Onsdag 24.09.2025: Noah v Van

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg våknet opp i Armenias hovedstad, Jerevan, der jeg denne dagen hadde mer tid til å utforske byen og noe av det den har å by på. For å gjenta meg selv litt, er Jerevan en gammel by med røtter helt tilbake til år 782 før vår tidsregning, da man grunnla fortet Erebuni, hvis ruiner i dag kan ses sørøst i byen. Den ligger rundt tusen meter over havet, i utkanten av Ararat-sletta, og det er egentlig ikke spesielt snodig at Ararat-navnet går igjen mange steder her. Fra omtrent hele byen kan man nemlig tydelig se det store fjellet ruve i det fjerne med sine to topper, hvorav den høyeste er 5 137 meter over havet. Ararat er nesten som et konstant bakteppe her, selv om det ligger på tyrkisk side av grensen. Det var først i 1879 at Jerevan fikk bystatus, og rundt år 1900 hadde byen bare knapt 30 000 innbyggere. Innbyggertallet for dagens Jerevan har imidlertid passert en million.

Etter hotellfrokosten på Royal Plaza begynte jeg med å spasere bort til Kaskaden, som kanskje kan kalles en slags enorm trapp som består av flere avsatser med fontener og skulpturer. Innvendig er det et kunstsenter, men også rulletrapper som gjør at man slipper å gå opp de 572 trappetrinnene. Byggingen av dette komplekset startet i Sovjettiden men ble satt på pause i kaoset som rådet i forbindelse med oppløsningen av unionen. Jeg leste et sted at det fortsatt ikke er helt ferdig, og at det planlegges et stort museum oppe på toppen, der jeg for øvrig hadde fantastisk utsikt over byen…og selvsagt mot fjellet Ararat og dets snødekte topper. Oppe på toppen bar også området rundt litt preg av å være en stor byggeplass, så det tyder på at det jeg leste kan vise seg å holde stikk.

Jeg trasket videre bort til Victory Park, der man også finner monumentet Mother Armenia. Deler av denne parken huset også en fornøyelsespark, men det var mildt sagt visse ting som tydet på at deres høysesong var over for i år. På vei ned igjen tok jeg også de 572 trappetrinnene, og deretter var det på høy tid med et måltid. Paulaner Beer & Grill House lå således flott passert i bunnen av Kaskaden, og fra deres meny valgte jeg meg retten ‘dolma’, som falt godt i smak. Det var etter hvert også på tide å rette oppmerksomheten mot dagens kamp, og den skulle spilles på selveste nasjonalstadionet. Jeg dristet meg til å la en av Jerevans busser frakte meg dit ned, og jeg hadde vært utålmodig med å komme meg dit for å ta en titt, men da jeg ankom med fortsatt over to timer til kampstart, var det foreløpig ikke åpent.

Derfor fant jeg en sjappe der jeg fikk kjøpt meg litt vann, og gikk ned til en liten park der jeg slo meg ned i skyggen ved siden av en statue av Vardan Mamikonyan – som jeg også måtte google for å finne ut at var en armensk militær leder på 400-tallet. På benken ved siden av meg hadde også en uniformert politimann slått seg ned i skyggen for å ta seg en røykepause, men snart hadde jeg igjen den lille parken for meg selv der jeg satt og leste litt i en medbragt bok. Etter å ha slått i hjel tre kvarters tid tuslet jeg den korte veien tilbake til Vazgen Sargsyan Republican Stadium, der jeg nå fant en åpen inngang slik at jeg kunne ta meg innenfor. Igjen virket det som om informasjonen om at det i Armenia er gratis inngang til fotballkamper i hjemlige turneringer faktisk stemte. I så fall er det synd at interessen og oppslutningen ikke er noe større enn den faktisk er.

Det var under Sovjettiden at stadionet i 1935 åpnet under navnet Dinamo Stadion. Det var navnet frem til 1999, da det etter en omfattende oppgradering ble omdøpt til Republican Stadium. Det året var Armenias statsminister Vazgen Sargsyan blant de som ble drept i et attentat mot ham, og man valgte å hedre ham ved å legge hans navn til stadionnavnet. Tilskuerrekorden lyder på 16 000 og stammer fra en landskamp der Armenia spilte EM-kvalifisering mot Spania høsten 2003. Etter en ny runde med arbeid på anlegget i 2008, ble kapasiteten redusert til dagens 14 403. Det armenske landslaget forlot forresten stadionet til fordel for Hrazdan Stadium da dette åpnet i 1970, men kom senere tilbake da sistnevnte ble liggende ubrukt.

Denne dagen var det Noah og Van som skulle møtes her, og den kampen dreide seg om poeng i Armenian Premier League, som er landets toppdivisjon. Hjemmelaget ble så sent som i 2017 stiftet som FC Artsakh, men i 2019 ble klubben kjøpt av en ny eier og omdøpt til FC Noah. I løpet av 2019/20-sesongen sikret klubben seg sin første nasjonale tittel da de vant cupfinalen ved å beseire Ararat-Armenia etter ekstraomganger og straffesparkkonkurranse. Forrige sesong (2024/25) gjorde de det enda skarpere, for da sikret de seg ikke bare sin andre cuptittel da Ararat-Armenia igjen ble slått i finalen. De vant også sin første ligatittel slik at de tok ‘the double‘, og dermed var de nå regjerende mestere i både serie og cup. Nå hadde de nylig kvalifisert seg for gruppespillet i Conference League, og ble med det den første armenske klubb til å kvalifisere seg til et europeisk gruppespill to år på rad.

Det var slett ikke gitt at denne kampen skulle spilles på Republican Stadium, for det har ikke vært den faste hjemmebane til Noah, men jeg hadde en teori i så måte. Den gikk ut på at Abovyan City Stadium ikke oppfylte UEFAs krav til spill i et av deres gruppespill, eller at FC Noah hadde valgt å flytte sine hjemmekamper i Conference League til et stadion med større kapasitet. Det var da også på Republican Stadium at de var satt opp med sine hjemmekamper i gruppespillet, og da er det naturlig å tenke seg at de valgte å også flytte sine kommende hjemmekamper i hjemlig serie dit for å bli vant med kamparenaen. Jeg var fortsatt nokså alene på innsiden da jeg med en drøy time til avspark gikk inn og tok en kikk på anleggets indre.

Uten sammenligning for øvrig, minnet faktisk deler av anlegget meg av en eller annen grunn faktisk litt om selveste Stockholms Stadion, selv om det på ingen måte kan måle seg med den herligheten. Jeg hadde nærmest hele stadionet som min private boltreplass inntil lagene kom ut for å varme opp. Mens det fortsatt var dagslys, kunne jeg fra deler av anlegget se Mother Armenia og det store pariserhjulet oppe i Victory Park, der jeg hadde tuslet rundt noen timer tidligere. Fra andre deler av stadionet kunne jeg se det 311,7 meter høye TV-tårnet som skal være den høyeste strukturen i Kaukasus. Republic Stadion byr av tilskuerfasiliteter ellers på blå og oransje plastseter å hvile akterspeilet på.

