Denne lørdagen – på selveste 17. mai – hadde jeg allerede sett Hutnik Kraków lide nederlag for sine gjester fra Polonia Bytom, men jeg hadde ytterligere en kamp på programmet. Det betinget en tur ut av selve Kraków, men det hadde jeg ingen store problemer med. Etter at trikken hadde fraktet meg tilbake til de sentrale delene av Kraków, steg jeg av ved holdeplassen Hala Targowa, som igjen ligger rett ved jernbanestasjonen Kraków Grzegórski. Derfra kom jeg meg med et tog østover mot Tarnów, men det var byen Bochnia som var min destinasjon. Den ligger omtrent midtveis mellom Kraków og Tarnów, og turen dit med jernhesten kostet 12 zloty og tok mellom en halvtime og tre kvarter.
Siden 1999 har Polen vært delt inn i 16 såkalte voivodskap; et slags fylker. I likhet med Kraków tilhører også Bochnia fylket som på polsk heter Malopolskie og som på norsk har fått navnet Lillepolen. Den eldste skriftlige henvisning til Bochnia er i et brev fra 1198, og det gjør byen til en av regionens eldste. Likevel er nok byen aller mest kjent for sin saltgruve som skal ha blitt åpnet allerede i 1248; noe som gjør den til den eldste i Polen og Europa. I dag har Bochnia et innbyggertall på omkring 30 000, og på min spasertur gjennom byen var det nokså umulig å ikke få med seg at det var dagen etter var presidentvalg i Polen, for det var plakater, skilt og den slags å se overalt.
Fra jernbanestasjonen i Bochnia var det bare å ta apostlenes hester fatt, og etter en drøyt tjue minutter lang spasertur så jeg Stadion Miejski Bochnia foran meg på venstre side. Jeg dreide ned den lille sidegaten Parkowa, der jeg fikk anleggets hovedtribune på min venstreside, mens jeg på motsatt side av veien så et bygg der det sto folk og koste seg med en øl på utsiden. Det var en halvtimes tid til avspark da jeg strenet over dit og fant ut at jeg ganske riktig kunne få kjøpt meg en øl der. Engelskkunnskapene her virket ikke å være særlig mye bedre enn mine polskkunnskaper, men man kommer langt med den polske glosen piwo og litt gestikulering.
Bochenski Klub Sportowy kan vel oversettes nokså enkelt med Bochnia Sportsklubb, og 1921 blir oppgitt som klubbens offisielle stiftelsesår. Tidlig i 1950-årene spilte de seg opp på nivå tre av polsk fotball for første gang. 1962 omtales som klubbens kanskje mest suksessrike år, for da spilte de seg frem til åttendedelsfinalen av den polske cupen. Så får det heller være at de ble feid av banen av Szombierki Bytom. Siden den gang har heller ikke Bochnia-klubben gjort spesielt mye ut av seg, og det er nå å finne i IV Liga, som er det femte nivå av polsk fotball, og for tiden består av 16 regionale avdelinger – en for hvert voivodskap (‘fylke’)
Etter å ha tømt glasset med pils fra Okocim krysset jeg over veien tok meg inn på anlegget der jeg hadde betalt 15 zloty for inngang. Midt på denne langsiden står som nevnt anleggets hovedtribune, som ruver over resten av anlegget. Den byr på sitteplasser under tak, er opphevet fra bakken, og entres via trapper på siden. Mellom tribunen og det ene hjørnet er det også noen seterader under åpen himmel, og begge laglederbenkene er dessuten også på denne langsiden. Midt på bortre langside står en liten tribune av den moderne, prefabrikerte sorten som også byr på noen seterader. De to kortsidene byr ikke på noe tribunefasiliteter.
Dette dreide seg om IV Liga Malopolska, der avdelingsvinneren slik jeg har forstått det ville gå videre til en opprykkskvalifisering, mens de tre siste ville risikere å rykke ned. For hjemmelaget Bochenski sin del var det det siste som var mest aktuelt, lå de med fem kamper igjen på en 15. plass, kun to plasser over siste nedrykksplass, men samtidig hadde de en ni poengs luke dit ned. Dagens bortelag var Dalin Myslenice som lå på en åttendeplass uten all verden å spille for. På toppen av tabellen var det dessverre et reservelag som tronet i form av Cracovias andrelag, og den eneste reelle utfordrer var Glinik Gorlice.
Ti minutter var spilt da hjemmelaget var nære på, men bortelagets keeper fikk slått skuddet i stolpen. Jeg å det første kvarteret fra hovedtribunen, og gikk deretter ut på en liten runde, og jeg kunne se at Bochenski også fikk en avslutning blokkert i det 18. minutt. Drøyt ti minutter etter hadde Dalin et frispark som de sendte like over. Det var imidlertid vertene som skulle få uttelling for overtaket de på et vis hadde tilrevet seg. Det skjedde fra straffemerket, og det var Hubert Skocz som sendte hjemmelaget i føringen 1-0 i det 42. minutt. I pausen var jeg en tur over veien igjen for å få meg en ny øl, og nå hadde karen som betjente tappekranene fått tak i en bekjent som mestret det engelske språk noe bedre og kom bort for å overrekke meg en gave i form av en klubb-vimpel. Nok et prov på gjestfriheten i de lavere polske divisjoner.
Før halvminuttet var spilt av andre omgang, var det Dalin Myslenice sin tur til å få straffespark. Michal Slaski steg etter hvert frem og utlignet til 1-1, og vi var like langt. Noen minutter fikk de en god mulighet til å ta ledelsen, da de kom å kanten og la inn tilbake i feltet, men avslutningen gikk like over. I stedet var det vertskapet som etter en drøy time var tilbake i føringen med 2-1, og målet kom ved at et frispark ble headet glimrende i mål av Mateusz Slawecki. I det 79. minutt raget Szymon Rózynski høyest på en corner og headet kontant inn 3-1, og seieren virket å være i boks. Bochenski var helt på tampen også nære på et fjerde mål, men ballen traff innsiden av stolpen før den spratt i sikkerhet. Dermed endte det 3-1 foran det jeg anslår var rundt 150 tilskuere.
Med det var dagens dobbel unnagjort, og jeg kunne spasere tilbake til jernbanestasjonen for å returnere til Kraków. Jeg kom meg med 19.25-toget, og dette var et noe raskere Intercity-tog som brukte 20-25 minutter på turen til ‘sentralstasjonen’ Kraków Glowny. Tilbake i Kraków brukte jeg kvelden til å forlyste meg litt i gamlebyen. Jeg begynte på 442 Sport Pub, før turen gikk videre til Oldsmobile Pub og deretter House of Beer. På vei tilbake til hotellet lot jeg meg også friste inn tur innom Deluxe Hookah før jeg kom meg i seng. For første gang hadde jeg sett kamp på den norske nasjonaldagen, og det ble til og med en dobbel. Nå gjensto to kamper på min Polen-tur, og én av de skulle finne sted i Kraków dagen etter.
Polish ground # 6: Bochenski KS Bochnia v Dalin Myslenice 3-1 (1-0) IV Liga Malopolska Stadion Miejski Bochnia, 17 May 2025 1-0 Hubert Skocz (42) 1-1 Michal Slaski (47) 2-1 Mateusz Slawecki (62) 3-1 Szymon Rózynski (79) Att: About 150 (est) Admission: 15 PLN
På selveste 17. mai våknet jeg i hotellsenga på Radisson RED Hotel i Kraków, som skulle være min base i ytterligere et par dager. Den norske grunnlovsdagen er en dag jeg tidligere ikke har sett kamp på, men det skulle jeg denne dagen gjøre noe med. Etter å ha startet turen med å besøke Wisla Krakow på fredagskvelden, hadde jeg denne lørdagen planlagt en mulig dobbel, men først var det på sin plass å starte dagen med å benytte seg av hotells frokost-buffet. Mett og fornøyd kunne jeg stryke på dør og sette kursen mot dagens første kamp. Turen gikk østover men trikkelinje nummer 74, og jeg steg etter hvert av på holdeplassen Suche Stawy, få meter fra hjemmebanen til Hutnik Kraków, som skulle være vertskap for min første kamp denne dagen.
Som man forstår, befant jeg meg nå øst i Kraków, i industribydelen Nowa Huta. Dette er den eldste og mest folkerike av Krakóws bydeler. I 1948 ble det inngått en avtale mellom Polen og Sovjetunionen om bygging av et nytt stålverk her, og stålproduksjonen ved det som ble Polens største stålverk startet i 1953. I 1980-årene ble stålverket et av de viktigste sentrene for den polske antikommunistiske motstandsbevegelsen. Ironisk, ettersom Nowa Huta i årene etter krigen hadde blitt anlagt nettopp som en utstillingsmodell for sosialismen og kommunismen. Gater og parker som tidligere var oppkalt etter tyranner som Lenin, Stalin og såkalte ‘helter’ fra den cubanske revolusjon, ble etter murens fall snarere omdøpt til ære for de som kjempet mot kommunismen her.
