Fredag 26.05.2023: IFK Valla v Tanums IF

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Torsdagen hadde jeg hatt til hensikt å se Torp 2 / Borgar på Gråvollen, og jeg skal innrømme at jeg der og da ikke var videre blid etter å ha ankommet et folketomt anlegg som føølge av at Berg 2 ikke hadde klart å stille lag. Det er for så vidt greit, men det jeg reagerte på var mangelen på informasjon utad fra klubbene, så det ble en bomtur og en bortkastet kveld. Det var uansett glemt når det denne fredagen kom noe muligheter. Jeg hadde tittet litt på blant annet lokaloppgjøret mellom Borgen og Sarpsborg FK, men også registrert at det var flere kamper over grensen i Sverige, og nå hadde det seg slik at Jon Erik var lysten på en tur over grensen.

Det var som sagt en god del å velge mellom, men Jon Erik hadde tilsynelatende tidlig blinket seg IFK Valla, som holder til nord på øya Tjörn. De skulle ta imot Tanums IF til kamp i Division 6 Bohuslän, så det var mot Tjörn vi satt kursen etter å ha stoppet for å unne oss et måltid på veien. Det betød at vi muligens måtte over Tjörnbron som forbinder øya med fastlandet ved Stenungsund. Denne brua erstattet den gamle Almöbron som i januar 1980 ble påkjørt av det norskeide bulkskipet Star Clipper og raste sammen. Sju biler kjørte utfor brokanten før man fikk stengt veien, og åtte personer døde. Nå endte vi uansett med å ta av ved Uddevalla og kjøre over naboøya Orust på vei ned.

Tjörn er ellers Sveriges sjuende største (og sjette største naturlige) øy, med et areal på 1487 kvadratkilometer. Øyas største tettsted er Skärhamn, og næringslivet på Tjörn har hatt i stor grad vært preget av skipsfart. Noen av Europas største rederier har gjennom årene holdt til her på Tjörn. På sommeren øker folkemengden fra rundt 15 000 til nesten 45 000 grunnet turismen. Som de historieinteresserte herrer vi er, fant også denne gang Jon Erik og jeg noe å titte på under vår utflukt til Tjörn, med det var når sant skal sies på Orust, og det var også litt tilfeldig at jeg plutselig så et skilt som viste vei til en runesten. Jon Erik reagerte raskt og tok av slik at vi kunne ta en titt på hva dette dreide seg om.

Hogastenen er den eneste kjente runestenen på Orust, og den antas å ha blitt reist rundt år 800, men har vært kjent siden 1643. Rett i nærheten er det også både gravfelt og stenringer fra jernalderen, og Jon Erik var selvsagt ikke snauere enn at han benyttet sjansen til å huke tak i en lokal dame som vi passerte for å forhøre seg om hva hun visste om disse fornminnene og om det eventuelt var andre i her i nærområdet. Etter en prat, og å ha tuslet rundt og tittet oss litt rundt, kom vi oss etter hvert videre og fikk krysset over til Tjörn, der IFK Valla sin hjemmebane Fjällebrovallen nå var vår neste destinasjon.

Det var fortsatt rundt tre kvarters tid til avspark da vi parkerte utenfor Fjällebrovallen, betalte oss inn med 50 svenske kroner hver, og fikk slått av en rask prat med to karer som for øyeblikket betjente inngangspartiet. IFK Valla holder som nevnt til nord på øya Tjörn, og ble stiftet i det herrens år 1930, men det er heller ikke altfor mye mer enn det jeg kan berette om klubben, annet enn at de for noen år siden spilt i divisjonen over, men nå altså opererer i Division 6. Fjällebrovallen har kunstgress som underlag, men det trekker i hvert fall opp at de midt på den ene langsiden har en fin tribune som byr på sitteplasser i form av benkerader i tre.

Bortenfor dette har man innerst i det ene hjørnet et stort klubbhus med både garderober og annet. Det inkluderte også en kiosk, der vi fikk oss noen forfriskninger mens vi ventet på kampstart. Etter at to lag trakk seg, er det kun åtte lag i årets Division 6 Bohuslän, og tabellen ble foreløpig toppet av Morlanda GoIF som sto med 4-1-0 og 13 poeng. Bak jaget imidlertid Hogstorps IF / Skredsviks SK som kun hadde spilt tre kamper og sto med full pott hittil. På tredje fulgte Stala IF med 3-0-1 og ni poeng på sine fire kamper. Kveldens bortelag var Tanums IF, og de lå for øyeblikket på en femteplass med 2-0-2 og seks poeng. For IFK Valla sin del hadde også de kun spilt tre kamper, og lå på en sjuendeplass med 0-1-2 og ett enkelt poeng.

Den første sjansen tilfalt hjemmelaget, men skuddet fra Viktor Saeternes snek seg utenfor bortre stolpe. Like etter ble Tanums Sebastian Eliasson spilt gjennom, men Valla-keeperen fikk blokkert. I det 19. minutt ble det nettsus, og det var vertene som tok ledelsen da Patrik Hagström fyrte av og sendte ballen i det nærmeste krysset. 1-0, men Tanum startet umiddelbart jakten på en utligning. Viggo Hidalgo Casablanca skjøt imidlertid over da han ble spilt gjennom, og samme skjebne led avslutningen til Felix Kallin da han fikk skutt fra god posisjon. Med fem minutter til pause var nevnte Casablanca nære på da han dro seg forbi sin oppasser og fra skrått hold avsluttet i tverrliggeren. Valla fikk klarert, og ledet 1-0 halvveis.

Allerede i andre omgangs første minutt headet Tanums innbytter Edin Kruskic like utenfor, og i det 55. minutt var det Casablanca som igjen ble stoppet av en god redning. I det 59. minutt hadde vertene en stor sjanse med et hælspark som gikk i stolpen, men i det 67. minutt utlignet Tanum. Et frispark gikk i stolpen, men returen ble kranglet inn av Gholamreza Mohammedi, slik at det sto 1-1. Valla hadde en stor sjanse til å gjeninnta ledelsen i det 74. minutt, men den ble misbrukt, og i stedet var det gjestene som snaut ti minutter senere avgjorde. Edin Kruskic scoret fra skrått hold, og sørget for 1-2. Det ble også sluttresultatet, og vi kunne etter hvert driste oss over den nye Tjörnbron på vei hjem.

Swedish ground # 44:
IFK Valla v Tanums IF 1-2 (1-0)
Division 6 Bohuslän
Fjällebrovallen, 26 May 2023
1-0 Patrik Hagström (19)
1-1 Gholamreza Mohammadi (67)
1-2 Edin Kruskic (83)
Att: 60
Admission: 50 SEK

Next game: 27.05.2023: Västra Frölunda IF v IK Tord
Previous game: 24.05.2023: Sprint-Jeløy v Fredrikstad
Previous swedish game: 20.05.2023: Degerfors IF v AIK

More pics

Onsdag 24.05.2023: Sprint-Jeløy v Fredrikstad

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Denne dagen skulle det spilles kamper i første runde av årets cup, og FFK hadde blitt satt opp med bortekamp mot Sprint-Jeløy. Det var likevel en annen kamp i Østfold jeg først og fremst hadde vurdert denne onsdagen, for Veum skulle i følge planen spille sin kamp mot Skjeberg Sport på Kongstenbanen, og det hadde det vært knyttet interesse til i groundhopper-miljøet. Imidlertid skulle det vise seg at så ikke ville skje, for Fredrikstad kommune hadde faktisk ikke klart å ordne mål på Kongstenbanen, så noen dager i forveien kom beskjeden om at kampen ville bli spilt inne i Østfoldhallen. Det var på ingen måte like interessant, så da begynte jeg i stedet å vurdere en tur til Jeløya likevel.

