BK Avarta v B 93 08.03.2020

 

Søndag 08.03.2020: BK Avarta v B 93

Dette var turens ellevte og siste dag, og den skulle by på turens tolvte og siste kamp før jeg den ettermiddagen skulle ta meg til Kastrup for å fly hjem. Den opprinnelige planen hadde vært å ta turen ned til Næstved for å se oppgjøret Næstved BK v Nykøbing FC i 1. division, men Covid19 hadde nå sørget for at fotballen i de to øverste divisjoner ville gå for tomme tribuner denne helgen. Dermed måtte jeg finne et nytt alternativ i 2. division, og det som var enklest med tanke på logistikken var også en kamp jeg hadde vurdert fra begynnelsen av men opprinnelig valgt å spare til et senere København-opphold siden det er greit å ha gode og enkle alternativer om man skulle bli offer for avlysninger e.l.

Det dreide seg om oppgjøret BK Avarta v B 93, og når jeg nå trengte en slik plan B, var det alt annet enn et dumt valg. Jeg hadde jo vært klar over dette helt siden fredag, så jeg hadde hatt god tid på meg til å planlegge og vurdere mine muligheter. Mine eskapader kvelden før hadde imidlertid kostet, og om jeg hadde vært helt på natta ute i København, følte jeg langt mindre på heltestatusen når jeg karret meg ut av senga og fikk meg en forfriskende dusj. Det var ikke verre enn at formen var tilbake til bortimot normalen da jeg satt igjen bagasjen på City Hotel Nebo og gikk for å handle inn litt frokost. Uten mat og drikke, duger helten ikke, så det var greit å få i seg litt næring før jeg satt kursen mot Rødovre og dagens kamp.

Turen gikk med S-tog fra København H til Jyllingevej, der jeg ikke så noen som syklet fire på en sykkel. Jeg så heller ingen verdens ting til Viggo, Muhammed, Jørgen og Kaj. For de som ikke tok de Kim Larsen-referansene, skal jeg avslutte det segmentet med å si at det allerede få minutter etter var «farvel til Jyllingevej» da en buss ankom for å frakte meg videre til holdeplassen Irmabyen. Det ligger ved Espelunden, der BK Avarta spiller sine hjemmekamper, og vi befinner oss her i den sydvestlige del av Rødovre – langs Vestvolden, som er et 13 kilometer langt vollanlegg anlagt på slutten av 1800-tallet som en del av befestningen av København. Selv om Rødovre også er en egen kommune, er det så absolutt en del av stor-København, og bydelen har i overkant av 40 000 innbyggere.

Det var her jeg skulle se bydelens lag BK Avarta i aksjon, og deres anlegg har et stort antall forskjellige baner – ikke bare for fotball, men også for blant annet noe såpass spesielt som rulleskøytehockey. Hovedbanen der klubbens A-lag spiller sine kamper kalles ‘opvisningsbanen’, og jeg fant raskt frem til dens inngangsparti slik at jeg med flust av tid til avspark kunne betale meg inn med 70 kroner. Dansken som tok imot pengene og ønsket meg god kamp, lurte også på hvorvidt de hadde fått besøk av en norsk ‘oljesjeik’ som så etter å investere store penger i klubben, men det måtte jeg avvise. Jeg fikk samtidig et eksemplar av dagens kampprogram stukket i neven, og det var nok en gang et godt eksempel på at man ikke på død og liv behøver en skikkelig murstein av et program.

Det dreide seg om et enkelt 4-siders program, altså som en A4-side brettet i to. Andelen av reklame var begrenset til det man ser på nedre halvdel av programmets forside, og de hadde klart å presse inn all relevant info som spillertroppene, kampprogram og naturligvis en tabell; i tillegg til en spalte der tilskuerne ønskes velkommen til kamp og får litt info om ståa før kampen, oppdateringer fra vinterpausens treningskamper og nyheter fra troppen. Vel innenfor portene kunne jeg skue utover anlegget og ta en nærmere kikk med en runde rundt banen, men før jeg kom så langt ble jeg fristet av liflige dufter fra grillen, der herlige pølser allerede lå og godgjorde seg. De måtte naturligvis smakes på, for pølsene her har det gått gjetord om.

Folkene bak den eminente bloggen Stadionturen er kanskje ikke så aktive lenger, men for de som ikke kjenner til denne, anbefales det på det likevel varmeste å ta en kikk på deres rundreiser i fotball-Danmark. Det er folk som liker å kose seg og som setter stor pris på både fotball, øl og pølser. I den forbindelse tester de alltid pølsene med sitt eget pølsepanel bestående av turens deltakere, og det hadde ikke gått meg hus forbi at de skrøt Avarta-pølsen opp i skyene. Det samme gjaldt både utvalget av det danskene kaller ‘dyppelse’, og ikke minst den mystiske ‘mirakelgryde’ som man her serverer ved siden av pølsene. Dette måtte virkelig smakes på!

Karen som serverte fra den store kjelen med mirakelgryte blunket og fortalte at innholdet og oppskriften var strengt hemmelig, før han tydeligvis ombestemte seg og røpet noen av ingrediensene, uten at jeg om å huske hva det var. Jeg fikk en sleiv med herligheten dumpet ved siden av den herlige pølsa, og om denne berømmelige gryta kanskje ikke er verdens mest fotogene mat, så er i hvert fall én ting helt sikkert – det smakte fortreffelig! Et utsøkt fotball-måltid som satt som et skudd. Men nå skal jeg ikke gjøre dette om til noen form for mat-blogg, så la oss heller ta en nærmere kikk på hjemmelaget BK Avarta og deres historie.

Klubben ble i 1953 stiftet under navnet Rødovrevejens Boldklub, og på stiftelsesmøtet mønstret de 15 mann, hvorav eldstemann var 17 år. Klubben søkte opptak i det københavnske forbund, og skiftet snart navn til Avarta, som skal være en gammel variant på et lokalt stedsnavn. For å gjøre en lang historie kort, hopper vi drøyt femti år frem i tid, og klubben hadde da spilt seg opp i 2. division, der de i 2006 endte sist i sin avdeling og rykket ned i Danmarksserien. Der ble det med to sesonger før de i 2008 rykket opp igjen som vinnere av sin avdeling, og Avarta har hatt fast tilhold i 2. division siden den gang. Ut fra tabellen å dømme så det da også ut som om det blir tilfelle også neste sesong.

Espelunden Idrætsanleg er et kommunalt eid anlegg, og som tidligere nevnt er hovedbanen der kun del av et større anlegg med en rekke baner av forskjellig type. Men om vi holder oss til hovedbanen – eller ‘opvisningsbanen’ – så var det et herlig sted å se fotball. Etter noe så sjelden (i hvert fall utenfor Norge) som tre kamper på rad med kunstgress, var det for det første en befrielse å skulle se kamp på skikkelig naturgress igjen. Men enda bedre; dagens kamparena for øvrig falt virkelig i smak. Banen er omringet av en gressvoll, og hovedtribunen er bygget inn i denne. Dette er for øvrig også den eneste tribunen der, men jeg vil anslå at den strekker seg omtrentlig rundt 2/3 av banens lengde.

