar hadde mest ball, var det Brage som skapte de første farlighetene. Det var dog nokså jevnspilt ute på banen, men drøyt halvveis ut i første omgang ble nordmannen Geir Andre Herrem spilt gjennom via en uheldig touch fra en Brage-spiller, og med sitt første mål for Kalmar etter overgangen fra Bodø/Glimt sørget han for 0-1. Gjestene hadde litt senere et frispark som gikk i tverrligger og over, men det sto 0-1 halvveis.

Etter hvilen var det fortsatt nokså jevnspilt, men etter en times spill virket det hele avgjort da en langpasning opp i Brages felt fant stortalentet Nils Fröling som ekspederte ballen i mål til 0-2. Nå hadde Brage en tøff jobb foran seg, og selv om de skapte flere gode muligheter, ville det seg ikke. Christian Kouakou hadde alene tre gode sjanser, men bør kanskje bruke vinteren til å trene litt på avslutninger fra visse posisjoner. Det endte 0-2 foran 3 554 tilskuere, og mens Kalmar FF hadde fått et glimrende utgangspunkt før returkampen, hadde Brage virkelig en jobb å gjøre. Nå når dette skrives såpass lenge i ettertid vet vi jo også at returkampen endte 2-2 og at Kalmar FF dermed beholdt plassen i Allsvenskan mens IK Brage spiller i Superettan også i 2020.

For egen del spaserte jeg nokså raskt tilbake til Engelska Puben, der hverken trengselen eller stemningen var i nærheten av det den hadde vært før kamp. Det var jo også en onsdagskveld, så de fleste hadde vel nå andre ting å tenke på. Det var uansett godt å komme inn igjen i varmen, for det var nå virkelig surt. Jeg forflyttet meg etter hvert til House of Blues, som er puben i underetasjen av mitt krypinn. Det var ment å være siste stopp, men jeg lot meg til slutt også friste til å sjekke ut Lion Bar rett oppe i veien før jeg fant senga. Domnarvsvallen hadde svart til forventningene, og etter en lang reise hadde jeg hatt en trivelig ettermiddag og kveld i Borlänge. Dagen etter ventet en ny lang reise, så det var bare å etter hvert komme seg tilbake til basen og krype under dyna for å få seg litt søvn.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Swedish ground # 12:
IK Brage v Kalmar FF 0-2 (0-1)
Allsvenskan qualification, 1st leg
Domnarvsvallen, 6 November 2019
0-1 Geir Andre Herrem (24)
0-2 Nils Fröling (61)
Att: 3 554
Admission: 170 SEK
Programme: None

Next game: 07.11.2019: Landskrona BoIS v Östers IF
Previous game: 27.10.2019: Sandnes Ulf v Skeid
Previous swedish game: 20.10.2019: Falkenbergs FF v AIK

More pics

This trip on a map

 

Sandnes Ulf v Skeid 27.10.2019

 

Søndag 27.10.2019: Sandnes Ulf v Skeid

Med uavgjort 4-4 borte mot Vidar på lørdagen var FFKs sesong et avsluttet kapittel, men jeg hadde planlagt å få med meg en tredje og siste kamp før jeg satt sluttstrek for min langhelg i Stavanger-regionen. Det hadde blitt nokså sent på lørdagskvelden – eller rettere sagt natt til søndag, så jeg sov ganske lenge før jeg omsider karet meg opp av senga, fikk unnagjort morgenstellet før jeg sjekket ut fra Skansen Hotel. Jeg hadde også godt med tid, men heldigvis hadde jeg rommet helt frem til klokka 12, og det var vel først en halvtimes tid før dette at jeg forlot stedet og trasket sakte nedover mot togstasjonen. Det ble en enkel frokost-variant denne dagen, da jeg stakk kjapt innom en 7-Eleven og rasket med meg noe på veien, før jeg tok plass på et av togene som skulle mot Sandnes Sentrum.

Som en slags bonus hadde jeg valgt å bli igjen til mandag for å se oppgjøret Sandnes Ulf v Skeid i 1. divisjon, og det var jo forventet å bli hjemmelagets nest siste kamp på Sandnes Stadion før de flytter til nytt anlegg. Planen var å se kampen for deretter å ta nattoget fra Sandnes Sentrum tilbake til Oslo, men jeg hadde nå noen timer å slå i hjel i Sandnes før den tid. Sandnes burde være kjent for de aller fleste, men for ordens skyld snakker vi om Norges niende største by, med over 60 000 innbyggere. Sandnes ligger omtrent halvannen mil sør for Stavanger, og de to har vokst sammen i en slik grad at de nå anses som ett storbyområde som i så måte er Norges tredje største. Ellers var Sandnes tidligere kjent for teglverks- og pottemakerindustri, mens det i senere år er produksjon av tekstiler og sykler som har satt byen på kartet.

Som åsted for min oppladning til kamp, valgte jeg meg denne gang puben Madame Aase, og fikk der et lite innblikk i det som kanskje er noe av utfordringen til Sandnes Ulf. Der var det nemlig ikke så mye som en Sandnes Ulf-drakt å se, men det var etter hvert mange innom i Viking-drakter, og Viking-flaggene hang da også godt synlig både utenfor puben og flere andre steder i byen. Ingen av de hadde tydeligvis tenkt seg på Sandnes Stadion, og var åpenbart langt mer interessert i Viking sin bortekamp i Kristiansund som de tydeligvis samlet seg for å se på TV. Og der ligger nok som nevnt noe av Sandnes Ulf sin utfordring. Mens jeg gjorde mitt beste for å tømme beholdningen av flasker med oransje Bulmers, begynte også sulten etter hvert å gnage såpass at jeg tok en svipptur bortom et gatekjøkken før jeg returnerte til Madame Aase. Men snart var det også på tide å sette kursen mot Sandnes Stadion.

Etter å ha tatt meg dit ved hjelp av apostlenes hester, betalte jeg 100 kroner for en billett i bua på utsiden, og fikk også med et fire-siders program før jeg tok meg lot vaktene sjekke at jeg ikke hadde med meg noe skummelt i bagen på vei inn på et stadion som ble åpnet i 1927. Siden den gang har ikke Sandnes Stadion bare vært åsted for fotballkamper, for det har også blitt arrangert både friidrett, turn, sykling, skøyter, trav og speedway her. Nå gikk som nevnt tiden her mot slutten, for like i nærheten bygges de de omtaler som ‘Norges mest moderne fotballstadion’ (selvsagt komplett med både sponsornavn og kunstgress, slik tiden tydeligvis krever). Man ser fort hvorfor klubben føler behov for en ny arena, for Sandnes Stadion er ikke den mest moderne. I tillegg er den belemret med løpebaner. Tilskuerfasiliteter er det kun på langsidene, i form av seter som er delvis under tak og delvis under åpen himmel.

