Drøbak/Frogn v Rilindja 20.10.2018

 

Lørdag 20.10.2018: Drøbak/Frogn v Rilindja

 

 

For min lokale klubb DFI gikk det mot slutten av en nokså spesiell sesong der man har gått fra å kjempe i toppen før sommerferien til å kjempe mot nedrykk etter samme ferie. Nå sto årets siste hjemmekamp for tur, og med avspark klokka 13.00 åpnet det for at jeg kunne dra ned og få med meg kampen mot Rilindja for deretter å rekke hjem for å få med meg det som skjedde i den britiske fotballen denne lørdagen. Jeg hadde nå faktisk ikke vært på DFI-kamp siden midten av juni, så det var vel også på tide at jeg igjen innfant meg på Seiersten Stadion for å sjekke hvordan det sto til med badebyens helter. I anledning sesongavslutningen var det også gratis inngang denne dagen, sponset av en av klubbens hovedsponsorer, og således hadde man nok forhåpninger om at lokalbefolkningen ville kjenne sin besøkelsestid.

 

 

I inngangspartiet ble det som vanlig delt ut stensiler med de to lags lagoppstillinger, men kampprogrammet glimret dessverre fortsatt med sitt fravær og er nok tilsynelatende beklageligvis en saga blott på Seiersten Stadion. Det samme kan jo selvsagt sies om formen DFI viste på vårsesongen da de gjorde sin hjemmebane til et fort (selv om det krevde noen imponerende snuoperasjoner). Det var kanskje ikke helt uventet at bobla sprakk i løpet av sommeren, for min nabo og kompis – DFI-kaptein Nichlas Furu – hadde før den tid uttrykt bekymring over hvordan høstsesongen skulle utarte seg. Den gang hadde han nemlig fortalt om en rekke sentrale spillere som ville forlate klubben i løpet av sommeren; først og fremst for å studere.

 

 

Ikke minst har man visstnok savnet den forrige kapteinen Peder Mæhle som sjef på midtbanen, og flere har også nevnt problemer på back-plassene, uten at jeg selv har vært der for å se i denne perioden. Men etter at Follo ble slått 1-0 på Seiersten Stadion tidlig i juli, hadde faktisk DFI gått på åtte strake tap, og de gikk fra å kjempe i toppen bak suverene Oppsal til å måtte passe seg for nedrykk. Det var først i den første uka i oktober at de igjen vant, og med to seire på en uke sikret de plassen før de igjen hadde gått på en smell i sin forrige kamp mot Lokomotiv Oslo. Selv om de nå kunne rykke hverken opp eller ned, hadde de en ørliten mulighet for å sikre fjerdeplassen som visstnok ville bety at de ville slippe å spille cup-kvalifisering neste år. Det håpet hadde imidlertid fått seg en trøkk med tapet for Loket, men fra sin sjetteplass hadde DFI med to runder igjen to poeng opp til nettopp Lokomotiv Oslo på fjerde.

 

 

Samtidig kunne de denne lørdagen sende albaner-klubben Rilindja ned i 4. divisjon, for sistnevnte lå som nummer fire fra bunnen, og la dermed beslag på den siste nedrykksplassen. De hadde fire poeng opp til Ready som lå på trygg plass på plassen foran. For en som er motstander av at reservelagene år etter år får ødelegge og sørge for kaos og et tilnærmet kvasi-preg over de relevante divisjoner/avdeling (sterke ord der altså) var det dessuten befriende å se at tre av avdelingens fire reservelag lå på de tre nederste plassene. Både Hødd 2, KFUM 2 og Kristiansund 2 ville måtte ta turen ned (de blir dessverre erstattet av et og annet nytt reservelag), og nå kunne de altså få med seg Rilindja. I toppen hadde som jeg var inne på Oppsal for lengst sikret tittel og opprykk tilbake til 2. divisjon.

 

 

Man kom etter hvert i gang på Seiersten Stadion, og med ti minutter spilt hadde bortelaget en corner. Da den ble slått, gikk en Rilindja-spiller i bakken inne i feltet, og dommeren pekte resolutt på straffemerket. Bardh Shala gjorde ingen feil og trillet ballen i mål til 0-1. Drøyt ti minutter senere var vi like langt etter at DFI-spiss Magnus Fagernes tok seg inn i feltet, passerte en forsvarer og la inn til Adrian Nyland Ørsahl som kunne styre inn utligningen til 1-1. Det var også stillingen til pause, og da var det trekning av fine premier i loddsalget samtidig som jeg slo av en prat med en gammel kompis som ikke akkurat er fast innslag på Seiersten Stadion men som altså hadde tatt turen denne dagen.

 

 

På vårsesongen ble det nesten et varemerke for DFI å snu underlege til seier med voldsomme snuoperasjoner i annenomgangene, men det var et helt annet DFI-lag, og åtte minutter etter hvilen var Rilindja på farten igjen da de spilte seg gjennom DFI-forsvaret med en stikkball til Bardh Shala som scoret sitt andre for dagen. Vondt skulle bli til verre for de rødkledde etter en drøy time, for da skiftet et Rilindja-frispark retning i DFI-muren og satt ut et tafatt forsvar som sto og så på at ballen ble pirket til Beslan Kadri som igjen pirket ballen forbi keeper og i mål til 1-3. Med et snaut kvarter igjen ble vertenes målscorer lagt i bakken på vei gjennom, og DFI ble tildelt straffe som kaptein Nichlas Furu satt sikkert.

 

 

DFI jaktet utligning, men Rilindja hadde nå selvsagt svært god tid og fikk brukt både filming og andre albaner-triks til å hale ut tiden. På overtid toppet det seg da en frustrert Mats Lien Vågan sparket ballen i Flatron Malsori som svarte med å dytte DFI-forsvareren i ansiktet. Begge måtte av banen; DFI-spilleren med sitt andre gule og Rilindja-mannen med direkte rødt, og det var vel nokså greit. Dette var noe av det siste som skjedde, og dermed sluttet det med skuffende 2-3 i årets siste hjemmekamp. Seieren betød også lite for et Rilindja, som på grunn av at også Ready hadde vunnet rykket ned. Nå spørs det hva slags DFI-lag vi får se neste sesong, for det har åpenbart ulmet i klubben i høst, og jeg må innrømme å ikke være altfor optimistisk på deres vegne på det nåværende tidspunkt.

 

 

 

Revisit:
Drøbak/Frogn v Rilindja 2-3 (1-1)
3. divisjon avd. 1
Seiersten Stadion, 20 October 2018
0-1 Bardh Shala (pen, 11)
1-1 Adrian Nyland Ørsahl (22)
1-2 Bardh Shala (54)
1-3 Besian Kadri (62)
2-3 Nichlas Furu (pen, 75)
Att: 171
Admission: Free 

 

Next game: 22.10.2018: Drøbak/Frogn 2 v Torp 
Previous game: 18.10.2018: Mysen/HIL v NMBUI 

 

More pics 

 

 

Mysen/HIL v NMBUI 18.10.2018

 

Torsdag 18.10.2018: Mysen/HIL v NMBUI

 

 

Da jeg tre dager tidligere hadde vært på Ås Stadion med Elisabeth og Stig-André som selskap, hadde vi diskutert mulighetene for å benytte torsdagen til å se kamp i Mysen, og det var ikke en hvilken som helst kamp. Det var nemlig duket var direkte avgjørende kamp om annenplassen og mulig opprykk fra 6. divisjon Østfold avdeling 1, og i tillegg ville det være en meget spesiell ramme rundt kampen som hadde blitt utsatt da det skulle vært sesongavslutning noen dager tidligere. De andre kampene i divisjonen ble spilt som planlagt, men kampen mellom Mysen – eller Mysen/HIL som de nå tydeligvis heter – og NMBUI hadde blitt utsatt grunnet drapet på Heikki Bjørklund Paltto på Majorstua. Han var tydeligvis sentral i fotballmiljøet i Mysen, og det var som nevnt derfor forventet en noe spesiell ramme rundt den avgjørende kampen.

 

 

Jeg hadde vært usikker på om jeg var lysten på å ta turen dit ut for en ‘revisit’, men da Elisabeth tilbød seg å skysse meg hjem etter kamp, endte jeg opp med å ta turen. Det skjedde med buss til Ski og (et selvsagt forsinket) tog derfra til Mysen. Men var det egentlig en ‘revisit’ eller en ny bane? Det begynte jeg å lure litt på da jeg tok en kikk i Google Maps sin Street View og ikke var i stand til å dra kjensel på stadionet der jeg i 2008 hadde sett FFK slå Mysen i cupen. FFK-supporter Marius, som også hadde meldt sin ankomst, er imidlertid bosatt i Mysen og kunne bekrefte at det tross alt var samme bane som bare fremstår litt mer spartansk i disse dager. Jeg begynte nesten å angre på at jeg ikke hadde tatt et tidligere tog da jeg på vei fra togstasjonen passerte Gulating ølutsalg, men det var greit å bare komme seg til kamp.

 

 

Med et drøyt kvarter til avspark ankom jeg Mysen Stadion, der det åpenbart ikke var snakk om noen inngangspenger. Det hadde allerede møtt opp en del folk, og det hadde selvsagt sammenheng med den spesielle rammen rundt kampen. I tillegg var det som nevnt en kamp som ville ha direkte betydning på opprykk fra en divisjon som Trøgstad/Båstad allerede hadde vunnet. Alle de andre klubbene var ferdigspilt bortsett fra Mysen/HIL (Mysen har etter sigende slått seg sammen med- eller spist opp – Hærland) og NMBUI som kjempet om annenplassen som ville gi kvalifisering om opprykk til 5. divisjon. Før kampen var gjestende NMBUI som la beslag på denne, der de hadde fire poeng opp til Trø/Bå og ett fattig poeng ned til kveldens vertskap som dermed måtte vinne for å ta kvalik-plassen og få møte Fredrikstad-laget Skogstrand fra Østfold-fotballens andre 6. divisjons-avdeling.

