vikinghopper En groundhoppers bekjennelser

 

Det er igjen tur på trappene, med avreise på morgenen 2. juledag. Det kan naturlig nok bli endringer underveis, men det ser nå ut som om det blir følgende kampprogram.

Onsdag 26. desember:
Harrow Borough v Hendon (Isthmian Premier)
Mine planer om en dobbel (med 10.30-kamp hos Fire United i ECL 1 South) må dessverre utgå da Harrow Borough føyde seg inn i rekken av London-klubber som har valgt å flytte kampene fra 15.00 til det nokså håpløse tidspunktet 13.00, og et finnes knapt en 15.00-kamp igjen i hele London-området under Conference-nivå. Overnatting i Croydon.

Torsdag 27. desember:
Fotballfri. Muligens i Brighton.

Fredag 28. desember:
Ton Pentre v Haverfordwest County (Welsh League 1)
Overnatting i Cardiff.

Lørdag 29. desember:
Rhayader Town v Hay St. Mary’s (Mid Wales League 2)
Overnatting i Llandrindod Wells.

Søndag 30. desember:
Newtown v Aberystwyth Town (Welsh PL)
Overnatting i Shrewsbury.

Mandag 31. desember:
Cardiff Met v Barry Town United (Welsh PL)
Overnatting i Bournemouth, som jeg setter kursen mot etter kamp.

Tirsdag 1. januar:
Wimborne Town v Gosport Borough (Southern League Premier South)
Dette ligger an til å bli min bane nummer 500 i den engelske pyramiden. Overnatting i Bournemouth.

Onsdag 2. januar:
Met Police v Beaconsfield Town (Southern League Premier South)
Overnatting i Tolworth (London)

Torsdag 3. januar:
Manchester City v Liverpool (PL)
På en dag der det ikke er noen andre kamper på balløya, er det like greit å benytte anledningen…dersom min groundhopper-kompis i Manchester klarer å fikse billett til meg slik han har sagt seg 99% sikker på. Sannsynligvis overnatting i Manchester.

Fredag 4. januar:
Aberystwyth Town v Connahs Quay Nomads (Welsh PL)
Overnatting i Aberystwyth.

Lørdag 5. januar:
Frome Town v Wimborne Town (Southern League Premier South)
Overnatting i Bristol.

Søndag 6. januar:
Kl. 10.30: Kingswood Athletic v Lockstock United (Bristol Premier Sunday League 1)
Kl. 16.30: Newport County v Leicester City (FA Cup)
Satser på en dobbel, der Kingswood Athletic er en Sunday League-klubb som spiller på den gamle hjemmebanen til Western League-klubben Roman Glass St. George. Den senere kampen hos Newport County er avhengig av at jeg klarer å sikre meg en billett, og de legges først ut for ‘general sale’ den 28/12. Overnatting i Bristol.

Mandag 7. januar:
Rushall Olympic v Barwell (Southern League Premier Central)
Sannsynligvis overnatting i Walsall.

Tirsdag 8. januar:
Shoreham v AFC Uckfield Town (Southern Combination Premier)
Overnatting i Worthing.

Onsdag 9. januar:
Northallerton Town v Jarrow (Ernest Armstrong Cup)
Fortsatt ikke bestemt meg 100%, men heller fortsatt mot denne cupkampen (for klubber i Northern League Division 2). I så fall er det sannsynlig med overnatting i Darlington.

Torsdag 10. januar:
Wombwell Town v Sheffield Bankers (Brian Bradley Memorial Cup)
En eller annen cup mellom disse to klubbene fra henholdsvis Div 2 og Div 2 av Sheffield County Senior League). Overnatting i Wombwell (rett sørøst for Barnsley).

Fredag 11. januar:
Goytre United v Briton Ferry Llansawel (Welsh League 1)
Overnatting i Port Talbot.

Lørdag 12. januar:
Dodworth Miners Welfare v Grimethorpe Sports (Sheffield County Senior League Premier)
Gjør nok et forsøk på å gjeste Dodworth MW. Overnatting i Barnsley er sannsynlig.

Søndag 13. januar:
Uvisst, og mulig hjemreise, men kan fort også vente til dagen etter da flyprisene er langt rimeligere. Håper også på at Fryston (Wakefield & District League) skal settes opp med hjemmekamp denne dagen.

Mandag 14. januar:
Sannsynlig hjemreise.

I så fall vil turen se ut noe slikt som dette

 

Lørdag 27.10.2018: Fredrikstad v Alta

Jeg var denne kvelden i Fredrikstad-området i forbindelse med et julebord på lørdagskvelden, og i den forbindelse overnattet jeg to netter hos min FFK-kompis Jon Erik på Selbak. Ikke bare hadde jeg benyttet anledningen til å på fredagskvelden ta en tur til gamle jaktmarker for å se Torp knuse Trosvik med hele 17-0(!!), for planen var også å få med seg FFKs kamp mot Alta i siste serierunde av 2. divisjon avdeling 1 tidlig på lørdagen. Vi hadde blitt sittende oppe en stund, og jeg misunnet ikke Jon Erik som skulle tidlig på jobb og allerede hadde dratt da jeg sto opp for å raide kjøleskapet hans og tilbedere en aldri så liten cowboy-frokost.

Med litt mat i skrotten var det bare å komme seg med bussen inn til Fredrikstad der jeg traff på en FFK-kjenning som foreslo å lade opp med en pils på Tæps som for meg var et ukjent skjenkested. Kanskje ikke så rart, all den tid det var et nytt etablissement som viste seg å holde til i bygget der jeg i barndommen ofte var innom lekebutikken Barda(?) sammen med min kjære farmor. Gode minner der altså, og jeg fikk da også umiddelbart et godt inntrykk av dette nye skjenkestedet som imponerte med sitt utvalg i de mange tappekranene. Det bør være et svært godt tilskudd til pub-livet i plankebyen, og snart kom det også flere kjente som slo seg ned ved bordet vårt.

Det var avspark klokka 13.00, og like før 12.30 gikk vi etter et glass eller to bortover mot dagens kamparena. Det var jo egentlig knyttet nokså lite spenning til denne kampen i seg selv, ettersom Raufoss allerede hadde sikret seg tittelen og opprykket, og FFK uansett ville ende på 2. plass og kvalifisering. Spenningen lå først og fremst i hvem som ville ta 2. plassen i den andre avdelingen og dermed bli FFKs motstander i kvalifiseringen. Det sto mellom Hødd, Egersund og KFUM Oslo, og selv om det ville være absolutt mest praktisk med KFUM, håpet eventyreren og groundhopperen i meg på en bortetur til Egersund eller Ulsteinvik.

Billetter til dagens kamp hadde blitt lagt ut for 50 kroner, og allerede ved ankomst Fredrikstad dagen før hadde jeg benyttet anledningen til å stikke innom Aristokraten og sikre meg en billett før jeg busset mot Selbak. På det tidspunktet hadde jeg ikke tenkt på at Jon Erik måtte jobbe til 15-tiden og at jeg kunne lånt hans sesongkort, men jeg fikk det likevel med i tilfelle noen vi kjente trengte det. Da vi kom inn på hjemmefansens ståtribune på den ene kortsiden så man imidlertid raskt at de hadde hatt rett de som spådde laber interesse og at mange nå nok ventet på kvalik-kampene. Selv om det igjen har blitt noen flere bortekamper med FFK denne sesongen, var dette mitt første besøk på nye Fredrikstad Stadion i år. Litt rart for en som pleide å være fast inventar, men slik har det altså blitt.

Inne på tribunen traff jeg raskt på flere kjente, som David og Elisabeth som jeg ble stående å prate med. Jeg tenkte også å stikke for å se om det fantes noe program, men deres kommentarer om at programmer er historie og byttet ut med et magasin som kun gis ut et par ganger i året viste seg dessverre å stemme. Det var dermed temmelig utdaterte greier, men klubben må vel ha råd til å lønne alle surrehuene i ledelsen samt Høgmos lille horde av assistenter og medhjelpere. Hos de mer naive som hadde trodd at FFK skulle suse gjennom divisjonen og nærmest i blinde ta et soleklart opprykk var skuffelsen tydeligvis stor over at de ikke hadde klart nettopp. Hos visse andre var det i likhet med hos undertegnede imidlertid intet voldsomt sjokk at Raufoss hadde blitt tøffe, selv om man selvsagt hadde håpet å vinne den tvekampen. Det er bare å stikke fingeren i jorda og innse at man ikke vinner heder og ære på gamle meritter og et stolt navn. Nå dreide det seg om å få en positiv inngang til kvalik-kampene, uansett motstander, og sikre opprykk den veien.

