Det hadde egentlig vært veldig liten tvil om hvor jeg skulle se fotball denne tirsdagen. På Sportsplassen på Torp skulle nemlig Torp være vertskap for Trøgstad/Båstad, og dette var de to lagene jeg nok først og fremst så for meg skulle kjempe om tittelen i 6. divisjon Østfold avdeling 1. Jeg skulle denne kvelden få selskap av både Jon Erik og Pål på Sportsplassen, der det var sol og nokså deilig temperatur denne kvelden, og således det man tross alt må kunne kalle en fin aften for litt fotball i lokalområdet.
Torp-trener Terje Jonassen hadde under forrige hjemmekamp ymtet frempå om at jeg burde bli med til Aremark, dit Torp 2 / Borgar nå skulle dagen etter, og det var jo en av svært få baner jeg mangler i Østfold-fotballen. Jeg hadde derfor tenkt å forhøre meg med Terje om mulighetene for skyss, men tidligere på dagen hadde Trond Sæterøy tatt kontakt og fortalt at han tenkte seg dit og tilbød meg skyss, så da hadde det allerede ordnet seg. Men nå var det A-laget til Torp det dreide seg om denne kvelden, og de hadde fikk altså besøk av det jeg følte var en vrien motstander i Trøgstad/Båstad.
I 6. divisjon Østfold avdeling 1 hadde Torp startet med full pott på sine tre første kamper, etter å ha slått Fredrikshald og Hafslund borte, samt feid over Spydeberg hjemme på Sportsplassen. Gjestene fra Indre Østfold hadde på sin side 2-1-0 etter tre kamper. De hadde startet med klare seire borte mot Hafslund og hjemme mot Rolvsøy, men kom nå fra poengdeling mot overraskelseslaget NMNUI., som også hadde fått en god start. I tillegg hadde også Ørje fått en perfekt start, og sto i likhet med Torp med full pott hittil.
En seier her ville derfor komme godt med for torpingene, og vi følte at de etter hvert tilrev seg et aldri så lite initiativ selv om det var en nokså jevnspilt første omgang. Det måtte etter hvert et straffespark til for at Torp kunne ta ledelsen, og det var kaptein Andreas Jonassen som tok ansvar og sendte de sortkledde i føringen med 1-0 mens jeg var ute på en liten runde rundt anlegget og således var godt plassert. Dermed var det med en knepen ledelse til Torp at de to lagene gikk i garderoben halvveis, men her var det fortsatt helt åpent og ingenting var avgjort. Det begynte dog å se lyst ut for hjemmelaget da Emil Thorvaldsen kriget inn 2-0 fra en corner fem minutter ut i andre omgang. Men så…
Kun to minutter senere hadde Lars Erik Ludvigsen redusert til 2-1 for Trø/Bå, og det var virkelig kamp igjen. Da det var gjestenes tur til å få straffespark med et kvarter igjen av ordinær tid, var det Ludvigsen som steg frem og utlignet til 2-2. Torp hadde imidlertid ikke latt seg knekke, for kun to minutter senere sendte Daniel Willadsen vertene tilbake i ledelsen 3-2 til stor jubel. Nå gjaldt det bare for Torp å holde ut, og de levde farlig mot slutten, da bortelaget hadde noen enorme sjanser. Torp-keeper Chrisse Hansen måtte blant annet varte opp med en kjemperedning, og man fikk både én og to ganger blokkert nesten helt inne på streken. Men det holdt, og Torp tok seieren 3-2 og de tre poengene etter en spennende og underholdende fotballkamp. Ørje hadde også vunnet, og toppet sammen med Torp med fortsatt full pott.
Revisit:
Torp v Trøgstad/Båstad 3-2 (1-0)
6. divisjon Østfold avd. 1
Sportsplassen, 2 May 2023
1-0 Andreas Jonassen (pen, 39)
2-0 Emil Thorvaldsen (51)
2-1 Lars Erik Ludvigsen (53)
2-2 Lars Erik Ludvigsen (pen, 76)
3-2 Benjamin Willadsen (78)
Att: 43 (h/c)
Admission: Free
Det hadde vært en helg der jeg faktisk følte meg litt ‘slått ut’ og ikke engang klarte å få ut fingeren tidsnok til å komme meg på lørdagens toppkamp i 4. divisjon mellom Råde og Drøbak/Frogn. Sannsynligvis hadde jeg heller ikke gjort det denne mandagen om det ikke var for at Jon Erik ringte og ga meg et aldri så lite tupp i ræva og beordret meg til å gjøre meg klar og bli med på Kråkerøy Stadion, der Kråkerøy skulle være vertskap for Kvik Halden 2. Det var bare å adlyde, og snart var vi på vei over til ‘Blomsterøya’ for å se kamp etter noen dager der mitt fotball-fokus hadde vært på playoff i diverse divisjoner av engelsk non-league.
Til å være en såpass lokal bane, begynte det nå å bli en stund siden mitt forrige besøk til Kråkerøy Stadion, og en rask sjekk bekreftet at min forrige kamp her ganske riktig var cupkampen mot Fredrikstad i juli 2021. Da vi kjørte forbi klubbens andre bane rett nedenfor (Kråkerøy KG2) tok jeg meg selv i å humre at over min banehopper-kompis Stig-André Lippert hadde sendt forespørsel til Kråkerøy om ikke deres andrelag kunne spille noen kamper der så man fikk huket den av, og hadde fått til svar at de var usikre på om alle spillerne på andrelaget var innenfor maksimal vektgrense. Nå var det uansett hovedbanen som var åsted for dagens kamp, og vi parkerte på oversiden av den med kun rundt fem minutter til avspark.
Lagene kom sekunder senere inn på banen, klare for kamp. Kråkerøy kom på en solid andreplass bak Råde i fjorårets 4. divisjon Østfold, og selv om jeg har vært litt tvilende til om de vil kunne klare å gjenta den bedriften, har jeg hatt tro på at de vil ende blant de 3-4-5 første. De hadde imidlertid sesongåpnet i serien med hjemmetap mot Moss 2, men fulgte opp med 2-1-seire borte mot Tistedalen og hjemme mot Lisleby. Kvik Halden 2 på sin side sto uten poeng etter tre kamper, og hadde tapt hjemme for både Sprint-Jeløy 2 og lokalrival Tistedalen, samt fått 0-8 i sekken borte mot Moss 2 mellom der. Selv om man aldri vet helt hva disse hersens andrelagene kommer med, skulle Kråkerøy være favoritt denne kvelden, men jeg forventet egentlig ikke helt en kamp av den typen vi fikk se.
