Pors v Halsen 15.07.2021

 

Torsdag 15.07.2021: Pors v Halsen

Denne torsdagen hadde jeg bestemt meg for en innenlands langtur på egenhånd ved hjelp av offentlig transport, og destinasjonen var Telemark, Porsgrunn, og Pors Stadion, der Pors skulle ta imot divisjons- og avdelings-kollega Halsen til treningskamp. Det var en tur som naturlig nok måtte gjøres i flere etapper, og som startet med buss inn til Fredrikstad, toget derfra til Moss, og Bastø-ferja over til Horten. Derfra gikk ferden videre med buss til Tønsberg, der jeg hadde en times tid å slå i hjel før jeg skulle videre med toget. Den nokså brune puben Black & White var et fint sted å tilbringe litt tid i så måte, før det var på tide å fortsette ferden mot Grenland.

Neste etappe gikk med tog fra Tønsberg til Porsgrunn, der jeg gikk av med noen timer til avspark. Den viktige industribyen Porsgrunn ligger helt sørøst i Telemark, ved utløpet av Telemarksvassdraget. Av de drøyt 36 000 som bor i Porsgrunn kommune, skal rundt 13 000 av de bo i selve bykjernen. På 1700-tallet var det skipsverft og trelasthandel som dominerte næringslivet her, mens det fra 1850-årene ble fart i industrialiseringen. Mange har nok hvilt akterspeilet noen timer på porselen fra byen, for Porsgrunds Porselænsfabrik A/S startet produksjon i 1887.

På begynnelsen av 1900-tallet var Porsgrunn faktisk Norges største seilskuteby, men det var selvsagt en epoke som gikk mot slutten. Snart var det industrien som dominerte totalt hva gjaldt arbeidsplasser, og ikke minst var det tilfelle etter at Norsk Hydro i 1929 anla sitt enorme produksjonsanlegg for kunstgjødsel på Herøya. Ellers er jo Porsgrunn i disse dager en del av et større sammenhengende byområde som også inkluderer både Skien og Bamble.

Karjolen Pub var uansett mitt første stopp i byen, og det viste seg å være et fint sted for en rast i varmen. I skyggen på uteserveringen hygget jeg meg med litt godt drikke inntil det var på tide å få litt mat i skrotten og deretter foreta en ny pitstop på Sailor’s Inn. Der ble jeg underholdt av en liten gruppe lokale drankere på nabobordet, og det gikk ikke altfor lang tid før det var i ferd med utarte i håndgemeng da en av deres kumpaner ankom og snart fornærmet en av de andre som åpenbart første seg krenket. Mens disse sto og tok kvelertak på hverandre og utvekslet trusler og fornærmelser, tok jeg det som et signal om at det kanskje var på tide å tømme glasset og komme seg videre.

Jeg hadde blinket meg ut en av bussene som går over på Vestsida og passerer Pors Stadion på sin vei nordover. Det var bare å få lastet ned den relevante app og betalt for skyss, og snart kom bussen som bestilt og fraktet meg over Porsgrunnselva og opp til ønsket destinasjon, der jeg i god tid før avspark hoppet av på holdeplassen rett utenfor Pors Stadion. Det var fortsatt nokså lite med aktivitet rundt inngangspartiet som sto ubemannet, og etter å ha tatt meg innenfor, hadde jeg også flust av tid til å ta meg en kikk rundt på anlegget før kveldens dyst.

Pors Fotball er fotballavdelingen til Idrettsforeningen Pors. Denne klubben ble i 1905 stiftet under navnet Lyn, men dette ble endret til Pors i 1914, siden Lyn-navnet ble brukt av minst to andre klubber andre steder i landet. Pors spilte i det første utgaven av Hovedserien i 1948/49, endte som nummer 7 i sin avdeling, og rykket ned. Neste og foreløpig siste opptreden i den norske toppdivisjon var i 1970. Nytt nedrykk fulgte i 1974, men klubben var fire år senere tilbake med en stamme av spillere fra laget som i 1973 hadde vunnet junior-NM etter at finalen mot Brann krevde hele fire omkamper.