FFK hadde en tidlig mulighet til å ta ledelsen ved Anas Farah, men etter seks minutter var det i stedet finnmarkingene som kunne juble da det som ganske sikkert var ment som et innlegg gikk gjennom hele feltet og i mål i borte hjørnet bak FFK-keeper Håvar Jensen. Alta var divisjonens gjerrigste lag på bortebane og viste kanskje hvorfor der de lå lavt og kompakt og allerede hadde svært god tid med å sette i gang spillet mens FFK hadde store problemer med å bryte gjennom. Det ble derfor en nokså tam og sjansefattig affære i perioden som fulgte, og vi sto derfor i perioder og fulgte minst like bøye med på oppdateringene fra kampen om kvalik-plassen i den andre avdelingen. Alta var i ledelsen en halvtime før Filip Westgaard mottok ballen inne i feltet og markerte sin kamp nummer 150 i FFK-trøya med å sette ballen i krysset.

Joona Veteli hadde mulighet til å sørge for hjemmeledelse halvveis, men det sto 1-1 til pause foran det som ble annonsert å være 3 292 tilskuere. Noen utbrøt lattermildt at det sannsynligvis var en dobling av det reelle tilskuertallet, og kanskje var også speaker litt pinlig berørt, for han skyndte seg å legge til at tallet var basert på solgte billetter og vel kanskje også inkluderte sesongkort. I pausen ble det igjen diskutert hvem man ønsket seg fra avdeling 2, og det var forskjellige preferanser der, i og med at noen hadde vært hos Hødd men manglet Egersund og omvendt. KFUM var nok både det ‘kjedeligste’ og mest praktisk i så måte, og ble vel kanskje også sett på som det ‘enkleste’ (de ordene skulle man jo få bite i seg). Noen hadde til og med begynt å spekulere i om det skulle bli Florø, Notodden eller Åsane som ventet i den andre og siste kvalik-runden.

FFK fikk en glimrende start på annenomgangen da debutant Leonard Getz la inn og Veteli stanget inn 2-1 i omgangens fjerde minutt. Nå måtte et hittil defensivt Alta fremover på banen, og det skapte etter hvert rom for rødbuksene. Vi nærmet oss halvspilt omgang da Kjell Rune Sellin og Anas Farah kom alene med keeper, og Sellin trillet ballen til Anas som igjen kunne trille ballen i åpent mål til 3-1. Med drøyt ti minutter igjen var det en flott scoring som sørget for å sette den siste spikeren i Alta-kista da Westgaard vippet ballen elegant til Anas Farah som satt inn 4-1. Alta hadde hatt lite å by på etter pause, men på tampen fikk de en kjempemulighet da ballen gikk via en FFK-forsvarer og havnet hos en Alta-spiss som imidlertid ikke klarte å overliste FFK-keeper Jensen. Dermed endte det 4-1.

Samtidig hadde KFUM til slutt tatt kvalikplassen til tross for at de vel startet dagen bak både Hødd og Egersund på tabellen. Igjen virket det som om optimismen var tilbake, og flere snakket om at man skulle feie over KFUM (i stedet fikk FFK så hatten passet i bortekampen, klarte aldri å true KFUM i returmøtet, og må belage seg på en ny sesong i 2. divisjon). For min del var det tid for å komme seg tilbake til Selbak og julebordet, og siden Elisabeth også skulle dit og ble skysset av sin bror, satt jeg på med de. Jeg hoppet av hos Jon Erik som kom hjem fra jobb omtrent samtidig, og snart var det klart for julebord. Det ble en livlig kveld, med det er vel greit at det som skjer på julebordet blir på julebordet… Dette ble forresten min siste norske kamp i 2018, og etter en fin helg på gamle trakter gjensto kun togturen hjemover fra Fredrikstad på søndag formiddag.

 

 

 

Revisit:
Fredrikstad v Alta 4-1 (1-1)
2. divisjon avd. 1
(Nye) Fredrikstad Stadion, 27 October 2018
0-1 Magnus Killingberg Nikolaisen (7)
1-1 Filip Johansen Westgaard (37)
2-1 Joona Veteli (49)
3-1 Anas Farah Ali (67)
4-1 Anas Farah Ali (80)
Att: 3 292
Admission: 50 kroner

 

Next game: 26.12.2018: Harrow Borough v Hendon (TBC)
Previous game: 26.10.2018: Torp v Trosvik

 

More pics

 

 

 

Fredag 26.10.2018: Torp v Trosvik

Den siste helgen i oktober hadde jeg av FFK-kompiser blitt invitert med på julebord på Selbak. Det skulle finne sted på lørdagskvelden, og var egentlig et julebord for de mange Leeds United-supporterne i området. Uansett gikk samtidig den norske sesongen mot slutten, og siden jeg skulle overnatte hos min FFK-kompis Jon Erik, så jeg muligheten til å få med meg litt fotball og også ta et gjensyn med gamle trakter. Det begynner å bli lenge siden jeg bodde på Torp og briljerte på midtbanen i den svarte Torp-drakta, men på fredagskvelden skulle de spille hjemmekamp mot Trosvik i sesongavslutningen i 5. divisjon Østfold. Derfor ble det to netters overnatting hos Jon Erik, og fredag formiddag satt jeg kursen sørover med buss mot plankebyen.

Etter å ha tatt en lokalbuss videre fra Fredrikstad til Selbak, fikk jeg låst meg inn hos Jon Erik som ikke ville være hjemme fra jobb før på kvelden. Det var bare å slenge fra seg pikkpakket og puste ut før jeg tok bussen den korte veien videre til Torp for å kikke meg litt rundt på gamle jaktmarker. Jeg hoppet av rett ved vårt gamle hus i Kreutzgate og spaserte forbi der før jeg for første gang siden skoledagene gikk snarveien herfra gjennom Torpelund, passerte den gamle paviljongen og kom ut ved kroa Tommeliten der jeg tilbrakte mange timer på arkadespillene på midten av 1980-årene. Jeg måtte nesten bare ta turen innom og innta middagen der.

Torp er et tettsted på østsiden av Glomma, mellom Fredrikstad og Sarpsborg, like nord-nordøst for Selbak som var administrativt sentrum i Borge kommune. I dette området var fødestedet til nasjonalhelten Roald Amundsen, og Torp sorterte fortsatt under Borge kommune da jeg bodde der noen år i 1980-årene. Det var i 1994 at Borge ble del av den nye Fredrikstad storkommune, og i Borges nordlige del ble det i den forbindelse arrangert folkeavstemning om hvorvidt de ville slå seg sammen med Fredrikstad eller Sarpsborg. De valgte klokt. Etter å ha satt til livs min middag tenkte jeg å unne meg en øl, men fikk overraskende svar om at de kun hadde øl på sommeren! Det var fortsatt drøyt halvannen times tid til kampstart på idrettsplassen rett ved siden av, så jeg gikk i stedet en tur gjennom Torp for å kikke meg litt rundt.

Ifølge Google skulle det være en slags pub eller ølutsalg ved siden av det gamle meieriet, men jeg kunne ikke se at det var tilfelle, så det var bare å fortsette spaserturen og kikke meg litt rundt. Noen steder var det akkurat slik jeg husket det, men flere steder var det ikke overraskende også endringer å spore. Turen tok meg til Torp skole der det også var lett å kjenne seg igjen til tross for visse endringer. Nå var det uansett bare å rette oppmerksomheten mot kamp og returnere til Torp Idrettsplass i kulda som fikk meg til å angre på at jeg ikke hadde kledd meg enda bedre. Det må ha vært høstens kaldeste kveld så langt, og liten tvil at jeg gikk mot vinter der jeg sto hutrende og ventet på kampstart. Lite visste jeg og de andre fremmøtte om hva som skulle utspille seg der ute på det som nå er en kunstgressbane.

Torp Idrætsforening ble stiftet i 1915 og driver i tillegg til fotball med bryting og håndball. Spesielt innen bryting er det en tradisjonsrik klubb. Siden mitt forrige besøk har klubben fått et nytt bygg ved siden av det gamle klubbhuset, og det var dit bortelagets spillere ble henvist. Bortsett fra bortegarderober skal jeg dog ikke spekulere i hva ellers som er der inne. Borte er dessuten ikke bare den gamle grusbanen bak det bortre målet, men også den gamle hjørnesteinsbedriften Torp Brug som jeg husker som et ikke spesielt idyllisk bakteppe. Dessverre er også gressmatta historie og som nevnt erstattet av kunstgress slik tiden tydeligvis krever, men man har i det minste fått på plass en tribune på den ene langsiden. Dette er en tribune som er opphøyet fra bakken og har svarte plastseter festet i betongavsatsene.