Tabellen for toppdivisjonen Armenian Premier League ble toppet av Akashkert som hadde sanket 15 poeng på seks kamper hittil. Urartu på andreplass hadde 13 poeng på sju kamper, mens treer Ararat-Armenia og firer Noah hadde henholdsvis 11 og 10 poeng men kun fem kamper spilt. Bortelaget var altså FC Van, og de lå på sin side på en sjetteplass (av ti lag), men åtte poeng fra sine seks kamper hittil. Vertene ville som man skjønner kunne seg opp på en mulig andreplass med seier denne onsdagen, og samtidig som det begynte å skumre, dro det seg også mot tidspunktet for kampstart. Å si at folk hadde strømmet på er kanskje en aldri så liten overdrivelse, men jeg gjetter at det i hvert fall hadde kommet et sted mellom 300 og 400 skuelystne mennesker da kampen ble sparket i gang.

Tjuefem minutter ut i kampen hadde Noah fått straffespark. Van-keeperen gikk riktig vei, men straffesparket fra Imran Oulad Omar var godt plassert, og det sto dermed 1-0. Ti minutter senere var Noah frempå igjen med et rapt skudd fra litt skrått hold inne i feltet, men denne gang reddet keeper. Et minutts tid senere var det Van som yppet seg ved å sende i vei et hardt og susende skudd, men hjemmelagets burvokter fikk klarert og ballen ble deretter klarert i sikkerhet. Fem minutter før pause måtte Noahs keeper igjen i aksjon da han var nede og reddet et skudd, og et par minutter senere sendte Van i vei et nytt hardt skudd. Keeper ble stående og ble vel mer eller mindre truffet, men fikk parert, og dermed sto det fortsatt 1-0 da lagene gikk i garderoben halvveis.

Det eneste jeg hadde sett som var i nærheten av å minne om en kiosk, var en eldre kone som hadde satt opp et bord utenfor inngangspartiet for å selge diverse drikker, solsikkefrø og popcorn. Pausen ble i stedet benyttet til å finne et åpent toalett for å kunne slå lens. I andre omgangs femte minutt hadde Noah en corner som ble flikket videre og headet like utenfor. Det så dog ut til at keeper muligens hadde en viss kontroll. I det 75. minutt kom utligningen, og for andre gang i løpet av kvelden ble det scoring fra straffemerket. Det var brasilianeren Allef som skulle ta det, og selv om keeper fikk en hånd på ballen, gikk den i mål. Dermed sto det 1-1, og det så ut til å gå mot poengdeling selv om spesielt Noah presset på for et vinnermål. Det kom på overtid, etter et innlegg som på bakerste stolpe fant Nardin Mulahusejnovic. Hans heading gikk ned i bakken og opp i nettaket. 2-1.

Med det sene vinnermålet sikret altså seg seieren og de tre poengene. Så fikk det helle være at jeg denne gang ikke klarte å hjelpe en kompis hjemme med en Noah-drakt. Det hadde sikkert vært noe enklere dersom kampen hadde blitt spilt på deres faste hjemmebane. Jeg hadde i hvert fall oppleve kamp på det armenske nasjonalstadionet, og det var greit å få benyttet seg av den muligheten, for det har nemlig vært snakk om å bygge et nytt nasjonalstadion. Nå gjensto det for meg bare å komme meg med bussen tilbake til sentrum av Jerevan, og etter et glass på Beatles Pub trakk jeg meg tilbake til hotellet.

Armenian ground # 2:
Noah v Van 2-1 (1-0)
Armenian Premier League
Vazgen Sargsyan Republican Stadium, 24 September 2025
1-0 Imran Oulad Omar (pen, 26)
1-1 Allef (pen, 76)
2-1 Nardin Mulahusejnovic (90+2)
Att: ?? (guessing 300-400)
Admission: Free

Next game: 25.09.2025: Ararat-Armenia v Alashkert
Previous game: 23.09.2025: Mika v Sardarapat

More pics

Tirsdag 23.09.2025: Mika v Sardarapat

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg har en stund tittet på muligheten for å ta en tur til Georgia og Armenia, og ved en anledning tidligere i år var jeg nære på å bestille tur, men omberammingen av flere kamper gjorde den gang til at det ikke lenger passet like bra, og det ble derfor ikke noe av likevel. Nå hadde jeg imidlertid bestilt tur, så nå var det egentlig ingen vei tilbake. Billetter ble bestilt med det tyrkiske lavprisselskapet Pegasus, og på mandagen hadde jeg satt kursen mot Oslo Lufthavn Gardermoen for å komme meg med deres 15.15-fly til Istanbul Sabiha Gökcen. På den flyplassen hadde jeg tre og en halv time å slå i hjel før jeg skulle fly videre mot Jerevan. Noe av tiden gikk med til å innta et måltid og en øl.

Det var midt på natten at vi landet på armensk asfalt litt etter klokken halv tre lokal tid, og det var først i 04-tiden på natten at jeg kunne krype under dyna i hotellsenga på Royal Plaza, der jeg hadde betalt 2 975 kroner for fire dagers kost og losji. Etter at jeg noen timer senere hadde vært oppe for å innta en hotell-frokost, unnet jeg meg et par timer til på øyet før jeg tok meg en tur ut i Jerevan for å se hva Armenias hovedstad hadde å by på. Her skulle jeg altså ha base frem til fredagen, og planen var at jeg skulle få med meg fem kamper i Armenia innen den tid, før turen deretter skulle avsluttes med noen dager og kamper i Georgia og Tbilisi, så jeg hadde nok å se frem til. Noen kommenterte at jeg denne gang hadde valgt meg eksotiske og spennende destinasjoner, og jeg var ikke uenig i akkurat det.

Jerevan har røtter helt tilbake til år 782 før vår tidsregning, da man grunnla fortet Erebuni, hvis ruiner i dag kan ses sørøst i byen. Armenias hovedstad ligger rundt tusen meter over havet, i utkanten av Ararat-sletta, og det er egentlig ikke spesielt snodig at Ararat-navnet går igjen mange steder her. Fra omtrent hele byen kan man nemlig tydelig se det store fjellet ruve i det fjerne med sine to topper, hvorav den høyeste er 5 137 meter over havet. Ararat er nesten som et konstant bakteppe her, selv om det ligger på tyrkisk side av grensen. Det var først i 1879 at Jerevan fikk bystatus, og rundt år 1900 hadde byen bare knapt 30 000 innbyggere. Innbyggertallet for dagens Jerevan har imidlertid passert en million.

