Mandag 07.07.2025: FH v Stjarnan
Vi våknet i Reykjavik, der vi nå hadde hele dagen til disposisjon, og etter en god frokost på vårt hotell, Thingholt, skulle vi være turister. Vi hadde meldt oss på en tur rundt den såkalte gylne sirkel, som er Islands mest populære sightseeingrute. Første stopp var Thingvellir, som i dag er en nasjonalpark, men som fra 930 til 1798 også var fast møtested for det islandske Alltinget. Det var også her den selvstendige islandske republikken ble proklamert 17. juni 1944. Turen gikk videre til det geotermiske området Geysir, og ble avsluttet med en stopp ved Gullfoss før vi returnerte til Rekjavik. Etter denne fine utflukten var vi igjen ute i byen for å få oss en middag, og jeg hadde personlig også forhåpninger om å få med med kveldens kamp mellom FH og Stjarnan. Det fikk jeg grønt lys til, uten at hverken min bror eller vår mor ville være med på det.
Det var derfor på egen hånd at jeg etter hvert busset nedover mot Hafnarfjördur, der kveldens kamp skulle finne sted. Dette stedet, som offisielt har det noe lengre navnet Hafnarfjardarkaupstadur, er å regne som en egen by, selv om den kun ligger omtrent en mil sør for sentrale Reykjavik og absolutt er å regne som en del av stor-Reykjavik. Hafnarfjördur har et innbyggertall som er anslått til 31 525, og det gjør det til Islands tredje største by etter Reykjavik og Kópavogur (som også er en del av hovedstadsområdet). Etter en snau halvtime på buss nummer 1 hadde jeg en rundt ti minutters spasertur foran meg fra bussholdeplassen der jeg steg av. Jeg fikk også bruk for paraplyen jeg hadde lånt med meg fra hotellet, men kunne etter hvert komme meg inn i le da jeg betalte meg inn med 3 000 islandske kroner i inngangspartiet som tydeligvis var felles for stadionet og en av hallene som var tilknyttet anlegget.
Himleikafélag Hafnarfjardar, som FH altså er forkortelsen for, ble stiftet i 1929 som en gymnastikklubb, og det var først i 1929 at fotballen kom med på programmet. I 1975 rykket de for første gang opp til den øverste divisjonen, men det var etter årtusenskiftet at de på alvor skulle gjøre seg bemerket. Deres første ligatittler kom i 2004, og den forsvarte de i både 2005 og 2006. Da de måtte seg slått i 2007, vant de i stedet cupen, før de igjen sikret seg ligatroféet i både 2008 og 2009, Historien gjentok seg med ny cuptittel i 2010, før de måtte vente til 2012 på en ny ligatittel. Etter å også ha vunnet ligaen i 2015 og 2016, som er den foreløpig siste, står de nå med åtte ligatitler og to cuptitler.
Kaplakrikavöllur går tydeligvis også under det noe kortere navnet Kaplakriki. Det åpnet i 1973, og gjennomgikk en oppgradering i 2011. Kapasiteten oppgis nå å være 6 450, og så vidt jeg klarer å se, gjør det Kaplakriki til landets nest største fotballstadion, kun slått av det islandske landslagsstadionet Laugardalsvöllur. Inngangsbilletten på 3 000 islandske kroner tilsvarer omtrent 250 norske kroner, og den måtte jeg kjøpe i en innendørs ‘gang’ mellom stadionet og en av anleggets innendørshaller. Deretter kunne jeg ta meg opp på den overbygde hovedtribunen som er å finne på denne langsiden og som dominerer stadionet. På motsatt langside har man en åpen tribune, men der var det ingen som valgte å se kampen fra i det våte været denne mandagskvelden, selv om islendingene sikkert er vant til å takle litt ruskevær. Underlaget på Kaplakrikavöllur er for øvrig herlig naturgress.
