Lørdag 04.03.2023: Abbey Hulton United v Cheadle Heath Nomads

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Vi var halvveis i lørdagens NWCL Hop-program. Vi hadde sett to kamper, og to kamper gjensto da vi forlot Foley Meirs hjemmebane Whitecombe Road for å komme oss på bussen og sette kursen mot Abbey Hulton United og deres hjemmebane, Birches Head Road. Det skulle være en kjøretur som kun tok et lite kvarter, men det er en del veier i området som ikke egner seg best for en stor buss, og jeg fikk høre at arrangørene en stund fryktet at de måtte utsette avspark hos Abbey Hulton United, der det skulle være kampstart klokken 16.45. Det viste seg ikke nødvendig, for det var fortsatt ti minutters tid til avspark da vi ble sluppet av utenfor Birches Head Road og kunne ta oss innenfor portene.

Vi befant oss her i den vestlige utkanten av Stoke-on-Trent; nordvest for det kommersielle sentrum i Hanley. Den første delen av stedsnavnet Abbey Hulton kommer av at det tidligere lå et kloster her, grunnlagt i 1223 av Cistercienserordenen, som skal ha vært litt av noen pionerer innen landbruk. Dette nevnte klosteret ble for øvrig demontert i 1538, men nå hadde jeg uansett ikke til hensikt å melde meg til tjeneste og begynne en karriere som munk der, for vi hadde andre ting på agendaen; nemlig en fotballkamp vi skulle se.

Det er visse likhetstrekk mellom Abbey Hulton United og Foley Meir, som altså var den forrige klubben vi hadde besøkt. Ikke bare er også Abbey Hulton United stiftet i 1947, men i likhet med Foley, startet også de opp med spill i Longton League. Senere spilte de i andre lokale ligaer som Fenton & District League, Burslem & District League, og North Staffs Alliance League. Deretter gikk turen opp i Staffordshire County League. Der vant de ligaens ‘double’ med både ligatittel og ligacup i 1997/98-sesongen, og søkte seg deretter over til Midland League. Og her gjelder det å holde tunga rett i munnen.

For dette er ikke snakk om dagens Midland League, og heller ikke ligaen som opererte under dette navnet fra 1889 og frem til den i 1982 fusjonerte med Yorkshire League og ble til dagens Northern Counties East League. Snarere er det snakk om en liga som i 1984 ble stiftet under navnet Staffordshire Senior League og som ti år senere tok Midland League navnet i et forsøk på å utvide sitt nedslagsområde. Denne ligaen ble i 2004 vunnet av nettopp Abbey Hulton United, før den ett år senere slo seg sammen med Staffordshire Senior County League og stiftet dagens Staffordshire County Senior League. Forhåpentligvis er det fortsatt mulig å henge med, og da kan vi hoppe frem til våren 2017, da Abbey Hulton United vant Staffordshire County Senior League og også sikret seg opprykk til North West Counties League Division One.

Da klubben debuterte der, var det fremdeles kun én avdeling, men i forkant av 2018/19-sesongen ble jo NWCL Division One utvidet med ytterligere en avdeling, og Abbey Hulton United tok plass i Division One South. Der gjorde de den sesongen sin beste ligainnsats hittil med en 8. plass, mens tiden etter dette har vært preget av blant annet to avlyste sesonger grunnet Covid. Denne ettermiddagen skulle de opp mot Cheadle Heath Nomads, og igjen hadde jeg på forhånd tatt en titt i det 28-siders kampprogrammet. Tabellen fortalte at det for så vidt var to klubber som befant seg i et slags ingenmannsland midt på tabellen, selv om hjemmelaget ville kunne ha en ørlite sjanse til å henge seg på en jakt om den siste playoff-plassen om de begynte å rade opp seire.

Etter at Abbey Hulton United startet med spill på en kommunal bane i Abbey Hulton, hadde de i 1962 flyttet inn på en annet anlegg kalt Bucknall Park, der de til og med hadde egne garderober og dusj. Der ble de værende frem til 1985, da de fikk sikret seg en 99 år lang leieavtale på tomten langs Birches Head Road der de fortsatt spiller den dag i dag. Man startet umiddelbart arbeidet med å bygge et klubbhus med bar og garderober. Om anlegget kanskje ikke er det mest spennende, har de fått en base som hittil har passet deres behov. Et par små tribuner av den moderne, prefabrikerte typen er plassert rundt banen, mens det på den ene langsiden forresten også er en liten gressvoll (som det engelske FA jo er kjent for å hate) med parkeringsplass for biler på toppen. Etter hvert som det ble kaldere, var det noen som valgte å se kampen fra bilen derfra.

Som arrangør var det i hvert fall tydelig at Abbey Hulton United hadde scoret høyt og fått gode skussmål, slik jeg forsto medarrangør Laurence Reade som var svært fornøyd med hvordan klubben syntes å ha alt på stell og taklet et langt høyere tilskuertall enn det de er vant til. Ute på banen uteble dog den store underholdningen; i hvert fall for de som liker å se mål og målsjanser. Det var rett og slett to lag som nøytraliserte hverandre, og det defensive var uten tvil vinneren over det offensive, for begge lags forsvar virket å gå god kontroll på det motstanderlaget hadde å komme med fremover på banen.

Jeg benyttet pausen til å smake på en lokal spesialitet for Stoke-området, nemlig en oatcake. Det kan kanskje best beskrives som en slags pannekake, og det er noe de er stolte av her i denne regionen. Jeg gikk for en variant med bacon, og den fikk så absolutt tommel opp. Jeg unnet meg også en Bovril til å skylle den ned med, og det gjorde godt nå når det virkelig hadde begynt å bli litt kaldt. Den varmet ikke overraskende langt mer enn det spillet ute på gressmatta hadde gjort, men folk håpet på litt mer underholdning også foran de to målene når man var klar til å ta fatt på de siste 45 minuttene.

