Svarteborg FK v Munkedals IF 23.05.2025

 

Fredag 23.05.2025: Svarteborg FK v Munkedals IF

En snau måned etter min forrige fotballtur til Sverige, var det på tide med en ny, og denne gang skulle det bli en helgetur med to overnattinger. Jeg hadde latt meg friste av blant annet fredagens lokaloppgjør mellom Svarteborg og Munkedal i Dingle, og også kamp på Stensnäsvallen i Bovallstrand dagen etter. Jeg ville også kunne få med meg en dobbel på søndagen før jeg dro hjemover igjen. Planen var lagt, hotell ble booket i Uddevalla, og jeg kom meg med 11.14-toget fra Fredrikstad. Jeg valgte å bli med til Trollhättan og bytte til buss derfra, og rundt tre timer etter avreise fra plankebyen kunne jeg spasere ut av bussterminalen Uddevalla Kampenhof og orientere meg frem til Quality Hotel Carlia.

Der hadde jeg betalt 1 727 norske kroner for to netters overnatting, inkludert frokost, og jeg fikk umiddelbart et meget godt inntrykk da jeg sjekket inn. Det var rett og slett et meget fint hotell som absolutt var verdt pengene, selv om jeg i løpet av helgen ikke fikk benyttet meg av deres spa-avdeling. Jeg hadde jo planer om å se noen kamper, og først ut var altså lokaloppgjøret på Skogsvallen i Dingle, så det var dit jeg etter hvert satt kursen. Da jeg tuslet bort til Uddevalla stasjon oppdaget jeg imidlertid at toget var kansellert fra Uddevalla og videre mot Strömstad, og det var en stygg strek i regningen. Heldigvis viste det seg at det ble satt opp buss for tog, og den kom snart for å plukke opp utenfor stasjonen, samtidig som pendlerne kom strømmende over fra den ankomne toget.

Dingle er et lite tettsted i Munkedal kommune, og før årtusenskiftet gikk E6 rett gjennom tettstedet, men det ble da åpnet ny trasé mellom Rabbalshede og Håby som går utenom Dingle. Toglinjen går derimot gjennom tettstedet fortsatt, og har gjort det siden Bohusbanan mellom Göteborg og Strömstad åpnet i 1903. Det var nok medvirkende til en viss vekst, og i 1920-årene hadde stedet begynt å vokse med forretninger, hotell, bakerier og kafé. At det holdt til folk her også i eldre tider har man nå visst en god stund, men de arkeologiske undersøkelsene som ble foretatt i forbindelse med arbeidet på den nye E6-en avdekket en rekke nye spor av bosetninger fra både bronsealder og jernalder. I dag bor det i overkant av 900 innbyggere i det lille tettstedet, og jeg forventet at en del av de hadde tenkt seg på kamp.

Svarteborg FK er et resultat av at klubbene Dingle IF og Hällevadsholms SK i 1997 gjorde en felles satsning der de slo sammen sine seniorlag. Dette ble videreført ytterligere da de i 2012 vedtok en fullstendig sammenslåing slik at de ble til én klubb. Så sent som i 2022 spilte de i Division 6, men de rykket da opp igjen slik at de nå er å finne i Division 5. For å være helt korrekt, er det Division 5 Bohuslän-Dalsland Norra. Før årets sesong har nemlig kretsene Bohuslän og Dalsland slått seg sammen, og det kan sikkert komme godt med, for Dalsland har jo de senere årene mistet så mange klubber at det er helt nifst. Fra Division 5 og nedover operer den nye felles kretsen også med regionale avdelinger, og i Division 5 er det to i tallet; nemlig Norra og Södra.

Vi er ikke så vant til slikt her hjemme som de er i Sverige, men Svarteborg FK pleier å benytte seg av flere hjemmebaner i løpet av sesongen, der de eksempelvis kan bruke én bane i vårsesongen og en annen i høstsesongen. I og med at de er et resultat av en sammenslåing mellom to klubber, har de også begge de to opprinnelige klubbene sine anlegg. I Hällevadsholm – et lite stykke lenger nord – har de Sjövallen, som var den gamle hjemmebanen til Hällevadsholms SK. Den består ikke bare av en artig gressbane som jeg fikk besøkt i fjor høst, men byr også på en mer spartansk kunstgressbane som jeg besøkte sammen med Jon Erik en mars-dag i 2023. Det gjorde at jeg mangler Dingle IFs gamle hjemmebane, Skogsvallen, og det var det jeg nå skulle gjøre noe med. Bussen slapp meg av ved Dingle stasjon på motsatt side av skinnegangen i forhold til tettstedets sentrum, men riktig side i forhold til Skogsvallen.

