vikinghopper En groundhoppers bekjennelser

Torsdag 29.05.2025: Herrestads AIF v IK Tord

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Denne torsdagen var det Kristi Himmelfartsdag, og det var selvsagt ingen grunn til å ikke benytte fridagen til å se litt fotball. Slik tenkte tydeligvis også Sparta-entusiasten Kenneth da han et par dager i forveien tok kontakt og lurte på om jeg ville være med en tur til Sverige. Han hadde sammen min sin bror blinket seg ut en dobbel i Bohuslän, og jeg brukte ikke spesielt lang tid på å takke ja. Årum ble valgt som møteplass, og etter å ha busset dit opp, ble jeg plukket opp som avtalt. Deretter var det bare å sette kursen sørover på E6, mot dagens første av to kamper, og den skulle spilles i utkanten av Uddevalla.

Der ligger nemlig Herrestad, som frem til 2015 var et tettsted i Uddevalla kommune, men som siden den gang har vært ansett som en bydel i Uddevalla by. Herrestad har rundt 3 000 innbyggere og ligger omtrent fem kilometer vest for Uddevalla sentrum; ute ved E6. Rett i nærheten ligger det store kjøpesenteret Torp köpcentrum, Kommer man sørover på E6 i retning Göteborg, får man Herrestad på sin venstre side rett etter man har passert Torp köpcenter og like før man kommer til Uddevallabron. På motsatt (den vestlige) side av E6 ligger Undavallen, der Herrestads AIF spiller sine hjemmekamper, og det var det som var vår destinasjon.

Herrestads AIF ble stiftet i 1935, og går for å være en av regionens største klubber innen barne- og ungdomsidrett. Det er imidlertid først i de senere år at fotballseksjonens herrelag for alvor har begynt å sette klubben på kartet. I 2011 befant klubben seg i Division 6, men vant da sin avdeling, og fulgte året etter opp med et andre strake opprykk. De holde seg i Division 4 frem til den amputerte Covid-sesongen 2020, som ble kronet med et nytt opprykk, og historien gjentok seg da de i 2021 vant sin avdeling av Division 3 og sikret for første gang opprykk til Division 2 – som for ordens skyld nå er nivå fire av svensk fotball. Der har de gjort sakene nokså bra, for etter en sjuendeplass i debutsesongen, fulgte de opp med en fjerdeplass i 2023 og en tredjeplass så sent som i fjor.

Undavallen er en bane jeg mange ganger har sett idet jeg har kjørt forbi på E6, og den har når sant skal sies ikke sett mer spennende ut enn at et besøk ikke har blitt prioritert tidligere. Etter at Herrestads AIF hadde tilbragt første tjue år på en grusbane ved navn Buavallen, fortelles det at de i 1955 tok i bruk Holmavallen, som ble deres nye hjemmebane. En ny idrettsplass hadde blitt diskutert i flere år da det i 1992 ble fortgang i sakene, og den sommeren kunne man stikke spaden i jorda ved det som skulle bli Undavallen, der det var planlagt ikke bare én, men to baner. Utredning av et veiprosjekt i området sørget for forsinkelser, men da 1996 ble til 1997 kunne Herrestads AIF kjøre flyttelasset til sin nye hjemmebane som våren 1997 fikk sitt navn.

Anlegget på Undavallen består som nevnt av to baner. Nærmest E6 ligger en kunstgressbane, mens de bortenfor dette har en naturgressbane. Dessverre spiller tilsynelatende Herrestads AIF i disse dager utelukkende på kunstgresset. Banen der har som sagt ikke fått det til å pirre nevneverdig de gangene jeg har kjørt forbi, men faktum er at man ikke ser hele banen fra E6, og at dette blant annet gjelder det som er av tribunefasiliteter, som skjermes av klubbhuset som ligger mellom. De så jeg først nå etter at vi hadde betalt oss inn med 100 kroner hver, og jeg kunne da registrere at Undavallen er fullt så spartansk som jeg har hatt inntrykk av. Nå er det likevel ikke voldsomme greier, og det begrenser seg til en liten og åpen tribune foran klubbhuset, samt en rad med noen seter lenger nede på denne langsiden.

Status for Division 2 Norrd Götaland etter at alle hadde spilt ni kamper, var den at Lidköpings FK ledet an med 18 poeng; ett poeng foran duoen IK Kongahälla og Motala AIF. Deretter fulgte FBK Karlstad på 16 poeng, og ett poeng bak der igjen lå Herrestads AIF på en foreløpig femteplass med 15 poeng. Dagens motstander var IK Tord fra Jönköping, som etter en ok start på sesongen nå sto med tre strake tap og hadde falt ned på en 12. plass. Det er identisk med tredje sisteplass som vil bety nedrykkskvalifisering ved sesongslutt, men det er lenge igjen dit. Jeg skal gjøre kort prosess hva gjelder den første omgangen, som var en tett og svært sjansefattig affære. Et par tilløp til halvsjanser var beholdningen da lagene tok pause på stillingen 0-0.

Tidlig i andre omgang var Herrestad nære på, men avslutningen traff stolpen. Med tjue minutter igjen var vertenes keeper ute på en slags bærtur da Tord slo en ball inn i feltet, men spissen på bakre stolpe fikk ikke helt headingen på mål. Et par minutter etter var gjestene frempå igjen da de vendte opp og skjøt, men avslutningen gikk over. Et halvt minutts tid senere var det en tilsvarende mulighet til Herrestad i motsatt ende av banen. I det 83. minutt kom Herrestad i overtall. Det ble spilt videre til en bedre plassert lagkamerat som fyrte av, men skuddet gikk rett på keeper som gjorde en finfin benparade. Så, helt på tampen, gikk det aldeles galt…

Vi befant oss i kampens nest siste eller siste ordinære minutt da en av Tord-spillerne kolliderte med Herrestads keeper og ble liggende. Vi forstod ganske raskt at dette var en skade av noe mer alvorlig karakter, og spesielt da man hørte at ambulanse hadde blitt tilkalt. Ti minutter senere var det fortsatt ingen endring i situasjonen, og vi bestemte oss for å dra videre da vi tross alt også hadde ytterligere en kamp å rekke. 0-0 ble til slutt resultatet på Undavallen, selv om det til syvende og sist sikkert ble litt underordnet slik det hadde utviklet seg på slutten av kampen. Det var bare å håpe på det beste for den aktuelle spilleren da vi forlot Undavallen for å sette kursen mot Orust og en ny bane i form av Tavlebordsvallen, der vi skulle gjeste Henån-Gilleby IF. Det er imidlertid en historie for neste gang.

Swedish ground # 81:
Herrestads AIF v IK Tord 0-0 (0-0)
Division 2 Norra Götaland
Undavallen konstgräs, 29 May 2025
Att: 100 (officially, but probably closer to 150 in reality)
Admission: 100 SEK

Next game: 29.05.2025: Henån-Gilleby IF v Groheds IF
Previous game: 28.05.2025: Fredrikstad v Rosenborg
Previous swedish game: 25.05.2025: Frändefors IF v Ellenö IK

More pics

Onsdag 28.05.2025: Fredrikstad v Rosenborg

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det var forventet å bli en tøff test for FFK når Rosenborg kom på besøk til ‘Plankebyen’. Jeg var jo selv blant de som spådde at trønderne kunne vise seg å bli den fremste utfordreren til Bodø/Glimt denne sesongen, og de hadde da også startet med tre strake seire, men kanskje deretter gått på noen poengtap, og kom nå også fra 0-4-tap for nettopp Glimt, slik at de nå sto med statistikken 5-3-1. FFK sto på sin side med 5-1-2, og kom fra et forsmedelig 3-4-tap borte mot Bryne. I kampen før det hadde de blitt slått ut av cupen på Åråsen, så nå var håpet at de kunne reise seg etter nedturen i de to kampene. Denne kampen var for øvrig en del av serierunde 18, men hadde blitt fremskutt fordi aktørene skulle ut i Europa i august.