Sammen med Jon Erik satt jeg kursen mot Moss og Jeløya, og vi hadde beregnet god tid, for han hadde tatt til orde for å lade opp med en matbit et sted på Jeløya. Valget falt til slutt på Café Røed, der vi i hyggelige omgivelser fikk servert god mat og drikke. En herlig club sandwich ble skylt ned meg cider, før vi etter hvert kom oss tilbake mot Bellevue, som var dagens kamparena. Vi parkerte et lite stykke unna, og traff noen kjente som vi gikk sammen med til banen, der de som ikke var utestengt av FFK betalte seg inn med 100 kroner. Andre tok til takke med en plass på utsiden av gjerdet.

Sprint-Jeløy er som kjent en sammenslåing av SL Sprint og Jeløy IF, og førstnevnte dominerte en periode Arbeidermesterskapet med seks titler på sju år i årene 1928-1934; inkludert fem strake. I tillegg var de tapende finalist i 1939, mens Jeløy IF var tapende finalist i 1937. Nå skulle 3. divisjons-klubben opp mot elleve ganger Norgesmester Fredrikstad Fotballklubb, og bortelaget var en naturlig favoritt. Hjemmelaget ble tidlig spilt lave, og FFK tok ledelsen i det 10. minutt da Joannes Bjartalid slo innlegg. Philip Aukland fikk avsluttet fra kloss hold, og det så først ut som han scoret, men Sprint-keeperen fikk reddet. På returen var uansett Brage Skaret og satt inn 0-1.

FFK-keeper Ole Langbråten måtte i aksjon på et overraskende skudd fra rundt 40 meter, men det var FFK som like etter doblet ledelsen etter et flott angrep der Noa Williams avsluttet i mål til 0-2. Sprint hadde nå nokså lite å svare med, og både Lucas Lima og Patrick Metcalfe var nære på å øke ytterligere, men det sto 0-2 til pause. Store deler av andre omgang var et eneste langt gjesp, men et kvarter før slutt fikk vertenes Fredrik Wasenius direkte rødt etter en takling, og fem minutter senere satt Thomas Drage spikeren i kista. 0-3 og avansement for FFK. Nå var spenningen knyttet til hvem de skulle få i neste runde av cupen. Det ble Ørn Horten.

Revisit:
Sprint-Jeløy v Fredrikstad 0-3 (0-2)
Norwegian Cup, 1st Round
Bellevue, 24 May 2023
0-1 Brage Skaret (10)
0-2 Noa Williams (28)
0-3 Thomas Drage (79)
Att: 650
Admission: 100 NOK

Next game: 26.05.2023: IFK Valla v Tanums IF
Next norwegian game: 29.05.2023: Østsiden v Kråkerøy
Previous game: 23.05.2023: Rolvsøy v Fredrikshald

More pics

Tirsdag 23.05.2023: Rolvsøy v Fredrikshald

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Også denne kvelden hadde jeg valgt å holde meg lokalt, selv om det betød en kryssing av Glomma. Kampen jeg hadde blinket meg ut var oppgjøret mellom Rolvsøy og Fredrikshald i 6. divisjon avdeling 1. Ville gjestene klare å stoppe Rolvsøys storscorer Andreas Sørensen, eller ville han notere seg for ytterligere nettkjenninger? Kanskje var det det også Pål ville finne ut av, for han bestemte seg for å være med, så derfor ble vi i stedet en duo som satt kursen mot Rolvsøy og Evjeplassen, der vi ankom med et kvarters tid til avspark.

Tabellen ble toppet av Torp, som fortsatt var min største favoritt til opprykk fra denne avdelingen sammen med Trøgstad/Båstad. Rolvsøy på sin side sto med 3-0-3 etter å ha vunnet sine tre hjemmekamper og tapt sine tre bortekamper. For Fredrikshald sin del hadde de startet sesongen traurig med tre strake tap, men hadde deretter registrert en seier og to uavgjorte, slik at de nå sto med 1-2-3. Pål oppdaget for øvrig til sin store overraskelse at hans fastlege faktisk spiller for Fredrikshald og var i startoppstillingen.

Rolvsøy tok raskt et lite grep, og i det 12. minutt tok de også ledelsen etter fint spill. Målscorer var selvsagt Andreas Sørensen. Noen minutter senere var hjemmelaget nære på å doble med et saksespark like utenfor. Sørensen var involvert i det aller meste som Rolvsøy skapte fremover, og i det 25. minutt var det han som doblet ledelsen til 2-0 med sitt andre for kvelden. Ti minutter senere hadde gjestene fra Halden en stor sjanse til å redusere da de kom alene gjennom, men Rolvsøys keeper reddet, og det sto dermed 2-0 til pause.

Da kom også regnet, og de fremmøtte måtte søke tilflukt under overbygget til kiosken. Derfra så vi at vertene var uhyre nære en tredje scoring fem minutter ut i den andre omgangen. Sørensen dro av en forsvarer og keeper, men for nærmest åpent mål gikk avslutningen i tverrliggeren. Tre-fire minutter senere hadde han også en i stolpen, og idet vi var halvveis ut i omgangen fikk han en ny mulighet alene med keeper, som imidlertid reddet. Fredrikshald sendte på overtid opp sin keeper på en corner, og han headet faktisk like utenfor, før det sekunder senere ble blåst av. Påls lege hadde kort tid i forveien blitt skadet, og måtte bæres i garderoben av lagkamerater, så Pål lot ikke sjansen gå fra seg til å utbasunere at det nå var han som måtte sykemelde legen, som tross alt tok det med et smil. 2-0 til Rolvsøy endte det, og det burde vel strengt tatt vært mer, men de hanket i hvert fall inn tre poeng og fortsatte sin fine hjemmestatistikk hittil i 2023.

Revisit:
Rolvsøy v Fredrikshald 2-0 (2-0)
6. divisjon Østfold avd. 1
Evjeplassen, 23 May 2023
1-0 Andreas Sørensen (12)
2-0 Andreas Sørensen (25)
Att: 17 (h/c)
Admission: Free

Next game: 24.05.2023: Sprint-Jeløy v Fredrikstad
Previous game: 22.05.2023: Selbak v Ekholt

More pics

Mandag 22.05.2023: Selbak v Ekholt

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Etter en hel bolk med kamper i Sverige og en fotballfri søndag, var det på sin plass å starte den nye uken med en lokal kamp på norsk jord igjen, og i disse dager blir det ikke stort mer lokalt for meg enn Selbak Stadion, der Selbak skulle ta imot Ekholt til toppkamp i 5. divisjon på naturgresset sitt. Det skulle etter hvert bli en liten gjeng av oss som dro dit opp for å se om Selbak kunne fortsette sin gode start på sesongen. Jeg må innrømme at Selbak var min favoritt i årets 5. divisjon før sesongstart, og av de jeg så for meg skulle kjempe i toppen, var det de som hadde fått den beste starten, der de sto med 5-1-0 og 16 poeng på sine første seks kamper.