Det var egentlig begrenset med spenning i toppen av 5. divisjon Østfold, som dessverre har blitt dominert av de hersens reservelagene. Kvik Halden 2 hadde for lengst tatt tittelen og opprykket, et ite hav foran Moss 2 og Drøbak/Frogn 2, som på sin side igjen var et lite hav foran HSV på fjerde og Torp på femte. I bunnen hadde jo Kambo trukket seg i løpet av sesongen, mens Navestad og Trosvik lå med ynkelige 13 poeng hver. Navestad hadde i tillegg en enda mer håpløs målforskjell enn Trosvik, og de to hadde igjen et hav opp til Tronvik. Men også her hadde tydeligvis disse hersens reservelagene en innvirkning, for ifølge en Torp-representant jeg snakket med ville de ha en direkte innvirkning på hvilke lag som rykket ned. Da han gikk inn på forutsetningene, virket det i det hele tatt såpass komplisert at fort ga opp hans tankerekke.

Torp hadde nok i hvert fall et lite håp om å innhente HSV som lå på fjerdeplassen ett poeng foran de, og i det sjuende minutt sørget Michael Thorvaldsen for hjemmejubel med 1-0. Det var bare starten på det som skulle bli en vanvittig fotballkveld på Torp, for selv om det var spilt et kvarters tid før Mathias Larsen doblet ledelsen, var det kun ett av tre mål på tre minutter. Halvveis ut i omgangen sto det 5-0, og målene fortsatte å renne inn bak den stakkars Trosvik-keeperen. Etter at Kenth Børresen scoret omgangens tre siste mål, gikk lagene i garderoben med utrolig 1-0 på resultattavla halvveis. De 31 fremmøtte (om jeg talte riktig) trodde knapt det de så, og det nærmeste Trosvik hadde vært noe som helst offensivt, var vel en corner de fikk i løpet av kampens første kvarter.

Vertenes Kenth Børresen kom helt sist ut av garderoben, og han sa seg lattermildt enig i at de nå måtte heve seg, før han mer alvorlig la til at de ikke hadde til hensikt å ta foten av gasspedalen i årets siste omgang. Det mest overraskende var kanskje at Trosvik holdt ut i snaut åtte minutter før andre omgangs først ball måtte hentes ut av nettet, og at annenomgangen var halvspilt før det sto 12-0. For i tillegg til målene som rant inn for Torp, hadde de også en rekke gode sjanser som ble brent. Trosvik var i total oppløsning, og det var fritt frem for torpingene som i en periode på nytt scoret tre mål på to-tre minutter. Med et snaut kvarter igjen sto det 16-0, og med fem minutters tid igjen fikk Kenth Børresen avslutte mål festen ved å sette inn 17-0. Børresen noterte seg for fire, men ble således slått av Mathias Larsen som scoret fem. Som vanlig var også Thorvaldsen-navnet også godt representert på scoringslista.

‘Historisk’, utbasunerte klubbens Twitter-ansvarlige mens han ivrig fotograferte resultattavla som bevis innimellom den godlynte praten med de faste sliterne blant publikum. Samtidig måtte man nesten føle litt for Trosvik som tydeligvis hadde gått på sitt tredje strake nedrykk. Litt rart var det å tenke på at jeg under to og et halvt år tidligere hadde sett de i tredjedivisjonskamp mot Ås på Ås Stadion, men at det nå var sjettedivisjon som ventet det som lenge var Fredrikstads-områdets største breddeklubb (den rollen er vel nå overtatt av Kråkerøy). Jeg hadde hutret meg gjennom de 90 minutter, og fant ingen grunn til å bli igjen lenger enn nødvendig, så da det snart nærmet seg avgang for en av bussene tilbake mot Selbak takket jeg for meg og ble ønsket velkommen tilbake til Torp IF ved en senere anledning. Siden Jon Erik jobbet sent, ble det til og med tid til en tur ned på Selbak-puben før han kom seg hjem.

 

 

 

 

 

 

 

Revisit:
Torp v Trosvik 17-0 (10-0)
5. divisjon Østfold
Torp Idrettsplass, 26 October 2018
1-0 Michael Thorvaldsen (7)
2-0 Mathias Larsen (15)
3-0 Thomas Thorvaldsen (17)
4-0 Mathias Larsen (18)
5-0 Thomas Thorvaldsen (24)
6-0 Mathias Larsen (32)
7-0 Thomas Thorvaldsen (36)
8-0 Kenth Børresen (38)
9-0 Kenth Børresen (44)
10-0 Kenth Børresen (45+1)
11-0 Mathias Larsen (53)
12-0 Mathias Larsen (66)
13-0 Andre Sahlin Johansen (72)
14-0 Michael Thorvaldsen (73)
15-0 Own goal (74)
16-0 Robin Nyberg (77)
17-0 Kenth Børresen (86)
Att: 31 (h/c)
Admission: Free

 

Next game: 27.10.2018: Fredrikstad v Alta
Previous game: 22.10.2018: Drøbak/Frogn 2 v Torp

 

More pics

 

 

 

Mandag 22.10.2018: Drøbak/Frogn 2 v Torp

Det triste høstværet fristet på ingen måte til å dra på fotballkamp, selv om det var en lokal kamp som ble vurdert. Spesielt ikke da det var et reservelag i aksjon som hjemmelag, men den fortsatt lille fristelsen besto denne gang i mulighetene for et gjensyn med (og sesongens første kikk på) noen gamle ‘kjenninger’. De som denne mandagskvelden skulle gjeste DFIs andrelag på Seiersten Stadion var nemlig en annen av mine gamle klubber – nærmere bestemt Torp IF. Og siden jeg uansett ikke hadde store planer for mandagskvelden, valgte jeg derfor til slutt å trosse det ufyselige været. Det var surt og kaldt med sporadisk regn og en vind som ville gjøre det til en kjølig opplevelse, men det var bare å kle seg etter forholdene.

Det var selvsagt gratis inngang, og inne på Seiersten Stadion så jeg også raskt Jens som skulle kjøpe en hel bunke med programmer som jeg hadde med; det hadde også vært en grunn til å ta turen denne kvelden. Med et reservelag som hjemmelag var det vel aldri noe fare for at det skulle bli storinnrykk på Seiersten, og da jeg talte meg frem til at 15 tilskuere hadde møtt frem, var det vel kanskje ikke flere enn jeg hadde forventet. Blant de som hadde møtt opp for å se DFI-reservene var førstelagstrener Teitur Thordarson og keepertrener Scott Sedgwick som vi slo av en prat med for avspark.

 

Det ville være en overdrivelse å si at det var spenning i toppen av 5. divisjon Østfold, som dessverre ble dominert av reservelag som etter min mening ikke burde ha noe der å gjøre. Suverene Kvik Halden 2 hadde for lengst sikret seg divisjonstittelen og opprykket, mens Moss 2 og Drøbak/Frogn 2 begge lå 14 poeng bak og kjempet en duell om annenplassen. Først deretter kom de ‘ordentlige’ lagene med HSV på fjerde og Torp på femte – henholdsvis 26 og 27 poeng bak Kvik Halden 2. Slik jeg tolket et par av DFI-lederne på tribunen hadde de for øvrig liten tro på å tukte Moss 2 i kamp om annenplassen og mulig opprykk, for mossingene hadde langt bedre målforskjell, og det ble snakket om at Moss 2 i sin forrige kamp hadde satt innpå førstelagsspillere for å gjøre de spilleberettiget i sesongavslutningen og deretter bytte de ut tidlig.

 

Er det rart jeg mener disse reservelagene burde ha egen liga i stedet for å få ødelegge og påvirke både opp- og nedrykkskamp i en rekke divisjoner og avdelinger år etter år? Uansett fikk DFI-reservene en god start da Kasper Huseby sørget for 1-0 i det 9. minutt, og Elias Edvardsen Fors doblet hjemmelagets ledelse etter halvspilt førsteomgang. Kun sekunder senere slo torpingene tilbake, og da Dino Vajevic kort etter gjenopprettet tomålsledelsen, gikk det ikke lang tid før de sortkledde fra Østfold igjen utlignet. Mathias Larsen sørget deretter for at lagene gikk til pause med 3-3 på resultattavla. Etter en god start for vertene var man nå like langt, og etter hvilen skulle det bli en helt annen historie.

DFI-reservene fikk i løpet av annenomgangen en leksjon i effektivitet, og fra å ha ledet 3-1 etter drøyt 25 minutter sørget ytterligere mål fra Thomas Thorvaldsen, Mathias Larsen, Jacob Eilif Rasmussen og Ola Thorvaldsen for at det endte 3-7. Torp la med det press på HSV i kampen om 4. plassen – bare så synd da med disse reservelagene foran. Selv fant jeg liten grunn til å bli værende lenger enn nødvendig, og dro straks hjemover. Så får jeg til slutt unnskylde at det tok så lang tid å få skrevet dette, men det har å gjøre med at jeg først hadde trøbbel med en pc som avgikk med døden, og deretter utfordringer som følge av at blogg.no har lagt om til en ny plattform som jeg foreløpig ikke skjønner stort av og hvor også de eldre innleggene har blitt fullstendig håpløse (med tekst som ikke passer i det nye systemet – det er tydeligvis også tilfelle med nyskrevne innlegg ser jeg nå!). Dette har vært medvirkende til at jeg har vært (og fortsatt er) inne på tanken om å muligens legge ned dette prosjektet eller i hvert fall legge det på is.