Noen brushaner med markeringsbehov fikk til og med tøffet seg litt for hverandre før kamp, men lovens lange og illeluktende (t)arm var også på plass. Disse to lagene møttes også i den andre serierunde, på Lerkendal, og den gang valset RBK over FFK i den første omgangen som de dog kun vant 1-0, før FFK kom langt bedre med etter pause uten at det ble flere mål. Etter å ha inntatt min plass på Sørsia, fikk jeg se en kamp som på mange måter minnet om den kampen. Etter 10-15 tamme åpningsminutter tok RBK tak og kjørte showet, mens FFK ble spilt veldig lave og fremsto tafatte. Trønderne tok ledelsen i det 24. minutt da et nydelig crosser mot bakre stolpe ble satt i mål og Ole Sæter. Selvsagt valgte han å provosere med en voldsom feiring med gestikulasjoner foran Sørsia, og det var hverken første eller siste gang i kampen at RBK-spillerne drev med det. FFKs eneste sjanse før pause var en heading fra Emil Holten som RBK-keeper Tangvik slo over.

Etter hvilen var det et totalt forvandlet FFK-lag som gikk i strupen på RBK og hadde trønderne på gyngende grunn. Den største muligheten fikk Sondre Sørløkk da Tangvik mistet ballen og ballen falt til rette for ham på femmeteren. Sørløkk og Stian Stray Molde endte opp med å gå litt i veien for hverandre, og avslutningen til Sørløkk ble dessverre svak og traff stolpen. Litt senere fyrte Oskar Øhlenschlæger av inne i feltet, men danskens avslutning ble blokkert. Rosenborg hang i tauene, men FFK klarte ikke å få uttelling for presset. Og da går det som det ofte gjør, ved at det i stedet kom ytterligere et baklengsmål på overtid. FFK hadde sendt opp keeper Jonathan Fischer på en dødball, men RBK vant ballen og kontret, og Marius Broholm kunne trille inn 0-2.

Det ble også sluttresultatet, men kampen vil nok imidlertid bli husket for noe helt annet som skjedde helt på tampen. I løpet av kampen hadde det vært flere episoder der RBK-spillere som først og fremst Ole Sæter, Adrian Pereira og Ole Sælnes kom med provoserende gester rett foran Sørsia. Det burde dommer Espen Eskås slått ned på, og hadde han gitt Sæter det gule kortet i forbindelse med den første episoden, hadde man kanskje unngått flere provokasjoner og det de resulterte i. Da Sælnes igjen provoserte på overtid, var det nemlig flere som hadde fått nok, og det ble kastet flere små flasker, hvorav én traff Sælnes i hodet. Det skal selvsagt ikke skje, men her bør samtidig kampleder Eskås spørre seg selv om det kunne gått unngått om han hadde gjort jobben sin og satt ned foten tidligere. Nå ville det uansett bli straff med stengt ståfelt.

Revisit:
Fredrikstad v Rosenborg 0-2 (0-1)
Eliteserien
Fredrikstad Stadion, 28 May 2025
0-1 Ole Sæter (24)
0-2 Marius Broholm (90+2)
Att: 9 528
Admission: Season Ticket

Next game: 29.05.2025: Herrestads AIF v IK Tord
Next norwegian game: 30.05.2025: Borgen v Sparta
Previous game: 26.05.2025: Veum v Aremark

More pics

Mandag 26.05.2025: Veum v Aremark

Ny uke og nye muligheter, og denne mandagen valgte jeg meg en kamp på Merkur, der jeg faktisk ikke hadde sett kamp siden 2023. Det var litt overraskende for meg at det var så lenge siden, og det var i hvert fall noe av grunnen til at jeg valgte meg kampen mellom Veum og Aremark, samtidig som det var to førstelag som skulle møtes (i en 7. divisjon Østfold avdeling 3 der det dessverre er andre- og tredjelagene som dominerer). Etter å ha busset til Christianslund, ankom jeg Merkur med rundt tjue minutter til avspark, og traff der Jan Roar, som jeg endte opp med å se kampen sammen med.

Veum har fortsatt å ta steg, og sto med 2-0-3 og seks poeng på sine fem første kamper i årets serie. Samme antall poeng hadde bortelaget Aremark, som hadde spilt en kamp mindre, men det var nettopp Aremark som ble slått da Veum høsten 2023 tok sin første seier noensinne, med undertegnede på tribunen. Det var Veum som også denne gang kom best i gang da Jørgen Karlsen etter ti minutter plasserte ballen i det bortre hjørnet og sørget for hjemmeledelse 1-0. Adam – eller i dette tilfellet Veum – var ikke så altfor lenge i paradis, for seks minutter senere utlignet Simen Nordeng til 1-1 for det som (takket være deres VAR-nei) har blitt min nye grasrotmottaker for tiden. Ytterligere fem minutter frem i tid var imidlertid Veum tilbake i ledelsen nok en gang etter at Jørgen Karlsen hadde satt inn 2-1 med sitt andre for kvelden. Like før pause økte Lukas Fahlström også til 3-1, som sto seg til sidebyttet.

Veum ville unngå tidlig baklengs etter pause, men holdt kun ut til det 54. minutt. Ingen fulgte løpene i forbindelse med et Aremark-frispark, og Jacob Svarød reduserte til 3-2. Fire minutter senere kom også utligningen, og igjen dødball. Jens Øivind Lie var mannen som ble kreditert 3-3-scoringen. Aremark var deretter nære på ledelsen på det som kunne vært et tabbemål, der ballen gikk mellom bena på keeper og trillet like utenfor målet. Det var i stedet Veum som scoret seiersmålet i det 85. minutt. En høy ball fra Teodor Tvete skapte såpass problemer for keeper at han ikke klarte å holde den, og Jørgen Karlsen satt 4-3. Med det kunne han feire både hattrick og etter hvert seier og tre poeng, mens jeg sa meg tilfreds med dagens dont og satt kursen hjemover.

Revisit:
Veum v Aremark 4-3 (3-1)
7. divisjon Østfold avd. 3
Merkur # 1, 26 May 2025
1-0 Jørgen Karlsen (11)
1-1 Simen Nordeng (17)
2-1 Jørgen Karlsen (22)
3-1 Lukas Fahlström (42)
3-2 Jacob Svarød (54)
3-3 Jens Øivind Lie (58)
4-3 Jørgen Karlsen (85)
Att: 19 (h/c)
Admission: Free

Next game: 28.05.2025: Fredrikstad v Rosenborg
Previous game: 25.05.2025: Frändefors IF v Ellenö IK
Previous norwegian game: 22.05.2025: Lervik v Kvik Halden 2

More pics

Søndag 25.05.2025: Frändefors IF v Ellenö IK

For andre dag på rad våknet jeg i hotellsenga på Quality Hotel Carlia i Uddevalla, og etter å at jeg hadde fått i meg en frokost, kunne jeg etter hvert pakke snippesken og sjekke ut. Jeg hadde opprinnelig to kamper planlagt denne dagen, og det var i 11-tiden at jeg forlot hotellet og spaserte bort til Uddevalla stasjon. Min plan denne dagen var å se kamp i Frändefors klokken 13.00, dra ned til Trollhättan for å se Trollhättans FF v Främmestads IK i Divison 6-oppgjør klokken 18.00, og deretter ta toget hjem. Slik var det også fortsatt da jeg satt meg på 11.36-toget som brukte rundt tjue minutter til Vänersborg, der jeg byttet til buss. Ed var vel endestasjon for buss nummer 700, men så langt skulle jeg ikke, og etter 10-15 minutter kunne jeg stige av i Frändefors.

