Torsdag 27.04.2023: Larvik Turn v Halsen 2
Denne torsdagen var det duket for nok en utflukt til Vestfold, og destinasjonen var en arena som min banehopper-kompis Stig-André Lippert og jeg har tittet på en god stund. Det dreide seg om Larvik, den gamle fotball-storheten Larvik Turn, og deres ærverdige Lovisenlund Stadion, og det er som jeg var inne på en destinasjon som har figurert på radaren vår en stund. Vi var nære på å ta turen mot slutten av fjorårets sesong, men vi kom da frem til at det kunne være en fordel å vente til litt lysere tider av året da man bedre kunne sette pris på det gamle anlegget. Nå var imidlertid tiden kommet, og vi avtalte at jeg skulle møte Lippert på Bastøferga, så jeg tok toget til Moss og kom meg på båten, der jeg slo meg ned i kafeteriaen..
Det gikk ikke lang tid før jeg fikk selskap av Lippert som planlagt, og han var nok fornøyd med å få en ørliten pause fra tilværelsen som småbarnsfar for å få huket av en norsk bane jeg vet har stått på ønskelisten hans en stund. Etter overfarten over Oslofjorden gikk også ferden videre fra Horten ned til Larvik gikk som planlagt, og med opplevelsen til Jon Erik og undertegnede friskt i minne frarådet jeg et stopp på Ra Pizza, der vi hadde vært innom på vår vei til kampen Halsen v FFK 2 kun ti dager tidligere. Nå var det altså en annen Larvik-klubb som skulle besøkes, og det slo meg at dette ville bli min tredje nye bane i Larvik hittil i 2023.
Det var med rundt tjue minutter til kampstart at vi parkerte utenfor Lovisenlund, som ligger ved den kjente Bøkeskogen i Larvik. Det skal faktisk være Norges første offentlige friområde, skjenket i 1884 av godseier Treschow til Larvik bys befolkning. Bøkeskogen ble i 1980 vernet etter den daværende Naturvernloven, og er nok Larviks fremste symbol. Ellers er jo byen også kjent for Farris og Farrisvannet, samt bergarten larvikitt som utvinnes i stor skala og eksporteres. Selve Larvik by har nå rundt 27 000 innbyggere, mens storkommunen med samme navn har rundt 48 000 innbyggere.
Det er altså her ved Bøkeskogen at Larvik Turn holder til, og det hele startet helt tilbake i 1865 med opprettelsen av Larvik Turnforening. Turnbevegelsen kom fra Tyskland, der den oppsto som en politisk bevegelse og i utgangspunktet var en del av motstandsbevegelsen mot okkupasjonsmakten Frankrike under Napoleonskrigene, og på den tiden da Larvik Turnforening ble stiftet, ble ikke det å drive med kroppsøvning nødvendigvis sett på som det samme som å bedrive idrett. Fotball var i hvert fall ikke på programmet ennå, selv om de drev med med en helt del andre ting enn kun turn. På begynnelsen av 1890-årene hadde det imidlertid vokst frem flere lokale fotballklubber i Larvik, gjerne stiftet av gutter i tenårene. Til tross for at de mer konservative turnerne var tvilende, var det andre som mente man måtte følge med i tiden, og således kom fotballen på programmet også hos Larvik Turn.
Det var den lokale fotballklubben Idun som ble deres vei inn i den nye sporten, og denne klubben hadde blitt stiftet i 1898 og holdt til på Lovisenlund. I 1904 vedtok de å slå seg sammen, og Larvik Turn måtte utvide navnet til Larvik Turn og Idrætsforening. Ettersom Idun hadde blitt medlem av NFF allerede i 1903, kan Larvik Turn regne seg som et av de eldste medlemmene av fotballforbundet. For øvrig var det i årene som fulgte flere av spillerne hos de lokale lagene som meldte overgang til Turn, men siden det var stor skepsis mellom fotballspillerne og turnerne, ble det stilt krav om at det skulle opprettes en egen fotballavdeling, og det skjedde omsider i det herrens år 1906.
Larvik Turn hadde sin storhetstid i 1950-årene, da de tre ganger ble seriemester. Hovedserien, som det øverste nivået av norsk fotball het den gang, besto av to avdelinger, der de to avdelingsvinnerne møttes til en finale om ligatittelen. I 1952/53-sesongen var det Larvik Turn som triumferte ved å slå Skeid 3-2 i finalen. To år senere tok de sin andre tittel da Fredrikstad ble beseiret 4-2, og ytterligere et år frem i tid var det igjen FFK som var motstander da Larvik Turn vant 3-2 og sikret seg sitt tredje seriemesterskap på fire år. I 1956 spilte de seg også frem til cupfinale på Ullevaal Stadion, men måtte der gi tapt 1-2 for Skeid. Larvik Turn tok farvel med toppdivisjonen med nedrykk i 1962, og senere har det gått tyngre.
