vikinghopper En groundhoppers bekjennelser

Tirsdag 13.05.2025: Idd 2 v Torp

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det hadde vært flere ting å se frem til i Østfold-kretsen i 2025, og en av de var at det igjen skulle spilles kamper på Nyborg i Aspedammen. De senere årene har man virkelig ikke vært bortskjemt med kamper på den nydelige gressmatta der. Det ble spilt én kamp her sommeren 2022, og det samme i både 2022 og 2018, mens man før det må tilbake til 2016 det var regelmessige kamper der. Det var sannelig på tide igjen, og da fikk man vel bare leve med at det måtte et reservelag til. Det var Idd som hadde bestemt at deres andrelag skulle spille noen hjemmekamper på gresset der, og det var nå duket for den første av disse.

Tilfeldighetene ville det slik at det var Torp som var motstander, og jeg kunne for så vidt mimre tilbake til da jeg selv spilte på Nyborg ikledd den svarte drakta til Torp. Det var en gang i 1980-årene og dn gang var det selvsagt aldersbestemt fotball det dreide seg om, og Aspedammen var motstander, men jeg er sannelig ikke sikker på om det skjedde på gressbanen eller på grusbanen på andre siden av veien. Tilbake i 2025 ville det vært naturlig at allierte meg med Trond, men han var usikker på om han faktisk ville rekke kampen der, så jeg avtalte i stedet med Tom Børkeeiet. Han skulle innom Halden og gå stoplejakt der først, og sa seg villig til å tilby skyss derfra.

Etter å ha busset til Halden, møtte jeg Tom som allerede var på plass, og sammen fortsatte vi mot Aspedammen, som ligger omtrent en mil sør for Halden. Betegnelsen tettsted er ganske litt for grandios for den lille husklyngen rundt det som var Aspedammen stasjon, men man hadde i sin tid både post, telefon-, og telegrafstasjon. Togstasjonen ble opprettet i 1879, men har nå ikke vært betjent siden 1965. Deler av området rundt har store myrstrekninger, og der hentet tidligere Aspedammen Torvbrikettfabrikk råstoff som ble til brensel. Saugbruksforeningens anlegg i Halden var nok den største kunden. Aspedammen Torvstrøinteressentskab produserte på sin side torvstrø til staller, fjøs og binger. Like sør for Aspedammen, ved den lille elven Folkåa, finnes for øvrig spor etter stenalderbosetning.

Det er her, tilsynelatende nesten midt ute i skauen, at man finner Nyborg, eller Aspedammen Stadion om man vil. Vi fikk den på vår venstre hånd da vi kom kjørende, mens den nevnte grusbanen på motsatt side av veien var tatt i bruk som parkeringsplass for anledningen. Vi visste at det ville bli komme en del banehoppere, og et par var allerede på plass da vi svingte inn for å parkere. Ved et par anledninger de siste årene har jeg kjørt forbi her (en gang svingte vi vel til og med inn og tok en nærmere kikk), og vi har da alltid kommentert hvor flott gressmatta her holdes ved like. Nå var det endelig på tide å også få huket av banen ved å se en kamp her.

Jeg var kanskje så vidt innom det, men dette var altså hjemmebanen til Aspedammen IL. De slo seg i 2002 sammen med sin erkerival Paulsbo IL, som hørte hjemme enda litt lenger sør, i Prestebakke. Dessverre betød det naturlig nok også slutten for de nydelige lokaloppgjørene mellom de to. Den nye klubben som ble til som et resultat av sammenslåingen, var som man sikkert skjønner Idd Sportsklubb. Og for de som måtte lure på det, så var Idd navnet på en tidligere selvstendig kommune som i 1967 ble innlemmet i Halden storkommune. Da vi tuslet over på gressmatta, var spillerne i gang med oppvarmingen og syntes å sette pris på en skikkelig gresskamp. Jeg registrerte imidlertid et par merkbare fravær hos torpingene.

Det viste seg at trener Terje og hans sønn og kaptein Andreas begge hadde tatt seg ferie og i stedet befant seg i Ayia Napa. I deres fravær var det Chrisse Hansen som sammen med Steinar Timenes skulle ha ansvaret på sidelinjen, og fra solsenga på Kypros forventet nok kanskje Terje å få rapporter om at de to gjorde jobben og ledet laget mot en fjerde strake seier. Etter tapet i sesongpremieren borte mot HSV, som så ut til å innfri mitt tips som avdelingsfavoritt, sto de nemlig uten poengtap og jaktet sammen med Driv tre poeng bak et HSV som sto med full pott på sine fire kamper. Idd 2 hadde på sin side vunnet to og tapt to så langt. Så får jeg for ordens skyld også nevne at de her er snakk om 6. divisjon Østfold avdeling 1.

Værgudene spilte på lag med arrangøren, og noen av de fremmøtte var allerede i kiosken for å kjøpe seg en avkjølende is eller brus. Nyborg byr på en tribune midt på bortre langside, der man kan hvile akterspeilet på to rader med blå plastseter. Der satt man midt i sola med god oversikt over det som skjedde ute på banen. Klubbhuset med kiosk, garderober og alt annet er bak den ene målet. Det ble etter hvert en del kjente fjes som møtte opp, så det er tydelig at det hadde vært interesse for kampen på Nyborg, som alle også så ut til å sette pris på. Samtlige jeg snakket med roset nemlig både det trivelige anlegget og ikke minst den nydelige naturgressbanen som det denne kvelden skulle spilles kamp på.

Vi fikk se en kamp som innledningsvis bar preg av det som virket å være to litt avventende lag som forsøkte å finne ut av hverandre, og de store sjansene lot vente på seg. Torp ropte på straffe da Ola Nødtveidt gikk i bakken i en duell da han var på vei alene gjennom, men fikk ikke gehør. På tribunen var det noen som mente at den sikkert kunne vørt dømt på, mens majoriteten syntes å mene at det nok ville vært i strengeste laget. Torpingene tilrev seg etter hvert et initiativ, og det siste 10-15 minuttene før pause var de gode. I det 43. minutt tok de også ledelsen da Andreas Brynjeng Sandvik fintet bort oppasseren med en fiks vending og scoret alene med keeper. 0-1, og timingen var fin, for sekunder tidligere hadde det blitt ropt fra Torp-benken at motstanderne begynte å se slitne ut. Kun to minutter senere ble det nettsus igjen, Vi befant oss i omgangens siste ordinære minutt, og etter et frispark inn i feltet og kombinasjoner mellom Emil Thorvaldsen og Sandvik, er det førstnevnte som drar seg fri og dobler ledelsen.

0-2 til pause, altså, og en av torpingene jeg vekslet noen ord med mente at de ville prøve å punktere kampen tidlig i andre omgang. I stedet var det Idd som kom ut i hundre, og tilskuerne hadde knapt rukket å sette seg igjen før reduseringen til 1-2 var et faktum. Etter et innkast inn i feltet, endte ballen hos Eirik Woldheim Hansen som dunket ballen opp i nettaket. Etter dette gikk kampen litt tilbake til samme spor som i første omgang, men utover i omgangen begynte det å bli noen slitne ben. Emil Thorvaldsen var nære på sitt andre for dagen med et skudd i tverrliggeren. Idd-reservene hadde på sin side noen skumle dødballer, og flere på tribunen spådde en utligning etter hvert som det var vertene som i en periode kjørte kampen litt. Torp forsvarte seg imidlertid bra, og Robin Nyberg gikk foran denne kvelden.

En annen Torp-spiller med en god dag på jobb var Andreas Brynjeng Sandvik, og det var han som satt spikeren i kista i det 88. minutt. Skuddet han fyrte av fra rundt 20 meter, så i utgangspunktet ikke ut som om det skulle sette Idd-keeperen på den største prøven, men han har hatt heldigere inngripener, for ballen gikk mellom bena hans og i mål. De svartkledde kunne juble over 1-3, mens lufta naturlig nok gikk litt ut av Idd 2, og etter noen tilleggsminutter kunne torpingene innkassere sin fjerde strake seier. Banehopperne (inkludert Trond, som likevel hadde rukket det, men som nekter for å være banehopper) syntes å være skjønt enige om at det hadde vært en finfin aften på Nyborg, og dro fornøyde hjem. For min del ble dette også siste kamp før min langhelg i Polen, for dagen etter dro André Wauthier og jeg på det som skulle vise seg å bli en bomtur til Bokenäs, der dommeren avlyste kampen kort tid før avspark grunnet en dårlig bane. Polen neste!

Norwegian ground # 261:
Idd 2 v Torp 1-3 (0-2)
6. divisjon Østfold avd. 1
Nyborg, 13 May 2025
0-1 Andreas Brynjeng Sandvik (43)
0-2 Emil Thorvaldsen (45)
1-2 Eirik Woldheim Hansen (46)
1-3 Andreas Brynjeng Sandvik (88)
Att: 43 (h/c)
Admission: Free

Next game: 16.05.2025: Wisla Krakow v Stal Stalowa Wola
Next norwegian game: 20.05.2025: Torp v Skogstrand
Previous game: 12.05.2025: Fredrikstad 2 v Sarpsborg 08 2

More pics

Mandag 12.05.2025: Fredrikstad 2 v Sarpsborg 08 2

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Etter at jeg hadde bestilt meg en tur til Polen for den kommende helgen, rettet jeg oppmerksomheten mot dagens kamp og satt kursen mot Fredrikstad Stadion, der to andrelag skulle møtes. Jeg velger å tro at det likevel var litt prestisje involvert når FFK 2 skulle ta imot Sarpsborg 08 2, og man kunne kanskje også se på det som en oppvarming til årets første oppgjør mellom førstelagene, som var snaut tre uker unna. Denne mandagen dreide det seg om 3. divisjon avdeling 6, der FFK 2 sto med 2-1-2 og sju poeng etter fem kamper, mens 08-reservene hadde notert seg for 3-1-1 og ti poeng. På tabellen var det kun Grei med 11 poeng og Kvik Halden med 13 poeng som var foran sarpingene, som imidlertid hadde denne kampen tilgode og som med seier ville overta tabelltoppen på målforskjell.