 

 

 

 

 

 

 

Revisit:
Drøbak/Frogn 2 v Torp 3-7 (3-3)
Seiersten Stadion, 22 October 2018
1-0 Kasper Huseby (9)
2-0 Elias Edvardsen Fors (23)
2-1 ?? (23)
3-1 Dino Vajevic (26)
3-2 ?? (32)
3-3 Mathias Larsen (36)
3-4 Thomas Thorvaldsen (55)
3-5 Mathias Larsen (71)
3-6 Jakob Eilif Rasmussen (79)
3-7 Ola Thorvaldsen (85)
Att: 15 (h/c)
Admission: Free

Next game: 26.10.2018: Torp v Trosvik
Previous game: 20.10.2018: Drøbak/Frogn v Rilindja

More pics

 

 

Lørdag 20.10.2018: Drøbak/Frogn v Rilindja

For min lokale klubb DFI gikk det mot slutten av en nokså spesiell sesong der man har gått fra å kjempe i toppen før sommerferien til å kjempe mot nedrykk etter samme ferie. Nå sto årets siste hjemmekamp for tur, og med avspark klokka 13.00 åpnet det for at jeg kunne dra ned og få med meg kampen mot Rilindja for deretter å rekke hjem for å få med meg det som skjedde i den britiske fotballen denne lørdagen. Jeg hadde nå faktisk ikke vært på DFI-kamp siden midten av juni, så det var vel også på tide at jeg igjen innfant meg på Seiersten Stadion for å sjekke hvordan det sto til med badebyens helter. I anledning sesongavslutningen var det også gratis inngang denne dagen, sponset av en av klubbens hovedsponsorer, og således hadde man nok forhåpninger om at lokalbefolkningen ville kjenne sin besøkelsestid.

I inngangspartiet ble det som vanlig delt ut stensiler med de to lags lagoppstillinger, men kampprogrammet glimret dessverre fortsatt med sitt fravær og er nok tilsynelatende beklageligvis en saga blott på Seiersten Stadion. Det samme kan jo selvsagt sies om formen DFI viste på vårsesongen da de gjorde sin hjemmebane til et fort (selv om det krevde noen imponerende snuoperasjoner). Det var kanskje ikke helt uventet at bobla sprakk i løpet av sommeren, for min nabo og kompis – DFI-kaptein Nichlas Furu – hadde før den tid uttrykt bekymring over hvordan høstsesongen skulle utarte seg. Den gang hadde han nemlig fortalt om en rekke sentrale spillere som ville forlate klubben i løpet av sommeren; først og fremst for å studere.

Ikke minst har man visstnok savnet den forrige kapteinen Peder Mæhle som sjef på midtbanen, og flere har også nevnt problemer på back-plassene, uten at jeg selv har vært der for å se i denne perioden. Men etter at Follo ble slått 1-0 på Seiersten Stadion tidlig i juli, hadde faktisk DFI gått på åtte strake tap, og de gikk fra å kjempe i toppen bak suverene Oppsal til å måtte passe seg for nedrykk. Det var først i den første uka i oktober at de igjen vant, og med to seire på en uke sikret de plassen før de igjen hadde gått på en smell i sin forrige kamp mot Lokomotiv Oslo. Selv om de nå kunne rykke hverken opp eller ned, hadde de en ørliten mulighet for å sikre fjerdeplassen som visstnok ville bety at de ville slippe å spille cup-kvalifisering neste år. Det håpet hadde imidlertid fått seg en trøkk med tapet for Loket, men fra sin sjetteplass hadde DFI med to runder igjen to poeng opp til nettopp Lokomotiv Oslo på fjerde.

Samtidig kunne de denne lørdagen sende albaner-klubben Rilindja ned i 4. divisjon, for sistnevnte lå som nummer fire fra bunnen, og la dermed beslag på den siste nedrykksplassen. De hadde fire poeng opp til Ready som lå på trygg plass på plassen foran. For en som er motstander av at reservelagene år etter år får ødelegge og sørge for kaos og et tilnærmet kvasi-preg over de relevante divisjoner/avdeling (sterke ord der altså) var det dessuten befriende å se at tre av avdelingens fire reservelag lå på de tre nederste plassene. Både Hødd 2, KFUM 2 og Kristiansund 2 ville måtte ta turen ned (de blir dessverre erstattet av et og annet nytt reservelag), og nå kunne de altså få med seg Rilindja. I toppen hadde som jeg var inne på Oppsal for lengst sikret tittel og opprykk tilbake til 2. divisjon.

Man kom etter hvert i gang på Seiersten Stadion, og med ti minutter spilt hadde bortelaget en corner. Da den ble slått, gikk en Rilindja-spiller i bakken inne i feltet, og dommeren pekte resolutt på straffemerket. Bardh Shala gjorde ingen feil og trillet ballen i mål til 0-1. Drøyt ti minutter senere var vi like langt etter at DFI-spiss Magnus Fagernes tok seg inn i feltet, passerte en forsvarer og la inn til Adrian Nyland Ørsahl som kunne styre inn utligningen til 1-1. Det var også stillingen til pause, og da var det trekning av fine premier i loddsalget samtidig som jeg slo av en prat med en gammel kompis som ikke akkurat er fast innslag på Seiersten Stadion men som altså hadde tatt turen denne dagen.

På vårsesongen ble det nesten et varemerke for DFI å snu underlege til seier med voldsomme snuoperasjoner i annenomgangene, men det var et helt annet DFI-lag, og åtte minutter etter hvilen var Rilindja på farten igjen da de spilte seg gjennom DFI-forsvaret med en stikkball til Bardh Shala som scoret sitt andre for dagen. Vondt skulle bli til verre for de rødkledde etter en drøy time, for da skiftet et Rilindja-frispark retning i DFI-muren og satt ut et tafatt forsvar som sto og så på at ballen ble pirket til Beslan Kadri som igjen pirket ballen forbi keeper og i mål til 1-3. Med et snaut kvarter igjen ble vertenes målscorer lagt i bakken på vei gjennom, og DFI ble tildelt straffe som kaptein Nichlas Furu satt sikkert.

DFI jaktet utligning, men Rilindja hadde nå selvsagt svært god tid og fikk brukt både filming og andre albaner-triks til å hale ut tiden. På overtid toppet det seg da en frustrert Mats Lien Vågan sparket ballen i Flatron Malsori som svarte med å dytte DFI-forsvareren i ansiktet. Begge måtte av banen; DFI-spilleren med sitt andre gule og Rilindja-mannen med direkte rødt, og det var vel nokså greit. Dette var noe av det siste som skjedde, og dermed sluttet det med skuffende 2-3 i årets siste hjemmekamp. Seieren betød også lite for et Rilindja, som på grunn av at også Ready hadde vunnet rykket ned. Nå spørs det hva slags DFI-lag vi får se neste sesong, for det har åpenbart ulmet i klubben i høst, og jeg må innrømme å ikke være altfor optimistisk på deres vegne på det nåværende tidspunkt.

 

 

Revisit:
Drøbak/Frogn v Rilindja 2-3 (1-1)
3. divisjon avd. 1
Seiersten Stadion, 20 October 2018
0-1 Bardh Shala (pen, 11)
1-1 Adrian Nyland Ørsahl (22)
1-2 Bardh Shala (54)
1-3 Besian Kadri (62)
2-3 Nichlas Furu (pen, 75)
Att: 171
Admission: Free

 

Next game: 22.10.2018: Drøbak/Frogn 2 v Torp
Previous game: 18.10.2018: Mysen/HIL v NMBUI

 

More pics

 

 

Torsdag 18.10.2018: Mysen/HIL v NMBUI

 

 

Da jeg tre dager tidligere hadde vært på Ås Stadion med Elisabeth og Stig-André som selskap, hadde vi diskutert mulighetene for å benytte torsdagen til å se kamp i Mysen, og det var ikke en hvilken som helst kamp. Det var nemlig duket var direkte avgjørende kamp om annenplassen og mulig opprykk fra 6. divisjon Østfold avdeling 1, og i tillegg ville det være en meget spesiell ramme rundt kampen som hadde blitt utsatt da det skulle vært sesongavslutning noen dager tidligere. De andre kampene i divisjonen ble spilt som planlagt, men kampen mellom Mysen – eller Mysen/HIL som de nå tydeligvis heter – og NMBUI hadde blitt utsatt grunnet drapet på Heikki Bjørklund Paltto på Majorstua. Han var tydeligvis sentral i fotballmiljøet i Mysen, og det var som nevnt derfor forventet en noe spesiell ramme rundt den avgjørende kampen.