Hutnik Kraków ble stiftet i 1950, og det har spilt totalt sju sesonger på øverste nivå. I 1989/90-utgaven av den polske cupen spilte de seg frem til semifinalen. Den største suksessen hadde de imidlertid i 1995/96-sesongen, da de endte på tredjeplass i serien og dermed også kvalifiserte seg til spill i Europa. Det var UEFA Cupen de skulle prøve seg i, og der slo de ut både Khazri Buzovna fra Aserbajdsjan og tsjekkiske Sigma Olomouc før AS Monaco ble for sterke. De klarte ikke å følge opp, og våren 1997 rykket de i stedet ned. Noen år senere ble klubben liggende brakk, inntil den i 2010 ble blåst liv i igjen. De startet da opp igjen på femte nivå, men har nå siden 2020 hatt tilhold i II Liga, som er det tredje nivå av polsk fotball.
Jeg var tidlig ute, og da jeg gikk av trikken var det fortsatt nesten halvannen time til avspark. Det var ikke altfor mye aktivitet rundt stadionet, der i hvert fall politiet hadde møtt opp. På langsiden med det jeg vil kalle hovedtribunen, tenkte jeg kanskje å finne stedet jeg kunne sikre meg en billett. Utenfor sto bortelagets spillerbuss, men i porten sto også en vakt som på nokså bestemt vis signaliserte at det ikke var her jeg skulle inn. I stedet traff jeg på Tomasz og hans datter, som skulle vise seg å bli hyggelig selskap. Datteren fikk jobben som tolk, som hun klarte fint, og jeg forsto at det etter hvert ville bli åpnet et inngangsparti på den ene kortsiden (der jeg først hadde ankommet). Det viste seg å stemme, og snart kunne jeg betale meg inn med 30 zloty. Med på kjøpet fikk jeg til og med både papirbillett og et 20-siders kampprogram.
Stadion Miejski Hutnik Kraków går tydeligvis også under navnet Stadion Suche Stawy. Det ble åpnet i 1950, og fremstår på mange måter som et nokså typisk østeuropeisk stadion fra denne tiden. En rekke tribuneseksjoner var avsperret og utilgjengelig for publikum ved at de hadde fått presenning over seg. På langsiden jeg befant meg på var unntaket midtpartiet der man også har et lite overbygg bakerst. På motsatt langside så tilskuerne der ut til å ha noe mer av tribunene til rådighet. Bortefansen var på sin side «buret inne» i sin seksjon i svingen til venstre for oss. Uvisst av hvilken grunn befant ikke Bytom-supporter Tomasz og hans datter seg der, men skulle i stedet holde meg med selskap, og han bød også på første runde med øl fra baren. Det engelske landslaget brukte for øvrig dette stadionet til trening under EM i 2012.
Dette var en kamp i II Liga, som altså er nivå tre. De to beste får automatisk opprykk, mens de fire neste får spille kvalifisering om en siste opprykksplass. Med fire kamper igjen la Hutnik Kraków beslag på sjetteplassen, men ble pustet i nakken av flere lag, og det var nå en vrien motstander som kom på besøk. Polonia Bytom lå nemlig på andreplassen, kun ett poeng bak Pogon Grodzisk Mazowiecki, og med en ni poengs luke ned til Wieczysta Kraków på tredjeplassen. Lagene kom etter hvert også på banen, klare til dyst, og innen den tid hadde Tomasz også vært nede i klubbsjappa for å sikre seg noen suvenirer, inkludert en kopp han overrakte meg sammen med noen Bytom-effekter. Gjestfriheten i de lavere polske divisjoner var det ikke noe å si på.
Selv om det var hjemmelaget som hadde den første halvsjansen, var det gjestene fra Bytom som startet best og tak i taktpinnen. De hadde allerede vært farlig frempå et par ganger da de i det 22. minutt tok ledelsen. Et innlegg ble flikket videre innover i feltet, og keeper kom ut for å bryte ballbanen, men slo ballen rett til Kamil Wojtyra, som kunne stikke ut benet og pirke inn 0-1. Sju minutter senere var Polonia frempå igjen, og et innlegg som gikk gjennom feltet ble satt i mål på bakre stolpe av Grzegorz Szymusik. Det sto 0-2, og gjestene hadde nå tilsynelatende god kontroll da det også var stillingen ved pause. Den andre omgangen skulle bli en underholdende berg-og-dalbane…
Fem minutter etter hvilen hadde Hutnik fått hjørnespark. Daniel Hoyo-Kowalski raget høyest og headet inn reduseringen til 1-2. Det gikk imidlertid kun tre minutter før Kamil Wojtyra sendte i vei et skudd fra 17-18 meter og gjenopprettet tomålsledelsen med sitt andre for dagen. I det 74. minutt virket det avgjort da Polonia økte ytterligere. Hutnik-keeperen fikk slått et skudd i stolpen, men ballen ble pirket tilbake foran mål der Oskar Krzyzak satt inn 1-4. Hutnik hadde imidlertid ikke gitt opp, og allerede et minutt senere ble ballen lagt tilbake til Maciej Urbanczyk som fra like innenfor 16-meteren plasserte inn 2-4. I minuttene som fulgte hadde Hutnik et par lovende kontringer der de kom i overtall, men som de ikke klarte å utnytte.
I stedet var det Polonia som i det 88. minutt feide all tvil til side. Jean Sarmiento ble spilt gjennom, vippet ballen over Hutnik-keeperen og i mål slik at det sto 2-5. Likevel hadde Hutnik og Ksawery Semik tid til å sette inn et siste trøstemål i kampens siste ordinære minutt. Dermed endte det med borteseier 3-5 foran det som ble oppgitt å være 727 tilskuere. Polonia Bytom var på god vei mot opprykk, og det ble dagen etter bekreftet, før de senere også tok divisjonstittelen. Hutnik havnet på sin side til slutt utenfor kvalifiserings-plassene, og må prøve igjen neste år. Jeg tok uansett farvel med Tomasz og hans datter, og returnerte til trikkeholdeplassen for å starte ferden mot dagens andre kamp.
Polish ground # 5: Hutnik Kraków v Polonia Bytom 3-5 (0-2) II Liga Stadion Miejski Hutnik Kraków, 17 May 2025 0-1 Kamil Wojtyra (22) 0-2 Grzegorz Szymusik (29) 1-2 Daniel Hoyo-Kowalski (51) 1-3 Kamil Wojtyra (54) 1-4 Oskar Krzyzak (74) 2-4 Maciej Urbanczyk (75) 2-5 Jean Sarmiento (88) 3-5 Ksawery Semik (90) Att: 727 Admission: 30 PLN
Jeg hadde tittet litt på mulighetene for å reise bort en tur i «17. mai-helgen”, og vurderte flere destinasjoner. Ikke minst ble en tur til Georgia og Armenia nøye vurdert, men etter noen omrokkeringer i kampoppsettet der, var det ikke helt ideelt for meg, og jeg endte opp med en destinsjon litt nærmere. I Kraków kunne jeg i hvert fall ikke klage på kampoppsettet denne helgen, for der skulle Wisla Kraków spille hjemmekamp fredag kveld, Hutnik Kraków på lørdag, og Cracovia på søndag. Slikt kunne det jo bli en finfin fotball-tur av. Det var først på mandagen at jeg tok den endelige beslutning og bestilte meg en tur. Jeg hadde tidligere besøkt Gdansk og Warszawa på turer med min bror, men nå skulle også Kraków besøkes, og det på egen hånd.
Denne fredagen hadde jeg vært tidlig oppe for å komme meg til Gardermoen, der jeg skulle være med Norwegian-flyet med avgang klokken 09.40. Drøyt to timer senere hadde vi landet på polsk asfalt, og jeg kunne komme meg med toget inn til ‘sentralstasjonen’ Kraków Glówny. Mens jeg orienterte meg frem til den tilknyttede trikkeholdeplassen Dworec Glówny Tunel, benyttet jeg anledningen til å sette til livs en deilig polsk pølse. Det var kun et eller to stopp med trikken til holdeplassen Rondo Mogilskie, og noen få minutters gange derfra lå det nye Radisson RED Hotel, der jeg hadde betalt 1266 zloty (omtrent 3 500 kroner) for tre netters kost og losji. Dette hotellet var da også veldig fint, og jeg hadde ingen verdens ting å klage på i løpet av mitt opphold.
Kraków ligger i det sørlige Polen, langs elven Wisla. Byen er Polens nest største, med over 800 000 innbyggere, og innenfor en radius på 100 kilometer bor det over åtte millioner mennesker. Kraków har en lang og innholdsrik historie, og var Polens hovedstad fra 1038 til 1596 (da den ble flyttet til Warszawa). Byen har blitt en kjent turistdestinasjon, blant annet grunnet sin flotte gamleby som i 1978 var blant de 12 første på UNESCOs verdensarvliste (sammen med blant annet saltgruvene i Wieliczka, litt sørøst for Kraków, som jeg også håpet å få besøkt i løpet av turen). Det Kraków ikke kunne by på var godt og varmt vær, for da jeg ankom var det til kun 8-10 varmegrader, og det skulle bli kjølig på kveldene.