Jeg syntes FFK kom godt i gang, og de hadde flere gode tilløp i kampens første ti minutter. Blant annet kom Anders Wergeland på et raid og skulle til å fyre av fra god posisjon da Malik Olatunji gjorde en enorm blokkering. Deretter fikk vi se en utsøkt vipp frem til en FFK-er som ble dyttet i bakken inne i feltet. Det var nok litt for enkelt, og det var ikke de store protestene, men det ville nok ganske sikkert resultert i et frispark om det hadde skjedd i midtsirkelen. 08 var heller ikke ufarlige, og Martin Håheim-Elveseter var gjerne involvert når de var frempå. Han hadde allerede hatt en mulighet da et innlegg i det 13. minutt gikk gjennom hele FFK-feltet, og han fikk en enkel jobb med å sette inn 0-1 på bakre stolpe. Seks minutter senere fikk Szymon Roguski bortimot fullstendig fritt leide mot FFK-målet da han gjorde alt på egen hånd. Han fikk tråklet seg forbi det som var av FFK-ere og pirket ballen mot mål. FFK-keeper Ole Langbråten hadde kommet ut og parerte, men returen satt Roguski i mål, og dermed 0-2.

Etter rundt halvspilt om gang var FFK nære på igjen da de traff tverrliggeren, og de hadde også flere gode muligheter som endte utenfor målet. Der FFK ikke traff mål, var sarpingene mer kliniske, og ikke minst gjaldt det Elveseter, som var den store forskjellen på de to lagene før pause. Han var rett og slett enorm, og ut fra denne første omgangen, forsto jeg litt av hva Trond mente ved å utrope ham til erstatter for Ørjasæter. I det 38. minutt noterte han seg også for sitt andre for dagen da han avanserte inn i feltet og sendte ballen i nettaket. På stillingen 0-3 ble ikke oppgaven enklere for et FFK som et par minutter før pause også ble redusert til ti mann da Arigon Fejzullahu fikk to gule kort på et drøyt minutt.

08-ledelsen følte kanskje at jobben var gjort, for første omgangs gigant Elveseter ble tatt av i pausen, så da slapp i hvert fall FFKs unggutter å slite med ham i andre omgang. Yngstemann på banen skulle for alvor presentere seg snaut tjue minutter ut i omgangen. Det var ikke mer enn noen uker siden at Eirik Granaas fylte 15 år. Nå valset han rundt med halve 08-laget, driblet seg gjennom det som var av forsvarere og satt inn reduseringen til 1-3. En vanvittig scoring av unggutten, og hans første (av forhåpentligvis mange) i FFK-drakta. To minutter senere begynte man også å få tro på en mulig opphenting da Jacob Hanstad la tilbake til Jarle Petzold som plasserte inn 2-3 fra rundt tjue meter. Håpet ble dog raskt knust av sarpingene som rett fra avspark stormet i angrep og gjenopprettet tomålsledelsen ved tidligere FFK-er Alexandru Bengescu. Det er av sine egne man skal ha det, er det noe som heter. Samme mann hadde målgivende da han i det 72. minutt la inn til Isak Bahtijaragic som styrte inn 2-5. Sistnevnte ble tomålsscorer da han åtte minutter senere fastsatt sluttresultatet til 2-6 – et sluttresultat som ikke virkelig ikke fortalte hele historien.

Revisit:
Fredrikstad 2 v Sarpsborg 08 2 2-6 (0-3)
3. divisjon avd. 6
Fredrikstad Stadion, 12 May 2025
0-1 Martin Håheim-Elveseter (13)
0-2 Szymon Roguski (19)
0-3 Martin Håheim-Elveseter (38)
1-3 Eirik Granaas (65)
2-3 Jarle Petzold (67)
2-4 Alexandru Bengescu (67)
2-5 Isak Bahtijaragic (72)
2-6 Isak Bahtijaragic (80)
Att: Ca. 150 (est)
Admission: Season Ticket / Free

Next game: 13.05.2025: Idd 2 v Torp
Previous game: 11.05.2025: Ullern 3 v Union Carl Berner

More pics

Søndag 11.05.2025: Ullern 3 v Union Carl Berner

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg befant meg i Oslo, der jeg allerede hadde sett Frigg slå Ullern, men mens poengene ble igjen på (nye) Tørteberg, skulle jeg videre og etter hvert få med meg en kamp til. Turen med T-banen gikk vestover, til nettopp Ullern, der jeg gikk av på stasjonen Bjørnsletta, som ligger et stenkast fra Ullernbanen. Som man skjønner så hadde Ullern Fotball en travel søndag, for jeg hadde som nevnt sett deres førstelag i aksjon i 3. divisjons-kampen på Tørteberg. Kampen jeg nå skulle se var et oppgjør i Oslomesterskapet (også kalt OBOS Cup), og selv om man ved første øyekast på terminlistene skulle tro at også det var klubbens førstelag, var det snarere deres tredjelag som til vanlig spiller i 6. divisjon. Etter den kampen skulle Ullerns andrelag til alt overmål spille kamp mot Korsvoll i 4. divisjon.

Det var altså kampen i Oslomesterskapet jeg kom for å se, og bortelaget var Union Carl Berner, som ledet sin avdeling i 4. divisjon, så jeg forventet at vertene ville få det tøft. Forrige gang jeg så et Ullern-lag på hjemmebane var forresten såpass langt tilbake som høsten 2014, og da gikk kampen på den andre banen, som man nå var i ferd med å bytte kunstgress på. Derfor skulle man nå spille på Ullern kunstgress # 2, og det var da også grunnen til at jeg var her. Jeg fikk snart selskap av Ray Tørnkvist, som jeg endte opp med å se kampen sammen med, og som kunne bekrefte at banen det nå skulle spilles på var identisk med isbanen som også har vært brukt til bandy. Her har de fått på plass en tribune på deler av den ene langsiden, men vi valgte å gå over på motsatt langside for ikke å måtte stå mysende med sola midt i fleisen.

Ikke helt overraskende var det Union Carl Berner som kom best i gang, og etter ti minutter hadde de et tverrliggerskudd. De måtte likevel ikke vente altfor lenge på ledermålet, for to minutter senere kunne de juble da en retur ble trillet inn fra kloss hold av Mathias Bertelsen som med det besørget 0-1. Deretter klarte Ullern-reservene seg nokså godt, og klarte å holde sine bedre rangerte gjester fra livet frem til det 38. minutt. Det var da Jørgen Sønstevold skar inn fra kanten og avsluttet høyt i det bortre hjørnet. 0-2, og det var fortsatt stillingen halvveis. Det hadde foreløpig ikke blitt fullt så stygt som jeg på hjemmelagets vegne hadde ‘fryktet’ tidlig i omgangen, men det var fortsatt én omgang igjen, og der skulle vertskapet få det litt tyngre.

I andre omgangs fjerde minutt skle Lark Kveseth inn 0-3, og ti minutter senere økte Markus Botten til 0-4 med et fint plassert skudd i det bortre hjørnet. Nye to små minutter frem i tid la Lars Kveseth på til 0-5 med sitt andre for ettermiddagen. I det 78. minutt vartet Stian Rosland opp med et kremmerhus som sørget for at det sto 0-6, og med ti minutter igjen av ordinær tid økte Trym Bråtvannsdal til 0-7. Fem minutter senere ble også Stian Rosland tomålsscorer da han fastsatt sluttresultatet til 0-8. Jeg hadde ikke til hensikt å bli igjen for å se Ullern 2 sin kamp like etter, og hadde jeg valgt meg en kveldskamp og gjort dagens dobbel til en trippel, så ville det i stedet blitt Snarøya. Med tanke på kollektivtilbudet hjemme i Fredrikstad-området, var det imidlertid greit å komme seg hjem før bussene sluttet å gå.

Norwegian ground # 260:
Ullern 3 v Union Carl Berner 0-8 (0-2)
Oslomesterskapet (OBOS Cup), 1st round
Ullern kunstgress # 2, 11 May 2025
0-1 Mathias Bertelsen (10)
0-2 Jørgen Sønstevold (38)
0-3 Lars Kveseth (49)
0-4 Markus Botten (59)
0-5 Lars Kveseth (61)
0-6 Stian Rosland (78)
0-7 Trym Bråtvannsdal (81)
0-8 Stian Rosland (86)
Att: 20 (h/c)
Admission: Free

Next game: 12.05.2025: Fredrikstad 2 v Sarpsborg 08 2
Previous game: 11.05.2025: Frigg v Ullern

More pics

Søndag 11.05.2025: Frigg v Ullern

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Denne søndagen hadde jeg bestemt meg for å dra inn til hovedstaden for en litt spesiell dobbel. Spesiell fordi de to nye banene i begge tilfeller var snakk om baner på anlegg der jeg allerede hadde sett kamp på andre baner på samme anlegg. Planen var å først se 3. divisjons-oppgjøret Frigg v Ullern, for deretter å dra videre til nettopp Ullern for å se Ullern 3 v Union Carl Berner i Oslomesterskapet (OBOS Cup). Deretter var det også muligheter for en tredje kamp på kvelden, men med kollektivtilbudet her, ville det bety en retur til Fredrikstad etter at bussene hadde sluttet å gå. Derfor var planen i utgangspunktet å se de to nevnte kampene, og med en dobbel fikk jeg i det minste litt ut av turen til Oslo.