I det niende minutt måtte Kvik-keeperen gi retur på et langskudd, og Bendik Hovde var frempå og satt inn 1-0. På det tidspunktet hadde allerede Kråkerøy hatt et skudd i tverrliggeren. I det 16. minutt hadde Kråkerøy en avslutning i stolpen, men minuttet etter var det likevel 2-0 da Bendik Hovde doblet ledelsen. Første omgang var godt og vel halvspilt da et frispark fra Eirik Laabak sørget for 3-0, og i det 37. minutt sto det 4-0 signert mannen de kaller Pogba. Fem minutter før pause fikk vi kveldens vakreste scoring da et herlig innlegg ble headet i mål på minst like herlig vis av Bendik Hovde, som dermed noterte seg for hattrick og sørget for at det sto 5-0 ved pause.
Etter å ha konstatert at Kråkerøy-trenger Bakkehaugen var fornøyd på vei inn i garderoben, var jeg ikke like fornøyd etter en tur i kiosken. Toasten jeg bestilte var fortsatt iskald inni, og jeg måtte ty til en vaffel også. Ute på banen fortsatte Kråkerøy kjøret, men vi måtte nå vente til det 64. minutt før Mathias Bertelsen økte til 6-0. I det 78. minutt utnyttet Isac Jonsson hasardiøst keeperspill og satt inn 7-0. Eirik Laabak scoret deretter sitt andre med fem minutter igjen av ordinær tid, før Fredrik Arni Bjørgulfsen fastsatt sluttresultatet til 9-0 helt på tampen. En maktdemonstrasjon av Kråkerøy, men Kvik 2 var også svake, og hadde lite å stille opp med. Ikke minst hadde det vært godt å komme seg ut og se litt fotball igjen.
Sammen med Jon Erik hadde jeg kikket litt på de planlagte kampene over grensen i Sverige denne fredagen, men da han måtte jobbe, var det bare å heller ta en ny kikk på terminlistene her hjemme. Mine venner i Selbak skulle til Moa for å møte Greåker, og det var den jeg hellet mot allerede for min kompis Anders Askedal ringte og spurte om jeg ville bli med dit. Han er en av oppmennene i Selbak, og måtte dra litt tidlig oppover, uten at det stoppet meg fra å bli med. Han hadde fått sin søster til å svippe oss dit opp, og vi ankom i meget god tid før avspark, klare for å se om Selbak kunne fortsette sin gode sesongstart.
Det hadde vært spenning knyttet til sesongavslutningen i fjor, da Greåker rykket ned fra 4. divisjon på sesongens siste dag etter å ha tapt hjemmekampen mot Ås mens en seier ville betydd fornyet kontrakt. Siden den gang er nå også Raymond Kvisvik borte fra laglederbenken, og Greåker hadde startet 2023-sesongen med to tap, men kom nå fra borteseier over Lisleby 2. Selbak på sin side sto med full pott etter tre kamper, etter å ha feid over Trosvik og Gresvik hjemme, samt vunnet knepent borte mot Råde 2, og var fortsatt min fremste kandidat til å vinne årets 5. divisjon og rykke opp igjen.
Etter å ha slått av en prat med noen av de andre oppe ved klubbhuset, var det bare å gå ned den lange trappa og slå oss ned på en av benkene i hjørnet borte ved kiosken. Da det var klart for avspark, kom man som vanlig ut av kiosken med en mopp for å dra tilbake viseren på kampuret og gjøre seg klar til å slippe den idet dommeren blåste i gang kampen. Selbak var et lite hakk bedre, men Greåker hang lenge godt med. En spiller jeg har stor sans for i denne divisjonen er Selbak-spiller Hans-Ludvig Lutnæs, og det var han som etter en halvtime sendte Selbak i ledelsen 0-1. Det sto seg også til pause.
I andre omgangs femte minutt doblet Emil Skåksrud ledelsen fra lerpæddene med en avslutning som gikk via en motspiller og i mål. Greåker hang fortsatt nokså godt med spillemessig, men virket å få det stadig tyngre utover i omgangen, og da innbytter Herman Blystad økte til 0-3 i det 79. minutt, var det egentlig ingen tvil. På overtid tegnet Ole Bergh seg også på scoringslisten, og det var fortsatt tid nok igjen til at Blystad rakk å gjøre sitt andre for kvelden før dommeren blåste av med 0-5 som sluttresultat.
Selbak vant en fullt fortjent borteseier, men noen 0-5-kamp var det egentlig ikke, for Greåker klarte seg nokså bra lenge, men det raknet litt helt på slutten. Apropos det, så så jeg jo selv flere kamper her på Moa i fjor der de tapte verdifulle poeng i sluttminuttene. Jeg var nå fortsatt litt usikker på hvor vi hadde Greåker i år, men følte at det er flere som skal få problemer mot de. For Selbak sin del holdt jeg de fortsatt som en favoritt i divisjonen, og det største spørsmålet er kanskje hvorvidt de kan unngå en skadeliste som i fjor og en dårlig periode etter ferien som da ødela for de. Nå hadde Askedal fått sin frue til å hente oss, så det var uansett bare å komme seg hjemover.
Revisit:
Greåker v Selbak 0-5 (0-1)
5. divisjon Østfold
Moa, 28 April 2023
0-1 Hans-Ludvig Lutnæs (31)
0-2 Emil Skåksrud (50)
0-3 Herman Blystad (79)
0-4 Ole Bergh (90+2)
0-5 Herman Blystad (90+4)
Att: 78 (h/c)
Admission: Free
Denne torsdagen var det duket for nok en utflukt til Vestfold, og destinasjonen var en arena som min banehopper-kompis Stig-André Lippert og jeg har tittet på en god stund. Det dreide seg om Larvik, den gamle fotball-storheten Larvik Turn, og deres ærverdige Lovisenlund Stadion, og det er som jeg var inne på en destinasjon som har figurert på radaren vår en stund. Vi var nære på å ta turen mot slutten av fjorårets sesong, men vi kom da frem til at det kunne være en fordel å vente til litt lysere tider av året da man bedre kunne sette pris på det gamle anlegget. Nå var imidlertid tiden kommet, og vi avtalte at jeg skulle møte Lippert på Bastøferga, så jeg tok toget til Moss og kom meg på båten, der jeg slo meg ned i kafeteriaen..