Larvik Turn valgte å stå utenfor prosjektet rundt samarbeidsklubben Larvik Fotball, der Fram, Nanset, Sporty, Nesjar, Stag, Tjølling og Halsen i 1999 samlet kreftene for å få til en slagkraftig Larvik-klubb igjen. Det gikk for øvrig under i 2005, men det har ikke gått bedre med Turn av den grunn, og i fjor høst rykket de ned fra 4. divisjon, slik at kampen vi nå skulle se var i 5. divisjon. Larvik Turn har dog fostret noen gode fotballspillere opp gjennom årene. Gunnar Thoresen har fått veien utenfor Lovisenlund oppkalt etter seg, og skal ha scoret 425 mål for Turn i løpet av sin karriere. Hans sønn Hallvar bør også være kjent for de fleste, og de to er nokså unike der både far og sønn har over 50 landskamper. Ellers vil mange på min alder huske Tom Sundby, og de litt yngre også Gunnar Halle, for å nevne noen.
Lovisenlund var faktisk kamparena for den norske cupfinalen i 1931, da Odd slo Mjøndalen 3-1 foran 13 000 tilskuere. Publikumsrekorden er imidlertid fra en Turn-kamp i september 1956, da FFK var motstander i femte runde av cupen, og hvordan man klarte å presse inn over 17 000 tilskuere kan man jo lure på i dag. Det kan jo også tyde på at Lovisenlund ikke nødvendigvis er helt det stadionet det var i Turns storhetsperiode(?). For oss her hjemme som er vant til mye kjipe og spartanske kunstgressanlegg, er Lovisenlund uansett et trivelig sted å se fotball. På den ene langsiden er en nokså stor og åpen sittetribune i tre, mens jeg mistenker at det har skjedd noen endringer på den andre langsiden, der en litt mindre variant er snekret opp. Det er heldigvis naturgress ute på banen, og da kan jeg leve fint med at det også er løpebaner rundt den.
Dette var faktisk serieåpningen i 5. divisjon Vestfold, og det må jo sies at det er litt trist å se en gammel storhet som Larvik Turn helt nede på et slikt nivå – på nivå seks av norsk fotball. Innenfor portene traff jeg snart på to lokale karer som jeg også hadde kommet i prat med da jeg sammen med Jon Erik gjestet Halsen ti dager tidligere. De er vel først og fremst Frem-tilhengere, men liker tydeligvis å se lokal fotball, og kunne fortelle litt mer om Larvik Turn og ikke minst rivaliseringen med byrival Frem Larvik. En av de innrømmet nå å bo i dette området, men påsto at det ikke ville spesielt enkelt da rivaliseringen var på det heftigste. De tippet for øvrig at Larvik Turn ville kunne bli for sterke for Halsen 2, som de skulle opp mot denne kvelden, og det viste seg tidlig nokså tidlig at det ikke var et dårlig tips.
Jonas Evensen sendte vertene i ledelsen 1-0 etter fem minutter, og det var Turn som styrte ute på gressmatta. Tjue minutter ut i kampen hadde Turn fått straffespark, og Petter Holand gjorde ingen feil da han steg frem og doblet ledelsen. I det 27. minutt var det duket for nytt straffespark til hjemmelaget, men nå med ny eksekutør. Haakon Gulla Pedersen ville imidlertid ikke være noe dårligere, og økte til 3-0. Kun et par minutter etter holdt Turn på å surre det til for seg selv i forsvar, men avslutningen fra Halsen-spilleren gikk via en forsvarer og over. Ti minutter før pause var det klart for ny scoring og 4-0, og denne gang var det Vegard Jørgensen som noterte seg på scoringslista. Det sto seg også frem til pause, og det virket jo egentlig avgjort allerede da vi benyttet pausen til å ta en tur i kiosken.
Andre omgang ble i stor grad en slags transportetappe mot full tid, men Turn hadde tidlig en god mulighet til å øke ytterligere da en av deres spillere kom alene gjennom. Den duellen var det imidlertid Halsen-keeperen som vant med en herlig redning. Det skulle likevel bli 5-0, men vi måtte vente til det 84. minutt før vi fikk se Oliver Abrahamsen sende ballen i nettmaskene. 5-0 sluttet det også, og med en overbevisende seier, fikk Larvik Turn en god start på årets sesong. Med Lovisenlund omsider huket av, var det bare for oss å ta farvel med de lokale karene og komme oss hjemover mot Østfold. Etter fergeturen over, ble det tog videre fra Moss til Fredrikstad for min del, og siden bussene da hadde sluttet å gå for kvelden, unnet jeg meg også en taxi hjem.
Norwegian ground # 220:
Larvik Turn v Halsen 2 5-0 (4-0)
5. divisjon Vestfold
Lovisenlund, 27 April 2023
1-0 Jonas Evensen (6)
2-0 Petter Holand (pen, 21)
3-0 Haakon Gulla Pedersen (pen, 27)
4-0 Vegard Jørgensen (35)
5-0 Oliver Abrahamsen (84)
Att: 82 (h/c)
Admission: Free
Next game: 28.04.2023: Greåker v Selbak
Previous game: 26.04.2023: Torp 2 / Borgar v Skjeberg Sport