Etter togturen til hovedstaden, gikk neste etappe med T-banen, da jeg altså skulle starte dagens dont med besøk hos en gammel norsk fotball-storhet. Jeg gikk av på Frøen stasjon og spaserte derfra til det man kanskje kan kalle Nye Tørteberg. Forrige gang jeg så kamp på Tørteberg, var det på den spartanske banen som ligger ned mot Slemdalsveien og Chateau Neuf, og den gang var vel feltet bak det øvre målet en gresslette (og delvis villniss) som tilsynelatende lå nokså ubrukt; i hvert fall hva gjelder organisert fotball i regi av Frigg. I dag er det her deres A-lag spiller sine hjemmekamper, på en ny kunstgressbane som er anlagt siden den gang, og som byr på noe mer og bedre fasiliteter (noe som strengt tatt ikke skal veldig mye til).

Jeg kalte Frigg for en gammel norsk fotball-storhet, og det må være på sin plass når det er snakk om en klubb som i perioden 1914-1921 spilte fem cupfinaler og sikret seg tre Norgesmesterskap. I 1914 var slo de Lyn, Gjøvik (dagens Gjøvik-Lyn) i finalen på Frogner Stadion, mens de to år etter hamlet opp med Ørn (fra Horten) i en finale som ble spilt på Skøitebanen (Øen Stadion) i Trondheim. Det ble finaletap i både 1919 og 1920, for henholdsvis Odd og Ørn, men i 1921 kunne de feire sin tredje cuptittel etter å ha beseiret Odd i finalen på Gressbanen. Frem til 1925 vant de også syv kretsmesterskap, men det gikk etter hvert nedover med Frigg. De nådde en foreløpig siste finale i 1965, da de omsider måtte gi tapt for byrival Skeid etter to omkamper, og deres siste sesong på øverste nivå var i 1973.

Nå er de å finne i 3. divisjon, etter at de rykket ned igjen dit i 2022, og er en av klubbene som var forventet å kjempe i toppen av avdeling 1. Det var tre lag som hadde skilt seg litt ut i toppen allerede, for både Frigg og Junkeren hadde startet med 4-1-0 og sto med 13 poeng på fem kamper. Fløya hadde spilt sin sjette kamp dagen før, og sto med 5-1-0 og 18 poeng, så det var tre poeng som gjaldt for Frigg dersom de ville henge på. Motstander var altså Ullern, som hadde startet årets serie med mer middelmådige 2-0-3 og seks poeng på sine fem kamper hittil. 108 kroner i inngangspenger var en temmelig original sum, men det er vel sikkert for å også dekke avgifter og den slags. Jeg traff dessuten på Ray Tørnkvist som jeg også skulle se mer av senere denne dagen, og foreløpig ble det kun med en rask prat da han måtte forberede seg på sine plikter.

Han skulle ikke minst være speaker denne dagen, men høyttaleranlegget var ikke helt samarbeidsvillig, og fra avstand så det ut som om han sto og mimet da han i realiteten leste opp lagoppstillingene. Ute på banen var det Frigg som fikk den første skikkelig sjansen, og det skjedde i kampens 19. minutt. Ullern-keeperen måtte gi en retur på den første avslutningen, før også den andre ble blokkert. To minutter etter var Ullern nære på et ledermål da Nikolai Knezevic ble spilt gjennom og rundet keeper, men i tillegg til at forsvarer kom seg tilbake på strek, ble vinkelen også litt spiss, og avslutningen traff utsiden av stolpen. Med rundt tre minutter til pause så det ut til at målfarlige Ulrik Ferrer hadde headet Frigg i ledelsen, men det ble annullert og Ferrer ble belønnet med gult kort. I ettertid ser man nemlig at han bruker hånda til å slå ballen i mål. Godt sett av dommeren.

Det skulle likevel bli mer drama før pause, for noen minutter på overtid var sinnene i kok i forbindelse med et frispark til Frigg. Etter en god del knuffing, delte dommerne ut flere gule kort, og en av de gikk til Ullerns Edi Hockic som hadde gult fra før. Det betyr som kjent rødt, og Ullern måtte fullføre kampen med ti mann. De klarte de en stund, men det var naturlig nok Frigg som styrte i jakten på et seiersmål, og det kom omsider med tjue minutter igjen. En lang ball opp mot Ulrik Ferrer, som i duell med en ikke helt heldig forsvarer fikk med seg ballen, rundet keeper og satt inn 1-0. Denne gang var det også helt uten ulovlige tjuvtriks. Med én mann mindre var det ikke lett for Ullern å svare, og Frigg kontrollerte inn seieren og tre poeng. Det viste seg i ettertid at Ray hadde ventet med litt mat til meg i klubbhuset etter kamp, men da hadde jeg allerede dratt av gårde og rettet oppmerksomheten mot neste kamp.

Norwegian ground # 259:
Frigg v Ullern 1-0 (0-0)
3. divisjon avd. 1
Tørteberg # 2, 11 May 2025
1-0 Ulrik Ferrer (71)
Att: 183
Admission: 108 NOK

Next game: 11.05.2025: Ullern 3 v Union Carl Berner
Previous game: 09.05.2025: Selbak v Ekholt

More pics

Fredag 09.05.2025: Selbak v Ekholt

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Med torsdagskampen på Tveterbanen, var jeg tilbake i det man må kunne kalle normal gjenge etter turen til Ungarn og Hellas. For første gang i år skulle Selbak denne fredagskvelden spille gresskamp på Selbak Stadion, og det er alltid trivelig når de kan forlate kunstgresset til fordel for naturgresset. Om man kanskje kan kalle det et slags vårtegn, var det i hvert fall lite som vitnet på at værgudene hadde fått med seg akkurat det, for det var en skikkelig sur vind som feide over ‘Solsteika Stadion’. Nå er man jo på ingen måte ukjent med fenomenet vind på Selbak Stadion, men det var nok etter hvert flere av de fremmøtte som i hvert fall tenkte at de kanskje burde kledd seg littegrann bedre denne kvelden.

Mens Selbak rykket opp til 4. divisjon før forrige sesong, fulgte Ekholt etter et år senere, slik at de nå skulle møtes igjen. Selbak sto med 1-1-3 og fire poeng etter sine første kamper, mens nyopprykkede Ekholt på sin side hadde hatt en noe bedre start der de sto oppført med 3-1-1 og ti poeng. De hadde de til felles med Idd, som var det andre nyopprykkede laget, og de to nykommerne hadde foreløpig kun to lag foran seg. Den store forhåndsfavoritten Råde så ut til å leve opp til forventningene der de sto med full pott og dermed 15 poeng, mens Moss 2 sto med 4-1-0 og fulgte to poeng bak. Ingen av de to er uansett forventet å kjempe i toppen, for i denne divisjonen er det stor forskjell på de beste og resten. Jeg mistenkte sterkt at det ville være minst to lag som var svakere enn disse to, slik at mitt tips er at dette oppgjøret vil være et 4. divisjons-oppgjør også til neste år.

Det får imidlertid tiden vise, men Selbak startet i hvert fall best tok også ledelsen i kampens 14. minutt. Det var ingen stor overraskelse at det var Sivert Thorsen som sendte ballen forbi Ekholts keeper og i mål til 1-0. Etter dette ga de imidlertid fra seg initiativet, og Ekholt fikk ta fullstendig over. Gjestene var nære på å utligne fra en corner, da kun en solid redning hindret baklengs. Utligningen skulle likevel komme, og det skjedde i det 39. minutt. Mannen som ble kreditert scoring var Halvor Langvik Mathisen, og 1-1 sto seg også frem til pause. Gratis is i kiosken i anledning fotballtrøyefredagen virket ikke som det store trekkplasteret, for det var nok mye som fristet mer. Noen hadde allerede gått for å sette seg i bilen.

Det hadde ikke hverken Tom Børkeeiet eller Marius Helgå gjort, og jeg traff på de to i pausen. I deres selskap så jeg at Ekholt tok ledelsen i det 57. minutt, og det var kaptein Thomas Måleng som fikk kjempetreff og sørget for 1-2. Tolv minutter senere var vi igjen like langt, og 2-2-målet ble etter hvert notert som et selvmål. Det sto nå og vippet, men jeg syntes Ekholt virket noe skumlere, og mine bange anelser slo til da Måleng sendte gjestene tilbake i ledelsen i det 85. minutt. Med et Selbak som måtte fremover i jakten på utligning, ga det muligheter for Ekholt, og Måleng var ikke snauere enn at han på overtid økte til 2-4 og samtidig fullførte sitt hattrick. Drøyt fire minutter på overtid satt Halvor Langvik Mathisen den siste spikeren i kista ved å sette inn 2-5. Slik endte det også i en kamp som lenge sto og vippet men der Ekholt trakk det lengste strået.

Revisit:
Selbak v Ekholt 2-5 (1-1)
4. divisjon Østfold
Selbak Stadion, 9 May 2025
1-0 Sivert Thorsen (14)
1-1 Halvor Langvik Mathisen (39)
1-2 Thomas Måleng (57)
2-2 Emil Lia (og, 69)
2-3 Thomas Måleng (85)
2-4 Thomas Måleng (90+1)
2-5 Halvor Langvik Mathisen (90+5)
Att: 83 (h/c)
Admission: Optional

Next game: 11.05.2025: Frigg v Ullern
Previous game: 08.05.2025: Tveter v Trosvik

More pics

Torsdag 08.05.2025: Tveter v Trosvik

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Store deler av onsdagen gikk med til å fly hjem fra Athen, etter noen dager i Ungarn og Hellas. Jeg hadde likevel et ørlite håp om at jeg med litt flyt skulle kunne rekke FFKs cupkamp som skulle spilles på bortebane i Porsgrunn med Pors som motstander. Første bud i så måte var at Norwegian sitt 12.00-fly forlot Athen i rute, men det var det ikke, og da vi landet på Gardermoen var det bortimot tre kvarter forsinket. Dermed rakk jeg ikke toget jeg hadde vært avhengig av å bli med for å komme meg til Porsgrunn i tide, men kampbilletten gikk i hvert fall ikke til spille, for den sendte jeg til Pål som var på vei dit. Då jeg hoppet på toget, var det derfor for å sette kursen hjemover, og jeg måtte nøye meg med å følge FFKs cupkamp på Direktesport.