Rett bortenfor gikk det en ganske bratt bakke oppover i skogen der banen med det nokså passende navnet ligger, og det var også såpass smalt at det her og der var fullt kaos. Den slet rett og slett litt med å håndtere ‘storinnrykket’ som nå fant sted. Det var åpenbart en god del mennesker som hadde valgt å ta turen for å bivåne dette lokaloppgjøret og heie frem sitt lag i kampen om å være best i kommunen, og mens jeg betalte mine 60 svenske kroner i inngangspenger, så jeg en kjent bil i køen- Det var selveste André Wauthier som hadde tatt turen, men nå hadde han blitt offer for en slags trafikkork, og fem minutter senere hadde han vel fortsatt ikke beveget seg mer enn et par meter. Uten å foregripe noe som helst, offentliggjorde etter hvert arrangørene at det var 250 tilskuere til stede. Det tror jeg kanskje ikke var å ta i heller, men kaoset hadde nok først og fremst bakgrunn i en kronglete adkomst snarere enn enorme horder av publikummere.

Nærmest helt automatisk er det gjerne lettere for meg å like baner der det er naturgress sammenlignet med kunstgress, og slik var det også med Skogsvallen, som jeg derfor syntes var en trivelig sted å se kamp. Det virket det som om også André var enig i da han omsider kom seg inn også han. Rundt hele banen befinner man seg under åpen himmel, om man da ikke finner seg et tre å stå under. Rett ved inngangen har man bak det ene målet et klubbhus, garderober og den slags. På den ene langsiden har man noen benkerader, og det samme er tilfelle på deler av bortre langside der de imidlertid befinner seg oppe i det som nå var en temmelig sleip gresskrent. Det er også på denne langsiden at man finner laglederbenkene.

Tabellen fortalte at Bengtsfors IF toppet tabellen med fire seire av fire mulige, men det samme hadde Svarteborg FK som kun lå bak på målforskjell. Disse to var de eneste uten poengtap hittil. Munkedal hadde på sin side 2-0-2 og seks poeng på sine fire kamper. Såledeles virket det som om vertene skulle ha favorittstempelet her, men lokaloppgjør lever ofte sine egne liv. Det var likevel Svarteborg som i det 25. minutt tok ledelsen med en flott scoring. En avslutning ble først blokkert og klarert, men kun ut i returrommet der Hampus Kjellstorp fikk kjempetreff. Ballen suste inn i krysset, og det sto 1-0. Tolv minutter senere ble ledelsen doblet da Samuel Johansson headet inn 2-0. Det var også stillingen halvveis, og det var vel strengt tatt ikke helt ufortjent,

I andre omgangs sjuende minutt reduserte Munkedal etter et innlegg og en duell med keeper, der Anton Karlsson fikk en fot på ballen som trillet over streken og i mål til 2-1. I det 63. minutt kjempet Filip Elisasson inn 3-1 og gjenopprettet tomålsledelsen, og det kunne man tenke at kom godt med da Svarteborg med ti minutter igjen av ordinær tid ble redusert til ti mann. En av deres spillere fikk sitt andre gule kort for å sparke bort ballen! Hvor dum kan man egentlig bli i kampens hete?? Vel, det skulle vise seg at det ikke fikk så stor betydning all den tid det ikke ble flere mål. Etter å ha sklidd på ratata i den nevnte gresskrenten, kunne jeg sette kursen mot Uddevalla ved å spasere ned bakken og til bussholdeplassen der buss nummer 870 skulle plukke opp klokken 21.17. Den brukte 50 minutter tilbake til Uddevalla, der jeg unnet meg en matbit på Pingvin Pizza & Grill og deretter en øl på hotellets pub 1803 før jeg trakk meg tilbake for å finne senga.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Swedish ground # 78:
Svarteborg FK v Munkedals IF 3-1 (2-0)
Division 5 Bohuslän-Dalsland Norra
Skogsvallen, 23 May 2025
1-0 Hampus Kjellstorp (25)
2-0 Samuel Johansson (37)
2-1 Anton Karlsson (52)
3-1 Filip Eliasson (63)
Att: 250
Admission: 60 SEK