Siden jeg unnet meg noen timers eksta søvn etter den lange reisen, bestemte jeg meg raskt for at det ville være bedre å foreta litt mer inngående ‘sightseeing’ på onsdagen og torsdagen, da jeg ville ha litt bedre tid til slikt, men jeg tuslet nå en tur rundt i sentrum for å titte meg litt rundt og bare nyte livet før jeg bestemte meg for å sette kursen mot åstedet for turens første kamp. Selv om det var tirsdag, var det nemlig kampstart allerede klokken 16.00. Det kan være visse utfordringer når man ikke engang forstår bokstavene og alfabetet, men nå fikk jeg benyttet anledningen til å prøve ut byens metro, og ferden gikk fra Republic Square til Garegin Nzhdehi Square, og fra den sistnevnte stasjonen hadde jeg vel noe sånt som rundt ti minutters gange foran meg.

Mika var klubben som skulle få æren av å være hjemmelag i min første kamp i Armenia, som for øvrig også ble nummer 41 i rekken av land der jeg har sett fotball. Denne klubben ble så sent som i 1998 stiftet under navnet Mika-Kasakh Ashtarak. Mannen bak var Mikhail Baghdasarov, som var eier av et firma som også het Mika, og klubben hørte hjemme i Ashtarak, som er en by to mil nordvest for Jerevan. I 1999 sikret klubben seg opprykk til toppdivisjonen, og året etter vant de sin første tittel i form av den armenske cupen. Den tittelen forsvarte de dessuten året etter, og de har etter hvert notert seg for seks nasjonale cuptitler. I 2007 flyttet klubben fra Aashtarak og inn til sentrale Jerevan, der klubben var i ferd med å bygge et nytt og eget stadion.

2011 var siste året armenerne spilte sin sesong over et kalenderår, og det var også siste gang Mika sikret seg en nasjonal tittel i form av cuptriumfen det året. Det ble lagt om til det vi her hjemme vel kan kalle ‘internasjonal sesong’, men Mika hang fortsatt med i kampen om titlene, helt frem til de etter 2015/16-sesongen trakk seg som følge av økonomiske (og også ikke-økonomisk, hva nå enn det var) problemer. Da klubben dukket opp igjen i 2022, var det med ny logo og under navnet Sport Club Mika, og de tok plass i Armenian First League, som er nivå to av armensk fotball. Der har de foreløpig ikke klart å på alvor kjempe om en retur til toppdivisjonen.

Jeg nevnte hvordan Mika hadde flyttet inn til Jerevan der de bygget seg et stadion, og i 2008 kunne Mika Stadium åpne i Shengavit-distriktet av byen. Seks år senere var imidlertid gjelden så stor at eierskapet ble overtatt av de armenske myndighetene, og stadionet har for øvrig også vært hjemmebane for flere andre klubber. Det er en del av et kompleks som blant annet også inkluderer en innendørs hall og fasiliteter for flere andre idretter. Stadionet har plass til 7 000 tilskuere, og dets hovedtribune har en karakteristisk bue som gjør at den skiller seg litt ut. På alle fire sider har man tribuner som er opphøyd fra bakken, og midtpartiene på langsidene har seter festet i avsatsene. Noen store boligblokker fungerer som bakteppe her og der, og også fra deler av stadionet har man utsikt mot fjellet Ararat med sine snødekte topper i det fjerne.

Jeg hadde lest at det faktisk var gratis inngang til alle armenske kamper i hjemlig liga, og det viste seg i hvert fall å holde stikk i alle de tre kampene jeg så i løpet av mitt opphold i landet. Etter at jeg hadde fått orientert meg frem til riktig inngang og kommet meg innenfor, kunne jeg ganske raskt slå fast at jeg likte Mika Stadium, som jeg kunne ta meg fritt rundt på slik jeg selv ville. Dagens kamp var altså et oppgjør i Armenian First League, som er nivå to av armensk fotball. Der sto Mika med 1-1-4 og fire poeng på sine seks kamper hittil, og med de var de å finne på en 13. plass av det som er 16 lag i divisjonen. Således virket det som en knalltøff oppgave som ventet denne ettermiddagen, for motstanderen Sardarapat sto med 7-0-0 på sine sju kamper. Altså full pott hittil, og de hadde allerede skaffet seg en fem poengs luke en kvartett som fulgte bak.

Gjestene ville fortsatt altså lede tabellen etter dagens kamp uavhengig av resultat, men de var selvsagt interessert i å fortsette sin flotte sesongstart uten poengtap. Det var imidlertid hjemmelaget Mika som nesten fikk en drømmestart da de i kampens niende minutt var uhyre nære på å ta ledelsen. Avslutningen smalt i tverrliggeren og ned før bortelaget fikk ballen i sikkerhet etter å ha sluppet med skrekken. Etter dette var det lite å melde om i form av store sjanser før pause, og for min del ble den første omgangen også brukt til å ta meg rundt på stadionet og ta noen bilder fra samtlige tribuner. Jeg gjorde også et forsøk på å telle de fremmøtte tilskuerne, og endte til slutt opp med å registrere 131 skuelystne. Tre av de utgjorde en slags heiagjeng for Mika, og de kunne etter hvert konstatere at deres helter hadde vært nærmest da lagene gikk i garderoben etter en målløs omgang.

Det tok en stund før det ble litt fart i kampen igjen, men jeg sto litt med en følelse av at Sardarapat virket litt skarpere, og i det 73. minutt var det deres tur til å treffe metallet da et innlegg ble flikket i tverrliggeren og over. Tre minutter senere fikk vi omsider nettsus, og det var bortelaget som tok føringen. Etter et fint gjennomspill, tok de seg ned til dødlinja og la inn i feltet, der Levon Vardanyan gjorde alt rett og satt inn 0-1. Ytterligere tre minutter senere kunne Sardarapat doblet ledelsen, men spissen som var mål for innlegget fikk bare såvidt tåspissen på ballen og styrte den like utenfor. Om vi nok en gang hopper tre minutter frem i tid, er vi altså i kampens 82. minutt, og da følte jeg at det på mange måter ble avgjort da gjestene doblet ledelsen. Yuriy Budagyan var det denne gang som skar inn fra høyrekanten og satt ballen under keeper og i mål til 0-2.

I det 89. minutt var bortelaget nære på igjen, etter nok et innlegg foran mål. På bakre fikk en av deres spillere stå helt alene og avslutte, men Mikas keeper fikk blokkert på streken. På overtid fikk Mika en tilsvarende sjanse i motsatt ende av banen, men avslutningen på bakre stolpe ble denne gang styrt like utenfor. Dermed endte det med 0-2 og borteseier til Sardapat, som for ordens skyld er en ny klubb som spiller sin første sesong på dette nivået, men som befestet sin plass som serieledere helt på toppen av tabellen der de fortsatt sto uten poengtap og så ut til å suse mot opprykk. Min debut i armensk fotball var overstått, og det var en fin opplevelse i et stadion det var fint å se fotball i.