Jeg kunne strengt tatt fått med meg en kamp her i lokalområdet på onsdagskvelden, men det ble med en fotballfri dag. Det skulle jeg gjøre opp for på torsdagen, for da var det igjen klart for kamp, og jeg valgte meg oppgjøret på Tveterbanen, der Tveter skulle møte Trosvik på deilig naturgress. Etter å ha busset opp til Sarpsborg og tatt Sandbakken-bussen videre ut til endeholdeplassen i Rokkeveien, var det bare å spasere det siste strekket derfra og opp til Tveterbanen, der jeg ankom kveldens kamparena med et lite kvarter til avspark. Kampen var et oppgjør i Østfold-kretsens 5. divisjon, og selv om det selvsagt var svært tidlig i sesongen, kunne man kanskje også kalle det et foreløpig bunnoppgjør i divisjonen.

En kikk på tabellen vitnet nemlig om at det var disse to som lå sist, for etter at begge hadde spilt fem kamper, lå Trosvik helt nederst helt uten poeng, mens Tveter lå på plassen foran med ett eneste poeng. Tveters unge ultras-gruppering hadde også møtt opp, og det er moro å se at stadig flere av områdets breddeklubber tiltrekker seg yngre fans som engasjerer seg. Denne gang utgjorde de vel noe slikt som en fjerdedel av det fremmøtte publikum, og de har tydeligvis utpekt seg SFK som sin fiende, om man skal dømme ut fra ropene om at de ‘hater SFK’ og ‘skal brenne hele Kurland’. Det var også de som kunne juble først da Lars Didrik Kasperen etter ti minutters spill sendte vertskapet i føringen med 1-0. Det var kort oppsummert også stillingen halvveis.

I det 54. minutt utlignet Trosvik til 1-1, og det var Bartek Haczkowski som fant åpningen han lette etter og fyrte av et skudd som gikk i mål helt nede ved stolpen. Timen var akkurat passert da Tveter hadde et hjørnespark som endte med at de tok tilbake ledelsen. Det var Emil Tønnesen som raget høyest og headet inn 2-1. Ultras-gutta kunne feire igjen, og de skulle få mer grunn til å juble, for flere minutter på overtid fjernet Tveter all tvil da de kom to spillere alene mot keeper. Ludvig Hauge avsluttet selv, og det gjorde han såpass bra at han økte til 3-1. Kort etter blåste dommeren av kampen, og Tveter tok sesongens første seier mens Trosvik fortsatt måtte vente på årets første poeng. For min egen del var det bare å traske tilbake til bussholdeplassen for å komme seg hjemover.

Revisit:
Tveter v Trosvik 3-1 (1-0)
5. divisjon Østfold
Tveterbanen, 8 May 2025
1-0 Lars Didrik Kaspersen (11)
1-1 Bartek Haczkowski (54)
2-1 Emil Tønnesen (61)
3-1 Ludvig Hauge (90+5)
Att: 22 (h/c)
Admission: Free

Next game: 09.05.2025: Selbak v Ekholt
Previous game: 05.05.2025: Athens Kallithea v Panetolikos
Previous norwegian game: 01.05.2025: Veum v Berg 2

More pics

Mandag 05.05.2025: Athens Kallithea v Panetolikos

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Da jeg bestilte meg en helgetur til Budapest, så jeg raskt at det var dyrt å fly tilbake igjen til Gardermoen fra den ungarske hovedstaden. Det var medvirkende til at jeg begynte å titte litt på eventuelle alternativer. Jeg endte opp med å heller bestille fly videre til Athen, booke overnatting for to netter der, og deretter fly hjem derfra på onsdagen. Tro det eller ei, men det var faktisk billigere enn å fly rett hjem fra Budapest på mandagen. I tillegg kunne jeg også få med meg en fotballkamp i den greske hovedstaden, og siden jeg tross alt hadde muligheten og fleksibiliteten til å gjøre noe slikt, var det bare å slå til. Det betinget imidlertid en grytidlig start i Budapest denne mandagen.

Allerede i 03.30-tiden var jeg oppe, hev meg i dusjen, pakket sammen, sjekket ut og gikk de få meterne bort til Köbánya-Kispest for å komme meg med bussen til flyplassen. Jeg skulle med Wizz Air sitt morgenfly med avgang klokken 06.45, og fikk kjøpt meg litt frokost på flyplassen før den tid. Flyvningen tok omtrent to timer, og med én times tidsforskjell betød det at klokken begynte å nærme seg ti lokal tid da vi landet på gresk asfalt. Jeg betalte 22 euro for en 3-dager billett for kollektivtrafikken i den greske hovedstaden, og den inkluderte både turen fra flyplassen og returen dit et par dager senere. Det var metroen som fikk frakte meg inn til sentrum, og jeg ble med linje M3 så langt som til Syntagma, der jeg etter bortimot 40 minutter hoppet av. En langt kortere etappe gikk derfra med linje M2, som fraktet meg de to stoppene til stasjonen Omonia.

Der var jeg omtrent fem minutters gange fra Hotel Marina, der jeg hadde betalt 111 euro for to dagers kost og losji. Siden jeg var litt vel tidlig ute, valgte jeg å benytte anledningen til å få i meg litt lunsj. Jeg slo meg derfor ned på et serveringssted som het Delicious Souvlaki, og det var nettopp souvlaki jeg koste meg med der. Jeg fortsatte etter hvert videre til Hotel Marina, der jeg fikk sjekke inn noen timer før tiden. Jeg kunne til og med unne meg en time på øyet før jeg var på farten igjen, og jeg begynte så smått å rette oppmerksomheten mot fotballkampen jeg hadde blinket meg ut når Hellas nå skulle bli land nummer 39 der jeg har sett fotballkamp (og det 42. totalt som jeg har vært i).

Det burde være unødvendig å introdusere Athen, som ofte blir omtalt som fødestedet for den vestlige kultur, og som stedet der blant annet både demokrati og den moderne naturvitenskap har sin opprinnelse. Athen er blant verdens eldste hovedsteder, og har en historie som strekker seg bortimot 3 500 år tilbake i tid. Byen er selvsagt full av historie, arkeologiske minner og severdigheter av både historisk og annen interesse, og jeg skulle benytte tirsdagen til å være turist. Det egentlige Athen ligger rundt fem kilometer fra sjøen, men har for lengst vokst sammen med havnebyen Pireus slik at de nå utgjør et storbyområde der innbyggertallet har passert 3 millioner. Jeg skulle holde meg nokså sentralt i byen når jeg nå skulle på kamp på et nokså kjent gresk stadion men med et hjemmelaget som ikke var det man forbinder med stadionet.

Etter å ha tatt metroen tilbake til Syntagma og videre til Ampelokipi, gikk jeg ut av sistnevnte stasjon et stenkast fra Leoforos Stadium, eller Apostolos Nikolaidis Stadium, kjent som hjemmebane for den greske storklubben Panathinaikos. Denne sesongen har imidlertid Panatathinaikos i stedet spilt sin hjemmekamper på det større og mer moderne OL-stadionet fra 2004 (som for øvrig ble åpnet i 1982 etter å ha blitt bygget for fridiretts-EM det året). Klubben med navn Athens Kallithea har derimot spilt sine kamper på Leoforos denne sesongen. Deres eget stadion, Grigoris Lamprakis Stadium, oppfyller nemlig ikke kravene for den greske toppdivisjonen, og må dermed ‘oppgraderes’.

I 1966 ble Kallithea FC stiftet ved at fem klubber slo seg sammen. De fem var for ordens skyld klubbene Esperos, Iraklis, AE Kallitheas, Kallithaikos, og Pyrsos. Det gikk deretter fire år før deres Grigoris Lamprakis Stadium åpnet. I 2002 sikret klubben seg opprykk til toppdivisjonen for første gang, og noterte seg som best for en 9. plass våren 2005, før de året etter måtte takke for seg etter fire sesongen blant eliten. I 2022 var det visse endringer etter at klubbens nye eiere drev ‘merkevarebygging’ som førte til endring av blant annet klubbens navn (til dagens Athens Kallithea) og deres logo. Etter to strake sesonger der det endte med andreplasser og ‘bare nesten’, kunne Athens Kallithea i fjor – våren 2024 – feire opprykk tilbake til toppdivisjon.

På forhånd hadde jeg kjøpt billett til dagens kamp på nettet, og den betalte jeg 10 euro for. Det var fortsatt to timer til avspark da jeg befant meg utenfor dagens kamparena og la ut på en runde rundt det ikoniske stadionet. Foreløpig var det langt mer politi enn fans, og det skulle da også bli en litt snodig opplevelse å se kamp på et meget tynt besatt Leoforos snarere enn et stadion som sydet av liv, slik det i langt større grad ville gjort dersom det faktisk var Panathinaikos som var i aksjon. Stadionet og området rundt er proppfull av grafitti som levner liten tvil om hvem det er som tradisjonelt holder til her. Selv ved ‘Gate 13’, der Panathinaikos-grupperingen med samme navn regjerer, var det stille og rolig. Etter å ha passert en hel buss full av opprørspoliti som hvilte seg kampstart, så jeg at et vannhull holdt åpent i stadionets ene hjørne, og jeg slo meg ned der en stund med en øl.