Det fikk de ikke, for andre omgang fortsatte egentlig i samme sporet. Det skal sies at bortelaget hadde lengre perioder der de dominerte banespillet litt, men uten at det ble noe særlig mer ut av det enn noen halvsjanser. Likeledes kom heller ikke vertene på til de store sjansene, og det ebbet ut med 0-0 foran 367 tilskuere, som var det foreløpig høyeste tilskuertallet på helgens arrangement. Det var også arrangementets første målløse kamp, og det var selvsagt til stor ergrelse for de banehopperne som faktisk presterer å ha en regel for seg selv om at besøket ikke er gyldig om det ikke har blitt scoret mål.

Akkurat det greiene der får stå for deres egen regning og være deres problem. Uansett signaliserte sluttsignalet at arrangementets fjerde kamp, og dagens tredje, var historie. Det var ytterligere én kamp igjen denne dagen, samt to på søndagen, så det var bare å komme seg tilbake på bussen som nå skulle sette kursen mot Eccleshall. Det begynte for øvrig også å nærme seg med stormskritt min bane nummer 1 000, men det ville ikke skje før dagen etter. Det var bare å takke for seg og spasere ut av anlegget på Birches Head Road for å la seg bli skysset videre; for til tross for at vi allerede hadde sett tre kamper denne dagen, var det langt fra alle som var slitne og følte at det hadde vært nok fotball.

English ground # 570:
Abbey Hulton United v Cheadle Heath Nomads 0-0 (0-0)
North West Counties League Division One South
Birches Head Road, 4 March 2023
Att: 367
Admission: With Hop Ticket (otherwise £5)
Programme: With Hop Ticket (otherwise £2)

Next game: 04.03.2023: Eccleshall v Barnton
Previous hgame: 04.03.2023: Foley Meir v Maine Road

More pics

This trip on a map

Lørdag 04.03.2023: Foley Meir v Maine Road

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Vi var godt i gang med årets NWCL Hop, og hadde allerede sett én kamp denne dagen da vi kom oss på bussen for å forlate Rocester og sette kursen mot dagens andre kamp. Den var det Foley Meir som skulle være vertskap for, og derfor satt vi kursen mot de sørvestlige utkantene av Stoke-on-Trent. Arrangementets offisielle buss brukte 20-25 minutter på å nå Foley Meir sin hjemmebane Whitecombe Road, men vi brukte også noen minutter på å finne ut at bussen nok ikke ville klare å komme seg ned den trange blindveien som leder ned til stadionet. Vi fikk omsider hoppe av oppe på veien et steinkast unna og gå den korte veien derfra og ned til inngangspartiet, hvor vi som hadde ‘Hop-billetter’ kunne gå rett inn og slippe å betale de £5 som ble avkrevd av de øvrige.

Meir er altså en liten forstad til Stoke-on-Trent, og ligger som nevnt i den byens sørøstlige utkant – rett ved Longton, som er den sørligste av de seks ‘byene’ som sammen utgjør Stoke-on-Trent. Det skulle kanskje da være unødvendig å fastslå at vi befant oss i grevskapet Staffordshire, og i området som blir kalt The Potteries. Her ved Meir lå det tidligere også en liten flyplass, men det er lenge siden den måtte vike plass til fordel for boligbebyggelse. Jeg har for øvrig også tidligere vurdert et besøk hos Foley Meir ved både én og to anledninger, men hadde til slutt endt opp andre steder, slik at også dette ville bli en ny bane for meg. Det siste gjaldt faktisk alle sju banene på helgens arrangement, så jeg fikk denne gang god valuta for pengene sånn sett.

Klubben vi nå gjestet ble i 1947 stiftet under navnet Foley FC, av en gruppe venner og tidligere militære fra Foley-området av East Fenton. Klubbens første base var en bane ved Foley Arms pub i Fenton. Denne gikk under kallenavnet ‘The Open Holes’. Foley startet opp med spill i Longton League Division 2, men i 1996 hadde de fått innpass i Midland League. Nå kan det liganavnet være litt forvirrende, for i dette tilfelle er det ikke snakk om dagens Midland League, og heller ikke ligaen som opererte under dette navnet fra 1889 og frem til den i 1982 fusjonerte med Yorkshire League og ble til dagens Northern Counties East League. Snarere er det snakk om en liga som i 1984 ble stiftet under navnet Staffordshire Senior League og som ti år senere tok Midland League navnet i et forsøk på å utvide sitt nedslagsområde.

Foley vant uansett den ligaens andredivisjon i sin første sesong, og spilte i dens toppdivisjon frem til 2005, da denne ligaen slo seg sammen med Staffordshire County League og skapte dagens Staffordshire County Senior League. Foley vant denne ligaen i 2009, men ble værende der, og det ble de fortsatt etter nok en ligatittel i 2021. Først etter fjorårets fjerdeplass kunne de få rykke opp i North West Counties League Division One South etter å ha fått sin søknad innvilget. Som tilfelle også var med de øvrige kampene i helgens arrangement, var det i denne divisjonen at kveldens kamp skulle finne sted når Manchester-klubben Maine Road kom på besøk. Det var for øvrig i 2016 at Foley endret navn til Foley Meir for å representere sitt nærområde bedre.

Whitcombe Road hadde da allerede vært klubbens hjemmebane en stund, for der flyttet de inn i det herrens år 1982. Medarrangør på helgens Hop-arrangement, Laurence Reade, fortalte at det var et nokså spartansk anlegg han hadde besøkt da han i 2010 var her for første gang, men det har skjedd visse ting her siden den gang. Den lille, artige tribunen som står på den ene banehalvdelen på den ene langsiden hadde blitt utvidet no, og det var tydelig at planene ikke stoppet der, for selv om det ikke er noen tribunefasiliteter på de tre andre sidene, var det åpenbart at det var i ferd med å skje etter eller annet. Vi hadde blitt oppfordret til å ikke bevege oss over på den ene kortsiden og bortre langside, men det var det ingen som så ut til å bry seg om. På sistnevnte så det rett ut slett ut som hadde gjorde klart for gravearbeid, og her var det flere som valgte å bruke en stor jordvoll som utkikkspunkt.