Det hadde ikke vært noen kiosk eller lignende på kampen, og en rumlende mage minnet om at det nå var på høy tid med litt påfyll av mat. Jeg gledet meg også litt til å teste ut det armenske kjøkken, og på veien tilbake til metrostasjonen stakk jeg derfor innom en restaurant jeg var i ferd med å passere. Mon tro om den ikke het Pataro. Her viste det seg at de kun hadde menyer på armensk, og ingen av de to kvinnene der forsto engelsk. Med Lens-appen kom jeg et lite stykke på vei med å få oversatt menyen, men jeg er usikker på om vi ble enige om hva jeg faktisk endte opp med å bestille, for jeg fikk til slutt ikke bare én rett, men to. De blide damene stelte uansett meget godt med meg, og serverte meg nydelig mat som falt meget godt i smak. Da den andre retten ble servert fikk de også forsterkninger i form av en kollega som tydeligvis skulle starte sitt skift og som snakket nokså godt engelsk.

Jeg endte opp med å gå derfra mett og meget fornøyd, etter et nydelig måltid til en meget god pris, så de hadde i hvert fall gjort seg fortjent til drikkepengene jeg la igjen. Turen gikk nå med metro tilbake til Republic Square, og videre til fots derfra. Det hadde nå mørknet, og jeg planla å sjekke ut et par puber på vei tilbake til hotellet. Første stoppested i så måte ble Liberty Pub, før jeg etter hvert gikk videre til Beatles Pub. Da jeg omsider takket for meg og trakk meg tilbake, hadde jeg kun et par minutter å gå tilbake til min base ved Royal Plaza. Det hadde vært en fin start på turen, og dagen etter skulle jeg også få sett enda mer av byen; i tillegg til en kamp på selveste nasjonalstadionet.

Armenian ground # 1:
Mika v Sardarapat 0-2 (0-0)
Armenian First League
Mika Stadium, 23 September 2025
0-1 Levon Vardanyan (76)
0-2 Yuriy Budagyan (82)
Att: 131 (h/c)
Admission: Free

Next game: 24.09.2025: Noah v Van
Previous game: 21.09.2025: Kvik Halden v Fredrikstad 2

More pics

Søndag 21.09.2025: Kvik Halden v Fredrikstad 2

På mandag skulle jeg igjen ut på tur, men før den tid rakk jeg å få med meg en kamp denne søndagen, og den skulle finne sted på Halden Stadion, der Kvik Halden skulle være vertskap for Fredrikstad 2. Med meg fikk jeg Pål, og før kamp rakk vi både en tur innom O’ Brien Pub og å få oss et måltid på et av byens gatekjøkken. Mette og fornøyde kunne vi etter hvert komme oss bort til Halden Stadion og betale oss inn med 120 kroner per person, og vi fikk med oss både billett og stensil med lagoppstillingene på vår vei inn. Vi registrerte snart at også Trond hadd tatt turen, men i motsetning til oss lå hans sympatier utvilsomt hos hjemmelaget denne ettermiddagen.

Det dreide seg om 3. divisjon avdeling 6, og det var uten tvil et møte mellom to lag som kjempet i hver sin ende av tabellen. Kvik Halden rykket jo i fjor ned fra 2. divisjon, og da de startet årets sesong med å tape for andrelaget til Pors, var det sikkert noen som lurte på om ambisjonene om en umiddelbar retur hadde vært vel optimistisk, men etter det hadde klubben gått ubeseiret gjennom de neste 19 seriekampene. I løpet av den tiden hadde de imponert stadig mer, og langt på vei avgjort det som snart hadde utviklet seg til å bli en tvekamp med Fram Larvik. Det var nå egentlig kun et tidsspørsmål før Kvik Halden kunne feire opprykk tilbake til 2. divisjon. Kontrastene i så måte var store til FFK 2 som sto i fare for å rykke ned til 4. divisjon, for de lå under streken med kun nevnte Pors 2 bak seg, og det ble stadig færre kamper igjen å ta igjen forspranget til lagene over på.

Ikke overraskende var det Kvik som tidlig tok initiativet mot et pur ungt FFK-lag, og i kampens niende minutt tok de ledelsen. De gjenvant ballen høyt i banen, og et presist innlegg ble fulgt opp med en avslutning i tverrliggeren. Erlind Krasniqi var først frempå på returen, og satt inn 1-0. Til tross for flere sjanser måtte de vente til halvtimen var passert med et par minutter til de kunne juble for en dobling av ledelsen. Det skjedde etter en høy ball opp, og etter at en duell med FFKs keeper ble vunnet, kunne Ludvig Sten sette inn 2-0 i det åpne målet. Noen minutter senere hadde Kvik frispark like utenfor 16-meteren. Det ble slått inn i feltet, der kaptein Dardan Sæter-Mehmeti stanget inn 3-0, som også var stillingen halvveis.

Etter hvilen var det så som så med spenning, for det var liten tvil om at kampen allerede var avgjort i Kviks favør, og hjemmelaget virket også mer fornøyd, mens gjestene på sin side ikke maktet å skape stort. Da vi i det 83. minutt fikk nettsus igjen var det etter en skikkelig kanonade mot FFK-målet, og etter minst 4-5 skuddforsøk i løpet av få sekunder var det omsider unggutten Erlend Cantona Vidtur-Olsen som fant nettmaskene og økte til 4-0. Fem minutter senere var det flott spill på høyrekanten til Kvik, før et presist innlegg ble headet i mål av Adhurim Mjekiqi som med det fastsatt sluttresultatet til 5-0. En overbevisende seier til Kvik Halden som nå bare ventet på at siste rest av teori skulle bli fjernet slik at de kunne utropes til avdelingsvinnere og opprykkere. For FFK 2 sin del var det derimot et nytt skritt nærmere nedrykk til 4. divisjon, uten at det var denne kampen de først og fremst hadde budsjettert med poeng i.

Revisit:
Kvik Halden v Fredrikstad 2 5-0 (3-0)
3. divisjon avd. 6
Halden Stadion, 21 September 2025
1-0 Erlind Krasniqi (9)
2-0 Ludvig Sten (33)
3-0 Dardan Sæter-Mehmeti (39)
4-0 Erlend Cantona Vidtun-Olsen (83)
5-0 Adhurim Mjekiqi (88)
Att: Ca. 175 (est)
Admission: 120 NOK

Next game: 23.09.2025: Mika v Sardarapat
Next norwegian ground: 29.09.2025: Rygge v Drøbak/Frogn 2
Previous game: 20.09.2025: Fredrikstad v Bryne

More pics

Lørdag 20.09.2025: Fredrikstad v Bryne

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Siden sist hadde FFK vært i Molde og tatt en sterk trepoenger der, og de var nå store favoritter når de skulle ta imot et Bryne som virket å være i en viss oppløsning med flere spillere som hadde forlatt klubben og en spillergruppe som hadde vist stor misnøye med sin trener. FFK styrte da også totalt før pause, men det gikk likevel en stund før det faktisk skjedde noe der det teller – nemlig foran mål. Vi hadde passert halvspilt omgang da Oskar Øhlenschlæger ble spilt gjennom og ble felt. Straffe til FFK! At det ikke nødvendigvis er ensbetydende med scoring har FFK dessverre bevist i år, men Johannes Nunez fant denne gang nettmaskene, selv om det ikke var spesielt godt plassert. 1-0, og FFK fortsatte å styre samtidig som de slet med å bryte ned Bryne-forsvaret. Øhlenschlæger var den som etter dette kom nærmest da han ved to anledninger testet skuddfoten og satt Bryne-keeperen på prøve. FFK burde klart å få mer ut av sitt overtak før pause, og helst gått til pause med en større ledelse enn 1-0, men jeg følte meg fortsatt sikker på seier, for Bryne hadde tross alt ikke hatt et eneste skudd på mål i løpet av de første 45 minuttene.