 

 

Jeg hadde vært usikker på om jeg var lysten på å ta turen dit ut for en ‘revisit’, men da Elisabeth tilbød seg å skysse meg hjem etter kamp, endte jeg opp med å ta turen. Det skjedde med buss til Ski og (et selvsagt forsinket) tog derfra til Mysen. Men var det egentlig en ‘revisit’ eller en ny bane? Det begynte jeg å lure litt på da jeg tok en kikk i Google Maps sin Street View og ikke var i stand til å dra kjensel på stadionet der jeg i 2008 hadde sett FFK slå Mysen i cupen. FFK-supporter Marius, som også hadde meldt sin ankomst, er imidlertid bosatt i Mysen og kunne bekrefte at det tross alt var samme bane som bare fremstår litt mer spartansk i disse dager. Jeg begynte nesten å angre på at jeg ikke hadde tatt et tidligere tog da jeg på vei fra togstasjonen passerte Gulating ølutsalg, men det var greit å bare komme seg til kamp.

 

 

Med et drøyt kvarter til avspark ankom jeg Mysen Stadion, der det åpenbart ikke var snakk om noen inngangspenger. Det hadde allerede møtt opp en del folk, og det hadde selvsagt sammenheng med den spesielle rammen rundt kampen. I tillegg var det som nevnt en kamp som ville ha direkte betydning på opprykk fra en divisjon som Trøgstad/Båstad allerede hadde vunnet. Alle de andre klubbene var ferdigspilt bortsett fra Mysen/HIL (Mysen har etter sigende slått seg sammen med- eller spist opp – Hærland) og NMBUI som kjempet om annenplassen som ville gi kvalifisering om opprykk til 5. divisjon. Før kampen var gjestende NMBUI som la beslag på denne, der de hadde fire poeng opp til Trø/Bå og ett fattig poeng ned til kveldens vertskap som dermed måtte vinne for å ta kvalik-plassen og få møte Fredrikstad-laget Skogstrand fra Østfold-fotballens andre 6. divisjons-avdeling.

 

 

Mysen Stadion synes som nevnt å ha endret seg kraftig siden mitt forrige besøk. Det kan selvsagt være hukommelsen som ikke helt strekker til da det tross alt er over ti år siden cup-kampen mot FFK, men også bilder fra den gang kan tyde på at det har skjedd endringer. Ikke bare er jeg nokså sikker på at kampen den gang ble spilt på naturgress som dessverre har blitt byttet med plastikk-variant slik norsk fotball tydelig ‘krever’ i disse dager. Også tribunefasilitetene på bortre langside husket jeg som noe mer omfattende, og Marius kunne vel delvis bekrefte at det nok stemmer at man for noen år siden gjorde noe her, slik at det nå er to mindre seksjoner med åpen tribune i tre. Kiosken bak det ene målet husket jeg heller ikke, uten at det betyr at den ikke var der den gang, men det har åpenbart vært endringer.

 

 

Mens speaker ønsket velkommen traff jeg sågar på en kjent skikkelse i form av den kjente groundhopperen Ray Tørnkvist som faktisk også hadde tatt turen denne kvelden. Jeg ble stående å snakke litt med ham, og da han er like glad i å prate groundhopping som undertegnede var kampen godt i gang (vi hadde dog respekt nok til å klappe igjen under markeringen med et minutts stillhet) da jeg omsider surret meg bortover til ventende groundhopper-kollegaer på bortre langside…med Ray på slep. Groundhopper Stig-André Lippert lurte tydeligvis på hvor jeg hadde blitt av, men ventet der sammen med Elisabeth og Marius. Praten gikk i løpet av hele kampen, men vi fikk likevel med oss noe av det som skjedde der ute på det som nå dessverre har blitt til kunstgress-underlag.

 

 

Hjemmelaget tok ledelsen drøyt tjue minutter ut i kampen ved Odd Sigurd Ulfsby, men et drøyt kvarter senere utlignet Rasmus Svebestad til 1-1 slik at studentlaget fra Ås igjen hadde en liten fot i kvaliken. 1-1 sto seg til pause da vi oppsøkte kiosken for å få oss litt forfriskninger før det skulle avgjøres i annenomgangen. Det var igjen jubel blant hjemmefolket da Kasper Støen Nerbøvik satt inn 2-1 et snaut kvarter etter hvilen, og man begynte kanskje å drømme om 2019-oppgjør mot lokalrival Askim som hadde rykket ned fra 4. divisjon? Ledelsen holdt imidlertid kun i rundt fire minutter før Magnus Aasbø utlignet til 2-2. Mysen hadde en eller to kjempesjanser på tampen, men det endte uavgjort, og NMBUI kunne juble over å ha sikret kvalik-plassen (der de tapte for Skogstrand). Etter en noe spesiell kveld på Mysen Stadion brøt vi opp, og jeg får igjen takke Elisabeth som svippet meg hjem på sin vei tilbake til Oslo.

 

 

 

Revisit:
Mysen/HIL v NMBUI 2-2 (1-1)
6. divisjon Østfold avd. 1
Mysen Stadion, 18 October 2018
1-0 Odd Sigurd Ulfsby (22)
1-1 Rasmus Svebestad (38)
2-1 Kasper Støen Nerbøvik (60)
2-2 Magnus Aasbø (64)
Att: 133 (h/c)
Admission: Free 

 

Next game: 20.10.2018: Drøbak/Frogn v Rilindja 
Previous game: 15.10.2018: Ås v Fredrikstad 2 

 

More pics 

 

 

 

Mandag 15.10.2018: Ås v Fredrikstad 2

 

 

Det var to dager siden trippelen i hovedstaden, men denne mandagen hadde jeg ingen planer overhodet, og kunne like gjerne benytte kvelden til å se fotball lokalt i form av et besøk til Ås Stadion. Det har blitt noen besøk der tidligere, men foreløpig hadde jeg ikke vært der denne sesongen. Ytterligere en ‘revisit’ fristet litt også fordi det selvsagt ville la seg kombinere med en tur innom Babylon Pizza, for det virket som om det var litt for lenge siden jeg hadde mesket meg med en av deres gyros-pizzaer nå. Planen ble å innta middagen der for så å traske opp til Ås Stadion for å se Ås ta imot Fredrikstad 2 til dyst i 4.divisjon Østfold, og som sagt så gjort. Jeg har som kjent lite til overs for reservelag til stadighet får ‘ødelegge’ (i både topp og bunn) i vårt divisjonssystem, og jeg mener de burde hatt en egen reserveliga, men uansett var det i denne avdelingen nå en situasjon der tittel- og opprykkskampen i realiteten sto mellom to reservelag – nemlig reservelagene til Sarpsborg 08 og Fredrikstad.

 

 

Sarpsborg 08-reservene hadde to poeng ned til FFK 2, mens Spring/Jeløy fulgte på tredjeplass ytterligere to poeng bak uten dessverre å ha voldsomt realistisk håp om å innhente et Sarpsborg 08 2 som hadde radet opp storseire og ikke bare sto med statistikken 21-1-2 men også en vanvittig målforskjell på 133-18!! Det var også problemet for et Fredrikstad 2, for i tillegg til de to poengene hadde de også godt over femti(!) mål å hente inn på 08-reservene. De var derfor avhengig av at særpingene snublet, og det var lite som tydet på at så ville skje. Det gikk dessverre uansett mot opprykk for et reservelag, men når så først skulle skje, hadde selvsagt FFK-patrioten i meg et lite håp om at det i hvert fall skulle være FFK 2 heller enn alternativet. Sprint/Jeløy hadde for øvrig også kun to kamper igjen av sesongen mot de to reservelagenes tre. For Ås var vel sesongen allerede ferdigspilt takket være at Askim hadde vært så svake at de allerede hadde endt som jumbo, og med Ås-poeng ville heller ikke nest-jumbo Tistedalen kunne hente de.

 

 

Jeg hadde beregnet litt vel god tid, og da den herlige pizzaen hadde blitt satt til livs var det fortsatt over en time til avspark klokka 19.30. I tillegg hadde det begynt å regne, så jeg ble temmelig våt på min spasertur opp mot stadion. Når man forsøker seg på røykeslutt ved hjelp av e-sigarett, kan det for øvrig være en fordel å huske å lade, og også dette hadde jeg fått erfare på veien, slik at det svake mennesket måtte innom en butikk for å kjøpe røyk på veien (i tillegg til å søke ly noen minutter). Med røyk, men uten paraply, var jeg allerede nesten våt til skinnet der jeg snart sto ved Ås Stadion med tre kvarter til avspark. Det var imidlertid aktivitet ute på kunstgresset, for G16-laget til Ås var i ferd med å få 0-8 i sekken av Askim (som tydeligvis har et langt bedre G16-lag enn A-lag). Ås Stadion er fortsatt en bane med løpebaner og der tribunefasiliteter er et fremmedord, men hvor man har en kiosk bak det ene målet. Jeg undret dog litt over hva som skjedde bortenfor bortre langsiden, der den gamle grusbanen nå huset en haug med anleggsbrakker.

