Lørdag 24.02.2018: IK Oddevold v AIK (@ IFK Uddevalla)
Nå har riktignok mitt fokus vært rettet mot den britiske fotballen, men hvorfor har det egentlig tatt meg så lang tid å se fotballkamp i vårt naboland Sverige? Tja, si det. Uansett var det nå duket for min debut i svensk fotball, etter at min FFK-kompis Jon hadde tatt initiativ til å sette opp buss med tanke på en tur til nabolandet for å se cupkamp. Hans motiv for dette var å se AIK, og selv om jeg i motsetning til ham og flere av de andre ikke har noen som helst sympatier for Solna-klubben, lot jeg meg overtale da jeg så for meg en artig og trivelig tur med noen FFK-kompiser som også hadde meldt seg på. Derfor var det bare å la OL være OL for en stakket stund; spesielt siden jeg ikke ville gå glipp av noe av spesiell interesse denne dagen.
Med meget begrenset interesse registrerte jeg så vidt at Norges langrenns-herrer nok kunne trengt noen ekstra doser astmamedisin og en heftig runde eller to med forstøver-apparatene der de kom i mål på femmila mens jeg inntok frokosten min og snart satt kursen mot Korsegården. Derfra hadde jeg allerede bestilt plass på 09.28-bussen til Fredrikstad, og vel fremme i plankebyen var Jon Erik snart på plass som avtalt for å plukke meg opp. Planen var avreise fra Selbak klokka 10.45, og vi kom oss vel av gårde sånn noenlunde i henhold til dette. Det ble et par raske stopp for å plukke opp noen andre på veien, og det var bra jeg hadde husket å finne frem og ta med et eksemplar av min siste bok, for i Halden-området steg min groundhopper-kollega Stig-André Lippert på, og han hadde etterlyst en kopi av boka.
Etter hvert kom vi oss ned til Uddevalla, som bør være kjent for de fleste, men som for ordens skyld er den største byen i det svenske landskapet Bohuslän. Denne byen har opp gjennom årene tilhørt både Norge, Sverige og Danmark, og har skiftet nasjonalitet hele sju ganger, men dette var en del av Norge da den på 1400-tallet vokste frem under navnet Oddevold eller Oddevald. Det var da en handelsplass som snart ble et sentrum for trelasthandel og sagbruksdrift, og økonomien har i stor grad vært basert på dette, selv om industrialiseringen på 1800-tallet etter hvert sørget for et mer variert næringsliv. Etter den såkalte Roskilde-freden i 1658, ble byen sammen med resten av Båhuslen/Bohuslän innlemmet i Sverige, og byens navn ble forsvensket til Uddevalla. I dag bor det rundt 35 000 mennesker i Uddevalla.
Der var det først et stopp på Systembolaget i byens utkant, før vi like etter klokka ett parkerte i Uddevalla sentrum og spaserte opp til Harrys, som er en pub og restaurant. Der virket de tilsynelatende først litt skeptiske når vår gruppe av nordmenn steg inn og på spørsmål kunne informere om at vi var 29 personer, men de skjønte snart at det var fotballkamp og forventet storinnrykk denne dagen, og vi fikk slippe innenfor slik at vi kunne forlyste oss der halvannen times tid. Snart strømmet det på med bortefans fra Stockholm, og de gjorde nok god butikk frem til det var på tide for oss å bryte opp. Jeg hadde også rukket å trykke en korv i truten før vi brøt opp og satt kursen for Kamratgården i 15-tiden.
Fotballklubben IK Oddevold holder med sitt navn liv i det gamle stedsnavnet, men i god tid før dagens tur hadde jeg funnet ut at kampen dessverre ikke ville bli spilt på deres hjemmebane Rimnersvallen – kjent fra 1958-VM, da Brasil blant annet spilte gruppespills-kamp mot Østerrike her på sin vei mot VM-tittelen. Kanskje var det den tidlige starten med fotball allerede i februar som gjorde det, for cupkampen mot AIK hadde i stedet blitt flyttet til IFK Uddevalla sin hjemmebane Kamratgården og kunstgresset der. Jeg foretrekker alltid å se klubbene jeg besøker på sine ordentlige hjemmebaner, samtidig som jeg så godt det lar seg gjøre forsøker å spare stadioner til jeg kan se det ordentlige hjemmelaget, og det var grunnen til at jeg tidlig hadde vært litt usikker på om jeg skulle dra, men man kan ikke alltid være så kresen.