Også klubbhuset er det planer om å utvide, som vi kunne se ut fra plansjer som hang på veggen der inne, og det er det virkelig behov for. Det var rett og slett komplett umulig å få plass til alle som ville inn i det lille klubbhuset, der det var en konstant gå ved inngangen. Enda verre var det nok på toalettene, for det var kun ett toalett per kjønn, og konstant kø, spesielt på herretoalettet; noe som første til at flere biologiske herremenn tilsynelatende fikk en plutselig (men forhåpentligvis meget midlertidig) følelse av å identifisere seg som det motsatte kjønn. Kvinnetoalettet hadde for øvrig en artig detalj, for på døra der var det faktisk en brevsprekk helt nederst på døra. En annen morsom detalj på Whitecombe Road er et av skiltene med klubbens navn, der det helt tydelig er lagt til ‘Meir’ i ettertid.

Jeg hadde igjen brukt kjøreturen fra forrige kamparena til å ta en kikk i kampprogrammet som var trykket opp i anledning dagens kamp, og på en av de 16 sidene fant jeg en tabell som vitnet om at Foley Meirs første sesong i NWCL hittil har vært nokså tøff. De hadde kun håpløse Rocester bak seg på tabellen i NWCL 1 South, og hadde virkelig behov for å begynne poengsankingen nå om de skulle gjøre seg forhåpninger om å hente igjen lagene over nedrykksstreken. Maine Road lå på sin side nokså midt på tabellen, i et tilsynelatende ingenmannsland. Kunne rett og slett motivasjon bli en avgjørende faktor i denne kampen? Det var vanskelig å ikke ha litt sympatier med med det hyggelige hjemmefolket i så måte.

I kampens tolvte minutt var det knuffing mellom hjemmelagets Jayden Shepherd og bortekeeper Ryan Livesey, og begge fikk se det gule kortet. Livesey mistet imidlertid hodet fullstendig, nektet visstnok å gå navnet sitt til dommeren som han skjelte ut i tydelige ordelag, og dermed ble det rødt. Det haglet fortsatt med ukvemsord fra ham da han måtte forlate banen, og siden Maine Road ikke hadde noen keeper på banken, måtte spillende trener Rees Welsh steppe inn og gå i mål selv etter å ha overtatt Liveseys drakt, hansker og til og med sokker(!). Foley forsøkte å utnytte det tallmessige overtallet, men klarte ikke å sette Welsh på de helt store prøver før pause, og da heller ikke Maine Road maktet å utnytte kontringene de fikk, sto det 0-0 halvveis.

Andre omgang bød på mer av det samme, med vertene som presset på for et vinnermål uten å klare å bryte ned gjestene og skape det helt store. Flere begynte å mistenke at det gikk mot et målløst oppgjør da en en feil hos vertene gjorde at Maine Road kunne bryte og gå i angrep. Ballen ble til slutt headet inn av Joseph Keyworth, og etter halvspilt andre omgang sto det 0-1. Blytungt for Foley, og til tross for at de forsøkte, sto ikke uttellingen i stil til resultatet, og noen kommenterte at denne kampen muligens kunne oppsummere sesongen deres litt. 0-1 ble også sluttresultatet foran 303 tilskuere (som for øvrig ble sagt å være rekord for hjemmelaget), og Foley var nå i alvorlig trøbbel i nedrykksstriden.

Nå i ettertid vet vi at Foley Meir ganske riktig endte nest sist på tabellen, og i utgangspunktet derfor skal rykke ned til en av feederligaene (skal vi også her tippe en retur til Staffordshire County Senior League?), men når det gjelder opp- og nedrykk mellom step 6 og step 7 (eller nivå 10 og 11, for de uinnvidde) er det som vanlig greit å vente til det er endelig bekreftet, for her kan det komme benådninger grunnet eksempelvis blant annet manglende søkere til step 6 etc. Om det skulle ende med et bekreftet nedrykk, håper jeg Foley Meir vil satse på en snarlig retur. For oss banehoppere ble det nå en snarlig retur til bussen (eller egne doninger) etter kampslutt, for nå skulle turen gå videre til Abbey Hulton United og dagens tredje av fire kamper.

English ground # 569:
Foley Meir v Maine Road 0-1 (0-0)
North West Counties League Division One South
Whitecombe Road, 4 March 2023
0-1 Joseph Keyworth (68)
Att: 303
Admission: With Hop Ticket (otherwise £5)
Programme: With Hop Ticket (otherwise £1,50)

Next game: 04.03.2023: Abbey Hulton United v Cheadle Heath Nomads
Previous game: 04.03.2023: Rocester v Sandbach United

More pics

This trip on a map

Lørdag 04.03.2023: Rocester v Sandbach United

Årets NWCL Hop var i gang, og den første av arrangementets sju kamper var historie. Denne lørdagen sto det hele fire kamper på menyen, så det var bare å komme seg ned i hotellets restaurant for å innta en frokost med det øvrige folket før avreise mot Rocester, som var dagens første stopp. En person var imidlertid savnet, og det var ingen ringere enn den godeste Tom Morken, som jeg heller ikke fikk tak i på telefon da vi begynte å gjøre oss klare til å gå om bord i bussen. Det nærmet seg faretruende tidspunktet for avreise, og jeg var akkurat i ferd med å spørre arrangør Chris om Toms romnummer for å gå og banke på døra der, men før jeg kom så langt, ble den savnede omsider observert inne i restauranten.

Han hadde visstnok ikke fått ladet telefonen i løpet av natten, slik at den nå var tom for strøm, så han kom lovlig sent ned til frokost og måtte nå kaste seg rundt og komme seg i fillene. Til sarkastisk applaus fra en full buss som kun ventet på ham kunne han entre bussen som deretter kom seg av sted noe forsinket, og Chris kunne over bussens høyttaleranlegg informere om at den offentlige henrettelsen ville skje på et senere tidspunkt. Dermed kunne vi til slutt rulle mot Rocester, og vi brukte vel omtrent 35-40 minutter til Rocester FCs hjemmebane Hillsfield, som skulle være åsted for dagens første kamp. På veien dit hadde jeg også fått tittet litt i det 16-siders kampprogrammet som hadde blitt trykket opp i anledning deres hjemmekamp mot Sandbach United.

