Søndag 15.09.2019: Arendal v Fredrikstad
Jeg hadde sett frem mot denne helgen, for det var bortekamp i Arendal med FFK, og ‘Selbak Boys’ hadde satt opp egen buss. Den tidlige starten søndag morgen betød at jeg måtte installere meg i plankebyen allerede lørdag, og til slutt ble det en langhelg der jeg dro nedover allerede fredagen for å overnatte hos min kompis Jon Erik, siden han også var åpen for en utflukt til Sverige på fredagen. Der ble det kamp hos Kungshams IF, som det er rapportert fra et annet sted, mens lørdagens planer i første omgang besto av hockeykamp mellom Stjernen og erkerivalene Sparta. Etter en herlig og durabelig cowboy-frokost, kom vi oss inn til sentrum der oppladningen til Red Beavers var i full gang på Hotel Fredrikstad. De hadde også ordnet med skyss til Stjernehallen, der vi så Sparta gå opp i en 3-0 ledelse før det var spilt tre minutter! Stjernen kom seg etter hvert etter en sjokkerende start, men tapte likevel.
For oss ble det en aldri så liten tur på byen, der vi også fikk selskap av vår venninne Elisabeth, som vel hadde brukt lørdagen til å se fotball i Grebbestad. Etter en tur innom både Dragen og Havnelageret, kom vi oss omsider både hjem til Jon Erik og i seng. Vi hadde en tidlig start på søndagen, og nå hadde det også dukket opp skjær i sjøen. Planen hadde vært å kjøre til Strömstad for å ta båten derfra til Sandefjord – en artig variant vi hadde suksess med borte mot Fram Larvik i fjor – men værmelding som varslet sterk vind skapte usikkerhet rundt hvorvidt ferja ville kjøre. Det ville ikke bli tatt noen avgjørelse før søndag morgen, sa de, og la til at det uansett nok ville bli en ubehagelig overfart. Derfor ble i løpet av lørdagen avgjørelsen tatt om å avbestille og heller ta Bastø-ferja.
Litt synd for de som hadde sett frem til både buffet-frokost, bar og tax-free på båten, men den lille trøsten fikk være at vi nådde ville ankomme Arendal ørlite tidligere med og dermed ville få mer tid på pub der. Og som ‘sjefs-arrangør’ Anders sa, var det sikkert bedre at folk ble fulle enn at de ble sjøsyke. De første korker var lengst sprettet da vår buss rullet av gårde fra Selbak klokka 07.00, så dette ville bli en lang dag. På ferja ble det sveler til frokost, og over på feil side av fjorden steg stemningen i takt med inntaket av flytende føde på vei sørover. Til tross for en rekke pisse-pauser ankom vi som planlagt Arendal i svært god tid, med flere timer til kamp, og vi slo oss ned på No 1 Sportsbar. Der fortalte den greske frøkna bak disken at de hadde vært nervøse for det de hadde hørt ville bli et storinnrykk fra Fredrikstad, men det går nok noe roligere for seg her enn i Hellas, og de gjorde meget gode penger på folket fra plankebyen denne dagen.
Arendal er som kjent en by i Aust-Agder fylke, der den også er administrasjonssenter. Selve byen har i dag omtrent 43 000 innbyggere, og er ifølge tradisjonen anlagt på sju holmer. Trelasteksport ble tidlig en viktig næring i Arendal-området, og både briter, nederlendere og tyskere kom til havnene her for å handle. Også utvinning av jern har vært viktig her, og det såkalte Arendalfeltet skal ikke bare være landets rikeste jernmalmforekomst, men også av usedvanlig god kvalitet. I 1884 var Arendal faktisk Norges største sjøfartsby, med 13 prosent av landets handels-tonnasje. Etter dette kom imidlertid nedgangstider og en stagnasjonsperiode som stort sett varte helt til etter andre verdenskrig. Arendal har også vært rammet av flere bybranner opp gjennom årene, og etter den største av disse i 1868 ble det innført murtvang i byen.