Det fortelles at fotballen først kom til Sandnes med et engelsk brødrepar som kom flyttende dit i 1907, men da de reiste hjem til England gikk det ikke lang tid før klubben de stiftet var historie. Derfor møttes en gruppe unge menn i 1911, og resultatet av møtet var stiftelsen av Sportsklubben Ulf. De gjorde flere gode sesonger i 1920- og 1930-årene, men etter at Hovedserien ble lansert som toppdivisjon var Ulf som oftest å finne på nivå to, der de flere ganger spilte kvalifisering om opprykk til toppdivisjonen uten hell. Senere gikk det tyngre, og fotballen i Sandnes var i perioder også preget av lokale uenigheter og kniving bydelsklubbene imellom. Ulf måtte finne seg i å spille på nivå tre og fire. I 1987 valgte klubben å igjen konsentrere seg kun om fotball, og i den forbindelse ble navnet endret til Ulf-Sandnes. Et snaut tiår senere skulle noen få det de mente var en lys idé.

Etter en modell fra FK Haugesund, valgte man nemlig å inngå et samarbeid med byens øvrige klubber i et forsøk på å skape en stabil toppklubb. Samarbeidsklubben fikk navnet Sandnes Fotballklubb, og i 1997 fikk de rett og slett overta Ulf-Sandnes’ plass i divisjonssystemet. Slike klubber er jo ikke spesielt sjarmerende, og de Sandnes FK hadde da også varierende resultater. Samtidig hadde de lyseblå (Ulf) for første gang på 87 år ikke noe eget A-lag, men i 1998 startet de opp et nytt lag i 6. divisjon. De skulle sikre seg tre strake opprykk, og i 2003 spilte både Sandnes FK og den nye Ulf-Sandnes i 3. divisjon. Året etter skjedde det uunngåelige da man igjen bestemte seg for en ny fusjon. Sandnes FK gikk i 2004 inn i Ulf-Sandnes med det som krav at navnet måtte byttes fra Ulf-Sandnes til Sandnes Ulf.

Så kan man jo diskutere i det uendelige om dette igjen er en ny klubb, men faktum er uansett som de fleste nok vet at Sandnes Ulf etter hvert spilte seg opp i 1. divisjon og senere også Eliteserien. Der gjorde de sin første sesong i 2012, og 13. plassen året etter er bestenotering, men i 2016 måtte de ta turen ned igjen etter å ha endt som jumbo. Det ble altså med tre sesonger, og de har foreløpig ikke klart å returnere til tross for at de et par ganger har kvalifisert seg for play-off. Det toget hadde gått også denne sesongen, i likhet med i fjor, men de ser nok fremover mot kommende sesonger i håp om at nytt anlegg også skal kunne bringe ny entusiasme og bidra til å lokke til seg spillere. Vi får nå se..

Situasjonen før kamp var den at med tre runder igjen hadde Sandnes Ulf egentlig kun æren å spille for. Realistisk sett kunne de hverken rykke opp eller ned. Det kunne derimot Skeid som lå på nest sisteplass med fem poeng opp til nedrykks-kvaliken (Notodden) og seks poeng opp til sikker plass (Strømmen). Alt annet enn en seier ville derfor sette hovedstadslaget i en svært vanskelig situasjon, selv om Tom Nordlies gutter skulle møte nettopp Strømmen i neste runde. Mens jeg tuslet rundt på bortre kortside kom jeg i snakk med en av vaktene, og han undret seg stort over mine fotballreiser, men fastslo at han hadde få problemer med å forstå at det måtte være en spennende hobby. For øvrig mente også han at tiden var overmoden for å flytte fra Sandnes Stadion til nytt anlegg; noe han gledet seg til.

Nedrykkstruede Skeid fikk en marerittstart da et langskudd fra Claes Kronberg suste inn i nettmaskene allerede i kampens tredje minutt. Helt over på motsatt langside kunne jeg høre Tom Nordlie skrike ut sin frustrasjon, men kun tre minutter var han langt mer fornøyd da Johnny Buduson lobbet ballen over Ulf-keeper Saku-Pekka Sahlgren og i mål via tverrliggeren. Jeg begynte å mistenke en målfest av rang da Kent Håvard Eriksen i det 18. minutt avsluttet et flott angrep ved å sette inn 2-1 via stolpen. Ikke lenge etter kunne vertene økt ledelsen, men avslutningen gikk i tverrligger. Dermed stå det fortsatt 2-1 til pause etter en første omgang der hjemmelaget hadde vært best og kunne ledet med mer enn det de gjorde.

Andre omgang var ikke mange minuttene gammel da det igjen var balanse i regnskapet etter at Hassan Yusuf sitt skudd endret retning i en Ulf-spiller og fant veien til nettmaskene bak en utspilt keeper. Begge lag hadde etter dette hver sin store sjanse fær vertene tok ledelsen for tredje gang i det 63. minutt. Denne gang var det Ingvald Halgunset som lurte ballen i mål fra skrått hold, og dermed 3-2. Med et kvarter igjen fikk Skeid en kjempesjanse da Peter Michael fikk stå helt alene inne i feltet, men han klarte ikke helt å stokke beina. Ulf hadde også en god sjanse da Idar Lysgaard i Skeid-målet måtte varte opp med en god redning. Oksene flyttet opp masse folk i jakt på utligning på slutten, men Ulf holdt ut og vant 3-2 foran 1 257 tilskuere. Dermed var Skeid i kjempe-trøbbel, og vi vet jo nå at de også rykket ned en snau uke senere.

Dette var som nevnt også ment å være nest siste (i hvert fall ordinære) kamp på Sandnes Stadion, men slik vet vi også at det ikke gikk. Kanskje var jeg likevel til stede på den aller siste kampen der(?), for Sandnes Ulf klarte utrolig nok ikke å arrangere kamp i sesongavslutningen. Det var intet mindre enn en skandale da kampen mot Strømmen måtte utsettes (og til slutt ble avlyst helt, med resultatet satt til 0-3) grunnet en frossen bane. Ikke minst fordi Strømmen måtte ha poeng for å unngå nedrykks-kvalik som de kjempet med Notodden om å unngå. Nå tapte jo uansett Notodden sin kamp hjemme mot Start, og det var nok derfor man til slutt besluttet å ikke spille kampen i Sandnes på et senere tidspunkt. Men uansett en skandale! Og dessverre er det nok også de som vil bruke denne fadesen som et argument for kunstgress.