Det gikk ikke lang tid før jeg fikk selskap av Lippert som planlagt, og han var nok fornøyd med å få en ørliten pause fra tilværelsen som småbarnsfar for å få huket av en norsk bane jeg vet har stått på ønskelisten hans en stund. Etter overfarten over Oslofjorden gikk også ferden videre fra Horten ned til Larvik gikk som planlagt, og med opplevelsen til Jon Erik og undertegnede friskt i minne frarådet jeg et stopp på Ra Pizza, der vi hadde vært innom på vår vei til kampen Halsen v FFK 2 kun ti dager tidligere. Nå var det altså en annen Larvik-klubb som skulle besøkes, og det slo meg at dette ville bli min tredje nye bane i Larvik hittil i 2023.
Det var med rundt tjue minutter til kampstart at vi parkerte utenfor Lovisenlund, som ligger ved den kjente Bøkeskogen i Larvik. Det skal faktisk være Norges første offentlige friområde, skjenket i 1884 av godseier Treschow til Larvik bys befolkning. Bøkeskogen ble i 1980 vernet etter den daværende Naturvernloven, og er nok Larviks fremste symbol. Ellers er jo byen også kjent for Farris og Farrisvannet, samt bergarten larvikitt som utvinnes i stor skala og eksporteres. Selve Larvik by har nå rundt 27 000 innbyggere, mens storkommunen med samme navn har rundt 48 000 innbyggere.
Det er altså her ved Bøkeskogen at Larvik Turn holder til, og det hele startet helt tilbake i 1865 med opprettelsen av Larvik Turnforening. Turnbevegelsen kom fra Tyskland, der den oppsto som en politisk bevegelse og i utgangspunktet var en del av motstandsbevegelsen mot okkupasjonsmakten Frankrike under Napoleonskrigene, og på den tiden da Larvik Turnforening ble stiftet, ble ikke det å drive med kroppsøvning nødvendigvis sett på som det samme som å bedrive idrett. Fotball var i hvert fall ikke på programmet ennå, selv om de drev med med en helt del andre ting enn kun turn. På begynnelsen av 1890-årene hadde det imidlertid vokst frem flere lokale fotballklubber i Larvik, gjerne stiftet av gutter i tenårene. Til tross for at de mer konservative turnerne var tvilende, var det andre som mente man måtte følge med i tiden, og således kom fotballen på programmet også hos Larvik Turn.
Det var den lokale fotballklubben Idun som ble deres vei inn i den nye sporten, og denne klubben hadde blitt stiftet i 1898 og holdt til på Lovisenlund. I 1904 vedtok de å slå seg sammen, og Larvik Turn måtte utvide navnet til Larvik Turn og Idrætsforening. Ettersom Idun hadde blitt medlem av NFF allerede i 1903, kan Larvik Turn regne seg som et av de eldste medlemmene av fotballforbundet. For øvrig var det i årene som fulgte flere av spillerne hos de lokale lagene som meldte overgang til Turn, men siden det var stor skepsis mellom fotballspillerne og turnerne, ble det stilt krav om at det skulle opprettes en egen fotballavdeling, og det skjedde omsider i det herrens år 1906.
Larvik Turn hadde sin storhetstid i 1950-årene, da de tre ganger ble seriemester. Hovedserien, som det øverste nivået av norsk fotball het den gang, besto av to avdelinger, der de to avdelingsvinnerne møttes til en finale om ligatittelen. I 1952/53-sesongen var det Larvik Turn som triumferte ved å slå Skeid 3-2 i finalen. To år senere tok de sin andre tittel da Fredrikstad ble beseiret 4-2, og ytterligere et år frem i tid var det igjen FFK som var motstander da Larvik Turn vant 3-2 og sikret seg sitt tredje seriemesterskap på fire år. I 1956 spilte de seg også frem til cupfinale på Ullevaal Stadion, men måtte der gi tapt 1-2 for Skeid. Larvik Turn tok farvel med toppdivisjonen med nedrykk i 1962, og senere har det gått tyngre.
Larvik Turn valgte å stå utenfor prosjektet rundt samarbeidsklubben Larvik Fotball, der Fram, Nanset, Sporty, Nesjar, Stag, Tjølling og Halsen i 1999 samlet kreftene for å få til en slagkraftig Larvik-klubb igjen. Det gikk for øvrig under i 2005, men det har ikke gått bedre med Turn av den grunn, og i fjor høst rykket de ned fra 4. divisjon, slik at kampen vi nå skulle se var i 5. divisjon. Larvik Turn har dog fostret noen gode fotballspillere opp gjennom årene. Gunnar Thoresen har fått veien utenfor Lovisenlund oppkalt etter seg, og skal ha scoret 425 mål for Turn i løpet av sin karriere. Hans sønn Hallvar bør også være kjent for de fleste, og de to er nokså unike der både far og sønn har over 50 landskamper. Ellers vil mange på min alder huske Tom Sundby, og de litt yngre også Gunnar Halle, for å nevne noen.
Lovisenlund var faktisk kamparena for den norske cupfinalen i 1931, da Odd slo Mjøndalen 3-1 foran 13 000 tilskuere. Publikumsrekorden er imidlertid fra en Turn-kamp i september 1956, da FFK var motstander i femte runde av cupen, og hvordan man klarte å presse inn over 17 000 tilskuere kan man jo lure på i dag. Det kan jo også tyde på at Lovisenlund ikke nødvendigvis er helt det stadionet det var i Turns storhetsperiode(?). For oss her hjemme som er vant til mye kjipe og spartanske kunstgressanlegg, er Lovisenlund uansett et trivelig sted å se fotball. På den ene langsiden er en nokså stor og åpen sittetribune i tre, mens jeg mistenker at det har skjedd noen endringer på den andre langsiden, der en litt mindre variant er snekret opp. Det er heldigvis naturgress ute på banen, og da kan jeg leve fint med at det også er løpebaner rundt den.