Frändefors er et tettsted i Vänersborg kommune, som deles mellom landskapene Västergötland og Dalsland. Den delen av kommunen som Frändefors ligger i, tilhører imidlertid Dalsland. Det er lenge siden passasjertogene stoppet her i Frändefors, og for noen år siden rev man vel til og med stasjonsbygget. Derfor hadde jeg kommet med buss, men om man får det som man vil, kan Frändefors i løpet av noen år få en betjent togstasjon igjen. Det snakkes nemlig om å gjenåpne togstasjoner i Dalsland-samfunnene Bäckefors, Dals Rostock, Brålanda og Frändefors. Dette ligger imidlertid noen år frem i tid, og det skal være Bäckefors og Brålanda som ligger først i løypa i så måte. Frändefors har for øvrig drøyt 600 innbyggere i disse dager.

Det var med rett i underkant av en halvtime til kampstart at jeg ankom Frendevi, som er hjemmebane for stedets fotballklubb, Frändefors IF. Denne klubben ble stiftet i 1922, og på sin hjemmeside beskriver de selv hvordan de under sin historie har «pendlet mellom dagens Division 4 og Division 6». Etter mange år i Division 5, rykket de i 2022 ned til Division 6, der de året etter ble den (i hvert fall foreløpige) siste vinner av ‘Dalslands-sexan’. Jeg har jo også tidligere nevnt hvordan Dalsland-kretsen dessverre har mistet mange klubber, og i 2024 var det så få klubber igjen at det ikke var liv laga for en Division 6. Dette er nok mye av grunnen til at man i forkant av årets sesong har valgt å slå sammen Dalsland-kretsen med Bohuslän-kretsen også i divisjonene lenger ned enn Division 4.

Årets Division 5 i Bohuslän-Dalsand har to avdelinger; en nordlig og en sørlig. Det er i den sistnevnte at Frändefors IF spiller, og der hadde klubben med kallenavnen ‘Fiffen’ startet sesongen med 2-0-2 og seks poeng på sine fire første kamper. Nå skulle de få bryne seg på en tøff test, for det var ingen ringere enn serieleder Ellenö IK som kom på besøk, og de sto uten poengtap og hadde allerede begynt å opparbeide seg en luke til forfølgerne. I inngangspartiet fikk jeg honnørtakst og betalte dermed 40 kroner i inngang, men jeg hadde ikke før betalt meg inn før jeg registrerte at jeg ikke ville bli den eneste nordmannen på Frendevi denne søndagen. I det som skulle bli min kamp nummer 100 for året, skulle jeg nemlig få selskap av Marius Helgå, hvis blide åsyn jeg så ankomme ikke lenge etter meg.

Frendevi, som altså er navnet på Frändefors IF sin hjemmebane, får automatisk stjerne i boka hos undertegnede siden det her spilles på deilig naturgress. I klubbhuset på den ene langsiden har man også kiosk oppe på verandaen, og der borte satt jeg fra meg bagen mens jeg tittet meg litt rundt på anlegget. På klubbhusets tak står forresten ‘Fiffen’ stavet i takstenen, slik at det ikke er særlig tvil om hvem som holder til her. Av tribunefasiliteter har man en liten og åpen tribune foran klubbhuset. Foran denne igjen har man en smal stripe med løpebane som går rundt hele banen. Det var ikke så mye tak over hodet å finne, så mange av de fremmøtte hadde tatt med seg paraply, og det var jeg glad for at jeg også hadde med meg.

Serieleder Ellenö tok tak i taktpinnen allerede fra start, men hadde fortsatt ikke skapt noen store sjanser da det i stedet var vertskapet Frändefors som slo til i kampens niende minutt. Et presist innlegg fant Erik Öqvist som på herlig vis headet hjemmelaget i føringen med 1-0. Skulle vi få en aldri så liten skrell her? Nja, det virket ikke som om Ellenö lot seg affisere nevneverdig av å ha havnet under, for de fortsatte bare å male på. I det 28. minutt fikk de også uttelling i paraplyværet på Frendevi. Det var Dion Eriksson som ble kreditert utligningen til 1-1, og den stillingen sto seg også til pause, da jeg unnet meg en tur i kiosken.

Etter at begge hadde benyttet deler av den første omgangen til å ta bilderunden rundt banen, ble jeg stående og se den andre omgangen sammen med Marius. Vi fikk se en omgang som bølget frem og tilbake mens vi ventet tålmodig(?) på de virkelig store sjansene. Jeg begynte å ane muligheten for at vertene faktisk kunne få med seg poeng fra denne kampen, men da slo Ellenö til. Det skjedde i det 72. minutt, og på et frispark. Det ble slått inn i feltet og flikket videre på akrobatisk vis, til Daniel Karim som kontant dunket ballen i mål på volley. 1-2. Etter dette fikk gjestene veldig god tid, mens Frändefors jaget utligning. Den kom aldri, og Ellenö sto fortsatt uten poengtap da dommeren etter et par minutter overtid blåste av foran det som ble oppgitt å være 31 tilskuere.

Min plan hadde opprinnelig vært å slå i hjel en times tid med et måltid på Frändegrillen mens jeg ventet på bussen tilbake til Vänersborg, for deretter å ta meg videre til Trollhättan og se Division 6-kamp der klokken 18.00. Den godeste mister Helgå skulle videre til Sarpsborg for å se sitt favorittlag Tromsø spille bortekamp mot oppkomlingene 08, og tilbød i den forbindelse skyss tilbake til Sarpsborg, og i drittværet fristet det nå såpass mye mer at jeg takket ja til det. Når dette (altfor lenge etterpå) skrives, får jeg derfor igjen benytte anledningen til å takke for skyss. Med tanke på hvem hans lag skulle møte, var det også med oppriktighet at jeg kunne ønske lykke til da jeg ble sluppet av ved Årumkrysset. Og med det ble punktum satt for en fin fotball-helg i vårt naboland.

Swedish ground # 80:
Frändefors IF v Ellenö IK 1-2 (1-1)
Division 5 Bohuslän-Dalsland Södra
Frendevi IP, 25 May 2025
1-0 Erik Öqvist (9)
1-1 Dion Eriksson (28)
1-2 Daniel Karim (72)
Att: 31
Admission: 40 SEK (concession)

Next game: 26.05.2025: Veum v Aremark
Next swedish game: 29.05.2025: Herrestads AIF v IK Tord
Previous game: 24.05.2025: Bovall-Hunnebo/Kungshamns IF v Bäckefors IF

More pics

Lørdag 24.05.2025: Bovall-Hunnebo/Kungshamns IF v Bäckefors IF

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Denne lørdagen kunne jeg starte dagen med en herlig frokost på Quality Hotel Carlia i Uddevalla før jeg etter hvert kunne dra på en fotball-utflukt. Jeg spaserte da bort til bussterminalen Kampenhof og ble med 860-bussen med avgang klokken 11.17. Det sto Kungshamn i ‘panna’ på bussen, men det var ikke dit jeg skulle, og etter omtrent 50 minutter var det klart for et bussbytte ved Hallinden, der buss 860 og buss 862 korresponderte og ventet på hverandre. Sistnevnte buss hadde Smögen som endelig destinasjon, mens min destinasjon var Bovallstrand, der jeg tjue minutter etter bussbyttet kunne stige av og spasere det siste strekket mot Stensnäsvallen, der min kamp for dagen skulle spilles.

Bovallstrand er et lite tettsted som mange nok først og fremst vil forbinde med sommeridyll på Bohuslän-kysten. Før det ble et yndet feriested for turister, var det gjerne sjømenn som stiftet bekjentskap med stedet, og flere av de ufrivillig på grunn av hard sjø og sterk vind. De som allerede bodde her livnærte seg i stor grad av fiske, og spesielt av sildefiske. Allerede på 1500-tallet er det dokumentert salting og utførsel av sild fra Bovallstrand. I perioder da de store mengdene med sild forsvant, hadde man også sine stenhuggerier med bohusgranitt, i tillegg til fraktskuter til blant annet sild og sten. Skutene ble etter hvert utkonkurrert av tog og lastebiler. Turismen har for lengst tatt over som den viktigste næringsveien, og i høysesongen er det langt flere turister her enn de snaut 500 fastboende.