Rocester er en landsby som ligger helt øst i Staffordshire, omtrent helt på grensen mot Derbyshire. Ved folketellingen i 2011 hadde den 1 700 innbyggere. Et romersk fort ble grunnlagt her i år 69, og etter at romerne trakk seg tilbake rundt år 400, hadde det vokst frem en landsby liten befolket av anglosaksere. Jordbrukssamfunnet ble endret etter at oppfinneren Richard Arkwright i 1871 anla et vanndrevet bomullsspinneri som sørget for vekst i landsbyen. Dette har senere blitt omgjort til hovedkvarter for JCB, som er et stort britisk firma innen jordbruks- og anleggsmaskiner etc. Landsbyen fikk for øvrig egen togstasjon i 1849, men denne ble lagt ned i 1965.

Rocester FC ble stiftet i 1876, men spilte sin første drøye århundre i lokale ligaer som Stafford Amateur League og Uttoxeter & District League, før de i 1984 var med å stifte Staffordshire Senior League. Den vant de i både 1986 og 1987, og ble deretter flyttet over i West Midlands (Regional) League, der de vant den ligaens Division One på første forsøk. Etter flere gode sesonger i WMRL Premier Division, var Rocester i 1994 med å stifte den nye Midland Alliance (som senere slo seg sammen med sin feeder-liga Midland Combination og stiftet dagens Midland League). I 1999 vant de Midland Alliance, og sikret seg opprykk til Southern League, der de tok plass i det som da het Division One West. Da de våren 2000 endte på en 16. plass i sin debutsesong på det nivået, skulle de samtidig notere seg for det som fortsatt er deres beste ligainnsats.

Våren 2003 rykket de ned igjen, returnerte på første forsøk ved å vinne Midland Alliance for andre gang, og ble denne gang plassert i Northern Premier League Division One. Der hadde de en grusom 2004/05-sesong der de endte uten en eneste seier og rykket ned som klar jumbo. En ny elendig sesong fulgte der de ikke tok sin første seier før i januar, etter 67 strake ligakamper uten seier(!), og igjen endte de som jumbo og ville blitt degradert for andre år på rad om de ikke hadde blitt reddet av en omstrukturering av ligaen. Midland Alliance (og Midland Combination) hadde for lengst blitt til Midland League da Rocester igjen endte som jumbo våren 2018, og rykket ned til Midland League Division One. Så kom Covid, og etter gjenåpningen, ble klubben flyttet over til North West Counties League Division One South, der de har fortsatt å slite.

Vi ankom med rundt 40 minutter til avspark klokken 11.00, og et par av oss rakk å fremstå som førsteklasses sulliker ved å allerede hente ut alkoholholdige forfriskninger fra klubbhusets bar som det første vi gjorde etter å ha entret Hillsfield (der vi kun viste Hop-billettene og således slapp å betale de £6 som ble avkrevd de som ikke hadde gått til innkjøp av slike). Det var nok en gang mange kjente fjes å hilse på mens man kikket seg rundt på anlegget, og mange som ikke hadde fått med seg fredagskampen hadde nå tatt turen ned for å se de fire lørdagskampene. Man kunne knapt gå en meter uten å treffe på noen man kjente.

Rocester hadde tidligere en annen hjemmebane der de spilte frem til 1987, men det var da de flyttet inn på Hillsfield. Den gang het anlegget riktignok Riversfield, men det har senere blitt omdøpt til ære for den tidligere klubbformannen Don Hill, så den får vi kanskje godta tross alt. Anlegget ligger på stedet der det tidligere nevnte romerske fortet i sin tid sto, og det har vært medvirkende til at klubbens kallenavn er The Romans. Som bakteppe bak det ene målet har man dessuten det nevnte gamle bomullsspinneriet til Richard Arkwright. Hillsfield er et trivelig sted å se fotball, og må nok få prisen som anlegget jeg likte best av de sju på årets NWCL Hop-arrangement.

Kanskje var det ikke bare en forglemmelse at Rocester (uttales ‘Roaster’, og rimer på det engelske ordet ‘Toaster’) ikke hadde inkludert en tabell i sitt kampprogram, for den var et trist skue for deres del. Med usle åtte poeng på sine 28 kamper, lå de helt sist, og det var liten tvil om at kun en benådning ville kunne redde de fra nedrykk. I toppen var det en aldri så liten tvekamp mellom Stockport Town og Wythenshawe Amateurs, med et lite overtak til førstnevnte. Dagens bortelag Sandbach Town lå på en fjerdeplass, og la således beslag på en av playoff-plassene, og var naturlig nok også store favoritter denne formiddagen. Stensiler med lagoppstillinger hadde blitt delt ut, og vi var klare for avspark.

Det var ingen stor overraskelse at Sandbach Town tok initiativet i kampen tidlig, men det gikk en stund før hjemmekeeper Charlie Wood ble satt på de store prøver. Mot spillets gang forsøkte Rocester seg med en frekk variant fra distanse, men Sandbach-keeper Eric Merner ordnet opp. Tjue minutter var spilt da gjestene tok ledelsen, og det kom etter flott forarbeid av Callum Chapman ute på kanten. Hans innlegg ble møtt med en herlig heading fra Stanley Tatters, som fant nettmaskene og dermed sørget for 0-1. Drøyt ti minutter senere var det kun en aldeles glimrende takling som hindret Tatters i å avslutte fra god posisjon, og i det 44. minutt leverte Rocester-keeper Wood en simpelthen enorm redning etter en kanonkule av en heading fra Joshua Oultram, som også hadde hatt et par gode muligheter i minuttene før. I omgangens siste ordinære minutt kom likevel gjestene andre mål, og det var Liam Fitzpatrick som hamret ballen i mål fra distanse.

Dermed sto det 0-2 halvveis, og jeg var nok ikke alene om å føle at de tre poengene var på god vei til Cheshire. Rocester-manager Mark Wilson har jo åpenbart ikke hatt noen enkel jobb denne sesongen, og nå hadde han nok en gang en voksen oppgave foran seg når hans gutter skulle prøve å snu dette etter hvilen. For ordens skyld kan jeg nå i ettertid informere om at Wilson trakk seg få dager etter denne kampen, men det ante vi jo selvsagt ingen verdens ting om da lagene igjen kom ut på banen etter at jeg hadde brukt pausen til å gi min Rangers- og groundhopper-kompis Anthony Robinson noen råd før han og han bedre halvdel (også hun en ivrig groundhopper) skulle en tur til Argentina halvannen måneds tid senere.