Dette var faktisk serieåpningen i 5. divisjon Vestfold, og det må jo sies at det er litt trist å se en gammel storhet som Larvik Turn helt nede på et slikt nivå – på nivå seks av norsk fotball. Innenfor portene traff jeg snart på to lokale karer som jeg også hadde kommet i prat med da jeg sammen med Jon Erik gjestet Halsen ti dager tidligere. De er vel først og fremst Frem-tilhengere, men liker tydeligvis å se lokal fotball, og kunne fortelle litt mer om Larvik Turn og ikke minst rivaliseringen med byrival Frem Larvik. En av de innrømmet nå å bo i dette området, men påsto at det ikke ville spesielt enkelt da rivaliseringen var på det heftigste. De tippet for øvrig at Larvik Turn ville kunne bli for sterke for Halsen 2, som de skulle opp mot denne kvelden, og det viste seg tidlig nokså tidlig at det ikke var et dårlig tips.
Jonas Evensen sendte vertene i ledelsen 1-0 etter fem minutter, og det var Turn som styrte ute på gressmatta. Tjue minutter ut i kampen hadde Turn fått straffespark, og Petter Holand gjorde ingen feil da han steg frem og doblet ledelsen. I det 27. minutt var det duket for nytt straffespark til hjemmelaget, men nå med ny eksekutør. Haakon Gulla Pedersen ville imidlertid ikke være noe dårligere, og økte til 3-0. Kun et par minutter etter holdt Turn på å surre det til for seg selv i forsvar, men avslutningen fra Halsen-spilleren gikk via en forsvarer og over. Ti minutter før pause var det klart for ny scoring og 4-0, og denne gang var det Vegard Jørgensen som noterte seg på scoringslista. Det sto seg også frem til pause, og det virket jo egentlig avgjort allerede da vi benyttet pausen til å ta en tur i kiosken.
Andre omgang ble i stor grad en slags transportetappe mot full tid, men Turn hadde tidlig en god mulighet til å øke ytterligere da en av deres spillere kom alene gjennom. Den duellen var det imidlertid Halsen-keeperen som vant med en herlig redning. Det skulle likevel bli 5-0, men vi måtte vente til det 84. minutt før vi fikk se Oliver Abrahamsen sende ballen i nettmaskene. 5-0 sluttet det også, og med en overbevisende seier, fikk Larvik Turn en god start på årets sesong. Med Lovisenlund omsider huket av, var det bare for oss å ta farvel med de lokale karene og komme oss hjemover mot Østfold. Etter fergeturen over, ble det tog videre fra Moss til Fredrikstad for min del, og siden bussene da hadde sluttet å gå for kvelden, unnet jeg meg også en taxi hjem.
Etter en fotballfri tirsdag var det på’n igjen med ny kamp denne onsdagen. Jeg hadde opprinnelig blinket meg ut denne datoen som en god mulighet til å få huket av Slitu Idrettspark, der Slitu etter planen skulle ta imot Badebyen Drøbak til årets første kamp på gressmatta der. Jeg hadde nå imidlertid allerede noen dager vært klar over at den kampen hadde blitt flyttet til august. Derfor hadde jeg i stedet valgt meg oppgjøret mellom Ise og Yven, men også den endte opp med å bli flyttet da gressbanen på Ise ikke var klar. Det betød en ny sjekk på terminlistene før jeg valgte meg en litt mer lokal kamp som skulle spilles som planlagt.
Skjønt, som planlagt er kanskje å ta i, for kampen mellom Torp 2 / Borgar og Skjeberg Sport var egentlig tenkt spilt på hjemmebanen til Borgar, men gressmatta på Gråvollen var visst heller ikke klar, så derfor hadde den blitt flyttet ned til kunstgresset på Torp. Det var således bare å komme seg opp til Sportsplassen på Torp, der jeg ankom et lite kvarter før avspark i denne kampen i 7. divisjon avdeling 1. Borgar (som jeg for enkelthets skyld velger å kalle de) hadde startet med hjemmetap for Skiptvet og fulgt opp med storseier borte mot Veum, mens Skjeberg Sport hadde vunnet sin hittil eneste kamp borte mot Berg 2.
Det var for øvrig hyggelig av Kenth Børresen å komme bort og gratulere meg med nylig overstått 50-årsdag før kamp, men han påstå han ikke hadde planer om å spille selv denne kvelden, og la til at han i hvert fall håpet han slapp å komme innpå. Det så heller ikke ut som om det var noe voldsomt behov for det da Robin Nyberg sendte det blåkledde hjemmelaget i ledelsen i det 28. minutt, og 1-0 sto seg også til pause til tross for sjanser og halvsjanser begge veier. Skjebringene hadde dermed en jobb å gjøre i de siste 45 minuttene om de ville ha med seg poeng hjem fra Torp denne kvelden.
I andre omgangs femte minutt utlignet de imidlertid til 1-1 med et frekt hælspark signert Sander Olseng Stordal, og kampen sto deretter og vippet litt. Kenth Børresen begynte etter hvert å bli utålmodig på benken, dro av seg jakka og ba Terje Jonassen om å bytte ham inn så han kunne avgjøre det. Terjes svar om at han måtte varme opp ble avfeid med at han allerede var varm, og det gikk faktisk ikke mange minuttene før han holdt på å sende vertene tilbake i ledelsen med et solid skudd som keeperen var både dyktig og ikke minst heldig nok til å stå i veien for. Da avgjørelsen falt i det 80. minutt, var det i stedet gjestene som tok ledelsen og dermed snudd kampen ved å krige inn 1-2 på et hjørnespark. Det sto seg, og dermed ble alle poengene med til Skjeberg, mens jeg gikk for å ta bussen hjem.