 

 

Mysen Stadion synes som nevnt å ha endret seg kraftig siden mitt forrige besøk. Det kan selvsagt være hukommelsen som ikke helt strekker til da det tross alt er over ti år siden cup-kampen mot FFK, men også bilder fra den gang kan tyde på at det har skjedd endringer. Ikke bare er jeg nokså sikker på at kampen den gang ble spilt på naturgress som dessverre har blitt byttet med plastikk-variant slik norsk fotball tydelig ‘krever’ i disse dager. Også tribunefasilitetene på bortre langside husket jeg som noe mer omfattende, og Marius kunne vel delvis bekrefte at det nok stemmer at man for noen år siden gjorde noe her, slik at det nå er to mindre seksjoner med åpen tribune i tre. Kiosken bak det ene målet husket jeg heller ikke, uten at det betyr at den ikke var der den gang, men det har åpenbart vært endringer.

 

 

Mens speaker ønsket velkommen traff jeg sågar på en kjent skikkelse i form av den kjente groundhopperen Ray Tørnkvist som faktisk også hadde tatt turen denne kvelden. Jeg ble stående å snakke litt med ham, og da han er like glad i å prate groundhopping som undertegnede var kampen godt i gang (vi hadde dog respekt nok til å klappe igjen under markeringen med et minutts stillhet) da jeg omsider surret meg bortover til ventende groundhopper-kollegaer på bortre langside…med Ray på slep. Groundhopper Stig-André Lippert lurte tydeligvis på hvor jeg hadde blitt av, men ventet der sammen med Elisabeth og Marius. Praten gikk i løpet av hele kampen, men vi fikk likevel med oss noe av det som skjedde der ute på det som nå dessverre har blitt til kunstgress-underlag.

 

 

Hjemmelaget tok ledelsen drøyt tjue minutter ut i kampen ved Odd Sigurd Ulfsby, men et drøyt kvarter senere utlignet Rasmus Svebestad til 1-1 slik at studentlaget fra Ås igjen hadde en liten fot i kvaliken. 1-1 sto seg til pause da vi oppsøkte kiosken for å få oss litt forfriskninger før det skulle avgjøres i annenomgangen. Det var igjen jubel blant hjemmefolket da Kasper Støen Nerbøvik satt inn 2-1 et snaut kvarter etter hvilen, og man begynte kanskje å drømme om 2019-oppgjør mot lokalrival Askim som hadde rykket ned fra 4. divisjon? Ledelsen holdt imidlertid kun i rundt fire minutter før Magnus Aasbø utlignet til 2-2. Mysen hadde en eller to kjempesjanser på tampen, men det endte uavgjort, og NMBUI kunne juble over å ha sikret kvalik-plassen (der de tapte for Skogstrand). Etter en noe spesiell kveld på Mysen Stadion brøt vi opp, og jeg får igjen takke Elisabeth som svippet meg hjem på sin vei tilbake til Oslo.

 

 

 

Revisit:
Mysen/HIL v NMBUI 2-2 (1-1)
6. divisjon Østfold avd. 1
Mysen Stadion, 18 October 2018
1-0 Odd Sigurd Ulfsby (22)
1-1 Rasmus Svebestad (38)
2-1 Kasper Støen Nerbøvik (60)
2-2 Magnus Aasbø (64)
Att: 133 (h/c)
Admission: Free 

 

Next game: 20.10.2018: Drøbak/Frogn v Rilindja 
Previous game: 15.10.2018: Ås v Fredrikstad 2 

 

More pics 

 

 

Ås v Fredrikstad II 15.10.2018

 

Mandag 15.10.2018: Ås v Fredrikstad 2

 

 

Det var to dager siden trippelen i hovedstaden, men denne mandagen hadde jeg ingen planer overhodet, og kunne like gjerne benytte kvelden til å se fotball lokalt i form av et besøk til Ås Stadion. Det har blitt noen besøk der tidligere, men foreløpig hadde jeg ikke vært der denne sesongen. Ytterligere en ‘revisit’ fristet litt også fordi det selvsagt ville la seg kombinere med en tur innom Babylon Pizza, for det virket som om det var litt for lenge siden jeg hadde mesket meg med en av deres gyros-pizzaer nå. Planen ble å innta middagen der for så å traske opp til Ås Stadion for å se Ås ta imot Fredrikstad 2 til dyst i 4.divisjon Østfold, og som sagt så gjort. Jeg har som kjent lite til overs for reservelag til stadighet får ‘ødelegge’ (i både topp og bunn) i vårt divisjonssystem, og jeg mener de burde hatt en egen reserveliga, men uansett var det i denne avdelingen nå en situasjon der tittel- og opprykkskampen i realiteten sto mellom to reservelag – nemlig reservelagene til Sarpsborg 08 og Fredrikstad.

 

 

Sarpsborg 08-reservene hadde to poeng ned til FFK 2, mens Spring/Jeløy fulgte på tredjeplass ytterligere to poeng bak uten dessverre å ha voldsomt realistisk håp om å innhente et Sarpsborg 08 2 som hadde radet opp storseire og ikke bare sto med statistikken 21-1-2 men også en vanvittig målforskjell på 133-18!! Det var også problemet for et Fredrikstad 2, for i tillegg til de to poengene hadde de også godt over femti(!) mål å hente inn på 08-reservene. De var derfor avhengig av at særpingene snublet, og det var lite som tydet på at så ville skje. Det gikk dessverre uansett mot opprykk for et reservelag, men når så først skulle skje, hadde selvsagt FFK-patrioten i meg et lite håp om at det i hvert fall skulle være FFK 2 heller enn alternativet. Sprint/Jeløy hadde for øvrig også kun to kamper igjen av sesongen mot de to reservelagenes tre. For Ås var vel sesongen allerede ferdigspilt takket være at Askim hadde vært så svake at de allerede hadde endt som jumbo, og med Ås-poeng ville heller ikke nest-jumbo Tistedalen kunne hente de.

 

 

Jeg hadde beregnet litt vel god tid, og da den herlige pizzaen hadde blitt satt til livs var det fortsatt over en time til avspark klokka 19.30. I tillegg hadde det begynt å regne, så jeg ble temmelig våt på min spasertur opp mot stadion. Når man forsøker seg på røykeslutt ved hjelp av e-sigarett, kan det for øvrig være en fordel å huske å lade, og også dette hadde jeg fått erfare på veien, slik at det svake mennesket måtte innom en butikk for å kjøpe røyk på veien (i tillegg til å søke ly noen minutter). Med røyk, men uten paraply, var jeg allerede nesten våt til skinnet der jeg snart sto ved Ås Stadion med tre kvarter til avspark. Det var imidlertid aktivitet ute på kunstgresset, for G16-laget til Ås var i ferd med å få 0-8 i sekken av Askim (som tydeligvis har et langt bedre G16-lag enn A-lag). Ås Stadion er fortsatt en bane med løpebaner og der tribunefasiliteter er et fremmedord, men hvor man har en kiosk bak det ene målet. Jeg undret dog litt over hva som skjedde bortenfor bortre langsiden, der den gamle grusbanen nå huset en haug med anleggsbrakker.

 

 

Det nærmet seg omsider avspark, og jeg hadde fått selskap av min FFK- og groundhopper-venninne Elisabeth da det kom en kar og samlet inn 50 kroner i inngangspenger. Nokså freidig å ta inngangspenger fra tilskuere som ser kampen fra den offentlige veien som går forbi (det er der de fleste ser kampen fra på Ås Stadion), men jeg har få problemer med å støtte lokalfotballen. Da groundhopperen Stig-André Lippert kom like etterpå slapp han å betale denne gang da denne karen aldri returnerte. Heldigvis hadde regnet også avtatt da kampen startet, og selv om vi ble stående å skravle fikk vi med oss at FFK-reservene i løpet av første omgang traff tverrliggeren ved to eller tre anledninger uten å få uttelling. Da gikk det som det kanskje måtte gå ved at Anders Tronbøl sendte Ås i ledelsen etter pause. Ytterligere to raske Ås-mål signert Sivert Lie og Anderes Overen besørget hjemmeseier med 3-0. Ås spiller i 4.divisjon også neste år, mens løpet var kjørt for FFK 2…og Sarpsborg 08-reservene slo uansett Rakkestad med hele 9-1 og sikret tittel og opprykk. Sukk. Stig-André tilbød meg til og med skyss hjem, og det takket jeg gladelig ja takk til.

 

 

 

Revisit:
Ås v Fredrikstad 2 3-0 (0-0)
4. divisjon Østfold
Ås Stadion, 15 October 2018
1-0 Anders Tronbøl (63)
2-0 Sivert Lie (70)
3-0 Anders Overen (75)
Att: 38 (h/c)
Admission: 50 kroner 

 

Next game: 18.10.2018: Mysen/HIL v NMBUI 
Previous game: 13.10.2018: Norway v Slovenia 

 

More pics 

 

 

Norge v Slovenia 13.10.2018

 

Lørdag 13.10.2018: Norge v Slovenia

 

 

For første gang skulle jeg se tre kamper på én og samme dag her hjemme i Norge, og to av de var nå historie. Jeg hadde besøkt både Ready og Korsvoll når jeg nå hadde fått skyss fra Korsvollbanen ned til Ullevaal Stadion der det norske landslaget skulle i aksjon mot Slovenia i Nations League. Denne nyvinningen er ment å erstatte det de dresskledde herrer omtalte som ‘betydningsløse treningskamper’, og vil også by på en ekstra mulighet for å kvalifisere seg til mesterskap. Landslagene har blitt delt inn i fire divisjoner etter FIFA-rankingen, og disse har igjen blitt delt inn i fire avdelinger. Gruppevinnerne vil rykke opp en divisjon og også gå videre til senere playoff-kamper der de kan sikre seg en plass i EM-sluttspillet 2020 – dersom de ikke kvalifiserer seg via den ordinære kvalifiseringen.

 

 

Norge ble plassert i C-ligaen og trakk Slovenia, Bulgaria og Kypros som sine motstandere i gruppen. De hadde på dette tidspunktet spilt to kamper – en hjemmeseier mot Kypros, fulgt opp av et surt bortetap i Bulgaria. Nå skulle de reise seg etter nederlaget i Sofia, og motstander denne gang var Slovenia. Etter den nevnte kampen mot Kypros hadde det for øvrig vært et voldsomt oppstyr med søkelys på billettprisene som hadde fått skylden for at kun drøyt 5 000 tilskuere tok turen. Man måtte faktisk tilbake til 1987 og en EM-kvalifiseringskamp mot Island for å finne et lavere tilskuertall for en ‘obligatorisk’ landskamp for det norske landslaget. Det var nok til at selv NFF reagerte og tok tak ved å sette ned billettprisene.