Fra bussholdeplassen der jeg hadde hoppet av bussen, hadde jeg rundt ti minutter å gå til Stensnäsvallen, som var dagens kamparena. Snart så jeg den også der den lå foran meg nederst i bakken, nærmest inneklemt mellom klipper og et stort antall campingvogner på begge langsider. Jeg ankom med et drøyt kvarter til kampstart, og fikk betalt de 50 kronene som ble avkrevd i inngangspenger. Jeg var for øvrig temmelig glad for at jeg hadde husket å ta med meg en paraply, for det begynte snart å dryppe fra oven, og det skulle i perioder regne en del i løpet av kampen. Det var nok det grå og triste været som også holdt campingfolket borte, og de jeg så, holdt seg inne i sine fortelt.

Dagens hjemmelag krever kanskje en viss forklaring. Både Bovallstrands IF og Hunnebostrands GoIF ble stiftet i 1925, og de to stilte så sent som i fjor et felles lag i Division 6 under navnet Bovall-Hunnebo. Tidligere har både Smögens IF og Kungshamns IF også vært med, og en periode drev de fire en felles satsning under navnet Sotenäs FC. Det er historie, men jeg stusset da årets terminlister ble offentliggjort uten at jeg kunne finne Bovall-Hunnebo – spesielt ettersom de i fjor suste gjennom sin Division 6-avdeling og endte sesongen med både tittel og opprykk. Forklaringen viste seg å være at Kungshamns IF (stiftet 1919) er tilbake i samarbeidet, og at laget nå opprinnelig var ført opp som Kungshamn+. Da dette ble endret til Bovall-Hunnebo/Kungshamns IF, skjønte jeg imidlertid hva som hadde skjedd.

Tydeligvis opererer man i år med et opplegg der man spiller hjemmekamper på naturgresset på Stensnäsvallen når man kan, mens man ellers benytter kunstgresset på Kungshamnsvallen i Kungshamn når været og forholdene tilsier det. Stensnäsvallen er hjemmebanen til Bovallstrands IF, og det fortelles at man i 1929 hadde klart å lokke Göteborg-storheten Örgryte hit til en oppvisningskamp. Gulroten den gang var gratis reise, middag og en sum på 150 kroner. Billetter ble solgt til 1 krone per stykk, og de skal ha solgt ut 1 600 billetter på en time. Det var ensbetydende med publikumsrekord, og jeg ville ikke blitt altfor overrasket om jeg fikk høre at den står fortsatt. Så får det heller være at vertskapet fikk 1-12 i sekken av sine langt mer meritterte gjester.

Et bilde fra den gangen vitner om at området rundt banen var mer romslig mens det nå er fullt av campingvogner og tilhørende fortelt. Langs den ene langsiden har man noen benker, men det er også det eneste som kan minne om noen form for tribunefasiliteter rundt banen. Bak det nedre målet kan man se sjøen. Under deler av kampen valgte jeg å klatre opp på klippen(e) på den ene langsiden og bruke den som en slags tribune med god oversikt. I Division 5 Bohuslän-Dalsland Norra hadde hjemmelaget startet sin sesong med 2-1-1 og sju poeng på sine fire kamper hittil. De var kanskje ikke forventet at de skulle kunne ta opp kampen med tetduoen Bengtsfors IF og Svarteborg FK som begge sto uten poengtap, med de var i hvert fall favoritter mot et Bäckefors IF som fortsatt sto uten poeng etter sine fire første kamper.

Etter ti minutter tok hjemmelaget i Bovall-Hunnebos drakter en oppskriftsmessig ledelse da Mohammad Teymouri sørget for 1-0. Elleve minutter senere var vi imidlertid like langt da Johan Jensen utlignet til 1-1 for Bäckefors. Etter en drøy halvtime måtte Bäckefors-keeperen varte opp med en benparade for å redde en avslutning fra god posisjon. Ti minutter før hvilen gikk det nesten galt for Bovall-Hunnebo da det var slurv i deres bakre rekker. Bäckefors utnyttet situasjonen, stjal ballen og kom i overtall, men forsvareren gjorde opp for seg til gangs ved å komme seg tilbake og sette inn en kjempetakling. Dermed var det fortsatt uavgjort 1-1 da dommeren blåste av den første omgangen.

Jeg var litt skuffet over vertskapet halvveis, men de gikk ut i hundre etter hvilen, og fem minutter ut i den andre omgangen var de tilbake i ledelsen. Det var en corner som endte opp ute i returrommet, og fra rundt 16-meterstreken dunket Tobias Andersson ballen i mål til 2-1. I det 57. minutt var det fra omtrent samme distanse at Leo Nilsson økte til 3-1, og sekunder senere var det nære på igjen da Bäckefors med nød og neppe fikk reddet på streken. Et lite øyeblikk senere var det uansett duket for et fjerde mål til hjemmelaget, og denne gang fra straffemerket. Det var Leo Nilsson som tok ansvar, og selv om keeper fikk en hånd på ballen, klarte han bare å slå den via stolpen og inn. 4-1, og Bäckefors hang i tauene.

I det 73. minutt headet Edvin Albertsson inn 5-1 fra et hjørnespark, og fem minutter senere var det kun en god redning fra Bäckefors sin keeper som hindret ytterligere baklengs. Med fem minutter igjen var gjestene skummelt frempå med en avslutning som gikk i nettveggen, og i neste angrep fyrte de av en kanon som suste like utenfor. Et par minutter senere fastsatt i stedet Omar Delly sluttresultatet til 6-1 ved å heade i mål på bakre stolpe. Med det kunne jeg etter hvert komme meg med bussen(e) tilbake til Uddevalla og min base der. Quality Hotel Carlia er vel byens høyeste bygg, og jeg benyttet anledningen til å sjekke ut deres ‘skybar’ i toppetasjen før jeg fikk i meg litt mat, en øl på 1803 og deretter trakk meg tilbake.

Swedish ground # 79:
Bovall-Hunnebo/Kungshamns IF v Bäckefors IF 6-1 (1-1)
Division 5 Bohuslän-Dalsland Norra
Stensnäsvallen, 24 May 2025
1-0 Mohammad Teymouri (11)
1-1 Johan Jensen (22)
2-1 Tobias Andersson (51)
3-1 Leo Nilsson (57)
4-1 Leo Nilsson (pen, 59)
5-1 Edvin Albertsson (73)
6-1 Omar Delly (87)
Att: 30
Admission: 50 SEK

Next game: 25.05.2025: Frändefors IF v Ellenö IK
Previous game: 23.05.2025: Svarteborg FK v Munkedals IF

More pics

Fredag 23.05.2025: Svarteborg FK v Munkedals IF

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

En snau måned etter min forrige fotballtur til Sverige, var det på tide med en ny, og denne gang skulle det bli en helgetur med to overnattinger. Jeg hadde latt meg friste av blant annet fredagens lokaloppgjør mellom Svarteborg og Munkedal i Dingle, og også kamp på Stensnäsvallen i Bovallstrand dagen etter. Jeg ville også kunne få med meg en dobbel på søndagen før jeg dro hjemover igjen. Planen var lagt, hotell ble booket i Uddevalla, og jeg kom meg med 11.14-toget fra Fredrikstad. Jeg valgte å bli med til Trollhättan og bytte til buss derfra, og rundt tre timer etter avreise fra plankebyen kunne jeg spasere ut av bussterminalen Uddevalla Kampenhof og orientere meg frem til Quality Hotel Carlia.