 

 

Det nærmet seg omsider avspark, og jeg hadde fått selskap av min FFK- og groundhopper-venninne Elisabeth da det kom en kar og samlet inn 50 kroner i inngangspenger. Nokså freidig å ta inngangspenger fra tilskuere som ser kampen fra den offentlige veien som går forbi (det er der de fleste ser kampen fra på Ås Stadion), men jeg har få problemer med å støtte lokalfotballen. Da groundhopperen Stig-André Lippert kom like etterpå slapp han å betale denne gang da denne karen aldri returnerte. Heldigvis hadde regnet også avtatt da kampen startet, og selv om vi ble stående å skravle fikk vi med oss at FFK-reservene i løpet av første omgang traff tverrliggeren ved to eller tre anledninger uten å få uttelling. Da gikk det som det kanskje måtte gå ved at Anders Tronbøl sendte Ås i ledelsen etter pause. Ytterligere to raske Ås-mål signert Sivert Lie og Anderes Overen besørget hjemmeseier med 3-0. Ås spiller i 4.divisjon også neste år, mens løpet var kjørt for FFK 2…og Sarpsborg 08-reservene slo uansett Rakkestad med hele 9-1 og sikret tittel og opprykk. Sukk. Stig-André tilbød meg til og med skyss hjem, og det takket jeg gladelig ja takk til.

 

 

 

Revisit:
Ås v Fredrikstad 2 3-0 (0-0)
4. divisjon Østfold
Ås Stadion, 15 October 2018
1-0 Anders Tronbøl (63)
2-0 Sivert Lie (70)
3-0 Anders Overen (75)
Att: 38 (h/c)
Admission: 50 kroner 

 

Next game: 18.10.2018: Mysen/HIL v NMBUI 
Previous game: 13.10.2018: Norway v Slovenia 

 

More pics 

 

 

 

Lørdag 13.10.2018: Norge v Slovenia

 

 

For første gang skulle jeg se tre kamper på én og samme dag her hjemme i Norge, og to av de var nå historie. Jeg hadde besøkt både Ready og Korsvoll når jeg nå hadde fått skyss fra Korsvollbanen ned til Ullevaal Stadion der det norske landslaget skulle i aksjon mot Slovenia i Nations League. Denne nyvinningen er ment å erstatte det de dresskledde herrer omtalte som ‘betydningsløse treningskamper’, og vil også by på en ekstra mulighet for å kvalifisere seg til mesterskap. Landslagene har blitt delt inn i fire divisjoner etter FIFA-rankingen, og disse har igjen blitt delt inn i fire avdelinger. Gruppevinnerne vil rykke opp en divisjon og også gå videre til senere playoff-kamper der de kan sikre seg en plass i EM-sluttspillet 2020 – dersom de ikke kvalifiserer seg via den ordinære kvalifiseringen.

 

 

Norge ble plassert i C-ligaen og trakk Slovenia, Bulgaria og Kypros som sine motstandere i gruppen. De hadde på dette tidspunktet spilt to kamper – en hjemmeseier mot Kypros, fulgt opp av et surt bortetap i Bulgaria. Nå skulle de reise seg etter nederlaget i Sofia, og motstander denne gang var Slovenia. Etter den nevnte kampen mot Kypros hadde det for øvrig vært et voldsomt oppstyr med søkelys på billettprisene som hadde fått skylden for at kun drøyt 5 000 tilskuere tok turen. Man måtte faktisk tilbake til 1987 og en EM-kvalifiseringskamp mot Island for å finne et lavere tilskuertall for en ‘obligatorisk’ landskamp for det norske landslaget. Det var nok til at selv NFF reagerte og tok tak ved å sette ned billettprisene.

 

 

Priser på 500 kroner på langsidene mot Kypros ble mer enn halvert før oktober-kampene mot Slovenia og Bulgaria, og også de andre billettene ble redusert tilsvarende. Det gjaldt også de rimeligere billettene som går til supportergruppene som Norsk Supporterallianse, og disse ville nå koste kun en 50-lapp. Derfor tok jeg kontakt med min groundhopper-kompis Stig-André Lippert som virker å være nokså fast innslag på Norges hjemmekamper. Det skulle vise seg at han ikke selv skulle på kampen denne gang, men han sa seg mer enn villig til å bruke sitt medlemskap i Godsetunionen til å sikre meg en billett. Da han sjekket opp dette skulle det vise seg at det i forbindelse med Slovenia-kampen til og med var en del gratisbilletter som hadde tilfalt NSA, så jeg får sende ham en hjertelig takk for hjelpen med å ordne meg en av disse.

 

 

Utfra hans beskrivelse fant jeg frem til både riktig sted og person som satt ved en liten stand og delte ut disse billettene. Det var tydelig at han kjente Mr. Lippert, for da jeg nevnte navnet hans gikk det åpenbart raskt opp et lys for karen som rakte meg min kampbillett. Det var bare å raske med seg et eksemplar av programmene som ble delt ut og komme seg innenfor portene på Ullevaal Stadion der det nærmet seg avspark for min tredje kamp for dagen. Inne på øvre seksjon i det ene hjørnet traff jeg snart på min groundhopper- og FFK-venninne Elisabeth som jeg hadde avtalt å møte, og hun hadde selskap av en annen groundhopper(?) og FFK’er i form av Marius. De – eller i hvert fall Elisabeth – hadde tidligere denne dagen vært og sett Lokomotiv Oslo slå min lokale klubb Drøbak/Frogn, og jeg fikk nå et referat derfra.

 

 

Ullevaal Stadion ble åpnet i 1926 som hjemmebane for Lyn og noen andre lokale lag. Klubber som Ullevål, Tåsen, Nydalen og Heming hadde nemlig alle eierinteresser i A/S Ullevaal Stadion, som den gang også hadde løpebaner. Det var først etter åpningen av Sognsvannbanen i 1934 at stadionet ble tilknyttet T-banenettet i hovedstaden, og selv om tre cupfinaler ble arrangert her før krigen (den første allerede i 1926) var det fra 1948 at det ble fast arena for den norske cupfinalen. Tilskuerrekorden på 37 096 stammer fra en kamp mot Danmark i 1949, og selv om det er langt mer enn det som får plass innenfor i disse dager med kapasitet på 27 200, er Ullevaal Stadion fortsatt Norges største fotballstadion.

 

 

I 1980-årene startet en ombygging som førte til en total forvandling, men dessverre gjorde nye FIFA-regler om forbud mot ståplasser i internasjonale kvalifiseringskamper til at planene måtte endres noe. Samtidig ble man kvitt løpebanene, slik at Ullevaal Stadion plutselig var et rent fotballstadion. Det ble også gjort nye oppgraderinger på siste halvdel av 1990-årene. Anlegget inkluderer i dag også kontorer for en rekke idrettsforbund, samt konferansesenter, hotell og diverse næringsvirksomhet, og den ikke spesielt sjarmerende fasaden ser da også mer ut som et kjøpesenter. Heldigvis har planer om bytte til kunstgress foreløpig ikke materialisert seg, slike at man enn så lenge i hvert fall spiller på naturgress ved nasjonalanlegget.

 

 

Etter at nasjonalhymnene var unnagjort ble kampen sparket i gang, men de 14 712 tilskuerne ble vitne til et søvndyssende kjedelig affære. Jeg tok meg i å tenke at det var lenge siden jeg hadde sett en kjedeligere kamp, og vi var glade for at vi hadde selskap slik at vi snart var mer opptatt av diskusjoner om groundhopping og andre ting samtidig som vi moret oss litt over en temmelig påseilet liten gjeng som noen rader foran oss hadde mer enn nok med å holde seg på beina (de forsvant i pausen). I tillegg var det egentlig mer spennende å sjekke det norske landslagets maratontabell mot alle øvrige landslag som var trykket i programmet enn å følge med på det som skjedde utpå banen der ballen beveget seg mellom de to 16-meterstrekene uten at noen verdens ting av interesse skjedde.

 

 

Det var lagt til en del tid i første omgang etter en duell der en slovener måtte ut på båre med hodeskade mens Markus Henriksen måtte sys og bandasjeres før han fikk komme innpå med en provisorisk turban. I løpet av denne tilleggstiden vartet nordmennene opp med det som vel var kampens eneste øyeblikk verdt å vise i et eventuelt sammendrag. Ballen falt nemlig ned hos Ole Selnæs like utenfor 16-meteren, og han sendte i det femte overtidsminuttet i vei et skudd som fant veien til nettmaskene bak Slovenias keeper. Dermed kunne Norge gå til pause med ledelse 1-0, og den ledelsen var aldri alvorlig truet etter pause. Norge virket faktisk å ha enda bedre kontroll etter pause mot et fullstendig tafatt slovensk lag; dog uten å skape all verden selv.

