Fredag 13.09.2019: Kungshamns IF v IK Svane
Min september-tur til Storbritannia var nå historie, og tilbake i gamlelandet var det bare å innse at fotballkultur, pubkultur og kampprogrammer nå en stund fremover sannsynligvis ville erstattes av kamper på kunstgress og en liga der reservelag får ødelegge altfor høyt oppe i divisjonene. Jeg så dog likevel frem mot helgens bortekamp til Arendal med FFK, men i den forbindelse dukket det også opp en interessant bonus. Jeg hadde uansett tenkt å ta dra ned til Fredrikstad på lørdagen for å overnatte hos min kompis Jon Erik, men siden han hadde tatt seg fri hele helgen lurte han nå på om vi kanskje skulle ta en tur over grensen dersom jeg klarte å oppdrive en fredagskamp i Sverige. Jeg hadde først onsdag ettermiddag kommet hjem fra England, men allerede drøyt halvannet døgn senere satt jeg fredag formiddag kursen mot Fredrikstad.
Etter at jeg ved hjelp av buss og tog kom meg til Fredrikstad og videre til Sellebakk (eller Selbak som jeg fortsatt bruker), kom Jon Erik hjem tidlig fra jobb ikke mange minuttene etter at jeg hadde låst meg inn hos ham, og snart var vi på mot Sverige og Bohuslän, der Kungshamns IF skulle spille fredagskamp mot IK Svane. Vi hadde reist tidlig for å få litt ut av dagen i Bohuslän, og første stopp var Strömstad, der Jon Erik skulle innom systembolaget. Etter å ha inntatt lunsj på en pizzasjappe der, gikk ferden videre mot Smögen, via en og annen omvei. Blant annet tok vi en avstikker for å kikke på Sotekanalen og naturreservatet på Ramstadlandet, der det blåste sånn at vi nesten hadde problemer med å holde oss oppreist i det åpne og vakre landskapet.
Vel fremme i Smögen måtte vi jo også ta en kikk på Smögen IFs hjemmebane Havsvallen, som virket som en koselig plass å se fotball, og kanskje må vi returnere hit en annen gang. En derby-kamp mot naboen Kungshamns IF hadde vært gjevt, og da skal det visst være nokså bra trøkk, og man skal tro noen av de lokale. Her var det dog ikke kamp denne dagen, så vi tok i stedet en spasertur rundt på bryggepromenaden i Smögen, som burde være kjent for de fleste. Dette er jo et populært sted for båtturister, og ikke overraskende var det båter med norske flagg som så ut til å dominere langs brygga. Jon Erik hadde blitt fysen på et rekesmørbrød, men etter å ha vurdert flere spisesteder, bestemte vi oss for å heller krysse over til Kungshamn og parkere der før vi tok oss en matbit.
Det er kun den drøyt 400 meter lange ‘Smögenbron’ som skiller Smögen fra fastlandet og Kungshamn, og etter at vi kom oss trygt over brua tilbake til fastlandssiden, valgte vi å parkere rett utenfor Kungshamnsvallen. Det bød selvsagt på en mulighet til å allerede nå ta en lynrask kikk på kveldens kamparena, før vi tuslet den korte veien ned til havna. Der satt vi oss etter hvert ned på Havnbageriet, hvor en utrolig sjarmerende jente fikk servere oss herlige rekesmørbrød av solid størrelse og med et solid antall reker. I midten av september var det fortsatt flott her, og her herjet heller ikke vinden like mye som ute på Ramstadlandet, siden man ligger mye mer i le. Det hadde til tider egentlig vært som en fin sommerdag, og vår lille utflukt må absolutt kunne beskrives som en suksess.