Vi forlystet oss og hadde det riktig så trivelig der baren etter hvert til og med begynte å gå tom for visse varer, så etter at jeg hadde fått kastet innpå en av deres pizzaer passet det vel egentlig greit å bevege seg oppover mot dagens kamparena som jeg fortsatt kaller Bjønnes Stadion. Det var bare å marsjere tilbake til bussen for å bli skysset dit, og beretningene om gratis inngang til denne kampen viste seg å stemme, for næringslivet i Arendal hadde gått sammen i et spleiselag i håp om at det skulle bli storinnrykk og publikumsfest når aristokratene far Fredrikstad kom på besøk denne dagen. Noe kampprogram klarte man tilsynelatende ikke å by på i kampens anledning, og det var først i ettertid at en banehopper-kjenning fra Egersund informerte meg om at de visstnok har et program, men at det kun er for sponsorer etc. En snodig variant.
Arendal Fotball er en klubb som føyer seg i rekken av samarbeids-klubber – eller bastard-klubber, som en bekjent kaller de – som det etter hvert florerer av her til lands. Da snakker han om disse samarbeidsklubbene som er et resultat av at flere lag slår seg sammen til én storsatsing og eventuelt lar satsningsklubben overta både aktuelle spiller og eventuell ‘divisjons-plassering’ for det høyest rangerte laget mens de selv fortsetter med breddefotball under eget flagg. Vi har eksempler på slike klubber i både Haugesund, Kristiansund, Sarpsborg, Tønsberg, Sandefjord…listen kunne vært gjort en god del lenger. Spesielt sjarmerende er det ikke, slik jeg ser det, men Arendal Fotball ble nå i hvert fall stiftet så sent som i 2010, ved at klubbene Trauma og Grane slo seg sammen. Begge disse spilte for øvrig under egne navn i 5. divisjon i år, og der vant Trauma avdelingen sin mens Grane endte opp med å trekke laget sitt.
Dette var andre gang disse to klubbene prøvde et slikt samarbeid, for FK Arendal som eksisterte fra 2000 til 2008 (og som også hadde med en rekke andre lokale klubber) var ingen suksess. Det nye fotball-monsteret i Arendal startet i 3. divisjon i 2011, men måtte vente til året etter før de vant divisjonen og rykket opp. I 2. divisjon fikk de det nok muligens litt tøffere enn forventet til tider, men i 2016 sikret de seg endelig nytt opprykk, og var dermed å finne på nest øverste nivå i 2017-sesongen. Den endte dog med sisteplass og nedrykk tilbake til 2. divisjon, for øvrig sammen med dagens motstander FFK som fulgte etter litt senere etter at en fiaskosesong endte med pinlig kvalik-tap mot Notodden. Begge befinner seg altså fortsatt i 2. divisjon, og mens opprykkstoget for lengst hadde gått for Arendal, hadde Fredrikstad los på lederduoen Stjørdals-Blink og Kvik Halden, men var egentlig nødt til å vinne om de skulle henge med de to.
Bjønnes Stadion åpnet i 1954, og jeg vil anta at det den gang var Idrettsklubben Grane som benyttet den som sin hjemmebane. Stadionet fungerte også som skøytearena, og blant annet arrangerte de NM på skøyter her i 1965. I dag er både skøytevirksomheten og løpebanene rundt banen for lengst borte. Bjønnes Stadion gjennomgikk for et par år siden en ansiktsløftning, og da den gjenåpnet i 2017 var det med et nytt sponsornavn. Vi holder oss som vanlig til det tradisjonelle, spesielt siden en av vaktene kunne bekrefte at det dreide seg samme bane på eksakt samme sted. Tidligere ståtribuner på den ene langsiden har nå blitt erstattet med en stor og moderne tribune med betongavsatser der flankene byr på ståplasser mens det overbygde midtpartiet har sitteplasser. Motsatt langside er nok fortsatt ‘work in progress’, for der står nå en gammel tribune gjemt bak noen brakker. FFK-fansen hadde fått tildelt en av kortsidene, der vi sto under åpen himmel på det som må være en midlertidig tribune. På motsatt kortside er det åpen sittetribune med hvite og blå seter som får stavet noen sponsornavn.