Jeg hadde uansett gjort mitt i Rogaland for denne gang, og gikk tilbake til sentrum for å slå i hjel litt tid på Melkebaren mens jeg ventet på nattoget. Tidligere på dagen hadde jeg blitt oppmerksom på at nattoget ble opplyst å være innstilt mellom Kongsberg og Oslo S, slik at jeg gruet meg litt til denne turen som betød at man måtte opp midt på natta ved ankomst Kongsberg for å busses videre til Oslo. Det fikk meg til å angre litt på at jeg ikke hadde bestilt fly og en ekstra overnatting, men da jeg etter hvert tuslet ned til stasjonen sto det nå igjen med Oslo S som endeholdeplass, og det ble bekreftet av personalet da toget kom og jeg steg på. Da gjensto bare den lange togturen tilbake til hovedstaden og bussen derfra og hjem, men jeg fikk meg flere timer med søvn på toget. Alt i alt en fin helgetur.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Norwegian ground # 121:
Sandnes Ulf v Skeid 3-2 (2-1)
1. divisjon
Sandnes Stadion, 27 October 2019
1-0 Claes Philip Kronberg (3)
1-1 Johnny Buduson (6)
2-1 Kent Håvard Eriksen (18)
2-2 Hassan Mohamed Yusuf (49)
3-2 Ingvald Sandvik Halgunset (63)
Att: 1 257
Admission: 110 NOK
Programme: Free (4 page leaflet)

Next game: 06.11.2019: IK Brage v Kalmar FF
Next norwegian game: 10.11.2019: Molde v Strømsgodset
Previous game: 26.10.2019: Vidar v Fredrikstad

More pics

 

Vidar v Fredrikstad 26.10.2019

 

Lørdag 26.10.2019: Vidar v Fredrikstad

Jeg følte på ingen måte det hadde gått over styr ute på byen i Stavanger på fredagskvelden, men likevel var formen ikke den beste da jeg denne morgenen kreket meg ut av senga, dusjet, kom meg i klærne og spaserte ut i oljebyen. Det var bare å få i seg litt frokost, og valget falt på Ostehuset ved Domkirkeplassen. Ikke den billigste frokosten jeg har inntatt, men den var god og gjorde susen såpass at jeg kunne rette oppmerksomheten mot det som var dagens høydepunkt og hovedgrunnen til at jeg i det hele tatt hadde dratt til Rogaland. Det dreide seg selvsagt om sesongens siste kamp for FFK; borte mot Vidar. Jeg lot en av byens busser skysse meg til en holdeplass rett ved hallen til Stavanger Oilers, og gikk derfra opp mot Lassa Stadion der jeg hadde avtalt å møte noen andre FFK-ere før kamp.

Marius hadde som vanlig tatt turen fra Indre Østfold for å følge FFK, og flydd over denne formiddagen sammen med Jonas. De to hadde nå akkurat ankommet, og jeg fikk beskjed om at de drev sullik-virksomhet ved å drikke medbragt øl ved en grusbane ved siden av dagens kamparena. Jeg passerte en Kiwi-butikk uten å falle for fristelsen til å gjøre det samme, og fortsatte i stedet de få hundre meterne opp til der de oppholdt seg. Vi tuslet snart bort til hovedbanen som er en meget spartansk affære nivået tatt i betraktning, og det så ved første øyekast ikke ut til å være noe av tribunefasiliteter, men på bortre langside er det en åpen tribune med trinn i tre. I anledning sesongavslutningen hadde Vidar lokket med gratis inngang, men det var likevel lite som vitnet om at det ville bli noen publikumsfest denne dagen.

Vidar FK ble stiftet i 1906, og har i tilbragt store deler av sin tilværelse på nivå tre og fire av norsk fotball. I periode var de imidlertid flere sesonger i Landsdelsserien som da var det nest øverste nivået i seriesystemet. Klubbens beste periode var i 1980-årene, og da Vidar i 1981 sikret seg et andre strake opprykk, var de igjen klar for spill på nest høyeste nivå (den gang 2. divisjon). De var til og med blant fire beste fem sesonger på rad, og spilte kvalifisering til toppdivisjonen i både 1984 og 1986. I 1987 og 1988 spilte både Vidar og storebror Viking i daværende 2. divisjon, og i 1987 var Vidar til og med best i byen med en 3. plass mot Vikings 8. plass. To år senere rykket Vidar ned, men returnerte med to korte opphold på 1990-tallet da logikken var kastet overbord og nivå to hadde fått navnet 1. divisjon.
I 2004 rykket Vidar ned i (nåværende) 3. divisjon, men returnerte til 2. divisjon i 2009 og har spilt der siden. Nå var de imidlertid allerede klare for nedrykk tilbake til 3. divisjon, mens det var 99,9& sikkert at FFK også neste år ville spille i 2. divisjon. Den mikroskopiske muligheten til å ta kvalik-plassen lå i at Kvik Halden tapte mens FFK vant samtidig som de tok igjen seks eller sju mål på haldenserne. Således var det ikke med store forhåpninger at en gruppe FFK-ere hadde tatt turen, og jeg kunne ikke unngå å tenke tilbake til hjemmekampen mot Kvik helgen før, da FFK-ledelsen hadde gjort defensive bytter for å trygge inn en knapp ledelse snarere enn å gå for å bedre målforskjellen. I ettertid har jeg snakket med Kvik-trener Kent Bergersen, og han forsto som meg ingenting av den avgjørelsen og innrømmet at han hadde vært livredd for dette rett før ‘Bummen’ & Co gjorde sine bytter.

Nå var det jo uansett ikke spesielt sannsynlig at Kvik skulle tape sin hjemmekamp mot et svakt plassert Nardio med kun æren å spille for, men jeg synes uansett det virket som om FFK-ledelsen ga opp litt vel tidlig. Det er jo uansett mot motstand som Vidar at FFK nok har skuslet bort sine muligheter til opprykk i år, for uavgjort hjemme mot Vidar og Byåsen lukter det ikke opprykk av. Nå skulle man i hvert fall avslutte sesongen med stil, men det tok 25 minutter før Henrik Kjelsrud Johansen sendte FFK i føringen og de tilreisende kunne rope om «fem til». Vidar hang imidlertid gode med og spilte en kamp som de selv karakteriserte som årsbeste mot et FFK som på sin side virket å levere på det jevne. Det sto fortsatt 0-0 til pause da også jeg falt for fristelsen og gikk til Kiwi-sjappa nede i veien for å hente litt cider. Noen av FFK-erne som hadde satt sitt preg på utelivet i Stavanger kvelden før tok heller imot invitasjon til akevitt i klubbhuset.