En annen innrømmelse er at jeg før seriestart ikke så for meg at Ekholt skulle være en av klubbene som kjempet helt i toppen, men de sto med 5-0-1 og 15 poeng, og med tanke på de spillerne de har klart å rekruttere burde det kanskje likevel ikke være spesielt overraskende at de hadde slått bra fra seg i sesonginnledningen. Nå skulle de imidlertid få en skikkelig test når de skulle gjeste Selbak Stadion og bryne seg på Flemming Johansens gutter. Det skulle ved denne anledning bli en litt for tøft test for Ekholt.

Hans-Ludvig Lutnæs sendte vertene i ledelsen i det 12. minutt, og nesten rett fra avspark holdt samme mann på å doble ledelsen da han kom alene gjennom, men Ekholt-keeperen reddet med en benparade. Tjue minutter var spilt da keeperen sto langt ute og Selbak prøvde seg med en lobb fra distanse, men ballen gikk like utenfor. Ti minutter senere doblet Selbak likevel ledelsen, da Sander Heieren hadde en enkel jobb med å bredside 2-0. Ekholt fortsatte å ligge høyt, og ble ubønnhørlig straffet for det. Etter en halvtime prøvde Sondre Skulbørstad seg med et saksespark som med nød og neppe ble reddet, men samme mann fikk fulltreff da han like etter tok et frispark fra rundt 25 meter.

Akkurat den burde muligens keeperen tatt, og det burde han i hvert fall da Skulbørstad igjen tok frispark fra langt hold i omgangens siste ordinære minutt. Ballen gikk rett og slett mellom bena på målvakten, og det sto 4-0. Det var også stillingen til pause, etter at Selbak rett og slett hadde gitt Ekholt en leksjon i første omgang. Det så ut til å fortsette i samme spor etter hvilen, da Selbak fikk straffespark som Sebastian Silde satt inn i det 53. minutt. En time var spilt da også Ole Olsen tegnet seg på scoringslista og økte til 6-0. Vi var simpelthen vitne til en maktdemonstrasjon fra hjemmelaget sin side.

Tobias Hatlen Evjenn reduserte til 6-1 for gjestene i det 69. minutt, men det var selvsagt for sent, og åtte minutter senere økte Sebastian Silde til 7-1 for Selbak etter fantastisk spill. Thomas Klausen er udiskutabelt en av forsterkningene til Ekholt, og i det 84. minutt var det han som satt inn en ny redusering og fastsatt sluttresultatet til 7-2. Der og da sto jeg etter kampslutt med en følelse av at det skal bli vanskelig å stoppe Selbak i år, men når det er sagt, så er det en lang sesong. Med fjorårets sesong i minne, der Selbak også startet godt men fikk en knekk etter sommerferien, vet vi at det selvsagt gjelder å holde ‘trøkket’ oppe.

Revisit:
Selbak v Ekholt 7-2 (4-0)
5. divisjon Østfold
Selbak Stadion, 22 May 2023
1-0 Hans-Ludvig Lutnæs (12)
2-0 Sander Heieren (22)
3-0 Sondre Bøhler Skulbørstad (33)
4-0 Sondre Bøhler Skulbørstad (45)
5-0 Sebastian Silde (pen, 53)
6-0 Ole Olsen (61)
6-1 Tobias Hatlen Evjenn (69)
7-1 Sebastian Silde (77)
7-2 Thomas Klausen (85)
Att: 102 (h/c)
Admission: 50 NOK (optional)

Next game: 23.05.2023: Rolvsøy v Fredrikshald
Previous game: 20.05.2023: Degerfors IF v AIK
Previous norwegian game: 16.05.2023: Torp v Rolvsøy

More pics

Lørdag 20.05.2023: Degerfors IF v AIK

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Med tre kamper i Sverige på torsdagen (som var Kristi Himmelfartsdag) og én på fredagskvelden, kunne man kanskje tro at vi var mettet på fotball i nabolandet på en stund, men vi var slett ikke ferdige for helgen. Jon Erik hadde nemlig planlagt en tur til Degerfors denne lørdagen, og det var med hans AIK-sympatier ikke overraskende fordi nettopp AIK skulle være bortelaget på Stora Valla denne lørdagen. I den forbindelse hadde han også avtalt å møte noen kompiser fra Stockholm før kamp, så det ble en tidlig avreise. Opprinnelig skulle både Geir og Christian også være med, men Geir hadde funnet ut at han skulle i bryllupsfest og hadde fått streng beskjed av kona om at det skulle prioriteres, så derfor ble vi til slutt et trekløver som satt av gårde fra Selbak med noen timer i bil foran oss.

Degerfors ligger omtrent en mil sør for Karlskoga, der vi hadde tatt av E18. Byen tilhører Örebro län, men landskapet Värmland. Den har i dag rundt 7 300 innbyggere i selve byen, som ligger ved sørenden av innsjøen Möckeln. Her har historisk sett det store jernverket vært dominerende, og byens store arbeidsgiver. Vårt avtalte møtested var kultursenteret Berget, i den sørlige utkanten av byen. Her finner man gammeldagse handelsboder, tradisjonelle håndverkere og forskjellige utstillinger og artister, i tillegg til matservering. Herfra går det også stier inn mot naturreservatet Sveafallen, som blant annet byr på en rekke jettegryter og andre spor fra istiden.

Her hadde våre svenske venner på forhånd bestilt mat til oss, og det var en svensk klassiker som snart kom på bordet. Smörgåstårta er en svensk festfavoritt, men kanskje ikke så velkjent her hjemme, og Christian var temmelig skeptisk, men jeg tror den falt i smak hos alle og enhver. Etter at alle var mette og fornøyde, tok noen av oss en liten spasertur langs stiene inn i skogen for å titte på noen av jettegrytene. Det var også deilig å komme seg inn under trærne og få et lite avbrekk fra den stekende solen på årets hittil varmeste dag. Da vi etter hvert brøt opp, var det for å sette kurs for Stora Valla, der Degerfors IF altså skulle ta imot AIK til kamp om poeng i den svenske toppdivisjonen Allsvenskan.

Degerfors IF ble stiftet i 1907, og det var i stor grad arbeidere ved det lokale bruket som startet opp klubben. Våren 1938 hadde Degerfors spilt seg opp på øverste nivå for første gang, etter at Malmö BI ble slått i kvalifiseringen. 1938/39-sesongen ble dermed deres første i Allsvenskan, der de etter hvert har rundt 30 sesonger på merittlisten. Våren 1941 endte de på en andreplass i serien, og den bedriften gjentok de senere i 1963. Tretti år senere – i 1993 – vant de den svenske cupen etter finaleseier over Landskrona BoIS. Det betød deltakelse i den europeiske cupvinnercupen, der de nokså enkelt slo ut maltesiske Sliema Wanderers i kvalifiseringsrunden. I første runde ble det imidlertid tøffere, og italienske Parma ble der for sterke.

Etter årtusenskiftet var Degerfors flere sesonger nede på nivå tre, men returnerte til Superettan, og i 2021 tok de der andreplassen og sikret seg således en retur til Allsvenskan. Degerfors har også forstret flere gode spillere, og Olle Åhlund er den mannen med flest landskamper for Sverige mens han har spilt i Degerfors. Herfra kom også Ralf Edström, som var en av de aller største svenske fotballprofilene i 1970-årene. Fra litt nyere tid kan nevnes spillere som Olof Mellberg og Ola Toivonen. Det var for øvrig også her i Degerfors IF at Sven-Göran Eriksson startet sin trenerkarriere. Etter to strake 13. plasser, vil Degerfors kanskje håpe å forbedre det i år, og unngå en ny nedrykksstrid, men samtidig vil det være sannsynlig å tenke seg at de også vil være fornøyd med å fornye kontrakten for ytterligere en sesong.