Next game: 24.05.2025: Bovall-Hunnebo/Kungshamns IF v Bäckefors IF
Previous game: 22.05.2025: Lervik v Kvik Halden 2
Previous swedish game: 26.04.2025: IFK Skövde v Skövde AIK

More pics

 

 

Lervik v Kvik Halden 2 22.05.2025

 

Torsdag 22.05.2025: Lervik v Kvik Halden 2

Denne torsdagen var det et par interessante muligheter på kampmenyen, og mens Hauerseter fristet med kamp på sin gressbane oppe ved Nordkisa, gjorde Re 2 det samme i Vestfold med kamp på Bibomyra. Begge bød imidlertid på en kronglete reisevei, og jeg var heller ikke spesielt sugen på å for andre dag på rad returnere så sent til Fredrikstad at bussene har sluttet å gå. Samtidig sto fortsatt oppgjøret Lande v Veum og nærmest hånet meg på min terminliste, for jeg hadde ikke slettet Lande sine kamper fra den da de dessverre trakk laget før de i det hele tatt kom i gang. Det ble altså ikke hverken Opsundbanen eller noen langtur, og til slutt bestemte jeg meg for at oppgjøret mellom Lervik og Kvik Halden 2 ville bli min kamp denne dagen, blant annet fordi jeg ikke ennå hadde vært på Lervikbanen(e) i år.

Tro det eller ei, men det virket som om busstilbudet utover mot Lervik og Engelsviken faktisk har blitt noe bedre ved at 114-bussen tilsynelatende nå gå hver time i stedet for annenhver time. Dermed slapp jeg nå også å slå i hjel en times tid enten før eller etter kamp der ute. Kampen jeg skulle se var et oppgjør i 7. divisjon avdeling 3 mellom Lervik og Kvik Halden 2, og allerede her er det kanskje noen som stusser, slik jeg også gjorde da årets oppsett opprinnelig kom. For hva gjør Lervik i 7. divisjon når de endte så høyt oppe som en femteplass i sin 6. divisjons-avdeling i fjor? De har åpenbart bedt om å bli degradert, men det åpnet jo for spørsmålet om hvorfor akkurat det var så vanskelig for en klubb som Navestad for et par år siden (og flere år på rad)..?

Lervik hadde nå uansett vunnet sine tre hjemmekamper og tapt sine tre bortekamper og lå på en femteplass i en avdeling der andre- og tredjelag dessverre la beslag på de fire første plassene. Kvik-reservene sto på sin side med seks poeng på like mange kamper, og måtte se at det var vertskapet som tok kontroll allerede fra start. I det niende minutt tok Lervik også ledelsen etter å ha tatt seg ned til linja og lagt inn foran mål. Der sto Maxim Haraldsen og satt kontant inn 1-0. Kun et minutt eller to senere var han på farten igjen da han driblet halve Kvik og avsluttet på mål, men keeper reddet. I det 15. minutt ble likevel ledelsen doblet da Nataniel Lolle Larsen rundet keeper og satt inn 2-0. Kvik 2 hadde deretter en sjanse der et frispark ble styrt på mål og Lervik-keeperen reddet med et nødskrik, mens vertene deretter headet like over fra god posisjon. Elias Bilet fikk nettsus da han la økte til 3-0, og Nataniel Lolle Larsen la på til 4-0, før bortelaget fikk en redusering ved Carl Erik Skagen like før pause.