Revisit:
Torp 2 / Borgar v Skjeberg Sport 1-2 (1-0)
7. divisjon Østfold avd. 1
Sportsplassen Torp, 26 Spril 2023
1-0 Robin Nyberg (28)
1-1 Sander Olseng Stordal (50)
1-2 Martin Andresen (80)
Att: 9 (h/c)
Admission: Free
Helgen – eller i hvert fall søndagen – hadde gått med til en stille og rolig markering av min 50-årsdag, der jeg sammen med den nærmeste familien var ute en tur for å spise i Fredrikstad. Nå var det ny uke og nye muligheter, som det så fint heter. Selv om de (for mange) forhatte mandagskampene har blitt færre for FFK i år, skulle de denne mandagen i aksjon borte mot Mjøndalen. Selv om jeg må innrømme at engasjementet rundt klubben har fått seg en real trøkk takket være den nåværende FFK-ledelsen og deres løgner og uakseptable behandling av andre mennesker. For øvrig har man foreløpig ikke funnet bevist med 100% sikkerhet (for å bruke deres egen sjargong) at det foregår eksempelvis korrupsjon der, men det har uansett blitt et skikkelig ormebol som ikke er den stolte klubben verdig.
Likevel lot vi ikke hverken det eller andre ting hindre oss i å bli med Plankehaugens buss til Mjøndalen denne mandagen. Sammen med Jon Erik, Christian og Pål booket jeg plass og dro inn til sentrum for å møte ved avtalt sted, klare for tur. Det ble nær sagt som vanlig en pause på ‘vekta’, og deretter var det utrolig nok ikke noe kluss i Oslofjordtunnelen (kryss i taket!), så vi kom oss vel til Mjøndalen sånn noenlunde innen planlagt tid. Det betød at vi hadde tid til å springe av gårde for å finne en pub for å unne oss en rask øl eller to, og det vi fant var Olsen På Hjørne, der vi slo oss ned en stakket stund inntil vi brøt opp og hastet tilbake til Nedre Eiker Stadion.
Som følge av noen ‘episoder’ (og elendig vakthold og arrangementsledelse) ville det ifølge FFKs såkalte supporterkoordinator være svært streng kontroll ved inngangen til bortetribunen, men det merket vi lite til der vi vaktene skannet våre billetter og slapp oss inn uten å kaste stort mer enn et raskt blikk nedi posene våre. Vi kom oss inn i grevens tid, da lagene var på vei ut på banen, og holdt fortsatt på å henge opp flagg da kampen ble sparket i gang. FFK hadde startet årets sesong i 1. divisjon med borteseier mot forhåndsfavoritt Kristiansund BK og deretter et noe skuffende uavgjortresultat hjemme mot Moss. Mjøndalen på sin side hadde sesongstartet med et målløst oppgjør hjemme mot Åsane, og hadde deretter tapt bortekampen mot et Kongsvinger ledet av deres gamle trener Vegard Hansen.
De 1 051 tilskuere skulle først og fremst få se en aldri så liten demonstrasjon i sjansesløseri av FFK, men i motsetning til det FFK-publikummet skulle bli vant med i løpet av vårsesongen, så det ut som om rødbuksene ville gå i angrep og i hvert fall kom seg til en rekke sjanser. Bak mye av det FFK skapte offensivt sto Thomas Drage som hadde blitt flyttet frem i en slags spissrolle. FFK hadde allerede skapt (og misbrukt) et par farligheter i kampens første ti minutter da Julius Magnusson skjøt like over etter rundt halvspilt omgang. Simen Rafn la deretter inn til Håvard Åsheim som tilsynelatende hadde en enkel jobb med å tuppe ballen i mål, men Mjøndalen-keeper Thomas Kinn klarte på utrolig vis å blokkere. Åsheim gjorde forarbeidet da Lucas Lima fikk den neste enorme sjansen like før pause, men igjen sto Kinn i veien. 0-0 halvveis.
Det fortsatte i samme spor etter hvilen, for allerede før halvminuttet var spilt av andre omgang, kom Lima alene med Kinn, men igjen var det de brunes sisteskanse som vant duellen. Julius Magnusson var centimetere unna da han deretter avsluttet i stolpen. FFK hadde stanget og stanget, men så steg en danske frem og viste hvordan man skal stange. Færøyske Joannes Bjartalid var omsider skadefri og viste visse lovende ting etter at han hadde kunnet debutere som innbytter. Det var han som vant et frispark som i det 73. minutt ble slått inn i feltet av Ludvig Begby, og der inne stakk Mads Nielsen frem pannebrasken og headet inn 0-1. Etter dette prøvde Mjøndalen å sette inn en sluttspurt mens FFK så ut til å legge seg bakpå i et forsøk på å forsvare ledelsen. Det klarte de, for det ble egentlig aldri noen veldig store farligheter foran FFK-målet. Dermed kunne vi etter hvert reise hjem igjen til Fredrikstad med tre poeng.
Revisit:
Mjøndalen v Fredrikstad 0-1 (0-0)
1. divisjon
Nedre Eiker Stadion, 24 April 2023
0-1 Mads Nielsen (73)
Att: 1 051
Admission: 80 NOK (concession)
Jon Erik og jeg hadde benyttet torsdagen til en utflukt til Bohuslän og det gamle stenbrudds-samfunnet Krokstrand for å ta en kikk på Krokstrand IS sin flotte hjemmebane Idefjordsvallen, som nå dessverre ligger ubrukt etter at klubben tilsynelatende har lagt ned driften. Dette er en bane mange i vårt distrikt visstnok ble godt kjent med i tidligere år, for jeg har hørt flere fortelle om treningskamper der på en fin gressmatte som ofte var nokså tidlig klar. Den ligger også idyllisk til med utsikt over fjorden og over til Norge, og det hadde vært artig om det etter hvert ble blåst liv i Krokstrand IS slik at man kunne sett fotball der igjen.
Men det får eventuelt bli en annen gang. Denne fredagen var det snarere en kamp på kunstgresset til Selbak som sto i fokus, og det var Gresvik som var bortelaget som skulle komme på besøk og stå for motstanden. Etter to runder av Østfolds 5. divisjon sto Selbak med full pott etter seiere både hjemme mot Trosvik og borte mot Råde 2. Det gjorde imidlertid også Gresvik, som hadde slått Berg borte og Lisleby 2 hjemme. I fjor var Selbak en av de som ledet an tidlig, men man kan vel si de mistet opprykket grunnet en dårlig periode etter sommerferien. I år har jeg igjen tro på at det kan bli opprykk for ‘lerpæddene’. Gresvik endte i fjor på en sjetteplass i denne divisjonen.