Jeg hadde åpenlyst gitt uttrykk for at dette var en av kampene jeg med FFK-brillene på var mest redd for på det gjenværende programmet, men FFK klarte seg bra en god stund. Det var en temmelig jevnspilt innledning på kampen, men jeg sto med en følelse av at FFK hadde initiativet, og det så lyst ut da Henrik Kjelsrud Johansen headet et godt innlegg i mål til 0-1 uten at Arendal-keeper Leopold Wahlstedt kunne gjøre stort. Men så endret alt seg etter en snau halvtime, da Stian Stray Molde fikk direkte rødt kort etter en takling. FFK-fansen protesterte høylytt og voldsomt, men vi sto når sant skal sies bak mål på motsatt banehalvdel av der det skjedde, og en FFK-kompis som på det tidspunktet var på vei tilbake fra kiosken (som vi måtte gå helt over til andre kortside for) og befant seg på høyde med situasjonen mente det var greit.
Kampen skiftet nå karakter, og Arendal presset stadig mer på mens FFK (igjen) ble litt for defensive etter min smak. Akkurat idet vi sto og snakket om at det hadde vært fint å holde nullen frem til pause, fikk hjemmelaget sin utligning med under fem minutter til hvilen. Et kritisk tidspunkt for en scoring, og noe kontroversielt var det muligens også, for da Jeppe Illum sendte ballen i mål fra 16 meter vinket linjemannen for offside, men dommeren valgte å overstyre ham og godkjenne målet. Dermed 1-1 til pause, og nå så det ikke altfor lyst ut sett med FFK-øyne. Noen måtte bruke pausen til å få seg litt styrkedrikk i bussen, for nå var det viktige 45 minutter i vente når ‘guttæne’ virkelig måtte brette opp ermene i andre omgang.
Det var for en FFK-er litt urovekkende det vi fikk se etter pause, for Arendal skapte målsjanser på rekke og rad, og tok også ledelsen allerede i omgangens femte minutt da Jens Kristian Skogmo sørget for 2-1 med en suser av et langskudd. Det var knalltøft for FFK nå, og det var da også Arendal som fortsatte å kjøre. Det var etter hvert ganske utrolig at de ikke klarte å øke ledelsen, for de drev sjansesløseri på høyt nivå, og det betød at de aldri var helt trygge før dommeren blåste av. FFK kunne nok sikkert med litt hell ha klart å kjempe til seg en utligning, men når sant skal sies var Arendal nærmere både 3-1 og 4-1 enn det FFK var utligning, og dermed så de 1 014 tilskuerne at poengene ble igjen i Arendal.
Jeg var ikke den eneste som slo fast for meg selv at det der var opprykket som gikk fløyten, og det var en noe oppgitt gjeng som etter hvert samlet seg på bussen for å sette kursen hjemover. Hjemturen virket som vanlig mye lenger enn veien ned, og det hjalp selvsagt ikke på med dagens resultat. Flere benyttet hjemreisen til å sove litt og få ned promillen noe med tanke på at det var arbeidsdag dagen etter. Noen andre holdt det fortsatt gående og begynte til og med å snakke om utestedenes åpningstider og en mulig tur på byen i Fredrikstad ved hjemkomst. Det siste var ikke aktuelt for meg og Jon Erik, for sistnevnte var en av de som skulle tidlig opp på jobb. Sveler på ferja ble også kveldsmat, og vi kom oss til slutt tilbake til Fredrikstad og Selbak, der jeg og min vert snart tok kvelden. Dagen etter våknet jeg så vidt av at han snek seg ut og dro på jobb, og sov deretter et par timer til før jeg satt kursen hjemover etter nok en fin helg.
Norwegian ground # 108:
Arendal v Fredrikstad 2-1 (1-1)
2. divisjon avd. 1
Bjønnes Stadion, 15 September 2019
0-1 Henrik Kjelsrud Johansen (18)
1-1 Jeppe Illum (41)
2-1 Jens Kristian Skogmo (50)
Att: 1 014
Admission: Free
Programme: None (apparently they do one, but only for the sponsors!)
Next game: 18.09.2019: Abildsø v Høvik
Previous game: 13.09.2019: Kungshamns IF v IK Svane
Previous norwegian game: 03.09.2019: Ås 2 v Østsiden 2