Etter pause var det imidlertid et helt annet Bryne-lag vi fikk se, og ikke minst et FFK som leverte sin kanskje svakeste omgang hittil i løpet av sesongen. Bryne hadde tidlig et par halvsjanser, men det var igjen etter vi hadde passert en time at det egentlig begynte å skje ting. Og nå var det faktisk Bryne som skapte det som var av muligheter, og de kom nærmere og nærmere. Med rundt tjue minutter igjen var det kun noen centimetere unna, samtidig som bare en herlig takling fra Simen Rafn hindret utligning. FFK hang i tauene, men så fulgte en periode der det så ut til om de hadde klart å ri av stormen. Det gikk mot full tid og tre poeng til FFK, men så glapp det i det 87. minutt. Et innlegg fant Christian Landu Landu som fikk stå helt alene på bakre stolpe, og hans avslutning tvang frem en herlig redning av Martin Børsheim, men på returen var Sanel Bojadzic først frempå og satt inn utligningen til 1-1. På overtid fikk Jóannes Bjartalid en fin mulighet til å likevel sikre seieren for FFK, men Brynes keeper reddet, og det endte 1-1. Et skuffende resultatet, og denne gang også skuffende spill. FFK hadde nå kun tatt tre poeng i de fire kampene mot Bryne og FK Haugesund, og det er rett og slett ni tapte poeng bare der. Etter denne skuffende opplevelsen, dro jeg sammen med et par kompiser rett i Stjernehallen for å se Stjernen v Storhamar.

Revisit:
Fredrikstad v Bryne 1-1 (1-0)
Eliteserien
Fredrikstad Stadion, 20 September 2025
1-0 Johannes Nunez (pen, 25)
1-1 Sanel Bojadzic (88)
Att: 7 047
Admission: Season Ticket

Next game: 21.09.2025: Kvik Halden v Fredrikstad 2
Previous game: 19.09.2025: Borgen v Selbak

More pics

Fredag 19.09.2025: Borgen v Selbak

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Borgen hadde flyttet ut på kunstgresset på Sandbakken for høsten, så det var dit jeg etter hvert satt kursen for å få min dose med fotball denne fredagen. Jeg valgte imidlertid en annen variant enn vanlig, for denne gang hoppet jeg av bussen på Borgenhaugen for å innta middagen ved Paviljongen gatekjøkken og deretter busse videre. Noe overpriset, var vel min opprinnelige vurdering, men slik har det vel blitt, og jeg var da i hvert fall mett da jeg tok oppstilling på bussholdeplassen for å vente på bussen videre. Før den rakk å komme, var det en annen som kom kjørende og bremset opp på sin ferd forbi, og det var ingen ringere enn Trond som også han hadde tenkt seg på oppgjøret mellom Borgen og Selbak, så da fikk jeg i stedet skyss av ham den siste biten.

I toppen av Østfold-kretsen var det ikke akkurat voldsom spenning, for til det hadde Råde vært altfor suverene i år. De hadde rett og slett vunnet samtlige seriekamper, og hadde følgelig allerede avgjort tittelkampen i alt annet enn teorien. I bunnen var det derimot mer spenning. Askim Fotball valgte jo å trekke sitt førstelag (og kun det) fordi de var lei av å tape, og vil dermed bli plassert sist og flyttet ned – sannsynligvis kun én divisjon, dessverre, slik den kaosklubben mener selv, men jeg orker ikke å ta den diskusjonen igjen nå, for det er uansett ikke det det skal handle om. Derimot var det muligens både ett og kanskje til og med to lag som måtte ta følge med de ned (avhengig av hvordan det gikk med Råde og FFK 2), og det var uten tvil Lisleby og Borgen som lå dårligst til, mens Selbak etter alle solemerker hadde gjort nok til å få fornyet kontrakt i divisjonen.

Innledningsvis var det to lag som følte på hverandre, og få sjanser. Plutselig skjedde det noe inne i feltet i forbindelse med en corner til Borgen, og dommeren pekte på straffemerket. Selbak-keeper Miran Nihad var imidlertid raskt nede og reddet, til jubel fra en delegasjon Selbak-folk vi sto sammen med på tribunen. Selbak hadde på sin side en mulighet der en ball traff krysstolpen, men Trond hadde allerede begynt å mistenke en målløs kamp da Krister Lorentsen headet Borgen i ledelsen 1-0 i det 43. minutt. Om det var et dårlig øyeblikk for Selbak å slippe inn på, hjalp det ikke akkurat at de rakk å slippe inn nok et mål før pause. Det skjedde idet vi hadde gått over på overtid, og det var rett og slett et skikkelig selvmål der en Selbak-spiller var uheldig og endret retning på et innlegg slik at ballen endte i eget mål.

Det var ‘lerpæddene’ fra Selbak som kom friskest ut etter hvilen, men det kom veldig lite ut av det, og det var egentlig lite som tydet på at vi skulle bli vitne til noe comeback i den andre omgangen. Borgen var selvsagt også stadig mer fornøyde med tingenes tilstand. Mot slutten prøvde Selbak igjen å sette inn et aldri så lite støt, men kampen ebbet ut uten ytterligere scoringer, selv om Borgen var nære på et tredje på overtid. 2-0 endte det, og det var tre viktige poeng for Borgen, mens det nok var Lisleby som var mest skuffet over akkurat det. Nå i ettertid vet vi også hvordan det gikk, og om det var fjerde år på rad jeg i mitt forhåndstips tippet Borgen ned, var det også fjerde år på rad de klarte å klore seg fast – denne gang takket være at Råde omsider rykket opp.