På motsatt langside er det laglederbenker, mens man på kortsiden ved inngangen har et bygg som huser blant annet kiosk. Der vaiet dannebrog i vinden, men det er ikke i bygget her at man har garderobene. De ligger på utsiden, og her kommer jeg til den fantastiske detaljen jeg kanskje først og fremst vil huske Espelunden for. Ved siden av hovedtribunen har man nemlig et stort betongrør som gjennomborer gressvollen, og det er gjennom dette at spillerne etter hvert skulle innta banen ledsaget av AC/DC sin monsterhit ‘Thunderstruck’. Denne varianten tror jeg aldri jeg har sett før, og det er slike ting som gir egenart og gjør det til en minneverdig opplevelse.

På min formiddagskamp dagen før hadde jeg truffet på den danske banehopper Klaus Parmo Jensen, og han hadde varslet sin tilstedeværelse også på Espelunden denne dagen. Her var han sammen med en annen Brøndby-fan, og de to skulle vise seg å være trivelige samtalepartnere under min tid ved Espelunden. Etter at jeg omsider hadde fått tatt meg en runde rundt banen fikk jeg beskjed om at de sto oppe på tribunen og at jeg var hjertelig velkommen der, så det var bare å ta med seg litt flytende forfriskninger fra ‘ølmannen’ og ta plass sammen med de på tribunen. På dette tidspunktet hadde kampen allerede startet, for jeg måtte jo selvsagt forevige spillernes entré med en påfølgende runde med spillet i gang. Men la oss nå ikke foregripe begivenhetenes gang.

BK Avarta blir nok som sagt å finne i 2. division også neste år, og det sier jeg fordi klubben før dagen kamp lå på en sjetteplass av avdelingens 12 lag. Det vil si at de samtidig la beslag på siste plass som gir opprykksspill fra denne avdelingen. Det var nå seks runder igjen før tabellen skulle deles på midten, og da vil topp 6 slås sammen med topp 6 fra den andre avdelingen, mens tilsvarende skjer for de seks nederste som da spiller om å unngå nedrykk. Avarta sto med 6-5-5 på sine 16 kamper i høstsesongen, og i og med at man også tar med seg poeng videre, var det selvsagt håpløst å tro på at Avarta skulle kunne hente igjen ledende FC Helsingør som lå hele 18 poeng foran.

Det som nok var mest interessant i forbindelse med dagen kamp var at bortelaget befant seg på sjuendeplassen, men med fire poeng opp til Avarta. Når jeg sier at dagens gjester har blitt danske seriemestre hele ni ganger, høres det ut som om vertene sto overfor en knalltøff oppgave, men B 93 (Boldklubben af 1893) er ikke den storheten de engang var (ikke minst i 1920- og frem til krigen). Bortelaget fra Østerbro var imidlertid selvsagt svært lystne på å stikke kjepper i hjulene for sitt vertskap og knappe ned på deres forsprang i kamp om en plass på øvre tabellhalvdel.

Det var godt med folk på Espelunden, og ifølge den lokale Brøndby-supporteren jeg ikke er kar om å huske navnet på mente at 548 tilskuere er noe mer enn normalt her. Han mente det nok var noen av noen supportere av andre klubber i hovedstadsområdet som nok hadde kjent sin besøkelsestid og benyttet anledningen til å se 2. divisions-fotball. De fremmøtte fikk se at Avarta nok hadde et lite overtak, og etter en halvtimes spill dukket Mathias Cordua opp og sendte det grønnkledde hjemmelaget i føringen 1-0. Det var ikke voldsomt å utsette på det, og dette var også stillingen da to to lagenes spillere igjen tok turen gjennom betongrøret for å få pausepraten fra sine respektive trenere. Undertegnede kunne på sin side hente seg påfyll av pølse og øl.

Bortelagets trener Thomas Nørgaard hadde tilsynelatende suksess med sin pauseprat, for gjestene brukte kun snaut fire minutter av andre omgang på å utligne til 1-1, og Daniel Stückler var mannen som var sist på ballen. De grønne hadde flere muligheter til å på nytt ta ledelsen, men B 93 holdt unna og var heller ikke helt ufarlige, slik at det ble en spennende avslutning der begge klubber jaktet et seiersmål. Det kom imidlertid aldri, og helt på tampen ble også bortelaget redusert til ti mann da Søren Nørgaard fikk sitt andre gule kort for dagen og dermed måtte traske gjennom betongrøret igjen noe tidligere enn planlagt. Kort etter blåste dommeren av med 1-1 som sluttresultat.

Det signaliserte at min fotballtur var ved veis ende for denne gang, og det var bare å komme seg mot flyplassen. Sammen med Brøndby-supporteren gikk jeg ned til Brøndbyøster stasjon og kom meg ved hjelp av S-toget til København H. Jeg måtte hente ut min bagasje på hotellet før jeg kunne fortsette mot Kastrup Lufthavn. Etter ti dager og elleve kamper var det nå bare å komme seg hjem, og kanskje var det en grei timing slik Covid19-situasjonen skulle utvikle seg de kommende dagene. En siste utskeielse unnet jeg meg i form av noen glass i Mikkeller-puben på flyplassen mens jeg ventet på å boarde. Lite visste jeg om hvor lenge de skulle gå til neste kamp (og fortsatt er jo situasjonen slik at jeg ikke vet når jeg igjen kommer meg på kamp).

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Danish ground # 23:
BK Avarta v B 93 1-1 (1-0)
2. Division, Pulje 1
Espelunden, 8 March 2020
1-0 Mathias Cordua (31)
1-1 Daniel Stückler (49)
Att: 548
Admission: 70 DKK
Programme: Free

Next game: 18.07.2020: Sotra SK v Nardo
Previous game: 07.03.2020: Frederiksberg Alliancen 2000 v Skovshoved IF

More pics

This trip on a map

 

Frederiksberg Alliancen 2000 v Skovshoved IF 07.03.2020

 

Lørdag 07.03.2020: Frederiksberg Alliancen 2000 v Skovshoved IF

Jeg hadde allerede fått med meg én kamp denne lørdagen, men da jeg forlot Genforeningspladsen etter formiddagens målløse treningskamp mellom BK Union og BK Skjold, hadde jeg ytterligere en kamp på menyen. Nå måtte jeg for første gang på turen fram med en reserveløsning og plan B, for situasjonen var jo slik at Covid19 hadde stukket kjepper i hjulene for mine planer. Dagen før hadde dette for første gang berørt mine kampplaner da jeg skulle se kamp i Helsingør. Mens det på fredagen ble vedtatt at de to øverste divisjonene skulle spille uten tilskuere, fikk kampene i 2. division gå bortimot som normalt med en begrensning på 1 000 tilskuere, men mistanke om at det kunne ble overskredet i Helsingør gjorde at de oppfordret til forhåndskjøp av billetter. Jeg fulgte rådet, og fikk som en av 908 tilskuere sett kampen, men det var liten tvil om at Covid19 ville skape problemer.

