vikinghopper En groundhoppers bekjennelser

 

Torsdag 30.05.2019: IK Oddevold v Kristianstad FC

Kristi himmelfartsdag bød på muligheter for tripler i vårt naboland i øst, og sammen med min FFK- og groundhopper-venninne Elisabeth hadde jeg selvsagt lagt planer om å benytte meg av dette. Vi hadde allerede sett dagens første kamp på idylliske Gullmarsvallen da Elisabeth styrte bilen fra Lysekil videre mot Uddevalla, der vår andre kamp for dagen skulle ha avspark klokka 17.00. Det var nå rett over to timer til, så vi hadde nok av tid til å stoppe for å innta et måltid i byen før vi parkerte foran Rimnersvallen, der IK Oddevold skulle ta imot Kristianstad FC til kamp i Division 1 Södra.

Uddevalla bør jo være kjent for de fleste, men er for ordens skyld den største byen i det svenske landskapet Bohuslän. Denne byen har opp gjennom årene tilhørt både Norge, Sverige og Danmark, og har skiftet nasjonalitet hele sju ganger, men dette var en del av Norge da den på 1400-tallet vokste frem under navnet Oddevold eller Oddevald. Det var da en handelsplass som snart ble et sentrum for trelasthandel og sagbruksdrift, og økonomien har i stor grad vært basert på dette, selv om industrialiseringen på 1800-tallet etter hvert sørget for et mer variert næringsliv. Etter den såkalte Roskilde-freden i 1658 ble byen sammen resten av Båhuslen/Bohuslän innlemmet i Sverige, og byens navn ble forsvensket til Uddevalla. I dag bor det rundt 35 000 i byen.

Fotballklubben IK Oddevold holder med sitt navn liv i det gamle stedsnavnet, og deres hjemmebane Rimnersvallen er kjent for å ha vært en av banene som ble brukt da Sverige arrangerte fotball-VM i 1958. Blant annet spilt Brasil den gang gruppespills-kamp mot Østerrike her på sin vei mot VM-tittelen. Da jeg i februar 2018 så IK Oddevold ta imot AIK i den svenske cupen, var det faktisk min første kamp i svensk fotball. Den gang var dog dessverre ikke Rimnersvallen kamparena, men snarere lokalrivalen IFK Uddevalla sin hjemmebane Kamratgården, som med sitt kunstgress kunne ble valgt som åsted for februar-kampen. Når vi nå var tilbake for å se de igjen, var de heldigvis tilbake på sin egen Rimnersvallen.

Vi betalte oss inn på 120 kroner, og for ytterligere 10 kroner fikk jeg et program i A4-format. Det hadde 32 sider, men med unntak av spiller-profiler øverst på noen av sidene, vardet skuffende nok kun de 4 midterste sidene som hadde noe som helst annet enn reklame og annonser! Det spørs ellers om noen av aktørene fra 1958-VM ville kjent seg igjen her umiddelbart; for ikke å snakke om de som var med å åpne Rimnersvallen i 1923. Anlegget ble ombygget til det nevnte VM-sluttspillet, og hovedtribunen som på den ene langsiden dominerer anlegget har nok også blitt modernisert siden den gang. Dette er en sittretribune, men bak målet til venstre sett herfra ser man fortsatt de gamle klassiske åpne ståtribunene som følger svingen rundt. På den ene siden fortsetter den også et lite stykke ned deler av borte langside.

Må måtte imidlertid finne oss i å holde oss på hovedtribunen som var den eneste som var åpen for publikum denne dagen, selv om jeg gjerne skulle tatt oppstilling på en av de gamle ståtribunene nå som været heldigvis hadde bedret seg og det hadde sluttet å regne. Publikumsrekorden på 17 778 er for øvrig for den nevnte kampen mellom Brasil og Østerrike i 58-VM, og vil garantert aldri bli slått. Jeg spurte også en vakt om mulighetene for å få ta en liten tur ut på indre bane for å få noen bedre bilder av hovedtribunen, men ble bryskt avfeid med en nærmest sjokkert mine mens han med sine advarsler om at dette var strengt forbudt og at klubben ville bli straffet knallhardt av det svenske forbundet, mer eller mindre bekreftet min oppfatning av hvor strengt det har blitt i vårt naboland der man for øvrig også virker å ville drepe et hvert tilløp til tribunekultur.

IK Oddevold hadde sin spede start i en bydelsklubb ved navn Karlsbergs IF, og ble offisielt stiftet i 1932. To år senere tok de dagens navn, og i løpet av 1950-årene – etter at de omsider hadde flyttet inn på Rimnersvallen – startet de også en klatring i divisjonssystemet. I begynnelsen av 1960-årene snuste de også på spill i Allsvenskan med et par sesonger der de endte høyt oppe i daværende Division 2 (tilsvarende dagens Superettan). Det var på midten av 1990-årene at IK Oddevold omsider fikk oppleve spill på øverste nivå, da de under ledelse av Torbjörn Nilsson sikret divisjonstittel og opprykk til Allsvenskan. Deres første sesong blant eliten ble også den hittil eneste, og jumboplassen i 1996 ble fulgt opp med ny jumboplass og et andre strake nedrykk.

Med nytt nedrykk i 1999 hadde Oddevold rykket ned tre ganger på fire år. Og siden den gang har de flere ganger rykket opp og ned mellom nivå tre og fire. De spiller nå i Division 1 Södra, som er en av to avdelinger på nivå tre, og etter det siste opprykket i 2010 har de også flere ganger kjempet i toppen, med andreplass og kvalifiseringsspill i 2013 som det nærmeste de foreløpig har vært en retur til nest øverste nivå. De hadde nå startet ligasesongen med 3-2-4 på sine ni kamper, og lå med det rett under midten av tabellen som ble toppet av Utsikten og deretter Skövde AIK. Dagens gjester var Kristianstad FC, og de lå helt sist med usle 1-1-7, så hjemmefolket håpet med rette på tre poeng til sine helter.

Det så ut til å gå som forventet da Kamal Mustafa oppskriftsmessig sendte vertene i føringen med 1-0 i det 14. minutt, og det var da også Oddevold som så ut til å kjøre kampen. De oransje gjestene var imidlertid svært effektive, og Abdussalam Magashy utlignet drøyt ti minutter senere, slik at vi var like langt. Ytterligere snaut ti minutter frem i tid var vertskapet igjen i føringen da Mergim Shala sørget for 2-1, og det holdt seg også til pause. Siden vi så bryskt hadde blitt avfeid tidligere, benyttet vi denne pausen til å ta en tur ut av portene som nå var åpne og spasere rundt målet på en av kortsidene der man i hvert fall kunne få en halvveis ok kikk utover anlegget mellom stolpene i gjerdet med inngangsporter som selvsagt alle var omhyggelig låst.

Etter å ha kommet oss innenfor igjen, fikk jeg meg litt Ramlösa i kiosken før andre omgang ble blåst i gang. Det tok ikke mange sekundene før ballen lå i Oddevold-nettet, og Magashy var igjen mannen som sørget for 2-2. Kampen sto nå og vippet og kunne gått begge veier, men gjestenes utligning hadde åpenbart gitt de blod på tann, og med tolv minutter igjen falt avgjørelsen da Teddy Bergqvist var sist på ballen og besørget 2-3. Oddevold klarte ikke å finne noe tilsvar på dette, og dermed endte det med borteseier foran 248 tilskuerne. Selv hadde vi bare tiden av veien til vår tredje og siste kamp for dagen, så det var borte å skynde seg til bilden og komme seg av gårde.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Swedish ground # 5:
IK Oddevold v Kristianstad FC 2-3 (2-1)
Division 1 Södra
Rimnersvallen, 30 May 2019
1-0 Kamal Mustafa (14)
1-1 Abdussalam Magashy (25)
2-1 Mergim Shala (34)
2-2 Abdussalam Magashy (46)
2-3 Teddy Bergqvist (78)
Att: 248
Admission: 120 SEK
Programme: 10 SEK

Next game: 30.05.2019: Groheds IF v IFK Lane
Previous game: 30.05.2019: Lysekils AIK v Håfreströms IF

More pics

 

 

Torsdag 30.05.2019: Lysekils AIK v Håfreström  

Jeg hadde i lengre tid kikket på mulighetene for en dobbel eller trippel på andre siden av svenskegrensen, og gjerne en der Lysekils AIK var en av hjemmelagene. Sjansen bød seg da jeg på programmet for Kristi himmelfartsdag fant en rekke kamper med tidlig avspark, inkludert deres kamp på flotte Gullmarsvallen. Jeg luftet tanken om en svensk trippel denne dagen for Elisabeth, og hun likte umiddelbart denne idéen. Etter at hun hadde fått arrangert med hundepass, ble planen lagt, og det var klart for en Sverige-tur. Jeg hadde også ordnet med overnatting hos min kompis Jon Erik på Selbak, siden vi var avhengige av en tidlig start denne torsdagen, så jeg dro ned til ham allerede onsdag ettermiddag eller kveld.

Etter en trivelig kveld sammen med Jon Erik var det etter hvert bare å komme seg i seng for noen timers søvn før vår utflukt dagen etter. Elisabeth hadde overnattet hjemme i Rømskog og skulle plukke meg opp i Sarpsborg, så jeg hadde planer om å ta bussen dit opp. Da vi våknet til striregn og nitrist vær, insisterte imidlertid Jon Erik på å svippe meg dit opp før han selv dro på jobb (noe som hindret ham i å slenge seg på vår tur). Det skulle være avspark klokka 13.00 i Lysekil, og vi hadde en drøy halvannen times kjøretur foran oss fra ‘pæddekummen’ og dit ned. I tillegg hadde vi beregnet rikelig med tid for å ankomme i god tid og muligens også bevilge oss en rast underveis. Derfor var det vil så vidt jeg huske ikke lenge etter klokka elleve at jeg møtte Elisabeth ved bussterminalen i ‘den andre byen’ og satt kursen mot Sverige.