Revisit:
Borgen v Selbak 2-0 (2-0)
4. divisjon Østfold
Sandbakken, 19 September 2025
1-0 Krister Lorentsen (43)
2-0 Own goal (og, 45+1)
Att: 55 (h/c)
Admission: Free

Next game: 20.09.2025: Fredrikstad v Bryne
Previous game: 18.09.2025: Trosvik v Rygge

More pics

Torsdag 18.09.2025: Trosvik v Rygge

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Lenge var det tiltaksløsheten som så ut til å vinne denne torsdagen, men jeg fikk til slutt gitt meg selv et solid tupp bak slik at jeg kom meg ut og på kamp også denne dagen. Jeg hadde opprinnelig vurdert en tur i Stjernehallen, der jeg tross alt har sesongkort, men det gikk litt i glemmeboka, og jeg følte meg heller ikke mest sosial. Innen jeg hadde fått ut fingeren hadde jeg uansett neppe rukket mer enn kanskje den tredje perioden. Derimot ville jeg kunne rekke avspark på Trosvikbanen, der Trosvik skulle ta imot Rygge, og etter en busstur med buss nummer 116 kunne jeg hoppe av et stenkast unna og være på plass noen minutter før kampstart.

Det var duket for et møte mellom to lag som kjempet i hver sin ende av tabellen i Østfold-kretsens 5. divisjon. Trosvik lå helt i bunnen med kun seks poeng på sine 19 kamper hittil, og hadde innsett at de ville rykke ned og spille i 6. divisjon neste år. I toppen var situasjonen litt spesiell all den tid den suverene serielederen Kråkerøy 2 ikke kunne rykke opp. Dermed ville det være duket for de to neste på tabellen, og på andreplass var det Drøbak/Frogn 2 som hadde et lite grep om den ene opprykksplassen. De lå riktignok hele 14 poeng bak nevnte Kråkerøy 2, men hadde en luke på seks poeng ned til duoen Gresvik og Rygge, som begge sto med 34 poeng på sine 20 kamper. På femteplass fulgte deretter Rakkestad kun ett poeng bak og med én kamp til gode på lagene foran, så her burde Rygge ha full pott om de ville henge med.

I det 18. minutt så det ut til at Rygge fikk hull på byllen da et innlegg foran mål ble styrt inn, men det ble annullert for offside. Kun to minutter senere fikk Rygge likevel sitt ledermål, og det var veteranen Henrik Wold som sendte i vei et nydelig skudd som gikk i buen over keeper og i mål. 0-1, men drøyt ti minutter senere fikk Trosvik en god mulighet til å utligne. Rygge-keeperen var imidlertid ute i fullstrekk og vartet opp med en god redning. Vi var i det 33. minutt da Rygge i stedet doblet ledelsen, og igjen var det Henrik Wold som sørget for 0-2 med et skudd nede i hjørnet. I omgangens siste ordinære minutt hadde Rygge et hjørnespark, og det så ut til å bli fomlet i mål av Trosvik-keeperen. Det ble da også registrert som et selvmål, men i ettertid registrerer jeg at det har blitt endret slik at Henrik Wold har blitt kreditert. Dermed hattrick på ham allerede før pause.

Etter hvilen fortsatte Rygge der de slapp, for de brukte drøyt tre minutter på å putte et fjerde mål. Det skjedde etter et gjennomspill til Guled Kamal Abdulkadir som avsluttet i nærmeste. Keeper fikk fingrene på ballen, men kunne ikke hindre ny baklengs og 0-4. I det 63. minutt noterte dagens mann seg for ytterligere en scoring, og det er selvsagt snakk om Henrik Wold som satt ballen mellom bena på keeper og med sitt fjerde mål for dagen sørget for 0-5. Vondt ble til verre for Trosvik da Guled Kamal Abdulkadir scoret sitt andre med ti minutter igjen. Mot slutten hadde Trosvik en helt enorm sjanse der de traff begge stolpene, men det ville seg altså ikke. 0-6 ble sluttresultatet, og Rygge var fortsatt med i kampen om en av opprykksplassene.

Revisit:
Trosvik v Rygge 0-6 (0-3)
5. divisjon Østfold
Trosvikbanen, 18 September 2025
0-1 Henrik Wold (20)
0-2 Henrik Wold (33)
0-3 Henrik Wold (45)
0-4 Guled Kamal Abdulkadir (49)
0-5 Henrik Wold (63)
0-6 Guled Kamal Abdulkadir (81)
Att: 21 (h/c)
Admission: Free

Next game: 19.09.2025: Borgen v Selbak
Previous game: 17.09.2025: Skjeberg Sport v Borgar

More pics

Onsdag 17.09.2025: Skjeberg Sport v Borgar

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Sammen med Trond hadde jeg allerede sett Aremark sikre seg en hjemmeseier over Eika Krapfoss denne onsdagen, men vi hadde ytterligere en kamp på programmet. Da det siste fløytestøt lød i Fosby, var vi derfor raskt på plass i bilen til Trond, og la snart grenseskogene bak oss, Neste destinasjon var nå Skjeberg, der Skjeberg Sport denne kvelden skulle være vertskap for Borgar. Vi rakk avspark der med et par minutters margin, og hakk i hæl på oss fulgte selveste Terje Mollestad som også hadde valgt seg samme dobbel som oss. Innen vi hadde kommet oss inn på anlegget, hadde spillerne inntatt banen og var klare for kampstart, så det var sannelig god timing. Der sørget vi for øvrig for at tilskuertallet økte med et betydelig antall prosent.

I denne avdelingen av Østfold-kretsens 7. divisjon var det ubeseirede Hafslund som toppet tabellen og gikk mot opprykk, med Navestad som den eneste gjenværende lille trussel. Borgar var kveldens bortelag, og de hadde hatt en finfin vårsesong, men ikke uventet hadde det buttet litt mer uten blant annet innebandygutta Gjødalstuen. Likevel var Borgar fortsatt å finne i sjiktet bak tetduoen, der de la beslag på en fjerdeplass. Det var tre plasser og sju poeng bedre enn Skjeberg Sport, som også hadde to kamper mer spilt, og som altså lå på en sjuendeplass av avdelingens elleve lag. Sporten tok en tidlig ledelse etter sju minutter, da et innlegg fra kanten ble satt kontant i mål til 1-0. Deretter hadde vertene både en og to muligheter til å doble ledelsen, men også Borgar hadde sine sjanser, og rett før pause utlignet Cornelius Andreassen til 1-1 med et herlig skudd opp i nettaket.

Et snaut kvarter etter pause hadde Borgar snudd kampen, og det etter et herlig angrep og en ny flott scoring. Etter fint og kjapt spilt i forkant vendte Cornelius Andreassen opp i feltet og dunket inn 1-2 på volley. Skjebringene jaktet utligning, samtidig som bortelaget fikk rom og muligheter til å øke ledelsen, så det var spenning helt inn – eller i hvert fall til det 89. minutt, da Borgar hadde fått straffespark til store protester fra hjemmelaget. Det var selvsagt fånyttes å prøve å få dommeren til å endre mening, og Simon Olsen gjorde ingen feil fra straffemerket da han dermed økte til 1-3. Det ble da også sluttresultatet, og gutta i blått kunne ta med seg tre poeng tilbake til Årum og Gråvollen, mens Trond var snill nok til å skysse meg hjem.