 

 

Priser på 500 kroner på langsidene mot Kypros ble mer enn halvert før oktober-kampene mot Slovenia og Bulgaria, og også de andre billettene ble redusert tilsvarende. Det gjaldt også de rimeligere billettene som går til supportergruppene som Norsk Supporterallianse, og disse ville nå koste kun en 50-lapp. Derfor tok jeg kontakt med min groundhopper-kompis Stig-André Lippert som virker å være nokså fast innslag på Norges hjemmekamper. Det skulle vise seg at han ikke selv skulle på kampen denne gang, men han sa seg mer enn villig til å bruke sitt medlemskap i Godsetunionen til å sikre meg en billett. Da han sjekket opp dette skulle det vise seg at det i forbindelse med Slovenia-kampen til og med var en del gratisbilletter som hadde tilfalt NSA, så jeg får sende ham en hjertelig takk for hjelpen med å ordne meg en av disse.

 

 

Utfra hans beskrivelse fant jeg frem til både riktig sted og person som satt ved en liten stand og delte ut disse billettene. Det var tydelig at han kjente Mr. Lippert, for da jeg nevnte navnet hans gikk det åpenbart raskt opp et lys for karen som rakte meg min kampbillett. Det var bare å raske med seg et eksemplar av programmene som ble delt ut og komme seg innenfor portene på Ullevaal Stadion der det nærmet seg avspark for min tredje kamp for dagen. Inne på øvre seksjon i det ene hjørnet traff jeg snart på min groundhopper- og FFK-venninne Elisabeth som jeg hadde avtalt å møte, og hun hadde selskap av en annen groundhopper(?) og FFK’er i form av Marius. De – eller i hvert fall Elisabeth – hadde tidligere denne dagen vært og sett Lokomotiv Oslo slå min lokale klubb Drøbak/Frogn, og jeg fikk nå et referat derfra.

 

 

Ullevaal Stadion ble åpnet i 1926 som hjemmebane for Lyn og noen andre lokale lag. Klubber som Ullevål, Tåsen, Nydalen og Heming hadde nemlig alle eierinteresser i A/S Ullevaal Stadion, som den gang også hadde løpebaner. Det var først etter åpningen av Sognsvannbanen i 1934 at stadionet ble tilknyttet T-banenettet i hovedstaden, og selv om tre cupfinaler ble arrangert her før krigen (den første allerede i 1926) var det fra 1948 at det ble fast arena for den norske cupfinalen. Tilskuerrekorden på 37 096 stammer fra en kamp mot Danmark i 1949, og selv om det er langt mer enn det som får plass innenfor i disse dager med kapasitet på 27 200, er Ullevaal Stadion fortsatt Norges største fotballstadion.

 

 

I 1980-årene startet en ombygging som førte til en total forvandling, men dessverre gjorde nye FIFA-regler om forbud mot ståplasser i internasjonale kvalifiseringskamper til at planene måtte endres noe. Samtidig ble man kvitt løpebanene, slik at Ullevaal Stadion plutselig var et rent fotballstadion. Det ble også gjort nye oppgraderinger på siste halvdel av 1990-årene. Anlegget inkluderer i dag også kontorer for en rekke idrettsforbund, samt konferansesenter, hotell og diverse næringsvirksomhet, og den ikke spesielt sjarmerende fasaden ser da også mer ut som et kjøpesenter. Heldigvis har planer om bytte til kunstgress foreløpig ikke materialisert seg, slike at man enn så lenge i hvert fall spiller på naturgress ved nasjonalanlegget.

 

 

Etter at nasjonalhymnene var unnagjort ble kampen sparket i gang, men de 14 712 tilskuerne ble vitne til et søvndyssende kjedelig affære. Jeg tok meg i å tenke at det var lenge siden jeg hadde sett en kjedeligere kamp, og vi var glade for at vi hadde selskap slik at vi snart var mer opptatt av diskusjoner om groundhopping og andre ting samtidig som vi moret oss litt over en temmelig påseilet liten gjeng som noen rader foran oss hadde mer enn nok med å holde seg på beina (de forsvant i pausen). I tillegg var det egentlig mer spennende å sjekke det norske landslagets maratontabell mot alle øvrige landslag som var trykket i programmet enn å følge med på det som skjedde utpå banen der ballen beveget seg mellom de to 16-meterstrekene uten at noen verdens ting av interesse skjedde.

 

 

Det var lagt til en del tid i første omgang etter en duell der en slovener måtte ut på båre med hodeskade mens Markus Henriksen måtte sys og bandasjeres før han fikk komme innpå med en provisorisk turban. I løpet av denne tilleggstiden vartet nordmennene opp med det som vel var kampens eneste øyeblikk verdt å vise i et eventuelt sammendrag. Ballen falt nemlig ned hos Ole Selnæs like utenfor 16-meteren, og han sendte i det femte overtidsminuttet i vei et skudd som fant veien til nettmaskene bak Slovenias keeper. Dermed kunne Norge gå til pause med ledelse 1-0, og den ledelsen var aldri alvorlig truet etter pause. Norge virket faktisk å ha enda bedre kontroll etter pause mot et fullstendig tafatt slovensk lag; dog uten å skape all verden selv.

 

 

Slovenia hadde så vidt jeg husker ikke en eneste avslutning på eller mot mål, men ikke uventet hadde likevel det norske laget problemer med å bryte ned deres defensiv. Det mest spennende som skjedde etter pause var vel en halvsjanse som endte med at Joshua King skjøt i nettveggen. Bakover var Norge solide, men fremover lugget det som vanlig. De tok i hvert fall tre poeng slik at de fortsatt var med i kampen om gruppeseier – en gruppe vi nå i ettertid (det har tatt meg en god stund å komme à jour med bloggen) vet at Norge vant etter en duell med Bulgaria. Denne kvelden var det for min del ingen grunn til å ikke straks vende snuta hjemover, så jeg tok raskt farvel med Elisabeth og Marius og kom meg med T-banen etter en lang dag med tre kamper i hovedstaden.

 

 

 

Revisit:
Norway v Slovenia 1-0 (1-0)
UEFA Nations League C, group 3
Ullevaal Stadion, 13 October 2018
1-0 Ole Sælnes (45+5)
Att: 14 712
Admission: Free
Programme: Free 

 

Next game: 15.10.2018: Ås v Fredrikstad 2 
Previous game: 13.10.2018: Korsvoll v Frigg 

 

More pics 

 

 

Korsvoll v Frigg 13.10.2018

 

Lørdag 13.10.2018: Korsvoll v Frigg

 

 

En dag med tre planlagte kamper i Oslo var vel underveis, og jeg hadde allerede sett én kamp denne dagen da jeg forlot idrettsforeningen Ready og Gressbanen med buss tilbake mot Majorstua. Der var det bare å vente på ny buss med nummer 25 i panna, og denne kom snart for å skysse meg nordover i hovedstaden. I dagens andre kamp var det Korsvoll som skulle være vertskap ved Korsvollbanen, og med en snau halvtime til kampstart klokka 15.45 steg jeg av ved Havnabakken der det er flott utsikt over Oslo. Derfra var det rundt fem minutters gange til Korsvollbanen, hvor jeg med rundt tjue minutter til kampstart ble møtt av en eldre kar som bemannet inngangspartiet (dvs porten) og avkrevde 100 kroner i inngangspenger.

 

 

Dette endte dermed opp med å være den eneste av dagens tre kamper der det ikke var gratis inngang, og selv om jeg nok synes 100 kroner er litt stivt på nivå fire av norsk fotball, har jeg få problemer med det. Det er jo identisk med det min lokale klubb Drøbak/Frogn krever, og jeg har lenge uttrykt det samme der. Det litt snodige i 3. divisjon er at noen klubber tar 100 kroner mens andre spiller på anlegg der man går rett inn uten å betale et øre. Om man kan ta en hundrings burde man også by tilskuerne på et slags program, men slikt er jo dessverre bortimot et fremmedord her til lands. Uansett, nok om det. Nå var det fotballen som hadde bragt meg til Korsvoll, som er et boligområde nord i Oslo, med Nordmarka som nærmeste nabo i nord.

 

 

Klubben har røtter tilbake til 1899, men navnet Korsvoldens Skiklub kan jo tyde på at man i starten kanskje var en ren skiklubb. Korsvoll Arbeideridrettslag ble stiftet i 1930, og i 1945 slo disse to seg sammen under navnet Korsvoll Idrettslag. Fotballmessig har Korsvoll IL vært en lokal breddeklubb uten de helt store meritter – i hvert fall frem til årtusenskiftet. I 2005 vant de imidlertid sin 3. divisjons-avdeling og rykket opp i 2. divisjon. Det ble fire sesonger på nivå tre, der de også fikk bryne seg jevnlig på bydels- og erkerival Kjelsås før de rykket ned igjen i 2009. I disse årene gjorde de seg også bemerket i cupen, som da de i 2007 slo ut Follo og tok seg til 3. runde. Der møtte de et Stabæk som den sesongen skulle ta sølv i Eliteserien, og var ikke snauere enn at de sikret ekstraomganger med scoring på overtid. At det endte 2-5 etter ekstraomgangene er en annen historie, men til den hører det også med at de selv skal ha hatt flere gode sjanser.

 

 

Denne sesongen har klubben spilt i 3. divisjon avdeling 6, og det er noe så sjeldent som en 3. divisjons-avdeling uten et eneste reservelag. I Østlands-klubbene i denne avdelingen er det selvsagt noen som ikke setter altfor stor pris på mange turer til Nord-Norge, men det må da være å foretrekke fremfor en haug med reservelag som ikke burde ha noe der å gjøre og som burde spilt i en egen liga. Her var det også spenning både i topp og bunn, og kampen på Korsvollbanen var viktig i så måte. Med tre runder igjen var det dagens bortelag Frigg som toppet tabellen på målforskjell foran Senja og med to poeng ned til Lyn som syntes å snuble på målstreken igjen. Korsvoll lå på 11. plass av de 14, og det betød at de befant seg rett under streken med tre poeng opp til Melbo på plassen foran.

