Tirsdag 03.03.2020: Esbjerg fB v AGF Aarhus
Jeg skulle igjen forflytte meg fra København og Sjælland til Jylland, og med frokost innkjøpt på hovedbanegården tok jeg plass på 10.05-toget. Jeg hadde ved hjelp av en forhåndsbestilt billett betalt kun 99 kroner for å bli fraktet det som skulle vise seg å bli en drøyt tre timer lang tur fra København til Danmarks femte største by. Det inkluderte et togbytte i Fredericia, men etter den drøyt times lange strekningen derfra ankom jeg lit over kvart over ett min destinasjon på Danmarks vestkyst. De fleste vil skjønne at min destinasjon denne dagen var Esbjerg, og ved ankomst gikk raskt til Cabinn Esbjerg for å slenge fra meg bagasjen. Der hadde jeg betalt 560 danske kroner for overnatting, og med rundt halvannen time igjen til innsjekking fikk jeg til og med lov til å sjekke inn allerede.
Da Danmark i 1864 måtte gi fra seg landområder i syd etter den andre slesvigske krig, inkluderte det Altona (i dag nærmest spist opp av Hamburg) som inntil da var deres viktigste havneby mot Nordsjøen. Man måtte ha en erstatning, og valget falt på Esbjerg som på den tiden fortsatt var en knøttliten fiskerlandsby med kun noen få titalls innbyggere. For å gjøre en lang historie kort, var det de neste tiårene en rivende utvikling og etter stor vekst, og Esbjerg var på et tidspunkt en av verdens største fiskerihavner. I dag har Esbjerg passert 72 000 innbyggere, og havnen er fortsatt drivkraften i byen der offshorevirksomheten nå er den største. Området rundt Esbjerg er dessuten preget av turisme, og dette kommer selvsagt også byen til gode.
Etter å ha slengt fra meg bagasjen på hotellrommet var det på tide å sjekke et og annet vannhull før kamp. Første stoppested i så måte ble King George. Jeg hadde hatt planer om å møte min Reading-kompis Danny Walford som nå har bodd noen år i Blåvand ikke langt fra Esbjerg, men han hadde dessverre måttet melde pass. Imidlertid anbefalte han serveringsstedet Dronning Louise på byes torg, og det ble min neste destinasjon. Det viste seg å være et godt tips, og mannen som serverte meg en Defender IPA var også et trivelig bekjentskap. Engelskmannen Chris hadde for mange år siden dratt fra sin hjemby Hull og blitt værende her, og han kjente godt til min kompis Danny. Han sørget for påfyll av en India Brown Ale fra Esbjerg Mikrobryg og viste seg å være en interessant samtalepartner, men jeg synes godt han kunne tipset meg om at de hadde varme pork scratchings med chili-majones på menyen, for det kunne jeg tenkte meg å prøve, men jeg ble ikke oppmerksom på det før jeg så menyen da jeg spiste frokost der neste morgen.
Han tipset meg i hvert fall om et annet vannhull som var verdt å sjekke ut, men før jeg oppsøkte Little London valgte jeg å dra innom Buster Bodega. Så var turen kommet til Little London, og også det virket som et svært trivelig sted, men det var kanskje litt tidlig på dagen for det var foreløpig ikke altfor mange kunder der, selv om Esbjerg fB denne kvelden skulle ta imot AGF Aarhus i kvartfinale i den danske cupen. I den forbindelse regnet jeg å treffe på noen kjente fra Aarhus, men min kompis Morten hadde i forkant sagt fra at han måtte jobbe og ikke kunne komme. Dagen før meldte han imidlertid om at han ville dra litt tidligere og komme til kampen rett fra jobb. Etter en tur tilbake på Dronning Louise lot jeg derfor en av byens busser frakte meg fra torget og ut til Esbjerg Stadion.
Esbjerg fB står for Esbjerg forenede Boldklubber, og er et resultat av at to lokale rivaler slo seg sammen i 1924. EB 98 (Esbjerg Boldklub af 1898) fikk som første klubb i lokalområdet fotball på programmet rundt år 1900, og klarte seg fint inntil Esbjerg Amatør Klub (EAK) ble etablert i 1911. De to ‘ødela’ for hverandre i den grad at ingen av de klarte å hevde seg noe særlig, og etter 12 år med stridigheter og rivalisering slo de seg etter hvert sammen med større ambisjoner. Deres store gullalder var på første halvdel av 1960-årene, da EfB vant ligaen i både 1961, 192, 1963 og 1965, samt cupen i 1964. Etter at de i 1968 tapte en ny ligatittel på målforskjell, fulgte de opp med å sesongen etter rykke ned etter å ha spilt 20 strake sesonger i toppdivisjonen.
EfB rykket opp igjen i 1974, og etter at de vant cupen i 1976 kom deres østerrikske suksesstrener fra 1960-årene, Rudi Strittich, tilbake. Klubben etablerte seg igjen i toppen og vant sin femte og foreløpig siste ligatittel i 1979. På begynnelsen av 1990-årene befant EfB seg helt nede på nivå 3, men returnerte til toppdivisjonen rundt årtusenskiftet. Siden den gang har de også periodevis kjempet høyt opp på tabellen og kvalifisert seg for spill i Europa ved noen anledninger. Den foreløpig siste tittelen er cupmesterskapet fra 2013 da Randers ble slått i finalen, og det var altså nettopp den turneringen det skulle dreie seg om denne kvelden. Jeg hadde på forhånd betalt 100 kroner for en billett til borteseksjonen, og gikk for å ta plass noe skuffet over at man tydeligvis ikke følte at kampen var verdig et kampprogram (kun en stensil med de to troppene).