4-1 sto det altså til pause, og det føltes som om jobben var gjort. Det skjedde nemlig lite av voldsom interesse foran de to målene innledningsvis i den andre omgangen. Jeg måtte vente helt til det 78. minutt før det igjen ble nettsus. Denne gang var det var det Nicolai Levvel Eriksen som etter et innlegg inn i feltet styrte inn 5-1 via tverrliggeren. I det 85. minutt ble han også tomålsscorer da han satt den siste spikeren i kista og fastsatt sluttresultatet til 6-1. Jeg talte meg frem til at det var hele ni fremmøtte som hadde trosset det som til tider var et drittvær, og de fikk i hvert fall se noen fine mål. I ettertid kan jeg for ordens skyld også røpe at Lervik i sin neste kamp også klarte å bryte trenden ved å også vinne på bortebane. Men nå var det bare for meg å komme meg med bussen tilbake til Fredrikstad, for jeg hadde ikke til hensikt å bli strandet ute i Onsøy.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Revisit:
Lervik v Kvik Halden 2 6-1 (4-1)
7. divisjon Østfold avd. 3
Nye Lervikbanen # 1, 22 May 2025
1-0 Maxim Haraldsen (9)
2-0 Nataniel Lolle Larsen (15)
3-0 Elias Bilet (19)
4-0 Nataniel Lolle Larsen (24)
4-1 Carl Erik Skagen (44)
5-1 Nicolai Levvel Eriksen (78)
6-1 Nicolai Levvel Eriksen (85)
Att: 9 (h/c)
Admission: Free

Next game: 23.05.2025: Svarteborg FK V Munkedals IF
Next norwegian game: 26.05.2025: Veum v Aremark
Previous game: 21.05.2025: Lillestrøm v Fredrikstad

More pics

 

 

Lillestrøm v Fredrikstad 21.05.2025

 

Onsdag 21.05.2025: Lillestrøm v Fredrikstad

2025-utgaven av den norske cupen hadde kommet til den fjerde ordinære runde, og den regjerende cupmesteren Fredrikstad Fotballklubb skulle fortsette sitt forsvar av tittelen med en tøff bortekamp. Motstander var nemlig Lillestrøm, og selv om de hadde rykket ned til 1. divisjon siden sist, forstår jo alle at de ikke er noe typisk 1. divisjons-lag. Cupkampen på Åråsen Stadion skulle ha avspark klokken 19.00, og jeg la også merke til at det klokken 21.00 var satt opp en 6. divisjons-kamp mellom Flisbyen og Åkrene som skulle spilles på kunstgressbanen utenfor LSK-hallen, et stenkast eller to unna.

Det var en av grunnene til at jeg dro av gårde på egen hånd ved hjelp av kollektivtrafikken, og jeg håpet naturlig nok på at det skulle avgjøres etter 90 minutter og at vi skulle slippe ekstraomganger. Uten å foregripe noe som helst, sier det seg da kanskje selv hvordan akkurat det gikk… Jeg ankom uansett Åråsen i god tid, med rundt en time til avspark. Tittelforsvarer FFK hadde i tur og orden tatt seg av Sarpsborg FK, Flint og Pors, mens Lillestrøm hadde slått ut Skjetten, Eidsvold Turn og Grorud – sistnevnte etter ekstraomganger. I ligaen sto LSK med 5-2-0 og hadde altså fortsatt til gode å tape i årets 1. divisjon, så det var som nevnt ingen enkel oppgave som ventet FFK.

Det var de gulkledde fugla som åpnet best, og FFK-keeper Jonathan Fischer hadde allerede vært i ilden med en god redning da hjemmelaget tok ledelsen i kampens 13. minutt. Eric Kitolano spilte gjennom Thomas Lehne Olsen som fikk komme mutters alene mot Fischer i FFK-målet og sette inn 1-0. De av oss som håpet at det ville vekke gjestene måtte dessverre vente, for det var LSK som fortsatte å styre og hadde flere muligheter til å øke ledelsen. Den første halvtimen var ikke FFK i nærheten av å klare å etablere noe spill av betydning på motstanderens banehalvdel, og var i stedet avhengig av en herlig blokkering fra Fallou Fall. Selv om FFK viste litt bedre takter helt mot slutten av omgangen, var det en nitrist forestilling fra deres side frem til pause.