Gressmatta på Selbak Stadion var tydeligvis ikke helt klar ennå, så kveldens kamp skulle altså spilles på kunstgresset, men man håpet at gresset kunne tas i bruk til neste hjemmekamp når Begby skulle komme på besøk til et lokalderby. Det hadde allerede møtte om en del folk da jeg ankom, og jeg ble stående på skyggesiden til kampen ble sparket i gang for å ta et par bilder, før jeg etter hvert fortsatte runden over på den andre langsiden (mot gressbanen), der Pål og et par andre kjente allerede hadde installert seg i sola og til og med tatt med egne stoler kjøpt på Europris for anledningen.
Innen den tid hadde allerede Hans-Ludvig Lutnæs gikk de grønnkledde vertene ledelsen 1-0 i det tredje minutt, så stemningen var god blant hjemmefolket langs sidelinjen da jeg som nevnt sluttet meg til noen kjente, mens noen tilreisende klaget over at Selbak spilte ‘ræva-fotball’. Det får stå for deres regning, men ble til tider også litt småampert i visse situasjoner både ute på banen og på sidelinjen. Og uansett hva man velger å kalle det Selbak driver med, ser de temmelig gode ut på vårsesongen også i år. Drøyt fem minutter før pause måtte Gresvik-keeperen gi en retur, og Lutnæs var frempå igjen og doblet Selbaks ledelse med sitt andre for dagen. Gresvik hadde dog hengt ok med i løpet av de første 45 minuttene, men det sto 2-0 halvveis.
I det 57. minutt var det store Selbak-sjanser. Gresvik fikk med nød og neppe blokkert på streken, returen gikk i tverrliggeren, før ballen til slutt ble kjempet i mål av Thomas Kolseth som dermed økte til 3-0. Jeg sto med en følelse av at Gresvik ikke ville klare å komme tilbake fra dette, og innbytter Herman Blystad fjernet all tvil da han i det 78. minutt headet inn 4-0. Samme mann satt på overtid spikeren i kista ved å fastsette sluttresultatet til 5-0 fra straffemerket. Summa summarum; en fortjent seier og tre nye poeng til Selbak til slutt. Og min spådom var fortsatt at de skal bli vanskelige å stoppe i år.
Revisit:
Selbak v Gresvik 5-0 (2-0)
5. divisjon Østfold
Selbak kunstgress, 21 April 2023
1-0 Hans-Ludvig Lutnæs (3)
2-0 Hans-Ludvig Lutnæs (41)
3-0 Thomas Kolseth (57)
4-0 Herman Blystad (78)
5-0 Herman Blystad (90+3)
Att: 102 (h/c)
Admission: 50 NOK (optional)
På dagen 37 år etter at jeg så oppgjøret Torp v Borgar (som for øvrig endte 3-0 til Torp), skulle Torp 2 / Borgar spille bortekamp mot nyoppstartede Veum på Merkurbanen. Både Borgar og Torp 2 slet med å stille lag også i år, og i likhet med i fjor stiller de derfor altså som Torp 2 / Borgar. Hva gjelder Veum, hadde det jo vært knyttet stor spenning til hvor de skulle spille sine hjemmekamper, og de hadde håpet å kunne spille på Veumbanen, men det har ikke latt seg gjøre. Det ble etter hvert klart at de skulle spille på Kongstenbanen, men inntil den var klar måtte de bruke en av banene på Merkur, og da ble det den kommunale Merkur 1.
I skrivende stund har vi jo nylig også blitt informert at samtlige av Veums hjemmekamper nå har blitt omberammet dit, da en udugelig kommune tydeligvis ikke klarte å sørge for spill på Kongstenbanen. Det som skulle vært den første kampen på Kongstenbanen i mai, måtte flyttes inn i Østfoldhallen fordi kommunen ikke har klart å få tak i mål til Kongstenbanen! Senere har altså alle deres hjemmekamper blitt omberammet til Merkur. Synd for alle de som hadde gledet seg til kamper på gresset på Merkurbanen, men dette er i forbindelse med akkurat denne kampen uansett å foregripe begivenhetenes gang.
Da jeg denne kvelden busset inn til Fredrikstad for å se kamp, var jeg nemlig vel vitende om at jeg denne gang måtte ta til takke med en revisit og kunstig banedekke. Etter å ha hoppet av buss nummer 116, spaserte jeg bort til Merkurbanene. På plass på Merkur 1 var allerede Jan Roar, som fortalte at oss Hilde ville dukke opp etter hvert, for å se den unge håpefulle. Dette dreide seg om en kamp i 7. divisjon Østfold avdeling 1, der Torp 2 / Borgar en uke tidligere hadde serieåpnet med å tape 1-2 hjemme for Skiptvet. Veum på sin side skulle nå spille sin første seriekamp, men ut fra blant annet treningskampene var alle klar over at de ville få det svært tøft.
Det fikk vi også et prov på nokså tidlig, for allerede etter seks minutter tok Borgar (som jeg for enkelthets skyld kaller de) ledelsen ved Mario Thornquist Berntsen, og to minutter senere hadde Simon Olsen doblet ledelsen med en heading etter en aldri så liten keepertabbe der sisteskansen muligens fikk sola i øynene. Espen Davidsen økte til 0-3 etter et kvarter, og René Johansen lobbet inn 0-4 i det 25. minutt, før samme mann var frempå igjen og la på til 0-5 fem minutter senere. Mario Thornquist Berntsen puttet på til 0-6, og i det 40. minutt skjøt Simon Olsen i stolpen og i ryggen på keeperen og inn. Et minutts tid senere sørget Robin Nyberg for at det sto hele 0-8 til pause.