Revisit:
Skjeberg Sport v Borgar 1-3 (1-1)
7. divisjon Østfold avd. 1
Skjeberg Sportsplass, 17 September 2025
1-0 ?? (8)
1-1 Cornelius Andreassen (44)
1-2 Cornelius Andreassen (60)
1-3 Simon Olsen (pen, 89)
Att: 16 (h/c)
Admission: Free

Next game: 18.09.2025: Trosvik v Rygge
Previous game: 17.09.2025: Aremark v Eika Krapfoss

More pics

Onsdag 17.09.2025: Aremark v Eika Krapfoss

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Denne onsdagen åpnet tidlig avspark i Aremark for en mulig dobbel, og da også Trond hadde merket seg dette og bestemt seg for å ta turen, slo jeg meg sammen med ham. Aremark Stadion var jo en av Østfolds baner som jeg kun hadde sett kamp på én gang tidligere (i tillegg til at jeg har spilt aldersbestemt fotball der selv). Det var tilbake i april 2023, da Aremark møtte det som den gang var Torp 2 / Borgar, så det var vel i så måte på tide med en tur igjen. Trond plukket som avtalt opp ved bussterminalen i Sarpsborg, og snart suste vi av gårde i retning Aremark Stadion, som vi etter hvert ankom uten problemer. Der var det foreløpig ikke altfor folksomt, og bortelaget Eika Krapfoss hadde faktisk bare sju spillere et kvarters tid før kampstart, men da begynte også resten å dukke opp.

En annen som også dukket opp sammen med en kompis var Terje Mollestad, som hadde valgt seg samme dobbel som oss og dermed også skulle haste videre mot Skjeberg etter kampslutt. Tabellen for 7. divisjon Østfold avdeling 3viste at tittelkampen sto mellom Inter Halden 2, Ekholt 2 og Råde 3. Etter at de i 2023 slet i nedre del av sin 7. divisjonsavdeling, var Aremark en av de positive overraskelsene da de i fjor kjempet i toppen og endte som nummer to i sin avdeling. Det har de vel ikke klart å følge helt opp, men det var kanskje heller ikke helt forventet. I hvert fall lå de nå på en femteplass, og vi holdt de uansett som favoritt hjemme mot et Eika Krapfoss som lå tre plasser og fem poeng bak sitt vertskap.

Aremark gikk ut i hundre, og tok i det fjerde minutt ledelsen da Jens Øivind Lie headet inn 1-0 fra et hjørnespark. Allerede to minutter senere kom aremarkingene igjen, og det ble spilt videre til bedre plasserte Jens Øivind Lie som scoret sitt og Aremarks andre da han satt inn 2-0. Kanskje merket Eika at noen av deres spillere knapt hadde rukket å varme opp, men etter å ha fått bakoversveis i åpningsminuttene, kom de seg litt til hektene. De avsluttet også omgangen best, men det sto fortsatt 2-0 da dommeren blåste for pause. En rask pause var nå på sin plass, siden vi hadde tenkt oss raskt videre rett etter kampslutt, men jeg rakk en tur i kiosken før vi etter noen minutter var i gang igjen.

Om Eika hadde hatt forhåpninger om et comeback, fikk de seg en trøkk i andre omgangs tiende minutt, da Aremark økte sin ledelse. Det skjedde etter en gjenvinning i Aremarks forsvar, og det var denne gang Esteban Reyes som dro av både én og to mann før han plasserte inn 3-0. I det 63. minutt tegnet Fredrik Breistein Lund seg på scoringslista da han med et flatt skudd fra rundt hjørnet av 16-meteren økte til 4-0 og fjernet all tvil om hvor seieren ville gå. Med noen få minutter igjen fikk Eika i det minste et trøstemål da Ludvik Guthu noe mot spillets gang sendte i vei et langskudd som fastsatt sluttresultatet til 4-1. Poengene ble altså igjen i Aremark, men det ble ikke vi, for da dommeren omsider blåste av, kom vi oss i bilen og hastet mot Skjeberg og dagens andre kamp.

Revisit:
Aremark v Eika Krapfoss 4-1 (2-0)
7. divisjon Østfold avd. 3
Aremark Stadion, 17 September 2025
1-0 Jens Øivind Lie (4)
2-0 Jens Øivind Lie (6)
3-0 Esteban Reyes (55)
4-0 Fredrik Breistein Lund (63)
4-1 Ludvik Guthu (87)
Att: 62 (h/c)
Admission: Free

Next game: 17.09.2025: Skjeberg Sport v Borgar
Previous game: 16.09.2025: Tveter v Drøbak/Frogn 2

More pics

Tirsdag 16.09.2025: Tveter v Drøbak/Frogn 2

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det er ingen stor hemmelighet at jeg foretrekker fotball på skikkelig naturgress, og det var en av grunnene til at det var Tveterbanen som denne tirsdagen ble min destinasjon. Der skulle Tveter ta imot Drøbak/Frogn 2 til kamp i kretsens 5. divisjon, så det ville også kunne være et kjent fjes eller to som hadde tatt turen fra Drøbak. Ikke bare det, for også breddeball-høvding Trond hadde valgt seg denne kampen og var i ferd med å lodde stemningen blant noen av de involverte mens lagene varmet opp. Man må kunne kalle dette for topp mot bunn, for Tveter hadde kun Trosvik bak seg på tabellen, mens DFI 2 kjempet helt i toppen. Den suverene serielederen Kråkerøy 2 ville ikke kunne rykke opp, og dermed lå DFI 2 på andreplass godt an der de hadde tre poeng ned til duoen Gresvik og Rygge som også hadde spilt én kamp mer.

Det ble litt drama ute på gresset allerede før avspark, for under oppvarmingen falt en av DFI-spillerne om med det som etter alle solemerker var en skulder ut av ledd. Det ble ringt etter ambulanse, men det ville visstnok ta såpass lang tid at det ble besluttet å kjøre ulykkesfuglen på legevakta selv. Han var imidlertid i stå store smerter at han ikke klarte å gå opp til parkeringsplassen, men Jørgen Berg visste råd og hentet bilen sin og kjørte den helt ned til banen. De kjørte mot legevakten, mens de gjenværende forberedte seg på kamp, og da den kom i gang, var det faktisk Tveter som var det beste laget frem til det første målet kom etter ti minutter, men scoringen var det gjestene som sto for. Det så for meg ut som en crosser ble styrt i eget mål av en Tveter-spiller, men DFIs Håvard Jonrud har blitt kreditert, så da stemmer sikkert det. Uansett sto det 0-1, og nå så DFI seg ikke tilbake.