Dette stadionet har en viktig plass i den greske fotballhistorien. Det ble første gang åpnet i 1922, og den første tribunen ble reist i 1928. I 1938 var det det første greske stadionet til å få flomlys, og tjue år senere var det først ute med gressbane. I over et halvt århundre var det stadionet der majoriteten av landets storkamper ble arrangert, og det lange fast hjemmebane for det greske landslaget, i tillegg til Panathinaikos. I 1984 flyttet Panathinaikos til det nye OL-stadionet som hadde stått ferdig til friidretts-EM ti år tidligere, og som senere ble hovedarenaen for OL i 2004. Siden den gang har de flere ganger flyttet frem og tilbake mellom de to, og i skrivende stund virker det som om de neste sesong (2025/26) vil spille sine hjemmekamper i hjemlig liga på Leoforos, mens europacup-kamper vil spilles på Olympiastadion. For Athens Kallithea sin del var det en avtale om spill på Leoforos i 2024/25-sesongen, så man får kanskje tro at de er tilbake på sin egen arena når neste sesong sparkes i gang.

Jeg mistenker at en viktig grunn til at Panathinaikos har søkt seg til Olympiastadion, er den langt større kapasiteten, for kapasiteten på Leoforos er nå nede i 16 003. Til tross for flere oppgraderinger, har Panathinaikos-ledelsen flere ganger ytret ønske om å flytte, for Leoforos har blitt over hundre år gammelt, og det er vanskelig å få bygget ut noe særlig her. Til sammenligning er tilskuerrekorden fra 1967, da 29 667 tilskuere så Panathinaikos møte Bayern München i cupvinnercupen. Det kan også nevnes at klubbens basket-lag har en innendørs hall i stadionets indre, og da denne ble åpnet i 1959, skal det ha vært landets første innendørs idrettshall. Det var fotball jeg skulle se, og da jeg omsider entret og kom inn på tribunen, var det på et nærmest folketomt anlegg.

Det var kun den ene langsiden som var åpen i forbindelse med dagens kamp, og bevegelsesfriheten var dermed noe mer begrenset enn det jeg hadde håpet. Unntaket var et par titalls bortefans som sto på en liten seksjon i det ene hjørnet. Vakter passet på at ingen gikk nærmere enn x antall meter fra gjerdet som skilte oss fra denne borteseksjonen, men med et offisielt tilskuertall på 593 tilskuere, har de nok ganske sikkert hatt travlere dager på jobb enn hva tilfellet var denne mandagen. Mens jeg ventet på avspark, tok jeg en titt på tabellen, og grekerne er blant de som har et system der man splitter tabellen etter at de 14 lagene har møtt hverandre både hjemme og borte. Her splittes den i tre deler, der de fire øverste spiller om tittel og europacup, de fire neste spiller om den siste plassen til Conference League kvalifisering, og de seks siste spiller om å unngå nedrykk.

Klubbene skal spille to nye kamper (hjemme og borte) mot de øvrige i sin ‘gruppe’ som en avslutning på serien, og det brant et blått lys for Athens Kallithea som med fem runder igjen lå på 13. og nest siste plass. To skulle ned, og de hadde fem poeng opp til Panserraikos på plassen over. Jumboplasserte Larnia lå for ordens skyld hele 11 poeng bak Kallithea igjen, så de utgjorde i hvert fall ingen åpenbar trussel. Det skilte ti poeng mellom Athens Kallithea og bortelaget Panetolikos, som lå på en 10. plass; à poeng med Levadiakos på plassen foran. Jeg følte at en hjemmeseier var bortimot påkrevet om verten skulle ha en reell sjanse til å redde plassen i stedet for å rykke ned igjen på første forsøk.

Det var ingen sjansebonanza av en første omgang som utspilte seg på et glissent Leoforos, og jeg mistenkte tidlig at jeg her kunne være vitne til et målløst oppgjør. Både sjansene og ikke minst festfotballen lot vente på seg. Det ble med noen tilløp og halvsjanser frem til Kallithea i det 44. minutt fikk det som til da var kampens klart største sjanse. Det så egentlig ut som om angrepet var avverget, men man klarte å holde ballen inne og fikk lagt inn igjen. Inne i feltet ble det vartet opp med et brassespark fra rundt fem meter, og en enda mer imponerende feberredning av Panetolikos-keeperen. På overtid fikk vertene et frispark 17 meter fra mål, men skuddet gikk like over. Det var på mange måter beholdningen i den første omgangen, og lagene gikk altså i garderoben på stillingen 0-0.

Kampen fortsatte på mange måter i det samme sporet etter hvilen. Til tross for tabellposisjonene, var det vertene som produserte det lille som var av sjanser. Med rundt tjue minutter igjen hadde de en heading like utenfor, og i det 83. minutt ble et innlegg stusset videre i feltet før det ble styrt over på bakre stolpe. Ti minutter senere var vi altså på overtid da Kallithea vartet opp med et nytt brassespark. Denne gangen ble det blokkert, og ballen havnet i returrommet, der det ble skutt, men avslutningen gikk via en forsvarer og over mål. Vi befant oss i det femte overtidsminutt da vertene fikk ytterligere en corner. Den ble stusset videre, og det ble avsluttet på bakre stolpe. Flere slapp jubelen løs da det ble nettsus, men den hadde gått i nettveggen. Dermed endte det med 0-0 og poengdeling, og jeg har fortsatt til gode å se en scoring i Hellas, selv om jeg nå har sett kamp der.

Etter kamp tok jeg metroen til stasjonen Evangelismos, og orienterte meg frem til den engelske puben Red Lion, der jeg endte opp med å tilbringe et par timer før jeg trakk meg tilbake til hotellet. Jeg hadde hele mandagen til rådighet i den greske hovedstaden, og etter å ha startet dagen med en hotellfrokost, var det bare å komme seg ut i byen, for jeg hadde en travel dag foran meg. Første destinasjon var Lykabettos, som er det høyeste punktet i sentrale Athen. Jeg fikk erfare at deler av byen er veldig bakkete, men heldigvis går det en taubane opp til toppen, for selv trappene opp til nedre stasjon var mer enn nok i varmen. På toppen hadde jeg flott utsikt over den greske hovedstaden, og kunne blant annet skue bort på Akropolis, som også skulle besøkes.

Etter en ny metro-tur til Monistiraki, var det bare å ta seg opp til Akropolis, og jeg passerte både Hadrians bibliotek og den romerske agoraen før jeg på alvor startet klatringen dit opp. Der oppe  fikk jeg et lite snev av ‘turistfelle’-følelse, men måtte jo selvsagt betale meg inn for å blant annet se Perikles sin stolthet; nemlig Parthenon, som er det mest berømte av alle greske templer. Både det og de andre bygningene på Akropolis ble studert før jeg returnerte til Monistiraki-torget og unnet meg et godt måltid på en av restaurantene der. Da turen gikk videre, rakk jeg en rask titt på parlamentsbygningen før jeg fortsatte inn i National Gardens of Athens, som byr på nesten 40 hektar med velstelte hager, skoger og gamle ruiner. Etter å ha krysset gjennom dette store grøntområdet, hadde jeg kommet til en siste severdighet på min turist-rute.

Det var rett og slett det panathenske stadion, som var arena for de første moderne olympiske leker i 1896. Deler av det er enda eldre, for det var opprinnelig bygget i antikkens Hellas, så her snakker vi virkelig historisk grunn. Jeg betalte meg inn og brukte en times tid på å titte meg rundt der inne. I løpet av min produktive dag hadde det etter hvert rukket å bli sen ettermiddag og etter hvert tidlig kveld. Det var siste kveld i Athen og på turen generelt før jeg dagen etter skulle fly hjem. Jeg følte jeg hadde rukket å se mye av Athens attraksjoner denne dagen, og følte jeg fortjente å avslutte med et herremåltid på Old Omonia Grill House. Det hadde vært en herlig tur som tok meg til to nye land. På onsdagen skulle FFK spille bortekamp mot Pors i cupen, og jeg hadde merket meg at det var en ørliten mulighet for at jeg kanskje kunne rekke å toge dit ned tidsnok dersom vi ikke ble forsinket. Det var imidlertid akkurat det Norwegian sin 12.00-avgang ble, og da vi landet på Gardermoen, var det til slutt nesten tre kvarter forsinket, og Pors v FFK gikk dermed uten meg. Dermed var det bare å heller komme seg hjemover etter en finfin tur.

Greek ground # 1:
Athens Kallithea v Panetolikos 0-0 (0-0)
Super League Greece 1
Leoforos Stadium, 5 May 2025
Att: 593
Admission: 10 euro

Next game: 08.05.2025: Tveter v Trosvik
Next greek game: ???
Previous game: 04.05.2025: ESMTK v BKV Elöre

More pics

This trip on a map

Søndag 04.05.2025: ESMTK v BKV Elöre

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det regnet litt i Budapest da jeg denne søndagen inntok hotellfrokosten ved Chesscom Hotel og deretter trasket bort til Köbánya-Kispest stasjon for å ta toget inn til sentrum. Budapest Nyugati er en av Budapests tre store togterminaler, og var togets endeholdeplass. Det var dit jeg ble med, og derfra orienterte jeg meg frem til den skotske puben The Kaledonian, som jeg håpet ville vise dagens ‘Old Firm’-oppgjør mellom Rangers og C*ltic. Det viste seg å holde stikk, så jeg endte opp med å tilbringe et par timer der. Rangers jaktet sin tredje strake triumf over erkerivalen, men måtte nøye seg med uavgjort. Da jeg tømte glasset og takket for meg, var det for å sette kursen mot kampen jeg skulle se live denne ettermiddagen, og det skulle skje på et stadion som en stund hadde figurert på min ønskeliste.