FFK gjorde to bytter i pause, og en av de som kom inn var Sondre Sørløkk. Trønderen måtte ikke vente lenge før han fikk en eventyrlig sjanse. En Henrik Skogvold som er flasket opp i nettopp LSK gjorde forarbeidet da Sørløkk på nærmest åpent mål og på totalt uforståelig vis regelrett klarte å bomme på ballen. Ikke lenge etter var det likevel jubel i borteseksjonen. Igjen var Skogvold tilrettelegger da han spilte inn i feltet der Stian Stray Molde – som også kom inn i pausen – ekspederte ballen i mål til 1-1. Etter dette var FFK stort sett det beste laget, og etter snaut halvspilt omgang oppsto en situasjon der Henrik Skogvold ble spilt gjennom av Leo Owusu og gikk i bakken i en løpsduell med ringreven Ruben Gabrielsen. Flere med meg mente at sistnevnte levde farlig der og at LSK fort kunne måttet fullføre med ti mann, men dommer Ola Hobber Nilsen har jo ikke akkurat for vane å dømme til fordel for FFK.

Lillestrøm kom seg etter hvert til en stor sjanse der Fischer hindret scoring med en enda bedre benparade. Det var vertene som presset mest mot slutten, men jeg – og Mr. Lippert som også hadde håp om den samme dobbel – måtte noe misfornøyd innse at det ble ekstraomganger. De var det FFK som startet best, og Skogvold hadde nokså umiddelbart en mulighet, men avslutningen gikk over. Rett før vi var halvveis i ekstraomgangene var FFKs Maxwell Woledzi reddende engel da han blokkerte nesten helt inne på streken. Oscar Øhlenschlæger var frempå med en skudd som keeper måtte gi retur på, men den satt Emil Holten over mål. Dermed skulle det avgjøres på straffespark. Jeg nøyer meg med å si at FFK leverte noen usle straffer og kun scoret på én av sine, mens LSK scoret på tre og dermed sikret seg avansementet. Tittelforsvareren var ute. Nå ble det en lang tur hjem, med sen hjemkomst.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Revisit:
Lillestrøm v Fredrikstad 1-1 AET (1-0, 1-1) – 3-1 on pens
Norwegian Cup, 4th round
Åråsen Stadion, 21 May 2025
1-0 Thomas Lehne Olsen (13)
1-1 Stian Stray Molde (50)
Att: 4 077
Admission: 180 NOK (concession)

Next game: 22.05.2025: Lervik v Kvik Halden 2
Previous game: 20.05.2025: Torp v Skogstrand

More pics

 

 

Torp v Skogstrand 20.05.2025

 

Tirsdag 20.05.2025: Torp v Skogstrand

Denne tirsdagen våknet jeg faktisk i den polske byen Lódz, der jeg kvelden før hadde sett en kamp som satt punktum for en fin tur. Jeg var tidlig oppe og tok toget til Warszawa, kom meg videre til flyplassen der, og fløy hjem derfra. Tilbake på norsk jord rakk jeg en tur hjemom med bagasjen før jeg – etter å ha pustet ut litt – strøk på dør igjen for å dra på kamp. Sportsplassen på Torp var åstedet for kampen mellom Torp og Skogstrand, som var den jeg hadde valgt meg, og jeg dro tidlig opp for å samtidig benytte anledningen til å innta dagens middag på Tommeliten. Mett og fornøyd kunne jeg etter hvert entre Sportsplassen med en halvtimes tid til avspark.

Selv om Torp hadde startet 2025-sesongen med tap borte mot mine forhåndsfavoritter HSV, hadde de deretter slått tilbake med fire strake seire. Det gjorde at de sammen med Driv og nettopp HSV var ett av tre lag som sto med 12 poeng, men HSV hadde da også en kamp til gode (og var uten poengtap). Skogstrand hadde også fått en tøff start på sesongen med to strake tap, men de kom nå fra tre strake seire, og jeg har tidligere nevnt hvordan jeg har inntrykk av at det har vært en viss fremgang i Skogstrand sammenlignet med det man så for et år eller to siden. Jeg holdt likevel torpingene som naturlige favoritter denne kvelden.

