Søndag 06.07.2025: KR v KA
Sammen med min mor og min bror skulle jeg nå på en aldri så liten tur til Island, så jeg hadde overnattet hos førstnevnte i Drøbak. Tidlig på morgen satt vi oss i bilen og kjørte mot Gardermoen, der vi skulle ha Norwegian sitt fly til Rekjavik med avgang klokken 10.50. Vi hadde kostet på oss prioritet og plasser på første rad, men maskinen brukte fortsatt i underkant av tre timer før den landet på islandsk asfalt litt før klokken tolv lokal tid. Jeg hadde på forhånd bestilt plasser til oss på flybussen inn til sentrum. Fra bussterminalen der var det fortsatt et stykke å gå, men siden vi hadde alt annet enn dårlig tid, valgte vi å gå. Jeg fikk orientert oss frem til hotellet Thingholt, der vi for 810 euro (som bookingen av en eller annen grunn var oppgitt i) hadde fått to netters kost og losji i juniorsuiten.
Den eneste av oss som hadde vært på Island før, var min mor, mens det for min del ble land nummer 43. Jeg hadde skumle planer om at det også skulle bli land nummer 40 jeg ser fotballkamp i, og jeg hadde da også fått medhold i at jeg kunne dra på en kamp eller to. Man kan muligens si at datoene vi endte opp med å reise innen det aktuelle tidsrommet ikke var helt 100% tilfeldig. Etter å ha fått sjekket inn og installert oss, ble første stoppested serveringsstedet 1892, som faktisk var stedet vegg i vegg. Vi begynte nemlig å bli sultne, og her fikk vi i oss både mat og drikke før vi fortsatte på en liten spasertur rundt i Reykjavik sentrum. Mitt reisefølge bestemte seg etter hvert for å ikke bli med på kampen jeg hadde tenkt meg på denne søndags ettermiddagen, men insisterte på at de var happy der jeg etterlot de på The English Pub, og at jeg trygt kunne dra av sted.
Reykjavik bør være nokså kjent for de aller fleste, men det er altså verdens nordligste hovedstad, og folketallet i selve byen skal nå være rundt 135 000. Det var om jeg ikke husker helt feil buss nummer 2 som nå fraktet meg mot åstedet for min første islandske kamp, men selv om KR sto oppført som hjemmelag, var det ikke på deres bane at kampen skulle finne sted, men snarere på hjemmebanen til klubben Throttur. Det var jo litt synd at jeg ikke fikk se Islands eldste klubb på sin egen hjemmebane, men der pågikk det så vidt jeg skjønt arbeid med å legge nytt kunstgress. Jeg gikk av bussen noen minutters gange fra Valbjarnarvöllur, som faktisk ligger et stenkast fra landslagsarenaen Laugardslavöllur. Jeg ankom med et kvarters tid til avspark, og betalte meg inn med 3 600 islandske kroner, som er noe sånt som 300 norske kroner. Ja, Island er dyrt!
KR er som jeg så vidt var inne på Islands eldste klubb, og også den mestvinnende. Den ble i 1899 stiftet under navnet Fótboltafélag Reykjavikur, som senere ble endret til Knattspyrnufélag Reykjavikur. Begge deler skal bety Reykjavik Fotballklubb, men den siste varianten ble ansett å være et fine ord for fotball. Da den islandske ligaen startet opp i 1912, var det KR som ble landets første seriemester, og de har etter hvert vunnet hele 27 islandske ligatitler. Etter at de vant ligatittel nummer 20 i 1968, fulgte noen magre tiår, og i 1977 rykket KR til og med ned for første og hittil eneste gang i klubbens historie. De returnerte på første forsøk, men det var først i 1999 at de kunne sette et nytt ligatrofé i premieskapet, og det var selvsagt en fin måte å feire 100-årsjubileum på. Den 27. og foreløpig siste ligatittelen ble vunnet i 2019.
Man ser egentlig akkurat det samme mønsteret dersom man titter på deres meritter i den islandske cupen, som ble arrangert for første gang i 1960. KR dominerte 1960-årene totalt, og vant rett og slett de fem første utgavene, og sju av de åtte første utgavene! Deretter måtte de vente til 1992 for å feire neste tittel, men de har vunnet cupen ytterligere fem ganger siden den gang, og står nå med 14 titler i den islandske cupen; noe som altså gjør de til landets mestvinnende klubb også i den turneringen. Det var altså den islandske fotballstorheten fremfor noen jeg nå skulle få se i aksjon i min første kamp på sagaøya.