 

 

Altså mye å spille for hos begge lag på Korsvollbanen, som ligger nokså koselig til inne i boligområde, omgitt av trær. Klubbhuset ligger tilbaketrukket bak den ene kortsiden, ut mot Åmotveien der jeg hadde passert gjennom grinda. Det var åpenbart kiosk og aktivitet oppe i andre etasje på klubbhuset, der det som fremsto som noen faste slitere hadde tatt plass på verandaen de åpenbart hadde tenkt å bruke som utkikkspunkt under kampen. Tribunefasilitetene ellers rundt banen består av hjemmesnekrede tribuner på den ene langsiden, og et parti av denne er tosidet slik at den også byr på utsikt mot en mindre bane ved siden av. Mellom disse banene står det noen furutrær inne på selve anlegget, og ikke bare sørget det for en litt koselig ramme, for den ga meg også ly da det i noen minutter dryppet fra oven.

 

 

Det var kanskje litt ironisk at dagens dommer representerte idrettslaget Ready som jeg akkurat hadde sett tape, men under hans ledelse kunne i hvert fall spillerne ta oppstilling utenfor garderobene i klubbhuset og deretter spasere bort til banen som i 2005 dessverre så naturgresset bli erstattet med kunstgress. Vertene hadde en tøff oppgave foran seg når de nå skulle opp mot et Frigg som kun hadde sluppet inn fire mål på bortebane så langt i sesongen, og jeg kom tilfeldigvis i prat med en kar som mente at Korsvoll var fornøyd med prestasjonen i fjor og har en rekke spillere med kontrakt-klausul som sier at de ikke trenger å bli med på borteturene til Nord-Norge. Da sier det seg selv at det kan bli tøft å holde plassen.

 

 

Det var da også den gamle storheten Frigg – for anledningen i rødt – som tok ledelsen da Lars-Petter Moss fikk ballen i mål i det 14. minutt mens jeg tok en liten fotorunde rundt banen. Etter 25 minutter så det enda vanskeligere ut for Korsvoll da Bo David Lundström satt ballen i eget mål slik at det sto 0-2. Det også stillingen halvveis, og det var en fortjent ledelse bortelaget hadde med seg inn i garderoben. Mens jeg sto og vurderte en tur opp i kiosken for å kjøpe en pølse, kom min samtalepartner fra tidligere bort og fortalte at han også hadde bestemt seg for å dra videre til landskamp på Ullevaal rett etter kampslutt, og tilbød meg skyss som jeg gladelig takket ja til vel vitende om at det ville bety langt mindre stress.

 

 

Etter pause virket det som om Frigg hadde en viss kontroll, og drøyt halvveis ut i andre omgang gikk det mot borteseier da Christian Mork økte til 0-3. Korsvoll prøvde men hadde lite å by på mot serieledernes solide forsvar og Frigg-ledelsen var aldri alvorlig truet. Foran det som skal ha vært 136 tilskuere endte det dermed med -0 og borteseier. Samtidig hadde Senja også vunnet, slik at de fortsatt var à poeng i toppen, og det lå an til å kunne bli en skikkelig thriller når Senja skulle ta imot Frigg i sesongavslutningen. I skrivende stund vet vi jo at det endte med hjemmeseier og opprykk for øyboerne fra det høye nord. Hallvar Thoresen og Drillos gamle klubb Frigg får i likhet med Lyn bare prøve igjen neste år.

 

 

For Korsvoll sin del betød dagens resultat at det ville bli særdeles vanskelig og overleve, og det endte jo til slutt med nedrykk til 4. divisjon. Så gjenstår det å se om det kan slå tilbake neste sesong. Idet dommeren fra Ready satt fløyta til munnen for å blåse av var jeg allerede på vei ut porten sammen med karen som så elskverdig hadde tilbudt meg skyss den ikke altfor lange veien ned til Ullevaal Stadion. To av tre kamper var unnagjort, og snart ble jeg sluppet av utenfor nasjonalarenaen for å hente billetten min mens sjåføren ga seg ut på jakt etter en ledig parkeringsplass.

 

Norwegian ground # 93:
Korsvoll v Frigg 0-3 (0-2)
3. divisjon avd. 6
Korsvollbanen, 13 October 2018
0-1 Lars-Petter Moss (14)
0-2 Bo David Lundström (og, 26)
0-3 Christian Mork (69)
Att: 136
Admission: 100 kroner 

 

Next game: 13.10.2018: Norway v Slovenia 
Previous game: 13.10.2018: Ready v Træff 

 

More pics 

 

 

Ready v Træff 13.10.2018

 

Lørdag 13.10.2018: Ready v Træff

 

 

Jeg har aldri tidligere sett mer enn to kamper på én og samme dag her hjemme i Norge, men det skulle endre seg denne lørdagen. Jeg hadde altså en svært travel lørdag foran meg da jeg satt meg på bussen fra Drøbak med kurs for Oslo. Jeg hadde opprinnelig vurdert en dobbel, etter å ha registrert at Norges landskamp med sent avspark på Ullevaal Stadion enkelt lot seg kombinere med andre kamper med tidlig avspark. Etter å ha sett litt nærmere på mulighetene, mistenkte jeg også at det kunne la seg gjøre å inkludere Korsvoll med kampstart 15.45 og likevel rekke frem til Ullevaal på en snau halvtime. Det var bare å bestemme seg for hva dagens første kamp skulle bli, og det var allerede besluttet da jeg sto opp denne dagen.

 

 

Kanskje burde jeg dratt for å se min lokale klubb Drøbak/Frogn spille borte mot Lokomotiv Oslo, men Marienlyst kunstgress – der ‘Loket’ nå spiller – er en av mange Oslo-baner som ikke akkurat frister til noen ‘revisit’ for å si det mildt. Derfor fikk min nabo og kompis – DFI-kaptein Nichlas – lede DFI uten min støtte på tribunen. Jeg hadde nemlig valgt meg en kamp i samme divisjon og avdeling, men noe lenger vest i hovedstaden, og skulle se Ready v Træff. Et besøk til Ready betød også at det faktisk var en bane med en viktig plass i norsk fotballhistorie som skulle besøkes, for selv om det kanskje ikke ser helt slik ut i dag så er ikke Gressbanen en hvilken som helst sportsarena.

 

 

Frem til perioden da store deler av Europa var opptatt med første verdenskrig hadde norsk fotball – i motsetning til i nabolandene – blitt spilt utelukkende på grus, og mangelen på gressbaner var total. Det var medlemmer fra den daværende storheten Mercantile som tok initiativ til startet et selskap med mål om å få anlagt en gressbane, og blant investorene som etter hvert kom til var det flere rikfolk med tilknytning til idrettslaget Ready. En av disse var skipsreder Olaf Ditlev-Simonsen som ble en betydelig aksjonær, og han var eier av tomten som ble utpekt på Holmen i Oslo – mellom Slemdal og Hovseter, i Vestre Aker bydel. Han bekostet også personlig bygging av vei, samt vann- og kloakkledning. Anlegget ble åpnet for 100 år siden, i september 2018, da et sammensatt Kristiania-lag var vertskap for svenske AIK.

 

 

Etter å ha tatt T-banen til Majorstua og buss videre derfra til Gressbanen, kunne jeg selv sjekke ståa da jeg ankom med en drøy halvtime til avspark. Idrettsforeningen Ready ble i 1907 stiftet som fotballklubb, men driver også med andre idretter som håndball, skisport og friidrett. Det er imidlertid først og fremst som bandyklubb at de har gjort seg bemerket – og det til gangs. Ready skal være landets største bandyklubb, og ikke bare var de bandysportens første norgesmester i 1912. De fulgte nemlig opp med å vinne samtlige åtte første NM-titler og 13 av de 15 første! Senere er det jo klubber litt lenger vest – fra Bærum og Drammens-området – som gjerne har dominert bandysporten her hjemme, og da Ready i 2015 vant sin 14. og foreløpig siste NM-tittel var det første gang på 88 år.

 

 

Også innen andre idretter har Ready fostret store navn. Den første olympiske mester i skihopp, Jacob Tullin Thams, representerte Ready. Det samme gjorde alpinisten Stein Eriksen som vant OL-gull på hjemmebane i 1952.. Hva så med fotballen i Ready? Tja, de var i 1910- og 1920-årene blant landets beste klubber uten å vinne noen store titler, og de havnet senere i skyggen av blant annet Lyn. Den største stjernen de har fostret i moderne tid er nok Dan Eggen som startet i Ready og kun hadde med seg 4. divisjonserfaring herfra da han reiste til deilige København og BK Frem. Klubben har nå spilt på nivå fire siden opprykket høsten 2014. Sesongen etter var de innblandet i opprykkskampen, men etter at antall avdelinger ble halvert fra 12 til 6 har de fått det noe tøffere, og forrige sesong var det med nød og neppe at de overlevde.

 

 

Innen Gressbanen hadde blitt åpnet i september 1918 hadde man rukket å åpne Stavanger Stadion som landets første gressbane året før, men Gressbanen ble etter dette landslagets nye hjemmebane. Tilskuerrekorden skal være på 17 000 fra en landskamp mot Nederland i 1919, og Gressbanen var landslagets kamparena frem til Ullevaal overtok på slutten av 1920-årene. Anlegget fremstå selvsagt på en helt annen måte den gang enn hva tilfellet er i disse dager, og tilskuerfasilitetene er begrenset til noen betongtrinn med ståtribune på deler av den ene langsiden. Selv ikke Gressbanen har sluppet unna kunstgress-epidemien, for i 2001 var selv ikke historien nok til å redde gressmatta som da ble erstattet med plast (og kunstis vinterstid).