Drittværet vedvarte, men turen ned til Lysekil gikk likevel uten større problemer. Lysekil ligger i landskapet Bohuslän, og er en liten by med snaut 8 000 innbyggere. Den har på tre sider av seg sjøen med en skjærgård full av små øyer, holmer, skjær og flott natur. Lysekil var opprinnelig en liten fiskerlandsby, og sildefiske og tilhørende industri har vært av stor betydning opp gjennom årene. På 1700-tallet var dette en av kun fem vestkyst-havner der sildepakking og sildevraking var tillatt. Salterier og trankokerier ble etablert, og Lysekil vokste. På siste halvdel av 1800-tallet utviklet den seg også til å bli badested som tiltrakk seg turister. Lysekil var også involvert i eksport av kulelager til England i den såkalte Operation Bridford under andre verdenskrig. I 1975 ble for øvrig et stort raffineri innviet, og det har blitt en viktig arbeidsgiver i området.

Lysekil gir meg assosiasjoner til svensk skjærgårds-idyll, og jeg er nok langt fra den eneste som forbinder vakre Lysekil med slik idyll. Det er lett å se hvorfor turister stikker innom her når man kommer inn i den koselige byen, men akkurat denne dagen fremsto den så visst ikke fra sin beste side. Den blåste heftig, og regnet som pøste ned kom blåsende sidelengs i de konstante vindkastene. Det var rett og slett fullstendig ufyselig, men likevel var det med en herlig forventning at vi parkerte utenfor Gullmarsvallen; hjemmebanen til Lysekils AIK. Det som på idrottsplats.se beskrives som et av Sveriges vakreste idrettsanlegg ligger usedvanlig flott til ned mot sjøen og omkranset av svaberg. Der jeg skuet utover kunne jeg bare tenke meg hvor fint det er her når den viser seg fra sin beste side, og ikke på det som veteranen i inngangspartiet beskrev som årets hittil tristeste dag.

Vi betalte 50 svenske kroner hver for entré, og fikk jaggu med et slags ‘program’ gratis. Det var en tynn 4-siders affære, men hadde i hvert fall både de to lags tropper og en oppdatert tabell; noe som er mer enn man kan regne med å få på tilsvarende nivå i Norge. Det var bare å stikke det innenfor jakka for å beskytte det mot regnet mens vi tok en aldri så liten kikk rundt på Gullmarsvallen, som for øvrig har fått sitt navn etter fjorden Gullmarn som her går inn ved Lysekil. Det fristet lite, men det bare å først som sist ta på seg rollen som fjellgeit og klatre litt i svabergene og klippene bak bortre langside for å få knipset noen blinkskudd. Elisabeth snudde på grunn av regnet som kom piskende sidelengs og gjorde det hele til en nokså miserabel oppgave, men jeg følte jeg måtte litt lenger opp før jeg kunne snu.

Gullmarsvallen ligger som nevnt nesten helt nede ved vannet, helt ytterst på en odde som går ut fra byen. Omgitt av bohuslänske klipper og svaberg har den en fantastisk beliggenhet, og er faktisk et resultat av det vi i hvert fall her til lands kalte nødsarbeid. I 1930-årene var jo arbeidsledigheten stor, og staten hyret arbeidsløse steinarbeidere til å stå for steinarbeidet ved Gullmarsvallen, som åpnet i 1934. Det var nok da et flott skue, med sitt herlige inngangsparti i stein som fortsetter rundt i en steinmur. Det eneste av tribunefasiliteter er en tribune på den ene langsiden (nærmest sjøen). Jeg vil påstå at den strekker seg noe slikt som 3/5 av banens lengde, men den står nær sagt naturligvis midt på denne langsiden.

Denne tribunen byr på tre rader med sitteplasser i form av benkerader i tre, og bak disse er det ståplasser. På motsatt langside – der jeg klatret oppover i svabergene – står man eventuelt under åpen himmel, men det var en slags opphøyd murkant der man kan stå på et betongunderlag og lene seg mot et gjerde om man skulle ønske det. Lite fristende akkurat denne dagen, og der jeg kunne forestille meg at det nok også kan være populært å sitte oppe i selve svabergene på en herlig sommerdag, var det nå temmelig uaktuelt der naturen ga uttrykk for sin vrede over Gullmarsvallen. Det skal også nevnes at det her også har vært arrangert konserter og andre tilstelninger. Gyllene Tider, Roxette og Håkan Hellström er blant de som har opptrådt her.

Dagens kamp dreide seg om ligapoeng i Division 4 Boshulän/Dalsland, der Bengtsfors toppet tabellen foran IF Viken og IFK Valla. Dagens gjester Håfreströms IF lå på en sjetteplass med fire poeng opp til teten, mens for vertene så det ikke spesielt lyst ut. Av divisjonens tolv lag lå de nemlig som nestjumbo med kun ett poeng så langt, og med bare Brålanda bak seg på målforskjell. Om man skulle dømme ut fra dette burde det jo være gode muligheter for en borteseier, men det er ikke alltid så enkelt som at man kan vurdere slikt ut fra en tabell uten annen informasjon og ytterligere kjennskap til saker og ting, og det skulle denne kampen bli et prov på.

Det er dessverre ikke altfor mye jeg kan fortelle om Lysekil AIK, men logoen deres vitner om en stiftelsesdato så sent om 2015. Det var åpenbart da Lysekils FF og Slättens IK slo seg sammen med det resultat at Lysekils AIK så dagens lys. Litt overraskende var det for meg å oppdage at de var en såpass ung klubb, selv om de to klubbene som slo seg sammen selvsagt har en lenger historie hver for seg, men slik er det når man driver banehopping på jaktmarker der man hittil ikke har fordypet seg altfor grundig i de forskjellige klubbene og deres historier. Til tross for været likte jeg meg i hvert fall godt her, og hadde sett frem mot mitt besøk for å se kampen som nå ble sparket i gang i uværet.

Allerede mens jeg fortsatt lekte fjellgeit hadde dommeren blåst i fløyta for å signalisere starten på dagens batalje, og mens jeg gjorde mitt beste for å komme meg nedover igjen uten å skli, så jeg at det utfra tabellen å dømme kanskje noe overraskende var vertene som tok et lite initiativ. I ruskeværet tok de ledelsen i det 19. minutt da Rasmus Wik fant nettmaskene, og noen få minutter før pause doblet Robin Karlsson ledelsen til 2-0. Det sto seg også til pause, og spillerne kunne haste inn i garderobene for å søke ly for en stakket stund. Det hadde allerede tilskuerne kunnet gjøre under overbygget der samtlige så kampen fra.

Skjønt én tilskuer trosset i etter hvert værgudene og tok seg en klatretur opp i svabergene, for Elisabeth fant etter å ha sett mine bilder ut at også hun likevel måtte en tur høyere opp, og hun så nokså stakkarslig ut der hun til dels tvekroket kjempet mot regnet og vindkastene for å klatre helt til topps og få sine blinkskudd. Våt men fornøyd med egen innsats kom hun tilbake, og vi talte oss frem til 72 tilskuere – noe som sto i enorm kontrast til det offisielle tilskuertallet som etter hvert ble offentliggjort som 28! En del av de var tilreisende fra Håfreström, og de håpet naturlig nok på en snuoperasjon mens hjemmefolket var fornøyd med det de hadde sett og nå luktet muligheten for sesongens første seier slik at de kunne starte en liten klatring på tabellen.

Tidlig i andre omgang ble det ny spenning da Hamed Hosseini reduerte til 2-1, men etter at både Karlsson og deretter Wik ble tomålsscorere sto det 4-1 med tjue minutters tid igjen. All tvil ble fjernet da Neo Forsström besørget 5-1 med kvarteret igjen, og en sen redusering fra Florijan Fejzulovic ble naturlig nok kun et trøstemål som fastsatt sluttresultatet til 5-2. Årets første trepoenger for Lysekils AIK, og for oss en flott ny bane huket av, til tross for at vi som nevnt til det kjedsommelige var alt annet med heldige været ved vårt besøk. Det hadde i det minste begynt å roe seg litt mot slutten av kampen, og det lovet godt da vi med to kamper til på dagens meny forlot idylliske Gullmarsvallen med kurs for Uddevalla.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Swedish ground # 4:
Lysekils AIK v Håfreströms IF 5-2 (2-0)
Division 4 Bohuslän/Dalsland
Gullmarsvallen, 30 May 2019
1-0 Rasmus Wik (19)
2-0 Robin Karlsson (42)
2-1 Hamed Hosseini (48)
3-1 Rickard Karlsson (64)
4-1 Rasmus Wik (70)
5-1 Neo Forsström (76)
5-2 Florijan Fejzulovic (86)
Att: 26 (officially, but we counted 72!!)
Admission: 50 SEK
Programme: Included

Next game: 30.05.2019: IK Oddevold v Kristianstad FC
Previous game: 27.05.2019: Drøbak/Frogn v Lokomotiv Oslo
Previous swedish game: 15.05.2019: Helsingborg v AIK

 

Mandag 27.05.2019: Drøbak/Frogn v Lokomotiv Oslo

Etter et kupp der nytt styre har tatt over DFI-skuta, er ikke lenger klubbens A-lag noe satsningsområde, og sesongen så langt hadde da allerede båret bud om at det ville bli tøffe kår for de i årets 3. divisjon avdeling 2. Lite ante jeg imidlertid om hvor ille de skulle bli videre utover våren og sommeren da jeg denne mandagen tenkte som så at jeg like gjerne kunne tusle ned til Seiersten Stadion for å se de røde ta imot Lokomotiv Oslo til dyst.