Simon Olsen noterte seg for hattrick med et flott skudd i det 52. minutt, og nå begynte jeg å komme ut av tellinga når også René Johansen noterte seg for hattrick og sørget for tosifret fem minutter senere. Timen var akkurat passert da Mikkel Wernersen økte til 0-11, og deretter scoret Simon Olsen sitt fjerde for kvelden. Snaut halvveis ut i andre omgang headet Robin Nyberg inn 0-13, og etter at Hans-Martin Wehler hadde økt til 0-14, noterte også Nyberg seg for hattrick ved å øke til 0-15. Det var fortsatt nesten tjue minutter igjen, så jeg mistenkte at dette kunne bli veldig, veldig stygt (det kan man jo for så vidt si at det var allerede), men det ble faktisk ikke flere mål for bortelaget. I stedet fikk vi faktisk se en Veum-scoring.
Den kom med noen minutter igjen, med Tom André Ludvigsen som målscorer, og utløste dagens største jubelbrøl samt banestorming fra noen av de fremmøtte. Artig for Veum-gutta, og man får for deres del håpe at de klarer å holde motivasjonen oppe og fortsatt synes det er moro selv om det nok vil bli noen slike tap gjennom årets sesong. Jeg hadde som sagt kommet litt ut av tellingen på et tidspunkt, og trodde først det hadde endt 1-16 da jeg forlot Merkur. Det var først da jeg satt på bussen hjem at jeg oppdaget feilen og innså at det ble 1-15. Som sagt, det gjelder nok bare for Veum-gutta å ikke miste motet.
Revisit:
Veum v Torp 2 / Borgar 1-15 (0-8)
7. divisjon Østfold avd. 1
Merkur 1 (kommunal), 19 April 2023
0-1 Mario Thornquist Berntsen (7)
0-2 Simon Olsen (9)
0-3 Espen Davidsen (16)
0-4 René Johansen (25)
0-5 René Johansen (29)
0-6 Mario Thornquist Berntsen (37)
0-7 Simon Olsen (40)
0-8 Robin Nyberg (41)
0-9 Simon Olsen (52)
0-10 René Johansen (57)
0-11 Mikkel Wernersen (61)
0-12 Simon Olsen (64)
0-13 Robin Nyberg (66)
0-14 Hans-Martin Wehler (72)
0-15 Robin Nyberg (73)
1-15 Tom André Ludvigsen (88)
Att: 39 (h/c)
Admission: Free
En dag uten at man kommer seg på fotballkamp er en dag uten mening, eller? Jeg hadde i hvert fall ingen planer om å sitte hjemme så lenge det var interessante breddekamper i området, og en av disse skulle spilles på Sportsplassen oppe på Torp, der torpingene skulle ta imot Spydeberg til kamp om poeng i 6. divisjon Østfold avdeling 1. Det var bare å komme seg med den ikke altfor lange veien med bussen dit opp til en av mine gamle tumleplasser for å se det jeg har hevdet er en av avdelingsfavorittene i aksjon.
Jeg ankom et kvarters tid før avspark, idet lagene var i ferd med å avslutte oppvarmingen og gå i garderoben. Torp hadde startet sin sesong med seier 4-1 borte mot Fredrikshald på Risumbanen i Halden, mens Spydeberg hadde sesongåpnet med å tape med samme sifre for NMBUI hjemme i Indre Østfold. Spydeberg er et lag som i fjor endte tredje sist i 5. divisjon og måtte spille kvalifisering for å beholde plassen. Det klarte de ikke, for de mistet plassen til Lisleby 2, men man skulle kanskje tro at de dermed automatisk vil være en utfordrer til umiddelbar retur. Jeg skal ikke påstå å ha total oversikt over hva som skjer i fotballen i Indre Østfold, men utenfra har jeg fått et inntrykk av at Spydeberg kanskje har blitt litt ‘ribbet’ av klubber som eksempelvis Askim Fotball(?).
De skal likevel ikke undervurderes på noen måte, og det tok denne kvelden litt tid før Torp kom skikkelig i gang, til mulig ergrelse for trener Terje Jonassen på sidelinjen. Han var imidlertid strålende fornøyd da Emil Thorvaldsen headet inn en corner i det 37. minutt. Fem minutter senere doblet Daniel Willadsen ledelsen til 2-0 med en lobb over keeper, og det resultatet sto seg også frem til dommeren blåste i fløyta for å signalisere at det var på tide med en aldri så liten pause før de siste 45 minuttene.
Ti minutter ut i andre omgang headet Kenth Børresen inn 3-0, og to minutter senere var ringreven ‘Kenthona’ frempå igjen og headet inn et innoverskrudd frispark. En time var akkurat passert da kaptein Andreas Jonassen fyrte av et skudd som endret retning og smalt i stolpen, men to minutter senere var det uansett 5-0 da Emil Thorvaldsen headet inn et hjørnespark. Joakim Olsen tegnet seg også på scoringslista da han økte til 6-0 snaut halvveis ut i omgangen, og det var selvsagt ingen tvil om at poengene ville bli igjen på Torp. På overtid satt Daniel Willadsen den siste spikeren i kista da han fastsatt sluttresultatet til 7-0 ved å heade inn kveldens siste mål. En overbevisende seier av torpingene, men jeg var som sagt litt usikker foreløpig på hva slags målestokk Spydeberg var i 2023.
Revisit:
Torp v Spydeberg 7-0 (2-0)
6. divisjon Østfold avd. 1
Sportsplassen, 18 April 2023
1-0 Emil Thorvaldsen (37)
2-0 Daniel Willadsen (42)
3-0 Kenth Børresen (56)
4-0 Kenth Børresen (58)
5-0 Emil Thorvaldsen (63)
6-0 Joakim Olsen (67)
7-0 Daniel Willadsen (90+2)
Att: 57 (h/c)
For mange FFK-ere var det kanskje en aldri så liten blåmandag etter at det i manges øyne ble surret bort to poeng mot Moss dagen før, men Jon Erik og jeg lot oss ikke stoppe av det, og bestemte oss for å ta turen over til Vestfold for å se FFK 2 i aksjon i bortekamp mot Halsen. På FFK 2 sin bortekamper slipper vi også unna mye av den dritten som har vært i supportermiljøet rundt FFK den siste tiden, og den dårlige stemningen som slangene i klubbledelsen har vært med å skape. Det var bare å komme seg til Moss og Bastø Fosen frakte oss over Oslofjorden til Horten, for deretter å sette kursen sørover mot Larvik. Vi unnet oss en aldri så liten stopp på Ra Pizza, men det var en historie for seg selv, og Jon Erik var forståelig nok så misfornøyd med sin hamburger og servicen at han nok hadde forlatt stedet sporenstreks om ikke jeg også allerede hadde fått servert min porsjon biffsnadder.