Allerede et par minutter ut i andre omgang var Rocester nære på en redusering da de traff stolpen, men kort etter smalt det i stedet i motsatt ende igjen. Det var i det 49. minutt at et skudd fra Kieran Alley snek seg forbi Rocester-keeperen og i mål til 0-3. Ti minutter ut i omgangen fikk vi også se det såkalte (etter min mening noe tullete) ‘sin bin‘ systemet i aksjon, da bortelagets Joshua Oultram måtte sette seg på banken i ti minutter etter ufint språkbruk. Han var nesten klar til å komme innpå igjen da Rocester hadde en heading som med nød og neppe ble reddet og klarert helt inne på streken. Vertene var ikke ufarlige på dødballer, og litt senere hadde de igjen en avslutning blokkert på streken. I stedet satt innbytter Brian Barton et solid punktum for bortelaget da han dro seg forbi et par forsvarere og plasserte ballen opp i krysset. 0-4! Gjestenes Robbie Hatton ville også være med på moroa, og helt på tampen prøvde han seg med et saksespark, uten hell

Dermed endte det 0-4 foran 356 betalende tilskuere, og det er ingen hemmelighet at Rocester til slutt endte sist og sannsynligvis vil rykke ned til en av feeder-ligaene (skal vi tippe Staffordshire County Senior League?). For Sandbach United sin del endte de opp med å kapre tredjeplassen, og har i skrivende stund nylig spilt seg frem til playoff-finale mot Cheadle Town. Wythenshawe Amateurs endte for ordens skyld opp med å ta tittelen og det direkte opprykket. Hva meg og de øvrige groundhopperne angår, var denne kampen i Rocester som nevnt kun den første av fire kamper denne dagen, så vi var snart om bord i bussen igjen for å farte videre, med kamp hos Foley Meir som neste punkt på agendaen.

English ground # 568:
Rocester v Sancbach United 0-4 (0-2)
North West Counties League Division One South
Hillsfield, 4 Match 2023
0-1 Stanley Tatters (21)
0-2 Liam Fitzpatrick (43)
0-3 Kieran Alley (47)
0-4 Brian Barton (83)
Att: 356
Admission: With Hop Ticket (otherwise £6)
Programme: With Hop Ticket (otherwise £1)

Next game: 04.03.2023: Foley Meir v Maine Road
Previous game: 03.03.2023: Ellesmere Rangers v Alsager Town

More pics

This trip on a map

Fredag 03.03.2023: Ellesmere Rangers v Alsager Town

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Selv om det hadde gått tre dager uten fotball, hadde jeg ikke ligget på latsiden siden sist, for tirsdagen hadde jeg vært oppe i den andre byen for å se Sparta v Stjernen, og dagen etter hadde det stått mer ishockey på menyen onsdag Comet da Jon Erik og jeg benyttet sjansen til å se Comet v Nidaros. Torsdagen hadde imidlertid bydd på en bomtur opp til Torp da fotball igjen skulle stå på menyen, for motstander Tveter hadde ikke klart å stille lag. Litt merkelig at man ikke klarer å informere om dette til tross for at det visstnok hadde vært kjent allerede et par dager tidligere, og ifølge Torp-trener Terje Jonassen hadde til og med dommeren møtt opp til ingen nytte og måtte gjøre vendereis. Det var uansett nå historie, for nå ventet endelig igjen en ny tur over til Storbritannia.

Jeg hadde nokså tidlig meldt meg på årets North West Counties League Hop, og denne gangen hadde jeg til og fått med meg min bergenske banehopper-kompis Tom Morken på moroa. Årets ‘Hop’ skulle utelukkende ta for seg kamper i North West Counties League Division One South, og basen var Stafford. Jeg hadde booket plass på Ryanair sitt 10.45-fly fra Gardermoen til London Stansted, og var oppe allerede før klokken 05.30 for å gjøre meg klar og komme meg inn til Fredrikstad og med 06.10-toget derfra. Det hele gikk egentlig etter planen, selv om jeg etter landing med nød og neppe mistet 12.12-toget mot London. Dermed ble det i stedet 12.43-avgangen til Tottenham Hale, tubens Victoria Line videre til Euston, og 13.46-toget fra London Euston til Stafford.

Tom hadde hatt et tidligere fly enn meg over fra Bergen til Gatwick, og vi hadde avtalt å møtes på en pub i Stafford for å sammen dra ut til hotellet der folket skulle samles. Det var en allerede godt påseilet bergenser som ventet på meg inne på Wetherspoons-puben The Picture House, der han til og med hadde klart å surre til bestillingen sin på kjedens egen app og hadde lagt inn feil pub da han bestilte seg middag. Det var nok kanskje noen på en av kjedens puber i Stoke-on-Trent som fikk seg et gratis måltid bangers & mash. Han hadde visst i hvert fall fått lagt inn en ny bestilling ved bardisken, og jeg fikk også unnet meg et glass Thatchers Gold før vi brøt opp. Tom insisterte på å bestille en Uber, og den kom snart for å frakte oss til Holiday Inn Express i utkanten av byen.

Der hadde vi fått beskjed om å møte opp før klokken 16.30, og de var allerede i ferd med å pakke sammen da vi ankom noen få minutter før det, men Craig Dabbs fikk ordnet opp og delt ut våre billetter og pakker med kampprogrammer for helgens arrangement. Jeg hadde blitt tildelt rom 210, og fikk installert meg der før jeg returnerte til lobbyen for å snakke litt med gamle kjente over en pint frem til bussen skulle skysse oss til arrangementets første kamp. Det som ventet oss var én fredagskamp, fire lørdagskamper og til slutt to søndagskamper, og første vertskap ut var Ellesmere Rangers, som skulle ta imot Alsager Town. Det var selvsagt ikke helt tilfeldig, for av de klubbene vi skulle besøke i løpet av helgen, var det Ellesmere Rangers som var lengst vekk fra vår base i Stafford.