IK Oddevold hadde sin spede start i en bydelsklubb ved navn Karlsbergs IF, og ble offisielt stiftet i 1932. To år senere tok de dagens navn, og i løpet av 1950-årene – etter at de omsider hadde flyttet inn på Rimnersvallen – startet de også en klatring i divisjonssystemet. I begynnelsen av 1960-årene snuste de også på spill i Allsvenskan med et par sesonger der de endte høyt oppe i Division 2 (tilsvarende dagens Superettan). Det var på midten av 1990-årene at IK Oddevold omsider fikk oppleve spill på øverste nivå, da de under ledelse av Torbjörn Nilsson sikret divisjonstittel og opprykk til Allsvenskan. Deres første sesong på øverste nivå ble også den hittil eneste, og jumboplassen i 1996 ble fulgt opp med ny jumboplass og et andre strake nedrykk.
Med nytt nedrykk i 1999 hadde Oddevold rykket ned tre ganger på fire år, og siden den gang har de flere ganger rykket opp og ned mellom nivå tre og fire. De spiller nå i Division 1 Södra, som er en av to avdelinger på nivå tre, og etter det siste opprykket i 2010 har de også flere ganger kjempet i toppen, med andreplass og kvalifiseringsspill i 2013 som det nærmeste de foreløpig har vært en retur til nest øverste nivå. Nå var det imidlertid cupspill det skulle dreie seg om, og svenskene har en merkelig variant av sin cup. De to første rundene var allerede spilt i fjor, og nå var det duket for gruppespill med åtte grupper à fire lag. Deretter vil vinneren av disse gruppene gå til kvatfinale. En litt snodig løsning, og jeg kan ikke si jeg er noen voldsom fan av gruppespill i cupturneringer, men slik er det nå.
IK Oddevold er i gruppe 2 sammen med AIK, Halmstad og Syrianska FC, og i konkurranse med klubber høyere opp i systemet, hadde de på papiret derfor en tøff oppgave med å ta seg videre. De hadde imidlertid startet gruppespillet med uavgjort 1-1 borte mot Halmstad en uke tidligere, samtidig som AIK hadde vunnet 2-1 hjemme mot Syrianska FC. Mange regnet kanskje med grei skuring for storheten AIK, som har spilt flere sesonger på øverste nivå enn noen annen svensk klubb, men jeg var blant de som håpet på en liten skrell da vi ankom Kamratgården og fikk utdelt billettene vi allerede hadde betalt for. 150 svenske kroner var prisen for å komme seg innenfor, og der fikk vi også utdelt gratis program (som jeg egentlig heller vil karakterisere som et enkelt 4 siders hefte) før vi kunne kikke utover dagens kamparena.
Kamratgården har to tribuner på den ene langsiden, og jeg hadde vurdert å heller kjøpe en hjemmebillett da det kanskje ville gitt meg litt mer bevegelsesfrihet rundt anlegget, men nå var vi jo på tur med folk med bortesympatier, og vi hadde fått tildelt den ene tribunen som sto nærmest inngangspartiet der vi kom inn i det ene hjørnet, med tribunene til høyre for oss. Det virket vel egentlig ikke som om vi kunne fått beveget oss noe særlig mer rundt banen om vi hadde befunnet oss på hjemmeseksjonen uansett, selv om vi da sannsynligvis også ville ha kunnet ta oss over på bortre langside der mange supportere valgte å stå og se kampen fra en elevert posisjon oppe på en berghylle. Begge kortsidene er uten tribunefasiliteter.
I hjørnet ved borte-inngangen satt vi kursen mot matutsalget, men problemet er at man ikke tar kort. Det eneste alternativet til svenske kontanter er Swish, som vel er en svensk variant av vår Vipps, men der får man heller ikke registrert seg uten svensk bankkort. Heldigvis hadde Mr. Lippert en viss erfaring med svensk fotball, og hadde vært føre var ved å ta ut noen svenske penger, slik at han fikk legge ut for en burger til undertegnede før vi etter hvert tok plass på tribunen og avventet kampstart klokka 16.00. Vi kunne snart med selvsyn se at Jon Erik hadde rett da han på bussen hadde fortalt at den gamle FFK-helten Tarik Elyounoussi hadde signert for AIK i løpet av vinteren, og Jon Erik hadde i den anledning vært innom Tariks barndomsklubb Nylende for å avhente Nylende-drakt og -skjerf han skulle overrekke Tarik etter kamp.
Kampen kom omsider i gang, og gjestene tok full kontroll der ute på kunstgresset. Vertene fikk knapt låne ballen innledningsvis, og til tross for at det ikke alltid var enkelt å se hva som skjedde foran det bortre målet gjennom alle bannerne og røyken fra en mengde bluss, var det tydelig at AIK presset på. I det niende minutt fikk de da også uttelling da et innlegg fra Stefan Silva fant nettopp Tarik som hadde sneket seg inn bakerst i feltet, og til tross for at han etter kampen ga uttrykk for at det var en av de verste banene han noen gang hadde spilt på, klarte Tarik å bredside ballen i mål til 0-1. AIK fortsatte å dominere, og jeg fryktet at det for Oddevold sin del kunne bli stygt da AIK doblet ledelsen i det 25. minutt. En AIK-spiller raidet nedover høyrekanten og la inn til Tarik som igjen la tilbake til Nahil Bahoui, og sistnevnte – som er tilbake i AIK på lån fra sveitsiske Grasshoppers – bredsidet flott inn via tverrliggeren, uten at Oddevold-keeper Robin Gustafsson kunne lastes.