Torp tok ganske tidlig et tak i kampen og hadde hatt et par muligheter før det omsider ble nettsus i det 22. minutt. Ballen havnet hos Andreas Brynjeng Sandvik som tok med seg ballen inn i feltet, fyrte av på halvspretten og kunne juble over scoring mot sin tidligere klubb. Minutter senere var Skogstrands keeper ute i full strekk for å med en herlig redning hindre ytterligere hjemmejubel. Det ble det imidlertid likevel i det 28. minutt, da et hjørnespark fra Torps kaptein Andreas Jonassen skapte kaos i feltet og Sondre Roos fikk dunket den i mål. Torp spilte en god første omgang og klarte også å stresse Skogstrand med et meget godt press, men gjestene var likevel nære på en utligning før pause da de sendte i vei et skudd som traff tverrliggeren. Nesten skyter imidlertid ingen mann av hesten, og 2-0 sto seg til pause.

Skogstrands keeper leverte flere gode redninger i løpet av kampen, og tidlig i andre omgang vartet han igjen opp med en av disse. Han kunne dog lite gjøre da Andreas Brynjeng Sandvik bredsidet inn en retur og sørget for 3-0 med sitt andre for kvelden. Det gikk på skinner for Torp, men så ble de redusert til ti mann da Robin Nyberg i det 69. minutt fikk det røde kortet som bakerste mann. Thomas Pedersen reduserte til 3-1 på det påfølgende frisparket fra like utenfor 16-meteren, og Skogstrand-folket fikk fornyet håp. De klarte derimot ikke å utnytte det at de nå hadde en spiller mer. I stedet burde Torp økt ytterligere da de helt på slutten og på overtid fikk – og misbrukte – to vanvittige sjanser der det virket lettere å treffe mål enn å skyte utenfor. Hjemmeseieren var uansett sikret med 3-1, og med det kunne jeg komme meg hjemover.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Revisit:
Torp v Skogstrand 3-1 (2-0)
6. divisjon Østfold avd. 1
Skogstrandbanen, 20 May 2025
1-0 Andreas Brynjeng Sandvik (22)
2-0 Sondre Roos (28)
3-0 Andreas Brynjeng Sandvik (51)
3-1 Thomas Pedersen (70)
Att: 81 (h/c)
Admission: Free

Next game: 21.05.2025: Lillestrøm v Fredrikstad
Previous game: 19.05.2025: Widzew Lódz v Puszcza Niepolomice
Previous norwegian game: 13.05.2025: Idd 2 v Torp

More pics

 

Widzew Lódz v Puszcza Niepolomice 19.05.2025

 

Mandag 19.05.2025: Widzew Lódz v Puszcza Niepolomice

Ny uke og nye muligheter, og etter tre dager i Kraków var det på tide å forflytte seg videre til Lodz for å avslutte turen med en kamp der. Jeg hadde ikke hastverk da jeg denne morgenen koste meg med hotellfrokosten på Radisson RED Hotel, for toget jeg hadde blinket meg ut hadde ikke avgang før klokken 12.01. Dermed kunne jeg ta livet litt med ro inntil jeg sjekket ut og tok trikken den korte veien til jernbanestasjonen Kraków Glówny. Jeg hadde betalt 66 zloty for en billett derfra til Lódz Kaliska, som er en av flere stasjoner i Lódz, og den turen tok to timer og 50 minutter. Det var altså litt før klokken 15 at jeg kunne stige i Lódz, der min siste fotballkamp for turen altså skulle gå av stabelen.

Lódz ligger nokså midt i Polen, omtrent 120 kilometer sørvest for hovedstaden Warszawa. Det var på 1800-tallet at befolkningsveksten virkelig skjøt fart, etter at det ble bestemt å reise en tekstilindustri nettopp her, grunnet byens sentrale plassering midt i landet og ved mange elver og vannveier. I 1840 var folketallet 13 000, men ved utbruddet av første verdenskrig i 1914 hadde man faktisk passert en halv million innbyggere. Lódz hadde på det tidspunktet blitt en av verdens tettest befolkede industribyer, og fikk kallenavnet ‘Polens Manchester’, men var også blant de mest forurensede. Under den tyske okkupasjonen ble byen kalt Litzmannstadt, og den var hjemsted for rundt 200 000 jøder. Mange av disse overlevde ikke krigen, og Lódz har Polens største jødiske kirkegård med 68 000 gravstener.