Etter at jeg hadde sjekket inn og installert meg, var jeg nokså raskt på farten igjen, og det første jeg gjorde var å la trikken frakte meg den korte turen til Poczta Glówna, hvor jeg kunne spasere inn i gamlebyen fra sørøst. Selv om jeg i løpet av oppholdet ikke skulle leke like mye turist som jeg kanskje hadde håpet (blant annet fikk jeg ikke besøkt de nevnte saltgruvene), skulle jeg likevel bli nokså godt kjent med gamlebyen i Kraków. Nå skal jeg heller ikke gjøre dette til noen turist- og reiselivsblogg, så jeg får i så måte heller henvise til mappen med ikke-fotballrelaterte bilder fra turen, men etter å ha kikket meg litt rundt, slo jeg meg etter hvert ned med et glass Zymiec på puben The Bull. Da glasset var tomt, bestemte jeg meg for å sette kursen mot åstedet for turens første kamp, og det var igjen trikken som fikk æren av å frakte meg fra holdeplassen Stary Kleparz til holdeplassen Reymana.
Få meter unna ligger Stadion Miejski im. Henryka Reymana, som er hjemmebanen til Wisla Kraków; en klubb som bør være kjent for de fleste. Den ble stiftet i 1906, og fikk åpenbart sitt navn etter den nevnte elven. Etter at Wisla Kraków vant sitt første seriemesterskap i 1927, har de etter hvert hanket inn 13 serietitler. Åtte av disse kom i perioden 1999-2011, som var en storhetstid for klubben, men tittelen i 2011 er også den foreløpig siste i serien. I den polske cupen har de seks titler, og de vant faktisk den første utgaven i 1925/26. Den sjette og foreløpig siste kom så sent som i fjor; og det skjedde ikke helt uten drama. Pogon Szczecin styrte mot sin første nasjonale tittel da Wisla utlignet i det niende tilleggsminutt og deretter avgjorde til sin fordel i ekstraomgangene.
Det gjorde Wisla Kraków som representant for I Liga, som er nivå to av polsk fotball, for våren 2022 presterte de nemlig å rykke ned fra toppdivisjonen Ekstraklasa etter en sesong der de ledet serien etter to runder. Om det i seg selv var en skandale å rykke ned, er det nok ikke noe mindre skandale at de fortsatt ikke har klart å returnere. I 2023 tok de en av kvalifiserings-plassene, men tapte da i semifinalen. Året etter endte de på en 10. plass av divisjonens 18 lag, og sesongen ble nok bare delvis reddet av den nevnte cuptittelen. Med to runder igjen av årets sesong hadde de heller ikke i år mulighet på direkte opprykk, men hadde derimot sikret seg en deltakelse i opprykks-kvalifiseringen.
Jeg hadde på forhånd sikret meg en billett ved hjelp av nettet. Den hadde kostet meg 40 zloty (en drøy hundrelapp) og ga meg adgang til den ene kortsiden, der det viste seg at også den harde kjernen hadde tilhold. Man kan nesten ikke gå på fotballkamp i et land som Polen uten å meske seg på de fantastiske pølsene, og også her hos Wisla falt de svært godt i smak og ble skylt ned med en øl. Stadionet ble opprinnelig åpnet i 1953, men nye har skjedd siden den gang. I perioden 2003-2011 ble stadionet rett og slett revet ned etappevis og bygget opp igjen med helt nye tribuner som alle har tak. Det er nå et såkalt all-seater stadion med en oppgitt kapasitet på 33 326. Rekorden stammer imidlertid fra en europacupkamp mot Celtic høsten 1976, da 45 000 tilskuere så Wisla slå ut de uvaskede som man kanskje kunne kjent stanken av ennå om det ikke var for den nevnte renoveringen(?).
Det var aldri noen fare for at kapasiteten skulle sprenges denne fredagskvelden, når bunnlaget Stal Stalowa Wola kom på besøk. Gjestene lå nest sist og ville være klare for nedrykk dersom de ikke vant. Wisla på sin side lå på femteplass, uten mulighet til å innhente hverken ledende Arka Gdynia – som allerede hadde sikret opprykk, eller andreplassen som også ville gi automatisk opprykk. Plassene 3-6 spiller imidlertid opprykkskvalik, og Wisla hadde sju poeng ned til sjuendeplassen, slik at kvalik var sikret. Nå gjaldt det kanskje å ta med seg en god form inn i kvalifiseringen, og ikke minst sikre seg hjemmebanefordel om mulig. Det var da også Wisla som kom best i gang, og etter fem minutter var de nære på med et skudd i stolpen. I det 12. minutt satt den derimot, og det var Rafal Mikolec som sørget for 1-0. Med rundt ti minutter til pause ble ledelsen doblet da et innlegg ble styrt i eget mål av en uheldig forsvarsspiller. Det gikk fra vondt til verre for gjestene da de på overtid av første omgang fikk sin bosniske stopper Adi Mehremic utvist etter at han hindret en Wisla-spiuller på full fart gjennom og fikk sitt andre gule. Det påfølgende frisparket ble skutt i tverrliggeren, og det sto 2-0 halvveis.
Også etter pause var det liten tvil om at Wisla var det beste laget, men det gikk litt tid før de våknet igjen for alvor. Da de i det 72. minutt økte til 3-0 var det etter herlig spill. Det ble flikket gjennom til Lukasz Zwolinski som dempet på brystet og klinket til på volley. Ballen gikk via tverrliggeren og i mål. Vakkert var det også med ti minutter igjen, da Jesús Alfaro bedrev prikkskyting fra skrått hold inne i feltet. Hans skudd fant veien til det bortre hjørnet, og det sto 4-0. Wisla var imidlertid ikke helt ferdige, for i det 88. minutt fastsatt Tamás Kiss sluttresultatet til 5-0 foran 24 314 tilskuere. Mens de jublet over hjemmeseier, måtte resignerte bortespillere innse at de hadde rykket ned. Men i ettertid vet vi at Wisla heller ikke fikk noe å juble for til slutt, da de igjen måtte gi tapt i kvalifiseringen.
Heldigvis virket det å være nokså hyppige avganger for trikkene som dermed fikk fraktet bort de store folkemengdene nokså greit. For min del gikk turen tilbake til gamlebyen, der jeg nå satt meg fore å sjekke ut hva Beer House hadde å by på. Det hadde imidlertid vært en lang dag, så etter to glass fant jeg ut at skulle si meg fornøyd med dagens dont og trekke meg tilbake. En kort trikketur og enda kortere spasertur senere kunne jeg krype til køys på hotellet. Det hadde vært en fin start på Polen-turen, og det var nettopp det…bare starten. Det var nemlig mer i vente, og dagen etter skulle jeg få med meg en dobbel.
Polish ground # 4: Wisla Kraków v Stal Stalowa Wola 5-0 (2-0) I Liga Stadion Miejski im. Henryka Reymana, 16 May 2025 1-0 Rafal Mikolec (12) 2-0 David Niepsuj (og, 35) 3-0 Lukasz Zwolinski (72) 4-0 Jesús Alfaro (81) 5-0 Tamás Kiss (88) Att: 24 314 Admission: 40 PLN
Det hadde vært flere ting å se frem til i Østfold-kretsen i 2025, og en av de var at det igjen skulle spilles kamper på Nyborg i Aspedammen. De senere årene har man virkelig ikke vært bortskjemt med kamper på den nydelige gressmatta der. Det ble spilt én kamp her sommeren 2022, og det samme i både 2022 og 2018, mens man før det må tilbake til 2016 det var regelmessige kamper der. Det var sannelig på tide igjen, og da fikk man vel bare leve med at det måtte et reservelag til. Det var Idd som hadde bestemt at deres andrelag skulle spille noen hjemmekamper på gresset der, og det var nå duket for den første av disse.
Tilfeldighetene ville det slik at det var Torp som var motstander, og jeg kunne for så vidt mimre tilbake til da jeg selv spilte på Nyborg ikledd den svarte drakta til Torp. Det var en gang i 1980-årene og dn gang var det selvsagt aldersbestemt fotball det dreide seg om, og Aspedammen var motstander, men jeg er sannelig ikke sikker på om det skjedde på gressbanen eller på grusbanen på andre siden av veien. Tilbake i 2025 ville det vært naturlig at allierte meg med Trond, men han var usikker på om han faktisk ville rekke kampen der, så jeg avtalte i stedet med Tom Børkeeiet. Han skulle innom Halden og gå stoplejakt der først, og sa seg villig til å tilby skyss derfra.