Andre omgang var kun et par minutter gammel da Christian Jæger Landsnes utlignet, og selv de mest optimistiske innså at dette ikke ville gå. Ti minutter ut i omgangen sendte Tim Nilsen igjen FFK i ledelsen, men samtidig kom meldingen om at Kvik Halden hadde tatt ledelsen. Deretter utlignet Vidar igjen ved Mats Selmer Nilsen. Tim Nilsen scoret så sitt andre for dagen (det ble dessverre det siste han gjorde i FFK-drakt), men Nicholas Grande utlignet for tredje gang med seks-sju minutter igjen. To minutter senere ga Henrik Kjelsrud Johansen FFK ledelsen for fjerde gang i kampen, og vi trodde nå at det i hvert fall ble seier. Men ytterligere to minutter senere utlignet sannelig Vetle Hellstø for fjerde gang og fastsatt med det sluttresultatet til 4-4 foran 112 tilskuere. Utligningen hadde jo liten betydning, men det summerte egentlig opp 2019-sesongen for FFK som må gå løs på en tredje sesong på nivå tre.

Mens Marius og Jonas tok bussen tilbake mot flyplassen for å komme seg hjem, oppsøkte jeg holdeplassen på motsatt side av veien for å komme meg tilbake til sentrum. Mens jeg ventet på bussen så jeg at jeg kanskje også må returnere til Stavanger neste sommer, da Judas Priest ifølge en stor reklameplakat skal spille i hallen med sponsornavnet «DnB Arena». Med avspark allerede klokka 13 var det jo forresten fortsatt nokså tidlig da jeg returnerte til sentrum, men det hindret meg ikke i å gå løs på en ny liten pub-til-pub-runde. Den startet ved Bevaremegvel og gikk videre til Champs Sportsbar, der jeg fikk holdt et halvt øye med andre omgang av Lillestrøm v Vålerenga. Sannelig ikke ofte jeg ser TV-kamp fra norsk fotball, og jeg kan ikke engang huske sist gang. Dessverre ble det ikke VIF-tap, og når stedets DJ begynte å terrorisere gjestene med «musikk» av typen hiphop var det på tide å forflytte seg. Turen gikk videre til Newsman, Mulligan’s, Bar Bache, Holmen Bar, og til slutt Cirkus, før jeg omsider tok kvelden. Jeg skulle også få med meg en tredje og siste kamp før min helg på sørvestlandet var historie.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Norwegian ground # 120:
Vidar v Fredrikstad 4-4 (0-1)
2. divisjon avd. 1
Lassa Stadion, 26 October 2019
0-1 Henrik Kjelsrud Johansen (26)
1-1 Christian Jæger Landsnes (48)
1-2 Tim Nilsen (56)
2-2 Mats Selmer Thornes (64)
2-3 Tim Nilsen (74)
3-3 Nicholas Grinde (84)
3-4 Henrik Kjelsrud Johansen (86)
4-4 Vetle Hellestø (88)
Att: 112
Admission: Free
Programme: None

Next game: 27.10.2019: Sandnes Ulf v Skeid
Previous game: 25.10.2019: Ålgård v Frøyland

More pics

 

Ålgård v Frøyland 25.10.2019

 

Fredag 25.10.2019: Ålgård v Frøyland

Noen vil muligens mene jeg må lide av sadomasochistiske tendenser i og med at jeg høsten 2019 bestemte meg for å følge serieinnspurten til Fredrikstad både hjemme og borte, men siden min planlagte oktober-tur til Storbritannia gikk i vasken, måtte jeg jo finne på noe. Det bød også på noen muligheter til å kombinere FFKs kamper med en langhelg og litt breddefotball i andre deler av landet. Så også denne helgen, da jeg i forbindelse med FFKs sesongavslutning borte mot Vidar bevilget meg en helgetur til Stavanger. Jeg vurderte opprinnelig å ta toget begge veier, men da fly ikke var noe særlig dyrere enn tog til Stavanger på fredagen, valgte jeg å booke plass på Norwegian sitt formiddagsfly. Det fikk holde med så lang togreise én av veiene.

Jeg kom meg uten problemer til Sola, og idet jeg kom ut av terminalen, sto passende nok en av flybussene og ventet klar til avgang. Det var ikke det billigste alternativet, men jeg kom meg raskt og enkelt inn til sentrum av Norges olje-hovedstad. Jeg hadde uansett ikke dårlig tid; faktisk hadde jeg et par timer å slå i hjel før det var klart for innsjekking, og jeg spaserte i ro og mak langs Skagen der jeg hadde bitt meg merke i at serveringsstedet Cardinal kun var få minutter fra å åpne for dagen. Det viste seg ikke bare å holde stikk, for det viste seg også å være et meget godt sted. Dessverre skulle det inntrykket ikke vare, men foreløpig var jeg tilfreds der jeg tok meg en cider eller to i påvente av innsjekkingen. Jeg hadde betalt 1 071 kroner for to netters overnatting ved Skansen Hotel, og etter å ha sjekket inn var jeg temmelig raskt på vei ut i byen igjen.

Jeg hadde nemlig fortsatt litt tid før jeg satt kursen mot kveldens kamp, så det ble en tur innom både Phileas Fogg, Korvetten og Alexander Pub før jeg lot toget frakte meg fra Stavanger til Sandnes Sentrum. Også der ble det tid til en aldri så liten vanningspause før neste etappe, og det skjedde på Melkebaren. Det var en frisk pris jeg måtte punge ut med for mitt lille glass med IPA, men snart var jeg igjen på farten. Etter å ha lastet ned appen til Rogalands svar på Ruter (mobilen begynner å bli temmelig full av slike forskjellige apper!) kunne jeg buss fra Sandnes til Ålgård, som var åsted for kveldens kamp. Av fredagskampene hadde jeg nemlig valgt meg 4. divisjons-oppgjøret mellom Ålgård FK og lokalrivalene Frøyland.

Ålgård er administrasjonssenter i Gjesdal kommune, og ligger en drøy mil sørøst for Sandnes. Omtrent 9 000 av kommunens drøyt 11 000 innbyggere bor på (eller i?) Ålgård, som vokste frem rundt bedriften De Forenede Ullvarefabrikker. Denne hjørnesteinsbedriften ble i 1870 grunnlagt av haugianeren Ole Nielsen under navnet Aalaards Uldspinderi. I 1990-årene sluttet de med produksjon i Norge, men Ålgård har i dag en viss industri av annen type. Togene går heller ikke hit lenger, men da Ålgårdbanen mellom Sandnes og Ålgård ble åpnet i 1924 var det faktisk som første del av den planlagte Sørlandsbanen. Stortinget omgjorde deretter vedtaket og la om ruta for Sørlandsbanen. Ålgårdbanen sies å ikke være nedlagt, men innstilt på ubestemt tid, og det sies å være et visst lokalt engasjement for gjenåpning av linja.