Vi ankom Stora Valla med tre kvarters tid til avspark, og Jon Erik hadde på forhånd ordnet billetter til oss pålydende 195 svenske kroner. Vi fant frem til riktig inngang, og kom oss gjennom det flotte inngangspartiet for å ta plass nederst på den ene langsiden, i en stekende sol. Stora Valla ble offisielt åpnet i 1938, og har vært hjemmebane for Degerfors siden den gang. Publikumsrekorden lyder på 21 065, og stammer fra en kamp mot IFK Norrköping i 1963. Slett ikke verst når man vet innbyggertallet i Degerfors, og den rekorden vil nok heller aldri bli slått, spesielt ikke siden kapasiteten siden den gang har blitt redusert betraktelig. Stora Valla er uansett et fint sted å se fotball, og spesielt hovedtribunen på motsatt langside i forhold til der vi sto tar seg flott ut. På kortsiden til venstre for oss hadde den harde kjernen av AIK-fans tilhold, men mange bortefans sto også på den ene delen av langsiden der vi befant oss.

Det vil muligens komme noe overraskende på noen, men kampen vi skulle se var faktisk et bunnoppgjør. Etter 8 runder lå nemlig Degerfors tredje sist, med kun Sirius og Varberg BoIS bak seg på tabellen, mens AIK kun lå foran Degerfors på målforskjell og la beslag på plassen foran. Tredje sist mot fjerde sist, altså. Tabellen ble for øvrig toppet av Malmö FF, som hadde full pott på sine første åtte kamper og allerede hadde en liten luke ned til forfølgerne Elfsborg og Häcken. Det blir fort den trioen som kjemper og tittelen, uten at klubbene vi nå skulle se vil blande seg inn. Det var som nevnt mye lenger ned på tabellen at de skulle kjempe om viktige poeng.

Den åpenbart dårlige stemningen som var blant AIK-supporterne etter den svake sesongstarten ble ikke bedre av at det var Degerfors som startet best og fortjent tok ledelsen. Det skjedde fra straffemerket, og det var den tidligere Jerv-spilleren Diego Campos som sendte vertene i ledelsen med 1-0. Etter dette kom omsider AIK mer med i kampen og tok et aldri så lite initiativ ute på banen, men uten å spille seg til de store sjansene. Det endte stort sett med langskudd fra distanse eller at de gikk seg bort, og flere offensive dødballer førte ikke til stort foran Degerfors-målet. Det gikk mot hjemmeledelse til pause, men i det andre overtidsminuttet dukket John Guidetti opp og utlignet til 1-1, slik at det var balanse i det famøse regnskapet halvveis.

Pausen ble for min del brukt til å ta nok en tur i kiosken for å hente noe drikke å kjøle seg ned med, og det var lange køer til vannkranene og hageslangene som man ble oppfordret til å bruke i hjørnene. Kampen sto og vippet etter pause, men avgjørelsen falt i det 69. minutt, da Justin Salmon sendte hjemmelaget tilbake i ledelsen ved å sette inn 2-1. Et tilsynelatende frustrert AIK klarte ikke å svare på dette, og Degerfors vant fortjent. Det mest overraskende var kanskje at det ikke ble mer protester og aksjoner fra sinte AIK-fans, men det skulle komme noen dager senere. Etter å ha sett Degerfors vinne 2-1, kom vi oss etter hvert i bilen, der jeg var den eneste som ikke var potte sur på veien hjemover. Jeg hadde fått huket av Stora Valla, og hadde overhodet ingen grunn til å være sur.

Swedish ground # 43:
Degerfors v AIK 2-1 (1-1)
Allsvenskan
Stora Valla, 20 May 2023
1-0 Diego Campos (pen, 13)
1-1 John Guidetti (45+2)
2-1 Justin Salmon (69)
Att: 5 880
Admission: 195 SEK
Programme: Free

Next game: 22.05.2023: Selbak v Ekholt
Next swedish game: 26.05.2023: IFK Valla v Tanums IF
Previous game: 19.05.2023: Bullarens GoIF v Hamburgsunds IF

More pics

Fredag 19.05.2023: Bullarens GoIF v Hamburgunds IF

Etter torsdagens trippel, hadde jeg egentlig ikke regnet med at Jon Erik var klar for en ny utflukt over grensen til Sverige allerede denne fredagen, og spesielt ikke når vi i dagen etter skulle på en langtur til Degerfors som vi hadde planlagt i lengre tid. Men sannelig var han ikke lysten på en liten tur også denne dagen, og vi fikk også med oss Pål. Han var i Halden en tur, så vi avtalte å plukke ham opp der, og satt deretter kursen mot Sverige, Bohuslän og Bullarebygden, for det var oppgjøret i Division 5 Bohuslän mellom Bullarens GoIF og Hamburgsunds IF vi hadde landet på denne fredagen.

Det betød at vi skulle til de nordøstlige traktene av Bohuslän, ikke langt fra den norske grensen. Bullaren eller Bullarebygden er en bygd som ligger i området rundt de langstrakte Bullaresjøene. Tidligere var Bullaren egen kommune, men i dag utgjør området den nordøstre delen av Tanums kommune. Her er det jord- og skogbrukslandskap, og selv om Östad går for å være bygdas ‘sentrum’ så er det heller ikke store plassen, for å si det mildt. På veien dit unnet vi oss også et stopp ved et av helleristningsfeltene i Tanum. Det var ikke første gang vi stoppet der, men det er jo viktig å være interessert i ting, for å sitere en jeg kjenner.

Siden vi fortsatt hadde god tid før kampstart, var vi en tur innom kolonialbutikken i Östad og slo oss ned litt med en øl på benken på utsiden. Der kom vi i prat med en lokal kar som var i butikken for å handle inn for helgen, og en av mine følgesvenner spurte i den forbindelse om han også hadde tenkt seg på kveldens stormatch i området. Han så ut som et spørsmålstegn, og lurte på hva det var snakk om. Da han fikk høre at det dreide seg om Division 5-oppgjøret mellom Bullaren og Hamburgsund, utbrøt han bare «Å herregud!» og forsvant lattermild inn i bilen med sine handleposer. Om ikke han hadde tenkt å tenkt seg på kveldens kamp, ville vi i hvert fall kjenne vår besøkelsestid.

Det var avspark klokken 19.00 på Kvännevi, og med en snau halvtime til kampstart fikk vi parkert og kunne se spillerne varme opp. På et klubbhus bak den ene kortsiden kan man se Bullarens GoIF sin logo, og ut fra den forstår man at klubben ble stiftet i 1940. Det er ikke altfor mye annet jeg kan fortelle om deres historikk, annet enn at de nå spiller i Division 5 Bohuslän, men man kan jo for eksempel se for seg hvordan de tidligere har utkjempet lokaloppgjør mot klubber som Krokstrand, både her på Kvännevi og på Idefjordsvallen i Krokstrand (der vi håper det vil bli kamper igjen en gang i fremtiden)

Kvännevi har ingen tribunefasiliteter, men er likevel et trivelig sted å se fotball. På den ene langsiden står en rekke banker ved siden av hverandre, mens man på bortre kortside får fin oversikt oppe fra toppen en skråning. På den andre kortsiden, der vi parkerte, står det også et par bord og benker, og der var det en feststemt gruppe med mennesker som allerede var godt i gang med kveldens vorspiel da vi slo oss ned på nabobenken. Det kom etter hvert en kar som gikk rundt og samlet inn inngangspenger pålydende 50 svenske kroner fra de fremmøtte, som jeg i løpet av kampen for øvrig talte meg frem til å være 133 i tallet.