Det tok rett i overkant av en time å kjøre fra Stafford til den lille markedsbyen Ellesmere, som ved siste folketelling hadde snaut 4 000 innbyggere, og ligger i den nordvestlige delen av grevskapet Shropshire; rett ved den walisiske grensen. Byen er kjent for et antall grunne innsjøer kalt meres som ligger i umiddelbar nærhet. Her har man også Llangollen-kanalen, som opprinnelig het Ellesmere-kanalen. Da man på slutten av 1700-tallet begynte arbeidet på den under ledelse av Thomas Telford, var planen å forbinde West Midlands med elven Mersey, men den ble aldri fullført, og den ble etter hvert i stedet en del av den allerede fullførte Shropshire Union Canal. Ellers tiltrekker Ellesmere seg mange ornitologer som kommer for å observere områdets fugleliv.

Det var fotballen vi hadde kommet for, og vi ankom kveldens kamparena, Beech Grove, med en times tid til avspark. Det var igjen mange gamle kjente å hilse på, for ikke overraskende hadde mange fra groundhopper-miljøet kjent sin besøkelsestid. En av disse var tyskeren Jens, som alltid er trivelig selskap, og som jeg nå ble stående å prate litt med mens vi ventet på avspark og til stadighet hilste på andre kjente fjes. Jeg fikk også tid til å hente meg en porsjon curry & chips før avspark, og den ble skylt ned med cider fra klubbhusets tappekraner. Kampprogrammet hadde jeg allerede benyttet bussturen til å titte litt på, og det dreide seg om et godt 36-siders program.

Ellesmere Rangers ble stiftet i 1969, etter et møte på puben The Railway, og het opprinnelig Railway Rangers. De begynte å spille i Oswestry & District League, byttet i 1974 til dagens navn, og tok året etter steget opp i Shrewsbury & West Shropshire League, og senere Shropshire County League. Etter å ha vunnet sistnevnte i 2004, ble de flyttet opp i West Midlands (Regional) League, og spilte seg nokså raskt opp i den ligaens toppdivisjon. I 2010 vant de også den, og rykket dermed opp til det som da het Midland Alliance (en av ligaens som nå har blitt til dagens nye utgave av Midland League). 13. plassen i deres debutsesong på step 5 (eller nivå 9 totalt, om man vil) er vel fortsatt deres bestenotering.

Våren 2013 endte de sist og rykket ned igjen til West Midlands (Regional) League, der de holdt seg frem til de i 2018 skiftet beite og fikk innpass i NWCL Division One South, der de altså fortsatt befinner seg. Nå befant de seg før kveldens kamp på en sjuendeplass, og hadde eksempelvis fire poeng opp til Cheadle Town på femteplass, som er den siste playoff-plassen. For gjestende Alsager Town sin del var de å finne som nummer fire fra bunnen, og selv om de hadde kamper til gode på flere av lagene rundt seg på tabellen, kikket de seg nok litt nervøst over skuldrene, for de tre siste står i fare for å bli degradert til feeder-ligaene.

Etter en litt avventende innledning på kampen, var det gjestene som fikk det første som kunne minne om en sjanse, helt uten å skape den selv. Rangers-keeper Ashley Spittlehouse holdt på å gjøre det helt store da et tilbakespill gikk under foten hans, men heldigvis for ham var det ikke mer fart i ballen enn at han fikk stoppet den før mållinjen og slapp med skrekken. I motsatt ende av banen leverte Alsager-keeper Ryan Forde en kjemperedning da han fikk slått skuddet fra Steven Hole i tverrliggeren og over. Det var gjestene som tok ledelsen i det 34. minutt, og Harrison Bebbington var ikke akkurat gjenstand for voldsomt press da han sendte The Bullets i føringen. 0-1, og det sto seg også til pause, selv om både Bebbington og Kallum Boyle hadde gode muligheter til å øke før hvilen.

Etter en times spill kom utligningen, og the bar Jack Harris som sørget for balanse i regnskapet med 1-1. Jeg sto med følelsen av at det gikk mot uavgjort, men at Alsager Town nok hadde vært det beste laget kampen sett under ett. Da ladet hjemmelagets Carl Rodges kanonen og fyrte av fra rundt 25 meter, og ballen suste i mål så nettet bulet. En herlig scoring, og 2-1 med rett i overkant av ti minutter igjen av ordinær tid. Kallum Boyle forsøkte å svare for gjestene, men han traff tverrliggeren så den sto og dirret. Like etter ble samme mann felt like utenfor 16-meteren, men det påfølgende frisparket ble slått over mål. Dermed endte det 2-1, og mens vertene kunne juble over tre poeng, hadde bortelaget grunn til å være litt skuffet over det, for de leverte en god kamp, og hadde fortjent å få med seg noe fra Shropshire.

For oss var det bare å sette kursen tilbake mot vår base i Stafford, og etter at banehopperne som hadde inkludert busstransport hadde blitt gjetet om bord i bussen, kunne vi vinke farvel til Beech Grove og Ellesmere. På veien tilbake sovnet min bergenske sidemann, og holdt flere ganger på å velte ut i midtgangen, til forlystelse for flere av de som satt rett i nærheten av oss. Ved siden av vårt hotell ligger puben Catch Corner, men den hadde allerede stengt for kvelden da vi kom tilbake. Noen av oss vurderte en pint i hotellbaren, men Tom våknet tilsynelatende lettere forfjamset og strenet rett mot hotellrommet sitt, og det var ikke lenge etter at også jeg trakk meg tilbake for å få meg litt etterlengtet søvn.