Strekningen Ålgård – Figgjo skal dog fortsatt være i bruk til dresiner og saktegående veterantog, og det hadde sikkert vært interessant å sjekke ut nærmere, men nå hadde jeg andre planer denne fredagskvelden. Skjønt navnet på vannhullet jeg etter råd hadde valgt meg i Ålgård (der utvalget syntes meget skrint) vitnet om en viss forbindelse til jernbanen. Lokstallen hadde tydeligvis akkurat åpnet dørene, men jeg fikk vite at det skulle være stort lukket selskap der. Uten andre alternativer i nærheten dristet jeg meg til å spørre om det gikk greit å ta en kjapp øl, og paret som kom inn samtidig som meg viste seg å være ‘arrangørene’ som heldigvis ga grønt lys da jeg lovet å være forduftet i løpet av en halvtime.

Det hadde ikke gått særlig mer enn et kvarter da jeg takket for meg, ønsket de lykke til med selskapet og gikk for å la en buss frakte meg opp til Nye Ålgård Stadion. Jeg hadde lest meg til at det er Figgjo som historisk sett er Ålgårds erkerivaler, og at man i senere år også har hatt en til tider heftig rivalisering med Sandnes Ulf (eller deres forgjengere), men min groundhopper-kollega Kjell fra Egersund hadde sendt meg link til en artikkel i lokalavisen Gjesdalen der det gikk tydelig frem at også oppgjørene mellom Ålgård og Frøyland er noe helt spesielt. Med solid spalteplass tok de for seg oppgjøret mellom de to, med beretninger om rivaliseringen og med intervjuer av tidligere spillere som fortalte hva det betød å vinne disse kampene. Jeg følte at jeg hadde gjort et godt valg av kamp denne kvelden.

Ålgård FK er som navnet hinter om en ren fotballklubb, og det er jo ikke alltid hverdagskost i blant klubbene i breddefotballen her hjemme. Klubben antas å ha blitt stiftet i 1915, og faktisk spilte de en periode på øverste nivå av norsk fotball. De gjorde seg blant annet bemerket ved å lede sin avdeling av Norgesserien etter høstens kamper av 1938/39-sesongen, selv om de til slutt måtte gi tapt for Stavanger IF. Norgesserien var regionalisert såpass heftig at det var et tosifret antall avdelinger (noen distrikter hadde for øvrig flere avdelinger), men da Hovedserien så dagens lys i 1948, var det en toppdivisjon med ‘kun’ to avdelinger. Og Ålgård var fortsatt med der oppe. I hvert fall frem til 1950, da nedrykket kom. 1940-årene var Ålgårds storhetstid, godt hjulpet av sin hjørnesteinsbedrift, men senere gikk det nedover.

Klubben har i lange perioder vært fast innslag på nivå tre, og der spilte de så sent som i 2014. Etter tolv sammenhengende sesonger i 2. divisjon rykket de det året ned, og to år senere havnet de på nedre halvdel av sin 3. divisjons-avdeling da antall avdelinger på det nivået skulle reduseres foran 2017-sesongen. Det betød nedrykk til 4. divisjon, og der befinner de seg fortsatt. På tidspunktet for mitt besøk befant de seg på en 6. plass på tabellen for 4. divisjon Rogaland avdeling 2, og hadde egentlig ingen realistiske muligheter for å klatre mer enn én plass før sesongslutt. Bortelaget Frøyland på sin side ledet an i beitet bak suverene Åkra. Sistnevnte hadde vunnet 20 av sine 21 kamper og kun mistet to poeng, og hadde hele 14 poeng ned til toer Frøyland med fem runder igjen. Således kunne de feire avdelingsseier om Frøyland ikke vant denne kvelden.

Jeg ankom Nye Ålgård Stadion med en halvtimes tid til avspark, men utenfor bar inngangspartiet preg av å være en byggeplass med store avsperringer og den slags, og da jeg fulgte noen ungdommers eksempel ved å ta en snarvei via en gjørmete skrent, gikk jeg rett og slett på ratata så lang jeg var. Det var bare å komme seg inn på et av anleggets toaletter under hovedtribunen. Kanskje var det ikke helt meningen at jeg skulle være der inne, for jeg fikk et merkelig blikk fra en lagleder som hastet inn i garderoben rett ved siden av, men jeg fikk i hvert fall tørket av meg det verste og gjort meg forholdsvis representativ. Det var åpenbart også gratis inngang ved Nye Ålgård Stadion, som man utfra navnet forstår er et nytt anlegg. Det ligger like ved gamle Ålgård Stadion, men er et mer moderne anlegg, og den domineres av den store hovedtribunen som også er anleggets eneste. Den gjør at man har gode fasiliteter her sammenlignet med mange klubber høyere opp i systemet, selv om man dessverre også her har valgt kunstgress.

Kampen i seg selv var nok et lite antiklimaks for de som foretrekker mye mål og målsjanser, for det skjedde usedvanlig lite foran de to målene. Kampens første ordentlige sjanse kom faktisk først på overtid av første omgang, men den var til gjengjeld stor. En Frøyland-spiller ble spilt gjennom alene med keeper, men avslutningen gikk via Ålgårds sisteskanse Martin Halvorsen og til corner. Dermed 0-0 til pause, men det var ikke spilt særlig mer enn et minutt av andre omgang før ballen lå i garnet. En kjempetabbe i Ålgård-forsvaret, og Scott Vatne pirket inn 0-1. Ålgård var kanskje litt uheldige, for om det var noen som hadde hatt et marginalt overtak, var det de, og med et drøyt kvarter igjen headet Eden Zormah i tverrliggeren for vertene. Nærmere kom de ikke, og det endte 0-1 foran det jeg talte meg frem til å være 152 tilskuere, men som arrangøren hevdet var 200.

