Onsdag 04.03.2020: SC Weiche Flensbug 08 v Heider SV
Jeg hadde overhodet ikke dårlig tid da jeg denne onsdagen våknet i Esbjerg, og siden den engelske bartenderen Chris hadde skrytt av det han hevdet var Danmarks beste full english breakfast ved Dronning Louise, valgte jeg å innta min frokost der for jeg skulle forlate Esbjerg. Jeg skulle ha toget først klokka 12.26, og hadde også tid til å unne meg en øl før jeg brøt opp. Etter en slik fin start på dagen kunne jeg returnere til hotellet og hente bagasjen for å spasere til togstasjonen. Det eneste av dansk fotball denne dagen var en cup-kvartfinale i Aalborg, men siden jeg allerede besøkte AaB for flere år siden, valgte jeg å kikke utover landegrensene og fant en tysk kamp ikke langt fra den danske grense.
Nede i den tyske grensebyen Flensburg var det nemlig duket for kamp, og det var derfor dit jeg satt kursen. Det vil si; jeg skulle ha base i den danske grenseby Padborg, så det var dit jeg hadde betalt 99 kroner for å bli fraktet av togene til DSB. Etter et togbytte ved den lille stasjonen Lunderskov kom jeg meg til Padborg etter snaut halvannen time på farten. I Danmarks sørligste by hadde jeg betalt 360 danske kroner for overnatting ved Padborg Hotel, men siden det var et drøy time igjen til oppgitt tid for innsjekking, gikk jeg først for å sjekke ut skjenkestedet Toldboden. Fremmedkaren fikk først en dose mistenksomme eller kanskje aller helst nysgjerrige blikk fra stamkundene, men jeg fikk slått i hjel litt tid der med en Grøn Tuborg før jeg gikk for å sjekke inn. Det var da det virkelige sirkuset startet.
Det var ingen som åpnet da jeg ringte på ringeklokken, med da jeg etter en runde rundt bygget forsøkte på telefon, fikk jeg svar av en kvinne som kom for å slippe meg inn. Det tilsynelatende asiatiske kvinnemennesket kunne fortelle mens hun viste meg til rommet at de egentlig hadde stengt hotellet grunnet Coronaviruset, men at de hadde valgt å la meg overnatte som eneste gjest fordi jeg hadde bestilt såpass tidlig og at jeg var nordmann. Jeg svarte at «så er det godt jeg ikke kommer fra Kina». Det fikk vedkommende til å flippe helt ut. «Hva? Har du vært i Kina?? Så kan du ikke være her!». Lattermild måtte jeg berolige henne med at jeg aldri i mitt liv har vært i Kina og at hun misforsto det jeg sa, men hun løp av gårde og kom noen minutter senere tilbake ikledd munnbind og mente fortsatt jeg hadde sagt jeg kom fra Kina. Til slutt fikk jeg henne vel sånn halvveis til å skjønne misforståelsen slik at hun roet seg noe ned og lot meg få bli.
Hoderystende kunne jeg installere meg og deretter returnere til stasjonen for å la 15.56-toget mot Hamburg frakte meg over grensen til Flensburg. For 24 kroner ble jeg fraktet de 11 minuttene toget brukte mellom Padborg og Flensburg, og jeg kunne stige av på tysk jord. Selv om det begynte å bli en god stund siden sist, hadde jeg tidligere vært i Tyskland noen ganger, men aldri på egen hånd, og jeg hadde foreløpig aldri sett fotball der. Det skulle jeg nå gjøre noe med, og mange vil sikkert mene at det virkelig var på tide. Først skulle det lades opp i noen tyske kneiper, men i området rundt stasjonen i Flensburg fantes det åpenbart lite slikt. Jeg måtte spasere videre innover mot sentrum, og på veien orienterte jeg meg frem til Weinstube im Krusehof som virket som et trivelig sted med beliggenhet i et koselig lite smug. Jeg valgte meg en Störtebeker pils som jeg lesket strupen med før jeg trasket videre.