English ground # 567:
Ellesmere Rangers v Alsager Town 2-1 (0-1)
North West Counties League Division One South
Beech Grove, 3 Match 2023
0-1 Harrison Bebbington (34)
1-1 Jack Harris (61)
2-1 Carl Rogers (80)
Att: 272
Admission: With Hop Ticket (otherwise £6)
Programme: With Hop Ticket (otherwise £1)

Next game: 04.03.2023: Rocester v Sandbach United
Previous game: 27.02.2023: Østsiden v Torp (@ Østfoldhallen)
Previous UK game: 01.02.2023: Brigg Town v Boston Town

More pics

This trip on a map

Mandag 27.02.2023: Østsiden v Torp (@ Østfoldhallen)

Igjen var det Østfoldhallen som var åsted for min kamp for dagen, eller rettere sagt kvelden, for treningskampen mellom Østsiden og Torp hadde uvanlig sen kampstart for Østfold å være. Klokken Først 20.30 skulle kampen sparkes i gang, og det hadde sikkert noe med bookede treningstider i hallen å gjøre, men jeg måtte til og med dobbeltsjekke om jeg ville komme meg hjem igjen med bussen(e) etter kamp før jeg tok turen over til den andre siden av elva kun for å bli møtt av låste dører i Østfoldhallen. Det kom flere til som ikke kom seg inn, men det var heldigvis folk der inne, og det kom snart noen som skulle ut og kunne åpne fra innsiden

Med to divisjoners forskjell i Øssias favør, skulle man kanskje tro at det skulle bli nokså grei skuring, men torpingene ville det annerledes. Etter at det ikke hadde skjedd stort den første halvtimen, fikk Torp et straffespark. Jeg så selv ikke noe galt, men dommeren signaliserte en dytt i ryggen på Kenth Børresen, så man får tro det var greit. I kampens 34. minutt steg kaptein Andreas Jonassen frem og sendte straffesparket i mål. 0-1. Tre minutter senere var vi imidlertid like langt da Benjamin Gangfløt sendte i vei et innoverskrudd frispark som gikk rett i mål i bortre hjørne. Dermed sto det 1-1, og det var også stillingen ved pause.

Det skulle bli en enda mer begivenhetsrik andreomgang, og Gangfløt var igjen på farten da han i det 59. minutt sendte Øssia i ledelsen 2-1. Torps evigunge storscorer Kenth Børresen utlignet til 2-2 halvveis ut i omgangen. I det 73. minutt ga Artini Habaki på nytt Øssia ledelsen, men Torp ga seg ikke, og utlignet kun to minutter etter. Det så for meg ut som om Andreas Jonassen scoret sitt andre, uten at jeg skal være bombastisk. Gleden var kortvarig, for sekunder senere hadde Magnus Andresen scoret for Øssia, og nå klarte de også å holde unna. Enal Hasurdzic fastsatt sluttresultatet til 5-3 mot slutten, etter et dribleshow, men Torp kan ta med seg mye positivt fra denne kampen. For Øssia sin del klarte jeg fortsatt å bli helt klok på de, men vet de visstnok hadde slitt med blant annet sykdom tidligere i oppkjøringen, og det var fortsatt en stund til alvoret virkelig startet.

Revisit:
Østsiden v Torp 5-3 (1-1)
Friendly
Østfoldhallen, 27 February 2023
0-1 Andreas Jonassen (pen, 34)
1-1 Benjamin Gangfløt (37)
2-1 Benjamin Gangfløt (59)
2-2 Kenth Børresen (67)
3-2 Artini Habaki (73)
3-3 Andreas Jonassen??? (75)
4-3 Magnus Andresen (76)
5-3 Enal Hasurdzic (84)
Att: 39 (h/c)
Admission: Free

Next game: 03.03.2023: Ellesmere Rangers v Alsager Town
Next norwegian game: 18.03.2023: Fredrikstad v Sarpsborg 08
Previous game: 25.02.2023: Kråkerøy v Askim Fotball (@ Østfoldhallen)

More pics

Lørdag 25.02.2023: Kråkerøy v Askim Fotball (@ Østfoldhallen)

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Jeg befant meg nok en gang i Østfoldhallen, der jeg hadde sett Østsiden slå Drammens BK med sifrene 4-1, men det skulle spilles ytterligere en kamp her denne lørdagen. Det var riktignok litt ventetid før så skulle skje, så jeg hadde tatt med meg en god bok som jeg kunne fordype meg litt i mens Kråkerøy og Askim Fotball forberedte seg til sin treningskamp. Før jeg visste ord av det begynte det å nærme seg avspark, og da var rakk jeg akkurat å ta meg en rask røykepause på utsiden for kampen ble sparket i gang.

Kråkerøy endte på andreplass i fjorårets 4. divisjon, og vil nok være i øvre del av tabellen også i år, men om de kopierer fjorårets plassering i 2023, tror jeg de skal si seg meget fornøyd. Askim Fotball på sin side rykket som kjent opp fra 5. divisjon, men det virker som om mange har tro på at de skal kunne hevde seg høyt oppe på tabellen i 4. divisjon allerede i år. Det er slett ikke utenkelig, og jeg blir ikke overrasket om blir å finne på den øvre tredjedelen av tabellen. Det var imidlertid Kråkerøy som denne gang scoret første omgangs første mål da Jesper Jansson headet en corner flott i mål i det 28. minutt.

Kråkerøy hadde en kjempesjanse tidlig i andre omgang, men ballen ble styrt like over. De doblet imidlertid ledelsen sin ved Mohammed Jalal idet vi nærmet oss en times spill. Askim svarte raskt med en redusering i det 62, minutt, men ti minutter senere headet Fredrik Arni Bjørgulfsen inn 3-1 for gutta fra ‘blomsterøya’, og ytterligere ti minutter frem i tid fastsatt Isac Jonsson sluttresultatet til 4-1. En solid opptreden av Kråkerøy, og jeg kunne komme meg hjemover med bussen etter en lang økt i Østfoldhallen.

Revisit:
Kråkerøy v Askim Fotball 4-1 (1-0)
Friendly
Østfoldhallen, 25 February 2023
1-0 Jesper Jansson (28)
2-0 Mohammed Jalal (60)
2-1 ?? (62)
3-1 Fredrik Arni Bjørgulfsen (72)
4-1 Isac Jonsson (82)
Att: 55 (h/c)
Admission: Free

Next game: 27.02.2023: Østsiden v Torp (@ Østfoldhallen)
Previous game: 25.02.2023: Østsiden v Drammens BK (@ Østfoldhallen)

More pics

Lørdag 25.02.2023: Østsiden v Drammens BK (@ Østfoldhallen)

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Denne lørdagen skulle tilbringes i Østfoldhallen. Kanskje ikke den mest spennende destinasjonen å besøke nok en gang, men det ga muligheter for en dobbel; altså å se to kamper. Først skulle Østsiden ta imot Drammens BK, og deretter skulle Kråkerøy og Askim Fotball måle krefter. Det var bare å komme seg over til den andre siden av elva, i likhet med dagens første ‘hjemmelag’, som allerede hadde ankommet da jeg entret den store ‘gymsalen’ på Rolvsøy. Det hadde også bortelaget Drammens BK, som kom standsmessig i bussen til Strømsgodset.