I stedet for å kapitulere, slo i stedet Oddevold tilbake, og nesten ut av intet fikk de mot slutten av omgangen et straffespark etter at Fredrik Sönderqvist la inn til Liridan Selmani som ble felt av Haukur Hauksson idet han skulle avslutte. Selmani tok selv straffesparket, sendte Oscar Linnér i AIK-målet til feil side, og reduserte til 1-2 med noen få minutter til pause. Det var da også resultatet halvveis, og AIK-trener Rikard Norling og de tilreisende fra Stockholm hadde fått noe å tenke på. Det skal for øvrig nevnes at AIK-fansen nok utgjorde et flertall av de 1 118 tilskuere, og de holdt de gående hele kampen gjennom med blant annet sanger og flagging. Ikke minst hyllet de gjentatte ganger sin tidligere kaptein og forsvarsklippe Nils-Eric «Nisse» Johansson som like i forkant hadde blitt tvunget til å legge opp.
Allerede et drøyt minutt ut i andre omgang kunne ting raskt ha endret seg da Jesper Lövdahl var på vei mot mål da AIKs Hauksson, som allerede hadde gult kort, på kynisk vis hindret ham et par meter utenfor 16-meteren. Islendingen slapp unna nytt kort, og i stedet skapte AIK snart det som nok var kampens største sjanse, men en totalt umarkert Stefan Silva skjøt utenfor fra 8-10 meter. Etter dette var det faktisk Oddevold som tok over en del av spillet og flere ganger truet AIK-målet i sin jakt på utligning. Petrit Zhubi dro seg inn i feltet og sendte i vei et skudd som AIK-keeperen slo til corner, og snart var Hauksson igjen i begivenhetenes sentrum da han nok en gang måtte ta ufine metoder i bruk for å stoppe Lövdahl. AIK på sin side kunne økt ledelsen, men et susende skudd fra Ahmed Yasin smalt i tverrliggeren.
Mot slutten var det overraskende nok Oddevold som presset på for utligning, og det virket nå som om AIK hadde nok med å holde de i sjakk. Vertene sendte også opp keeper Gustafsson på et par dødballer, og de hadde et par skumle sjanser, men dessverre klarte de ikke å få ballen i nettet før dommeren etter drøyt tre minutters tilleggstid blåste av. Litt irriterende for undertegnede som tross alt hadde satset på en skrell med mitt 2-2-tips i vår interne tippekonkurranse på bussen, og Oddevold var ved et par anledninger nære på å vinne potten for meg. Sett under ett var det vel likevel fortjent at AIK vant, selv om Oddevold imponerte i andre omgang. Sistnevnte er nå ute av cupen for denne gang, mens AIK vil ta seg videre til kvartfinale om de unngår tap når de tar imot Halmstad i siste gruppespillsrunde.
Etter kamp fikk vi også overrakt Nylende-drakta til Tarik, som til gjengjeld dro av seg sin matchdrakt og ga den til Jon Erik. Med det unnagjort vendte vi snart tilbake til bussen for å returnere til Norge, og etter å ha sluppet av og tatt farvel med noen av deltakerne langs veien, var vi tilbake i Fredrikstad en halvtimes tid før avgang for 21.00-bussen som jeg hadde billett til. Fin timing, og dermed gjensto kun etappen tilbake til Korsegården, der min mor ventet trofast for å plukke meg opp. Hun fikk i hvert fall en kartong med vin fra Systembolaget som takk. Debuten i svensk fotball var uansett vel overstått, og da gjenstår det å se om det kan bli litt mer svensk fotball fremover.
Swedish ground # 1:
IK Oddevold v AIK 1-2 (1-2)
Swedish Cup, Group Stage
Kamratgården (at IFK Uddevalla), 24 February 2018
0-1 Tarik Elyounoussi (9)
0-2 Nahil Bahoui (25)
1-2 Liridon Selmani (pen, 42)
Att: 1 118
Admission: 150 SEK
Programme: Included (4 page leaflet)
Next game: 16.03.2018: Dundalk v Waterford
Next swedish game: 27.09.2018: IFK Göteborg v AIK
Previous game: 16.01.2018: Canvey Island v Heybridge Swifts