Etter å ha busset til Halden, møtte jeg Tom som allerede var på plass, og sammen fortsatte vi mot Aspedammen, som ligger omtrent en mil sør for Halden. Betegnelsen tettsted er ganske litt for grandios for den lille husklyngen rundt det som var Aspedammen stasjon, men man hadde i sin tid både post, telefon-, og telegrafstasjon. Togstasjonen ble opprettet i 1879, men har nå ikke vært betjent siden 1965. Deler av området rundt har store myrstrekninger, og der hentet tidligere Aspedammen Torvbrikettfabrikk råstoff som ble til brensel. Saugbruksforeningens anlegg i Halden var nok den største kunden. Aspedammen Torvstrøinteressentskab produserte på sin side torvstrø til staller, fjøs og binger. Like sør for Aspedammen, ved den lille elven Folkåa, finnes for øvrig spor etter stenalderbosetning.
Det er her, tilsynelatende nesten midt ute i skauen, at man finner Nyborg, eller Aspedammen Stadion om man vil. Vi fikk den på vår venstre hånd da vi kom kjørende, mens den nevnte grusbanen på motsatt side av veien var tatt i bruk som parkeringsplass for anledningen. Vi visste at det ville bli komme en del banehoppere, og et par var allerede på plass da vi svingte inn for å parkere. Ved et par anledninger de siste årene har jeg kjørt forbi her (en gang svingte vi vel til og med inn og tok en nærmere kikk), og vi har da alltid kommentert hvor flott gressmatta her holdes ved like. Nå var det endelig på tide å også få huket av banen ved å se en kamp her.
Jeg var kanskje så vidt innom det, men dette var altså hjemmebanen til Aspedammen IL. De slo seg i 2002 sammen med sin erkerival Paulsbo IL, som hørte hjemme enda litt lenger sør, i Prestebakke. Dessverre betød det naturlig nok også slutten for de nydelige lokaloppgjørene mellom de to. Den nye klubben som ble til som et resultat av sammenslåingen, var som man sikkert skjønner Idd Sportsklubb. Og for de som måtte lure på det, så var Idd navnet på en tidligere selvstendig kommune som i 1967 ble innlemmet i Halden storkommune. Da vi tuslet over på gressmatta, var spillerne i gang med oppvarmingen og syntes å sette pris på en skikkelig gresskamp. Jeg registrerte imidlertid et par merkbare fravær hos torpingene.
Det viste seg at trener Terje og hans sønn og kaptein Andreas begge hadde tatt seg ferie og i stedet befant seg i Ayia Napa. I deres fravær var det Chrisse Hansen som sammen med Steinar Timenes skulle ha ansvaret på sidelinjen, og fra solsenga på Kypros forventet nok kanskje Terje å få rapporter om at de to gjorde jobben og ledet laget mot en fjerde strake seier. Etter tapet i sesongpremieren borte mot HSV, som så ut til å innfri mitt tips som avdelingsfavoritt, sto de nemlig uten poengtap og jaktet sammen med Driv tre poeng bak et HSV som sto med full pott på sine fire kamper. Idd 2 hadde på sin side vunnet to og tapt to så langt. Så får jeg for ordens skyld også nevne at de her er snakk om 6. divisjon Østfold avdeling 1.
Værgudene spilte på lag med arrangøren, og noen av de fremmøtte var allerede i kiosken for å kjøpe seg en avkjølende is eller brus. Nyborg byr på en tribune midt på bortre langside, der man kan hvile akterspeilet på to rader med blå plastseter. Der satt man midt i sola med god oversikt over det som skjedde ute på banen. Klubbhuset med kiosk, garderober og alt annet er bak den ene målet. Det ble etter hvert en del kjente fjes som møtte opp, så det er tydelig at det hadde vært interesse for kampen på Nyborg, som alle også så ut til å sette pris på. Samtlige jeg snakket med roset nemlig både det trivelige anlegget og ikke minst den nydelige naturgressbanen som det denne kvelden skulle spilles kamp på.
Vi fikk se en kamp som innledningsvis bar preg av det som virket å være to litt avventende lag som forsøkte å finne ut av hverandre, og de store sjansene lot vente på seg. Torp ropte på straffe da Ola Nødtveidt gikk i bakken i en duell da han var på vei alene gjennom, men fikk ikke gehør. På tribunen var det noen som mente at den sikkert kunne vørt dømt på, mens majoriteten syntes å mene at det nok ville vært i strengeste laget. Torpingene tilrev seg etter hvert et initiativ, og det siste 10-15 minuttene før pause var de gode. I det 43. minutt tok de også ledelsen da Andreas Brynjeng Sandvik fintet bort oppasseren med en fiks vending og scoret alene med keeper. 0-1, og timingen var fin, for sekunder tidligere hadde det blitt ropt fra Torp-benken at motstanderne begynte å se slitne ut. Kun to minutter senere ble det nettsus igjen, Vi befant oss i omgangens siste ordinære minutt, og etter et frispark inn i feltet og kombinasjoner mellom Emil Thorvaldsen og Sandvik, er det førstnevnte som drar seg fri og dobler ledelsen.
0-2 til pause, altså, og en av torpingene jeg vekslet noen ord med mente at de ville prøve å punktere kampen tidlig i andre omgang. I stedet var det Idd som kom ut i hundre, og tilskuerne hadde knapt rukket å sette seg igjen før reduseringen til 1-2 var et faktum. Etter et innkast inn i feltet, endte ballen hos Eirik Woldheim Hansen som dunket ballen opp i nettaket. Etter dette gikk kampen litt tilbake til samme spor som i første omgang, men utover i omgangen begynte det å bli noen slitne ben. Emil Thorvaldsen var nære på sitt andre for dagen med et skudd i tverrliggeren. Idd-reservene hadde på sin side noen skumle dødballer, og flere på tribunen spådde en utligning etter hvert som det var vertene som i en periode kjørte kampen litt. Torp forsvarte seg imidlertid bra, og Robin Nyberg gikk foran denne kvelden.
En annen Torp-spiller med en god dag på jobb var Andreas Brynjeng Sandvik, og det var han som satt spikeren i kista i det 88. minutt. Skuddet han fyrte av fra rundt 20 meter, så i utgangspunktet ikke ut som om det skulle sette Idd-keeperen på den største prøven, men han har hatt heldigere inngripener, for ballen gikk mellom bena hans og i mål. De svartkledde kunne juble over 1-3, mens lufta naturlig nok gikk litt ut av Idd 2, og etter noen tilleggsminutter kunne torpingene innkassere sin fjerde strake seier. Banehopperne (inkludert Trond, som likevel hadde rukket det, men som nekter for å være banehopper) syntes å være skjønt enige om at det hadde vært en finfin aften på Nyborg, og dro fornøyde hjem. For min del ble dette også siste kamp før min langhelg i Polen, for dagen etter dro André Wauthier og jeg på det som skulle vise seg å bli en bomtur til Bokenäs, der dommeren avlyste kampen kort tid før avspark grunnet en dårlig bane. Polen neste!
Norwegian ground # 261: Idd 2 v Torp 1-3 (0-2) 6. divisjon Østfold avd. 1 Nyborg, 13 May 2025 0-1 Andreas Brynjeng Sandvik (43) 0-2 Emil Thorvaldsen (45) 1-2 Eirik Woldheim Hansen (46) 1-3 Andreas Brynjeng Sandvik (88) Att: 43 (h/c) Admission: Free
Etter at jeg hadde bestilt meg en tur til Polen for den kommende helgen, rettet jeg oppmerksomheten mot dagens kamp og satt kursen mot Fredrikstad Stadion, der to andrelag skulle møtes. Jeg velger å tro at det likevel var litt prestisje involvert når FFK 2 skulle ta imot Sarpsborg 08 2, og man kunne kanskje også se på det som en oppvarming til årets første oppgjør mellom førstelagene, som var snaut tre uker unna. Denne mandagen dreide det seg om 3. divisjon avdeling 6, der FFK 2 sto med 2-1-2 og sju poeng etter fem kamper, mens 08-reservene hadde notert seg for 3-1-1 og ti poeng. På tabellen var det kun Grei med 11 poeng og Kvik Halden med 13 poeng som var foran sarpingene, som imidlertid hadde denne kampen tilgode og som med seier ville overta tabelltoppen på målforskjell.
Jeg syntes FFK kom godt i gang, og de hadde flere gode tilløp i kampens første ti minutter. Blant annet kom Anders Wergeland på et raid og skulle til å fyre av fra god posisjon da Malik Olatunji gjorde en enorm blokkering. Deretter fikk vi se en utsøkt vipp frem til en FFK-er som ble dyttet i bakken inne i feltet. Det var nok litt for enkelt, og det var ikke de store protestene, men det ville nok ganske sikkert resultert i et frispark om det hadde skjedd i midtsirkelen. 08 var heller ikke ufarlige, og Martin Håheim-Elveseter var gjerne involvert når de var frempå. Han hadde allerede hatt en mulighet da et innlegg i det 13. minutt gikk gjennom hele FFK-feltet, og han fikk en enkel jobb med å sette inn 0-1 på bakre stolpe. Seks minutter senere fikk Szymon Roguski bortimot fullstendig fritt leide mot FFK-målet da han gjorde alt på egen hånd. Han fikk tråklet seg forbi det som var av FFK-ere og pirket ballen mot mål. FFK-keeper Ole Langbråten hadde kommet ut og parerte, men returen satt Roguski i mål, og dermed 0-2.