Kungshamn er et tettsted i landskapet Bohuslän, som igjen sorterer under Västra Götalands län. Stedet har rundt 3 500 innbyggere, og i tillegg til å være nærmeste nabo til Smögen, ligger Kungshamn også rett nord for Lysekil. Kungshamn består av områdene Gravarne, Bäckevik og Fisketången, og fiske har alltid vært en viktig del av stedets historie. I en lang periode var det til og med eneste næringsvei her, og så sent som på midten av 1900-tallet var det langt over 200 yrkesfiskere som bodde her, i tillegg til et utall personer som var tilknyttet fiskemottak, fiskeauksjoner etc. I dag er det mange som pendler til eksempelvis Lysekil og Uddevalla, selv om en del også pendler motsatt vei. Kungshamn er for øvrig også administrasjonssenter for Sotenäs kommune.
Mens vi satt og skrønet på Hamnbageriet, og innimellom gjorde klønete forsøk på å kurtisere frøkna som ekspederte, fikk vi beskjed om at groundhopperen Stig-André Lippert (sjekk ut hans blogg her) nærmet seg Kungshamn og lurte på hvor vi skulle møtes. Vi gjorde det så enkelt som at han fulgte vårt eksempel og parkerte ved Kungshamnsvallen for deretter å spasere ned for å møte oss. Vi hadde akkurat spist ferdig og takket frøkna for servering da han fortalte at han hadde parkert, og ganske riktig kom han noen minutter senere. Etter en liten tur rundt ned i havnen satt vi igjen kursen mot Kunghamnsvallen, der det tross alt var en kamp å se, og med god tid til avspark betalte vi oss inn med 50 svenske kroner. Denne gang hadde jeg til og med husket å ta med noen svenske kontanter jeg hadde liggende fra forrige Sverige-tur.
Det var intet kampprogram, men klubben kunne i det minste by på stensiler med lagoppstillingene, og vi var klare for kamp. Kungshamns IF ble i 1919 stiftet under navnet Gravarne IF, men tok allerede ti år senere dagens navn. I 1960 vant de sin avdeling i Division 3 og rykket opp til Division 2 Västra Svealand, som den gang var ensbetydende med en regionalisert nivå to. Eventyret på nest øverste nivå varte i to sesonger før de i 1962 rykket ned igjen, men i 1971 var det nok en gang tilbake etter en dramatisk kvalifisering. Avdelingen het nå Division 2 Södra, og denne gang ble det med én eneste sesong før de rykket ned igjen. Det har gått opp og ned siden den gang, og ikke minst har det skjedd restruktureringer siden den tid, men klubben spiller nå i hvert fall i Division 4 Bohuslän/Dalsland der de denne kvelden skulle måle krefter med IK Svane fra Uddevalla.
Kungshamns IF har for øvrig fostret en og annen spiller som senere har gjort seg bemerket i svensk fotball, og ikke minst har GAIS hatt glede av dette. Det var herfra Göteborg-klubben hentet Kungshamn-gutten Hasse ‘Guldfot’ Samuelsson som skulle vise seg å bli en GAIS-legende. Senere gikk både Janne Olsson og Sten Pålsson samme vei, og også disse ble landslagsspillere for blågult under sin tid i GAIS. Mon tro om noen av de vi skulle se i aksjon denne fredagskvelden vil kunne ikle seg GAIS-drakta eller til og med den svenske landslagsdrakta om noen år? Det siste er vel ikke altfor sannsynlig slik fotballen har blitt i disse dager, men vi så uansett frem mot kampstart der vi tuslet rundt på anlegget og knipset noen bilder mens vi ventet på at lagene skulle innta banen.
Kunghamnsvallen har vært hjemmebane for Kungshamns IF siden den ble innvidd i det herrens år 1922, og den domineres i dag av den etter forholdene store hovedtribunen på den ene langsiden. Denne har sitteplasser i form av ‘benkerader’ i tre som er montert på noen steinblokker. På motsatt langside er det en noen avsatser med enkel ståtribune under åpen himmel, mens det på kortsidene ikke er noe av tribunefasiliteter. I hjørnet på den ene kortsiden er imidlertid inngangspartiet der vi hadde tatt oss inn, mens man i motsatt ende av banen har en elektronisk måltavle. Kungshamns IF driver så vidt jeg har skjønt også med friidrett, og det er nok derfor det også er løpebaner rundt banen. Verre er det at kunstgresset har funnet veien også hit, men det fikk vi leve med, og det var tross alt ikke noe vi var uvant med, den norske delegasjonen som til syvende og sist hører hjemme i et totalt kunstgress-infisert land. Neida, dette skulle nok gå fint.