Ellers spilte Pors kvalifisering til toppdivisjonen i både 1972, 1979, 1981 eller i 1983, men lyktes ikke med å ta steget opp igjen. I stedet ble det en tilværelse der de rykket opp og ned mellom nivå to og tre ved noen anledninger, før de slo seg til ro på nivå tre for en stund. Under ledelse av Dag-Eilev Fagermo returnerte klubben til (nåværende) 1. divisjon for foreløpig siste gang i 2003, og selv om Fagermo da hadde forlatt Pors, var de i 2005 lenge med i kampen om opprykk til toppdivisjonen. Påfølgende sesong ble tyngre, og når 2006 endte med nedrykk på målforskjell på sesongens siste dag, ville skjebnen det slik at det var takket være allerede opprykksklare Strømsgodset (under ledelse av nettopp Fagermo) klarte å surre bort en tomålsledelse i sin kamp mot Løv-Ham.

I 2014 skulle det bli enda dystrere, og etter at de endte det året med nytt nedrykk, betød det at Pors nå spilte på nivå fire for første gang siden 1960-årene. Til tross for at etablerte spillere forlot klubben, og at klubben ble sagt å være i økonomiske problemer, ble det jobbet såpass godt at man sikret seg et umiddelbart opprykk tilbake, men allerede året etter gikk turen ned igjen da antall avdelinger ble redusert og man havnet på nedre halvdel. De befinner seg dermed fortsatt på nivå fire, og skal der spille i avdeling 2. Der befinner også Halsen seg, og det var laget fra utkanten av Larvik som var motstander i dagens treningskamp. De to vil virkelig bli godt kjent med hverandre i år, for dette var faktisk fjerde gang på kun noen uker at de skulle møte hverandre i treningskamp. Pors hadde tatt første stikk, mens Halsen hadde vunnet de to neste.

Pors hadde siden 1910 spilt sine kamper på Grønlands Plass, men planene om en gressbane på Tollnes skjøt fart i 1935, og i juni 1936 ble Pors Stadion åpnet med kamp mot Mjøndalen foran 3 000 tilskuere. Tilskuerrekorden sies å være 8 000 fra en kamp mot Skeid i 1954, og den var naturligvis ikke i fare denne dagen. Dagens utgave av Pors Stadion har en etter forholdende stor og åpen betongtribune på den ene langsiden. Resten av anlegget er omkranset av små gressvoller, og klubbhuset er dessuten å finne på motsatt langside, nede i det ene hjørnet. På denne langsiden så det ut som om en gravemaskin hadde gravd dype «spor» i vollen; uvisst av hvilken grunn.

Sola stekte på Pors Stadion, og jeg satt meg på vollen i skyggen av gjerdet på langsiden med klubbhuset, i påvente av avspark. Da tok jeg etter hvert en foto-runde, og på det tidspunktet hadde allerede Pors scoret to ganger. Granit Shala åpnet tidlig scoringsballet, og Marius Bustgaard Larsen doblet ledelsen i det 12. minutt. Sistnevnte scoret sitt andre og sørget dermed for 3-0 drøyt tjue minutter senere. Det var også stillingen da lagene gikk til pause og jeg kunne unne meg en kald brus.

Det var liten tvil om at det var Pors som styrte showet og ledet fortjent, og de fortsatte andre omgang der de hadde avsluttet den første. I omgangens fjerde minutt sto det 4-0 etter at Sondre Lindgren Larsen fikk nettkjenning, og tjue minutter ut i andre omgang sørget Christoffer Knutsen for 5-0. Jeg stilte meg spørsmålet om hvordan Pors kort tid i forveien hadde tapt de to siste kampene mot motstanderen de nå valset over, men det kan jo for den saks skyld også ha vært ferieavvikling etc i Halsen-leiren. Mokhmad Ibragimov satt spikeren i kista og fastsatt sluttresultatet til 6-0 i det 89. minutt, og da var det bare å ta seg bort til utgangen og vente til dommeren blåste av kampen med perfekt timing for min del.