 

 

Slovenia hadde så vidt jeg husker ikke en eneste avslutning på eller mot mål, men ikke uventet hadde likevel det norske laget problemer med å bryte ned deres defensiv. Det mest spennende som skjedde etter pause var vel en halvsjanse som endte med at Joshua King skjøt i nettveggen. Bakover var Norge solide, men fremover lugget det som vanlig. De tok i hvert fall tre poeng slik at de fortsatt var med i kampen om gruppeseier – en gruppe vi nå i ettertid (det har tatt meg en god stund å komme à jour med bloggen) vet at Norge vant etter en duell med Bulgaria. Denne kvelden var det for min del ingen grunn til å ikke straks vende snuta hjemover, så jeg tok raskt farvel med Elisabeth og Marius og kom meg med T-banen etter en lang dag med tre kamper i hovedstaden.

 

 

 

Revisit:
Norway v Slovenia 1-0 (1-0)
UEFA Nations League C, group 3
Ullevaal Stadion, 13 October 2018
1-0 Ole Sælnes (45+5)
Att: 14 712
Admission: Free
Programme: Free 

 

Next game: 15.10.2018: Ås v Fredrikstad 2 
Previous game: 13.10.2018: Korsvoll v Frigg 

 

More pics 

 

 

 

Lørdag 13.10.2018: Korsvoll v Frigg

 

 

En dag med tre planlagte kamper i Oslo var vel underveis, og jeg hadde allerede sett én kamp denne dagen da jeg forlot idrettsforeningen Ready og Gressbanen med buss tilbake mot Majorstua. Der var det bare å vente på ny buss med nummer 25 i panna, og denne kom snart for å skysse meg nordover i hovedstaden. I dagens andre kamp var det Korsvoll som skulle være vertskap ved Korsvollbanen, og med en snau halvtime til kampstart klokka 15.45 steg jeg av ved Havnabakken der det er flott utsikt over Oslo. Derfra var det rundt fem minutters gange til Korsvollbanen, hvor jeg med rundt tjue minutter til kampstart ble møtt av en eldre kar som bemannet inngangspartiet (dvs porten) og avkrevde 100 kroner i inngangspenger.

 

 

Dette endte dermed opp med å være den eneste av dagens tre kamper der det ikke var gratis inngang, og selv om jeg nok synes 100 kroner er litt stivt på nivå fire av norsk fotball, har jeg få problemer med det. Det er jo identisk med det min lokale klubb Drøbak/Frogn krever, og jeg har lenge uttrykt det samme der. Det litt snodige i 3. divisjon er at noen klubber tar 100 kroner mens andre spiller på anlegg der man går rett inn uten å betale et øre. Om man kan ta en hundrings burde man også by tilskuerne på et slags program, men slikt er jo dessverre bortimot et fremmedord her til lands. Uansett, nok om det. Nå var det fotballen som hadde bragt meg til Korsvoll, som er et boligområde nord i Oslo, med Nordmarka som nærmeste nabo i nord.

 

 

Klubben har røtter tilbake til 1899, men navnet Korsvoldens Skiklub kan jo tyde på at man i starten kanskje var en ren skiklubb. Korsvoll Arbeideridrettslag ble stiftet i 1930, og i 1945 slo disse to seg sammen under navnet Korsvoll Idrettslag. Fotballmessig har Korsvoll IL vært en lokal breddeklubb uten de helt store meritter – i hvert fall frem til årtusenskiftet. I 2005 vant de imidlertid sin 3. divisjons-avdeling og rykket opp i 2. divisjon. Det ble fire sesonger på nivå tre, der de også fikk bryne seg jevnlig på bydels- og erkerival Kjelsås før de rykket ned igjen i 2009. I disse årene gjorde de seg også bemerket i cupen, som da de i 2007 slo ut Follo og tok seg til 3. runde. Der møtte de et Stabæk som den sesongen skulle ta sølv i Eliteserien, og var ikke snauere enn at de sikret ekstraomganger med scoring på overtid. At det endte 2-5 etter ekstraomgangene er en annen historie, men til den hører det også med at de selv skal ha hatt flere gode sjanser.

 

 

Denne sesongen har klubben spilt i 3. divisjon avdeling 6, og det er noe så sjeldent som en 3. divisjons-avdeling uten et eneste reservelag. I Østlands-klubbene i denne avdelingen er det selvsagt noen som ikke setter altfor stor pris på mange turer til Nord-Norge, men det må da være å foretrekke fremfor en haug med reservelag som ikke burde ha noe der å gjøre og som burde spilt i en egen liga. Her var det også spenning både i topp og bunn, og kampen på Korsvollbanen var viktig i så måte. Med tre runder igjen var det dagens bortelag Frigg som toppet tabellen på målforskjell foran Senja og med to poeng ned til Lyn som syntes å snuble på målstreken igjen. Korsvoll lå på 11. plass av de 14, og det betød at de befant seg rett under streken med tre poeng opp til Melbo på plassen foran.

 

 

Altså mye å spille for hos begge lag på Korsvollbanen, som ligger nokså koselig til inne i boligområde, omgitt av trær. Klubbhuset ligger tilbaketrukket bak den ene kortsiden, ut mot Åmotveien der jeg hadde passert gjennom grinda. Det var åpenbart kiosk og aktivitet oppe i andre etasje på klubbhuset, der det som fremsto som noen faste slitere hadde tatt plass på verandaen de åpenbart hadde tenkt å bruke som utkikkspunkt under kampen. Tribunefasilitetene ellers rundt banen består av hjemmesnekrede tribuner på den ene langsiden, og et parti av denne er tosidet slik at den også byr på utsikt mot en mindre bane ved siden av. Mellom disse banene står det noen furutrær inne på selve anlegget, og ikke bare sørget det for en litt koselig ramme, for den ga meg også ly da det i noen minutter dryppet fra oven.

 

 

Det var kanskje litt ironisk at dagens dommer representerte idrettslaget Ready som jeg akkurat hadde sett tape, men under hans ledelse kunne i hvert fall spillerne ta oppstilling utenfor garderobene i klubbhuset og deretter spasere bort til banen som i 2005 dessverre så naturgresset bli erstattet med kunstgress. Vertene hadde en tøff oppgave foran seg når de nå skulle opp mot et Frigg som kun hadde sluppet inn fire mål på bortebane så langt i sesongen, og jeg kom tilfeldigvis i prat med en kar som mente at Korsvoll var fornøyd med prestasjonen i fjor og har en rekke spillere med kontrakt-klausul som sier at de ikke trenger å bli med på borteturene til Nord-Norge. Da sier det seg selv at det kan bli tøft å holde plassen.

 

 

Det var da også den gamle storheten Frigg – for anledningen i rødt – som tok ledelsen da Lars-Petter Moss fikk ballen i mål i det 14. minutt mens jeg tok en liten fotorunde rundt banen. Etter 25 minutter så det enda vanskeligere ut for Korsvoll da Bo David Lundström satt ballen i eget mål slik at det sto 0-2. Det også stillingen halvveis, og det var en fortjent ledelse bortelaget hadde med seg inn i garderoben. Mens jeg sto og vurderte en tur opp i kiosken for å kjøpe en pølse, kom min samtalepartner fra tidligere bort og fortalte at han også hadde bestemt seg for å dra videre til landskamp på Ullevaal rett etter kampslutt, og tilbød meg skyss som jeg gladelig takket ja til vel vitende om at det ville bety langt mindre stress.

 

 

Etter pause virket det som om Frigg hadde en viss kontroll, og drøyt halvveis ut i andre omgang gikk det mot borteseier da Christian Mork økte til 0-3. Korsvoll prøvde men hadde lite å by på mot serieledernes solide forsvar og Frigg-ledelsen var aldri alvorlig truet. Foran det som skal ha vært 136 tilskuere endte det dermed med -0 og borteseier. Samtidig hadde Senja også vunnet, slik at de fortsatt var à poeng i toppen, og det lå an til å kunne bli en skikkelig thriller når Senja skulle ta imot Frigg i sesongavslutningen. I skrivende stund vet vi jo at det endte med hjemmeseier og opprykk for øyboerne fra det høye nord. Hallvar Thoresen og Drillos gamle klubb Frigg får i likhet med Lyn bare prøve igjen neste år.

 

 

For Korsvoll sin del betød dagens resultat at det ville bli særdeles vanskelig og overleve, og det endte jo til slutt med nedrykk til 4. divisjon. Så gjenstår det å se om det kan slå tilbake neste sesong. Idet dommeren fra Ready satt fløyta til munnen for å blåse av var jeg allerede på vei ut porten sammen med karen som så elskverdig hadde tilbudt meg skyss den ikke altfor lange veien ned til Ullevaal Stadion. To av tre kamper var unnagjort, og snart ble jeg sluppet av utenfor nasjonalarenaen for å hente billetten min mens sjåføren ga seg ut på jakt etter en ledig parkeringsplass.