Denne kampen skulle fullføre runde 14 i den islandske toppdivisjonen, Besta deild, der tabellen vitnet om at det var Vikingur Rekjavik som toppet med 30 poeng. Tre poeng bak fulgte Valur og de regjerende mestrene Breidablik. Derfra var det en luke på ytterligere fem poeng ned til firer Fram på 22 poeng. På femteplass fulgte kveldens bortelag, Stjarnan, med 20 poeng. For FH sin del lå de nest sist av divisjonens tolv lag med kun 14 poeng, men ville med seier kunne klatre opp på en åttendeplass. Som tidligere nevnt har den islandske toppdivisjonen siden 2022 operert med et system der de etter at lagene har møtt hverandre to ganger deler inn lagene i to grupper; nemlig en ‘mesterskapsgruppe’ og en ‘nedrykksgruppe’. Man vil selvsagt havne i den førstnevnte.
Etter at FH startet friskest og hadde vært farlig frempå et par ganger, var Stjarnan i kampens sjuende minutt nære på å ta ledelsen på sin første sjanse, men de traff stolpen. Tre minutter senere var det hjemmelagets tur til å treffe metallet i form av et skudd som smalt i tverrliggeren. Etter halvspilt omgang fikk FH en god mulighet etter et fint gjennomspill, men gjestenes keeper var våkent ute og blokkerte. Med rundt ti minutter til pause måtte også FH-keeperen ut i fullstrekk for å slå til corner i forbindelse med en heading på mål. I det 42. minutt lå ballen på straffemerket, og det var Stjarnan som hadde fått straffespark. Andri Bjarnason ekspederte det sikkert i mål, og det sto 0-1. Helt på tampen av omgangen var det FH sin tur til å få straffespark, men det ble reddet, og lagene gikk til pause på stillingen 0-1.
I andre omgangs tolvte minutt fikk FH sin utligning, og det kom på herlig vis. Ulfur Björnsson så ut Stjarnan-keeperen sto langt ute, og fra rundt 35 meter sendte han i vei et skudd som fant veien til nettmaskene og utlignet med det til 1-1. FH hadde etter dette en periode med vedvarende press i offensiv sone, og tjue minutter ut i omgangen lyktes de nesten i sin jakt på et ledermål, men avslutningen traff stolpen. Vi befant oss i kampminutt 72 da Stjarnan kontret og sendte i vei et skummelt skudd som endret retning i en forsvarer og fikk en lei bue, men ballen gikk også over tverrliggeren. På overtid skulle gjestene få en siste sjanse til å ta med seg alle poengene da de kom på en flott kontring, men FH-keeperen reddet med en finfin banparade, og dermed endte det 1-1 foran det som ble oppgitt å være 867 tilskuere.
Det var bare å komme seg tilbake til bussholdeplassen og bli med bussen tilbake til Reykjavik sentrum, der jeg straks returnerte til hotellet der mitt reisefølge forsatt holdt koken. Jeg klarte til slutt å lokke med meg min bror ut en liten tur for å ta en øl på Bastad Beer & Food, men vi var ikke altfor sent i seng. Dagen etter skulle vi fly hjem, men ikke før klokken 19.00, og etter frokost ventet vi til det siste før vi sjekket ut og fikk sette igjen bagasjen. Deretter gikk vi rett og slett bare og tuslet en tur rundt i Reykjavik. Et måltid ble etter hvert satt til livs på etablissementet som er oppkalt etter legenden Lemmy. Det var etter hvert på tide å komme seg mot flyplassen, og min mor hadde på forhånd trumfet gjennom og insistert på å ta en taxi. Et siste glass med Víking-øl på flyplassen, og dermed var det farvel til Island og velkommen tilbake til hverdagen hjemme i Norge.
Icelandic ground # 2:
FH v Stjarnan 1-1 (0-1)
Besta Deild
Kaplakrikavöllur, 7 July 2025
0-1 Andri Bjarnason (42)
1-1 Úlfur Björnsson (57)
Att: 867
Admission: 3 000 ISK
Next game: 12.07.2025: Fredrikstad v Molde
Next icelandic game: ???
Previous game: 06.07.2025: KR v KA