Der hadde jeg betalt 1 727 norske kroner for to netters overnatting, inkludert frokost, og jeg fikk umiddelbart et meget godt inntrykk da jeg sjekket inn. Det var rett og slett et meget fint hotell som absolutt var verdt pengene, selv om jeg i løpet av helgen ikke fikk benyttet meg av deres spa-avdeling. Jeg hadde jo planer om å se noen kamper, og først ut var altså lokaloppgjøret på Skogsvallen i Dingle, så det var dit jeg etter hvert satt kursen. Da jeg tuslet bort til Uddevalla stasjon oppdaget jeg imidlertid at toget var kansellert fra Uddevalla og videre mot Strömstad, og det var en stygg strek i regningen. Heldigvis viste det seg at det ble satt opp buss for tog, og den kom snart for å plukke opp utenfor stasjonen, samtidig som pendlerne kom strømmende over fra den ankomne toget.

Dingle er et lite tettsted i Munkedal kommune, og før årtusenskiftet gikk E6 rett gjennom tettstedet, men det ble da åpnet ny trasé mellom Rabbalshede og Håby som går utenom Dingle. Toglinjen går derimot gjennom tettstedet fortsatt, og har gjort det siden Bohusbanan mellom Göteborg og Strömstad åpnet i 1903. Det var nok medvirkende til en viss vekst, og i 1920-årene hadde stedet begynt å vokse med forretninger, hotell, bakerier og kafé. At det holdt til folk her også i eldre tider har man nå visst en god stund, men de arkeologiske undersøkelsene som ble foretatt i forbindelse med arbeidet på den nye E6-en avdekket en rekke nye spor av bosetninger fra både bronsealder og jernalder. I dag bor det i overkant av 900 innbyggere i det lille tettstedet, og jeg forventet at en del av de hadde tenkt seg på kamp.

Svarteborg FK er et resultat av at klubbene Dingle IF og Hällevadsholms SK i 1997 gjorde en felles satsning der de slo sammen sine seniorlag. Dette ble videreført ytterligere da de i 2012 vedtok en fullstendig sammenslåing slik at de ble til én klubb. Så sent som i 2022 spilte de i Division 6, men de rykket da opp igjen slik at de nå er å finne i Division 5. For å være helt korrekt, er det Division 5 Bohuslän-Dalsland Norra. Før årets sesong har nemlig kretsene Bohuslän og Dalsland slått seg sammen, og det kan sikkert komme godt med, for Dalsland har jo de senere årene mistet så mange klubber at det er helt nifst. Fra Division 5 og nedover operer den nye felles kretsen også med regionale avdelinger, og i Division 5 er det to i tallet; nemlig Norra og Södra.

Vi er ikke så vant til slikt her hjemme som de er i Sverige, men Svarteborg FK pleier å benytte seg av flere hjemmebaner i løpet av sesongen, der de eksempelvis kan bruke én bane i vårsesongen og en annen i høstsesongen. I og med at de er et resultat av en sammenslåing mellom to klubber, har de også begge de to opprinnelige klubbene sine anlegg. I Hällevadsholm – et lite stykke lenger nord – har de Sjövallen, som var den gamle hjemmebanen til Hällevadsholms SK. Den består ikke bare av en artig gressbane som jeg fikk besøkt i fjor høst, men byr også på en mer spartansk kunstgressbane som jeg besøkte sammen med Jon Erik en mars-dag i 2023. Det gjorde at jeg mangler Dingle IFs gamle hjemmebane, Skogsvallen, og det var det jeg nå skulle gjøre noe med. Bussen slapp meg av ved Dingle stasjon på motsatt side av skinnegangen i forhold til tettstedets sentrum, men riktig side i forhold til Skogsvallen.

Rett bortenfor gikk det en ganske bratt bakke oppover i skogen der banen med det nokså passende navnet ligger, og det var også såpass smalt at det her og der var fullt kaos. Den slet rett og slett litt med å håndtere ‘storinnrykket’ som nå fant sted. Det var åpenbart en god del mennesker som hadde valgt å ta turen for å bivåne dette lokaloppgjøret og heie frem sitt lag i kampen om å være best i kommunen, og mens jeg betalte mine 60 svenske kroner i inngangspenger, så jeg en kjent bil i køen- Det var selveste André Wauthier som hadde tatt turen, men nå hadde han blitt offer for en slags trafikkork, og fem minutter senere hadde han vel fortsatt ikke beveget seg mer enn et par meter. Uten å foregripe noe som helst, offentliggjorde etter hvert arrangørene at det var 250 tilskuere til stede. Det tror jeg kanskje ikke var å ta i heller, men kaoset hadde nok først og fremst bakgrunn i en kronglete adkomst snarere enn enorme horder av publikummere.

Nærmest helt automatisk er det gjerne lettere for meg å like baner der det er naturgress sammenlignet med kunstgress, og slik var det også med Skogsvallen, som jeg derfor syntes var en trivelig sted å se kamp. Det virket det som om også André var enig i da han omsider kom seg inn også han. Rundt hele banen befinner man seg under åpen himmel, om man da ikke finner seg et tre å stå under. Rett ved inngangen har man bak det ene målet et klubbhus, garderober og den slags. På den ene langsiden har man noen benkerader, og det samme er tilfelle på deler av bortre langside der de imidlertid befinner seg oppe i det som nå var en temmelig sleip gresskrent. Det er også på denne langsiden at man finner laglederbenkene.

Tabellen fortalte at Bengtsfors IF toppet tabellen med fire seire av fire mulige, men det samme hadde Svarteborg FK som kun lå bak på målforskjell. Disse to var de eneste uten poengtap hittil. Munkedal hadde på sin side 2-0-2 og seks poeng på sine fire kamper. Såledeles virket det som om vertene skulle ha favorittstempelet her, men lokaloppgjør lever ofte sine egne liv. Det var likevel Svarteborg som i det 25. minutt tok ledelsen med en flott scoring. En avslutning ble først blokkert og klarert, men kun ut i returrommet der Hampus Kjellstorp fikk kjempetreff. Ballen suste inn i krysset, og det sto 1-0. Tolv minutter senere ble ledelsen doblet da Samuel Johansson headet inn 2-0. Det var også stillingen halvveis, og det var vel strengt tatt ikke helt ufortjent,

I andre omgangs sjuende minutt reduserte Munkedal etter et innlegg og en duell med keeper, der Anton Karlsson fikk en fot på ballen som trillet over streken og i mål til 2-1. I det 63. minutt kjempet Filip Elisasson inn 3-1 og gjenopprettet tomålsledelsen, og det kunne man tenke at kom godt med da Svarteborg med ti minutter igjen av ordinær tid ble redusert til ti mann. En av deres spillere fikk sitt andre gule kort for å sparke bort ballen! Hvor dum kan man egentlig bli i kampens hete?? Vel, det skulle vise seg at det ikke fikk så stor betydning all den tid det ikke ble flere mål. Etter å ha sklidd på ratata i den nevnte gresskrenten, kunne jeg sette kursen mot Uddevalla ved å spasere ned bakken og til bussholdeplassen der buss nummer 870 skulle plukke opp klokken 21.17. Den brukte 50 minutter tilbake til Uddevalla, der jeg unnet meg en matbit på Pingvin Pizza & Grill og deretter en øl på hotellets pub 1803 før jeg trakk meg tilbake for å finne senga.

Swedish ground # 78:
Svarteborg FK v Munkedals IF 3-1 (2-0)
Division 5 Bohuslän-Dalsland Norra
Skogsvallen, 23 May 2025
1-0 Hampus Kjellstorp (25)
2-0 Samuel Johansson (37)
2-1 Anton Karlsson (52)
3-1 Filip Eliasson (63)
Att: 250
Admission: 60 SEK

Next game: 24.05.2025: Bovall-Hunnebo/Kungshamns IF v Bäckefors IF
Previous game: 22.05.2025: Lervik v Kvik Halden 2
Previous swedish game: 26.04.2025: IFK Skövde v Skövde AIK

More pics

Torsdag 22.05.2025: Lervik v Kvik Halden 2

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Denne torsdagen var det et par interessante muligheter på kampmenyen, og mens Hauerseter fristet med kamp på sin gressbane oppe ved Nordkisa, gjorde Re 2 det samme i Vestfold med kamp på Bibomyra. Begge bød imidlertid på en kronglete reisevei, og jeg var heller ikke spesielt sugen på å for andre dag på rad returnere så sent til Fredrikstad at bussene har sluttet å gå. Samtidig sto fortsatt oppgjøret Lande v Veum og nærmest hånet meg på min terminliste, for jeg hadde ikke slettet Lande sine kamper fra den da de dessverre trakk laget før de i det hele tatt kom i gang. Det ble altså ikke hverken Opsundbanen eller noen langtur, og til slutt bestemte jeg meg for at oppgjøret mellom Lervik og Kvik Halden 2 ville bli min kamp denne dagen, blant annet fordi jeg ikke ennå hadde vært på Lervikbanen(e) i år.