Man skulle ikke tro det når man ankommer det moderne stadionet og ser det fra utsiden, men Esbjerg Stadion har faktisk vært klubbens hjemmebane siden 1955. Det har imidlertid skjedd mye siden den gang, og stadionet var gjennom renovasjoner og ombygginger i både 1999, 2004 og 2009. Dagens kapasitet oppgis å være 17 442, og det gjør det til Danmarks fjerde største og Jyllands nest største fotballstadion. Det vil si at man neppe slår tilskuerrekorden på 22 000 med det aller første (den stammer fra en kamp mot KB i 1961), og dagens stadion er også belemret med et sponsornavn slik tiden åpenbart krever, men også her har man heldigvis beholdt naturgresset. Også innvendig fremstår stadionet moderne og funksjonelt sett flott. Et pluss for seksjoner for stående tilskuere, og disse befinner seg i og rundt to av hjørnene. Det var på en av disse jeg tok plass og traff på noen Aarhus-kompiser; inkludert Morten som kom like før avspark og fikk det til å høres ut som om han hadde satt fartsrekord på strekningen Aarhus-Esbjerg.
Foran oss i borteseksjonen var det hengt opp et stort nett som nok har til hensikt å hindre kasting av gjenstander, men vi hadde få problemer med å se at AGF tok initiativet fra start. De fikk uttelling allerede etter drøyt ti minutter da Esbjerg ikke fikk klarert og Mustapha Bundu besørget 0-1 med et skudd fra like utenfor 16-meteren. ‘Kom så de hviii!!’ runget fra bortefansen som manet frem sine for anledningen rødkledde helter. Bundu var litt senere nære på igjen med en avslutning like over, men han skulle få sitt andre mål i det 28. minutt. Han plukket opp nedfallsfrukten etter en duell der EfB ble passive i etterkant, og kunne nokså uhindret sette inn 0-2. Det nærmeste hjemmelaget kom før hvilen var en avslutning over fra Mohammed Dauda og et hjørnespark som gikk i tverrliggeren, men AGF kunne også økt ytterligere, og etter en underholdende førsteomgang var det lite å si på at gjestene ledet med to mål.
Vertene kom bedre med fra starten av andre omgang, men AGF fikk fortsatt de beste sjansene. I hvert fall inntil Joni Kauko ladet kanonen for EfB i det 58. minutt. Ballen suste inn i nettmaskene, og fra min posisjon så det ut som om den gikk rett inn. Han ble da også kreditert, men i ettertid ser jeg at man opererer med Yuri Yakovenko som målscorer og at man mener fikk en touch på kula og styrte den i mål. 1-2, og ny spenning, men gleden hos hjemmefansen varte i kun fem minutter, for Bundu var ikke ferdig helt ennå. Før han etter hvert ble byttet ut var han nemlig involvert igjen da han serverte Bror Blume som økte til 1-3. De to var kampens store spillere, og spesielt mannen fra Sierra Leone leverte på en måte som gjorde det til en meget velfortjent hyllest fra AGF-fansen da han gikk av. Ante Ercig hadde et stolpetreff for EfB, men mot slutten ble også Blume tomålsscorer da han utnyttet et dårlig utspill fra vertenes italienske sisteskanse og fjernet all tvil med 1-4 som også ble sluttresultatet foran 3 134 tilskuere.
AGF var videre til semifinalene som første lag og kunne begynne å tenke på hvem de skulle møte (det ble en tøff trekning med AaB på bortebane). For Esbjerg sin del kunne de nå konsentrere seg om ligaspill og den tøffe oppgaven med å beholde plassen i Superligaen. Morten påpekte at jeg nå i løpet av et par måneder hadde sett AGF slå både Brøndby, FC Midtjylland og Esbjerg, og da jeg fortsatt har til gode å se AGF gjøre noe annet enn å vinne, mente han jeg måtte bringe lykke og vurderte å sponse et sesongkort for meg. Mine bekjente skulle uansett straks tilbake mot Aarhus, men Morten svippet meg tilbake til torget i Esbjerg, der jeg avsluttet kvelden på Dronning Louise. Vel, det ble da også en svipptur innom Kasket Karl før jeg igjen returnerte til Dronning Louise. Det hadde vært en fin dag, og siden jeg ikke hadde noen tidlig start dagen etter, var det ingen grunn til ikke å forlyste seg.
Danish ground # 18:
Esbjerg fB v AGF Aarhus 1-4 (0-2)
Danish Cup, quarter final
Esbjerg Stadion, 3 March 2020
0-1 Mustapha Bundu (11)
0-2 Mustapha Bundu (28)
1-2 Yuri Yakovenko (58)
1-3 Bror Blume (63)
1-4 Bror Blume (87)
Att: 3 134
Admission: 100 DKK
Programme: None
Next game: 04.03.2020: SC Weiche Flensburg v Heider SV
Next Danish game: 05.03.2020: Randers FC v Sønderjyske
Previous game: 02.03.2020: Brøndby IF (R) v Lyngby BK (R)
This trip on a map