Planen min denne lørdagen hadde vært å etter formiddagskampen dra til Hvidovre for å se Hvidovre v Vejle i 1. division. Jeg hadde jo allerede sett begge to i aksjon på denne turen – Hvidovre borte mot Viborg, og Vejle hjemme mot HB Køge. Men når den nå ville bli spilt uten tilskuere, var det lite annet å gjøre enn å sjekke kamputvalget for å finne alternative kamper. Heldigvis er det ofte nok å ta av i København-området, og selv om fotballen under de tre øverste nivåene ennå ikke hadde startet opp igjen sin vårsesong slik at det måtte bli kamp i 2. division, hadde jeg et par muligheter. Den klart beste og mest praktiske var kampen mellom FA 2000 og Skovshoved IF på Frederiksberg Stadion, og det var derfor dit jeg nå satt kursen.

Fra Genforeningspladsen spaserte jeg den ikke altfor lange veien til Fuglebakken stasjon for å la et av S-togene frakte meg videre, og jeg hoppet av på stasjonen KB Hallen. En kort spasertur derfra ligger nevnte Frederiksberg Stadion, der jeg ankom med flust av tid til avspark. Frederiksberg er forresten noe for seg selv, for selv om det i dag fremstår som en København-bydel, er det en selvstyrende kommune som er omkranset av København på alle kanter. Det var opprinnelig en egen by som etter hvert ble ‘spist opp’ av København, og til tross for at alle de andre nabokommunene på et tidspunkt lot seg innlemme i København, var det altså ikke tilfelle med Frederiksberg. Om man likevel skulle se på det som en København-bydel, vil det med sine rundt 105 000 innbyggere på 8,7 kvadratkilometer være den mest folkerike, samtidig som det er Danmarks tettest befolkede kommune.

Ved inngangspartiet fikk jeg avlevert mine 60 kroner i inngangspenger, og fikk stukket et eksemplar av dagens kampprogram i neven. Det dreide seg om noe som enkelt som en 4 siders affære, som et A4-ark brettet i to. Jeg har til det kjedsommelige sagt til folk hjemme i Norge, der majoriteten av klubbene åpenbart synes at et kampprogram er altfor mye bryderi, at det egentlig ikke er mer som skal til. FA 2000 hadde til og med fått med en imponerende mengde informasjon på disse få sidene, og det var kun baksiden som var forbeholdt reklame. Midtsidene hadde både hjemmelagets tropp, klubbens kampprogram for vårsesongen, naturligvis en tabell, helgens kamper i avdelingen, en spalte der man ble ønsket velkommen og fikk litt forhåndsinfo før kampen, og til og med en kort gjennomgang av bortelagets historikk.

Igjen, dette er noe man burde bli bedre på i norsk fotball, og spesielt da på Østlandet – for ikke å snakke om klubbene i toppfotballen, som burde ha ressurser til å lage gode kampprogrammer. I Norge tror man tydeligvis ikke det er av interesse for tilskuerne, men der tror jeg de tar grundig feil. Samtidig vil noen påpeke dette med at det koster penger å trykke opp kampprogram, men de klubbene som faktisk yter denne servicen i Norge – og de er det ikke altfor mange av, tar jo gjerne betalt for programmet. Det blir sjelden mange norske kampprogram på meg i løpet av en sesong. Om man skal sammenligne det med vårt skandinaviske naboland Danmark, så jeg på denne turen ni offisielle kamper hos klubber fra de tre øverste nivåene, og på samtlige bortsett fra én var det et kampprogram. Av disse igjen var det kun programmet til Vejle BK som kostet 10 kroner – resten var gratis. ‘Rant over’, som det heter…

FA 2000 er en forkortelse for Frederiksberg Alliancen 2000, og denne klubben ble som navnet tilsier stiftet i det herrens år 2000. Det skjedde ved en fusjon der klubbene B 1972 (stiftet 1972), BK Dalgas (stiftet 1922) og Frederiksberg Kammeratenes Idræts Forening (stiftet 1930) slo seg sammen. Av disse tre hadde BK Dalgas tidligere hatt et flyktig besøk på nivå tre, mens de to andre aldri hadde vært så høyt oppe. Den nye klubben startet opp i KBU’s serie 2, og spilte seg først i 2011 opp i Københavnsserien. Det fulgte de opp med et andre strake opprykk til Danmarksserien året etter. I 2016 måtte de ta turen ned igjen i Københavnsserien, men returnerte på første forsøk og sikret seg forrige sesong tittelen i sin avdeling, slik at de denne sesongen er å finne som nyopprykket klubb i 2. division.

FA 2000 spiller sine hjemmekamper på Frederiksberg Stadion – eller Frederiksberg Idrætspark – og har vel gjort det siden starten. Såfremt det ikke har endret seg den siste tiden, er dette også hjemmebane for KB (Kjøbenhavns Boldklub) og FB (Frederiksberg Boldklub). KB er jo som noen sikkert vil vite den mestvinnende danske klubb med sine 15 danske ligatitler, og påberoper seg også å være fastlands-Europas eldste fotballklubb (stiftet 1879). Dette var selvsagt før de ble en del av fusjonsklubben FC København og fotball under KB-navnet ble henvist til å spille langt nedover i systemet. Men tilskuerrekorden på 7 000 stammer fra en kamp mellom KB og AaB i 1952, og sto på ingen måte i fare for å bli slått denne dagen.

Det var uansett en ørliten avsporing, men faktum er at Frederiksberg Stadion viste seg å være en aldri så liten positiv overraskelse etter at det i utgangspunktet hadde vært en reserveløsning. Det er nemlig rett og slett et nokså koselig sted å se fotball, for man har nærmest følelsen av å være i en park, der deler av anlegget omkranses av en gangvei med benker og skikkelige grøntområder med busker og trær…og til og med en statue eller to. Anlegget domineres ellers av den fjonge hovedtribunen som på den ene langsiden er bygget opp mot et murbygg på utsiden, og som visstnok skal romme 1 008 tilskuere som kan hvile sine akterspeil på trebenker. På motsatt langside er det en ‘brakke’ som har et lite overbygg. Banen er for øvrig omkranset av løpebaner, og dessverre har også kunstgresset funnet veien hit, for og det har man visst vært belemret med siden 2013.

I et land der jeg inntil nå ikke hadde støtt på særlig mange kunstgressbaner, skulle jeg nå utrolig nok se min tredje kamp på rad på et slikt underlag, og for tredje gang på under et døgn. Hadde det ikke vært for at jeg sto med et kampprogram i hånda og registrerte at man solgte øl fra tappekranene og deilige frankfurter-pølser fra grillen, kunne jeg muligens tatt meg i å tenke at jeg var på fotballtur i Norge. Hva gjelder ølet og pølsene burde det vel strengt tatt ikke være nødvendig å legge til at jeg naturligvis også måtte smake på begge deler. Man skal kose seg på kamp, og det gjorde jeg nå, mens det stadig kom både hjemme- og bortesupportere til og det sakte men sikkert dro seg mot avspark.

Bortelaget Skovshoved IF er neppe et særlig kjent navn for folk her hjemme i Norge, og mange vil nok bli overrasket over å høre at de ikke bare spilte i den danske toppdivisjonen frem til 1961, men at de også to ganger har tatt liga-sølv (i 1927 og 1953). Det var altså en klubb med en stolt fortid som kom på besøk, men kampprogrammets tabell så ikke spesielt lystig ut for de tilreisende. I 2. division Pulje 1 hadde de nemlig kun sanket usle 9 poeng på de 16 kampene i høstsesongen, og befant seg med det helt sist, tre poeng bak nestjumbo Slagelse B&I og med ytterligere fire poeng opp til duoen Hillerød og Holbæk B&I. Det gjensto nå seks runder før tabellen skulle deles på midten, og for vertskapets del lå de på en 8. plass av de 12 lagene. Med deres 19 poeng hadde de fire poeng opp til Avarta som lå beslag på den siste plassen over streken. Således skulle man muligens tro at en hjemmekamp mot bunnlaget Skovshoved ville være en nokså takknemlig oppgave.