Tabellen i Division 5 Bohuslän ble toppet av Rosseröds IK, som sto med full pott etter sine seks første kamper, og hadde to poeng ned til toer Vallens IF og fem poeng ned til treer Svenshögens SK. Bullarens GoIF lå på en sjuendeplass med 2-1-3 og sju poeng, mens gjestende Hamburgsunds IF sto med 1-1-4 og fire poeng. Med det la sistnevnte beslag på 10. plassen, og hadde kun to lag bak seg på tabellen, men ville følgelig altså kunne innhente sitt vertskap for kvelden med seier i denne kampen. Idet kampen ble sparket i gang på naturgresset på Kvännevi, la jeg ut på en aldri så liten fotorunde rundt anlegget.

Vi nærmet oss så smått halvspilt første omgang da Daniel Söderlund i det 22. spilleminutt sendte det rødkledde bortelaget Hamburgsunds IF i ledelsen med 0-1. Det var det kanskje ikke altfor mye å si på, selv om det slik jeg så det hadde vært en nokså jevnspilt innledning på kampen. Hjemmelaget i blått skulle få sin utligning før pause, men det var bare så vidt, for den kom på overtid av omgangen. Utligningen kom i forbindelse med et hjørnespark, og en fint slått corner ble på bakre stolpe headet i mål av Olle Kristoffersson. Dermed var det med 1-1 som pauseresultat at spillerne kunne gå i garderoben for å få pustet ut litt før de siste 45 minuttene.

Få sekunder ut i andre omgang var Hamburgsund tilbake i ledelsen, for de gikk rett i angrep, og Daniel Söderlund var nok en gang mannen som ble kreditert. I det 57. minutt økte Hans Wikström til 1-3 for Hamburgsund, og nå hadde vertene fått en tøff oppgave foran seg. Den ble da også for tøff for de, og Hamburgsund hadde tilsynelatende nokså god kontroll etter dette. Med ti minutter igjen av ordinær tid økte Hans Wikström til 1-4 med sitt andre mål for kvelden, og tre minutter senere satt Daniel Söderlund spikeren i kista med 1-5 samtidig som han noterte seg for hattrick. 1-5 ble også sluttresultatet, og vi kunne snart sette kursen hjemover etter nok en trivelig utflukt til Bohuslän.

Swedish ground # 42:
Bullarens GoIF v Hamburgsunds IF 1-5 (1-1)
Division 5 Bohuslän
Kvännevi, 19 May 2023
0-1 Daniel Söderlund (22)
1-1 Olle Kristoffersson (45+1)
1-2 Daniel Söderlund (46)
1-3 Hans Wikström (57)
1-4 Hans Wikström (81)
1-5 Daniel Söderlund (84)
Att: 133 (h/c)
Admission: 50 SEK

Next game: 20.05.2023: Degerfors v AIK
Previous game: 18.05.2023: Trollhättans BoIS v Vara SK

More pics

Torsdag 18.05.2023: Trollhättans BoIS v Vara SK

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Da vi forlot Thordéngården i Uddevalla etter å ha sett IK Oddevold feie over bortelaget Oskarshamns AIK med 6-0, hadde vi sett to av våre planlagte tre kamper denne dagen, Jon Erik og jeg. Nå skulle vi tilbake til Trollhättan, der vi også hadde sett dagens første kamp hos Trollhättans FK. En av de som også hadde valgt seg en trippel i dette området denne dagen, var banehopperen André Wauthier. Mens vi hadde vært hos Trollhättans FK, hadde han besøkt Skoftebyns IF, men hadde i likhet med oss valgt seg IK Oddevold som kamp to og Trollhättans BoIS som tredje og siste kamp.

Derfor traff vi på ham igjen da vi etter en rundt 25 minutters kjøretur hadde parkert utenfor Torsbovallen og betalt oss inn med 60 kroner hver. Vi befant oss nå i Strömslund, som virket å være et villaområde i den delen av Trollhättan som ligger på vestsiden av Göta älv. Her hører Trollhättans BoIS hjemme, og det er en klubb som ble stiftet i 1946. Ellers er det ikke spesielt enkelt å finne en grundig gjennomgang av deres historie, men det er i hvert fall på det rene at de i fjor spilte i Division 3, der de endte sist i sin divisjon og rykket ned. Det var dermed i Division 4 Västergötland Västra at vi denne kvelden skulle se de i aksjon mot Vara SK.

Torsbovallen har flere baner, men også her er hovedbanen av de som heldigvis byr på skikkelig naturgress. Etter at vi hadde betalt oss inn, kunne vi se at tribunefasilitetene består av en hovedtribune midt på den ene langsiden. Dermed var det mer tribunefasiliteter her enn hva det hadde vært på Stavrelunds IP der vi hadde startet dagen med kamp hos byrival Trollhättans FK. Laglederbenkene var å finne på motsatt langside. På den ene kortsiden skulle jeg for øvrig treffe på jounalisten Ulf Thuresson, som gjorde en sak på meg for sin avis TTELA etter at vi kom i snakk med ham under en kamp med Göta BK i Lilla Edet tidligere i år. Det husket han tydeligvis godt, og det ble en ny artig prat med ham.

Dette var en bunnkamp i Division 4 Västergötland Västra, der Trollhättans BoIS før dagens kamper hadde ligger tredje sist, med bortelaget Vara SK på plassen bak. I og med at nunnlaget Holmalunds IF hadde vunnet den tidlige kampen borte mot Trollhättans FK, hadde de imidlertid gått forbi de to som nå skulle i aksjon, som dermed la beslag på de to siste plassene ved kampstart. Det var imidlertid en tabell der ingen foreløpig hadde skilt seg ut voldsomt hverken oppe i toppen eller i bunnen. Vi forventet en tett og jevn kamp da de to lagene entret banen for å utkjempe en duell om viktige poeng.

Det var vertene som tok initiativet hjemme på Torsbovallen, og i det femte minutt tok de også ledelsen da Jakob Lenhoff headet inn 1-0. En god start for hjemmelaget i rødt, og det var de som fortsatte å presse på, selv om det også var en og annen halvsjanse for bortelaget. Hjemmelaget burde muligens ha doblet ledelsen før pause, men det sto fortsatt 1-0 halvveis da lagene gikk i garderoben for å puste ut litt. Det var på dette tidspunktet at jeg fikk selskap av skribenten Ulf på den ene kortsiden, og snart kom Jon Erik også bort etter å ha tilbragt mesteparten av første omgang oppe på tribunen.

Hjemmelaget fortsatte å male på etter pause, og i det 57. minutt hadde de fått et straffespark. Det ble reddet av Vara-keeperen, men kun et minutts tid senere var det likevel 2-0 etter at Anton Westman headet i mål og doblet ledelsen. Det var ikke direkte ufortjent, og med ti minutter igjen kunne Trollhättans BoIS satt en solid spiker i kista, men heading traff denne gang stolpen. Det holdt uansett til seier 2-0, og med tre viktige poeng klatret Trollhättans BoIS et par plasser mens Vara etter denne kampen befant seg helt sist som tabell-jumbo.