Siden jeg ikke ville gi mine penger til det nye styret, tok jeg nok en gang oppstilling på utsiden rett bak det ene målet, og så første omgang derfra for deretter å gå inn vederlagsfritt i pausen. Innen den tid hadde jeg sett en nokså lite spennende første omgang der det lenge var temmelig jevnspilt. DFI-kaptein Nichlas Furu måtte dog gripe inn et par ganger der ‘Loket’ var farlig frempå, men hverken han eller keeper Erlend Jensen klarte å hindre Iver Bjørnsson Ukkestad i å sette inn 0-1 i det 38. minutt. Det var også pauseresultatet.

I fjorårssesongen leverte DFI den ene fantastiske snuoperasjonen etter den andre, men det er et nå et helt nytt mannskap siden den gang. Mann og mus har enten rømt klubben eller blitt presset ut, både hva gjelder spillere og trenere etc. Håpet om en snuoperasjon etter pause denne gang fikk et skudd for baugen fem minutter ut i andre omgang da Jonas Njerve økte til 0-2. Med et kvarter igjen sto det 0-3, og det begynte å bli pinlig da Loket økte til 0-4 med fem minutter igjen. Dog ikke i nærheten av like ydmykende som det de fikk gjennomgå på overtid.

I det andre tilleggsminuttet ble DFI igjen redusert til statister og rundingsbøyer da Vegard Hellebust rundet keeper og bare kunne trille kula i mål. nemlig Det var tydeligvis ikke godt nok, får han stoppet nemlig ballen på målstreken, nemlig ned på alle fire og nikket ballen over streken til pipekonsert fra DFI-publikummet som tydeligvis ikke satt pris på å få gnidd salt i sårene slik. Det er noe som heter at som man reder ligger man, og dette var da også en total ydmykelse. Det mest overraskende – med tanke på utviklingen og kursen styret har staket ut for DFI-skuta – var egentlig at jeg talte så mange som 142 tilskuere.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Revisit:
Drøbak/Frogn v Lokomotiv Oslo 0-5 (0-1)
3. divisjon avd. 2
Seiersten Stadion, 27 May 2019
0-1 Iver Bjørnsson Ukkestad (38)
0-2 Jonas Njerve (52)
0-3 Henrik Elvevold (76)
0-4 Mathias Nordby Sørensen (85)
0-5 Vegard Hellebust (90+2)
Att: 142 (h/c)
Admission: Probably the usual 100 NOK (but watched first half from outside and went in for free at HT as I didn’t wanna give my money to the new board)
Programme: None

Next game: 30.05.2019: Lysekils AIK v Håfreströms IF
Next norwegian game: 05.06.2019: Skjetten v Harstad
Previous game: 22.05.2019: Fredrikstad v Sarpsborg 08

More pics

 

 

Onsdag 22.05.2019: Fredrikstad v Sarpsborg 08

Det er på Wikipedia en lang og glimrende artikkel om derby-kampene mellom Fredrikstad Fotballklubb og de forskjellige klubbene som opp gjennom årene har dominert i nabobyen Sarpsborg, der spesielt oppgjørene mellom aristokratene FFK og den tidligere storheten SFK har et historisk sus uten sidestykke i norsk fotball. De blir der rett og slett beskrevet som Norges største fotballderby, og det legges til at selveste Arne Scheie karakteriserte disse kampene som alle lokaloppgjørs mor her til lands. Jeg har jo de siste årene ikke vært like fast innslag på Fredrikstad Stadion som det jeg var for noen år siden, men når FFK nå hadde blitt tildelt cupkamp mot Sarpsborg 08, var det soleklart at jeg igjen måtte ta turen.

Jeg må innrømme at jeg er blant de som synes det er synd at Sarpsborg FK har blitt redusert til en breddeklubb og samarbeidsklubb under 08-bannere, og at de nå spiller sine 4. divisjonskamper på kunstgresset på Kurland, mens paraplyklubben og storsatsingen 08 med et utall klubber involvert ikke helt har den samme sjarmen for nostalgikere som undertegnede. Likevel er det liten tvil om at oppgjørene mellom de to fortsatt engasjerer voldsomt, og det var vel heller ikke helt overraskende at den ble valgt ut som TV-kamp fra denne runden. Selv lot jeg nok en gang 510-bussen frakte meg til Ski for der å gå på toget til Fredrikstad.

Vel fremme i plankebyen hadde jeg avtalt med min kompis Jon Erik at Tæpps var dagens møteplass, og idet jeg på min vei fra stasjonen valgte å ta en omvei om Cicignon, forbi Tollbodbrygga og Strandpromenaden, fikk jeg beskjed om fra en utålmodig Jon Erik om at han allerede hadde inntatt Tæpps noe tidligere enn planlagt og ventet på meg der. Ganske riktig, etter min idylliske spasertur langs Glomma fant jeg Jon Erik sittende på Tæpps, og han hentet sporenstreks en mugge med øl fra baren. Den fikk snart bein å gå på, og mens jeg gikk for å hente påfyll fikk vi også selskap av Patrick og noen andre. Nå kom det stadig folk til, og det fylte seg raskt opp på bordene våre på utsiden.

Man merket tydelig i byen at det ikke var en hvilken som helst kamp som skulle spilles denne kvelden, men for å gjøre en lang historie kort, hadde vi med kampstart først klokka 20.00 hatt en del timer til å lade opp da vi etter hvert brøt opp for å krysse Vesterelva via gangbrua over til stadionet på Kråkerøy-siden. Med billett til 50 kroner tok jeg meg innenfor sammen med de andre, og vi tok som vanlig selvsagt oppstilling på ståfeltet bak mål, der jeg sammen med Jon Erik og noen andre posisjonerte meg helt bakerst i påvente at spillerne skulle innta banen og bataljen kunne blåses i gang.

Aristokraten FFK har jo gått løs på sin andre sesong tilbake på nivå tre etter nedrykket i 2017, og etter at fjorårets ambisjon om umiddelbart opprykk gikk i vasken. I cupen hadde jeg ingen forventninger om at FFK skulle et tolvte Norgesmesterskap dette året, men det hadde vært morsomt å kunne hamle opp med de blå fra «den andre byen» nå i andre runde. I første runde hadde FFK vunnet nettopp der, med storseier 9-0 borte mot Sparta Sarpsborg, mens 08 på sin side hadde tatt seg av Sprint-Jeløy borte på Bellevue. Men særpingene sto med svake 1-4-4 i serien hittil og slet offensivt i Eliteserien, der de kun hadde scoret sju mål på ni kamper så langt. Var dette dagen da FFK skulle kunne tukte smurfene?

Det var lite som tydet på det innledningsvis, for de første 10-15 minuttene hadde FFK mer enn nok med å holde 08 fra livet og fikk muligens litt bakoversveis. Etter å ha ridd av denne lille stormen, kom rødbuksene imidlertid mer med og avsluttet slik jeg så det best den siste snaue halvtimen før pause. FFK var altså etter hvert fullt på høyde og vel så det, og Marius Hagen hadde et par brukbare sjanser som dog kanskje ikke var like store som en av de særpingene hadde tidlig. Likevel følte jeg at dette kunne FFK faktisk vinne, for motstanderen fra Eliteserien hadde foreløpig ikke imponert voldsomt.

Dessverre sprakk den bobla allerede to og et halvt minutt ut i andre omgang da 08s nye spisspar sto bak ledermålet. Lars-Jørgen Salvesen spilte flott gjennom Steffen Lie Skålevik, og alene med keeper Håvar Jenssen satt han inn 0-1. FFK ga seg ikke, men en periode fulgte der ingen av lagene fikk til særlig mye offensivt. Hjemmelagets jakt på utligning ga i stedet gjestene muligheten til å øke, og den tok Salvesen vare på da han doblet til 0-2 i det 82. minutt. Med det gikk lufta litt ut av FFK, og de blå hadde ballen i nettet igjen helt på tampen, men det ble vinket for offside slik at det endte 0-2.

6 087 tilskuere fortalte speaker om, og det er jo mange klubber som bare kan drømme om slike tall…ikke minst for en 2. divisjons-klubb. Likevel hadde jeg tippet at noen flere kanskje skulle ta turen, men jeg var muligens litt vel optimistisk i så måte. TV må for øvrig kanskje også ta noe av skylda der? Uansett bittert å tape for erkerivalen, men det var uansett ikke en kamp jeg hadde regnet med at FFK skulle vinne, så det hadde vært en bonus. Og nå kunne de i hvert fall konsentrere seg om ligaen, som det så fint heter. Bare å sette kursen hjemover, og jeg fikk skyss med Elisabeth til Korsegården hvorfra jeg kunne ta bussen hjem.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Revisit:
Fredrikstad v Sarpsborg 08 0-2 (0-0)
Norwegian Cup, 2nd round
(Nye) Fredrikstad Stadion, 22 May 2019
0-1 Steffen Lie Skålevik (48)
0-2 Lars-Jørgen Salvesen (82)
Att: 6 087
Admission: 50 NOK
Programme: None

Next game: 27.05.2019: Drøbak/Frogn v Lokomotiv Oslo
Previous game: 20.05.2019: Ås v Idd

More pics

 

 

Mandag 20.05.2019: Ås v Idd

For andre dag på rad valgte jeg å ta turen til en av nabobyene for å se fotball. Etter å dagen før ha vært i Ski for å se Follo vinne lokaloppgjøret mot gjestende Drøbak/Frogn, ble det nå en enda kortere tur opp til Ås. Der skulle hjemmelaget Ås IL ta imot Idd, og når sant skal sies hadde vel egentlig mye av motivasjonen min for å dra denne kvelden bakgrunn i at jeg følte for et måltid på Babylon i Ås og således så muligheten for å slå to fluer i en smekk. Planen var lagt, og igjen lot jeg buss 510 frakte meg østover opp til Ås, der jeg som planlagt fikk inntatt en herlig gyros-pizza før jeg beveget meg oppover mot Ås Stadion.