Uansett var det bare å sette kursen tilbake mot Sandnes og Stavanger, og første etappe gikk med buss tilbake til Sandnes, før jeg toget videre derfra. Tilbake i Stavanger var det bare å kaste seg ut i byens uteliv for å teste noen flere skjenkesteder, og i tur og orden var jeg innom Bøker og Børst, På Kornet, Piren Pub, Frøken Pil, og til slutt Broremann Bar. Omtrent halvveis gjennom denne rundturen traff jeg også på en gruppe av andre FFK-fans som hadde tatt turen over for å se sesongavslutningen til FFK dagen etter og som nå drev ivrig begersvinging i en slik grad at de ble bedt om å forlate stedet da en av de var temmelig overstadig. Jaggu havnet vi ikke på samme sted da også jeg gikk videre, før de ble forvist også derfra. Selv kom jeg meg til sengs før det ble for galt, og kunne få litt etterlengtet søvn før lørdagens FFK-kamp hos Vidar.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Norwegian ground # 119:
Ålgård v Frøyland 0-1 (0-0)
4. divisjon Rogaland avd. 2
Nye Ålgård Stadion, 25 October 2019
0-1 Scott Vatne (47)
Att: 152 (h/c)
Admission: Free
Programme: None

Next game: 26.10.2019: Vidar v Fredrikstad
Previous game: 20.10.2019: Falkenbergs FF v AIK
Previous norwegian game: 19.10.2019: Fredrikstad v Kvik Halden

More pics

 

Falkenbergs FF v AIK 20.10.2019

 

Søndag 20.10.2019: Falkenbergs FF v AIK

I forbindelse med FFKs hjemmekamp mot Kvik Halden på lørdagen, hadde jeg takket ja til en langhelg i Fredrikstad med overnatting hos min FFK-kompis Jon Erik. Det er jo på ingen måte første gang han figurerer i min blogg, og noen vil vite at han også er ihuga AIK-supporter. I så måte hadde han ikke overraskende sett på mulighetene for å ta en Sverige-tur og se på AIKs bortekamp i Falkenberg på søndagen, og slik ble det da også. Nå fikk han også med seg flere andre slik at det ble Ole Martin som fikk æren av å kjøre, og han ankom etter hvert Selbak for å plukke oss opp sammen med sin sønn. Femte- og sistemann var en annen FFK-kompis; nemlig Patrick. Denne kvintetten satt søndag morgen kursen mot vårt naboland i øst.

Fra Jon Erik sin bopel på Sellebakk brukte vi med et kjapt stopp på veien omtrent tre timer ned til Falkenberg, som er et tettsted i det svenske landskapet Halland. Her ble mot slutten av 1200-tallet en borg anlagt ved en foss på sørsiden av elven Ätran, og det var en periode danskenes siste utpost mot nord. Dette er som kjent et område som flere ganger skiftet mellom å tilhøre Sverige og Danmark-Norge, og borgen ble i 1434 angrepet og ødelagt av Engelbrekt Engelbrektsson og hans styrker. I dag har Falkenberg drøyt 20 000 innbyggere, og det gamle bysentrum fremstår som en av Sveriges best bevarte historiske bykjerner. Falkenberg vil av noen kanskje forbindes med bryggeriet Falcon (tidligere Bryggeri AB Falken) som for øvrig nå eies av Carlsberg. Vi hadde planer om å rekke en liten oppladning med smak på lokale drikkevarer.

Møtested ble serveringsstedet Belugia inne i Falkenberg sentrum, og der var det allerede godt med folk da vi ankom med noen timer til kampstart. Jon Erik og Patrick kom selvsagt umiddelbart i snakk med AIK-ere de kjente, og det inkluderte til og med representantene for det tilreisende ‘fotball-politiet’ fra Stockholm. Det hadde da også kommet en del bortefans fra den svenske hovedstaden, og det var god stemning også da jeg returnerte etter å ha benyttet en røykepause til å kjøpe meg en korv på en filial av Pressbyrån på andre siden av veien. Det var etter hvert på tide å bryte opp og komme seg ut til dagens kamparena. Der skulle Falkenbergs FF altså være vertskap for AIK i Allsvenskan, og begge lagene trengte poeng, om enn i hver sin ende av tabellen.

Falkenbergs FF ble stiftet i 1928 ved at flere lokale klubber i byen slo seg sammen, og en kort periode hadde man også bandy og håndball på programmet. Fotballklubben spilte sine første tiår i lavere divisjoner, og var blant annet i en årrekke nokså fast innslag i Division 3. I 1973 hadde de imidlertid prestert å rase helt ned i Division 6(!), men de klatret sakte men sikkert tilbake, og etter to strake divisjonstitler og opprykk i 1986 og 1987, var Falkenbergs FF i 1988 klare for sin første sesong noensinne på nest øverste nivå. Klubben støtte snart på økonomiske problemer, og ikke bare rykket de ned igjen etter to sesonger, men høsten 1991 var de også nær en konkurs. De klarte seg imidlertid, og returnerte også til nivå to. I 1998 ledet de til og med tabellen der etter bortimot halvspilt sesong, men det holdt ikke inn, og da man før 2000-sesongen startet opp Superettan som ny og nasjonal divisjon på nest øverste nivå, ble FFF også i praksis flyttet ned et hakk som en konsekvens av dette.

Etter to sene mål i kvaliken mot Trollhättan sikret FFF seg i 2002 retur til nivå to, og etablerte seg etter hvert i Superettan. 2013-sesongen huskes med glede av Falkenberg-fansen, for det året vant de Superettan og sikret seg for første gang opprykk til Allsvenskan; svensk fotballs øverste nivå. De var tippet rett ned, men 13. plassen i debutsesongen sto fortsatt som bestenotering på tidspunktet for vårt besøk. Etter tre sesonger måtte de imidlertid ta turen ned igjen i 2016, men rykket opp igjen to år senere, slik at det var et nyopprykket lag vi nå skulle se slåss for tilværelsen i Allsvenskan mot et AIK som jaget ligatittelen. Falkenbergs FF var ikke helt overraskende involvert i nedrykksstriden og hadde behov for poeng for å holde rivalene bak seg, mens AIK kjempet en vanvittig duell med Malmö FF og Stockholms-rivalene Djurgården og Hammarby om tittelen.

Falkenbergs FF has fostret utenlandsproffer og landslagsspillere som Pär Zetterberg, og også David Elm som startet sin senior-karriere her. Det var dog ikke på Falkenberg Arena at de dro på seg FFF-drakta, men snarere på Falkenbergs IP. Klubben har nå forlatt dett gamle stadionet fra 1921 og flyttet inn på ny arena. Falkenberg Arena ble åpnet så sent som i 2017, og hadde allerede i god tid før dette naturligvis blitt belemret med et sponsornavn i håp om at det skal ‘sitte’. Anlegget domineres av tribunene på langsidene, og til å være et produkt av tiden vi lever i, har de faktisk en viss karakter. AIK-fansen ble sluset inn på den ene kortsiden for å ta plass på en åpen tribune. Derfra skuet vi utover det vi først trodde var en kunstgress-matte, men ved nærmere øyesyn så vi at det faktisk bare dreide seg om en gressmatte som var så flott at den nesten så kunstig ut. Det går tydeligvis an å ha en fin gressmatte på høsten også her i Skandinavia, selv om det norske fotballfolket dessverre ikke ser ut til å være enig i det.