I kampens 18. minutt var DFI 2 frempå igjen med et skudd som smalt i stolpen, og tre minutter senere noterte de seg for et nytt stolpetreff. I det 27. minutt ble en ball på bakre stolpe styrt på mål, men for tredje gang på under ti minutter sto stolpen i veien for DFI 2. Sju minutter senere fikk Tveter sin foreløpig største sjanse, men avslutningen fra litt skrått hold ble av DFI-keeperen reddet med en fin parade. I omgangens nest siste ordinære minutt oppstod en litt merkelig situasjon der DFI igjen fikk ballen i nettet. Det ble flikket gjennom til DFI-spilleren som sto mistenkelig langt inne og hælet ballen i mål, men linjemannen markerte ikke, og det ble først dømt mål. Etter at dommeren likevel løp ut for å prate med assistenten, ble det dog dømt offside og annullert. På overtid av første omgang rakk DFI 2 likevel å doble ledelsen, og det var Leo Lenoci som ble spilt gjennom og satt inn 0-2 i det bortre hjørnet.

Tidlig i andre omgang hadde Tveter en god mulighet der det ble lagt inn foran mål og man fikk headet upresset fra god posisjon, men avslutningen gikk like over. I det 74. minutt var det i stedet guttene fra Drøbak som scoret igjen. Tveter-keeperen gjorde en god redning, men et nytt innlegg ble deretter sendt inn i feltet, og Zerim Mazrakaj styrte inn 0-3. Snaut ti minutter senere var det Tveter sin tur til å treffe aluminiumen i form av tverrliggeren, og på overtid hadde de i løpet av kort tid to skudd som sneiet stolpen. DFI 2 klarte imidlertid å ri i land seieren og også holde nullen, og tok med det ytterligere et skritt mot opprykk. Trond tilbød skyss tilbake til et sted der jeg kunne komme meg hjemover med en tidligere buss mot Fredrikstad, og det takket jeg ja til.

Revisit:
Tveter v Drøbak/Frogn 2 0-3 (0-2)
5. divisjon Østfold
Tveterbanen, 16 September 2025
0-1 Håvard Jonrud (11)
0-2 Leo Lenoci (45+3)
0-3 Qerim Mazrekaj (74)
Att: 24 (h/c)
Admission: Free

Next game: 17.09.2025: Aremark v Eika Krapfoss
Previous game: 15.09.2025: Torp v Ås 2

More pics

Mandag 15.09.2025: Torp v Ås 2

Denne mandagen våknet jeg i Brussel og hadde etter frokost tid til å tittet meg litt rundt et par timer før jeg returnerte til hotellet for å plukke opp bagasjen og deretter komme meg med toget til flyplassen. Det var Brussels Airlines sin maskin med avgang klokken 15.20 som skulle frakte meg hjem, og som vanlig benyttet jeg en god del av tiden i lufta til å sove. Etter å ha toget fra Oslo Lufthavn via Oslo S og hjem til Fredrikstad, bestemte jeg meg for å stå ved beslutningen om å dra rett på kamp uten å i det hele tatt dra hjemom med bagasjen. Dermed var det med en halvtimes tid til avspark at jeg igjen befant meg på Sportsplassen på Torp. Bagasjen slang jeg foreløpig fra meg inne i stua i klubbhuset, og tok med det sjansen på at hverken Terje, Finn, Jan eller noen fra Brostrøm-klanen ville la seg friste til å drikke opp det belgiske ølet jeg hadde handlet inn.

Fra spøk til alvor, kveldens kamp mellom Torp og Ås 2 dreide seg om 6. divisjon Østfold avdeling 1, og et tilsynelatende viktig oppgjør i kampen om andreplassen bak suverene HSV Fotball. Jeg trodde nemlig at den ville kunne gi kvalifisering, men den gang ei, for igjen har kretsen surret med tilsynelatende vilkårlige endringer etter eget forgodtbefinnende. Så sent som i 2023 spilte de to toerne i 6. divisjon kvalifisering mot hverandre om den siste opprykksplassen, men i 2024 hadde dette blitt endret til en mer tullete variant der de ga opprykket til den såkalte beste toer. Jeg håpet og trodde at man i 2025 ville gå tilbake til metoden med kvalifiseringsspill, men tok skammelig feil, for nok en gang hadde jeg undervurdert kretsens evne til å vingle og stadig finne på håpløse endringer (gjerne uten å informere godt om dette). En av torpingene kunne nemlig fortelle at de et par uker tidligere hadde mottatt et skriv fra kretsen om at andreplassen denne gang ikke ville gi noe som helst.

For å sitere en person i en av mine lokale klubber, minner jeg om at kretsen faktisk er til for klubbene, og ikke omvendt, selv om det virket som om noen tror det. Nå ble jo dermed innspurten i denne avdelingen langt mindre spennende, men det sto i det minste fortsatt litt ære på spill, og det var hjemmelaget som i det 25. minutt tok ledelsen ved Viktor Tillberg som tuppet inn 1-0. Frem til dette hadde torpingene hadde nokså god kontroll på Ås-reservene, men kun to minutter senere utlignet gjestene med en perle av en scoring. Øyvind Øvergård Mjønner fikk kjempetreff, og selv om Torps keeper fikk fingrene på ballen, gikk den inn via stolpen nesten helt oppe i krysset. Snaut ti minutter senere hadde gutta fra Ås også snudd kampen, og det var Sebastian Hedfors som fosset nedover venstrekanten, skar inn og avsluttet i mål fra skrått hold. Dermed sto det 1-2 halvveis, og det var ikke direkte ufortjent, for bortelaget var var best siste halvdelen av omgangen, og kunne strengt tatt gått til pause med en større ledelse.

Torp tok seg opp igjen etter pause, og i det 72. minutt var det sortkledd jubel da Emil Thorvaldsen utlignet til 2-2. På et tidspunkt måtte undertegnede forresten søke tilflukt noen minutter inne hos gutta i den nye speakerbua oppe på tribunen, men det verste heftigste skybruddet var heldigvis ikke spesielt langvarig. Med seks-sju minutter igjen av ordinær tid hadde Torp en stor sjanse til å score vinnermålet, men bortelaget fikk med nød og neppe reddet på streken. Begge lag hadde muligheter, men det endte 2-2, og det var det kanskje Torp som tross alt hadde mest grunn til å være fornøyd med denne kvelden. Kampen om andreplassen i avdelingen fortsatte. Bare så synd at kretsen har sørget for at det ikke betyr noe. Få tilbake kvalifiseringsspill for toerne i denne divisjonen! Og ikke minst litt forutsigbarhet; men det synes å være et fremmedord for noen.

Revisit:
Torp v Ås 2 2-2 (1-2)
6. divisjon Østfold avd. 1
Sportsplassen, 15 September 2025
1-0 Viktor Tillberg (24)
1-1 Øyvind Øvergård Mjønner (26)
1-2 Sebastian Hedfors (35)
2-2 Emil Thorvaldsen (72)
Att: 32 (h/c)
Admission: Free

Next game: 16.09.2025: Tveter v Drøbak/Frogn 2
Previous game: 14.09.2025: Anderlecht v Genk
Previous norwegian game: 11.09.2025: Greåker v Drøbak/Frogn 2

More pics