Da det nå begynte å regne på vei dit opp, vurderte jeg en periode nesten å droppe hele kampen og returnere til Drøbak. Jeg bet imidlertid tennene sammen, og heldigvis gikk det snart over til et lett duskregn som jeg nok skulle klare å leve med, selv om det hadde vært deilig å ha et overbygg å stå under på Ås Stadion på slike dager. Om det finnes noe slikt som faste lesere av dette, vil de ha sett både mine bilder og beskrivelser av Ås Stadion tidligere, men for ordens skyld er det en bane med løpebaner rundt og uten noe av tilskuerfasiliteter, og der naturgresset som var der den gang jeg en periode gikk på skolen rett ved siden av dessverre for lengst er erstattet med kunstgress. Tilskuerne her tar gjerne plass på en av langsidene; ikke minst på nærmeste langside, på den lille gress-skråningen opp mot veien.

Denne kvelden var det duket for kamp i 4. divisjon Østfold, og for de som vet at Ås er i Akershus fylke, virker kanskje dette noe snodig. I likhet med flere andre lag i Follo-regionen av Akershus, har de imidlertid hatt fast tilhold der. Både de og klubber som Drøbak/Frogn, NMBUI, HSV etc har valgt(?) å spille i Østfold-kretsen, mens andre som Follo, Ski, Langhus, Oppegård, Nordby tilhører NFF Oslo. Det har selvsagt å gjøre med reisevei, for det er enklere for en klubb som Ås å ta turen over grensen til Østfold enn det er å manøvrere seg gjennom Oslo for å spille bortekamper i nordre Romerike. Men det var uansett en avsporing..

Etter at jeg i slutten av mars så Ås ryke ut av cupen mot Drøbak/Frogn i en elendig kamp i Drøbak, hadde Ås startet bra i serien, der de vant sine to første kamper. Deretter hadde de imidlertid tatt kun ett poeng på de tre neste, slik at de nå sto med 2-1-2. De hadde imidlertid berettiget håp om en ny trepoenger denne kvelden, for gjestene fra Østfold sto på sin side med 1-0-4. Og kanskje var en opptur det de grønnkledde vertene trengte, for de kom nå fra 0-5 borte mot Fredrikstads andrelag. For min del var jeg egentlig mest opptatt av at regnet skulle holde seg unna, der de i korte perioder økte litt i intensitet igjen før de foreløpig ga seg helt.

Ås fikk en god start, og kunne allerede ledet da Mats Tronbøl satt inn 1-0 ti minutter ut i kamper. Ledelsen varte dog i kun seks minutter før Bjørn-Henrik Ekeli sørget for balanse i regnskapet. Kjetil Vindedal gjenopprettet hjemmeledelsen idet vi nærmet oss halvtimen spilt, og det begynte å se ut som grei skuring da Raymond-Daniel Hoang-Larsen la på til 3-1 med ti minutter til pause. For øvrig glimret karen som vanligvis tar runden for å samle inn penger med sitt fravær denne kvelden, slik at det var kostnadsfritt å se kampen som viste seg å bli nokså underholdende. Pausen benyttet jeg personlig til å ta en tur ned i Coop Extra-butikken.

Det virket som om løpet var kjørt da Tobias Jarnfeldt Borgen la på til 4-1 tidlig i andre omgang, og Ås hadde tilsynelatende full kontroll. En snau halv omgang gjensto da Idd plutselig begynte å yppe seg litt, og med et kvarters tid igjen reduserte Henrik Olsen Ingerø til 4-2. Nå var det kamp igjen, for Idd var flere ganger skummelt frempå, og jeg var ikke helt sikker i min sak før Anders Herskedal Torgersen satt inn 5-2 med fem minutter igjen av ordinær tid. Da hjalp det lite for Idd at Joachim Hage satt inn et selvmål på overtid og dermed fastsatt sluttresultatet til 5-3 foran det jeg regnet meg frem til å være 37 tilskuere. Det hadde nå begynt å regne litt igjen, så det var bare å komme seg tilbake til Drøbak så fort som mulig.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Revisit:
Ås v Idd 5-3 (3-1)
4. divisjon Østfold
Ås Stadion, 20 May 2019
1-0 Mats Tronbøl (11)
1-1 Bjørn-Henrik Ekeli (17)
2-1 Kjetil Vindedal (30)
3-1 Raymond-Daniel Hoang-Larsen (36)
4-1 Tobias Jarnfeldt Borgen (49)
4-2 Henrik Olsen Ingerø (75)
5-2 Anders Herskedal Torgersen (86)
5-3 Joachim Hage (og, 90+1)
Att: 37 (h/c)
Admission: Apparently free, as noone collecting the money tonight
Programme: None

Next game: 22.05.2019: Fredrikstad v Sarpsborg 08
Previous game: 19.05.2019: Follo v Drøbak/Frogn

More pics

 

 

Søndag 19.05.2019: Follo v Drøbak/Frogn

Søndagen kunne like gjerne benyttes til å ta en tur til Ski for å se Drøbak/Frogn spille bortekamp mot lokalrivalene Follo. Jeg lot derfor buss 510 frakte meg dit opp, og hadde satt av ekstra tid slik at jeg kunne benytte anledningen til å innta et måltid på Balkan. Jeg hadde nok til og med satt av litt vel mye tid, for det var fortsatt en god stund til kampstart da jeg tuslet videre opp mot Ski Stadion. Med en times tid til kampstart er det selvsagt ikke all verden å gjøre på stadioner her til lands, og inngangspartiet var fortsatt ikke engang bemannet, så jeg gikk like greit rett inn (og glemte egentlig å gå tilbake for å betale meg inn).

Follo FK bør vel være kjent for de fleste, men er altså en av disse ‘paraplyklubbene’ eller samarbeids-klubbene om man vil. Da den ble stiftet høsten 2000 var det nemlig som en sammenslåing av klubbene Ski, Ås, Langhus, Oppegård og Nordby som sammen skulle drive toppsatsing under Follo-paraplyen mens de også fortsatte under egne navn. Det var opprinnelig tanken at også nettopp Drøbak/Frogn skulle være med, som mangeårig lokomotiv i Follo-fotballen, men de skal ha takket nei da de ikke var enige i at kampene skulle spilles i Ski snarere enn i Drøbak.

Follo FK startet i 3. divisjon der de umiddelbart vant sin avdeling og rykket opp. Nytt opprykk fulgte i 2004, og i 2005 gjorde de sin beste sesong ved å bli nummer 11 i 1. divisjon før det ble nedrykk året etter. I 2009 sikret de retur til 1. divisjon, og mange forbinder nok laget med cupinnsatsen de gjorde i 2010. Der slo de ut selveste Rosenborg i semifinalen av cupen, og spilte cupfinale mot Strømsgodset. Det endte med tap, og klubben rykket også rett ned igjen det året. Det gjorde de også i 2013, som var siste gang de var oppe på nivå to. Klubben slet etter hvert med store økonomiske problemer, og også på banen gikk det tungt. 2017-sesongen endte i nytt nedrykk, slik at de nå er tilbake på nivået der de startet.

Mens jeg var på min store påsketur i Storbritannia spilte Follo mot DFI i kvalifiseringen til cupen. Før jeg dro hadde jeg sett at DFI slet seg videre med knepen seier mot Ås i en fryktelig kamp, og var vel derfor kanskje ikke helt overrasket over at Follo slo DFI 4-1 i neste kvalik-runde – en kamp som for øvrig måtte spilles på banen til Langhus. Imidlertid hadde DFI overrasket i ligaen der de hadde vunnet to av sine tre første kamper. De sto nå med statistikken 2-0-2, men stygge tap 1-7 borte mot Lyn og 1-8 hjemme for Ørn Horten var ikke lystige signaler. Follo på sin side hadde innledet med 1-1-3 i serien, og for øvrig blitt slått ut av cupen av Bærum i runden etter triumfen over DFI.

Et DFI-lag som kom fra den nevnte smellen mot Ørn Horten, fremsto veldig forsiktige og var nok redde for å blottlegge seg for mye der de knapt beveget seg fremover da de fikk låne ballen. Samtidig skjedde det heller ikke all verden foran DFI-keeper Erlend Jensen, og det var i det hele tatt en dørgende kjedelig førsteomgang. Etter pause ble det etter hvert litt mer action, og det har nok en del å gjøre med at Follo snaut ti minutter ut i omgangen tok ledelsen. Kun et par minutter etter tok DFI-kaptein Nichlas Furu ansvar, tok med seg ballen opp i angrep og spilte flott gjennom Magnus Fagernes som utlignet. En avgjørende situasjon var det da Follo litt senere fikk tildelt straffespark etter det som for meg så ut som en god takling av Kasper Haukeberg Huseby. Etter denne håndsrekningen fra dommeren satt Stian Johnsen With straffesparket i mål, og dermed 2-1 med rundt tjue minutter igjen.