Kun et par sekunder senere så jeg nemlig bussen komme oppe i veien, og jeg ble med den tilbake til sentrum, der jeg kom meg med toget. Jeg hoppet etter hvert av på Skoppum, og ventet der på bussen som fraktet meg inn til Horten. Planen var å ta en øl eller to på Horten Mikrobryggeri og ta en senere ferje til Moss, siden det uansett ville bli en lang ventetid på toget tilbake til Fredrikstad. Dette stedet var imidlertid i ferd med å stenge, og jeg valgte meg derfor heller Saxon King som åsted for tidsfordriv i form av begersvinging. Jeg hadde ikke før kjøpt meg en øl før min kompis Jon Erik ringte og sa han var på vei hjem fra Oslo og tilbød seg å plukke meg opp i Moss om jeg tok neste ferje. Det takket jeg gladelig ja til, og slik ble dagens dont avsluttet.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Norwegian ground # 144:
Pors v Halsen 6-0 (3-0)
Friendly
Pors Stadion, 15 July 2021
1-0 Granit Shala (4)
2-0 Marius Bustgaard Larsen (12)
3-0 Marius Bustgaard Larsen (33)
4-0 Sondre Lindgren Larsen (49)
5-0 Christoffer Knutsen (65)
6-0 Mokhmad Ibragimov (89)
Att: 123 (h/c)
Admission: Free

Next game: 17.07.2021: Hønefoss BK v Lørenskog
Previous game: 13.07.2021: Tune v Navestad

More pics

 

Tune v Navestad 13.07.2021

 

Tirsdag 13.07.2021: Tune v Navestad

Etter noen dager med fotballfri var det kanskje på tide med en dose fotball igjen, og ikke minst en ny bane. Jeg bestemte meg i hvert fall for å ta turen opp til Grålum og Tunebanen, der Tune IL skulle spille treningskamp mot Navestad. Turen gikk med buss inn til Fredrikstad, og videre derfra opp til Grålum, der jeg hoppet av rett utenfor Tunebanen med en drøy halvtime til avspark. Det var bare å ta seg en liten runde og kikke på anlegget mens spillerne varmet opp og gjorde klart for kamp. Samtidig var jeg i kontakt med min kompis Jon Erik, som vurderte å ta turen og komme innom en tur før han skulle på jobb på Kalnes.

Grålum var kommunesenteret i gamle Tune kommune, som i dag har blitt spist opp av Sarpsborg. Grålum fremstår da også i dag som en bydel i Sarpsborg, beliggende ca tre kilometer nordvest for Sarpsborg sentrum; midt på Tunøya. Sistnevnte er øya som blant annet også Sarpsborg sentrum ligger på, og skal være Norges nest mest folkerike øy etter Tromsøya. Grålum er også et knutepunkt på veien mellom Oslo og Göteborg, og også mellom indre og ytre Østfold. Så får det være en annen sak at Tune og særpingene prøver å stjele rampelyset rundt vikingskipet Haugenskipet… Men nå var det fotball det skulle dreie seg om.

Tune Idrettslag ble stiftet i 1933, og driver i tillegg til fotball også med håndball. Tidligere har de også hatt både bandy, friidrett og skisport, men la oss nå holde oss til fotballen. Der er det ikke altfor mye jeg kan fortelle, men høydepunktet var nok ganske sikkert da klubben i 1990 rykket opp i den daværende 2. divisjon. Kanskje har det heller ikke for Tune IL vært bare heldig å involvere seg i fusjonsklubben(e) i Sarpsborg, for de er nå å finne i 6. divisjon, der de for øvrig vil spille i samme avdeling som det som var kveldens gjester fra Navestad.

Tunebanen er en nokså enkel kunstgressbane typisk for norsk breddefotball på Østlandet. Etter å ha tilbragt sine første år på en leid idrettsplass ved Lekvoll, fant de seg etter krigen nytt tilholdssted der anlegget ligger i dag. Der ble det opparbeidet en grusbane som ble innviet i 1947, og denne fikk deretter gress i 1957. I 1985 åpnet man ytterligere en gressbane ved siden av den allerede eksisterende banen, samtidig som klubbhuset i årene som fulgte ble utvidet og oppgradert. Det ligger på en av kortsidene, og til siden for dette er det en voll som strekker seg bortover bak den «indre» banen som nå brukes, og som på et anlegg som mangler tribunefasiliteter er et naturlig utkikkspunkt. Det ble dessverre lagt kunstgress i 2009.