Etter rundt halvspilt om gang var FFK nære på igjen da de traff tverrliggeren, og de hadde også flere gode muligheter som endte utenfor målet. Der FFK ikke traff mål, var sarpingene mer kliniske, og ikke minst gjaldt det Elveseter, som var den store forskjellen på de to lagene før pause. Han var rett og slett enorm, og ut fra denne første omgangen, forsto jeg litt av hva Trond mente ved å utrope ham til erstatter for Ørjasæter. I det 38. minutt noterte han seg også for sitt andre for dagen da han avanserte inn i feltet og sendte ballen i nettaket. På stillingen 0-3 ble ikke oppgaven enklere for et FFK som et par minutter før pause også ble redusert til ti mann da Arigon Fejzullahu fikk to gule kort på et drøyt minutt.
08-ledelsen følte kanskje at jobben var gjort, for første omgangs gigant Elveseter ble tatt av i pausen, så da slapp i hvert fall FFKs unggutter å slite med ham i andre omgang. Yngstemann på banen skulle for alvor presentere seg snaut tjue minutter ut i omgangen. Det var ikke mer enn noen uker siden at Eirik Granaas fylte 15 år. Nå valset han rundt med halve 08-laget, driblet seg gjennom det som var av forsvarere og satt inn reduseringen til 1-3. En vanvittig scoring av unggutten, og hans første (av forhåpentligvis mange) i FFK-drakta. To minutter senere begynte man også å få tro på en mulig opphenting da Jacob Hanstad la tilbake til Jarle Petzold som plasserte inn 2-3 fra rundt tjue meter. Håpet ble dog raskt knust av sarpingene som rett fra avspark stormet i angrep og gjenopprettet tomålsledelsen ved tidligere FFK-er Alexandru Bengescu. Det er av sine egne man skal ha det, er det noe som heter. Samme mann hadde målgivende da han i det 72. minutt la inn til Isak Bahtijaragic som styrte inn 2-5. Sistnevnte ble tomålsscorer da han åtte minutter senere fastsatt sluttresultatet til 2-6 – et sluttresultat som ikke virkelig ikke fortalte hele historien.
Revisit: Fredrikstad 2 v Sarpsborg 08 2 2-6 (0-3) 3. divisjon avd. 6 Fredrikstad Stadion, 12 May 2025 0-1 Martin Håheim-Elveseter (13) 0-2 Szymon Roguski (19) 0-3 Martin Håheim-Elveseter (38) 1-3 Eirik Granaas (65) 2-3 Jarle Petzold (67) 2-4 Alexandru Bengescu (67) 2-5 Isak Bahtijaragic (72) 2-6 Isak Bahtijaragic (80) Att: Ca. 150 (est) Admission: Season Ticket / Free
Jeg befant meg i Oslo, der jeg allerede hadde sett Frigg slå Ullern, men mens poengene ble igjen på (nye) Tørteberg, skulle jeg videre og etter hvert få med meg en kamp til. Turen med T-banen gikk vestover, til nettopp Ullern, der jeg gikk av på stasjonen Bjørnsletta, som ligger et stenkast fra Ullernbanen. Som man skjønner så hadde Ullern Fotball en travel søndag, for jeg hadde som nevnt sett deres førstelag i aksjon i 3. divisjons-kampen på Tørteberg. Kampen jeg nå skulle se var et oppgjør i Oslomesterskapet (også kalt OBOS Cup), og selv om man ved første øyekast på terminlistene skulle tro at også det var klubbens førstelag, var det snarere deres tredjelag som til vanlig spiller i 6. divisjon. Etter den kampen skulle Ullerns andrelag til alt overmål spille kamp mot Korsvoll i 4. divisjon.
Det var altså kampen i Oslomesterskapet jeg kom for å se, og bortelaget var Union Carl Berner, som ledet sin avdeling i 4. divisjon, så jeg forventet at vertene ville få det tøft. Forrige gang jeg så et Ullern-lag på hjemmebane var forresten såpass langt tilbake som høsten 2014, og da gikk kampen på den andre banen, som man nå var i ferd med å bytte kunstgress på. Derfor skulle man nå spille på Ullern kunstgress # 2, og det var da også grunnen til at jeg var her. Jeg fikk snart selskap av Ray Tørnkvist, som jeg endte opp med å se kampen sammen med, og som kunne bekrefte at banen det nå skulle spilles på var identisk med isbanen som også har vært brukt til bandy. Her har de fått på plass en tribune på deler av den ene langsiden, men vi valgte å gå over på motsatt langside for ikke å måtte stå mysende med sola midt i fleisen.
Ikke helt overraskende var det Union Carl Berner som kom best i gang, og etter ti minutter hadde de et tverrliggerskudd. De måtte likevel ikke vente altfor lenge på ledermålet, for to minutter senere kunne de juble da en retur ble trillet inn fra kloss hold av Mathias Bertelsen som med det besørget 0-1. Deretter klarte Ullern-reservene seg nokså godt, og klarte å holde sine bedre rangerte gjester fra livet frem til det 38. minutt. Det var da Jørgen Sønstevold skar inn fra kanten og avsluttet høyt i det bortre hjørnet. 0-2, og det var fortsatt stillingen halvveis. Det hadde foreløpig ikke blitt fullt så stygt som jeg på hjemmelagets vegne hadde ‘fryktet’ tidlig i omgangen, men det var fortsatt én omgang igjen, og der skulle vertskapet få det litt tyngre.
I andre omgangs fjerde minutt skle Lark Kveseth inn 0-3, og ti minutter senere økte Markus Botten til 0-4 med et fint plassert skudd i det bortre hjørnet. Nye to små minutter frem i tid la Lars Kveseth på til 0-5 med sitt andre for ettermiddagen. I det 78. minutt vartet Stian Rosland opp med et kremmerhus som sørget for at det sto 0-6, og med ti minutter igjen av ordinær tid økte Trym Bråtvannsdal til 0-7. Fem minutter senere ble også Stian Rosland tomålsscorer da han fastsatt sluttresultatet til 0-8. Jeg hadde ikke til hensikt å bli igjen for å se Ullern 2 sin kamp like etter, og hadde jeg valgt meg en kveldskamp og gjort dagens dobbel til en trippel, så ville det i stedet blitt Snarøya. Med tanke på kollektivtilbudet hjemme i Fredrikstad-området, var det imidlertid greit å komme seg hjem før bussene sluttet å gå.
Norwegian ground # 260: Ullern 3 v Union Carl Berner 0-8 (0-2) Oslomesterskapet (OBOS Cup), 1st round Ullern kunstgress # 2, 11 May 2025 0-1 Mathias Bertelsen (10) 0-2 Jørgen Sønstevold (38) 0-3 Lars Kveseth (49) 0-4 Markus Botten (59) 0-5 Lars Kveseth (61) 0-6 Stian Rosland (78) 0-7 Trym Bråtvannsdal (81) 0-8 Stian Rosland (86) Att: 20 (h/c) Admission: Free
Denne søndagen hadde jeg bestemt meg for å dra inn til hovedstaden for en litt spesiell dobbel. Spesiell fordi de to nye banene i begge tilfeller var snakk om baner på anlegg der jeg allerede hadde sett kamp på andre baner på samme anlegg. Planen var å først se 3. divisjons-oppgjøret Frigg v Ullern, for deretter å dra videre til nettopp Ullern for å se Ullern 3 v Union Carl Berner i Oslomesterskapet (OBOS Cup). Deretter var det også muligheter for en tredje kamp på kvelden, men med kollektivtilbudet her, ville det bety en retur til Fredrikstad etter at bussene hadde sluttet å gå. Derfor var planen i utgangspunktet å se de to nevnte kampene, og med en dobbel fikk jeg i det minste litt ut av turen til Oslo.
Etter togturen til hovedstaden, gikk neste etappe med T-banen, da jeg altså skulle starte dagens dont med besøk hos en gammel norsk fotball-storhet. Jeg gikk av på Frøen stasjon og spaserte derfra til det man kanskje kan kalle Nye Tørteberg. Forrige gang jeg så kamp på Tørteberg, var det på den spartanske banen som ligger ned mot Slemdalsveien og Chateau Neuf, og den gang var vel feltet bak det øvre målet en gresslette (og delvis villniss) som tilsynelatende lå nokså ubrukt; i hvert fall hva gjelder organisert fotball i regi av Frigg. I dag er det her deres A-lag spiller sine hjemmekamper, på en ny kunstgressbane som er anlagt siden den gang, og som byr på noe mer og bedre fasiliteter (noe som strengt tatt ikke skal veldig mye til).