Spikeren i DFI-kista kom fem minutter senere da Markus Solvang Ottesen fastsatte sluttresultatet til 3-1 foran det som ble oppgitt å være 291 tilskuere. Både spillere og ledere i DFI skyldte på banedekket som journalisten i lokalavisa også refererte til som et potetjorde. Man liret av seg beskrivelser som «toppfotballens dårligste fotballbane» og mente at det var synd på Follo som måtte spille alle sine hjemmekamper her. Kanskje de også skal gå litt i seg selv, for banedekket kan vel ikke være eneste grunn til at de røde fremsto totalt tannløse. Selv syntes jeg selvsagt det var fint å se fotball på naturgress igjen også her hjemme, slik det tross alt var ment. I løpet av kampen hadde jeg forresten truffet flere kjente fra Drøbak, og således blitt tilbudt skyss hjem, så det var bare å forlate stasjonsbyen med kurs mot badebyen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Revisit:
Follo v Drøbak/Frogn 3-1 (0-0)
3. divisjon avd. 2
Ski Stadion, 19 May 2019
1-0 Markus Klepp Kraiem (55)
1-1 Magnus Fagernes (58)
2-1 Stian Johnsen With (70)
3-1 Markus Solvang Ottesen (75)
Att: 291
Admission: Not sure (arrived before they manned the gate)
Programme: None

Next game: 20.05.2019: Ås v Idd
Previous game: 15.05.2019: Helsingborg v AIK
Previous norwegian game: 01.05.2019: Flint v Strømsgodset

More pics

 

 

Onsdag 15.05.2019: Helsingborg v AIK

Da min Fredrikstad-kompis Jon Erik kom med et tilbud jeg rett og slett ikke kunne si nei til, var det bare å gjøre seg klar for en ny utflukt med fotball som tema. Forslaget gikk ut på at han som AIK-supporter hadde tenkt å kjøre den lange veien ned til Helsingborg for å se sitt svenske lag i aksjon der, og jeg hadde ikke behov for all verdens med betenkningstid før jeg takket ja til å bli med. Dermed var det bare å komme seg til Fredrikstad denne onsdags formiddagen, og etter å ha tatt bussen til Ski kunne jeg der stige på toget til plankebyen. Jon Erik var fortsatt på jobb da jeg hadde tatt meg videre med buss til Selbak, men jeg låste meg inn hos ham og ventet der på at han skulle komme fra jobb.

Det gikk altfor lang tid før jeg hørte aktivitet utenfor, og det var FFK-supporter og groundhopper Marius som hadde tatt turen fra Mysen og hadde med seg en kompis. Like etter kom Jon Erik selv, og snart satt vi i hans bil og suste av gårde sørover mot Skåne. Ved Hallandsåsen gikk det litt vel fort for noen og enhver, og visse bilister ble stoppet og tildelt en klekkelig mulkt før de fikk kjøre videre. Vi kom oss frem til Helsingborg med god tid til å også finne oss et vannhull før kamp, og i mangel på alternativer rundt Olympia valgte vi oss en slags pizza-sjappe der vi fikk oss litt mat og noe å leske strupen med.

Helsingborg er Skånes nest største by etter Malmö, og har snaut 110 000 innbyggere. Den ligger ved Øresunds smaleste punkt, med danske Helsingør på motsatt side av stredet. Mange vil i likhet med undertegnede ha benyttet seg av ferjene mellom de to byene ved flere anledninger og til dels forbinde Helsingborg med disse. Byen har imidlertid en historie som strekker seg tilbake til vikingtiden, og med sin beliggenhet har den hatt en militær strategisk posisjon. I 1658 ble byen svensk ved den såkalte Freden i Roskilde, da Danmark-Norge blant annet måtte gi fra seg Skåne, Halland og Blekinge. I 1709 ble Helsingborg inntatt av danske tropper, men Slaget ved Helsingborg året etter endte i en avgjørende svensk seier.

Etter drøyt fire timer i bilen var det godt u kunne spasere ned til kneipa vi fant, og ta en rast der. Det til tross for at jeg på et tidspunkt klarte å velte den store kebabrullen ned i fanget slik at en hjelpsom svenske ved nabobordet måtte komme ilende til med servietter. Jeg får sende en varm tanke til ham, og jeg fikk da måltidet opp på tallerkenen igjen samtidig som jeg på halvveis tilfredsstillende måte også fikk gjort meg delvis presentabel ved å få tørket av meg saus etc. Slik er det å være fomlete, men med måltidet satt til livs gikk vi uansett snart opp til kveldens kamparena Olympia for å kjøpe billetter. Jon Erik var det selvsagt uaktuelt med noe annet enn bortebilletter, og vi punget ut 150 svenske kroner hver oss.

Helsingborgs IF ble i 1907 stiftet som en sammenslåing av de to klubbene Svithiod og Stattena . Klubben var i 1924 med å starte opp Allsvenskan, som de vant i både 1929, 1930, 1933 og 1934. I 1941 vant de både serie og cup, og ble med det første svenske lag til å vinne the double. Med unntak av to sesonger hadde Helsingborg spilt samtlige sesonger i Allsvenskan da de rykket ned i 1968. Verre skulle det bli, og de rykket i 1971 ned på nivå tre. Det var først i 1992 at de igjen returnerte til toppdivisjone; da med en viss Henrik Larsson på laget (før han dro på seg den ufyselige Celtic-drakta). I 1998 vant ‘Di Röe’ den svenske cupen, som første tittel siden 1941. Og med Åge Hareide som manager fulgte de året etter opp med å vinne Allsvenskan.

Helsingborg IF hadde igjen etablert seg i toppen, og var i denne perioden et fast innslag i europacupene. I 2000/01-utgaven av ‘Champions’ League slo de blant annet ut italienske Inter i siste kvalifiseringsrunde og tok seg til gruppespillet, men endte der sist i sin gruppe. Men for å gjøre en lang historie så kort som mulig, vant klubben igjen cupen i både 2006, 2010 og 2011, og har med det fem slike titler. Kronen på verket i 2011 var dog ny serietittel; klubbens sjuende. I 2016 rykket de imidlertid ned igjen, etter kvalik-kamper mot Halmstad som etter uavgjort i første kamp snudde returmøtet helt på tampen og sendte Helsingborg ned. Denne gang tok det kun to år før de returnerte med Superettan-tittel i 2018, slik at de nå igjen er å finne i toppdivisjonen der de må kunne sies å høre hjemme.

Vi tok oss inn på Olympia, som har vært klubbens hjemmebane helt siden starten, og også er eldre enn klubben. Olympia åpnet i 1898, med navn inspirert fra det første moderne OL som to år tidligere hadde pågått i Athen. Arenaen var opprinnelig planlagt å huse sykling, skøyter og tennis, men det er for lengst historie. I fotball-VM i 1958 var den vertskap for Tsjekkoslovakias kamper mot Tyskland og Argentina. Olympia har både før og ikke minst etter dette blitt ombygd en rekke gang, og seneste modernisering var ferdig for kun for et par år siden. Det medførte dessverre at de åpne ståtribunene også fikk unngjelde og ble erstattet av moderne sittetribuner slik tiden tydeligvis krever – dog med såkalt safe standing på store deler av disse seksjonene. Vi så da også fra utsiden at fasaden er moderne, og Olympia er uansett en flott arena som fremstår som ganske typisk for det man ser av dagens anlegg.

Vi hadde plass bak det ene målet, og derfra kunne vi se at det var den gamle FFK-helten Tarek Elyounoussi som igjen tegnet seg på scoringslista da han sendte AIK i føringen med en heading etter et kvarters tid. De regjerende seriemesterne fra Solna var ikke den største favoritten til tittelen denne sesongen om man skulle tro AIK-ere vi snakket med, men de lå før kampen og snuste like bak teten, mens vertene nok først og fremst var opptatt av å etablere seg i toppdivisjonen igjen denne sesongen. Allerede minuttet etter utlignet de da Max Svensson ble spilt gjennom på glimrende vis og plasserte ballen i mål bak AIK-keeperen. De sortkledde rakk dog å ta tilbake ledelsen før pause, og det skjedde fra straffemerket. Henok Goitom var gjennom og ble lagt i bakken av HIF-keeperen, og straffesparket til Daniel Sundgren snek seg inne nede ved stolpen slik at det sto 1-2 halvveis.

Ledermålet hadde igjen blitt feiret med bluss på AIK-seksjonen, og det var ikke populært blant lovens lange arm. Det ble i løpet av kampen tilløp til tumulter i borteseksjonen da snuten tilsynelatende gikk litt vel hardhendt til verks. Det var også store protester mot både politi og fotball-styresmakter som fikk fra begge supporter-leire fikk det glatte lag for deres strengere tiltak mot tifo, bluss etc. «Fotbollsmördare» runget frem og tilbake på anlegget der 8 538 tilskuere hadde møtt opp, og flere av de 691 bortesupporterne trakk på smilebåndet av Skåne-dialekten de fikk tilsvar på. Etter pause var det uansett Tarek som igjen var mannen som etter hvert satt spikeren i HIF-kista ved å styre inn 1-3 drøyt halvveis ut i andre omgang. Det ble også sluttresultatet, og etter at Tarek etter kampslutt hadde vært borte og vekslet noen ord med Jon Erik, var det bare å belage seg på hjemturen til Selbak, der jeg skulle overnatte hos Jon Erik.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Swedish ground # 3:
Helsingborg v AIK 1-3 (1-2)
Allsvenskan
Olympia, 15 May 2019
0-1 Tarik Elyounoussi (16)
1-1 Max Svensson (17)
1-2 Daniel Sundgren (43)
1-3 Tarik Elyounoussi (69)
Att: 8 538 (691 away)
Admission: 150 SEK
Programme: None

Next game: 19.05.2019: Follo v Drøbak/Frogn
Next swedish game:30.05.2019: Lysekils AIK v Håfreströms IF
Previous game: 01.05.2019: Flint v Strømsgodset
Previous swedish game: 27.09.2018: IFK Göteborg v AIK

More pics

 

 

Onsdag 01.05.2019: FK Flint v Strømsgodset

Sammen med min groundhopper-kompis Stig-André Lippert (sjekk ut hans «På bortebane») hadde jeg sett Sandefjord Fotball ta seg greit videre i cupen på bekostning av sitt vertskap FK Tønsberg i kampen mellom to samarbeidsklubber. Nå skulle vår ferd gå videre den korte veien til Tolvsrød, noen få kilometer øst for Tønsberg sentrum. Sjåførens puls begynte kanskje å stige noen hakk når vi nå kom frem til åstedet for dagens andre kamp, for nå var det hans Strømsgodset som skulle i aksjon i cupkamp mot vertskapet Flint, og selv om Godset selvsagt var enorme favoritter var han kanskje ørlite bekymret for et potensielt betydelig bananskall?