Da kampen ble sparket i gang, var det hjemmelaget som tidlig tok initiativet, og i kampens femte minutt tok de ledelsen. Mot en motstander som knapt skapte noe på offensiv banehalvdel i løpet av hele kampen, var det Tune som styrte showet, men de måtte vente en halvtime til før det sto 2-0. Med det resultatet tok de også pause, men det var mer i vente etter hvilen. En periode i andre omgang scoret vertene fire mål på ti-elleve minutter og tre mål på fire minutter. Da Arya Yousefi scoret hattrick ved å øke til 5-0, gikk det ikke mange sekundene før Nikolai Kaspersen kopierte bedriften. Jørgen Klausen fastsatt sluttresultatet til 7-0 på overtid.

En maktdemonstrasjon av Tune, eller var det Navestad som var fryktelig svake?? Vanskelig å si, men kanskje en kombinasjon? Og jeg vet jo heller ikke hva slags mannskap gjestene stilte med. Det var uansett jubel blant majoriteten av tilskuerne som jeg hadde tallfestet til 36 i tallet, og da først og fremst blant en kompisgjeng oppe på vollen som sto i bar overkropp og hadde stavet TUNE med bokstaver på overkroppen. For min del var det bare å spasere over til bussholdeplassen for å komme meg hjem.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Norwegian ground # 143:
Tune v Navestad 7-0 (2-0)
Friendly
Tunebanen, 13 July 2021
1-0 Nikolai Kaspersen (5)
2-0 Arya Yousefi (36)
3-0 Arya Yousefi (55)
4-0 Nikolai Kaspersen (62)
5-0 Arya Yousefi (65)
6-0 Nikolai Kaspersen (66)
7-0 Jørgen Klausen (90+2)
Att: 36 (h/c)
Admission: Free

Next game: 15.07.2021: Pors v Halsen
Previous game: 09.07.2021: Sparta v Tistedalen

More pics

 

Sparta v Tistedalen 09.07.2021

 

Fredag 09.07.2021: Sparta v Tistedalen

Takket være Sparta-entusiast Kenneth Sørensen, hadde jeg og andre groundhoppere blitt informert om at Sparta denne fredagen skulle være vertskap for Tistedalen i en treningskamp. Det var en god mulighet for meg til å besøke Spartabanen, og jeg blinket meg derfor ut denne kampen. Spartabanens beliggenhet gjorde at min reise denne gang gikk via Fredrikstad sentrum (der jeg benyttet anledningen til å kikke innom Outland), og etter hvert videre opp mot Sarpsborg på vestsiden av elven – via Rolvsøy og Greåker. Oppe ved E6 gikk jeg av ved Alvimkrysset og spaserte derfra bort til Spartabanen, der jeg ankom med en halvtimes tid til avspark.

Nå for tiden er Sparta naturligvis mest kjent for ishockey, men før ishockey i det hele tatt kom på programmet, gjorde Sparta seg sterkt bemerket innen fotball. Etter å ha blitt stiftet i 1928, skulle klubben bli en stormakt innen arbeideridretten. I mellomkrigsårene var det nærmest full ¨krig’ mellom NFF og AIF (Arbeidernes Idrettsforbund), som hadde sitt eget cupmesterskap og til og med eget landslag. Sparta vant Arbeidemesterskapet i både 1936 (1-0 over Sagene i finalen), 1937 (4-1 over Sprint-Jeløy i finalen) og 1938 (3-0 mot Rapid i finalen) I årene etter krigen dominerte Sarpsborg-lagene norsk fotball, og på den tiden hadde fotball-Norge blitt ‘samlet til ett rike’ ved at AIF begravde stridsøksa og gikk inn i NFF.