Til tross for sponsornavnet Falcon Alkoholfri Arena, er det ikke kun alkoholfritt øl som selges på Falkenbergs FFs hjemmebane. Noe sterkere enn folköl får man dog ikke, og som lettøl flest er det ikke det helt store, men det var da noe. Etter å ha vært en tur i kiosken for å hente litt slikt drikke, fikk jeg se at hjemmelaget fikk en marerittstart på kampen. Deres keeper Hampus Nilsson måtte ruse ut for å avverge en AIK-sjanse, men meide i stedet ned AIKs Heradi Radhidi og fikk direkte rødt kort allerede i kampens niende minutt. Noen få minutter etter utnyttet gjestene dette da Henok Goitom nikket inn 0-1. Etter en drøy halvtime doblet samme mann ledelsen ved å styre inn 0-2 fra kort holde, og det hele virket egentlig avgjort da lagene gikk i garderoben halvveis. Det var vel neppe mange av de 3 606 tilskuerne som hadde klokkertro på en snuoperasjon i regi av hjemmelaget.

Etter pause fortsatte et AIK i overtall å styre spillet, men lenge hadde de vansker med å bryte ned vertene. Først med tjue minutter igjen fikk de ny nettsus, og Goitom var igjen involvert da han spilte fri Tarik Elyounoussi som besørget 0-3. Så sørget Goitom selv for ytterligere to mål på et minutts tid – hans tredje og fjerde for dagen. AIK-keeperen var tilsynelatende likevel rasende da Nsima Peter fikk redusere til 1-5 noen minutter senere. Det ble med det ene trøstemålet, og 1-5 ble da også sluttresultatet. Det betød fire lag på samme poengsum i toppen av tabellen (Djurgården hadde dog én kamp til gode). I ettertid vet vi jo uansett hvordan det gikk (med DIF-tittel), og også i bunnen der Falkenbergs FF til slutt klarte seg. For oss var det bare å returnere til bilen og la Ole Martin skysse oss nordover, og turen hjem virker alltid mye lenger.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Swedish ground # 11:
Falkenbergs FF v AIK 1-5 (0-2)
Allsvenskan
Falkenberg Arena, 20 October 2019
0-1 Henok Goitom (13)
0-2 Henok Goitom (33)
0-3 Tarik Elyounoussi (70)
0-4 Henok Goitom (79)
0-5 Henok Goitom (80)
1-5 Nsima Peter (84)
Att: 3 606
Admission: 135 SEK
Programme: None

Next game: 25.10.2019: Ålgård v Frøyland
Next swedish game: 06.11.2019: IK Brage v Kalmar FF
Previous game: 19.10.2019: Fredrikstad v Kvik Halden
Previous swedish game: 03.10.2019: Vänersborg FK v IFK Åmål

More pics

 

Fredrikstad v Kvik Halden 19.10.2019

 

Lørdag 19.10.2019: Fredrikstad v Kvik Halden

Det var duket for dagens Østfold-derby mellom FFK og Kvik Halden, og den tidlige kampstarten hadde vært medvirkende til at jeg allerede fredag dro ned og overnattet hos min FFK-kompis Jon Erik. Fredagskamp på Selbak Stadion hadde det også blitt, og deretter litt hygge med godt drikke. Det ble dog ikke heftigere enn at vi var tidlig oppe og fikk oss en real cowboy-frokost før vi allerede før klokka 10 satt kursen mot sentrum og Dragen Pub. Det var tydelig at Fredrikstad-folket hadde gitt opp for sesongen og nok følte mer på apatien, for det var sannelig ikke rare fotball-stemningen i det som tross alt er en fotball-by av rang. Faktisk var det snart tilreisende Kvik-fans fra Halden som delvis dominerte bybildet. Så også inne på Dragen, der de snart var i klart flertall. Det er ikke hverdagskost, og flere av FFK-erne der ga da også uttrykk for at de syntes det var direkte pinlig.

Status var jo den at Kvik Halden kjempet med Stjørdals-Blink om det direkte opprykket, mens FFK kun hadde ytterst syltynn teori å klamre seg til med tanke på å sikre andreplassen som ville gi kvalifisering. Kvik ledet tabellen ett poeng foran Blink, og de to hadde henholdsvis seks og fem poeng ned til et FFK som også hadde den svakeste målforskjellen av de tre. FFK måtte først og fremst vinne dagens kamp mot Kvik Halden, og satse på at enten Kvik deretter også gikk på en smell i siste serierunde samtidig som de selv pøste inn et antall mål, eller at Blink surret det til i begge de to siste runder. Som sagt, nokså syltynn teori, men FFK hadde i det minste sjansen til å selv bedre forutsetningene noe før siste serierunde ved å pøse inn noen mål mot Kvik, og Blink hadde om ikke annet en tøff bortekamp mot Egersund.

Det hadde kommet til noen flere FFK-ere da vi brøt opp og gikk mot dagens kamparena, der haldenserne hadde fylt bortefeltet og sørget for sesongens tredje høyeste tilskuertall. Nå kan jo klubben skryte så mye de vil av tilskuertallet på 4 462, men det inkluderte nok en gang sesongkortholdere og andre solgte ubenyttede billetter, så det var kunstig høyt. Og kanskje er jeg veldig negativ når jeg mener det burde forventes mer enn som så i et viktig Østfold-derby, men det er jo selvsagt tall som de aller fleste ville jublet over, og som sagt virket det også som om mange FFK-ere allerede hadde gitt opp etter tapet mot Moss to uker tidligere. For Kvik var historien en annen, for de ville med seier være klar for 1. divisjon dersom Egersund samtidig slo Stjørdals-Blink.