 

 

De som i likhet med meg synes det er både komisk, trist og ironisk når eksempelvis Godset-folket fortsatt gauler om «Gamle gress» når det dessverre ikke er et ekte gresstrå igjen på Marienlyst, kan jo smake litt på navnet «Gressbanen kunstgress» som er navnet banen nå går under hos NFF og som må overgå alt av stadionnavn hva gjelder ironi. Men det var altså her jeg skulle se den første av dagens tre kamper, og det er da artig å kunne besøke en såpass tradisjonsrik klubb. Også denne sesongen var Ready å finne et stykke ned på tabellen, og med tre runder igjen var de fortsatt ikke helt sikre selv om de fra sin 10. plass (av 14) hadde fire poeng ned til Rilindja under streken på plassen bak. Det var heller ingen enkel kamp som ventet, selv om Træff på 3. plass hadde sikret en topp 3-plassering men ikke hadde mulighet til å innhente et Oppsal som var i ferd med å innkassere tittelen.

 

 

Gjestene fra Molde brukte kun rundt halvannen minutt på å ta ledelsen ved Stian Samdal. Da jeg beveget meg over på bortre langside ut mot Holmenkollveien, kunne jeg med ovarennet på Holmenkollbakken i bakgrunnen se hvordan romsdalingene tilsynelatende hadde nokså god kontroll. Etter en halvtime sto det 0-2 etter at Alexander Jonassen doblet ledelsen, og kun fire minutter senere virket det avgjort da Stian Samdal satt sitt andre for dagen. 0-3 var også stillingen ved sidebytte, og i pausen fikk jeg av FFK- og groundhopper-venninne Elisabeth oppdateringer fra Marienlyst kunstgress der DFI lå under, mens noen av hjemmesupporterne på tribunen benyttet anledningen til å forsøke å sjekke stillingen i kampene til lag som Rilindja og KFUM 2.

 

 

Til tross for en og annen Ready-sjanse var det moldenserne som var klart skarpest ute på kunstgressbanen på Gressbanen, og det var liten tvil om at de ville kunne ta med seg alle tre poengene på flyet tilbake til Årø. Med et kvarters tid igjen av ordinær tid reduserte imidlertid Tobias Gram-Caspersen for hjemmelaget. Det er kanskje å ta litt i å si at 1-3 besørget ny spenning, men Ready ga seg i hvert fall ikke, selv om det også endte med 1-3 og borteseier. Da dommeren blåste i fløyta for siste gang sto jeg allerede på bussholdeplassen rett på andre siden av Holmenkollveien der jeg hadde sett de siste par minuttene fra, og sekunder senere kunne jeg stige på buss nummer 46 og starte ferden mot dagens andre kamp.

 

 

 

Norwegian ground # 92:
Ready v Træff 1-3 (0-3)
3. divisjon avd. 1
Gressbanen, 13 October 2018
0-1 Stian Samdal (2)
0-2 Alexander Jonassen (30)
0-3 Stian Samdal (34)
1-3 Tobias Gram-Caspersen (75)
Att: 57
Admission: Free

 

Next game: 13.10.2018: Korsvoll v Frigg 
Previous game: 09.10.2018: Ski v Fortuna Oslo 

More pics 

 

 

Ski v Fortuna Oslo 09.10.2018

 

Tirsdag 09.10.2018: Ski v Fortuna Oslo

 

 

For andre dag på rad klarte jeg å gi meg selv et veritabelt spark i baken slik at jeg kom meg ut med planer om å få med meg en fotballkamp. Og på andre dag på rad skulle jeg se kamp på en bane som var en kandidat til tittelen «nærmeste bane brukt for førstelagsfotball som jeg fortsatt ikke har sett kamp på». Etter at buss 510 hadde fraktet meg til Ski, bød det også på en mulighet til å innta en middag på Balkan for første gang på en god stund, for det hadde jeg satt av tid til før jeg beveget meg mot kveldens kamparena. For nå var det på tide å huke av for en ny kamparena. Eller ville det egentlig være det?? Kveldens kamp på Ski kunstgress hadde nemlig sørget for en aldri så liten dose hodebry.

 

 

Jeg har tidligere besøkt Ski Stadion ved flere anledninger; også for å se Ski IL da de var den store klubben her i tiden før satsingen Follo FK. Men hva så med Ski kunstgress? Jeg har lenge visst om de to kunstgressbanene som ligger ved siden av hverandre på andre siden av klubbhuset, men må innrømme at jeg har regnet de som en del av Ski idrettspark. Først nylig begynte jeg å tenke litt over dette, og den utløsende faktor var at Groundhopper-appen plutselig hadde lagt inn Ski kunstgress som egen bane. Dette har vært – og vil fortsatt være – et evig diskusjonstema blant groundhoppere, og selv om det sies at hobbyens eneste ‘regel’ er at hver enkelt bestemmer hvilke regler de velger å følge, er det stadig diskusjon hvorvidt baner er å regne som ‘ny’ bane eller ikke.

 

 

Her hjemme i norsk fotball er vi jo ikke helt uvant med at en rekke klubber spiller sine kamper på nærmest tilfeldige kunstgress-komplekser med flere baner eller selv disponerer to eller flere baner rett ved siden av hverandre som de bytter på å spille på. Når man gjør opp regnskap over besøkte baner/stadioner; regner man da disse som én eller flere kamparenaer? Det vil være en vurdering i hvert enkelt tilfelle, men i stor grad har jeg personlig ansett det som én og samme bane så fremt det har virket naturlig. Jeg ser imidlertid at Ski kunstgress kan oppfattes som separat fra Ski Stadion, spesielt siden det nå er en annen klubb som benytter kunstgressbanene enn hva tilfelle er ved hovedbanen. Heldigvis har den nevnte appen nøyd seg med å regne Ski kunstgress som én bane, snarere enn to, for de har satt markøren mellom de to banene som ligger rett ved siden av hverandre. Den dagen de eventuelt bestemmer seg for å regne de som to baner, vil det dog være litt vel drøyt for undertegnede.

 

 

For hvor går egentlig grensen? I England hadde kjente Hackney Marshes hele 120 baner på det meste, men ville det føles naturlig å regne det som at man har sett fotball på 120 baner? Personlig blir det for meg totalt unaturlig, selv om jeg kjenner noen som garantert ville gjort nettopp det…og det etter ett besøk (i tillegg til å muligens regne med ytterligere en ekstra bane om noen guttunger sparket en ball utenfor banene). Men da jeg tok meg inn på et nokså folketomt anlegg var det på tide å rette oppmerksomheten mot kveldens kamp mellom Ski IL og Fortuna Oslo i 4. divisjon Oslo avdeling 3. Det var den avsluttende serierunden og lite å spille for nå som hjemmelaget etter runden før hadde sikret plassen mens jumbo Fortuna Oslo var klare for nedrykk sammen med Oslo City. Dermed var det aldri noen fare for at det skulle bli noen folkefest denne kvelden, i motsetning til det overraskende livet som hadde møtt meg på Nordby i 7. divisjon kvelden før.

 

 

Ski IL er en klubb stiftet i 1919, men fotballavdelingen ble som kjent en del av Follo Fotball i 2000, samtidig som Ski IL fortsatte som feeder/bredde-klubb i de lavere divisjoner. Denne kvelden skulle de åpenbart bruke Ski kunstgress # 1 (som må kunne kalles den ‘øvre banen’), og denne har bedre tribunefasiliter enn Ski kunstgress # 2 som ligger få meter unna på nedsiden. Alt av slike fasiliteter er å finne på langsiden nærmest klubbhuset og Ski Stadion, og består av tre tilsynelatende hjemmesnekrede tribuner i tre. Den største av disse har også tak og står øverst av de tre – lengst bort fra den andre kunstgressbanen. Den var rett og slett ganske fjong, men det var tydelig at den ikke ville være gjenstand for trengsel denne kvelden.

 

 

Denne avdelingen ble toppet av Rommen som for lengst var oppe, så alt var allerede avgjort både i topp og bunn. Det var kun æren å spille for, men likevel hadde kretsen sendt en dommerobservatør til Ski. Idet kampen ble sparket i gang og jeg beveget meg rundt banen for å knipse noen bilder, kom jeg i prat med en kar som kom drassende på et stort nett med baller, og jeg ble stående og prate litt med denne klubb-representanten. Jeg hadde lagt merke til at deres forrige hjemmekamp hadde blitt spilt på kunstgress # 2, og denne karen kunne bekrefte at man har byttet litt på de to (et godt eksempel på ‘dilemmaet’ jeg nevner over), men fortalte at spillerne hadde uttrykt ønske om at sesongens siste kamp skulle spilles på kunstgress # 1 fordi den visstnok er ørlite mindre slik at de slapp å løpe mer enn nødvendig.

 

 

Mens Ski tok et lite spillemessig overtak fortsatte jeg på min lille runde og vekslet også noen ord med bortelagets eneste innbytter som periodevis fungerte som ballgutt der borte på bortre langside. Fortuna Oslo er jo en av Oslos mange nomadiske klubber som flytter rundt mellom nærmest vilkårlige baner i hovedstaden. Den siste tiden skal de ha slått seg ned ved Veitvetbanen, men kveldens innbytter visste åpenbart lite om deres tidligere omflakkende tilværelse da han var ny i klubben som altså for lengst var nede som jumbo. De hang sånn halvveis med til Ski fikk straffe etter en halvtime, men etter at Benjamin Dahl Haugen hadde omsatt straffesparket i scoring fikk gjestene raskt en ny i fleisen da Petter Hellerud-Riseld doblet ledelsen tre minutter senere. Det sto 2-0 til pause.

 

 

Tjue minutter ut i andre omgang reduserte Andreas Bakke til 2-1, men et eventuelt fornyet håp hos Oslo-laget var nok kortvarig, for fem minutter senere sørget Muhammad Zeesham Ilyas for 3-1 med det jeg mener å huske var et frispark som gikk gjennom hele feltet og inn i det bortre hjørnet. Ski hadde flere sjanser til å øke ytterligere, og var et par ganger alene med keeper. Ved en av disse tilfellene ble de avblåst for offside til tross for at spissen hadde startet minst en meter onside, og dommerobservatøren noterte flittig og betrodde meg lattermildt at han nøyde seg med å notere den som ‘meget tvilsom’. Ski fikk uansett sitt fjerde mål da Sander Wisløff Kristoffersen fastsatt sluttresultatet til 4-1 foran det jeg talte meg frem til å være 16 tilskuere. De to lagene kunne ta ferie etter endt sesong, og jeg kunne strene mot bussholdeplassen og vente på bussen tilbake til Drøbak i den sure høstkvelden.