Jeg skulle sørover i byen, og måtte bytte trikk på veien. Det skjedde ved Boráros tér, der jeg ble oppmerksom på et matutsalg med noen store og veldig fristende pølser. Jeg hadde ikke dårlig tid, så jeg slo til og benyttet anledningen til å få litt mat i skrotten før trikk nummer 2B fikk frakte meg videre. Ved holdeplassen Pöltenberg utca hoppet jeg av, og hadde et par kvartalers gange til dagens kamparena. Jeg befant meg nå i Pesterzsébet, som er en sørlig bydel på Pest-siden av Donau. Frem til 1924 het den Erzsébetfalva, og i en kort periode i 1919 fikk den også et annet navn. Etter den første verdenskrig kom kommunisten Béla Kun til makten ved hjelp av et kupp og utpekte seg som nye makthavere for ‘Den ungarske sovjetrepublikk’. Erzsébetfalva ble da omdøpt til Leninváros, men det varte ikke så lenge, for heldigvis ble kommunistene styrtet etter kun 133 dager. Området ble i 1950 innlemmet i Budapest.

Pesterszébet fremstå i dag som en nokså typisk forstadsområde med mye boligbebyggelse. Distriktet skal ha rundt 70 000 innbyggere. Her var det at jeg skulle se kamp denne søndagen, hos en klubb som har et navn som uten tvil kan få noen og enhver til å sette pris på forkortelser. Det dreide seg om ESMTK, men hva er da det fulle offisielle navnet, undrer du kanskje? Erzsébeti Spartacus Munkás Testgyakorlók Köre Labdarúgó Egyesület. Det kan vel kalles en munnfull og vel så det. Med tre kvarter til avspark betalte jeg meg inn i det ene hjørnet. 1 500 ungarske forinter (omtrent 43 norske kroner) ble overlevert, og jeg fikk dermed gå innenfor, men da jeg gikk over mot bortre langside med den fine hovedtribunen, kom en av karene løpende etter meg. Han var omtrent like god i engelsk som jeg er i ungarsk, men jeg skjønte etter hvert at jeg tydeligvis hadde brukt inngangspartiet for bortefans, og jeg fikk beskjed om at jeg nå måtte velge hvilken side av banen jeg ville være på.

ESMTK ble stiftet i 1909, men har en innviklet historie, for siden den gang har det vært ikke mindre enn 21(!!) navneendringer og sammenslåinger! Klubben spilte tre sesonger i den ungarske toppdivisjonen i 1940-årene, og 7. plassen i debutsesongen 1945 står som bestenotering. Av alle sammenslåingene er det nok sammenslåingen med Erszébeti TC som var den mest betydningsfulle. Sistnevnte var stiftet i 1907, og var dermed to år eldre, og spilte én enkelt sesong i den ungarske toppdivisjonen i 1925/26. ESMTK har ellers gjerne vært å finne på nivå tre, og det er i nettopp NB III at de nå befinner seg. Der skulle de nå møte en annen av Budapest-klubbene som har figurert på min ønskeliste; nemlig BKV Elöre.

ESMTK Sporttelep – eller Ady Endre utca, om man vil – har først og fremst sin utrolig flotte hovedtribune å takke for at den er på radaren til en del besøkende banehoppere. Den står midt på den ene langsiden, entres via trapper i forkant, og dens indre byr på benkerader i tre. Noen vil kanskje si at den er finere å se på enn å se ut av, men det får bare være. Bortenfor denne perlen av en tribune er det åpen ståtribune med betongavsatser ned mot hjørneflagget. Også bak det nedre målet er det åpen tribune. Jeg kom meg aldri over til den bortre langsiden igjen, der bortefolket holdt til, men der hadde man en tribune med et midtparti som var overbygd og bød på sittteplasser. Da jeg noe senere, i løpet av første omgang, tok noen bilder og nærmet meg midtpunktet på den nevnte kortsiden, kom det igjen en vakt farende og jaget meg over igjen på langsiden, så akkurat det var de strenge på.

Det tredje nivå i ungarsk fotball (NB III) består nå av fire avdelinger, og denne kampen dreide seg om avdelingen med navnet Délketi (sørøst). Det er til sammen kun to opprykksplasser, så de fire avdelingsvinnerne blir trukket mot hverandre i par og spiller kvalifisering om disse. Med fem kamper igjen av sesongenlå ESMTK på en femteplass med denne kampen til gode på lagene foran. De hadde sju poeng opp til ledende Tiszakécse, som hadde ett poeng ned til Vasas II og to poeng ned til Gyulai Termál. Med seier ville ESMTK passere Monor og innta fjerdeplassen. I motsatt ende av tabellen var det vel tre av de 16 lagene som skulle ned, og selv om gjestende BKV Elöre tilsynelatende lå trygt plassert på en 11. plass, var det kun tre poeng ned til nedrykkssonen.

ESMTK tok initiativet fra start, og i det tiende minutt testet de Elöre-keeperen som imidlertid reddet helt nede ved stolpen og også hindret retur ved å holde ballen. To minutter senere yppet gjestene seg da de var på en farlig visitt, og ESMTK slapp med skrekken etter en blokkering nesten helt inne på streken. Første omgang var halvspilt da hjemmelaget var nære på. I forbindelse med et hjørnespark var det en av deres spillere som raget høyest og headet knallhardt mot mål. Ballen traff tverrliggeren med et smell, og nettkjenningen lot fortsatt vente på seg. Til tross for flere muligheter, var det fortsatt status da dommeren blåste for pause, slik at lagene gikk i garderoben på stillingen 0-0.

Jeg benyttet anledningen til å ta en tur i den provisoriske kiosken i det ene hjørnet i pausen, og snart kunne jeg som en av anslagsvis rundt 250 tilskuere se at den andre omgangen startet slik den første hadde sluttet; med ESMTK som stanget og stanget uten å helt klare å bryte ned Elöre. Det gikk mot en målløst kamp og poengdeling da Máté Balogh ble helten for vertene. I det siste ordinære minutt var det han som omsider fikk hull på byllen og satt inn 1-0 til stor jubel blant hjemmefolket. På overtid var ESMTK nære på en ny scoring da de fikk store rom og stormet i angrep, men avslutningen smalt igjen i tverrliggeren, og ikke altfor lenge etter blåste dommeren av med 1-0 som sluttresultat. For ordens skyld kan det nevnes at ESMTK til slutt nevnte på en 5. plass, mens Elöre faktisk rykket ned (på antall seire, som i Ungarn benyttes før målforskjell, som hadde reddet Elöre).

Personlig hadde jeg ingen grunn til å bli igjen veldig mye lenger enn nødvendig, før jeg hadde planer om å komme meg tidlig i seng. Jeg gikk derfor snart for å ta trikken opp til Határ út, der jeg byttet til metro og kom meg tilbake til Köbánya-Kispest og min base der. Nå ble det ikke noen forfriskning ved hverken Darts Terminal eller i hotellbaren, siden jeg skulle grytidlig opp. Jeg hadde nemlig til hensikt å sjekke ut allerede i 4-tiden for å ta bussen til flyplassen, for jeg skulle videre til Athen med morgenflyet til Wizz Air. Alarmen ble derfor satt til 03.30, og jeg sovnet ganske raskt. Ungarn og Budapest hadde så absolutt svart til forventningene, og jeg returnerer gjerne en annen gang. Men nå skulle jeg først besøke et nytt land.

Hungarian ground # 3:
ESMTK v BKV Elöre 1-0 (0-0)
Nemzeti Bajnokság III Délkeleti
ESMTK Sporttelep, 4 May 2025
1-0 Máté Balogh (90)
Att: Probably around 250 (est)
Admission: 1 500 HUF

Next game: 05.05.2025: Athens Kallithea v Panetolikos
Next hungarian game: ???
Previous game: 03.05.2025: Ferencváros v Puskás Akadémia

More pics

This trip on a map

Lørdag 03.05.2025: Ferencváros v Puskás Akadémia

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg befant meg i Ungarns flotte hovedstad, Budapest, der jeg denne lørdagen allerede hadde sett Újpest spille hjemmekamp. Nå skulle jeg også se deres erkerival Ferencváros, men før den tid hadde jeg planlagt å også se en breddekamp. Fra Újpest skulle turen nå gå sørover med buss og metro, men jeg merket heldigvis raskt at jeg hadde gått på feil buss, og kom meg av på neste stopp slik at jeg kunne fortsette turen i riktig retning. Etter å ha byttet til metro ved Újpest-Váruskapu, gikk jeg etter hvert av på stasjonen Nagyvárad tér, og spaserte de rundt ti minuttene til ROKK Sporttelep. Der skulle klubben Szent István spilt hjemmekamp klokken 16.00, men ved ankomst så det dårlig ut med tanke på akkurat det.

Jeg ankom nemlig et anlegg som var helt folketomt bortsett fra en enslig jogger som løp rundt og rundt på løpebanen rundt banen. Her var det tydelig at Futbology-appen hadde lurt meg opp i stry, og etter å funnet det som så ut til å være en nettside for det ungarske forbundet, vitnet den om en helt annen kampdato. Det var bare å innse at min planlagte lørdags-trippel hadde blitt redusert til en dobbel, uten at jeg tok det som et enormt nederlag. Det var bare å i stedet se frem mot oppgjøret Ferencváros v Puskás Akadémia, og Google Maps anslo en 20 minutters spasertur dit. Det var dog fortsatt flere timer til avspark, så jeg valgte å heller gå ned til togstasjonen Ferencváros og vente på et tog som brukte 7-8 minutter på å frakte meg ett stopp til Köbánya-Kispest, slik at jeg kunne svippe innom hotellet.

Jeg tenkte nemlig at det ikke nødvendigvis var en veldig god idé å komme på Ferencváros-kamp med kampbillett, program og ølglass fra erkerivalen Újpest i lommene. Etter en rask tur innom rommet, tok jeg metroen den korte turen vestover igjen til Népliget, og inne på metrostasjonen der var det nå ordentlig liv. Mange hjemmefans ladet opp til kamp ved serveringsstedene der inne, og jeg valgte å like godt få meg litt mat og en øl eller to der inne, et stenkast fra deres hjemmebane. Det kan jo nevnes at Ferencváros er distrikt nummer 9 i den ungarske hovedstaden, og vokste frem som sørlig forstad til Pest (som er delen av Budapest som ligger på den venstre – som her er den østlige – bredden). Bydelen ble på siste halvdel av 1800-tallet industralisert, og skulle blant annet også huse landets største slakteri. Det var en arbeiderklasse-bydel, men de siste årene har de foregått en utstrakt gentrifisering. I dag skal rundt 60 000 av Budapests drøyt tre millioner innbyggere bo i Ferencváros.