Sluttsignalet i denne kampen signaliserte også sluttsignalet for vår svenske trippel denne dagen. Kristi Himmelfartsdag hadde blitt benyttet godt denne gang. Nå gjensto bare turen hjem, men først bestemte vi oss for å innta et måltid på en lokal pizzasjappe. André ville også være med på det, og snart satt vi tre med hver vår pizza å kose oss med før vi gikk løs på etappen hjem. Det skulle imidlertid ble mer svensk fotball i dagene som fulgte, for også begge de påfølgende dagene skulle det ende opp med turer over grensen. Men mer om det senere…

Swedish ground # 41:
Trollhättans BoIS v Vara SK 2-0 (1-0)
Division 4 Västergötland Västra
Torsbovallen, 18 May 2023
1-0 Jakob Lenhoff (6)
2-0 Anton Westman (58)
Att: 155
Admission: 60 SEK

Next game: 19.05.2023: Bullarens GoIF v Hamburgsunds IF
Previous game: 18.05.2023: IK Oddevold v Oskarshamns AIK

More pics

Torsdag 18.05.2023: IK Oddevold v Oskarshamns AIK

Sammen med min kompis Jon Erik befant jeg meg igjen i Sverige, der vi denne dagen hadde planlagt en trippel. Med kampen hos Trollhättans FK hadde vi fått en fin start på dagen i så måte og vi skulle også tilbake til dette området for å se ytterligere en Trollhättan-klubb senere, men mellom disse to kampene var det mulighet for nok en kamp. Jeg hadde i utgangspunktet kikket mest på og stemt for en kamp i Division 4 Bohuslän Dalsland. Henån-Gillerby IF består opprinnelig av de to klubbene Henåns IF og Gilleby IF, og bytter på å spille sine hjemmekamper på de to klubbenes hjemmekamper. Denne dagen skulle de spille kamp på Henåns IFs hjemmebane Hällevi IP, men Jon Erik syntes det ble litt langt å kjøre fra Trollhättan til Orust og deretter tilbake etterpå, og deretter falt til slutt i stedet valget på en annen kamp.

I Uddevalla skulle nemlig IK Oddevold ta imot Oskarshamns AIK til kamp i Division 1 Södra, og det var tross alt en noe enklere vei dit og tilbake IK Oddevold er for så vidt en klubb jeg hadde sett i aksjon på hjemmebane tidligere, men ikke på dagens kamparena. Da Jon Erik i februar satt opp buss fra Fredrikstad til AIKs bortekamp mot Oddevold i cupen, ble den spilt på kunstgress til IFK Uddevalla, på det som da het Kamratgården. Det var den gang faktisk også min første kamp på svensk jord. Året etter fikk jeg også huket av Oddevolds hjemmebane, Rimnersvallen, men den var nå under ombygging, slik at dagens kamp skulle spilles på Thordéngården. Jeg skulle nå altså se Oddevold i aksjon som hjemmelag på den tredje av banene i Uddevalla.

Uddevalla burde jo være kjent for de fleste nordmenn, men er for ordens skyld den største byen i det svenske landskapet Bohuslän. Denne byen har opp gjennom årene tilhørt både Norge, Sverige og Danmark, og har skiftet nasjonalitet hele sju ganger, men dette var en del av Norge da den på 1400-tallet vokste frem under navnet Oddevold eller Oddevald. Det var da en handelsplass som snart ble et sentrum for trelasthandel og sagbruksdrift, og økonomien har i stor grad vært basert på dette, selv om industrialiseringen på 1800-tallet etter hvert sørget for et mer variert næringsliv. Etter den såkalte Roskilde-freden i 1658 ble byen sammen med resten av Båhuslen/Bohuslän innlemmet i Sverige, og byens navn forsvensket til Uddevalla.

Gustaf B. Thorden åpnet i 1946 skipsverftet Uddevallavarvet, og det var en periode Bohusläns største arbeidsplass, men etter en nedgang i den svenske verftsindustrien ble det omsider lagt ned i 1986. Uddevalla er for øvrig vennskapsby med Skien, og har i dag rundt 36 000 innbyggere i selve byen, og drøyt 57 000 innbyggere i kommunen. Det var hit vi nå satt kursen, og rundt 25 minutter etter at vi forlot Trollhättans FK sin hjemmebane, Stavrelunds IP, parkerte vi utenfor Thordéngården – navngitt til minne om nettopp den nevnte skipsreder Gustaf B. Thordén, som i sin tid var en viktig bidragsyter til IK Oddevold.

Fotballklubben IK Oddevold holder med sitt navn liv i det gamle norske stedsnavnet, og denne klubben hadde sin spede start i en bydelsklubb ved navn Karlsbergs IF, som offisielt ble stiftet i 1932. To år senere tok de navnet IK Oddevold, og deres hjemmebane Rimersvallen er kjent for å ha vært en av banene som ble brukt da Sverige arrangerte fotball-VM i 1958. Blant annet spilte Brasil gruppespills-kamp mot Østerrike her på sin vei mot VM-finalen. Anlegget som ble innviet i 1923 har i dag blitt revet, og det bygges for tiden et nytt stadion på samme sted, slik at Oddevold ikke får brukt Rimnersvallen før den nye versjonen står klar. Det fikk de heller ikke i tidligere år, og det var derfor Herr Thordén bygget Oddevallen til klubben, men i løpet av 1950-årene fikk de også lov til å bruke Rimnersvallen og kunne flytte inn der.

Det var etter dette at Oddevold startet en klatring i divisjonssystemet, og i begynnelsen av 1960-årene snuste de også på spill i Allsvenskan med et par sesonger der de endte høyt oppe i daværende Division 2 (tilsvarende dagens Superettan). Det var på midten av 1990-årene at Oddevold omsider fikk oppleve spill på øverste nivå, da de under ledelse av Torbjörn Nilsson sikret divisjonstittel og opprykk til Allsvenskan. Deres første sesong blant eliten ble også den hittil eneste, og jumboplassen i 1996 ble fulgt opp med ny jumboplass og et andre strake nedrykk. Med nytt nedrykk i 1999 hadde Oddevold rykket ned tre ganger på fire år, og siden den gang har de flere ganger rykket opp og ned mellom nivå tre og fire. Siste opprykk til nivå 3 var så sent som i 2021, og etter returen til det som nå heter Division 1 Södra, tok de i fjor en tredjeplass. Det vil de nok ha håp om å forbedre denne sesongen.

Det var med rundt 40 minutter til avspark at vi betalte oss inn på Thordéngården med 140 kroner hver. Dette anlegget ble åpnet i 2002, og fikk som jeg var inne på sitt navn som en hyllest til klubbens tidligere velgjører; den nevnte Gustaf B. Thordén, som for øvrig omkom i en drukningsulykke i Sotekanalen i 1963. Her har de visst nå oppgradert litt i forbindelse med at Thordéngården skal være midlertidig kamparena for Oddevold sine A-lagskamper mens det arbeides ved Rimnersvallen. Tribunefasilitetene er å finne på den ene langsiden, der man har fått på plass flere åpne tribuneseksjoner. I løpet av kampen skulle det for øvrig dukke opp en liten håndfull bortesupportere fra Oskarshamn som valgte å ta oppstilling utenfor gjerdet oppe i skrenten på motsatt langside.