Jeg kalte Frigg for en gammel norsk fotball-storhet, og det må være på sin plass når det er snakk om en klubb som i perioden 1914-1921 spilte fem cupfinaler og sikret seg tre Norgesmesterskap. I 1914 var slo de Lyn, Gjøvik (dagens Gjøvik-Lyn) i finalen på Frogner Stadion, mens de to år etter hamlet opp med Ørn (fra Horten) i en finale som ble spilt på Skøitebanen (Øen Stadion) i Trondheim. Det ble finaletap i både 1919 og 1920, for henholdsvis Odd og Ørn, men i 1921 kunne de feire sin tredje cuptittel etter å ha beseiret Odd i finalen på Gressbanen. Frem til 1925 vant de også syv kretsmesterskap, men det gikk etter hvert nedover med Frigg. De nådde en foreløpig siste finale i 1965, da de omsider måtte gi tapt for byrival Skeid etter to omkamper, og deres siste sesong på øverste nivå var i 1973.
Nå er de å finne i 3. divisjon, etter at de rykket ned igjen dit i 2022, og er en av klubbene som var forventet å kjempe i toppen av avdeling 1. Det var tre lag som hadde skilt seg litt ut i toppen allerede, for både Frigg og Junkeren hadde startet med 4-1-0 og sto med 13 poeng på fem kamper. Fløya hadde spilt sin sjette kamp dagen før, og sto med 5-1-0 og 18 poeng, så det var tre poeng som gjaldt for Frigg dersom de ville henge på. Motstander var altså Ullern, som hadde startet årets serie med mer middelmådige 2-0-3 og seks poeng på sine fem kamper hittil. 108 kroner i inngangspenger var en temmelig original sum, men det er vel sikkert for å også dekke avgifter og den slags. Jeg traff dessuten på Ray Tørnkvist som jeg også skulle se mer av senere denne dagen, og foreløpig ble det kun med en rask prat da han måtte forberede seg på sine plikter.
Han skulle ikke minst være speaker denne dagen, men høyttaleranlegget var ikke helt samarbeidsvillig, og fra avstand så det ut som om han sto og mimet da han i realiteten leste opp lagoppstillingene. Ute på banen var det Frigg som fikk den første skikkelig sjansen, og det skjedde i kampens 19. minutt. Ullern-keeperen måtte gi en retur på den første avslutningen, før også den andre ble blokkert. To minutter etter var Ullern nære på et ledermål da Nikolai Knezevic ble spilt gjennom og rundet keeper, men i tillegg til at forsvarer kom seg tilbake på strek, ble vinkelen også litt spiss, og avslutningen traff utsiden av stolpen. Med rundt tre minutter til pause så det ut til at målfarlige Ulrik Ferrer hadde headet Frigg i ledelsen, men det ble annullert og Ferrer ble belønnet med gult kort. I ettertid ser man nemlig at han bruker hånda til å slå ballen i mål. Godt sett av dommeren.
Det skulle likevel bli mer drama før pause, for noen minutter på overtid var sinnene i kok i forbindelse med et frispark til Frigg. Etter en god del knuffing, delte dommerne ut flere gule kort, og en av de gikk til Ullerns Edi Hockic som hadde gult fra før. Det betyr som kjent rødt, og Ullern måtte fullføre kampen med ti mann. De klarte de en stund, men det var naturlig nok Frigg som styrte i jakten på et seiersmål, og det kom omsider med tjue minutter igjen. En lang ball opp mot Ulrik Ferrer, som i duell med en ikke helt heldig forsvarer fikk med seg ballen, rundet keeper og satt inn 1-0. Denne gang var det også helt uten ulovlige tjuvtriks. Med én mann mindre var det ikke lett for Ullern å svare, og Frigg kontrollerte inn seieren og tre poeng. Det viste seg i ettertid at Ray hadde ventet med litt mat til meg i klubbhuset etter kamp, men da hadde jeg allerede dratt av gårde og rettet oppmerksomheten mot neste kamp.
Norwegian ground # 259: Frigg v Ullern 1-0 (0-0) 3. divisjon avd. 1 Tørteberg # 2, 11 May 2025 1-0 Ulrik Ferrer (71) Att: 183 Admission: 108 NOK
Med torsdagskampen på Tveterbanen, var jeg tilbake i det man må kunne kalle normal gjenge etter turen til Ungarn og Hellas. For første gang i år skulle Selbak denne fredagskvelden spille gresskamp på Selbak Stadion, og det er alltid trivelig når de kan forlate kunstgresset til fordel for naturgresset. Om man kanskje kan kalle det et slags vårtegn, var det i hvert fall lite som vitnet på at værgudene hadde fått med seg akkurat det, for det var en skikkelig sur vind som feide over ‘Solsteika Stadion’. Nå er man jo på ingen måte ukjent med fenomenet vind på Selbak Stadion, men det var nok etter hvert flere av de fremmøtte som i hvert fall tenkte at de kanskje burde kledd seg littegrann bedre denne kvelden.
Mens Selbak rykket opp til 4. divisjon før forrige sesong, fulgte Ekholt etter et år senere, slik at de nå skulle møtes igjen. Selbak sto med 1-1-3 og fire poeng etter sine første kamper, mens nyopprykkede Ekholt på sin side hadde hatt en noe bedre start der de sto oppført med 3-1-1 og ti poeng. De hadde de til felles med Idd, som var det andre nyopprykkede laget, og de to nykommerne hadde foreløpig kun to lag foran seg. Den store forhåndsfavoritten Råde så ut til å leve opp til forventningene der de sto med full pott og dermed 15 poeng, mens Moss 2 sto med 4-1-0 og fulgte to poeng bak. Ingen av de to er uansett forventet å kjempe i toppen, for i denne divisjonen er det stor forskjell på de beste og resten. Jeg mistenkte sterkt at det ville være minst to lag som var svakere enn disse to, slik at mitt tips er at dette oppgjøret vil være et 4. divisjons-oppgjør også til neste år.
Det får imidlertid tiden vise, men Selbak startet i hvert fall best tok også ledelsen i kampens 14. minutt. Det var ingen stor overraskelse at det var Sivert Thorsen som sendte ballen forbi Ekholts keeper og i mål til 1-0. Etter dette ga de imidlertid fra seg initiativet, og Ekholt fikk ta fullstendig over. Gjestene var nære på å utligne fra en corner, da kun en solid redning hindret baklengs. Utligningen skulle likevel komme, og det skjedde i det 39. minutt. Mannen som ble kreditert scoring var Halvor Langvik Mathisen, og 1-1 sto seg også frem til pause. Gratis is i kiosken i anledning fotballtrøyefredagen virket ikke som det store trekkplasteret, for det var nok mye som fristet mer. Noen hadde allerede gått for å sette seg i bilen.
Det hadde ikke hverken Tom Børkeeiet eller Marius Helgå gjort, og jeg traff på de to i pausen. I deres selskap så jeg at Ekholt tok ledelsen i det 57. minutt, og det var kaptein Thomas Måleng som fikk kjempetreff og sørget for 1-2. Tolv minutter senere var vi igjen like langt, og 2-2-målet ble etter hvert notert som et selvmål. Det sto nå og vippet, men jeg syntes Ekholt virket noe skumlere, og mine bange anelser slo til da Måleng sendte gjestene tilbake i ledelsen i det 85. minutt. Med et Selbak som måtte fremover i jakten på utligning, ga det muligheter for Ekholt, og Måleng var ikke snauere enn at han på overtid økte til 2-4 og samtidig fullførte sitt hattrick. Drøyt fire minutter på overtid satt Halvor Langvik Mathisen den siste spikeren i kista ved å sette inn 2-5. Slik endte det også i en kamp som lenge sto og vippet men der Ekholt trakk det lengste strået.
Revisit: Selbak v Ekholt 2-5 (1-1) 4. divisjon Østfold Selbak Stadion, 9 May 2025 1-0 Sivert Thorsen (14) 1-1 Halvor Langvik Mathisen (39) 1-2 Thomas Måleng (57) 2-2 Emil Lia (og, 69) 2-3 Thomas Måleng (85) 2-4 Thomas Måleng (90+1) 2-5 Halvor Langvik Mathisen (90+5) Att: 83 (h/c) Admission: Optional
Store deler av onsdagen gikk med til å fly hjem fra Athen, etter noen dager i Ungarn og Hellas. Jeg hadde likevel et ørlite håp om at jeg med litt flyt skulle kunne rekke FFKs cupkamp som skulle spilles på bortebane i Porsgrunn med Pors som motstander. Første bud i så måte var at Norwegian sitt 12.00-fly forlot Athen i rute, men det var det ikke, og da vi landet på Gardermoen var det bortimot tre kvarter forsinket. Dermed rakk jeg ikke toget jeg hadde vært avhengig av å bli med for å komme meg til Porsgrunn i tide, men kampbilletten gikk i hvert fall ikke til spille, for den sendte jeg til Pål som var på vei dit. Då jeg hoppet på toget, var det derfor for å sette kursen hjemover, og jeg måtte nøye meg med å følge FFKs cupkamp på Direktesport.