Mens jeg på forhånd hadde kjøpt billett til Újpest-kampen på nettet, var det ikke mulig for meg å gjøre det samme for Ferencváros-kampen. Jeg hadde jo også hørt historier om hvordan man måtte være registrert med både fingeravtrykk og biometri for å få kjøpe billett. Da jeg dagen før hadde ankommet Budapest, hadde derfor billettlukene ved Ferencváros Stadion vært mitt første stopp etter at jeg hadde sjekket inn. Det viste seg å være en langt mindre komplisert prosess enn jeg hadde antatt, for jeg hadde regnet med at jeg ville måtte registrere meg med både fingeravtrykk og biometri. I stedet tilbød kvinnemennesket i luka meg en billett på det som åpenbart er en slags ‘turist-seksjon’, ba om å få se passet, og printet deretter ut en billett. Mens jeg hadde sluppet unna med 1 500 ungarske forinter hos Újpest, skulle hun imidlertid ha 12 000 forinter (snaut 350 norske kroner). Ferencváros har nok sett verdien i å selge disse billettene til fotballturister.

Ferencváros Torna Club, som den heter offisielt, ble stiftet i 1899. De driver med en hel haug av forskjellige idretter, men er mest kjent for sitt fotballag. De er da også den mestvinnende klubben i ungarsk fotball, og sto nå med 35 ligamesterskap og 24 titler i den hjemlige cupen. Fra den ungarske ligaen startet opp i 1901, med Ferencváros som en av aktørene, holdt de seg i den øverste divisjon helt frem til 2006, da de ble degradert grunnet økonomiske forhold. De tok de tre år å returnere, men det har de gjort til gangs, og de jaktet nå serietittel nummer 36, som i så fall ville bli den sjuende strake. Lenge før den tid gjorde de seg også bemerket utenfor landets grenser.

To ganger i mellomkrigsårene vant de den prestisjetunge men ikke lenger eksisterende Mitropa Cup, som var en skags sentraleuropeisk europacup med klubber fra (den gang) ledende fotballnasjoner som blant annet Ungarn, Østerrike, Jugoslavia, Tsjekkoslovakia og Italia. Aller gjevest er nok likevel triumfen i Inte-Cities Fairs Cup – en cup som på norsk ble Messebycupen, og som var en forgjenger til UEFA-cupen. Den vant Ferancváros i 1965, etter å ha slått Juventus i finalen i Torino. Tre år senere var de tilbake i finalen i samme turnering, men tapte da for et Leeds United som vant turneringen for andre gang. I 1975 var Ferencváros igjen i en europeisk finale; denne gang i cupvinnercupen, der de måtte gi tapt for Dynamo Kyiv. Om jeg hadde besøkt en ungarsk storhet hos Újpest tidligere på dagen, var ikke det noe mindre sant når jeg nå skulle besøke Ferencváros.

Det var etter hvert på tide å gå de få meterne fra Népliget metro-stasjon og bort til stadionet som er klubbens tredje på samme sted. Det originale Üllöi úti Stadion ble åpnet i februar 1911, og fikk sitt navn etter veien som går forbi på utsiden. I 1971 ble alle tribunene revet, og man bygget et nytt stadion på samme sted. I 1971 ble dette stadionet offisielt omdøpt til Albert Flórián, etter klubblegenden Flórián Albert som blant også var en av toppscorerne i 1962-VM og som vant gullballen i 1967. Dette ble altså revet og erstattet av dagens stadion, som åpnet i august 2014. Det nye stadionet er rotert 90 grader sammenlignet med forgjengerne, og har på det meste en kapasitet på 23 700. En av de det er statue av på utsiden er Flórián Albert. En annen er Sandor Kocsis, som spilte i klubben i perioden 1946-1950 før han dro videre til Honved. Han står oppført med vanvittige 75 mål på 68 landskamper for Ungarn, og av spillere med over 43 landskamper er det ingen som har et bedre målsnitt på dette nivået.

Kocsis hoppet forresten av til vesten i 1956, da Honved spilte europacupkamp mot Athletic Bilbao samtidig som det i hjemlandet brøt ut uroligheter som endte med at Sovjet invaderte. Man kan jo godt forstå at han ikke ville returnere til Ungarn for å leve under kommunismens åk, og han gjorde spanjol av seg og avsluttet karrieren i Barcelona. Jeg fant frem til riktig inngang, og det var tydelig at de ikke forventet bråkmakere på denne seksjonen, for her ble jeg ikke engang ransaket da jeg fikk vist billetten og tatt meg innenfor med rundt tre kvarter til avspark. Det var tid nok til å få seg både en pølse og en øl i denne seksjonens bar-område, og deretter påfyll i glasset før jeg inntok tribunen og fant min plass. Et av klubbens kalle navn er ‘de grønne ørnene’ og det ser man ikke bare prov på i form av et statue på utsiden. Før kampstart har man også en levende ørn som vises frem for publikum, og jeg fikk orkesterplass til dette som muligens nærmeste person til der ørne-treneren sto klar med den store rovfuglen. Etter at han satt den fra seg der oppe på tribunen, løp han selv ned på til et punkt på banen, og på hans signal lettet ørnen, suste rett over hodet på meg slik at jeg kjente lufttrykket fra den sneiet meg, og landet der nede til applaus fra publikum.

Kveldens oppgjør mellom Ferencváros og Puskás Akadémika var en viktig kamp av toppen av den ungarske toppsivisjonen, Nemzeti Bajnokság I. Med fire runder igjen ledet Ferencváros an, og hadde tre poengs luke ned til nettopp Puskás Akadémia. Det var disse to som skulle gjøre opp om ligatittelen, og for hjemmelagets del ville det som nevnt være den sjuende strake, mens bortelaget aldri hadde vunnet ligaen. Det var Ferencváros som gikk rett i strupen på sin motstander, og etter allerede før halvminuttet var spilt, hadde de notert seg for den første sjansen. At gjestene holdt nullen de første tjue minuttene, var den 20 år gamle Puskás-keeperen Ármin Pecsi sin fortjeneste. Deretter kom de noe mer med, og hadde noen skumle kontringer ledet an av deres ungarske landslagsspiller Zsolt Nagy. På en av disse mulighetene tok de også ledelsen få minutter før pause, men det måtte et selvmål til. Gábor Szalai var den uheldige som satt ballen i eget mål, og til tross for en klar dominans fra hjemmelaget, var det gjestene som ledet 0-1 halvveis.

Etter sidebytte tok de drøyt seks minutter for vertene å utligne, og det var Barnabás Varga som besørget 1-1 fra en corner. Puskás kunne svart nesten umiddelbart, men hverken Nagy og Lamin Colley traff på innlegget. Det var uansett Ferencváros som fortsatt kjørte kampen, men det stokket seg for de grønne når de nærmet seg 16-meteren, og de slet med å bryte ned Puskás sitt forsvar. Dermed endte det 1-1 foran 19 021 tilskuere. Jeg var fornøyd med dagens dont, selv om det ble to kamper snarere enn de opprinnelig planlagte tre. Etter en kort metro-tur tilbake til Köbánya-Kispest tok jeg turen innom puben Darts Terminal, som jeg også hadde vurdert en svipptur innom kvelden før. Da hadde det blitt med tanken, men denne gang unnet meg et par øl der på vei tilbake til hotellet.

Hungarian ground # 2:
Ferencváros v Puskás Akadémia 1-1 (0-1)
Nemzeti Bajnokság I
Ferencváros Stadion, 3 May 2025
0-1 Gábor Szalai (og, 42)
1-1 Barnabás Varga (52)
Att: 19 021
Admission: 12 000 HUF

Next game: 04.05.2025: ESMTK v BKV Elöre
Previous game: 03.05.2025: Újpest v Györ

More pics

This trip on a map

Lørdag 03.05.2025: Újpest v Györ

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Fredag formiddag hadde jeg forlatt landet og latt Norwegian frakte meg til Ungarns hovedstad, Budapest. Det var et reisemål som lenge har figurert høyt på min ønskeliste, og endelig skulle jeg få besøke den flotte byen. Jeg hadde naturligvis planlagt å se litt fotball også, og på lørdagen skulle blant annet både Újpest og Ferencváros spille hjemme. For rimelige 1 5000 ungarske forinter (omtrent 43 norske kroner) fikk jeg kjøpt billett til oppgjøret Újpest v Györ på nettet, men Ferencváros var det verre med, da man visstnok ikke får kjøpt billett til deres kamper online uten å være registrert med fingeravtrykk, biometri og det hele. Derfor hadde jeg det som første gjøremål etter ankomst Budapest å dra til billettkontoret og forhåpentligvis få kloa i en billett til den kampen også.

Turen hadde blitt booket kun et par uker i forkant, og prisene i de mest sentrale delene av Budapest var temmelig stive. Samtidig var jeg avhengig av en base nær transport til flyplassen, siden jeg ville ha en grytidlig start når tiden kom for å reise videre på mandag morgen. Jeg endte til slutt opp med å velge meg Chesscom Hotel, rett i nærheten av stasjonen Köbánya-Kispest, som er et knutepunkt for både buss, metro og tog. Der ville jeg befinne meg en kort metro-tur sørøst for Budapest sentrum, og mellom sentrum og flyplassen. Etter å ha busset dit fra flyplassen, gikk jeg den korte biten bort til Chesscom Hotel og ble raskt sjekket inn. Ikke lenge etter var jeg på farten og tok metroen til Népliget for å oppsøke Ferencváros Stadion og billettkontoret. Langt enklere – men også noe dyrere – enn forventet fikk jeg ordnet meg en billett til lørdagens kamp, men mer om det i neste kapittel som omhandler Ferencváros-kampen.