IL Flint ble stiftet i 1917, og var opprinnelig ren fotballklubb, men som vanlig er her hjemme har flere idretter kommet til under det samme banneret. Klubben var dessverre en av 20(!!) klubber som i 2001 ble med på den nye satsingen FK Tønsberg der toppsatsingen skulle foregå under sistnevntes paraply. Det er ingen hemmelighet at jeg i utgangspunktet har lite til overs for disse ‘paraplyklubbene’, og uten at jeg vet nøyaktig hva avtalen nå sier og om hvilke forpliktelser Flint eventuelt fortsatt måtte ha, er det en litt snodig situasjon vi nå har etter at Flint i fjor sikret seg opprykk til 3. divisjon. Det skjedde etter en aldeles vanvittig tvekamp med Eik-Tønsberg (en annen av klubbene som har blitt henvist til rollen som samarbeidsklubb for FK Tønsberg).

Etter ferdigspilt serie var nemlig fasiten den at begge sto med imponerende 18-1-1, og det var til slått ett eneste mål som gjorde at målforskjellen talte i Flints favør. Det interessante er jo da at Flint nå spilleri samme divisjon som laget de skal være samarbeidsklubb for, og kanskje er det ikke helt tilfeldig at de derfor ble plassert i forskjellige avdelinger? Hva vet nå jeg.. Uansett ankom vi Flint Arena med god tid til kampstart og kunne derfor kikke oss litt rundt på anlegget mens vi ventet på at det skulle dra seg til. Mitt reisefølge fant da også flere Godset-folk han kunne slå av noen ord med. Inngangspenger pålydende 100 kroner ble også betalt, men heller ikke her hadde man sett poenget med et program i kampens anledning.

Flint Arena ligger altså i Tolvsrød-området øst for Tønsberg sentrum og har flere matter, men noe skuffende var det å registrere at kampen åpenbart ikke skulle spilles på det man må kunne karakterisere som ‘hovedbanen’ med de flotteste tilskuerfasilitetene. Den har et murbygg som huser klubbhus og kiosk på den ene siden, og tribuner i form av betongavsatser tilknyttet denne. På motsatt side er det en enkel tretribune på deler av langsiden; alt under åpen himmel. En representant for hjemmelaget kunne fortelle at kunstgresset her imidlertid var så slitt at det måtte byttes ut, og at man derfor måtte spille på det andre kunstgresset som rett ved siden av har litt mindre fasiliteter og kun en liten seksjon med åpen tretribune på bortre langside.

Tanken om at de kanskje burde røske opp hele dritten og få på plass naturgress som ikke ville bydd på akkurat slike problemer klarte jeg å holde for meg selv, men det var en liten skuffelse for både meg og tydeligvis også for Stig-André. Det var uansett fort glemt da det snart begynte å fylle seg opp med folk og lagene gjorde seg klare til å entre banen. Eliteserie-laget fra Drammen tok ikke overraskende føringen, men de måtte faktisk vente en halvtimes tid før de fikk hull på byllen, og når det kun sto 0-1 til pause, var det en muligens noe betenkt groundhopper-kollega jeg hadde ved min side. Kunne Godset surre bort dette? Og var det fare for ekstraomganger?

Tidlig i andreomgangen roet mannen med kallenavnet Mos nervene til min sidemann, og det var da egentlig aldri tvil om hvor seieren ville gå. Godset hadde sløst voldsomt til nå, men med et kvarter igjen sørget Martin Rønning Ovenstad for 0-3. I avslutningsfasen raknet det fullstendig for vertene som slapp inn fire mål fra det 85. minutt og til pipeblåseren blåste av med 0-7 som sluttresultat. Hattrick av Rønning Ovenstad forresten, og vi fikk høre at de hadde vært «ca. 1 000 tilskuere» til stede. Et overslag der altså. Etter at sjåføren hadde slått av en prat med noen av Godsets representanter satt vi kursen mot Horten og ferja hjem.

Således rakk jeg også en tidligere ferje enn om jeg hadde reist kollektiv på egen hånd, så det var bare på sin plass at jeg vippset noen kroner for overfart, bensin etc. Nok en svele ble det også før jeg tok farvel med Stig-André, gikk av ferja til fots og trasket opp til Moss stasjon for å starte hjemreisen derfra. Det hadde vært en fin dobbel, og om ikke abstinensene helt ble tatt knekken på, var det en fin dag med groundhopping i godt selskap nok en gang. Nå gjensto bare bussen tilbake til Drøbak der jeg omsider kom meg i seng etter en lang dag på farten.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Norwegian ground # 96:
Flint v Stømsgodset 0-7 (0-1)
Norwegian Cup, 1st round
Flint Arena, 1 May 2019
0-1 Stian Lunder Ringstad (30)
0-2 Mustafa Abdellaoue (54)
0-3 Martin Rønning Ovenstad (75)
0-4 Sebastian Pedersen (85)
0-5 Martin Rænning Ovenstad (88)
0-6 Amahl Pellegrino (89)
0-7 Sebastian Pedersen (90+2)
Att: About 1 000 (est)
Admission: 100 NOK
Programme: None

Next game: 05.05.2019: Helsingborg v AIK
Next Norwegian game: 19.05.2019: Follo v Drøbak/Frogn
Previous game: 01.05.2019: FK Tønsberg v Sandefjord Fotball

More pics

 

 

Onsdag 01.05.2019: FK Tønsberg v Sandefjord Fotball

Det var en snau uke siden jeg kom hjem fra min store utvidede ‘påsketur’, og allerede begynte abstinensene å melde seg. Om det kanskje ikke lenger alltid er like lett for meg å stagge disse her hjemme, hadde jeg i hvert fall denne dagen funnet en fin dobbel i Vestfold. Det dreide seg om to cupkamper, der FK Tønsberg hadde tidlig kampstart i sitt hjemmemøte med Sandefjord Fotball, før Flint tok imot Strømsgodset senere på ettermiddagen. Planen var lagt, og det var bare å komme seg med buss og tog til Moss for å la Bastø Fosen frakte meg over fjorden. Selv om det har blitt gratis for fotpassasjerer, går pengene fort ombord når man finner ut man skal smake på begge deres varianter av svele.

Jeg var da uansett ikke verre stilt enn at jeg ved ankomst Horten kikket meg om etter et vannhull, men dessverre var både Horten Mikrobryggeri og Glassmagasinet stengt og åpnet ikke før sent på ettermiddagen. Dermed var det bare å heller komme seg med neste buss nedover mot Tønsberg, og etter å ha lastet ned den relevante appen, kunne jeg idet jeg så bussen komme betale for billett og stige på. Hadde bussen kjørt fem sekunder tidligere, hadde vi sluppet å krypekjøre etter et marsjerende korps gjennom store deler av Horten sentrum, men musikantene som kanskje øvde seg før nasjonaldagen svingte etter snaut ti minutter av slik at vi kunne fortsette uhindret mot det som anses å være Norges eldste by.

Det sies at Tønsberg ble grunnlagt som by i 871 eller enda tidligere, og det var også gjennom hele middelalderen et politisk maktsenter med flere konger som residerte på festningen Tunsberghus. Denne festningen ble for øvrig inntatt og brent til grunnen av svenske soldater i 1503. Slik skumle hensikter hadde ikke jeg i byen som senere ble et viktig senter for sjøfart og hvalfangst, for jeg var nå mest opptatt av å komme meg av på riktig holdeplass for dagens kamparena Tønsberg Gressbane, der jeg steg av i god tid før kampstart. Det var allerede noe aktivitet utenfor det som fra utsiden så mest ut som et slags kjøpesenter og kontorbygg, og jeg fikk betalt de 100 kronene som på avkrevd i inngangspartiet.

Der jeg skuffende nok også fikk høre at de selvsagt ikke hadde tatt seg bryet med å trykke noe som minnet om et kampprogram i dagens anledning. Det er jo slett ingen overraskelse her til lands, men selv her burde man vel kunne klare å smøre sammen i hvert fall noen få sider når man er vertskap i selveste cupen, selv om jeg for lengst har gitt opp alle forventninger om noe slikt her hjemme. I stedet gikk jeg innenfor for å ta en kikk på banen med det nå så ironiske navnet. Også her har det evinnelige kunstgresset gjort sitt inntog, og navnet Tønsberg Gressbane blir derfor temmelig komisk – eller det kan være en trist påminnelse om man vil.