Tro det eller ei, men det virket som om busstilbudet utover mot Lervik og Engelsviken faktisk har blitt noe bedre ved at 114-bussen tilsynelatende nå gå hver time i stedet for annenhver time. Dermed slapp jeg nå også å slå i hjel en times tid enten før eller etter kamp der ute. Kampen jeg skulle se var et oppgjør i 7. divisjon avdeling 3 mellom Lervik og Kvik Halden 2, og allerede her er det kanskje noen som stusser, slik jeg også gjorde da årets oppsett opprinnelig kom. For hva gjør Lervik i 7. divisjon når de endte så høyt oppe som en femteplass i sin 6. divisjons-avdeling i fjor? De har åpenbart bedt om å bli degradert, men det åpnet jo for spørsmålet om hvorfor akkurat det var så vanskelig for en klubb som Navestad for et par år siden (og flere år på rad)..?

Lervik hadde nå uansett vunnet sine tre hjemmekamper og tapt sine tre bortekamper og lå på en femteplass i en avdeling der andre- og tredjelag dessverre la beslag på de fire første plassene. Kvik-reservene sto på sin side med seks poeng på like mange kamper, og måtte se at det var vertskapet som tok kontroll allerede fra start. I det niende minutt tok Lervik også ledelsen etter å ha tatt seg ned til linja og lagt inn foran mål. Der sto Maxim Haraldsen og satt kontant inn 1-0. Kun et minutt eller to senere var han på farten igjen da han driblet halve Kvik og avsluttet på mål, men keeper reddet. I det 15. minutt ble likevel ledelsen doblet da Nataniel Lolle Larsen rundet keeper og satt inn 2-0. Kvik 2 hadde deretter en sjanse der et frispark ble styrt på mål og Lervik-keeperen reddet med et nødskrik, mens vertene deretter headet like over fra god posisjon. Elias Bilet fikk nettsus da han la økte til 3-0, og Nataniel Lolle Larsen la på til 4-0, før bortelaget fikk en redusering ved Carl Erik Skagen like før pause.

4-1 sto det altså til pause, og det føltes som om jobben var gjort. Det skjedde nemlig lite av voldsom interesse foran de to målene innledningsvis i den andre omgangen. Jeg måtte vente helt til det 78. minutt før det igjen ble nettsus. Denne gang var det var det Nicolai Levvel Eriksen som etter et innlegg inn i feltet styrte inn 5-1 via tverrliggeren. I det 85. minutt ble han også tomålsscorer da han satt den siste spikeren i kista og fastsatt sluttresultatet til 6-1. Jeg talte meg frem til at det var hele ni fremmøtte som hadde trosset det som til tider var et drittvær, og de fikk i hvert fall se noen fine mål. I ettertid kan jeg for ordens skyld også røpe at Lervik i sin neste kamp også klarte å bryte trenden ved å også vinne på bortebane. Men nå var det bare for meg å komme meg med bussen tilbake til Fredrikstad, for jeg hadde ikke til hensikt å bli strandet ute i Onsøy.

Revisit:
Lervik v Kvik Halden 2 6-1 (4-1)
7. divisjon Østfold avd. 3
Nye Lervikbanen # 1, 22 May 2025
1-0 Maxim Haraldsen (9)
2-0 Nataniel Lolle Larsen (15)
3-0 Elias Bilet (19)
4-0 Nataniel Lolle Larsen (24)
4-1 Carl Erik Skagen (44)
5-1 Nicolai Levvel Eriksen (78)
6-1 Nicolai Levvel Eriksen (85)
Att: 9 (h/c)
Admission: Free

Next game: 23.05.2025: Svarteborg FK V Munkedals IF
Next norwegian game: 26.05.2025: Veum v Aremark
Previous game: 21.05.2025: Lillestrøm v Fredrikstad

More pics

Onsdag 21.05.2025: Lillestrøm v Fredrikstad

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

2025-utgaven av den norske cupen hadde kommet til den fjerde ordinære runde, og den regjerende cupmesteren Fredrikstad Fotballklubb skulle fortsette sitt forsvar av tittelen med en tøff bortekamp. Motstander var nemlig Lillestrøm, og selv om de hadde rykket ned til 1. divisjon siden sist, forstår jo alle at de ikke er noe typisk 1. divisjons-lag. Cupkampen på Åråsen Stadion skulle ha avspark klokken 19.00, og jeg la også merke til at det klokken 21.00 var satt opp en 6. divisjons-kamp mellom Flisbyen og Åkrene som skulle spilles på kunstgressbanen utenfor LSK-hallen, et stenkast eller to unna.

Det var en av grunnene til at jeg dro av gårde på egen hånd ved hjelp av kollektivtrafikken, og jeg håpet naturlig nok på at det skulle avgjøres etter 90 minutter og at vi skulle slippe ekstraomganger. Uten å foregripe noe som helst, sier det seg da kanskje selv hvordan akkurat det gikk… Jeg ankom uansett Åråsen i god tid, med rundt en time til avspark. Tittelforsvarer FFK hadde i tur og orden tatt seg av Sarpsborg FK, Flint og Pors, mens Lillestrøm hadde slått ut Skjetten, Eidsvold Turn og Grorud – sistnevnte etter ekstraomganger. I ligaen sto LSK med 5-2-0 og hadde altså fortsatt til gode å tape i årets 1. divisjon, så det var som nevnt ingen enkel oppgave som ventet FFK.

Det var de gulkledde fugla som åpnet best, og FFK-keeper Jonathan Fischer hadde allerede vært i ilden med en god redning da hjemmelaget tok ledelsen i kampens 13. minutt. Eric Kitolano spilte gjennom Thomas Lehne Olsen som fikk komme mutters alene mot Fischer i FFK-målet og sette inn 1-0. De av oss som håpet at det ville vekke gjestene måtte dessverre vente, for det var LSK som fortsatte å styre og hadde flere muligheter til å øke ledelsen. Den første halvtimen var ikke FFK i nærheten av å klare å etablere noe spill av betydning på motstanderens banehalvdel, og var i stedet avhengig av en herlig blokkering fra Fallou Fall. Selv om FFK viste litt bedre takter helt mot slutten av omgangen, var det en nitrist forestilling fra deres side frem til pause.

FFK gjorde to bytter i pause, og en av de som kom inn var Sondre Sørløkk. Trønderen måtte ikke vente lenge før han fikk en eventyrlig sjanse. En Henrik Skogvold som er flasket opp i nettopp LSK gjorde forarbeidet da Sørløkk på nærmest åpent mål og på totalt uforståelig vis regelrett klarte å bomme på ballen. Ikke lenge etter var det likevel jubel i borteseksjonen. Igjen var Skogvold tilrettelegger da han spilte inn i feltet der Stian Stray Molde – som også kom inn i pausen – ekspederte ballen i mål til 1-1. Etter dette var FFK stort sett det beste laget, og etter snaut halvspilt omgang oppsto en situasjon der Henrik Skogvold ble spilt gjennom av Leo Owusu og gikk i bakken i en løpsduell med ringreven Ruben Gabrielsen. Flere med meg mente at sistnevnte levde farlig der og at LSK fort kunne måttet fullføre med ti mann, men dommer Ola Hobber Nilsen har jo ikke akkurat for vane å dømme til fordel for FFK.