 

 

 

Norwegian ground # 91:
Ski v Fortuna Oslo 4-1 (2-0)
4. divisjon Oslo avd. 3
Ski kunstgress (# 1), 9 October 2018
1-0 Benjamin Dahl Hagen (pen, 31)
2-0 Petter Hellerud-Riseld (34)
2-1 Andreas Bakke (66)
3-1 Muhammad Zeesham Ilyas (71)
4-1 Sander Wisløff Kristoffersen (79)
Att: 16 (h/c)
Admission: Free

 

Next game: 13.10.2018: Ready v Træff 
Previous game: 08.10.2018: Nordby v Mercantile 

More pics 

 

 

Nordby v Mercantile 08.10.2018

 

Mandag 08.10.2018: Nordby v Mercantile

 

 

I perioder da jeg ikke er på reisefot er det slett ikke helt unormalt at jeg plukker meg ut noen kamper her hjemme som jeg finner interessante og aktuelle for et besøk til en ny bane. Ofte blir det imidlertid til at jeg blir sittende hjemme uten å finne den helt store motivasjonen til å få ut fingeren og komme meg av gårde. Det hadde også vært tilfelle ved minst 4-5 anledninger den halvannen uken eller så som hadde gått siden min forrige kamp. Utflukten til Göteborg hadde også endt opp med å gjøre et noe større innhogg i lommeboka enn det jeg strengt tatt hadde satt pris på. Også denne mandagen var det utover ettermiddagen en liten tvil som meldte seg, men denne gang kom jeg meg ut døra for å benytte sesongens siste mulighet til å besøke det som muligens er den banen med organisert førstelagsfotball som ligger nærmest min bopel men som hittil ikke hadde blitt besøkt.

 

 

Den ikke altfor lange turen gikk fra Drøbak til Nordby, der jeg denne kvelden skulle se 7. divisjons-fotball. Første etappe gikk med buss til Sjøskogen, der jeg hoppet av, krysset veien og kom meg med 520-bussen som skulle frakte meg et lite stykke opp i bakkene der Nordby IL spiller. Nordby er et område i Ås kommune, men jeg mistenker at beboerne på boligfeltene der i minst like stor grad føler seg tilknyttet Ski. Vinterbro-senteret er kanskje en av de lokale stedene som utenforstående vil kjenne til, og ikke langt derfra ligger enda mer kjente Tusenfryd. Der har man også det eneste strekket hvor E6 og E18 går fysisk på samme vei i noen hundre meter. E6 passerer for øvrig Nordby via Nordby-tunnelen som faktisk går rett under Nordbybanen der jeg denne kvelden altså skulle se kamp.

 

 

Så får det være en annen sak at jeg som vanlig når jeg befinner meg i dette området tenker tilbake til barndommen og turer vi hadde til Nordbytun ungdomsskole for å svømme i bassenget der. Nå var det nemlig fotball det skulle dreie seg om, og jeg var uansett ikke riktig så langt oppe i de lange bakkene, for litt lenger nede i bakken steg jeg av og gikk en sideveien som leder til Nordby ILs tilholdssted. Klubben ble stiftet i 1946, og som vanlig er her til lands driver de også med flere andre idretter. Interessant(?) nok er en av disse faktisk vannpolo, som det ikke er mange klubber som driver med her i landet. Da jeg ankom med rundt tre kvarter til kampstart var det overraskende mange der for å se en Jenter 14-kamp, og åpen kiosk var det også. Det er man ikke alltid bortskjemt med på arenaene i Oslo-fotballens 7. divisjoner.

 

 

Nordbybanen er ikke uventet en temmelig spartansk affære, der det eneste av tribunefasiliteter er en tross alt fjong og tilsynelatende hjemmesnekret tre-tribune midt på nærmeste langside. Der man kommer inn ved denne langsidens ene hjørne ligger dessuten kiosken tilbaketrukket oppe i gress-skråningen med en etter forholdene stor terrasse. Et steinkast eller to fra banen, bak det ene målet, står det en hall som så ut til å være av den oppblåsbare sorten, og denne brukes nok til håndball etc. Ellers er banen i stor grad omkranset av skog. Etter at småjentenes kamp ble avsluttet inntok snart herrenes A-lag kunstgressbanen for å varme opp litt, og jeg stusset over at det til tross for at noen av jentene og foreldrene forsvant ikke syntes å bli færre tilskuere. Snarere motsatt, og det begynte å demre for meg at jeg kanskje hadde undervurdert den lokale interessen for kveldens kamp som kunne sikre Nordby opprykk til 6. divisjon.

 

 

I 7. divisjon Oslo avdeling 3 var nemlig situasjonen den at Bækkelaget 3 allerede var oppe som vinner av avdelingen, men Nordstrand 2 la beslag på andreplassen. Sistnevnte var imidlertid ferdigspilt for sesongen og hadde kun to poeng ned til et Nordby som fra sin tredjeplass ville ta den andre opprykksplassen med seier i sesongavslutningen denne kvelden. Det var bare et Mercantile med kun æren å spille for som sto i veien, og så lenge hjemmeseier betød at Nordby ville stjele opprykket fra en av disse hersens reservelagene, var det liten tvil om hva jeg håpet på. For ordens skyld skal det nevnes at dagens Mercantile i utgangspunktet ikke har noen forbindelse med den opprinnelige klubben med samme navn som var en dominerende storhet i fotball-Norge i tiden før første verdenskrig, men herlig å se at det igjen har blitt blått liv i dette stolte navnet slik at det holdes i hevd.

 

 

Den gang var det vestkantgutter som herjet for Mercantile, men dagens variant har røtter i Lambertseter-området og spiller på Langerudbanen. Uansett var det gjestene fra Oslo som noe overraskende kom best i gang etter at røyken fra et par bluss hadde lagt seg (jeg hadde aldri forestilt meg at jeg skulle få se lagene entre banen til bluss og musikk og med en entusiastisk speaker som introduserte de to lag). I det niende minutt slo Mercantile til da Geir Søfteland Sandvei besørget 0-1, og dermed var rammen satt for det som skulle følge – et desperat Nordby som jaktet utligning og vinnermål. Mercantile hadde imidlertid ikke til hensikt å bare møte opp, og bød på skikkelig kamp. De kunne også doblet ledelsen før pause, og selv da de grønne og røde vertene våknet opp forsvarte de seg godt mens Nordby periodevis sløste.

 

 

Da 0-1 sto seg utover i andre omgang, begynte hjemmefolket for alvor å frykte at de var vitne til at opprykket svant hen mens klokka tikket. Nordby presset mer og mer på, men det måtte et selvmål til da utligningen kom med rundt ti minutter igjen av ordinær tid. Det var bare å kaste alle eggene i én kurv nå, og Nordby sendte også opp keeperen ved enhver anledning på tampen av kampen. På overtid kom den store sjansen Nordby hadde ventet på, men avslutningen smalt i stolpen til enorm frustrasjon for hjemmefolket som et par minutter etterpå så dommeren blåse av med 1-1 som sluttresultat. Dermed intet opprykk, og det er synd i den forstand at man heller burde hatt opp ‘skikkelige’ klubber som disse to. Men de får prøve igjen neste sesong.

 

 

Jeg hadde latt meg imponere voldsomt over fremmøtet, og da speaker i løpet av annenomgangen annonserte at det var hele 167 tilskuere til stede, var det ikke langt fra det jeg selv hadde talt meg frem til. Det er mer enn lokale storebrødre som Drøbak/Frogn og Follo har hatt på sine kamper, men så var det da også en Nordby-kar der som hadde fortalt meg at han tidligere i sesongen hadde vært en av fem tilskuere, uten at jeg kan bekrefte dette. Uansett var jeg imponert over en ramme jeg ikke kan huske å ha sett tidligere i norsk 7. divisjon. Bedre lykke neste gang for Nordby, og etter at den samme karen hadde bekreftet at gressbanen jeg tidligere selv har spilt på lå litt lenger bort, satt jeg kursen hjemover fornøyd med at jeg denne dagen hadde fått ut fingeren og kommet meg på kamp.

 

 

Norwegian ground # 90:
Nordby v Mercantile 1-1 (0-1)
7. divisjon Oslo avd. 3
Nordbybanen, 8 October 2018
0-1 Geir Søfteland Sandvei (9)
1-1 Anders Nesbakken (og, 80)
Att: 167
Admission: Free 

 

Next game: 09.10.2018: Ski v Mercantile 
Previous game: 27.09.2018: IFK Göteborg v AIK 
Previous Norwegian game: 23.09.2018: Raufoss v Fredrikstad 

 

More pics 

 

 

IFK Göteborg v AIK 27.09.2018

 

Torsdag 27.09.2018: IFK Göteborg v AIK

 

 

I forbindelse med planleggingen av borteturen til Raufoss med FFK, hadde jeg omsider også meldt meg på Selbak-guttas planlagte busstur til den svenska storkampen IFK Göteborg v AIK. Mange av FFK-gutta har nemlig tydeligvis AIK-sympatier, og det var jo med disse at jeg også dro til min første kamp i Sverige da vi i februar så AIK spille borte mot Oddevold i den svenske cupen. Nå var det storkamp i Allsvenskan det dreide seg om, og selv om jeg ikke har spesielt mye til overs for noen av klubbene og det faktum at det ville gå med en god del kroner, hadde jeg meldt meg på og kunne da i hvert fall se frem mot en forhåpentligvis artig tur og en ny bane. I tillegg bød det på en anledning til å treffe igjen en kompis som var en av to engelskmenn som hadde tatt turen over og overnattet noen dager hos Jon Erik.

 

 

Hans bopel var også destinasjonen da jeg derfor tok lokalbussen opp til Korsegården denne torsdagen. Der har det vært mye surr med bussene i forbindelse med arbeidet ved Nordby-tunnelen, og jeg begynte å lure på om bussen hadde kjørt omkjøringen av Ås og allerede passert uten at jeg hadde sett den, men omsider kom den tjue minutter forsinket for å frakte meg til Fredrikstad. I plankebyen var det bare å komme seg med en av bussene som passerer Selbak (eller Sellebakk om man vil) på sin vei til Sarpsborg eller Moum. Jon Erik hadde lagt ut nøkkel til meg, men allerede få minutter at jeg hadde låst meg inn kom engelskmennene med følge tilbake etter en bytur, og et lite øyeblikk etter kom også Jon Erik hjem fra jobb slik at vi kunne gjøre oss klar for å ta plass på bussen som kort etter stoppet på veien utenfor.