FK Tønsberg ble stiftet høsten 2001 som en samarbeidsklubb mellom hele 20(!!) klubber i lokalområdet, og det ble bestemt at de skulle ta over plassen til tradisjonsrike Eik-Tønsberg i 2. divisjon. I begge sine to første sesonger endte klubben på andreplass i sin avdeling, men i 2004 tok de endelig tittelen og sikret opprykk til 1. divisjon. Der ble det imidlertid med den ene sesongen og umiddelbart nedrykk tilbake til tredje nivå. Der tilbragte de flere sesonger med å kjempe i toppen uten å klare å sikre retur til nivå to, og etter hvert fikk de i stedet økonomiske problemer som gjorde at spillerne forsvant og med rene amatører klarte de ikke å hindre nedrykk til 3. divisjon før første gang i 2013. Opprykk i 2014 ble fulgt opp av et nytt nedrykk, og klubben er fortsatt å finne i 3. divisjon.

Tønsberg Gressbane ble åpnet i 1937, og var hjemmebane for Eik. Tilskuerrekorden på 16 000 er også fra en av deres kamper, da de møtte FFK i 1958. Eik er i dag dessverre henvist til rollen som samarbeidsklubb og en tilværelse på den kjipere Eikbanen, mens Tønsberg Gressbane ble totalt ombygget i 2003. Dagens tilskuerkapasitet oppgis til 5 600, hvorav 3 820 sitteplasser. Alle de sistnevnte er å finne på anleggets eneste tribune som er å finne på den ene langsiden og som dominerer anlegget totalt. På de tre andre sidene er det faktisk gressbanker eller -skråninger som nok ville fått det engelske FA til å sette i vrangstrupen. Jeg tuslet over dit og slo meg ned på en benk, der jeg snart fikk selskap av et par eldre karer som kunne fortelle litt om Eik og deres storhetstid.

Dagens motstander var lokalrival (og tør jeg si distriktets storebror?) Sandefjord Fotball som med sin tilhørighet i 1. divisjon var naturlig favoritt. Nå er jeg ingen fan av disse samarbeid- eller paraply-klubbene vi ser stadig flere av, og dagens møte var altså et oppgjør mellom to slike. Likevel var det liten tvil om at jeg gjerne så vertene besørge en skrell, og de hadde startet sesongen såpass godt at jeg ikke så det som helt usannsynlig at hvalfangerne igjen gikk på en smell slik de gjorde da jeg for to sesonger siden så de ryke ut av cupen borte mot Ørn-Horten i Lystlunden. Dommeren hadde ikke før rukket å blåse i fløyta før en kjent skikkelse kom spaserende bortover toppen av gressbanken med perfekt timet ankomst.

Det var ingen ringere enn Stig-André Lippert; groundhopperen bak bloggen «På bortebane». Han har etter hvert blitt en nokså fast kompanjong på banehopping her hjemme, ikke minst senere i sommer. Nå var hans tur til Vestfold naturligvis motivert av at hans Strømsgodset skulle spille cupkamp borte mot Flint, men siden han hadde rukket en tidligere ferje tok han turen for å først også holde meg med selskap her hvor det for hans del var snakk om en revisit. Det er alltid hyggelig, og vi har aldri problemer med å finne noe å snakke om. Nå fikk jeg da også skyss videre til Flint slik at jeg slapp å benytte meg av kollektivtilbudet og apostlenes hester.

Håpet om en aldri så liten cup-skrell fikk seg et solid skudd for baugen allerede i kampens fjerde minutt da Erik Mjelde slo 45 grader ut til Mohamed Ofkir somfik stå og luske helt umarkert og dermed hadde få problemer med å sende gjestene i føringen med 0-1. Etter dette er det lenge nokså jevnt, og selv om Sandefjord Fotball har flere gode sjanser som de sløser bort, er også hjemmelaget farlig frempå ved flere anledninger. Slik fortsetter det også etter hvilen, og 1. divisjonslaget er aldri helt sikre før Vidar Ari Jonsson dobler til 0-2 i det 83. minutt. Med det var nok avansementet sikret og frykten for ekstraomganger avverget, og det viste seg å holde stikk da dommeren blåste av uten flere mål. De 930 tilskuerne fikk ingen skrell, men de blåkledde bortesupporterne på tribunen kunne reise fornøyd hjem, mens vi satt kursen mot Tolvsrød og dagens andre kamp.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Norwegian ground # 95:
FK Tønsberg v Sandefjord Fotball 0-2 (0-1)
Norwegian Cup, 1st round
Tønsberg Gressbane, 1 May 2019
0-1 Mohamed Ofkir (4)
0-2 Vidar Ari Jonsson (83)
Att: 930
Admission: 100 NOK
Programme: None

Next game: 01.05.2019: Flint v Strømsgodset
Previous game: 24.04.2019: Johnstone Burgh v St. Anthony’s
Previous Norwegian game: 24.03.2019: Drøbak/Frogn v Ås

More pics

 

 

Onsdag 24.04.2019: Johnstone Burgh v St. Anthony’s

Jeg var sjeleglad for at jeg dagen før hadde fått skikk på telefonen min igjen, for uten den er jeg meget usikker på om jeg ville kommet meg opp etter godt under fem timers søvn denne morgenen. Jeg ble litt forskrekket av å finne det som så ut som innehaveren sovende på en sofa i gangen utenfor mitt rom da jeg i 7-tiden skulle snike meg ut av Russell Scott Backpackers Hostel, men spaserte snart til Leeds stasjon der jeg fikk kjøpt inn litt frokost før jeg satt meg på 08.07-toget til Glasgow Central. Det var rett i overkant av fire timer dit opp, så etter å ha kastet innpå litt mat kunne jeg unne meg litt mer søvn på veien. Jeg våknet ikke skikkelig igjen før vi var et kvarters tid unna endestasjonen, der jeg skulle ha 15-20 minutter på meg til en røykepause i forkant av dagens foreløpige siste etappe.

Den store og utvidede påsketuren skulle nå avsluttes med kamp i Skottland, men dagen skulle under planlegging by på visse utfordringer og skjær i sjøen, selv om det skulle ende godt. Jeg hadde opprinnelig blinket meg ut North Ayrshire-oppgjøret Irvine Meadow XI v Largs Thistle, og allerede tidlig i mars booket jeg overnatting i Irvine. Men allerede i midten av mars registrerte jeg at kampen hadde blitt fremskyndet og spilt allerede 23. mars siden de begge da hadde en ledig lørdag. Kjedelig, men jeg så muligheten for å beholde basen i Irvine siden det var flere interessante steder å se kamp i den skotske Junior-pyramiden denne dagen. Det sto til slutt mellom Beith og Johnstone Burgh, og jeg valgte meg til slutt sistnevnte.

Jeg skulle altså uansett til Irvine, som ligger ute ved den skotske vestkysten i North Ayrshire. 12.30-toget brukte nøyaktig 29 minutter dit, slik at jeg klokka 13 kunne spasere ut av stasjonen i fødebyen til SNP-leder Nicola Sturgeon. Det er kanskje ikke noe å skryte av, og heldigvis så jeg heller ikke noe til henne da jeg gikk de få meterne til Wetherspoons-puben The Auld Brig for å slå i hjel litt tid med et måltid mens jeg ventet på at klokka skulle nærme seg tid for innsjekking. Jeg klarte ikke å motstå fristelsen av en haggis-pizza. Etter at denne kulinariske herligheten var fortært, krysset jeg jernbanelinja og gikk den korte veien ned til Harbourside Hotel, der jeg hadde betalt £39 for losji. Jeg fikk sporenstreks sjekket inn, og gikk raskt ut igjen for å utforske Irvine litt nærmere.

Noen meter nedover mot havna ble puben Harbour Lights første stopp før jeg etter dagens første pint snudde og gikk tilbake mot sentrum. Irvine er en såkalt new town, men i motsetning til mange av disse nybyene, var Irvine allerede et nokså stort sted da den fikk slik status, og har derfor heldigvis litt mer karakter. En av gangbroene over elven som deler navn med og renner gjennom byen har blitt erstattet av et kjøpesenter som man kan gå gjennom for å krysse over til andre siden. Jeg hadde av de lokale blitt forsikret om at dette også ville være åpent for gjennomgang etter stengetid og gjennom natten slik at jeg eventuelt slapp den lange veien rundt dersom jeg skulle ha behov for å krysse elven senere den kvelden.

Det var pubene Delta Bar og The Carrick som nå fikk besøk av undertegnede, som imidlertid snart begynte å tenke på togturen til Johnstone. Jeg valgte til slutt å ta et tidligere tog enn opprinnelig planlagt, og jernhesten brukte nøyaktig 27 minutter på turen. Johnstone er en by i ‘grevskapet’ Renfrewshire. Den har drøyt 15 500 innbyggere og ligger frem kilometer vest for mer kjente Paisley, snaut to mil vest for sentrale Glasgow, og snaut to mil nordøst for Kilwinning. Med Johnstone behørig geografisk plassert kan jeg videre fortelle at tekstilindustrien tidligere sto sterkt her, og de var på et tidspunkt hjemsted for en av Skottlands største bomullsspinnerier. Også kullgruvedrift drev man med her, men i dag arbeider nok de aller fleste inne i Glasgow.

Nå var det uansett fotballen jeg hadde kommet for, selvsagt i tillegg til det å kunne sjekke ut noen av stedets puber. Med sistnevnte mål for øye fulgte jeg hovedveien fra stasjonen innover i sentrum, og det ble rast på både The Globe Bar og Callum’s før jeg vendte om og gikk tilbake til motsatt retning med planer om ytterligere vanningspauser på vei til kveldens kamparena. Da jeg hadde krysset jernbanelinja så jeg imidlertid at Silver Tassie var stengt. Med krummet nakke fortsatte jeg med håp om bedre hell ved Thorn Inn, men også der ble jeg møtt av stengte dører. Nå sto valget mellom å snu for å returnere til sentrum eller å fortsette oppover til Keanie Park. Jeg valgte det siste til tross for at det ville bety en meget tidlig ankomst, men jeg var ivrig etter å få tatt en kikk på herligheten, så jeg peset meg videre i det som er oppoverbakke omtrent helt fra stasjonen og til Keanie Park.