Helt på slutten av 1980-årene var Lódz på sitt største hva gjaldt innbyggertall, som da var godt over 850 000. På dette tidspunktet var Lódz Polens nest største by, men utover 1990-årene snudde det. Landets tekstilindustri klarte ikke den økonomiske overgangsperioden etter kommunismens fall, og den industrielle krisen ledet til høy arbeidsledighet. Folketallet sank ettersom folk rømte for å prøve lykken andre steder, og Kraków tok over som landets nest største by. I senere år har Lódz også blitt forbigått av Wroclaw i så måte, og folketallet er nå på drøyt 650 000. Man var tvunget til å satse på nye næringsveier, og etter en del tunge år, ser det nå lysere ut igjen for Lódz. En kort spasertur fra Lódz Kaliska hadde jeg betalt 196 zloty for overnatting, og det viste seg å være 546 norske kroner, så det var tydelig at prisnivået i Lódz var et helt annet enn i Kraków.

Deler av Lódz bærer fortsatt preg av monotone bygårder, og det var tilfelle i området rundt midt hotell, der det også var påfallende folketomt og stille i gatene sammenlignet med hva tilfellet hadde vært i Kraków. Etter å ha sjekket inn og installert meg på rommet, jeg gikk tilbake for å ta trikken fra holdeplassen Mickiewicza vestover mot kveldens kamp. Det var Widzew Lódz som skulle besøkes, og bortelaget for anledningen var Puszcza Niepolomice. Jeg hadde i utgangspunktet ikke regnet med at det å sikre seg en billett skulle by på de aller største problemer, men det skulle vise seg å ikke være like enkelt som jeg hadde trodd, selv om Widzew hadde lite å spille for, i motsetning til gjestene som allerede var klare for nedrykk.

Det var den polske LSK-supporteren Jakub Baran som først tipset meg om at det kunne bli et problem, men på Facebook-siden European Football Weekends Helpdesk kom jeg i kontakt med en Haris Mahmood som tilbød seg å hjelpe. Til tross for å bo i Storbritannia, var han åpenbart en ivrig supporter av Widzew, og det var bare å takke og bukke da han klarte å ordne meg en billett som kostet meg 45 zloty. Tilbake på trikk nummer 8 i Lódz hadde jeg nå en rundt 20 minutters trikketur foran meg, før jeg kunne stige av på holdeplassen Niciarniana, et par stenkast fra det som skulle være kveldens kamparena, der jeg ankom med en times tid til avspark.

Widzew Lódz ble stiftet i 1910, av arbeidere ved et av selskapene i byens tekstilindustri. Klubben hadde sin første storhetstid helt i starten av 1980-årene. Etter to strake andreplasser tok de sin første ligatittel i 1980/81-sesongen, og de fulgte opp med å forsvare tittelen den påfølgende sesongen. I 1985 vant de den polske cupen for første og hittil eneste gang, men i 1990 rykket de ned. De returnerte på første forsøk, og historien gjentok seg på en måte da de etter en andreplass sesongen før gikk ubeseiret gjennom 1995/96-sesongen og tok sin tredje ligatittel. Igjen forsvarte de også tittelen den påfølgende sesongen og vant sin fjerde ligatittel, men det er også deres foreløpig siste store tittel.

Det skal også nevnes at Widzew også har gjort seg bemerket i Europa. Ifølge en kilde har de spilt 117 kamper i de forskjellige europacupene i perioden mellom siste halvdel av 1970-årene og frem til årtusenskiftet. Der har de tatt flere gjeve skalper, og av klubbene som har måttet se seg slått av Widzew i Europa er blant annet Manchester United, Manchester City, Liverpool, Juventus og Borussia Mönchengladbach, for å nevne noen. Deres beste prestasjon i Europa kom i 1982/83-utgaven av serievinnercupen da de slo ut maltesiske Hibernians, Rapid Wien og nevnte Liverpool på sin vei til semifinalene, der Juventus ved den anledningen ble for sterke. Det var nok spesielle kamper for Zbigniew Boniek, som hadde gått fra nettopp Widzew Lódz til Juventus før den sesongen, og var en av stjernespillerne på den tiden.