Det skulle det vise seg å ikke være, for gjestene fra kysten nord for København fikk en drømmestart da de tok ledelsen allerede i kampens tredje minutt. Et par av bortesupporterne fortalte meg at de er kjent for sin dødballstyrke, og det var etter et langt innkast at Dino Karjasevic utnyttet passivt forsvarsspill og satt inn 0-1. FA 2000 hadde problemer med å finne ut av sin motstander og slet voldsomt med å skape sjanser til tross for en god del ballinnehav. Det ble blant annet for mange feilpasninger, og Skovshoved hadde på sin side flere gode muligheter til å doble sin ledelse, men det sto fortsatt 0-1 da dagens kampleder blåste i sin fløyte for å signalisere at det var tid for en pause.

Om hjemmefansen forventet at deres helter skulle komme ut med skumle hensikter om å snu kampen, ble de skuffet, for Skovshoved så ut til å spille med mer innsats og var fortsatt det beste laget. Det nærmest FA 2000 kom en stor sjanse gjennom hele kampen var egentlig en avslutning fra Hocine Derrar som bortekeeperen ikke hadde de største problemer med. I stedet doblet gjestene ledelsen et snaut kvarter etter hvilen, og igjen var det et langt innkast inn i feltet som ble utnyttet. Resultatet var det samme, men denne gang var det Silas Trier Madsen som fikk ballen i mål til 0-2. Etter dette var det kun noen gode redninger fra keeper Jonas Elkjær som hindret Skovshoved i å øke ytterligere, og det endte 0-2 foran 275 tilskuere. Vertenes håp om å havne på øvre halvdel var i ferd med å for alvor svinne hen, men gjestene hadde fått fornyet håp om å klare seg.
Etter dagens andre kamp var fortsatt ikke klokken mer enn at det var flust av tid til å forlyste seg i den danske hovedstad, og neste stopp ble Domdal Bodega før jeg lot S-toget frakte meg fra Peter Bangs Vej til Carlsberg. Derfra la jeg ut på en liten rundtur med buss for å teste ut noen serveringssteder jeg hadde merket meg. Min destinasjon var nå Tap 21, der et glass Vacuum IPA fra Gamma Brewing fikk en score sånn litt over midt på treet. Etter å ha busset en ørliten tur videre oppover H. C. Ørsteds Vej, scoret Jacobsens Forårsbryg ørlite bedre da Ølsnedkeren ble neste stopp. Deretter var det tilbake i retningen jeg hadde kommet fra og en tur innom Trows, der Twisted Grapefruit IPA fra Belhaven fikk dagens soleklart høyeste score.
Siden bussen jeg hadde benyttet gikk ned til Sydhavnen, tenkte jeg nå å ta en tur ned på gamle trakter. I noen år fra siste halvdel av 1990-årene besøkte jeg mange ganger en dansk kompis som jeg de siste årene har mistet kontakten med, og vi tilbragte mye tid på Sjælør Bodega. Nå har en av stamkundene fra den gang tatt over som eier, og selv om Morten ikke var der, visste han godt hvem han var og sa han ville overbringe en hilsen fra meg. Jeg måtte nesten også svippe innom Café Ellebo før jeg tok et tog fra Sjælør til København H. Kvelden ble igjen avsluttet med en tur på Thai Corner Bar, og nå gjensto kun én kamp av min store Danmarks-tur.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Danish ground # 22:
Frederiksberg Alliancen 2000 v Skovshoved IF 0-2 (0-1)
2. Division, Pulje 1
Frederiksberg Stadion, 7 March 2020
0-1 Dino Karjasevic (3)
1-1 Silas Trier Madsen (59)
Att: 275
Admission: 60 DKK
Programme: Free

Next game: 08.03.2020: BK Avarta v B 93
Previous game: 07.03.2020: BK Union v BK Skjold

More pics

This trip on a map

 

BK Union v BK Skjold 07.03.2020

 

Lørdag 07.03.2020: BK Union v BK Skjold

København skulle fortsatt være min base frem til søndag ettermiddag, så jeg hadde intet behov for å forflytte meg denne morgenen eller formiddagen. Imidlertid hadde jeg planlagt en dobbel der første kamp skulle gå av stabelen allerede klokken 11.00, så det var bare å komme seg opp, få seg litt frokost og komme seg på kamp. Nå hadde jeg jo dagen før fått erfare at Covid19 begynte å påvirke fotballen, og beslutningen som da kom om at kamper i de to øverste divisjonene skulle spilles uten tilskuere, gjorde at jeg måtte gjøre om litt på kampplanene for turens to siste dager. Foreløpig fikk tilsynelatende alt under de to øverste divisjonene gå som normalt, så jeg fant alternative løsninger for både lørdag ettermiddag og søndagen.

Kampen jeg hadde funnet lørdag formiddag skulle slik jeg forsto det bli påvirket av dette, men i og med at det var snakk om en treningskamp, var jeg ikke 100% sikker på at man ikke likevel hadde valgt å avlyse grunnet situasjonen som nå hadde oppstått. Det var snakk om BK Union som skulle spille oppkjøringskamp mot København-kollega BK Skjold, og jeg forsøkte kvelden før å få svar fra hjemmelaget på hvorvidt det ville bli kamp. Heldigvis svarte de raskt, og svaret var også positivt. Joda, det ville bli kamp som planlagt klokken 11.00 på Genforeningspladsen ved Bellahøj. Derfor var det nå ditt jeg satt kursen.

Turen gikk med S-tog fra København H til Flintholm, og derfra tok jeg meg videre med en buss som slapp meg av ved holdeplassen Grøndal Centret; få minutters gange fra stedet der formiddagens kamp skulle spilles. For å plassere stedet ytterligere, befinner vi oss nordvest for København sentrum; ikke altfor langt fra kanskje noe mer kjente Nørrebro. Bellahøj var forresten det første stedet i Danmark der man bygget høyblokk-bebyggelse da man i årene etter andre verdenskrig opplevde boligmangel. Men nå var det fotball det skulle dreie seg om, og jeg kunne med en halvtimes tid til kampstart dreie til høyre inn på Genforeningspladsen og se spillerne fra hjemmelaget BK Union gjøre unna sine forberedelser.

Denne klubben ble stiftet i 1900 under navnet Nordvestkvarterets Kristelige Ungdomsforenings Boldklub (N.K.U.B.), og det man hadde åpenbart visse kriterier til medlemmene som betalte 10 øre per måned i sommerhalvåret og 5 øre per måned i vinterhalvåret. Etter treninger og kamper skulle man samles før bønn og allsang. Klubben var en av de såkalte ‘fælledklubber’ – en gruppe av klubber som fikk base i Fælledparken, i området utenfor dagens Parken Stadion. I 1913 åpnet man klubben opp for alle, og navnet ble samtidig endret til Boldklubben Union. I 1955 flyttet klubben inn på Genforeningspladsen, og siden den gang har de spilt seg opp via Københavnerserien til sin nåværende posisjon i Danmarksserien som for ordens skyld er fjerde nivå av dansk fotball.