På toppen av tabellen for Division 1 Södra, tronet FC Trollhättan med 7-1-0 og 22 poeng på sine åtte kamper hittil. De hadde fem poeng ned til Lunds BK, og seks poeng ned til duoen Falkenbergs FF og IK Oddevold. Oddevold hadde imidlertid dagens kamp til gode på de andre nevnte, og ville med seier over Oskarshamn innta andreplassen som vil gi kvalifisering om opprykk. Oskarshamns AIK sto på sin side med 3-0-4, og befant seg med sine ni poeng på en niendeplass. Dermed var det naturlig å se for seg hjemmelaget Oddevold som den naturlige favoritten i dagens kamp, og det skulle vise seg å ikke være noe dårlig tips. Etter at jeg hadde fått kjøpt meg en folköl, var vi klare for kamp.

Oddevold tok tidlig grep om kampen, og hadde sin første sjanse i form av et skudd med kurs for krysset, som bortekeeperen fikk stoppet med en flott redning. Deretter hadde de et skudd som snek seg like utenfor stolpen, og like etter et nytt skudd som keeper fikk reddet helt nede ved stolperota. I det 27. minutt hadde de også et hjørnespark som gikk rett i tverrliggeren, men ti minutter senere fikk de endelig uttelling. Denne gang var det et innlegg som så ut til å gå rett i mål, og Adam Engelbrektsson ble kreditert. I omgangens siste minutt doblet Liridon Kalludra ledelsen, og det var slett ikke ufortjent at Oddevold ledet 2-0 til pause.

I andre omgang var det liten tvil, og hjemmelaget var rett og slett et hakk for gode for gjestene. Hugo Tilly økte til 3-0 i det 52. minutt, og i det 69. minutt la Albion Vitija på til 4-0. Fire minutter senere sto det 5-0 etter at også Noa Bernhardtz tegnet seg på scoringslisten. I det 82. minutt fastsatt Linus Tornblad sluttresultatet til 6-0. Vertenes Albion Vitija rakk imidlertid også å bli utvist før dommeren blåste av. Uansett en overbevisende hjemmeseier for et Oddevold som inntok andreplassen på tabellen, og den gir som nevnt opprykkskvalik. Får vår del skulle vi tilbake til Trollhättan for å se vår tredje kamp for dagen.

Swedish ground # 40:
IK Oddevold v Oskarshamns AIK 6-0 (2-0)
Division 1 Södra
Thordéngården, 18 May 2023
1-0 Adam Engelbrektsson (37)
2-0 Liridon Kalludra (45)
3-0 Hugo Tilly (52)
4-0 Albion Vitija (69)
5-0 Noa Bernhardtz (73)
6-0 Linus Tornblad (82)
Att: 436
Admission: 140 SEK

Next game: 18.05.2023: Trollhättans BoIS v Vara SK
Previous game: 18.05.2023: Trollhättans FK v Holmalunds IF

More pics

Torsdag 18.05.2023: Trollhättans FK v Holmalunds IF

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Nasjonaldagsfeiringen var unnagjort, selv om det når sant skal sies ikke hadde blitt voldsom feiring hjemme hos undertegnede, men snarere en stille og rolig dag. Denne torsdagen var også Kristi Himmelfartsdag, og det ville bli full fart og en lang dag, for over grensen i Sverige hadde jeg nemlig klart å spore opp et par muligheter for en trippel. I Trollhättan var det to kamper å velge mellom med avspark klokken 13.00, mens Trollhättans BoIS hadde kamp klokken 19.00, og samtidig var det mulig å også få med seg en 16.00-kamp. Det var en for god mulighet til ikke å benytte seg av, og denne dagen ville vi i hvert fall få god valuta for vår tur over grensen.

Både Trollhättans FK og Skoftebyns IF hadde hjemmekamper klokken 13.00, med kun noen få kilometer mellom de to, og jeg endte opp med å stemme for førstnevnte. Ikke minst var bakgrunnen for det at deres hjemmebane Stavrelunds IP har naturgress, mens Skoftebyn spilte på kunstgress, og den vurderingen var også Jon Erik enig i, for fotball er som vi alle vet selvsagt alltid best på skikkelig gress. Dermed var det Trollhättans FK og deres Stavrelunds IP som var dagens første destinasjon da vi la ut på utenlandstur, og denne gang hadde vi også husket å ta ut litt svenske kontanter til bruk på dagens kamper.

Trollhättan er en by som ligger langs Göta älv, rett sør for dens utspring i den store innsjøen Vänern. Her finner vi også fossefallene som på svensk heter Trollhättefallen, og disse bød i lang tid på utfordringer for sjøfarten mellom Vänern og Kattegat. På østsiden av fallene kan man fortsatt se spor etter såkalte sleperenner som ble brukt til å slepe båtene forbi, og den første beskrivelsen av dette er fra Harald Hårdrådes saga, som forteller at den norske flåten brukte denne metoden vinteren 1063-1064. Det er også med bakgrunn i dette at stedet først var kjent som Stora Edet, men altså senere omdøpt til Trollhättan. Senere brukte man med vekslende hell mange tiår på å anlegge sluser, og disse ble senere utbedret, med de nåværende slusene åpnet i 1916.

I takt med den industrielle revolusjonen hadde det også blitt stadig mer interessant å utnytte kraften i elven, og Trollhättan skulle etter hvert bli et viktig industrisentrum. I dag er den nok mest kjent for GKN Aerospace (tidligere Volvo Flygmotor) og elbil-produsenten NEVS (som kjøpte SAABs konkursbo). Mindre kjent for mange nordmenn er det kanskje at Trollhättan har slått seg opp til å bli Sveriges filmsentrum, under navnet Trollywood, og i de senere år har en stor andel av svenske langfilmer blitt spilt inn i området. Trollhättan skal nå for øvrig ha drøyt 51 000 innbyggere. Vi var ikke her for noen filminnspilling, men for å se fotball, og med et lite kvarter til avspark i vår første kamp for dagen parkerte vi utenfor Stavrelunds IP.

Trollhättans FK ble stiftet i 1958, men historien strekker seg egentlig tilbake til 1946, da både Fallens IK og Trollhättans AIK ble stiftet. Det var nemlig disse to som i 1958 slo seg sammen og stiftet Trollhättans FK. Den mest kjente spilleren de har fostret er uten tvil Håkan Mild, som var med Sveriges bronselag i VM i USA i 1994. Han fikk 74 landskamper, og spilte 459 kamper for IFK Göteborg i tillegg til å bli utenlandsproff. I 2001 slo A-laget seg sammen med A-laget til rivalen Trollhättans IF for å stifte den nye samarbeidsklubben FC Trollhättan, mens klubbens øvrige lag fortsatte som før.

Det var dog et par svenske kompiser som stusset på at jeg var og så på Trollhättans FK, for de påpekte at hverken de eller Trollhättans IF skulle fortsette med A-lag for herrer etter at FC Trollhättan så dagens lys. Etter at vi hadde betalt oss inn med 50 kroner hver, kunne også en av de lokale under en rask ordveksling bekrefte at det ganske riktig ikke hadde vært hensikten, men på et eller annet tidspunkt må de ha ombestemt seg, for nå var vi unektelig her for å se de ta imot bortelaget Holmalunds IF til kamp i Division 4 Västergötland Västra. Hjemmelaget hadde startet med 2-1-2 på sine fem første kamper, og lå midt på tabellen. Gjestene sto med 1-0-4 og lå med det sist, men det var en meget jevn tabell uten noen som foreløpig skilte seg ut i hverken topp eller bunn.