I 1952 ble Sparta også Norgesmestre da de vant cupfinalen i 1952, og det spesielle med finalen det året er at det var Sparta-spillere som scoret alle målene da Solberg ble slått 3-2. Klubbens siste sesong på øverste nivå er nå så lenge siden som 1958, og det gikk etter hvert også nedover med Sarpsborg-fotballen generelt. Fra rundt årtusenskiftet har fotballen i byen hatt en forvirrende og innviklet historie med flere satsningsprosjekter og fusjonsklubber der en rekke av klubbene i og rundt byen har gått til og fra. I 1999 startet 16 av distriktets klubber et samarbeid der målet var å skaffe byen et best mulig fotballag, og selv om det i første omgang ikke var noen suksess, var det forløperen til dagens satsningsklubb Sarpsborg 08, som overtok plassen til Sparta, som selv dermed tok plass lenger ned i divisjonene og nå befinner seg i 5. divisjon.

Selv om mange av de tidligere supporterne til Sarpsborg FK og Sparta har hoppet over til 08, er det jo ingen hemmelighet at det finnes personer i Sarpsborg FK som ikke har spesielt mye til overs for plastikk-klubben Sarpsborg 08, som noen av de mener har ‘ødelagt’ deres klubb. Det burde vel derfor ikke være noen overraskelse at det finnes slike og lignende meninger i Sparta-leiren, og en av de som virker å ha lite til overs for 08 er nevnte Sparta-fan og banehopper Kenneth Sørensen, som allerede hadde ankommet og hadde inntatt ‘sjefsplassen’ oppe på verandaen på klubbhuset. Jeg gikk dit opp og slo meg ned sammen med ham, og der fikk vi nokså umiddelbart også besøk av banehopperen Tom Børkeeiet.

Spartabanen er en meget spartansk kunstgressbane som ligger ved siden av ishockeyarenaen Sparta Amfi, og fra klubbhuset på motsatt langside hadde vi utsikt i den retning når treningskampen ble blåst i gang. Sparta spiller for tiden som nevnt i 5. divisjon, mens dagens gjester fra Tistedalen hører hjemme i divisjonen over. Det var da også gjestene som tok ledelsen, og selv om vertene utlignet etter tjue minutter, sto det 1-3 til pause. Det var og har vært visse problemer med å identifisere målscorerne, og det ble ikke enklere når Tistedalen hadde to spillere med nr 6 på ryggen som begge scoret hvert sitt mål før pause. En av de hadde kapteinsbindet; den andre ikke. Kenneth lot ikke anledningen gå fra seg til å gjøre narr av gjestene for dette noe amatørmessige preget, men ble kun sekunder senere gjort oppmerksom på at Sparta selv hadde to aktører på banen med nr 10 på ryggen.

Uansett økte Tistedalen ytterligere ved Jonas Borge Svendsen i andre omgangs tolvte minutt, og med 1-4 så det ut som om seieren var sikret. Ti minutter senere reduserte dog Sparta, og da Fabian Furø Hagen satt inn 3-4 med snaut fem minutter igjen av ordinær tid, ble det også en viss spenning på slutten, men det viste seg å kun bli nok et trøstemål. Da dommeren blåste av, var det nemlig med 3-4 som sluttresultat. Mister Børkeeiet tilbød seg å skysse meg hjem, og det takket jeg gladelig ja til. Nå ventet også en fotballfri helg, og noen dager til neste kamp på agendaen.

 

 

 

 

 

 

 

 

Norwegian ground # 142:
Sparta v Tistedalen 3-4 (1-3)
Friendly
Spartabanen, 9 July 2021
0-1 Nr 20 (8)
1-1 Rajan Doski (21)
1-2 Nr 6 ikke kaptein (29)
1-3 Nr 6 kaptein (42)
1-4 Jonas Borge Svendsen (57)
2-4 Nr 79 (67)
3-4 Fabian Furø Hagen (86)
Att: 53 (h/c)
Admission: Free

Next game: 13.07.2021: Tune v Navestad
Previous game: 08.07.2021: Borgar v Ise

More pics