Med billetter til begge de to Budapest-rivalene i boks kunne jeg konsentrere meg om å benytte resten av fredagen til å være turist. Først måtte jeg imidlertid ha noe mat i skrotten, så etter en metro-ferd inn til sentrum, slo jeg meg ned på Fatal Restaurant, som et par venner hadde anbefalt. Fra menyen valgte jeg meg det som på engelsk var listet som «Farmer’s Pan». Et herremåltid med blant annet både knödel og et utvalg pølser som blodpølse, leverpølse og paprikapølse, og porsjonen var også meget raus. Stappmett og fornøyd kunne jeg tusle litt rundt i gatene, og deretter langs elven Donau. Etter en kort trikketur langs dens østlige bredde på Pest-siden, spaserte jeg over til Buda-siden via den mest kjente av byens broer; den som på norsk tydeligvis kalles Kjedebroen.

Jeg kunne selvsagt ikke la være å ta kabelbanen med det ungarske navnet Budavári Sikló, som fraktet meg opp til det flotte området rundt slottet Buda Castle. Rett i nærheten ligger også den spektakulære festningen Halaszbastya – eller Fiskerbastionen på norsk. Derfra har man også panoramautsikt over Donau og Budapest – blant annet med den fantastiske parlamentsbygningen. Den tar seg spesielt flott ut når den er opplyst i mørket, og da jeg etter hvert gikk bakkene nedover mot elva, hadde det begynt å mørkne, slik at jeg snart fikk prov på dette. Nå er ikke dette ment å være noen reiselivsblogg, så jeg avslutter den delen ved å henvise til ‘turistbildene‘, men kan jo også legge til at jeg gjerne returnerer for en nøyere kikk på både disse og andre av byens attraksjoner. Budapest er en utrolig flott by, om det skulle være noen som helst tvil.

Da jeg våknet på lørdagen, hadde jeg igjen en travel dag foran meg. Etter frokost på hotellet, spaserte jeg etter hvert bort til stasjonen for å sette kursen mot Újpest og turens første kamp. Da jeg så at en av alternativene var å ta tog en del av veien, klarte jeg ikke å dy meg, og jeg ble nå med jernhesten den ikke altfor lange turen til Zugló. Derfra gikk ferden videre med trikk, før den siste etappen gikk med buss. Med i underkant av tre kvarter til avspark befant jeg meg utenfor Újpest sin hjemmebane, der den første av dagens kamper skulle gå av stabelen. Her skulle det være kampstart klokken 13.00, og deres erkerival Ferencváros skulle ikke spille før klokken 19.30 på kvelden, så det lot seg enkelt kombinere. I tillegg hadde jeg på Futbology-appen funnet en breddekamp med start 16.00 en kort spasertur fra Ferencváros Stadion, så jeg hadde lagt ambisiøse planer om tre kamper denne dagen (det skulle bli med to).

Újpest kan oversettes med ‘nye Pest’, og det navnet er vel ganske selvforklarende. Izsák Löwy var eier av en skofabrikk som han ville flytte til Pest, men han fikk ikke tillatelse fordi han var jøde. Nord for Pest fikk han derimot kjøpt land av en adelig slekt, og han grunnla der Újpest i 1838. I 1907 fikk Újpest bystatus, og i 1950 hadde den blitt spist opp av Budapest i en slik grad at den ble innlemmet i stor-Budapest og nå utgjør byens 4. distrikt. Både Budapest generelt (spesielt på Pest-siden) og Újpest har betydelig industri. I Újpest er det ikke minst jern- og stålverk. Újpest-distriktet har et innbyggertall som har passert 100 000, og i den forbindelse kan det for øvrig nevnes at stor-Budapest har passert 3 millioner innbyggere.

Újpest FC ble stiftet i 1885, og rykket første gang opp til ungarske toppdivisjonen i 1905. De har kun rykket ned én gang siden det, og det skjedde i 1911. De returnerte da året etter på første forsøk og har holdt seg der siden. Deres første ligatittel i 1930 var bare begynnelsen på noe stort, og de står nå med 20 ligatitler og 11 titler i den hjemlige cupen. To ganger i mellomkrigsårene vant de også den prestisjetunge men ikke lenger eksisterende Mitropa Cup, som var en slags sentraleuropeisk europacup med klubber fra (den gang) ledende fotballnasjoner som Ungarn, Østerrike, Jugoslavia og Italia. De har også markert seg i Europa etter dette, for de var semifinalist i 1961/62-utgaven og tapende finalist i 1968/69-utgaven av det som man på norske gjerne kaller Messebycupen, og som var en forgjenger til UEFA-cupen.

I 1973/74-utgaven av den europeiske serievinnercupen (i tiden da den gjeveste europacupen fortsatt hadde en viss sjarm), spilte de seg også frem til semifinale, men tapte da for Bayern München.Det begynner å bli lenge siden Újpest tok sin siste hjemlige ligatittel nå. Riktignok vant de den ungarske cupen i 2021, men for å finne deres siste ligatittel, må vi tilbake til 1998. Det ville ikke skje i år heller, for med fire runder igjen, befant de seg på en sjuendeplass med hele 23 poeng opp til ledende Ferencváros som kjempet en duell med Puskás Akadémika om tittelen. Bortelaget Györ lå på en fjerdeplass og kjempet om en plass i Europa. Her hadde de for øvrig også trykket opp kampprogram i anledning dagens kamp, som jeg fikk sikret meg, og det gir jo selvsagt alltid en ekstra stjerne i boka, selv når man ikke skjønner et kvekk.

Megyeri úti Stadion er det tradisjonelle navnet på stadionet som ble åpnet i 1922 og har vært hjemmebane for Újpest helt siden den gang. Det har riktignok gjennomgått flere runder med oppgraderinger, og etter en av disse var det en periode fra 1946 Ungarns største stadion, med en kapasitet på 45 117. I 2003 ble stadionet offisielt omdøpt til Szusza Ferenc Stadion, til ære for Ferenc Szusza som i sin tid scoret imponerende 393 mål på 462 kamper for Újpest. Han var senere faktisk manager for begge klubbene jeg nå skulle se i aksjon, men ville kanskje vært mest ‘lilla’ siden det tross alt var i Újpest han spilte. Dagens kapasitet på stadionet som nå bærer hans navn er 12 670, og den var åpenbart ikke truet denne dagen. I klubbens tappekraner med øl var det Borsodi Sör, og jeg måtte selvsagt også teste deres pølser.

Den første omgangen var overhodet ingen festforestilling, og det tok en stund før det skjedde noe som helst av interesse foran de to målene. Unntaket var kanskje da hjemmelagets keeper skadet seg etter å ha kollidert med en medspiller og måtte erstattes av reservekeeper Dávid Banai allerede i kampens tiende minutt. Györ satset offensivt og presset høyt, mens vertene så ut til å satse på kontringer. Dette kampbildet endret seg etter drikkepausen omtrent halvveis i første omgang, og Újpest skapte plutselig noen sjanser etter dette. Györ-keeper Petrás måtte rett og slett i aksjon med gode redninger tre ganger i løpet av fem-seks minutter. Det var likevel målløst til pause, da jeg kunne gå for å få påfyll av øl.

Det var bortelaget som startet klart best etter hvilen, og i det 52. minutt fikk de også uttelling da Samsindin Ouru fant nettmaskene med et skudd fra rett utenfor 16-meteren. Dermed 0-1, og den ledelsen kunne vært doblet da Györ også fikk straffespark, men det ble glimrende reddet av Újpest-keeper Banai. Med tjue minutter igjen scoret Györ likevel sitt andre, og det var Claudiu Bumba som gikk på egen hånd, tok seg inn i feltet, fintet bort en mann og tuppet inn 0-2. Újpest prøvde seg med et trippelbytte, og ikke lenge etter gikk innbytter Mamoudou Karamoko i bakken inne i feltet. Dommeren pekte på straffemerket, og etter at det omsider ble bekreftet av en VAR-sjekk (de slipper ikke unna i Ungarn heller), reduserte Matija Ljujic sikkert til 1-2.

Det endret dog ikke på kampbildet der Györ styrte, for det fortsatte de med, og de hadde en god mulighet til å øke allerede flere minutter før innbytter János Szépe bredsidet inn 1-3 etter forarbeid av en annen innbytter; Mamady Diarra. I det tredje overtidsminuttet ble Matija Ljujic spilt gjennom og pirket inn en ny redusering til 2-3, men det var for sent for Újpest. Györ tok samtlige poeng, og registrerte sin 13. kamp på rad uten tap. For Újpest sin del var dette deres tredje strake tap, og senere den dagen fikk deres svensk-polske trener Bartosz Grzelak sparken. Min debut i ungarsk fotball var unnagjort, og Ungarn ble land nummer 38 der jeg så fotball. Jeg hadde ikke tenkt å slå meg til ro med den ene ungarske kampen, og satt kursen mot Ferencváros-området, der jeg hadde planlagt ytterligere to kamper denne dagen. Det skulle bli med den ene, men mer om det i neste kapittel.

Hungarian ground # 1:
Újpest v Györ 2-3 (0-0)
Nemzeti Bajnokság I
Megyeri úti Stadion, 3 May 2025
0-1 Samsindin Ouru (52)
0-2 Claudiu Bumba (71)
1-2 Matija Ljujic (pen, 77)
1-3 János Szépe (84)
2-3 Matija Ljujic (90+3)
Att: 4 952
Admission: 1 500 HUF

Next game: 03.05.2025: Ferencváros v Pusjás Akadémia
Previous game: 01.05.2025: Veum v Berg 2

More pics

This trip on a map