Johnstone Burgh FC ble stiftet i 1956, og det ligger en nokså artig historie bak. En journalist i lokalavisen Johnstone & Linwood Gazette ble av sin sjef beordret ut av kontorene med beskjed om å ikke returnere før han hadde en god sak. Byen hadde tidligere hatt klubben Johnstone FC som i perioden 1912-1926 hadde to opphold i Scottish Football League før den ble lagt ned i 1927. Nå fikk demme journalisten er plutselig idé etter å ha sett noen gutter sparke fotball, og han begynte å spørre lokalbefolkningen om hva de tenkte om å starte opp en ny fotballklubb i byen. Bladsmøreren hadde fått sin sak, og det vekket åpenbart noe i deler av befolkningen, slik at fotballklubben Johnstone Burgh var snart et faktum.

Denne klubben har siden starten spilt i den skotske Junior-pyramiden, som jeg til det kjedsommelige presiserer at ikke har noen verdens ting med aldersbestemt fotball å gjørere, men snarere kan sammenlignes med et slags skottenes svar på non-league (veldig enkelt fortalt) som dog har et eget forbund som opererer parallelt med SFA. Uansett skulle Johnstone Burgh tidlig få suksess, og allerede i 1958/59-sesongen vant de både ligatittelen i daværende Central League, West of Scotland Cup, og Glasgow Dryburgh Cup. Dette var imidlertid kun starten på deres storhetstid i 1960-årene som skulle bli deres klart beste periode.

Det klart største av alt i skotsk Junior-fotball er den meget gjeve Scottish Junior Cup, og jeg vil påstå at folk her hjemme ikke har den fjerneste anelse av hvilken utrolig prestisje det er å vinne denne. I 1964 vant Johnstone Burgh denne tittelen etter omkamp i finalen der Cambuslang Rangers til slutt ble slått 3-0. Året etter tok The Burgh igjen The Double ved å vinne både Central League og West of Scotland Cup. I 1968 vant de ikke bare Central League igjen, men de var også tilbake i ny finale i Scottish Junior Cup. Igjen måtte det omkamp til, men nok en gang sto de omsider seirende igjen etter 4-3 over Rutherglen Glencairn. Etter dette forsvant snart en rekke av spillerne til større klubber i den skotske og engelske ligaen, og The Burgh gikk tøffere tider i møte.

Klubben har for øvrig fostret flere spillere som har tatt steget opp å høyeste nivå i både Skottland og England, og til og med et par skotske landslagsspillere. For vår generasjon er nok den mest kjente av disse i dag Frank McAvennie som noen vil huske i West Ham United-drakta fra siste halvdel av 1980-årene. Johnstone Burgh har uansett siden den gang vært å se i én Scottish Junior Cup-finale, og det var våren 2000, da finalen mot Whitburn endte 2-2. Da var det slutt på omkamper, og Whitburn vant på straffesparkkonkurranse. Siden årtusenskiftet har det jo skjedd store omveltninger i den skotske Junior-fotballen, som nå er delt inn i de tre regionene West Region, East Region og North Region. Disse har hvert sin liga, og Johnstone Burgh har naturlig nok tilhørighet i West Region, der de nå hører til i SJFA West Region League Two (deres fjerde nivå). Det kan nok virke lenge siden velmaktsdagene.

Da jeg ankom Keanie Park var det bare så vidt noen av spillerne hadde begynt å komme, så jeg hadde mer enn nok av tid til å utforske Keanie Park. Det ble i hvert fall snart aktivitet ved inngangspartiet, der jeg ble ønsket velkommen av to veteraner som fortalte at det var gratis inngang grunnet at dette var en kamp som tidligere i sesongen hadde blitt avbrutt grunnet en skade, men som hadde stilt opp en bøtte til eventuelle donasjoner. Jeg hadde vært inne på tanken om å likevel snu og finne meg en pub i sentrum, siden det nå sannsynligvis ville bli en god stund å vente, men alle slike tanker var raskt glemt da jeg leverte fra meg litt klingende mynt i donasjons-bøtta og kunne skue utover anlegget og feste blikket på den fantastiske tribunen på bortre langside. Dette er virkelig en perle i ordets rette forstand!

Johnstone Burgh synes å ha spilt på Keanie Park helt siden starten i 1956, og banen er oppkalt etter mannen som donerte tomten. I dag domineres den av den vidunderlige gamle tribunen som med sitt karakteristiske buede tak oser av karakter. Den var i seg selv verdt besøket, og måtte undersøkes nærmere. Innunder taket fikk jeg nesten en slags grotte-aktig følelse, og kunne nærmest se for meg hvordan det var liv og røre her i klubbens storhetstid. Den står i hvert fall midt på bortre langside, og strekker seg vel i underkant av 1/3 av banens lengde. Ingen seter her, så den gir kun tak over hodet til stående tilskuere. På motsatt langside er det på den ene halvdelen et parti med terracing, samt et lite overbygg på tommen av gressbanken. Ellers rundt banen har man igjen disse gressbankene som FA har lagt for hat, men som man ser på en rekke av de klassiske Junior-banene i Skottland.

Det burde være unødvendig å understreke at jeg umiddelbart likte meg ved Keanie Park, og det var liten tvil om at den store turen nå ville avsluttes med et høydepunkt rent stadionmessig. På min runde rundt banen hadde jeg møtt på en kar fra Kilwinning som hadde tatt kontakt på Twitter og sagt fra at vi nok ville ses på Keanie Park. Han kunne bekrefte at Johnstone Burgh dessverre har hatt planer om å forlate Keanie Park til fordel på nytt anlegg, for de har visst ikke minst slitt med dårlig drenering her. Imidlertid synes det som om lite har skjedd, og han kunne ikke fortelle mer enn dette, selv om han la til at også hans lokale klubb Kilwinning Rangers selv var i ferd med å flytte. Nå så lenge i ettertid er jeg heller ikke kar om å huske om jeg i det hele tatt fikk noe mer klarhet i dette i løpet av kvelden, men et besøk til Keanie Park er uansett å anbefale.

Inne i klubbhuset som ligger tilbaketrukket på nærmeste langside var det ingen bar i den forstand, men et rom med en luke der det ble servert te, kaffe og den slags. Det var selvsagt på sin plass å teste en scotch pie, og under luka hadde de også satt opp en tavle der kveldens lagoppstillinger var å lese. Der inne kunne jeg også kikke på diverse pokaler og titler som sto utstilt, og jaggu klarte ikke en av klubbrepresentantene også å fiske frem en boks cider til meg fra et kjøleskap. Det nærmet seg avspark klokka 18.45, og dagens motstander var St. Anthony’s.fra den vestlige Glasgow-drabanten Cardonald. Både deres farger og historikk vitner om tette forbindelser til Celtic, så det var liten tvil om at mine sympatier denne kvelden lå hos hjemmelaget. Begge befant seg uansett midt på tabellen uten altfor mye mer enn æren å spille for.

All den tid dette nå begynner å bli svært lenge siden, og notatene uansett har sunket i jorden siden den gang, skal jeg ikke på noen måte gå i detalj rundt selve kampen. Men det var vel når sant skal ses ikke den aller mest imponerende forestillingen jeg har vært vitne til, men det var flere gode sjanser som dog ble misset. Likevel storkoste jeg meg som en av de 127 tilskuere (ifølge min egen manuelle telling) til stede denne kvelden. Det var fortsatt målløst da dagens pipeblåser signaliserte at det var på tide med en hvil før sidebyttet. Kampen ble avgjort med én eneste scoring, og Mark Garner sin nettkjenning med drøyt fem minutter igjen viste seg til slutt å være nok til å vinne kampen. Besøket til Johnstone Burgh og Keanie Park hadde vært en verdig avslutning på min store påsketur.

Jeg takket for meg og lot etter hvert toget frakte meg til Kilwinning, der jeg nå måtte bytte tog. Jeg benyttet anledningen til å la første tog videre gå uten meg, og sjekket heller ut pubene The Alton Inn og Taylors før jeg unnagjorde den siste etappen tilbake til Irvine. Der tok jeg igjen turen innom The Auld Brig, og ble sannelig nok en gang fristet til å avslutte kvelden med en siste haggis-pizza før hjemturen dagen etter. Nå gjensto noen timer med søvn før jeg morgenen etter skulle ha 07.59-toget og sette kursen mot Edinburgh Airport. Etter et måltid på flyplass-puben The Turnhouse og turens siste pint på både Brewdog, kunne jeg boarde og returnere til Norge etter 31 kamper på 27 dager; pluss rugby-kampen i Castleford. De ble sett i 27 forskjellige grevskap. Etter nøyaktig 100 tog, 29 busser og 220 besøkte puber var det på tide å komme seg hjem.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Scottish ground # 40:
Johnstone Burgh v St. Anthony’s 1-0 (0-0)
SJFA West League 2
Keanie Park, 24 April 2019
1-0 Mark Garner
Att: 127 (h/c)
Admission: Donation
Programme: None
Pin badge: n/a

Next game: 01.05.2019: FK Tønsberg v Sandefjord Fotball
Next UK game: TBA
Previous game: 23.04.2019: Yorkshire Amateur v Hemsworth Miners Welfare

More pics