Lillestrøm kom seg etter hvert til en stor sjanse der Fischer hindret scoring med en enda bedre benparade. Det var vertene som presset mest mot slutten, men jeg – og Mr. Lippert som også hadde håp om den samme dobbel – måtte noe misfornøyd innse at det ble ekstraomganger. De var det FFK som startet best, og Skogvold hadde nokså umiddelbart en mulighet, men avslutningen gikk over. Rett før vi var halvveis i ekstraomgangene var FFKs Maxwell Woledzi reddende engel da han blokkerte nesten helt inne på streken. Oscar Øhlenschlæger var frempå med en skudd som keeper måtte gi retur på, men den satt Emil Holten over mål. Dermed skulle det avgjøres på straffespark. Jeg nøyer meg med å si at FFK leverte noen usle straffer og kun scoret på én av sine, mens LSK scoret på tre og dermed sikret seg avansementet. Tittelforsvareren var ute. Nå ble det en lang tur hjem, med sen hjemkomst.

Revisit:
Lillestrøm v Fredrikstad 1-1 AET (1-0, 1-1) – 3-1 on pens
Norwegian Cup, 4th round
Åråsen Stadion, 21 May 2025
1-0 Thomas Lehne Olsen (13)
1-1 Stian Stray Molde (50)
Att: 4 077
Admission: 180 NOK (concession)

Next game: 22.05.2025: Lervik v Kvik Halden 2
Previous game: 20.05.2025: Torp v Skogstrand

More pics

Tirsdag 20.05.2025: Torp v Skogstrand

Denne tirsdagen våknet jeg faktisk i den polske byen Lódz, der jeg kvelden før hadde sett en kamp som satt punktum for en fin tur. Jeg var tidlig oppe og tok toget til Warszawa, kom meg videre til flyplassen der, og fløy hjem derfra. Tilbake på norsk jord rakk jeg en tur hjemom med bagasjen før jeg – etter å ha pustet ut litt – strøk på dør igjen for å dra på kamp. Sportsplassen på Torp var åstedet for kampen mellom Torp og Skogstrand, som var den jeg hadde valgt meg, og jeg dro tidlig opp for å samtidig benytte anledningen til å innta dagens middag på Tommeliten. Mett og fornøyd kunne jeg etter hvert entre Sportsplassen med en halvtimes tid til avspark.

Selv om Torp hadde startet 2025-sesongen med tap borte mot mine forhåndsfavoritter HSV, hadde de deretter slått tilbake med fire strake seire. Det gjorde at de sammen med Driv og nettopp HSV var ett av tre lag som sto med 12 poeng, men HSV hadde da også en kamp til gode (og var uten poengtap). Skogstrand hadde også fått en tøff start på sesongen med to strake tap, men de kom nå fra tre strake seire, og jeg har tidligere nevnt hvordan jeg har inntrykk av at det har vært en viss fremgang i Skogstrand sammenlignet med det man så for et år eller to siden. Jeg holdt likevel torpingene som naturlige favoritter denne kvelden.

Torp tok ganske tidlig et tak i kampen og hadde hatt et par muligheter før det omsider ble nettsus i det 22. minutt. Ballen havnet hos Andreas Brynjeng Sandvik som tok med seg ballen inn i feltet, fyrte av på halvspretten og kunne juble over scoring mot sin tidligere klubb. Minutter senere var Skogstrands keeper ute i full strekk for å med en herlig redning hindre ytterligere hjemmejubel. Det ble det imidlertid likevel i det 28. minutt, da et hjørnespark fra Torps kaptein Andreas Jonassen skapte kaos i feltet og Sondre Roos fikk dunket den i mål. Torp spilte en god første omgang og klarte også å stresse Skogstrand med et meget godt press, men gjestene var likevel nære på en utligning før pause da de sendte i vei et skudd som traff tverrliggeren. Nesten skyter imidlertid ingen mann av hesten, og 2-0 sto seg til pause.

Skogstrands keeper leverte flere gode redninger i løpet av kampen, og tidlig i andre omgang vartet han igjen opp med en av disse. Han kunne dog lite gjøre da Andreas Brynjeng Sandvik bredsidet inn en retur og sørget for 3-0 med sitt andre for kvelden. Det gikk på skinner for Torp, men så ble de redusert til ti mann da Robin Nyberg i det 69. minutt fikk det røde kortet som bakerste mann. Thomas Pedersen reduserte til 3-1 på det påfølgende frisparket fra like utenfor 16-meteren, og Skogstrand-folket fikk fornyet håp. De klarte derimot ikke å utnytte det at de nå hadde en spiller mer. I stedet burde Torp økt ytterligere da de helt på slutten og på overtid fikk – og misbrukte – to vanvittige sjanser der det virket lettere å treffe mål enn å skyte utenfor. Hjemmeseieren var uansett sikret med 3-1, og med det kunne jeg komme meg hjemover.

Revisit:
Torp v Skogstrand 3-1 (2-0)
6. divisjon Østfold avd. 1
Skogstrandbanen, 20 May 2025
1-0 Andreas Brynjeng Sandvik (22)
2-0 Sondre Roos (28)
3-0 Andreas Brynjeng Sandvik (51)
3-1 Thomas Pedersen (70)
Att: 81 (h/c)
Admission: Free

Next game: 21.05.2025: Lillestrøm v Fredrikstad
Previous game: 19.05.2025: Widzew Lódz v Puszcza Niepolomice
Previous norwegian game: 13.05.2025: Idd 2 v Torp

More pics

Mandag 19.05.2025: Widzew Lódz v Puszcza Niepolomice

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ny uke og nye muligheter, og etter tre dager i Kraków var det på tide å forflytte seg videre til Lodz for å avslutte turen med en kamp der. Jeg hadde ikke hastverk da jeg denne morgenen koste meg med hotellfrokosten på Radisson RED Hotel, for toget jeg hadde blinket meg ut hadde ikke avgang før klokken 12.01. Dermed kunne jeg ta livet litt med ro inntil jeg sjekket ut og tok trikken den korte veien til jernbanestasjonen Kraków Glówny. Jeg hadde betalt 66 zloty for en billett derfra til Lódz Kaliska, som er en av flere stasjoner i Lódz, og den turen tok to timer og 50 minutter. Det var altså litt før klokken 15 at jeg kunne stige i Lódz, der min siste fotballkamp for turen altså skulle gå av stabelen.

Lódz ligger nokså midt i Polen, omtrent 120 kilometer sørvest for hovedstaden Warszawa. Det var på 1800-tallet at befolkningsveksten virkelig skjøt fart, etter at det ble bestemt å reise en tekstilindustri nettopp her, grunnet byens sentrale plassering midt i landet og ved mange elver og vannveier. I 1840 var folketallet 13 000, men ved utbruddet av første verdenskrig i 1914 hadde man faktisk passert en halv million innbyggere. Lódz hadde på det tidspunktet blitt en av verdens tettest befolkede industribyer, og fikk kallenavnet ‘Polens Manchester’, men var også blant de mest forurensede. Under den tyske okkupasjonen ble byen kalt Litzmannstadt, og den var hjemsted for rundt 200 000 jøder. Mange av disse overlevde ikke krigen, og Lódz har Polens største jødiske kirkegård med 68 000 gravstener.

Helt på slutten av 1980-årene var Lódz på sitt største hva gjaldt innbyggertall, som da var godt over 850 000. På dette tidspunktet var Lódz Polens nest største by, men utover 1990-årene snudde det. Landets tekstilindustri klarte ikke den økonomiske overgangsperioden etter kommunismens fall, og den industrielle krisen ledet til høy arbeidsledighet. Folketallet sank ettersom folk rømte for å prøve lykken andre steder, og Kraków tok over som landets nest største by. I senere år har Lódz også blitt forbigått av Wroclaw i så måte, og folketallet er nå på drøyt 650 000. Man var tvunget til å satse på nye næringsveier, og etter en del tunge år, ser det nå lysere ut igjen for Lódz. En kort spasertur fra Lódz Kaliska hadde jeg betalt 196 zloty for overnatting, og det viste seg å være 546 norske kroner, så det var tydelig at prisnivået i Lódz var et helt annet enn i Kraków.