Jeg kunne strengt tatt fått med meg en kamp her i lokalområdet på onsdagskvelden, men det ble med en fotballfri dag. Det skulle jeg gjøre opp for på torsdagen, for da var det igjen klart for kamp, og jeg valgte meg oppgjøret på Tveterbanen, der Tveter skulle møte Trosvik på deilig naturgress. Etter å ha busset opp til Sarpsborg og tatt Sandbakken-bussen videre ut til endeholdeplassen i Rokkeveien, var det bare å spasere det siste strekket derfra og opp til Tveterbanen, der jeg ankom kveldens kamparena med et lite kvarter til avspark. Kampen var et oppgjør i Østfold-kretsens 5. divisjon, og selv om det selvsagt var svært tidlig i sesongen, kunne man kanskje også kalle det et foreløpig bunnoppgjør i divisjonen.
En kikk på tabellen vitnet nemlig om at det var disse to som lå sist, for etter at begge hadde spilt fem kamper, lå Trosvik helt nederst helt uten poeng, mens Tveter lå på plassen foran med ett eneste poeng. Tveters unge ultras-gruppering hadde også møtt opp, og det er moro å se at stadig flere av områdets breddeklubber tiltrekker seg yngre fans som engasjerer seg. Denne gang utgjorde de vel noe slikt som en fjerdedel av det fremmøtte publikum, og de har tydeligvis utpekt seg SFK som sin fiende, om man skal dømme ut fra ropene om at de ‘hater SFK’ og ‘skal brenne hele Kurland’. Det var også de som kunne juble først da Lars Didrik Kasperen etter ti minutters spill sendte vertskapet i føringen med 1-0. Det var kort oppsummert også stillingen halvveis.
I det 54. minutt utlignet Trosvik til 1-1, og det var Bartek Haczkowski som fant åpningen han lette etter og fyrte av et skudd som gikk i mål helt nede ved stolpen. Timen var akkurat passert da Tveter hadde et hjørnespark som endte med at de tok tilbake ledelsen. Det var Emil Tønnesen som raget høyest og headet inn 2-1. Ultras-gutta kunne feire igjen, og de skulle få mer grunn til å juble, for flere minutter på overtid fjernet Tveter all tvil da de kom to spillere alene mot keeper. Ludvig Hauge avsluttet selv, og det gjorde han såpass bra at han økte til 3-1. Kort etter blåste dommeren av kampen, og Tveter tok sesongens første seier mens Trosvik fortsatt måtte vente på årets første poeng. For min egen del var det bare å traske tilbake til bussholdeplassen for å komme seg hjemover.
Revisit: Tveter v Trosvik 3-1 (1-0) 5. divisjon Østfold Tveterbanen, 8 May 2025 1-0 Lars Didrik Kaspersen (11) 1-1 Bartek Haczkowski (54) 2-1 Emil Tønnesen (61) 3-1 Ludvig Hauge (90+5) Att: 22 (h/c) Admission: Free
Da jeg bestilte meg en helgetur til Budapest, så jeg raskt at det var dyrt å fly tilbake igjen til Gardermoen fra den ungarske hovedstaden. Det var medvirkende til at jeg begynte å titte litt på eventuelle alternativer. Jeg endte opp med å heller bestille fly videre til Athen, booke overnatting for to netter der, og deretter fly hjem derfra på onsdagen. Tro det eller ei, men det var faktisk billigere enn å fly rett hjem fra Budapest på mandagen. I tillegg kunne jeg også få med meg en fotballkamp i den greske hovedstaden, og siden jeg tross alt hadde muligheten og fleksibiliteten til å gjøre noe slikt, var det bare å slå til. Det betinget imidlertid en grytidlig start i Budapest denne mandagen.
Allerede i 03.30-tiden var jeg oppe, hev meg i dusjen, pakket sammen, sjekket ut og gikk de få meterne bort til Köbánya-Kispest for å komme meg med bussen til flyplassen. Jeg skulle med Wizz Air sitt morgenfly med avgang klokken 06.45, og fikk kjøpt meg litt frokost på flyplassen før den tid. Flyvningen tok omtrent to timer, og med én times tidsforskjell betød det at klokken begynte å nærme seg ti lokal tid da vi landet på gresk asfalt. Jeg betalte 22 euro for en 3-dager billett for kollektivtrafikken i den greske hovedstaden, og den inkluderte både turen fra flyplassen og returen dit et par dager senere. Det var metroen som fikk frakte meg inn til sentrum, og jeg ble med linje M3 så langt som til Syntagma, der jeg etter bortimot 40 minutter hoppet av. En langt kortere etappe gikk derfra med linje M2, som fraktet meg de to stoppene til stasjonen Omonia.
Der var jeg omtrent fem minutters gange fra Hotel Marina, der jeg hadde betalt 111 euro for to dagers kost og losji. Siden jeg var litt vel tidlig ute, valgte jeg å benytte anledningen til å få i meg litt lunsj. Jeg slo meg derfor ned på et serveringssted som het Delicious Souvlaki, og det var nettopp souvlaki jeg koste meg med der. Jeg fortsatte etter hvert videre til Hotel Marina, der jeg fikk sjekke inn noen timer før tiden. Jeg kunne til og med unne meg en time på øyet før jeg var på farten igjen, og jeg begynte så smått å rette oppmerksomheten mot fotballkampen jeg hadde blinket meg ut når Hellas nå skulle bli land nummer 39 der jeg har sett fotballkamp (og det 42. totalt som jeg har vært i).
Det burde være unødvendig å introdusere Athen, som ofte blir omtalt som fødestedet for den vestlige kultur, og som stedet der blant annet både demokrati og den moderne naturvitenskap har sin opprinnelse. Athen er blant verdens eldste hovedsteder, og har en historie som strekker seg bortimot 3 500 år tilbake i tid. Byen er selvsagt full av historie, arkeologiske minner og severdigheter av både historisk og annen interesse, og jeg skulle benytte tirsdagen til å være turist. Det egentlige Athen ligger rundt fem kilometer fra sjøen, men har for lengst vokst sammen med havnebyen Pireus slik at de nå utgjør et storbyområde der innbyggertallet har passert 3 millioner. Jeg skulle holde meg nokså sentralt i byen når jeg nå skulle på kamp på et nokså kjent gresk stadion men med et hjemmelaget som ikke var det man forbinder med stadionet.
Etter å ha tatt metroen tilbake til Syntagma og videre til Ampelokipi, gikk jeg ut av sistnevnte stasjon et stenkast fra Leoforos Stadium, eller Apostolos Nikolaidis Stadium, kjent som hjemmebane for den greske storklubben Panathinaikos. Denne sesongen har imidlertid Panatathinaikos i stedet spilt sin hjemmekamper på det større og mer moderne OL-stadionet fra 2004 (som for øvrig ble åpnet i 1982 etter å ha blitt bygget for fridiretts-EM det året). Klubben med navn Athens Kallithea har derimot spilt sine kamper på Leoforos denne sesongen. Deres eget stadion, Grigoris Lamprakis Stadium, oppfyller nemlig ikke kravene for den greske toppdivisjonen, og må dermed ‘oppgraderes’.
I 1966 ble Kallithea FC stiftet ved at fem klubber slo seg sammen. De fem var for ordens skyld klubbene Esperos, Iraklis, AE Kallitheas, Kallithaikos, og Pyrsos. Det gikk deretter fire år før deres Grigoris Lamprakis Stadium åpnet. I 2002 sikret klubben seg opprykk til toppdivisjonen for første gang, og noterte seg som best for en 9. plass våren 2005, før de året etter måtte takke for seg etter fire sesongen blant eliten. I 2022 var det visse endringer etter at klubbens nye eiere drev ‘merkevarebygging’ som førte til endring av blant annet klubbens navn (til dagens Athens Kallithea) og deres logo. Etter to strake sesonger der det endte med andreplasser og ‘bare nesten’, kunne Athens Kallithea i fjor – våren 2024 – feire opprykk tilbake til toppdivisjon.
På forhånd hadde jeg kjøpt billett til dagens kamp på nettet, og den betalte jeg 10 euro for. Det var fortsatt to timer til avspark da jeg befant meg utenfor dagens kamparena og la ut på en runde rundt det ikoniske stadionet. Foreløpig var det langt mer politi enn fans, og det skulle da også bli en litt snodig opplevelse å se kamp på et meget tynt besatt Leoforos snarere enn et stadion som sydet av liv, slik det i langt større grad ville gjort dersom det faktisk var Panathinaikos som var i aksjon. Stadionet og området rundt er proppfull av grafitti som levner liten tvil om hvem det er som tradisjonelt holder til her. Selv ved ‘Gate 13’, der Panathinaikos-grupperingen med samme navn regjerer, var det stille og rolig. Etter å ha passert en hel buss full av opprørspoliti som hvilte seg kampstart, så jeg at et vannhull holdt åpent i stadionets ene hjørne, og jeg slo meg ned der en stund med en øl.