Det var som jeg nevnte altså i 1955 at BK Union flyttet inn på Genforeningspladsen, men denne idrettsplassen er eldre enn som så. Den ble anlagt av København kommune i 1922-1923, og fikk nok ganske sikkert sitt navn til ære for gjenforeningen i 1920, da Sønderjylland kom tilbake på danske hender etter 56 år under prøyssisk herredømme. Genforeningspladsen ligger tilknyttet en liten park, men også i et tett bebygget boligområde med bygårder som bakteppe. Det kanskje mest spesielle med anlegget er at det på vinteren også er Danmarks eneste arena for hurtigløp på skøyter; som ikke akkurat kan sies å være noen dansk paradegren. Skøytebanen hadde visst av en eller annen grunn også vært stengt i 2019/20-sesongen, og aktørene som nå befant seg på stedet hadde fotballsko på beina – ikke skøyter.

Da jeg entret anlegget fra Hulgårdsvej, levnet klubbens navn over inngangen i gjerdet liten tvil om at jeg hadde kommet til rett sted, og vel innenfor kunne jeg ta en nærmere kikk i påvente av kampstart. Genforeningspladsen har ikke akkurat voldsomt med tilskuerfasiliteter, men på den ene langsiden er det en voll hvor man har anlagt noen avsatser som tilskuere kan stå eller sitte på. Ellers er det rundt på anlegget en og annen benk av typen man gjerne finner på eksempelvis rasteplasser. Selve banedekket ble dessverre byttet ut med kunstgress i 2013, og det jeg først et lite sekund trodde var løpebaner rundt banen er nok heller de nevnte ‘fasiliteter’ for skøyteløp. Som ventet var det intet kampprogram og heller ikke inngangspenger for å få komme inn. Vel innenfor kom jeg dog i prat med den danske banehopper Klaus, som via Twitter hadde fått med seg at jeg var på en tur rundt i Danmark.

Sammen med ham så jeg lagene innta banen, og bortelag denne formiddagen var en annen ‘fælledklub’ – nemlig BK Skjold. Jeg nevnte at BK Union spiller i Danmarksserien, som er inndelt i fire puljer, og i deres Pulje 2 hadde de kun Greve bak seg på tabellen. BK Skjold på sin side befinner seg på nivået under, i Københavnsserien, men la der beslag på andreplassen, så det var kanskje ingen soleklar favoritt før denne treningskampen. Disse to spiller altså begge nivåer som på dette tidspunktet ikke hadde startet opp igjen med vårsesongen, og kampen skulle da også bære preg av å være en treningskamp eller oppkjøringskamp.

Som en av det jeg etter hvert talte meg frem til å være 46 fremmøtte tilskuere fikk jeg se en kamp som må kunne sies å ville gå inn i glemselen nokså raskt, og da jeg ikke heller hadde noen forutsetning for å sette meg inn i de to lags utvalgte, skal jeg begrense kampreferatet til å si at det skjedde nokså lite foran de to målene. Jeg fikk tidlig en følelse av at dette kunne bli et målløst oppgjør, og det viste seg å stemme da ingen av lagene klarte å overliste motstanderens keeper. Det meste foregikk mellom de to 16-meterne, og jeg kan vel i ettertid ikke huske mange ganger jeg overvar en situasjon der jeg så muligheter for nettsus.

Det endte altså 0-0, men forhåpentligvis fikk de to lagenes trenere litt mer ut av formiddagens dont. Nå ble det jo slik at disse to aldri kom i gang med sin vårsesong som planlagt. Så gjenstår det å se om disse nivåene i det hele tatt kommer i gang igjen og får fullført sesongen eller ikke. Det vil vel overraske meg, i og med at de etter planen skal starte en ny sesong allerede i august. Jeg har ikke sjekket ut hvordan de tenker å gjennomføre dette, men det går sikkert an å finne ut av med et søk på nettet for de som måtte spesielt interessert. Uansett takket jeg Klaus for godt selskap og travet av gårde til togstasjonen Fuglebakken for å komme meg mot neste kamp, og det var som nevnt en kamp der jeg måtte frem med en plan B.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Danish ground # 21:
BK Union v BK Skjold 0-0 (0-0)
Friendly
Genforeningspladsen, 7 March 2020
Att: 46 (h/c)
Admission: Free
Programme: None

Next game: 07.03.2020: Frederiksberg Alliancen 2000 v Skovshoved IF
Previous game: 06.03.2020: FC Helsingør v Brønshøj BK

More pics

This trip on a map

 

FC Helsingør v Brønshøj BK 06.03.2020

 

Fredag 06.03.2020: FC Helsingør v Brønshøj BK

Turen skulle avsluttes med en helg i København, så nå var det bare nok en gang krysse både Lillebælt og Storebælt for foreløpig siste gang. Reisen fra Randers skulle igjen foregå med tog, og jeg hadde på forhånd betalt 106 kroner for en billett som tok meg helt fra Randers til den danske hovedstaden. Med innkjøpt frokost fra en Netto tok jeg plass på 08.59-toget og fikk meg litt ekstra søvn på veien. Snaut fire timer senere kunne jeg stige av i kongens by og spasere ut av hovedbanegården. Jeg unnet meg en Krenkerup IPA på Jernbanecafeen mens jeg ventet på at klokken skulle nærme seg 14.00 slik at jeg kunne sjekke inn, og litt før den tid rundet jeg hjørnet til Istedgade og fikk sjekke inn på City Hotel Nebo, der jeg hadde betalt den nette sum av 860 kroner for to netters overnatting.

Med unntak av situasjonen ved mine to overnattingssteder de to foregående dager, hadde jeg overhodet ikke merket noen verdens ting til konsekvenser av Corona-viruset hittil, og var foreløpig ikke engang inne på tanken om at det skulle påvirke noen av mine kamper. Men nå var åpenbart hysteriet i ferd med å bre seg, for jeg skal innrømme at jeg på dette tidspunktet fortsatt anså det som fullstendig hysteri. I BTs gratisavis hadde jeg kunnet lese at en Superliga-klubb hadde minst én av sine spillere smittet, og da var det selvsagt grunn til bekymring rundt hvorvidt man nå ville gjennomføre kampene og på hvilken måte. Mens jeg hadde sittet på toget hadde man ganske riktig også bestemt seg for at kamper i de to øverste divisjonene nå skulle spilles uten tilskuere, og da begynte jeg virkelig å få bange anelser.

Ikke bare ville det påvirke mitt kampprogram både lørdag og søndag, men selv om det denne kvelden var snakk om 2. divisjon, fryktet jeg også for fredagskampen i Helsingør, i og med at det var ventet en del tilskuere. Den nevnte avgjørelsen fikk også konsekvenser for Kolding-fansen, som var på vei til en bortekamp mot Roskilde. Sistnevntes bane var visst ennå ikke klar for spill denne våren, og dermed hadde man lånt banen til Fremad Amager og flyttet den til fredag klokken 15.00. På det tidspunktet man bestemte seg for at kampene skulle spilles uten tilskuere, var allerede Kolding-fansen godt på vei, og jeg synes nå man kunne sluppet de inn da de likevel endte opp med å måtte se kampen fra utsiden av Sundby IP, der de klatret opp på containere etc.