Stavrelunds IP består av 2-3 baner, og her var det så vidt jeg husker bare naturgress – motsatt at det som dessverre ville være den sannsynlige løsningen på et tilsvarende felt hjemme i Norge. Borte på hovedbanen kunne vi sette oss ned under noen furutrær mellom to av banene, og vi kunne konstatere at anlegget ligger koselig til. Det har en overraskende landlig følelse med mye trær på tre av sidene. Tribunefasiliteter er det imidlertid ikke mye av. Faktisk er det begrenset til noen benker som er satt opp på en liten gressvoll på den ene langsiden. På denne langsiden har man også et artig lite bygg som jeg først trodde var en kiosk, men som viste seg å bli brukt som speaker-bu, mens kiosken var borte i hovedbygget nærmere inngangen. Laglederbenkene står på bortre langside,

Det var en jevnspilt første omgang vi ble vitne til, og det var i hvert fall ikke noe som tydet på at bortelaget som lå sist på tabellen skulle få voldsom stryk. De var nære på i forbindelse med en situasjon der de hadde flere gode sjanser etter hverandre blokkert nesten helt inne på streken. Noen få minutter før pause var det vertene som var frempå da de kom alene med keeper, men sisteskansen reddet til corner. På overtid kom kampens første mål, og det var faktisk til Holmalunds IF. Alfred Nilsson var mannen som ble kreditert og sørget for at det sto 0-1 da lagene gikk i garderoben for å ta pause.

Et lite kvarter ut i andre omgang ble ledelsen doblet. Et frispark i bakrommet fant Albin Bohlin som fikk stå helt alene og styre inn 0-2. Kun et minutts tid etter fikk Holmalund også straffespark, og det var Jonathan Eckerström Tedeborg som satt det sikkert i mål og økte til 0-3. Det virket avgjort, men i det 84. minutt satt den endelig for hjemmelaget da Christoffer Eriksson fant nettmaskene og reduserte til 1-3. Det var for sent, og nærmere kom aldri Trollhättans FK. Dermed endte det med 1-3 og borteseier i vår første av tre kamper denne dagen. Nå var det bare for oss å sette kursen mot neste kamp, som skulle finne sted i Uddevalla.

Swedish ground # 39:
Trollhättans FK v Holmalunds IF 1-3 (0-1)
Division 4 Västergötland Västra
Stavrelunds IP, 18 May 2023
0-1 Alfred Nilsson (45+1)
0-2 Albin Bohlin (60)
0-3 Jonathan Eckerström Tedeborg (pen, 62)
1-3 Christoffer Eriksson (84)
Att: 69
Admission: 50 SEK

Next game: 18.05.2023: IK Oddevold v Oskarshamns AIK
Previous game: 16.05.2023: Torp v Rolvsøy
Previous swedish game: 13.05.2023: Hammarby Talang FF v Umeå FC

More pics

Tirsdag 16.05.2023: Torp v Rolvsøy

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

I år skulle min kamp på norsk fotballs ‘høytidsdag’ – 16. mai – bli en breddekamp i området, og valget falt da nokså tidlig på oppgjøret mellom Torp og Rolvsøy. Det var vel uansett mer fristende enn å gi penger til ormebolet som nå styrer i FFK, så mens andre dro inn til byen, satt jeg litt senere i stedet kursen mot Torp for å se kamp i langt triveligere omgivelser denne ‘dagen før dagen’. Jeg vurderte å gå dit opp, men endte i stedet opp med å ta bussen, og ankom Sportsplassen med 20-25 minutter til avspark.

Dagens kamp var et oppgjør i 6. divisjon Østfold avdeling 1, der Torp toppet tabellen etter fem seire av fem mulige, og måtte finne seg i å være favoritter mot et Rolvsøy som sto med 3-0-2. Gjestene hadde vunnet sine tre hjemmekamper og tapt sine to bortekamper, men deres storscorer Andreas Sørensen hadde notert seg for hele ti fulltreffere på de fem kampene, inkludert fem i deres 8-3-seier over Tistedalen 2 sist. Kunne han og hans lagkamerater stikke kjepper i hjulene for hjemmelaget på Torp?

Det var i hvert fall en noe amper start på kampen, og en nokså jevnspilt første omgang. Det var likevel Torp som tok ledelsen da Joakim Olsen kom alene gjennom i det 28. minutt og sendte torpingene i føringen med 1-0. Kun et minutts tid etter var Andreas Sørensen farlig frempå for Rolvsøy, men mens torpingene ropte forgjeves på offside, gikk hans avslutning i stolpen. I stedet var det hjemmelaget som puttet på ytterligere, for Daniel Willadsen scoret to raske mål like før pause, slik at det sto 3-0 halvveis. Det var temmelig flatterende, for Rolvsøy hadde egentlig vært fullt på høyde spillemessig, og i perioder kanskje til og med et hakk bedre.

Det var imidlertid Torp som fortsatte å score etter pause, for fem minutter ut i andre omgang sendte Sondre Roos i vei et frispark som gikk rett i mål via stolpen, og det sto 4-0. I det 74. minutt vippet Emil Thorvaldsen elegant inn 5-0, og det var ingen tvil, men nesten rett fra avspark stormet Rolvsøy i angrep og reduserte til 5-1 ved Andreas Sørensen…hvem ellers. Det skjedde faktisk uten at jeg engang fikk det med meg mens jeg drev og oppdaterte, så jeg trodde fortsatt det sto 5-0 da Torp hadde en avslutning i stolpen i det 88. minutt. Og da Emil Thorvaldsen flere minutter på overtid kom alene gjennom, fikk sin avslutning reddet, men headet inn returen, trodde jeg at det sto 6-0 til Torp.

Det var faktisk først etter kampslutt at jeg registrerte Rolvsøys redusering, så det gjelder å følge med. Men det er altså ingen tvil om at det til slutt endte med seier 6-1 til Torp, som dermed styrket sin posisjon på toppen av tabellen. Rolvsøy hadde på sin side egentlig ikke gjort noen dårlig kamp, for de som sagt fullt på høyde i lange perioder. Likevel ble altså resultatet litt småstygt. Nå var det for min del bare å komme seg hjem og forberede meg på en fotballfri nasjonaldag. Jeg hadde når sant skal sies ymtet frempå overfor Jon Erik om en mulig Sverige-tur, men han måtte jobbe. Imidlertid hadde vi i stedet siktet oss inn på en solid dose fotball på torsdagen (Kristi Himmelfartsdag), med en trippel i Sverige.

Revisit:
Torp v Rolvsøy 6-1 (3-0)
6. divisjon Østfold avd. 1
Sportsplassen, 16 May 2023
1-0 Joakim Olsen (28)
2-0 Daniel Willadsen (43)
3-0 Daniel Willadsen (45+1)
4-0 Sondre Roos (51)
5-0 Emil Thorvaldsen (74)
5-1 Andreas Sørensen (75)
6-1 Emil Thorvaldsen (90+5)
Att: 53 (h/c)
Admission: Free

Next game: 18.05.2023: Trollhättans FK v Holmalunds IF
Next norwegian game: 22.05.2023: Selbak v Ekholt
Previous game: 15.05.2023: Østsiden v Moss 2

More pics