Førsteomgangen på Fredrikstad Stadion kan egentlig forbigås i stillhet, da det var svært lite av interesse som skjedde foran de to mål, og det var målløst til pause.
FFK tok kontroll etter hvilen, og ti minutter ut i andre omgang fikk de et frispark på hjørnet av 16-meteren. Den sendte finnen Joona Veteli over muren og i mål oppe i krysset. Dermed 1-0, og i minuttene etter scoringen presset FFK på voldsomt med flere gode angrep og muligheter. Men så valgte ‘Bummen’ av en eller annen grunn å ta av en spiss og gjøre et defensivt bytte. Helt utrolig slik jeg ser det, i en kamp der scoringene teller dobbelt og man burde jaktet flere mål i håp om å kunne innhente Kvik. Dette beviste for meg at ‘Bummen’ og FFK-apparatet allerede hadde gitt opp den tanken, men da jeg noen uker senere tilfeldigvis påtraff Kvik-trener Kent Bergersen på et vertshus i København, innrømmet han at han på dette tidspunktet hadde vært livredd for at FFK skulle pøse inn en håndfull mål. Kenta hevdet at han i likhet med undertegnede ikke hadde forstått stort av ‘Bummens’ avgjørelse rundt de defensive bytter, men at han naturlig nok var glad for det.

Nå var det uansett ikke her FFK surret det bort; det skjedde tidligere i sesongen. Men jeg syntes – og synes fortsatt – likevel det var utrolig merkelig. Etter dette forsvant nemlig det heftige FFK-presset, og selv om de fortsatt førte kampen, skapte de ikke lenger like mye. De fikk imidlertid en hjelpende hånd av Kvik-spiller Albert Makiadi som headet et innlegg fra Thomas Drage i eget mål og med det fastsatt sluttresultatet til 2-0. Samtidig hadde Blink snudd til seier i Egersund, så Kvik hadde gitt fra seg initiativet i tittelkampen. De ville i det minste være sikret kvalik med poeng i siste serierunde, mens det FFK på sin side måtte håpe på et mirakel. Dette laget har da heller ikke fortjent å rykke opp denne sesongen, og da kan man snakke så mye man vil om at poengsummen ville medført opprykk forrige sesong…eller i den andre avdelingen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Revisit:
Fredrikstad v Kvik Halden 2-0 (0-0)
2. divisjon avd. 1
(Nye) Fredrikstad Stadion, 19 October 2019
1-0 Joona Eemil Petteri Veteli (56)
2-0 Albert Antoine Alexis Norbert Makiadi (og, 83)
Att: 4 462
Admission: 70 NOK (Concession)
Programme: None

Next game: 20.10.2019: Falkenbergs FF v AIK
Next norwegian game: 25.10.2019: Ålgård v Frøyland
Previous game: 18.10.2019: Selbak v Ås

More pics

 

Selbak v Ås 18.10.2019

 

Fredag 18.10.2019: Selbak v Ås

I forbindelse med lørdagens kamp mellom Fredrikstad og Kvik Halden, hadde jeg planlagt en helg i Fredrikstad; eller rettere sagt på Sellebakk, der jeg igjen skulle overnatte hos min kompis Jon Erik. Lite visste jeg på det tidspunktet at Sellebakk (eller Selbak om man vil) snart vil bli mitt hjemsted når jeg i første halvdel av 2020 flytter tilbake til gamle trakter, men det er en annen sak. Etter å ha toget til Fredrikstad, kom jeg meg greit til Sellebakk og fikk låst meg inn hos Jon Erik som fortsatt var på jobb. Jeg hadde tenkt å benytte fredagen til å se kampen Selbak v Ås, og det ville en annen kompis være med på; nemlig den tidligere Selbak-keeperen Anders Amundsen Askedal. Jeg hadde akkurat fått svippet over veien og kjøpt noen flasker Bulmers da han kom, og sammen gikk vi snart opp til Selbak Stadion i drittværet.

Selbak Turn og Idrettsforening benytter stedsnavnets gamle skrivemåte og ble stiftet i 1919. Det fortelles at klubben i 1920- og 1930-årene var blant landets beste klubber, men man har ingen store titler å vise til fra denne tiden. Også etter krigen gjorde de det godt, og det ble rundt 1950 flere sesongen på øverste nivå i daværende Hovedserien. De senere år har de snarere vært en tilværelse i 4. divisjon, med et og annet flyktig besøk i 3. divisjon, men de var nå tilbake i 4. divisjon der de denne kvelden skulle ta imot Ås. Men et spørsmål hadde jeg lurt litt på: Var dette en ny bane for meg, eller en såkalt revisit??

Selbak har to baner som ligger rett ved siden av hverandre, og mens en har naturgress, er det kunstgress på den andre, der de ‘naturligvis’ skulle spille kveldens kamp. Jeg har tidligere sett flere kamper på Selbak Stadion, både når jeg bodde på Torp og så lokaloppgjørene mellom Selbak TIF og Torp, og senere med FFK som motstander, men jeg kan ikke huske å noen gang ha sett de på noe annet enn naturgress her. Så var dette da for en ny bane å regne? Nå velger jeg uansett å se på de to som ett og samme anlegg, men min ledsager denne kvelden kunne kaste litt lys over dette. Han fastslo nemlig at det som i dag er kunstgressbanen var den tidligere gressbanen mens det var endret på tidspunktet for mitt siste besøk i 2011. Jeg hadde altså allerede sett kamper på begge banene! Dermed kunne jeg sikkert plusset på med +1 i listen over besøkte baner, men jeg ser det som sagt som samme anlegg og velger altså å ikke gjøre det.

Begge klubbene befant seg på nedre halvdel av 4. divisjon Østfold, der kun Sparta Sarpsborg virket hjelpeløst fortapt i bunnen mens to reservelag kjempet om tittelen og kvalik-mulighet. Det var så trist og ufyselig vær at vi valgte å se kampen fra under et tre i det ene hjørnet, men derfra så vi at Peter Bernard Moen sendte vertene i føringen 1-0 etter ti minutter. Før dommeren signaliserte at det var pause, hadde jeg også talt meg frem til at det var 36 tilskuere, og de fikk se et Selbak som var det beste laget. Tjue minutter ut i andre omgang sto det 2-0 etter at Jonas Alexander Olsen hadde doblet ledelsen, og det var ikke mer enn Selbak fortjente på dette tidspunktet. Helt på tampen kom den siste spikeren i Ås-kista da Sebastian Diskerud Engsmyr fastsatt sluttresultatet til 3-0, og vi hastet umiddelbart hjemover…det vil si tilbake til Jon Erik, som snart kom hjem fra jobb og var klar for et par fridager.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Revisit:
Selbak v Ås 3-0 (1-0)
4. divisjon Østfold
Selbak Stadion (kunstgress), 18 October 2019
1-0 Peter Bernard Moen (11)
2-0 Jonas Alexander Olsen (65)
3-0 Sebastian Diskerud Engsmyr (90)
Att: 36 (h/c)
Admission: 50 NOK
Programme: None

Next game: 19.10.2019: Fredrikstad v Kvik Halden
Previous game: 17.10.2019: Trøgstad/Båstad v Lervik

More pics