Et lag skal direkte opp fra Division 4 Bohuslän, og det var Bengtsfors som så ut til å ha grepet om divisjonstittelen og opprykket, men Kungshamn og Munkedal jaget bak og kjempet nok i første rekke om andreplassen som gir kvalik. IK Svane hadde på sin side nok med å holde bak seg klubber som Brålanda, Stala og Lysekils AIK, men det var etter sigende et svekket Uddevalla-mannskap som kom ut i skjærgården denne kvelden, for de hadde tre som sonet karantene i tillegg til flere som ifølge en Svane-leder på sidelinjen hadde måttet melde forfall. Han spådde at hans utvalgte ville få en tøff kamp mot et hjemmelag som nok fortsatt hadde håp om kvalik, og med det tok jeg plass oppe på tribunen sammen med mine kompiser.
Det var kanskje ikke helg uventet at hjemmelaget tok føringen allerede fra start, og allerede i det femte minutt tok de ledelsen. Utfra det en lokal berettet har Kungshamn et solid våpen i lange innkast fra Alexander Kofoed Hansson, og det var et av hans monsterinnkast som fant veien inn i feltet der Jonas Hedlund raget høyest og headet inn 1-0. Den første halvtimen var det i det hele tatt nokså rått parti. Svane ble konstant presset tilbake, og nesten hver gang de hadde ballen var det snart en Kungshamn-spiller der og vant ballen. Man måtte likevel vente til det 27. minutt før det ble ny nettsus, og denne gang var det etter en snodig situasjon. Lucas Göransson skjøt fra rundt 20 meter, Svane-keeper Alexis Vega parerte, men ballen fikk en merkelig skru og spant inn i Svane-målet til 2-0. Egentlig kanskje et selvmål av keeper, men Göransson ble kreditert, så da holder vi oss til det, og 2-0 holdt seg også til pause.
Etter hvilen red vertene på ledelsen, og ethvert Svane-forsøk på å spille seg gjennom ble resolutt stoppet av stopperne Marcus Broberg og Björn Syversen. Det var status quo og lite av voldsom interesse som skjedde før Syversen nikket inn 3-0 med drøyt ti minutter igjen og dermed punkterte kampen en gang for alle. Dette var dog starten på en god Svane-periode, og gjestene skapte mer de siste ti minuttene enn de hadde gjort under hele kampen frem til det. De skal ha ros for at de fortsatte å kjempe, og keeperen deres hadde da også hatt noen meget gode redninger, men de klarte aldri å pynte på resultatet. Dermed endte det 3-0 foran det jeg hadde talt meg frem til å være 91 tilskuere. Vi satt kursen hjemover umiddelbart, via et stopp på et gatekjøkken like før grensen, og vi unnet oss en tur ned på puben på Selbak. Stig-André fikk tilbud om å ligge over, men takket nei, selv om han nok angret da han dagen etter fikk se cowboy-frokosten som Jon Erik vartet opp med – en skikkelig britisk frokost som også inkluderte black pudding jeg hadde tatt med hjem fra England. Men det er uansett en annen historie.
Swedish ground # 9:
Kungshamns IF v IK Svane 3-0 (2-0)
Division 4 Bohuslän/Dalsland
Kungshamnsvallen, 13 September 2019
1-0 Jonas Hedlund (5)
2-0 Lucas Göransson (27)
3-0 Björn Syversen (79)
Att: 91 (h/c)
Admission: 50 SEK
Programme: None (free teamsheet)
Next game: 15.09.2019: Arendal v Fredrikstad
Next swedish game: 03.10.2019: Vänersborgs FK v IFK Åmål
Previous game: 10.09.2019: Abbey Hey v Barnton
Previous swedish game: 09.08.2019: IFK Strömstad v Hogstorps IF