Flensburg er den nordligste større by på det tyske fastland, og ligger under en halv mil fra den danske grense. Byen var da også en del av det danske hertugdømmet Slesvig frem til 1864, da den etter den andre slesvigske krig ble en del av Tyskland. Flensburg har fremdeles en betydelig dansk minoritet med blant annet eget skolevesen, kirker og bibliotek. Den har også eget navn på både dansk og sønderjysk; henholdsvis Flensborg og Flensborre. Flensburg ble på 1100-tallet grunnlagt ved Flensburg fjord, langs den såkalte Hærvej, og fikk kjøpstadsrettigheter i 1284. Det ble den største handelsby under den danske krone, og var sentrum for omfattende handel i Østersjø-regionen. Senere kom en storhetstid innen handel med rørsukker, tobakk og rom fra de Vestindia. Etter bruddet med Danmark ble de avskåret fra det danske marked og måtte i stedet se sørover. I de tidligere mai-dager i 1945 var byen også sete for nazi-Tysklands siste regjering under ledelse av Karl Dönitz. I dag har Flensburg rundt 90 000 innbyggere.
Av min Aarhus-kompis Morten, som jobber for et tysk selskap og ofte er i Tyskland, hadde jeg fått tips om en kneipe han mente jeg burde sjekke ut. Hansens Brauerei ligger nede ved havnen med en fin beliggenhet, og viste seg absolutt å være et meget godt tips. Der måtte jeg også hente frem igjen gammel kunnskap fra tysktimene slik at jeg fikk praktisk skoletysken litt, men jeg fikk da testet både deres Schwarzbier og Frühjahrsbier, med minst ett påfyll av sistnevnte. Med dagens kamparena ute i periferien i forstaden Weiche, måtte jeg ha en drosjebil, og jeg forsto den tyske bryggmesteren bak disken dithen at det ofte sto taxier på en plass et par titalls meter unna. Det viste seg å stemme, for etter at jeg takket for meg og brøt opp, sto det ganske riktig en taxi der og ventet, slik at jeg kunne la den skysse meg til Weiche og Manfred-Werner-Stadion.
Det skulle være åsted for kveldens kamp i Regionalliga Nord mellom SC Weiche Flensburg 08 og Heider SV, og jeg fikk betalt meg inn med 9 euro samtidig som jeg fikk med meg et gratis kampprogram i A4-format. Det viste seg å være en 40-siders utgave som også hadde tatt for seg forrige hjemmekamp mot Werder Bremen II seks dager tidligere. Dagens vertskap er et resultat av en fusjon mellom ETSV Weiche og Flensburg 2017, og de benytter noe suspekt fortsatt sistnevntes stiftelsesdato i 1908, selv om den klubben dessverre ikke finnes mer. ETSV Weiche hadde for ordens skyld en historie tilbake til 1930, og det var først i senere år at de passerte storebror Flensburg 08 og tok over rollen som byens beste.
I 2017/18-sesongen vant den nye klubben Regionalliga Nord, men dette var siste sesongen før man innførte automatisk opprykk for avdelingsvinnerne i Regionalliga, og de måtte ut i kvalifiseringskamper mot en annen avdelingsvinner for å sikre seg opprykk til 3. Bundesliga. Motstander ble Energie Cottbus, og det var laget fra det tidligere Øst-Tyskland som gikk seirende ut av den duellen, slik at Weiche Flensburg fortsatt befinner seg i Regionalliga Nord. Det begynner å bli en god stund siden jeg merket meg Flensburg 08s hjemmebane Flensburger Stadion som en interessant destinasjon, men med fusjonen er det dessverre slutt på førstelagsfotball der, for den nye klubbens førstelag benytter altså Manfred-Werner-Stadion i Weiche mens Flensburger Stadion nå blir avspist med klubbens reservelagskamper. Men Manfred-Werner-Stadion virket ved ankomst heller ikke som noe utpreget dårlig plass å se fotball.
Jeg aner ikke hva stadionet tidligere har hett tidligere, men dagens navn skal være et resultat av at man i 2002 døpte det om til ære for en eller annen som ganske sikkert har gjort en innsats for sporten. Jeg kom inn i det ene hjørnet og fikk klubbhuset bak det ene målet foran meg. I hjørnet der var det salg av både pølser og øl, og siden jeg ikke hadde benyttet anledningen til å spise ved Hansens Brauerei lot jeg meg friste til å smake på en deilig frankfurter som var så god at jeg måtte ha en til. På langsiden nærmest inngangen er det en overbygd ståtribune som strekker seg i omtrent halve banens lengde, mens det på motsatt langside er to seksjoner med åpen sittetribune. Jeg gikk over på sistnevnte langside for å ta noen bilder mot den overbygde tribunen, men fikk da en skjennepreken på tysk av en funksjonær som påpekte at det kostet ekstra å sitte der. Inne i klubbhuset er det forresten også servering, og der fikk jeg påfyll av Flensburger pils som jeg etter hvert tok med meg ut på plattingen på utsiden.