Med tanke på min kamp måtte jeg nå sjekke status, og fant ut at man der ville slippe inn publikum, men at man ville begrense tilskuertallet til 1 000. Således ble man oppfordret til å kjøpe billett på forhånd via hjemmesiden til FC Helsingør, og det var akkurat det jeg gjorde før jeg gikk til innkjøp av et 48 timers City Pass Large som ville være gyldig helt til Helsingør, Da var det bare å komme seg på toget igjen, med Helsingør som neste destinasjon, og der ville jeg naturligvis benytte litt tid til å forlyste meg i et lite utvalg av byens vannhull. Som sagt så gjort, og da jeg ankom Helsingør stasjon med fortsatt noen timer til kampstart, var det ingen grunn til å ikke kose seg i det som nå også var et deilig vær til tidlig mars å være.

Helsingør bør være kjent for de fleste, og mange har sikkert tatt ferje mellom Helsingborg og Helsingør; spesielt før man fikk Øresundforbindelsen med bro. Byen ligger der Øresund-stredet er på sitt smaleste, og er også kjent for Kronborg slott som på 1400-tallet ble bygget rundt fortet Krogen. Det var viktig å ha et fort her for å kontrollere innseilingen til Østersjøen, og Kronborg går også for å være et av de viktigste renessanseslottene i det nordlige Europa – noe en plass på UNESCOs verdensarvliste bekrefter. Handlingen i Shakespeares skuespill Hamlet skal også utspille seg her (Elsinore er byens engelske navn), og årlig settes dette skuespillet opp på nettopp Kronborg. Innføringen av Øresundstollen på 1400-tallet bidro til sterk vekst, og byen var på et tidspunkt Danmarks tredje største. Da denne tollen ble fjernet i 1857 ble det økonomisk krise, men snart fulgte industrialisering med skipsverft. I dag bor det drøyt 47 000 i selve byen, og kulturturisme virker å ha tatt over som en viktig næringsvei.

Mitt første stopp ble Københavneren, før jeg forflyttet meg til uteserveringen på Axelhus Bodega. Da sola forsvant bak skyene og det begynte å dryppe litt fra oven, tømte jeg glasset med Lagunitas IPA og tok meg videre til et sted jeg hadde sett frem til å besøke; nemlig SKUM Ølbar. Stedet svarte til forventningene, og valget falt på en Yakima IPA som falt godt i smak. Nesten like god var Union Jack IPA, men deretter var det på tide å komme seg mot kveldens kamparena, så jeg tuslet bort til en bussholdeplass et steinkast unna for å la en av de lokale bussene skysse meg ut til FC Helsingørs nye bane. For ja, jeg måtte dessverre innse at klubben ikke lenger spiller på gamle Helsingør Stadion som jeg hadde sett flotte bilder fra. I august 2019 innviet man nemlig nytt stadion, så da måtte jeg ‘ta til takke med’ et besøk her til deres nye hjemmebane.

Bussen slapp meg av rett på utsiden av Helsingørhallen; et steinkast fra banen. Med en halvtimes tid til kampstart kunne jeg vise frem billetten jeg hadde betalt 85 kroner for og passere innenfor portene. På innsiden fant jeg borte ved matutsalget stativ der man kunne forsyne seg gratis med kveldens kampprogram. Det var en nokså enkel 8-siders affære som dog hadde det viktigste av informasjon, som en tabell og en side med noen ord fra trener Morten Eskesen før kampen. Det lå som vanlig også fristende pølser på grillen, så jeg benyttet anledningen til å få litt påfyll av næring ved å kvittere ut en pølse og en øl som ble inntatt mens jeg leste i programmet og kikket meg litt rundt på kveldens kamparena.

FC Helsingør føyer seg inn i rekken av dansk fotballs etter hvert mange fusjonsklubber, og med fare for å måtte vaske munnen min grundig med grønnsåpe, kan det hele minne litt om et slags dansk svar på Sarpsborg 08. Byens tradisjonelle klubb er Helsingør IF som ble stiftet i 1899. I 1933 fikk de selskap av Helsingør FC, og man kan tenke seg at dette til tider kanskje har vært litt av et derby? I 2005 fusjonerte disse to klubbene sammen med Vapnagaard FK 72 og stiftet dagens satsningsklubb under det ikke spesielt sjarmerende navnet Elite 3000. Siden den gang har de i tur og orden har fått med seg Hornbæk IF, Frem Hellebæk, Espergærde IF, Borsholm Skibstrup IF, Snekkersten IF, Tikøb IF, Kystgaard IF og Gurre IF, så det er sannelig litt av et sammensurium av klubber som nå er involvert – spesielt når man vet at de i tillegg også har en rekke lokale samarbeidsklubber.

Elite 3000 skiftet i 2012 navn til dagens FC Helsingør, og de spilte seg etter hvert opp i 1. division – altså nivå to. Der hadde de oppholdt seg i to sesonger da de i 2017 kunne feire opprykk til Superligaen etter å ha fulgt opp en tredjeplass med å beseire Viborg i kvalik. Det endte med umiddelbart nedrykk tilbake til 1. division, og sannelig fulgte de ikke opp med å i 2019 rykke ned for andre sesong på rad, slik at de nå er å finne i 2. division. Den er som kjent delt inn i to avdelinger, og FC Helsingør spiller denne sesong i Pulje 1, som de toppet suverent. På 16 kamper sto de med imponerende 13-2-1, og hadde henholdsvis 11 og 12 poeng ned til toer Vanløse og treer Brønshøj. Nå skulle de imidlertid opp mot nettopp Brønshøj, og FCH-trenerens påstand om at dagens gjester var et meget godt lag kunne slå alle andre i divisjonen ble bekreftet av det faktum at det var de som påførte Helsingør deres foreløpig eneste ligatap denne sesongen.

Det var som sagt først under planleggingen av denne turen at jeg oppdaget at FC Helsingør har fått ny hjemmebane, da jeg så denne fredagskampen og rutinemessig sjekket ut kamparenaen. Helsingør Stadion hadde vært hjemmebane for Helsingør IF siden åpningen i 1923, men 2017/18-sesongen i Superligaen bekreftet nok at den ikke var ideell til spill på et slikt nivå. Selv om planene om nytt stadion skal ha strukket seg lenger tilbake i tid, var det nok dette som var den utløsende faktor, og Nye Helsingør Stadion åpnet altså i fjor høst. Planen er visst at den nå skal oppfylle kravene for 1. division, for senere å oppgraderes med høyere kapasitet for også å oppfylle krav for Superligaen. Hva gjelder den gamle stadion, så bruker så vidt jeg ble fortalt det danske landslag den som treningsbane ved landslagssamlinger, og det kan også se ut som om minst én av fusjonsklubbens moderklubber fortsatt benytter den til kamper for sine lag under egne navn langt nedover i divisjonene.