 

 

Det var bare å sette kursen mot Göteborg, og ‘Fredrikstad-delegasjonen’ utgjorde vel et 30-talls personer. Utenfor Strömstad plukket vi arrangør Anders og en av hans søstre som hadde dratt i forveien for å hamstre inn drikkevarer på Systembolaget. I utkanten av Göteborg ble vi møtt av representanter for lovens lange arm som i form av to motorsyklister ga oss politieskorte den siste biten til Gamla Ullevi. Sjåfør Roy hadde fått oss trygt frem, og drøyt to og en halv time etter avreise fra Selbak kunne vi stige av og finne oss en pub. Göteborg-polisen syntes ikke det var noen god idé, og advarte om at det var flere grupper med hooligans i området. Det var sikkert heller ikke uten grunn at et politihelikopter konstant surret rundt i luften over oss, men så lenge ordensmakten bekreftet at vi sto fritt til å bevege oss der vi selv ville, valgte snaut halvparten av oss å ignorere deres anbefalinger og finne oss et vannhull i nærheten.

 

 

Alle her i Norge kjenner forhåpentligvis til Göteborg, men for ordens skyld er det Sveriges nest største by med et innbyggertall på i underkant av 600 000. Dette passerer en million om man inkluderer hele by-regionen stor-Göteborg, og man har mer å by på enn bare Liseberg. Byen ble i sin tid anlagt på ordre fra kong Gustav II Adolf, beliggende på vestkysten mellom det som da var danske Halland og norske Bohuslän. Et antall hollendere og skotter satt tidlig sitt preg på byen, og noen av disse var blant de som slo seg opp på skipsbygging, handel, fiske og andre industrier som man hadde gode vilkår for her ved kysten, der Göteborg snart ble en stor og viktig havneby. Senere har den selvsagt også vært kjent som hjemsted for industrigiganter som Volvo og SFK.

 

 

Nå hadde vi liten tid på oss til å utforske byen, og mens Jon Erik var ivrig etter å gå ned til Gothia Towers der noen av hans AIK-kompiser var samlet, var de tydeligvis klare for å bryte opp slik at jeg derfor ikke gadd å gå nesten helt ned til Liseberg. I stedet fikk jeg med meg gjengen til det som så ut til å være et skjenkested tilknyttet kino-senteret Filmstaden Bergakungen. Det viste seg å stemme, og kanskje var de ansatte ved restaurant-baren Danilo noe undrende over at en gruppe på 10-15 nordmenn og engelskmenn stormet inn på jakt etter øl, men det var med et smil at de serverte oss Tuborg fra tappekranene da vi tilbragte en liten halvtime der før det var på tide å returnere til kveldens kamparena.

 

 

IFK Göteborg ble stiftet i 1904 og er som kjent en av storklubbene i vårt naboland. Ikke bare har de rasket med seg 18 seriemesterskap og syv hjemlige cuptitler – de er også den eneste nordiske klubb som har vunnet en av de store europacupene. Det har de til alt overmål gjort ved to anledninger, i form av triumfer i UEFA Cupen i 1982 og 1987. I den første av disse var det selveste Hamburger SV som ble slått 4-0 over de to finalekampene som denne turneringen da opererte med, og spesielt var 3-0-seieren på bortebane i Hamburg imponerende. I 1987 var det skotske Dundee United som ble slått 2-1 sammenlagt i finalen. Dette var selvsagt en annen tid, men IFK Göteborg var en fotballstorhet, og i storhetstiden i 1980- og første halvdel av 1990-årene var de i tillegg to ganger semifinalist og tre ganger kvartfinalist i serievinnercupen / «Champions» League og i 1979/90 kvartfinalist i cupvinnercupen.

 

 

Hvem husker vel ikke navn som Torbjörn Nilsson, Glenn Hysén, Glenn Strömberg, Roland Nilsson, Håkan Mild og Thomas Ravelli? Mitt eget tydeligste minne fra IFK Göteborg i denne tiden er fra deres prestasjon i serievinnercupen 1985/86, og da de spilte seg frem til semifinale mot selveste Barcelona kan jeg huske at jeg så returoppgjøret på Camp Nou. Jeg er usikker på om kampen gikk på norsk TV, for da vi den gang bodde på Torp utenfor Fredrikstad fikk vi jo også inn svensk TV. Uansett hadde IFK vunnet 3-0 i Göteborg, men tapte med samme siffer i Catalonia slik at det omsider måtte straffer til. Der var det en nordmann som havnet i begivenhetenes sentrum, for minnet om Per Edmund Mordt som blåste sin straffe høyt over sitter fortsatt festet på netthinnen til undertegnede.

 

 

Kveldens kamparena var altså Gamla Ullevi, som forvirrende nok er nyere enn Nya Ullevi som ligger et steinkast unna. Saken er den at det opprinnelige Gamla Ullevi ble revet i 2007 og et nytt stadion med samme navn ble åpnet på samme sted i 2009. Kapasiteten skal være 18 416, og det er langt mindre enn den større naboen (Nya) Ullevi, men sistnevnte er langt mindre egnet til fotballkamper og brukes tydeligvis i disse dager først og fremst til friidrett, konserter og andre store jippoer og arrangementer. Faktisk var Nya Gamla Ullevi det første navnet man brukte da planene ble lagt frem, men det er kanskje nok forvirring som det er? Dagens Gamla Ullevi er uansett et nokså typisk moderne stadion, der vel samtlige fire sider har toetasjes tribuner. Uten at jeg helt kan sette fingeren på hva, var det noe som gjorde at jeg likte anlegget bedre enn hva jeg hadde forventet av et såpass nytt moderne stadion. Kanskje var det det faktum at den føltes mer intim enn forventet, og kanskje også at kortsidene byr på en blanding av stå- og sittetribune.

 

 

Jon Erik hadde lagt ut 235 svenske kroner for min billett, og den hadde jeg fortsatt ikke klart å surre bort da vi gikk for å bli ransaket og ta oss gjennom inngangspartiet. Vel innenfor rakk vi å kjøpe med oss en øl før vi klatret opp på øvre nivå av kortsiden som huset bortefansen. På motsatt kortside var IFK-fansen i full gang med en oppvisning med tifo, røyk, bluss og blinkers, og det gikk ikke lang tid før også hele vår kortside var fullstendig røyklagt da de tilreisende fra Stockholm svarte med et imponerende antall bluss. Det var nå voldsom stemning, og selv undertegnede lot seg imponere. AIK-folket hadde tatt turen i et imponerende antall, men så toppet da også deres helter tabellen og så ut til å gå mot serietittel. ‘Blåvitt’ på sin side sto faktisk i fare for å havne nede i nedrykksstriden, så det var viktige poeng som det skulle kjempes om.

 

 

Det skulle vise seg å bli en aldri så liten maktdemonstrasjon av bortelaget, og de hadde tilsynelatende full kontroll hele kvelden. I hvert fall etter at Tarik Elyounoussi etter drøyt halvspilt første omgang enkelt styrte et innlegg i mål til 0-1 og en fullt fortjent AIK-ledelse. Gjestene dominerte i det hele tatt stort mot et totalt tannløst hjemmelag og kunne gått til pause med en større ledelse. Etter hvilen virket det som om de la seg lenger bakpå og lot Blåvitt låne ballen mer, men vertene hadde så vidt jeg husker ikke et eneste skudd på mål hele kvelden og var aldri i nærheten av å true AIK-målet. I stedet kom AIK på flere skumle angrep, og det var alt annet enn ufortjent da Henok Goitom headet inn 0-2 på tampen.

 

 

Det ble også sluttresultatet foran 12 104 tilskuere, og hjemmefansen gikk nok meget skuffet hjem med AIK-fansens rop om «Superettan, her kommer Blåvitt» ringende i ørene, mens bortefolket ble stående igjen en god stund å hedre sine utvalgte med sanger og rop. Selv en som i utgangspunktet har lite til overs for AIK måtte la seg imponere. Fredrikstad-delegasjonen var åpenbart tilfreds da vi kom oss tilbake på bussen. Vi kom oss etter hvert tilbake til Selbak, der jeg hoppet av sammen med Jon Erik og engelskmennene. Han skulle faktisk på jobb tidlig neste morgen, men da vi låste oss inn hos ham litt etter midnatt ble det likevel et par øl i stua hans før han sovnet i stolen. Både han og en av engelskmennene kom seg til sengs, mens undertegnede og Steve Moss (som jeg tidligere også har møtt på rundreiser i England) var de siste to som holdt stand. Omsider var det kvelden også for oss, og etter å ha hørt på Jon Erik snorke en stund sovnet også jeg. Jeg var glad det ikke var jeg som skulle tidlig opp og på jobb.

 

 

Swedish ground # 2:
IFK Göteborg v AIK 0-2 (0-1)
Allsvenskan
Gamla Ullevi, 27 September 2018
0-1 Tarik Elyounoussi (24)
0-2 Henok Goitom (89)
Att: 12 104
Admission: 235 SEK
Programme: Didn’t see one

 

Next game: 08.10.2018: Nordby v Mercantile 
Previous game: 23.09.2018: Raufoss v Fredrikstad 
Previous swedish game: 24.02.2018: IK Oddevold v AIK 

 

More pics 

 

 

Raufoss v Fredrikstad 23.09.2018

 

Søndag 23.09.2018: Raufoss v Fredrikstad

 

 

Det var nå tre uker siden sist jeg var på kamp, og følgelig nesten like lenge siden jeg kom hjem fra min store august-tur (som dog strakk seg et par dager inn i september). Abstinensene hadde begynt å melde seg, men uten at jeg foreløpig hadde latt meg friste såpass til å få ut fingeren og dra på noen av kampene jeg hadde vurdert her hjemme. Det var kanskje først og fremst en slags ‘depresjon’ over å ikke kunne få delta på høstens Western League Hop som gjorde seg gjeldende, men det var bare å innse at andre jeg ikke ville bli å finne ved Western League-banene når moroa startet omtrent halvannen uke frem i tid. Det var bare å finne noe å trøste seg med her hjemme, og jeg hadde tross alt vært lysten på turen til Raufoss med FFK helt siden terminlistene kom.