Det dro seg mot avspark, og tabellen fortalte at hjemmelaget nok måtte ha en seier for å ha noe som helst håp om å kunne hente igjen tetduoen Wolfsburg II og Lübeck, mens nyopprykkede Heider SV også trengte poeng der de som lå helt i bunnen. Dette var faktisk identisk med oppgjøret jeg vurderte å dra på allerede før jul, da jeg også befant meg i Danmark, men den gang ble kampen utsatt, og tilfeldighetene ville det altså slik at den nå skulle spilles mens jeg igjen var på tur. Jeg hadde åpenbart innyndet meg hos frøkna i baren som smilende serverte meg med replikken «Noch ein Bier?». Jeg nikket bekreftende og fikk med meg nye forsyninger som jeg rett før avspark tok med meg over til ståtribunen der også den mest ihuga hjemmefansen hadde samlet seg.
Hjemmelaget fikk en drømmestart, for allerede etter tre minutter satt Tim Wulff inn 1-0, men gleden var kortvarig, for kun et par minutter senere fortsatte den forrykende åpningen på kampen med at Marvin Ehlert utlignet til 1-1. Weiche Flensburg var det beste laget, men Heider forsvarte seg med nebb og klør, og de mange lovende angrepene til vertene endte ofte opp med at det stoppet opp og at ballen havnet tilbake på midtbanen eller egen halvdel der de måtte starte på nytt. Til tross for at de presset på, sto det fortsatt 1-1 da dommeren blåste for å signalisere at vi var halvveis, og jeg gikk for å hente nye forsyninger fra min venninne.
Den andre omgangen fortsatte slik den første hadde sluttet; med hjemmelaget som styrte uten at de klarte å få uttelling. Etter en rekke sjanser, halvsjanser og hjørnespark skulle det endre seg i omgangens tolvte minutt, og igjen var det Tim Wulff som var på farten. Hans avslutning ble styrt i eget nett av David Quade, og dermed 2-1. Det virket dog som om hjemmelaget tok dette som et tegn på at de kunne ta foten noe av gasspedalen, og de slapp Heider litt inn i kampen, men perioden som fulgte var først og fremst preget av mange dueller og dommerens hyppige bruk av det gule kortet. Heider kunne med litt hell fått seg en utligning på et av deres visitter i Weiche-feltet, men vertene kunne da også økt ytterligere, men flere mål ble det ikke. Etter noen nervøse overtidsminutter kunne derfor hjemmefansen juble over seier.152 tilskuere hadde vært til stede, og rundt 50 av disse var bortefans. Det var en hjemmesupporter jeg hadde havnet i prat med i løpet av andre omgang, og han sendte meg hjem med en samling klistremerker.
Drosjebil hadde blitt tilkalt i løpet av andre omgang, og den sto som avtalt på utsiden da jeg forlot Manfred-Werner-Stadion. Den pakistanske drosjekusken var ikke overraskende mer opptatt av cricket enn fotball, men fikk uansett skysse meg til den engelske puben McMelson. Siden toget tilbake til Padborg ikke hadde avgang før klokka 22.48, avsluttet jeg derfor kvelden med et par forfriskende glass der før jeg spaserte tilbake til togstasjonen. Nye 24 kroner ble betalt, og etter en kort togtur til Padborg ble jeg møtt av både politi og militært personell som tydeligvis sjekker alle tog inn i Danmark. Først etter at de hadde gått gjennom toget og sjekket pass, fikk jeg gå av slik at jeg kunne traske tilbake til Padborg Hotel og ta kvelden.
German ground # 1:
SC Weiche Flensburg 08 v Heider SV 2-1 (1-1)
Regionalliga Nord
Manfred-Werner-Stadion, 4 March 2020
1-0 Tim Wulff (4)
1-1 Marvin Ehlert (6)
2-1 David Quade (og, 57)
Att: 752
Admission: 9 euro
Programme: Free
Next game: 05.03.2020: Randers FC v SønderjyskE
Next german game: ???
Previous game: 03.03.2020: Esbjerg fB v AGF Aarhus
This trip on a map