Når jeg på nytt kikker på bilder av gamle Helsingør Stadion, er det nok den fine gamle hovedtribunen som har gitt meg litt vann i munnen. Rent bortsett fra den – og selvsagt naturgresset der – er det nok liten tvil om at klubben har oppgradert seg og fått et fint nytt stadion som bedre passer deres behov og ambisjoner. Foreløpig er tribunefasilitetene begrenset til en sittetribune på den ene langsiden der klubbhuset står med et tak som strekker seg litt utover uten å gi le til altfor mange av tilskuerne her, samt avsatser for stående tilskuere på motsatt langside. På begge kortsider er det voller man beveger rundt banen på toppen av, og her kan man enkelt bygge ut nye tribuner for å ferdigstille anlegget slik planene har vist. Dette var på ingen måte noe dårlig sted å se fotball, selv om dagens kamp dessverre skulle spilles med kunstgress som underlag. Det var for øvrig tydelig at jeg ikke var på norgesferie, for det var først nå på turens niende dag med kamper hver dag at jeg støtte på en kunstgressbane.

Helsingør og Kronborg er kjent som det siste hvilestedet til den danske sagnhelten som ifølge historien skal våkne opp og hjelpe Danmark når landet er i den ytterste nød, men FC Helsingør ser ikke ut til å trenge hans hjelp denne sesongen. Også denne kvelden tok de initiativet og førte kampen, og hadde hatt flere sjanser da Nikolaj Steen Hansen i det 22. minutt headet inn 1-0 på et hjørnespark. Noen minutter senere så det ut til at Nicolas Mortensen hadde doblet ledelsen, men linjemannen vinket for offside, og i stedet gikk gjestene rett i angrep og scoret i motsatt ende av banen; om enn med litt hjelp ra hjemmelaget. Andreas Holm sitt tilbakespill til FCHs debutant-keeper Kevin Stuhr Ellegaard var altfor løst, og ble snappet opp av Mads Rønne som utlignet til 1-1. To minutter senere fikk FCH også Daniel Norouzi utvist da han i forbindelse med litt tumulter på idiotisk vis sparket ut etter en motspiller. Hjemmelaget måtte nå spille over en time med ti mann, og Brønshøj må ha øynet et håp om å kunne gjenta bedriften fra forrige møte.

Brønshøj-trener Michael Madsen hadde før kamp varslet at han ville se sitt lag angripe FCH og spille om seieren, men inntil utligningen og utvisningen hadde det vært lite som tydet på noe slikt da de lå lavt og avventende. Nå når de var i overtall kom de imidlertid høyere i banen og begynte å styre mer, og det kampbildet fortsatte både frem til pause og etter oppstarten av andre omgang, men sjansene uteble foreløpig i begge ender av banen. Det måtte et selvmål til da Nicolai Mortensen sendte ballen inn foran Brønshøj-målet og Nikolai Clausen var uheldig og satt ballen i eget mål. 2-1 til FCH. Selv mot ti mann hadde gjestene problemer med å bryte gjennom i jakten på ny utligning, og med et drøyt kvarter igjen sto det 3-1 etter at toppscorer Mortensen hadde blitt felt, tatt straffen selv og scoret sitt mål nummer 18 for sesongen. Med ti minutter igjen fikk Brønshøjs Jacques Bang Sørensen noe strengt sitt andre gule slik at begge lag nå spilte med ti mann, og helt på tampen fastsatt Hans Christian Bonnesen sluttresultatet til 4-1 på iskaldt vis etter et flott raid fra sin venstreback.

Topplaget fosset altså videre, og heller ikke restriksjonene på antall tilskuere hadde bydd på nevneverdige problemer da 908 tilskuere var vel innenfor. Noen av disse så tydeligvis likevel sitt snitt til å få ut litt aggresjon, for mens jeg gikk ned til bussholdeplassen for å vente på bussen tilbake var det passerende politibiler med sirener og blålys. Min sidemann i busskøen mente det nok måtte dreie seg om personer fra supportergruppen ‘Kronborgdrengene’ som ifølge ham var nokså beryktet. Det ble uansett en lang ventetid i og med at den oppsatte bussen aldri kom, men etter rundt tre kvarter i duskregnet og kveldskulda kom en buss som skysset meg tilbake til Helsingør stasjon der jeg kunne hoppe på første tog til København. Tilbake i hovedstaden ble kvelden avsluttet med en tur på Freddy’s Bar og til slutt sannelig også en kikk innom Thai Corner Bar.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Danish ground # 20:
FC Helsingør v Brønshøj BK 4-1 (1-1)
2. Division, Pulje 1
Nye Helsingør Stadion, 6 March 2020
1-0 Nikolaj Steen Hansen (22)
1-1 Mads Rønne (27)
2-1 Nicolai Clausen (og, 58)
3-1 Nicolas Mortensen (pen, 74)
4-1 Hans Christian Bonnesen (88)
Att: 908
Admission: 85 DKK
Programme: Free

Next game: 07.03.2020: BK Union v BK Skjold
Previous game: 05.03.2020: Randers FC v SønderjyskE

More pics

This trip on a map

 

Randers FC v SønderjyskE 05.03.2020

 

Torsdag 05.03.2020: Randers FC v SønderjyskE

Det var ingenting å se til det hysteriske kvinnemennesket fra dagen før da jeg gjorde meg klar til å pakke sammen og forlate Padborg Hotel, så jeg satt igjen nøkkelen i døra og forlot åstedet for å sette kursen mot en Netto. Der fikk jeg kjøpt inn litt frokost i form av smørbrød med dansk salami og ost, og deretter var det bare å vente på 11.06-toget. Det ankom etter hvert på sin tur nordover fra Tyskland, og etter at politi og militært personell hadde gått gjennom toget og gjennomført passkontroll, fikk jeg stige på og starte min egen reise nordover på Jylland. Jeg hadde god tid i forveien betalt 99 kroner for transport mellom Padborg og Randers, og måtte igjen bytte i Fredericia før jeg omsider ankom Randers etter totalt rundt tre timer og et kvarter på farten.

Randers er en by i det nordøstlige Jylland med et innbyggertall på drøyt 62 000; noe som gjør den til Danmarks sjette største by. Byen er sentrum i det ikke 100% spesifiserte området som kalles Kronjylland, og nevnes i 1086 som samlingssted for opprørerne mot kongen Knut den Hellige. Sikkert nokså ukjent for mange nordmenn, men det var også her i Randers at Niels Ebbesen i 1340 sikret seg senere status som nasjonalhelt ved å drepe ‘den forkullede greve’ som den gang styrte mye av Danmark med jernhånd. Randers var gjennom store deler av middelalderen en befestet by, men det hindret den ikke i å bli offer for både pest og flere bybranner. Samtidig slo byen seg opp ved hjelp av en betydelig handelsflåte, og ble senere et industrielt sentrum. Randers er også fortsatt et viktig trafikknutepunkt.

Her i Randers hadde jeg betalt 425 kroner for overnatting ved U3z Randers vandrerhjem. Navnet i seg selv hadde gjort meg en smule skeptisk, men ved ankomst ble skepsisen raskt erstattet med en viss undring da det viste seg å være fullstendig folketomt. Jeg brukte koden jeg hadde fått til inngangsdøren og fant som lovet på innsiden en liste over rommene de forskjellige gjestene hadde blitt tildelt. Der sto kun mitt navn, og jeg husket tilbake til dagen i forveien da jeg på Padborg Hotel hadde fått høre hvordan de hadde valgt å stenge hotellet grunnet Corona-viruset men latt meg beholde min reservasjon som reisende fra Norge. Kanskje var det noe tilsvarende som hadde skjedd her, for jeg støtte ikke på et eneste annet menneske her under mitt opphold.