Deler av Lódz bærer fortsatt preg av monotone bygårder, og det var tilfelle i området rundt midt hotell, der det også var påfallende folketomt og stille i gatene sammenlignet med hva tilfellet hadde vært i Kraków. Etter å ha sjekket inn og installert meg på rommet, jeg gikk tilbake for å ta trikken fra holdeplassen Mickiewicza vestover mot kveldens kamp. Det var Widzew Lódz som skulle besøkes, og bortelaget for anledningen var Puszcza Niepolomice. Jeg hadde i utgangspunktet ikke regnet med at det å sikre seg en billett skulle by på de aller største problemer, men det skulle vise seg å ikke være like enkelt som jeg hadde trodd, selv om Widzew hadde lite å spille for, i motsetning til gjestene som allerede var klare for nedrykk.

Det var den polske LSK-supporteren Jakub Baran som først tipset meg om at det kunne bli et problem, men på Facebook-siden European Football Weekends Helpdesk kom jeg i kontakt med en Haris Mahmood som tilbød seg å hjelpe. Til tross for å bo i Storbritannia, var han åpenbart en ivrig supporter av Widzew, og det var bare å takke og bukke da han klarte å ordne meg en billett som kostet meg 45 zloty. Tilbake på trikk nummer 8 i Lódz hadde jeg nå en rundt 20 minutters trikketur foran meg, før jeg kunne stige av på holdeplassen Niciarniana, et par stenkast fra det som skulle være kveldens kamparena, der jeg ankom med en times tid til avspark.

Widzew Lódz ble stiftet i 1910, av arbeidere ved et av selskapene i byens tekstilindustri. Klubben hadde sin første storhetstid helt i starten av 1980-årene. Etter to strake andreplasser tok de sin første ligatittel i 1980/81-sesongen, og de fulgte opp med å forsvare tittelen den påfølgende sesongen. I 1985 vant de den polske cupen for første og hittil eneste gang, men i 1990 rykket de ned. De returnerte på første forsøk, og historien gjentok seg på en måte da de etter en andreplass sesongen før gikk ubeseiret gjennom 1995/96-sesongen og tok sin tredje ligatittel. Igjen forsvarte de også tittelen den påfølgende sesongen og vant sin fjerde ligatittel, men det er også deres foreløpig siste store tittel.

Det skal også nevnes at Widzew også har gjort seg bemerket i Europa. Ifølge en kilde har de spilt 117 kamper i de forskjellige europacupene i perioden mellom siste halvdel av 1970-årene og frem til årtusenskiftet. Der har de tatt flere gjeve skalper, og av klubbene som har måttet se seg slått av Widzew i Europa er blant annet Manchester United, Manchester City, Liverpool, Juventus og Borussia Mönchengladbach, for å nevne noen. Deres beste prestasjon i Europa kom i 1982/83-utgaven av serievinnercupen da de slo ut maltesiske Hibernians, Rapid Wien og nevnte Liverpool på sin vei til semifinalene, der Juventus ved den anledningen ble for sterke. Det var nok spesielle kamper for Zbigniew Boniek, som hadde gått fra nettopp Widzew Lódz til Juventus før den sesongen, og var en av stjernespillerne på den tiden.

Boniek har for øvrig også blitt utnevnt som æresborger av Lódz, og var å se på minst ett av de store veggmaleriene som pryder et par av boligblokkene nær stadionet. Stadion Widzewa Lódz, som det heter på polsk, ble opprinnelig åpnet i 1930. Dette stadionet ble imidlertid revet i 2014, og ble erstattet av dagens stadion som kunne åpne dørene våren 2017. Dagens anlegg har plass til maksimalt 18 018 tilskuere, og er et all-seater stadion, som det heter på godt norsk. Stadionet var åsted for både åpningskampen og finalen da Polen i 2019 var vertskap for U20-VM. Min billett var til den ene kortsiden, men før jeg tok meg innenfor portene, var det tid til å få seg både noe å drikke og ikke minst en nydelig kielbasa (pølse).

Denne kampen skulle fullføre den 33. og nest siste serierunde, og Widzew lå på en 13. plass med sju poeng ned til nedrykksstreken. Gjestende Puszcza Niepolomice lå helt sist med ni poeng opp til sikkerplass og var som jeg nevnte klare for nedrykk. Det var da også Widzew som tilrev seg et initiativ, og etter et snaut kvarter var de nære på da et skummelt skudd fra L’ubomír Tupta først fble blokkert og returen fra dansken Peter Therkeldsen gikk like utenfor stolpen. I det 27. minutt var det mer av det samme, da gjestene blokkerte to ganger før et skudd omsider kom seg forbi blokka men igjen gikk like utenfor. Til tross for et spillemessig initiativ var det nemlig lite Widzew skapte av sjanser før hvilen, og de virket i tillegg å skyte med ‘løsskudd’.

Tidlig i andre omgang ble de nesten straffet da Puszcza kontret. Avslutningen gikk i et Widzew-ben og rett til Antoni Klimek hvis skudd gikk like utenfor stolpen. Vi hadde akkurat passert timen spilt da Widzew og L’ubomír Tupta fikk uttelling. Slovaken som var på lån fra Slovan Liberec fikk ballen, avanserte, og fra rundt 12 meter satt han inn 1-0 via stolperota. Noen få minutter senere prøvde samme mann seg igjen ved å styre et innlegg på mål, men denne gang gikk hans avslutning via en forsvarer og til hjørnespark. Vi fikk også en pause i spillet etter at en mengde bluss ble fyrt av på motsatt kortside, der den harde kjerne av Widzew-fans holder hos. Etter at røyken hadde klarnet, hadde gjestene en sjanse der de skjøt i nettveggen. I det 87. minutt satt i stedet Widzew spikeren i kista. En lang ball opp mot Fran Álvarez, som fikk kontroll og sendte den forbi både keeper og to forsvarsspillere, slik at det sto 2-0.

Det ble også sluttresultatet foran det som offisielt ble oppgitt å være 15 879 tilskuere. Jeg ble igjen for å unne meg en øl ved serveringstedet W Sercu Lódzi, som var tilknyttet stadionet og åpenbart var en slags supporterbar. Da jeg tømte glasset, hadde det roet seg noe på utsiden, og jeg kunne ta trikken og sette kursen mot hotellet og loppekassa. Jeg skulle tidlig av sted dagen etter, og benyttet derfor anledningen til å kjøpe inn litt frokost på veien tilbake til hotellet, der jeg raskt krøp under dyna. Dagen etter gikk turen med lokaltog til Lódz Widzew for å komme meg med toget derfra til Warszawa, siden det var der jeg skulle fly hjem fra. Vel fremme i den polske hovedstaden gjensto kun transportetappen ut til flyplassen. De som kjenner meg, lar seg kanskje ikke overraske voldsomt at jeg ved hjemkomst til Norge dro rett på kamp her hjemme, men det får være en historie for neste gang. Det hadde vært en flott tur til Polen, som nå var ved veis ende.

Polish ground # 8:
Widzew Lódz v Puszcza Niepolomice 2-0 (0-0)
Ekstraklasa
Stadion Widzewa Lódz, 19 May 2025
1-0 L’ubomír Tupta (61)
2-0 Fran Álvarez (87)
Att: 15 879
Admission: 45 PLN

Next game: 20.05.2025: Torp v Skogstrand
Next polish game: ???
Previous game: 18.05.2025: Cracovia v Legia Warszawa

More pics