Valbjarnarvöllur er altså banen til den lokale rivalen Throttur, som for øvrig kjempet om opprykk fra divisjonen under. Her var tilskuerne henvist til anleggets eneste tribune på den ene langsiden. På motsatt side har Throttur et klubbhus, og det er også på den siden at man finner laglederbenkene. Den islandske toppdivisjonen, Besta deild, har siden 2022 operert med et system der man etter at de tolv lagene har møtt hverandre to ganger, deler tabellen i to og spiller en ‘mesterskapsrunde’ og en ‘nedrykksrunde’ der det spilles ytterligere én kamp mot hver av de andre fem i samme ‘gruppe’. I toppen av tabellen var det Vikingur som toppet tre poeng foran Valur og regjerende mester Breidablik. KR var å finne å nedre del, på en åttendeplass. Det samme gjaldt dagens bortelag, som var KA fra Akureyri, for de lå tre plasser bak der igjen, med kun ÍA bak seg på målforskjell.
Det var lenge en tam og sjansefattig affære jeg hadde punget ut for å se, og det var først i det 37. minutt at jeg noterte det første som i det hele tatt kunne minne om en sjanse. Det var i hvert fall et godt angrep av KR, men en flott ball ut på kant og et innlegg med utsiden av foten. På bakre stolpe gikk en KR-spiller til værs og headet, men han kom ikke riktig høyt nok, og avslutningen gikk over mål. To minutter senere var det bortelaget KA (her gjelder det å holde tunga rett i munnen) som fikk en mulighet, men hjemmelaget fikk blokkert nesten helt inne på streken. På overtid var gjestene nære på etter et fint angrep. Det ble avsluttet fra rundt hjørnet av 16-meteren, men ballen gikk like utenfor bortre stolpe, og dermed var det fortsatt målløst halvveis.
Også den andre omgangen begynte nokså tamt, men skulle etter hvert ta fyr. I omgangens tjuende minutt slo gjestene til og tok ledelsen, og det var mannen med det råtøffe navnet Hallgrimur Steingrimsson som på herlig vis tok frispark fra cirka 18 meter, skrudde ballen over muren og i krysset slik at det sto 0-1. Fire minutter senere var samme mann på farten igjen da KA fosset i angrep. Det ble lagt tilbake til Steingrimsson, og han satt ballen kontant i mål og doblet med det ledelsen til 0-2. To små minutter frem i tid svarte KR, og det var et innlegg fra høyre kant som fant Aron Sigurdarson, som igjen fant det bortre hjørnet, og dermed 1-2. Ikke helt unaturlig var det KR som presset på mot slutten, og idet vi gikk over på overtiden prøvde de seg med en susende markkryper som keeper fikk slått til corner. Det var også tid til en siste KR-sjanse, og etter et fint gjennomspill, var de nære på å få pirket ballen forbi keeper, men sistnevnte fikk parert.
Dermed endte det med borteseier 1-2 foran det som ble oppgitt å være 819 tilskuere. Det var ingen grunn for meg å bli igjen lenger enn nødvendig, så jeg gikk i stedet for å komme meg med første buss tilbake mot sentrum av Reykjavik for å møte mitt reisefølge. Det ble ett hvert en deilig middag på Duck & Rose, der vi ble sittende en stund. Da vår mor etter hvert valgte å trekke seg tilbake til hotellet, dro jeg og min bror en liten tur videre for å sjekke ut ytterligere et par av skjenkestedene i en by som skal ha et sagnomsust uteliv. Nå er sikkert ikke søndag den heftigste dagen i så måte, men uansett ble Ægir 101 Taproom et naturlig valg som neste stoppested. Vi vurderte å stikke innom etablissementet Dass, som i hvert fall sørget for litt latter, men det så nokså stille og muligens stengt ut der, så vi avsluttet i stedet på Ölstofa. Det hadde vært en fin første dag på Island, og dagen etter skulle by på en ny kamp for min del, i tillegg til at vi da også skulle være turister i enda større grad.
Icelandic ground # 1:
KR v KA 1-2 (0-0)
Besta Deild
Valbjarnarvöllur, 6 July 2025
0-1 Hallgrímur Steingrímsson (65)
0-2 Hallgrímur Steingrímsson (69)
1-2 Aron Sigurdarson (71)
Att: 819
Admission: 3 600 ISK
Next game: 07.07.2025: FH v Stjarnan
Previous game: 05.07.2025: Vålerenga v Fredrikstad