Anders var i hvert fall i Randers, og hadde snart installert seg. Noen minutter unna min base for dagen – ikke langt fra jernbanestasjonen, fant jeg to vanningshull rett ved siden av hverandre. Ulla’s Bodega ble testet først, før turen gikk til naboen ved navnet Bykroen. Begge var typiske, brune danske bodegaer uten noe fjas. Med avspark allerede klokken 17.45 var det imidlertid snart på tide å rusle utover mot Randers Stadion, der det skulle være kvartfinale i den danske cupen. Randers FC skulle ta imot Sønderjyske (eller SønderjyskE, om man skal være helt korrekt med det noe fjollete navnet som står for Sønderjysk Elitesport), og selv om det ikke akkurat var ventet masseinvasjon og stinn brakke, var det greit å være på plass i god tid. Vel fremme kunne jeg på utsiden med selvsyn ta en kikk på pokalen som der sto utstilt, og således betalte jeg 120 kroner for en billett til seksjonen der hjemmefansen lager mest liv.

Randers FC er en fusjonsklubb som ble stiftet så sent som i 2003 ved at seks klubber slo seg sammen. Av disse var Randers Freja den desidert mest kjente, og det er også deres lisens man overtok ved fusjonen. Randers Freja hadde for øvrig vunnet den danske cupen som andredivisjonslag i både 1967 og 1968, og gjentok bedriften som toppdivisjonsklubb i 1973 samtidig med at de sikret seg sin beste ligaplassering i form av en andreplass. Etter den nevnte fusjonen med Dronningborg BK, Kristrup BK, Vorup Frederiksberg BK, Hornbæk Sports Forening og Randers KFUM, tok den nye klubben plassen til Randers Freja på nivå to som nå hadde fått navnet 1. division.

Randers FC rykket i 2004 opp i Superligaen, og selv om de rykket rett ned igjen, returnerte de i 2006 på første forsøk. 2006 ble et jubelår av flere grunner, for samme sesong spilte klubben seg frem til den danske cupfinalen, der Esbjerg fB var finalemotstander. Den danske cupfinalen spilles som regel på Kristi Himmelfartsdag, men dette året ble den spilt på en vanlig hverdag. Store deler av byens handelsstand holdt derfor rett og slett stengt og sendte sine medarbeidere til finalen, der Karsten Johansen ble den store Randers-helten da han scoret kampens eneste mål med rundt fem minutter igjen av ekstraomgangene. Hva gjelder ligaplasseringer er den nye klubbens beste plassering en tredjeplass fra 2013, men denne kvelden var det igjen altså cupen det skulle dreie seg om.

På veien inn hadde jeg rasket med meg et gratis kampprogram, og selv om en overvekt av de 40 sidene bød på reklame, var det også en god del interessant stoff. Ikke minst en artikkel om klubbens cuptriumf i 2006, samt en spalte der man tok for seg de to klubbenes vei til dagens kvartfinale. Randers FC hadde slått ut Kolding IF, FC Roskilde og Viby IF, mens gjestene fra Haderslev i tur og orden hadde eliminert BK Viktoria, Hvidovre og Brøndby. Gulroten nå var en plass i semifinalen, og deler av Randers-fansen drømte åpenbart allerede om et cupeventyr etter å ha beskuet pokalen på utsiden av anlegget. Selv om det er lite som vitner om det i dag, er Randers Stadion fra 1961, men ble totalrenovert i 2004 og senere utvidet i 2013. Av kapasiteten på 10 300 er det 1 300 ståplasser som er plassert på nedre seksjon bak det ene målet og deler av tilsvarende seksjon på motsatt kortside. Stadionet har i de senere år vært belemret med et stadig skiftende sponsornavn, men også her spiller man i hvert fall heldigvis fortsatt på skikkelig gress.

Randers FC fikk en drømmestart da de tok ledelsen i det femte minutt. Mathias Greve lobbet ballen over bortekeeper Sebastian Mielitz som var ute på en liten skogtur, løp deretter rundt keeperen og headet tilsynelatende ballen i mål i en duell inne på streken. Noen av gjestenes spillere ropte på hands, og TV-bildene viste også at Greve brukte armen da han fikk ballen over streken, men dommeren godkjente, og dermed 1-0. Det var i det hele tatt Randers som fortsatte å styre spillet, og de hadde en rekke sjanser uten at de klarte å doble ledelsen. Sønderjyske hadde vel ikke en eneste sjanse før hvilen, og det var først og fremst grunnet hjemmelagets sjansesløsing at det fortsatt sto 1-0 til pause. Den benyttet jeg til å hente meg en lekker frankfurter-pølse og en øl.

Andre omgang fortsatte med samme kampbilde, der Randers styrte mens gjestene hadde lite offensivt å bidra med. Men rundt tjue minutter ut i omgangen satt bortelaget innpå Anders Jacobsen, og han brukte kun et halvt minutt på å løpe fra sin oppasser, runde Randers-keeper Jonas Dakir og sette inn utligningen til 1-1. Randers jaget et nytt ledermål, men det gikk mot ekstraomganger da gjestene fikk frispark i kampens nest siste ordinære minutt. Unggutten Emil Frederiksen hamret ballen i mål via tverrliggeren, og det sto 1-2 etter at Sønderjyske hadde scoret på sine to eneste reelle sjanser. Det klarte de å ro i land, og sikret seg dermed avansementet foran 1 919 tilskuere. Ikke den aller mest fortjente seier jeg har sett, men det er nå tross alt målene som teller, og det gjelder å sette sjansene sine.

Etter kampen spaserte jeg tilbake mot stasjonen og videre innover i sentrum. Min destinasjon var nå Barry’s Pub, og det skulle vise seg å være et godt valg. En riktig så trivelig pub med et godt utvalg av drikkevarer. 51st State IPA fikk en solid tommel opp og vel så det, og det samme gjaldt Stone IPA. Her kunne jeg blitt lenger, men jeg måtte jo sjekke ut et par andre etablissementer også, så turen gikk snart over veien til Old Irish Pub før jeg etter et glass der ble fristet tilbake til Barry’s Pub. Veien hjem gikk via Downtown Pub, og deretter var det kanskje ikke helt feil å avslutte kvelden med en Tuborg på Café Tuborg. Dette var også siste aften på Jylland, før dagen etter skulle ferden igjen gå tilbake til Sjælland, der turen skulle avsluttes.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Danish ground # 19:
Randers FC v Sønderjyske 1-2 (1-0)
Danish Cup, quarter final
Randers Stadion, 5 March 2020
1-0 Mathias Greve (5)
1-1 Anders Jacobsen (67)
1-2 Emil Frederiksen (89)
Att: 1 919
Admission: 120 DKK
Programme: Free

Next game: 06.03.2020: FC Helsingør v Brønshøj BK
Previous game: 04.03.2020: SC Weiche Flensburg 08 v Heider SV
Previous Danish game: 03.03.2020: Esbjerg fB v AGF Aarhus

More pics

This trip on a map