 

Norwegian ground # 93:
Korsvoll v Frigg 0-3 (0-2)
3. divisjon avd. 6
Korsvollbanen, 13 October 2018
0-1 Lars-Petter Moss (14)
0-2 Bo David Lundström (og, 26)
0-3 Christian Mork (69)
Att: 136
Admission: 100 kroner 

 

Next game: 13.10.2018: Norway v Slovenia 
Previous game: 13.10.2018: Ready v Træff 

 

More pics 

 

 

 

Lørdag 13.10.2018: Ready v Træff

 

 

Jeg har aldri tidligere sett mer enn to kamper på én og samme dag her hjemme i Norge, men det skulle endre seg denne lørdagen. Jeg hadde altså en svært travel lørdag foran meg da jeg satt meg på bussen fra Drøbak med kurs for Oslo. Jeg hadde opprinnelig vurdert en dobbel, etter å ha registrert at Norges landskamp med sent avspark på Ullevaal Stadion enkelt lot seg kombinere med andre kamper med tidlig avspark. Etter å ha sett litt nærmere på mulighetene, mistenkte jeg også at det kunne la seg gjøre å inkludere Korsvoll med kampstart 15.45 og likevel rekke frem til Ullevaal på en snau halvtime. Det var bare å bestemme seg for hva dagens første kamp skulle bli, og det var allerede besluttet da jeg sto opp denne dagen.

 

 

Kanskje burde jeg dratt for å se min lokale klubb Drøbak/Frogn spille borte mot Lokomotiv Oslo, men Marienlyst kunstgress – der ‘Loket’ nå spiller – er en av mange Oslo-baner som ikke akkurat frister til noen ‘revisit’ for å si det mildt. Derfor fikk min nabo og kompis – DFI-kaptein Nichlas – lede DFI uten min støtte på tribunen. Jeg hadde nemlig valgt meg en kamp i samme divisjon og avdeling, men noe lenger vest i hovedstaden, og skulle se Ready v Træff. Et besøk til Ready betød også at det faktisk var en bane med en viktig plass i norsk fotballhistorie som skulle besøkes, for selv om det kanskje ikke ser helt slik ut i dag så er ikke Gressbanen en hvilken som helst sportsarena.

 

 

Frem til perioden da store deler av Europa var opptatt med første verdenskrig hadde norsk fotball – i motsetning til i nabolandene – blitt spilt utelukkende på grus, og mangelen på gressbaner var total. Det var medlemmer fra den daværende storheten Mercantile som tok initiativ til startet et selskap med mål om å få anlagt en gressbane, og blant investorene som etter hvert kom til var det flere rikfolk med tilknytning til idrettslaget Ready. En av disse var skipsreder Olaf Ditlev-Simonsen som ble en betydelig aksjonær, og han var eier av tomten som ble utpekt på Holmen i Oslo – mellom Slemdal og Hovseter, i Vestre Aker bydel. Han bekostet også personlig bygging av vei, samt vann- og kloakkledning. Anlegget ble åpnet for 100 år siden, i september 2018, da et sammensatt Kristiania-lag var vertskap for svenske AIK.

 

 

Etter å ha tatt T-banen til Majorstua og buss videre derfra til Gressbanen, kunne jeg selv sjekke ståa da jeg ankom med en drøy halvtime til avspark. Idrettsforeningen Ready ble i 1907 stiftet som fotballklubb, men driver også med andre idretter som håndball, skisport og friidrett. Det er imidlertid først og fremst som bandyklubb at de har gjort seg bemerket – og det til gangs. Ready skal være landets største bandyklubb, og ikke bare var de bandysportens første norgesmester i 1912. De fulgte nemlig opp med å vinne samtlige åtte første NM-titler og 13 av de 15 første! Senere er det jo klubber litt lenger vest – fra Bærum og Drammens-området – som gjerne har dominert bandysporten her hjemme, og da Ready i 2015 vant sin 14. og foreløpig siste NM-tittel var det første gang på 88 år.

 

 

Også innen andre idretter har Ready fostret store navn. Den første olympiske mester i skihopp, Jacob Tullin Thams, representerte Ready. Det samme gjorde alpinisten Stein Eriksen som vant OL-gull på hjemmebane i 1952.. Hva så med fotballen i Ready? Tja, de var i 1910- og 1920-årene blant landets beste klubber uten å vinne noen store titler, og de havnet senere i skyggen av blant annet Lyn. Den største stjernen de har fostret i moderne tid er nok Dan Eggen som startet i Ready og kun hadde med seg 4. divisjonserfaring herfra da han reiste til deilige København og BK Frem. Klubben har nå spilt på nivå fire siden opprykket høsten 2014. Sesongen etter var de innblandet i opprykkskampen, men etter at antall avdelinger ble halvert fra 12 til 6 har de fått det noe tøffere, og forrige sesong var det med nød og neppe at de overlevde.

 

 

Innen Gressbanen hadde blitt åpnet i september 1918 hadde man rukket å åpne Stavanger Stadion som landets første gressbane året før, men Gressbanen ble etter dette landslagets nye hjemmebane. Tilskuerrekorden skal være på 17 000 fra en landskamp mot Nederland i 1919, og Gressbanen var landslagets kamparena frem til Ullevaal overtok på slutten av 1920-årene. Anlegget fremstå selvsagt på en helt annen måte den gang enn hva tilfellet er i disse dager, og tilskuerfasilitetene er begrenset til noen betongtrinn med ståtribune på deler av den ene langsiden. Selv ikke Gressbanen har sluppet unna kunstgress-epidemien, for i 2001 var selv ikke historien nok til å redde gressmatta som da ble erstattet med plast (og kunstis vinterstid).

 

 

De som i likhet med meg synes det er både komisk, trist og ironisk når eksempelvis Godset-folket fortsatt gauler om «Gamle gress» når det dessverre ikke er et ekte gresstrå igjen på Marienlyst, kan jo smake litt på navnet «Gressbanen kunstgress» som er navnet banen nå går under hos NFF og som må overgå alt av stadionnavn hva gjelder ironi. Men det var altså her jeg skulle se den første av dagens tre kamper, og det er da artig å kunne besøke en såpass tradisjonsrik klubb. Også denne sesongen var Ready å finne et stykke ned på tabellen, og med tre runder igjen var de fortsatt ikke helt sikre selv om de fra sin 10. plass (av 14) hadde fire poeng ned til Rilindja under streken på plassen bak. Det var heller ingen enkel kamp som ventet, selv om Træff på 3. plass hadde sikret en topp 3-plassering men ikke hadde mulighet til å innhente et Oppsal som var i ferd med å innkassere tittelen.

 

 

Gjestene fra Molde brukte kun rundt halvannen minutt på å ta ledelsen ved Stian Samdal. Da jeg beveget meg over på bortre langside ut mot Holmenkollveien, kunne jeg med ovarennet på Holmenkollbakken i bakgrunnen se hvordan romsdalingene tilsynelatende hadde nokså god kontroll. Etter en halvtime sto det 0-2 etter at Alexander Jonassen doblet ledelsen, og kun fire minutter senere virket det avgjort da Stian Samdal satt sitt andre for dagen. 0-3 var også stillingen ved sidebytte, og i pausen fikk jeg av FFK- og groundhopper-venninne Elisabeth oppdateringer fra Marienlyst kunstgress der DFI lå under, mens noen av hjemmesupporterne på tribunen benyttet anledningen til å forsøke å sjekke stillingen i kampene til lag som Rilindja og KFUM 2.

 

 

Til tross for en og annen Ready-sjanse var det moldenserne som var klart skarpest ute på kunstgressbanen på Gressbanen, og det var liten tvil om at de ville kunne ta med seg alle tre poengene på flyet tilbake til Årø. Med et kvarters tid igjen av ordinær tid reduserte imidlertid Tobias Gram-Caspersen for hjemmelaget. Det er kanskje å ta litt i å si at 1-3 besørget ny spenning, men Ready ga seg i hvert fall ikke, selv om det også endte med 1-3 og borteseier. Da dommeren blåste i fløyta for siste gang sto jeg allerede på bussholdeplassen rett på andre siden av Holmenkollveien der jeg hadde sett de siste par minuttene fra, og sekunder senere kunne jeg stige på buss nummer 46 og starte ferden mot dagens andre kamp.

 

 

 

Norwegian ground # 92:
Ready v Træff 1-3 (0-3)
3. divisjon avd. 1
Gressbanen, 13 October 2018
0-1 Stian Samdal (2)
0-2 Alexander Jonassen (30)
0-3 Stian Samdal (34)
1-3 Tobias Gram-Caspersen (75)
Att: 57
Admission: Free

 

Next game: 13.10.2018: Korsvoll v Frigg 
Previous game: 09.10.2018: Ski v Fortuna Oslo 

More pics