 

 

Helt siden sammensetningen av 2. divisjons-avdelingene ble kjent hadde jeg mistenkt at det ikke ville bli noen plankekjøring for FFK, og mitt tips var at Raufoss ville bli den hardeste nøtta å knekke i så måte. Det har vist seg å stemme svært godt, og før bortekampen på Raufoss virket det i stadig større grad som om om det var disse to det sto mellom i kampen om avdelings-tittelen og det direkte opprykket. FFK hadde en knapp ledelse på ett poeng til toer Raufoss, så dette var en avgjørende kamp. I den forbindelse forventet man storinnrykk på Toten, og FFK-folket var tidlig ute med ambisjoner om å fylle hele tjue busser. Det viste seg å være noe vel ambisiøst, spesielt ettersom de måtte nøye seg med 900 bortebilletter, hvorav 400 i første omgang var øremerket supportere som på egen maskin skulle ta seg til Raufoss.

 

 

Ved hjelp av mine Selbak-kompiser Jon Erik og Anders fikk jeg sikret meg plass på en av bussene som skulle plukke meg opp på Korsegården langs E6. Som sagt så gjort, og etter å ha tatt en lokal buss dit opp kom de omsider slik at jeg kunne ta plass på bussen med kurs for Toten. Noen ble også plukket opp i Oslo før vi fortsatte oppover riksvei 4 med et par ‘pissepauser’ og et innlagt stopp på Lygnasæter. Der ble det selvsagt fullstendig kaos når kolonnen med et tosifret antall busser stoppet for at folk skulle få seg en rask matbit, og med kø langt ut av døra forsvant pølser og burgere så raskt at det tidlig ble klart at dette var fåfengt. Det var bare å fortsette mot Raufoss og heller raide pølsebua på kamparenaen, og rundt tre timer etter at jeg hadde steget på parkerte vi i Raufoss sentrum.

 

 

De fleste vil forhåpentligvis vite at Raufoss ligger i Oppland fylke, og at det er administrasjonssenter i Vestre Toten kommune. Tettstedet har rundt 7 500 innbyggere, og forbindes selvsagt gjerne med våpen- og ammunisjon-industrien. Raufoss var nemlig åstedet for en av landets store industrieventyr, men nå var det fotballen vi hadde kommet før. Majoriteten av bussene hadde åpenbart kjørt rett til kamparenaen, men vår buss var en av to eller tre busser som valgte å Likevel ble det tid til en aldri så liten dose med beger-svinging på puben Retro Bar. De som ikke var tilbake på bussen etter drøyt tre kvarter måtte gå til stadion, men vi var vel i hvert fall på vår buss alle mann alle, og selv om det var søndag virket det som om de fleste hadde klart å gjøre kål på et par glass av både det ene og det andre.

 

 

Det var ikke lange veien opp til stedet der dagens fotball-slag skulle stå, og det var bare å finne frem billetter og spasere de siste meterne fra parkeringsplassen nede ved gamle Raufoss Stadion og opp den lille bakken opp til inngangspartiet. Billettene vitnet om at den opprinnelige prisen hadde vært 150 kroner, men bortebillettene hadde blitt solgt for 175 kroner. Imidlertid var det lite å klage på når bussturen hadde kommet på 200 kroner – med kampbillett inkludert! Det var takket være næringslivet i Fredrikstad som hadde stilt opp og sponset busser. Etter å ha blitt grundig ransaket fikk vi nå med et kvarters tid til avspark slippe innenfor for å ta plass sammen med FFK-fansen som allerede befant seg inne på anlegget.

 

 

Raufoss Fotball er en del av Raufoss Idrettslag, som på typisk norsk vis også driver en rekke andre idretter. Organisert fotball skal ha blitt spilt allerede før Raufoss IL ble stiftet i 1918, og fotballklubben har til og med tre sesonger bak seg på øverste nivå (1964, 1973 og 1974). I nyere tid vil nok mange huske at de rundt og like etter årtusenskiftet i flere sesonger hevdet seg høyt opp på nivå to. Det endte med nedrykk i 2004, og etter at de returnerte med opprykk to år senere, ble det med én eneste sesong da de som visstnok første norske klubb ble degradert med tvang. Etter denne degraderingen har klubbet flere ganger vært svært nær en retur, men det har alltid vært minst ett lag foran de på tabellen. Forrige sesongs andreplass ble som kjent fulgt opp med kvalik-kamp mot Notodden, og der måtte det straffespark til før Raufoss måtte se seg slått. Således gjorde de i hvert fall en langt bedre figur enn det FFK gjorde da de senere i kvalifiseringen ble ydmyket og sendt hjem fra Notodden som slakt.

 

 

Som kjent har Raufoss-klubben i perioder hatt store økonomiske problemer, og også på stadion-siden har man tilsynelatende hatt visse utfordringer. De tilbragte en mannsalder på Raufoss Stadion før man i 2008 fant ut at den plutselig ikke var bra nok lenger. Av alle ting spilte de etter dette innendørs i Raufoss Storhall, før man omsider fikk støtte for bygging av et nytt anlegg på Persveløkka like ved siden av. Denne skal på folkemunne være kjent som ‘øvre bane’, og i disse dager går anlegget selvsagt under et sponsornavn slik tiden åpenbart krever, men med min ‘skepsis’ mot sponsornavn klarte jeg selvsagt å grave meg frem til navnet Persveløkka som jeg således velger å benytte. Uansett ble den nye hjemmebanen åpnet i 2015, og i en fotball-nasjon som er infisert med kunstgress er det vel ingen overraskelse at det dessverre også er underlaget her.

 

 

Det var ikke lagt opp til at vi på borteseksjonen kunne ta oss rundt på banen, så jeg fikk ikke utforsket skikkelig, men det er tribunefasiliteter på begge langsider og ikke noe slikt bak noen av målene. Etter å ha kastet innpå noen pølser tok vi plass på enden av den ene tribunen, og herfra fikk vi se at Raufoss allerede i kampens fjerde minutt tok ledelsen ved Oskar Løken. Totningene var det førende laget, og det må innrømmes at det var klart mot spillets gang da FFK utlignet et drøyt kvarter senere. Thomas Rekdal skal være et skikkelig stortalent, og han viste i hvert fall frem skuddfoten da han plukket opp en retur på rundt tjue meter og sendte i vei et fantastisk skudd som suste inn i krysset. Etter dette tok FFK noe over og var faktisk det førende laget frem mot pause, men til tross for et par nokså gode muligheter klarte de ikke å omsette i scoringer. Dermed 1-1 halvveis.

 

 

Det var nærmest en slags deja vu etter hvilen, da Raufoss igjen fikk en tidlig scoring. Bare drøyt fire minutter ut i omgangen sørget nemlig Mikkel Maigaard Jakobsen for 2-1 med et utsøkt frispark, og det virket etter dette som om hjemmeseieren aldri var alvorlig truet. Jeg sto med en følelse at det virket langt mer sannsynlig med ytterligere Raufoss-mål da de gule og svarte fikk legge seg litt mer bakpå og komme på en rekke farlige kontringer. Spikeren i FFK-kista kom da også med et drøyt kvarter igjen da deres toppscorer Anton Henningson steg til være og headet inn 3-1. Noen av de tilreisende hadde sett nok og gikk i bussen, mens jeg benyttet anledningen til å snike meg forbi de mobile toalettene (som står på utsiden) og opp skrenten i hjørnet på den andre langsiden der hjemmefolket holdt til.

 

 

Der fikk jeg tatt et bilde fra ny vinkel, men ble avbrutt av en eldre Raufoss-fan jeg ble stående å prate litt med. Han hevdet at de har vært best i samtlige hjemmekamper denne sesongen, og at de således fortjener opprykket utfra kampene han hadde sett. Det var i hvert fall vanskelig å være uenig med ham i at Raufoss fortjente de tre poengene denne dagen og således overtok tabelltoppen. Jeg mistenkte at dette kunne være avgjørelsen som falt og at det ville bli vanskelig å hente inn de to poengene på totningene. Denne karen ga meg for øvrig sitt eksemplar av det som med litt godvilje må kunne kalles et program, og jeg undret dog litt over hvorfor disse (så vidt jeg så) ikke hadde blitt delt ut på borteseksjonen. Det er da ikke vel bare hjemmefolket som har interesse av den slags lektyre?

 

 

Tilskuerrekord ble det sannelig også denne dagen, og den nye rekorden lyder på 2 104 tilskuere – godt hjulpet av at FFK solgte ut alle de 900 billettene de ble tildelt. Poengene ble dog altså igjen på Toten, og det som i 2018 var Opplands eneste representant i de tre øverste divisjonene så nå ut som favoritt til å ta opprykket. For oss var det bare å komme seg på bussen og bli med hjemover så vi ikke ble strandet i Raufoss. Etter x antall ‘pissepauser’ kunne jeg omsider stige av igjen på Korsegården og ønske resten av reisefølget god tur videre tilbake til Fredrikstad før jeg småjogget bort til bussholdeplassen for å komme meg tilbake til Drøbak. I ettertid vet vi også at FFK heller ikke klarte å utnytte sjansen da Raufoss snublet, og mens Raufoss er klare for opprykk må i skrivende stund Fredrikstad forberede seg på kvalifisering mot fortsatt ikke fastsatt motstander(e).

 

 

 

Norwegian ground # 89:
Raufoss v Fredrikstad 3-1 (1-1)
2. divisjon avd. 1
Persveløkka, 23 September 2018
1-0 Oskar Løken (4)
1-1 Thomas Rekdal (20)
2-1 Mikkel Maigaard Jakobsen (50)
3-1 Anton Henningson (74)
Att: 2 104
Admission: 150 kroner / 175 kroner 

 

Next game: 27.09.2018: IFK Göteborg v AIK 
Next Norwegian game: 08.10.2018: Nordby v Mercantile 
Previous game: 02.09.2018: Rupel Boom v Heist 
Previous Norwegian game: 11.06.2018: Drøbak/Frogn v KFUM Oslo 2 

 

More pics