Boniek har for øvrig også blitt utnevnt som æresborger av Lódz, og var å se på minst ett av de store veggmaleriene som pryder et par av boligblokkene nær stadionet. Stadion Widzewa Lódz, som det heter på polsk, ble opprinnelig åpnet i 1930. Dette stadionet ble imidlertid revet i 2014, og ble erstattet av dagens stadion som kunne åpne dørene våren 2017. Dagens anlegg har plass til maksimalt 18 018 tilskuere, og er et all-seater stadion, som det heter på godt norsk. Stadionet var åsted for både åpningskampen og finalen da Polen i 2019 var vertskap for U20-VM. Min billett var til den ene kortsiden, men før jeg tok meg innenfor portene, var det tid til å få seg både noe å drikke og ikke minst en nydelig kielbasa (pølse).

Denne kampen skulle fullføre den 33. og nest siste serierunde, og Widzew lå på en 13. plass med sju poeng ned til nedrykksstreken. Gjestende Puszcza Niepolomice lå helt sist med ni poeng opp til sikkerplass og var som jeg nevnte klare for nedrykk. Det var da også Widzew som tilrev seg et initiativ, og etter et snaut kvarter var de nære på da et skummelt skudd fra L’ubomír Tupta først fble blokkert og returen fra dansken Peter Therkeldsen gikk like utenfor stolpen. I det 27. minutt var det mer av det samme, da gjestene blokkerte to ganger før et skudd omsider kom seg forbi blokka men igjen gikk like utenfor. Til tross for et spillemessig initiativ var det nemlig lite Widzew skapte av sjanser før hvilen, og de virket i tillegg å skyte med ‘løsskudd’.

Tidlig i andre omgang ble de nesten straffet da Puszcza kontret. Avslutningen gikk i et Widzew-ben og rett til Antoni Klimek hvis skudd gikk like utenfor stolpen. Vi hadde akkurat passert timen spilt da Widzew og L’ubomír Tupta fikk uttelling. Slovaken som var på lån fra Slovan Liberec fikk ballen, avanserte, og fra rundt 12 meter satt han inn 1-0 via stolperota. Noen få minutter senere prøvde samme mann seg igjen ved å styre et innlegg på mål, men denne gang gikk hans avslutning via en forsvarer og til hjørnespark. Vi fikk også en pause i spillet etter at en mengde bluss ble fyrt av på motsatt kortside, der den harde kjerne av Widzew-fans holder hos. Etter at røyken hadde klarnet, hadde gjestene en sjanse der de skjøt i nettveggen. I det 87. minutt satt i stedet Widzew spikeren i kista. En lang ball opp mot Fran Álvarez, som fikk kontroll og sendte den forbi både keeper og to forsvarsspillere, slik at det sto 2-0.

Det ble også sluttresultatet foran det som offisielt ble oppgitt å være 15 879 tilskuere. Jeg ble igjen for å unne meg en øl ved serveringstedet W Sercu Lódzi, som var tilknyttet stadionet og åpenbart var en slags supporterbar. Da jeg tømte glasset, hadde det roet seg noe på utsiden, og jeg kunne ta trikken og sette kursen mot hotellet og loppekassa. Jeg skulle tidlig av sted dagen etter, og benyttet derfor anledningen til å kjøpe inn litt frokost på veien tilbake til hotellet, der jeg raskt krøp under dyna. Dagen etter gikk turen med lokaltog til Lódz Widzew for å komme meg med toget derfra til Warszawa, siden det var der jeg skulle fly hjem fra. Vel fremme i den polske hovedstaden gjensto kun transportetappen ut til flyplassen. De som kjenner meg, lar seg kanskje ikke overraske voldsomt at jeg ved hjemkomst til Norge dro rett på kamp her hjemme, men det får være en historie for neste gang. Det hadde vært en flott tur til Polen, som nå var ved veis ende.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Polish ground # 8:
Widzew Lódz v Puszcza Niepolomice 2-0 (0-0)
Ekstraklasa
Stadion Widzewa Lódz, 19 May 2025
1-0 L’ubomír Tupta (61)
2-0 Fran Álvarez (87)
Att: 15 879
Admission: 45 PLN

Next game: 20.05.2025: Torp v Skogstrand
Next polish game: ???
Previous game: 18.05.2025: Cracovia v Legia Warszawa

More pics