Dette stadionet har en viktig plass i den greske fotballhistorien. Det ble første gang åpnet i 1922, og den første tribunen ble reist i 1928. I 1938 var det det første greske stadionet til å få flomlys, og tjue år senere var det først ute med gressbane. I over et halvt århundre var det stadionet der majoriteten av landets storkamper ble arrangert, og det lange fast hjemmebane for det greske landslaget, i tillegg til Panathinaikos. I 1984 flyttet Panathinaikos til det nye OL-stadionet som hadde stått ferdig til friidretts-EM ti år tidligere, og som senere ble hovedarenaen for OL i 2004. Siden den gang har de flere ganger flyttet frem og tilbake mellom de to, og i skrivende stund virker det som om de neste sesong (2025/26) vil spille sine hjemmekamper i hjemlig liga på Leoforos, mens europacup-kamper vil spilles på Olympiastadion. For Athens Kallithea sin del var det en avtale om spill på Leoforos i 2024/25-sesongen, så man får kanskje tro at de er tilbake på sin egen arena når neste sesong sparkes i gang.
Jeg mistenker at en viktig grunn til at Panathinaikos har søkt seg til Olympiastadion, er den langt større kapasiteten, for kapasiteten på Leoforos er nå nede i 16 003. Til tross for flere oppgraderinger, har Panathinaikos-ledelsen flere ganger ytret ønske om å flytte, for Leoforos har blitt over hundre år gammelt, og det er vanskelig å få bygget ut noe særlig her. Til sammenligning er tilskuerrekorden fra 1967, da 29 667 tilskuere så Panathinaikos møte Bayern München i cupvinnercupen. Det kan også nevnes at klubbens basket-lag har en innendørs hall i stadionets indre, og da denne ble åpnet i 1959, skal det ha vært landets første innendørs idrettshall. Det var fotball jeg skulle se, og da jeg omsider entret og kom inn på tribunen, var det på et nærmest folketomt anlegg.
Det var kun den ene langsiden som var åpen i forbindelse med dagens kamp, og bevegelsesfriheten var dermed noe mer begrenset enn det jeg hadde håpet. Unntaket var et par titalls bortefans som sto på en liten seksjon i det ene hjørnet. Vakter passet på at ingen gikk nærmere enn x antall meter fra gjerdet som skilte oss fra denne borteseksjonen, men med et offisielt tilskuertall på 593 tilskuere, har de nok ganske sikkert hatt travlere dager på jobb enn hva tilfellet var denne mandagen. Mens jeg ventet på avspark, tok jeg en titt på tabellen, og grekerne er blant de som har et system der man splitter tabellen etter at de 14 lagene har møtt hverandre både hjemme og borte. Her splittes den i tre deler, der de fire øverste spiller om tittel og europacup, de fire neste spiller om den siste plassen til Conference League kvalifisering, og de seks siste spiller om å unngå nedrykk.
Klubbene skal spille to nye kamper (hjemme og borte) mot de øvrige i sin ‘gruppe’ som en avslutning på serien, og det brant et blått lys for Athens Kallithea som med fem runder igjen lå på 13. og nest siste plass. To skulle ned, og de hadde fem poeng opp til Panserraikos på plassen over. Jumboplasserte Larnia lå for ordens skyld hele 11 poeng bak Kallithea igjen, så de utgjorde i hvert fall ingen åpenbar trussel. Det skilte ti poeng mellom Athens Kallithea og bortelaget Panetolikos, som lå på en 10. plass; à poeng med Levadiakos på plassen foran. Jeg følte at en hjemmeseier var bortimot påkrevet om verten skulle ha en reell sjanse til å redde plassen i stedet for å rykke ned igjen på første forsøk.
Det var ingen sjansebonanza av en første omgang som utspilte seg på et glissent Leoforos, og jeg mistenkte tidlig at jeg her kunne være vitne til et målløst oppgjør. Både sjansene og ikke minst festfotballen lot vente på seg. Det ble med noen tilløp og halvsjanser frem til Kallithea i det 44. minutt fikk det som til da var kampens klart største sjanse. Det så egentlig ut som om angrepet var avverget, men man klarte å holde ballen inne og fikk lagt inn igjen. Inne i feltet ble det vartet opp med et brassespark fra rundt fem meter, og en enda mer imponerende feberredning av Panetolikos-keeperen. På overtid fikk vertene et frispark 17 meter fra mål, men skuddet gikk like over. Det var på mange måter beholdningen i den første omgangen, og lagene gikk altså i garderoben på stillingen 0-0.
Kampen fortsatte på mange måter i det samme sporet etter hvilen. Til tross for tabellposisjonene, var det vertene som produserte det lille som var av sjanser. Med rundt tjue minutter igjen hadde de en heading like utenfor, og i det 83. minutt ble et innlegg stusset videre i feltet før det ble styrt over på bakre stolpe. Ti minutter senere var vi altså på overtid da Kallithea vartet opp med et nytt brassespark. Denne gangen ble det blokkert, og ballen havnet i returrommet, der det ble skutt, men avslutningen gikk via en forsvarer og over mål. Vi befant oss i det femte overtidsminutt da vertene fikk ytterligere en corner. Den ble stusset videre, og det ble avsluttet på bakre stolpe. Flere slapp jubelen løs da det ble nettsus, men den hadde gått i nettveggen. Dermed endte det med 0-0 og poengdeling, og jeg har fortsatt til gode å se en scoring i Hellas, selv om jeg nå har sett kamp der.
Etter kamp tok jeg metroen til stasjonen Evangelismos, og orienterte meg frem til den engelske puben Red Lion, der jeg endte opp med å tilbringe et par timer før jeg trakk meg tilbake til hotellet. Jeg hadde hele mandagen til rådighet i den greske hovedstaden, og etter å ha startet dagen med en hotellfrokost, var det bare å komme seg ut i byen, for jeg hadde en travel dag foran meg. Første destinasjon var Lykabettos, som er det høyeste punktet i sentrale Athen. Jeg fikk erfare at deler av byen er veldig bakkete, men heldigvis går det en taubane opp til toppen, for selv trappene opp til nedre stasjon var mer enn nok i varmen. På toppen hadde jeg flott utsikt over den greske hovedstaden, og kunne blant annet skue bort på Akropolis, som også skulle besøkes.
Etter en ny metro-tur til Monistiraki, var det bare å ta seg opp til Akropolis, og jeg passerte både Hadrians bibliotek og den romerske agoraen før jeg på alvor startet klatringen dit opp. Der oppe fikk jeg et lite snev av ‘turistfelle’-følelse, men måtte jo selvsagt betale meg inn for å blant annet se Perikles sin stolthet; nemlig Parthenon, som er det mest berømte av alle greske templer. Både det og de andre bygningene på Akropolis ble studert før jeg returnerte til Monistiraki-torget og unnet meg et godt måltid på en av restaurantene der. Da turen gikk videre, rakk jeg en rask titt på parlamentsbygningen før jeg fortsatte inn i National Gardens of Athens, som byr på nesten 40 hektar med velstelte hager, skoger og gamle ruiner. Etter å ha krysset gjennom dette store grøntområdet, hadde jeg kommet til en siste severdighet på min turist-rute.
Det var rett og slett det panathenske stadion, som var arena for de første moderne olympiske leker i 1896. Deler av det er enda eldre, for det var opprinnelig bygget i antikkens Hellas, så her snakker vi virkelig historisk grunn. Jeg betalte meg inn og brukte en times tid på å titte meg rundt der inne. I løpet av min produktive dag hadde det etter hvert rukket å bli sen ettermiddag og etter hvert tidlig kveld. Det var siste kveld i Athen og på turen generelt før jeg dagen etter skulle fly hjem. Jeg følte jeg hadde rukket å se mye av Athens attraksjoner denne dagen, og følte jeg fortjente å avslutte med et herremåltid på Old Omonia Grill House. Det hadde vært en herlig tur som tok meg til to nye land. På onsdagen skulle FFK spille bortekamp mot Pors i cupen, og jeg hadde merket meg at det var en ørliten mulighet for at jeg kanskje kunne rekke å toge dit ned tidsnok dersom vi ikke ble forsinket. Det var imidlertid akkurat det Norwegian sin 12.00-avgang ble, og da vi landet på Gardermoen, var det til slutt nesten tre kvarter forsinket, og Pors v FFK gikk dermed uten meg. Dermed var det bare å heller komme seg hjemover etter en finfin tur.
Greek ground # 1: Athens Kallithea v Panetolikos 0-0 (0-0) Super League Greece 1 Leoforos Stadium, 5 May 2025 Att: 593 Admission: 10 euro