Vi kom oss etter hvert til Bergeskogen Idrettspark, der Halsen spiller sine hjemmekamper. Vi befinner oss vel her i det som heter Østre Halsen, som ligger på østsiden av Numedalslågens utløp i Larviksfjorden. Dette er et tettsted som tidligere hørte til Tjølling kommune, men som siden kommunesammenlåingen i 1988 har sortert under storkommunen Larvik. Vi ankom med svært god tid, for det var fortsatt over en time og et kvarter til avspark. Vi så foreløpig noen ungdommer, og de svarte at de ikke burde være noe problem å henge opp flaggene vi hadde med. De var derfor allerede oppe da bussen med FFK-spillerne ankom slik at vi kunne ta de imot med fynd og klem.
Det kom imidlertid en brumlebass farende ut av klubbhuset og hadde aldri sett maken til oppførsel. Å ta seg til rette på den måten var helt uhørt, for bortesupportere hang da ikke opp sine flagg når man reiste rundt og besøkte andres hjemmebaner(!). Det skulle ha ha seg frabedt, men heldigvis kom han i det minste litt på gli da Jon Erik godsnakket og jattet litt med ham. Etter at han hadde fått fortelle om sin egen strålende karriere som spiller i Larvik Turn der det var han som hadde servert alle de målgivende pasningene til Hallvar Thoresen, ble han i hvert fall litt mer medgjørlig, så det ordnet seg på en måte.
Halsen Idrettsforening ble stiftet som Halsen Ballklubb i 1933, og navnebyttet fant sted i 1948. De har nå holdt seg i 3. divisjon siden opprykket i 2015. I både 2021 og 2022 spilte de i samme avdeling som nettopp FFK 2, og faktisk ble Halsen nummer 9 begge de to siste årene, mens FFK 2 ble nummer 5 i begge de samme sesongene. Den kanskje mest kjente spilleren som startet sin karriere i Halsen var tidligere landslagskeeper Tom R. Jakobsen, som debuterte på landslaget mens han spilte 3. divisjons-fotball for Larvik Turn og endte opp med 26 kamper med flagget på brystet, som det så fint heter. Ellers har deres hjemmebane en overbygd tribune på deler av den ene langsiden, og et klubbhus bak mål på den ene kortsiden.
Halsen hadde startet årets sesong i 3. divisjon avdeling 4 med tap borte mot Odd 2, mens FFK 2 hadde spilt uavgjort hjemme mot Mjøndalen 2 i en kamp de burde vunnet. Borte på tribunen ble fant jeg snart ut at jeg ikke orket å sitte å myse med sola i øynene, så få minutter ut i kampen bestemte jeg meg for å ta en liten fotorunde og vandre over på motsatt side. Der traff jeg på to lokale figurer som jeg endte opp i snakk med. De viste seg som trivelig selskap i løpet av kampen, og kunne raskt også avsløre pratmakeren fra tidligere som en bløffmaker etter å ha skrattet godt av hans skrøner om spill med Hallvar Thoresen. De to var Fram Larvik-supportere som tydeligvis liker å følge med på den lokale fotballen, for jeg skulle treffe de igjen på kamp i Larvik ikke altfor lenge etter.
Sammen så vi at FFK 2 startet best og styrte ting det første kvarteret. Et skår i gleden var at Noa Williams måtte ut med skadet etter å ha blitt taklet i skuddøyeblikket da han skar inn mot mål. Halsen kom etter hvert mer med, og Iver Bøhn Bleivik hadde et skudd som FFK-keeper Ole Langbråten fikk slått i stolpen. FFKs Stian Benvold tvang frem en god redning fra Halsen-keeperen før det var FFK og Thomas Drage sin tur til å treffe stolpen. Det var sjanser og halvsjanser begge veier, og etter at FFK som nevnt var raskest ute av startblokkene, hadde det etter hvert jevnet seg ut og utviklet seg til en jevnspilt omgang som dog endte målløs.
Det ble ikke den andre omgangen, for FFK 2 holdt regelrett lekestue da de også startet andre omgang best. Mikail Maden satt inn 0-1 i omgangens første minutt, og tre minutter senere dro samme mann et praktmål opp av hatten da han plasserte ballen i krysset fra drøyt tjue meter. I det 54. minutt var det en keepertabbe da Bouabacar Konte presset Halsens sisteskanse og fikk satt inn 0-3. William Holum ville være med på moroa, og økte i det 56. minutt til 0-4 ved å løfte ballen i mål fra 17 meter. Omtrent fra samme distanse scoret Maden sitt tredje kun et minutts tid senere, og FFK 2 hadde scoret fem mål på de tolv første minuttene av andre omgang!
Både Benvold og Conte hadde gode muligheter til å øke ytterligere, og Halsen virket å være i fullstendig oppløsning. Likevel måtte vi nå vente til det 69. minutt før vi fikk nok en nettkjenning. Igjen var det Maden som med et skudd fra like utenfor 16.meteren økte til 0-6 med sitt fjerde mål for dagen. Konte fikk nok en sjanse alene med keeper, som imidlertid reddet, og det samme utfall ble det da FFK fikk straffespark som Konte tok. Halsen-keeper Justin Knutsson vartet opp med en flott redning, og det endte 0-6. De to Larvik-karene spådde en tøff sesong og nedrykkskamp for Halsen, men det var da også en nokså sterkt lag FFK 2 hadde kommet med. Vi takket for praten og satt oss i bilen for å komme oss tilbake til riktig side av Oslofjorden.
Norwegian ground # 219:
Halsen v Fredrikstad 2 0-6 (0-0)
3. divisjon avd. 4
Bergeskogen Idrettspark, 17 April 2023
0-1 Mikail Maden (46)
0-2 Mikail Maden (49)
0-3 Boubacar Konte (54)
0-4 William Holum (56)
0-5 Mikail Maden (57)
0-6 Mikail Maden (69)
Att: 209 (h/c)
Admission: Free