Østsiden var en av klubbene jeg var veldig usikker på før sesongen skulle starte, men de skulle nå møte et annet 4. divisjons-lag, for Drammens BK ble i 2002 nummer tre i Buskerud-kretsens 4. divisjon. De to møttes også til treningskamp før sesongstart i fjor, og da hadde det endt 0-4 i Østfoldhallen. Nå ville Øssia ha revansje, og sikkert på flere enn én måte, for helgen før hadde de nemlig fått hele 1-10 i sekken av Oslo-laget Heming! De ville garantert prøve å reise kjerringa etter det stygge og pinlige tapet, så jeg forventet et Øssia i kampmodus.

De var i hvert fall på hugget fra start, og tok ledelsen ved Martin Hansen i det åttende minutt, men allerede to minutter senere hadde drammenserne utlignet etter et nydelig angrep som endte med en tversoverpasning som ble omsatt i scoring. Magnus Andresen scoret deretter to lynkjappe mål for Øssia, og da Benjamin Gangfløt økte til 4-1 i det 28. minutt, så det lyst ut. Drammens BK fikk en ny redusering like før pause, og hadde også hatt en annullert scoring før den tid, mens Øssia hadde hatt et skudd i stolpen. Etter pause var det lenger mellom høydepunktene, men bortelaget trodde de hadde redusert igjen etter en times tid, bare for å se at linjemannen hadde vinket for offside. Da en god Øssia-sjanse endte med blokkering helt på tampen, endte det 4-1, og det var bare å vente på neste kamp i hallen.

Revisit:
Østsiden v Drammens BK 4-2 (4-2)
Friendly
Østfoldhallen, 25 February 2023
1-0 Martin Hansen (8)
1-1 ?? (10)
2-1 Magnus Andresen (17)
3-1 Magnus Andresen (18)
4-1 Benjamin Gangfløt (28)
4-2 ?? (43)
Att: 39 (h/c)
Admission: Free

Next game: 25.02.2023: Kråkerøy v Askim Fotball (@ Østfoldhallen)
Previous game: 24.02.2023: Sparta v Råde

More pics

Fredag 24.02.2023: Sparta v Råde

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Nok en gang måtte jeg til ‘der ingen skulle tru at nokon ville bu’ for å se kamp denne fredagen, men om jeg husker rett så hadde vel kampen mellom Sparta og Råde så vidt jeg vet blitt planlagt spilt i Råde. Nå var uansett Spartabanen kamparenaen som skulle benyttes, så det var dit jeg satt kursen for å se de to 4. divisjons-lagene måle krefter i en treningskamp. Der endte jeg opp sammen med sarpingene Trond Sæterøy og Kenneth Sørensen, og befant meg således i undertall, men det gikk bra denne gangen også.

Råde er nok naturligvis manges store favoritt til å vinne 4. divisjon Østfold for andre år på rad, selv om jeg mistenker at de også kan få tøff konkurranse av blant annet Drøbak/Frogn, og det var ingen tvil om at Sparta ville få sen tøff test. Sparta har jeg på sin side vært litt usikker på før sesongstart, men en av de fremmøtte denne kvelden hevdet at han ville være fornøyd med fornyet kontrakt for ytterligere en sesong. Det skal de da også ha muligheter til, og de skal vel være kapable til å ta poeng fra både den ene og den andre.

Det var en Sparta-spiller som først fikk nettkjenning, men det var dessverre i eget mål, og dessuten et litt snodig selvmål. Uansett sto det 0-1 i det åttende minutt, og ti minutter senere doblet tidligere Sparta-spiller Agron Novolani Rådes ledelse. Halvtimen var passert da Egzon Feka reduserte til 1-2 via stolpen, men Råde gjenopprettet tomålsledelsen før pause, og puttet ytterligere ett nokså tidig i andre omgang. Sparta ble ikke rundspilt, men Råde styrte, og brente også en rekke sjanser etter hvilen. Blant annet var det flere ganger stikkere gjennom som ble misbrukt. Det endte 1-4, og Agron Novolani noterte seg for to mål mot sin gamle klubb.

Revisit:
Sparta v Råde 1-4 (1-3)
Friendly
Spartabanen, 24 February 2023
0-1 (og, 8)
0-2 Agron Novolani (18)
1-2 Egzon Feka (32)
1-3 (40)
1-4 (53)
Att: 37 (h/c)
Admission: Free

Next game: 25.02.2023: Østsiden v Drammens BK (@ Østfoldhallen)
Previous game: 23.02.2023: Rolvsøy v Gresvik

More pics

Torsdag 23.02.2023: Rolvsøy v Gresvik

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Etter onsdagens eskapader i Oslo, med Manowar-konsert i Oslo Spektrum, hadde jeg igjen overnattet hos min mor i Drøbak. Der hadde jeg også en legetime denne torsdagen, men etter at den var unnagjort, satt jeg kursen hjemover litt utpå formiddagen. Jeg hadde dog ikke til hensikt å bli sittende hjemme denne kvelden dersom jeg fant meg en fotballkamp, og det ble jo varslet at Rolvsøy fra 6. divisjon skulle spille treningskamp mot 5. divisjons-laget Gresvik på Evjeplassen, så jeg tok etter hvert båten over til Lisleby og tuslet dit bort.

Der var det litt aktivitet ute på matta, men bekymringsverdig nok virket det som om samtalene dreide seg om hvorvidt banen var god nok til at det faktisk kunne spilles kamp på det glatte og vanskelige underlaget. Noen foreslo til og med å ringe for å høre om Merkur var ledig slik at de eventuelt kunne flytte kampen dit på kort varsel, men heldigvis ble det kamp på Evjeplassen denne kvelden, og snart fikk jeg også selskap av både Trond Sæterøy, som hadde forvillet seg over til riktig side av kommunegrensen, og den lokale Filip Kristiansen.

Gresvik scoret allerede etter 40 sekunder, og doblet ledelsen sju minutter senere. Rolvsøys storscorer Andreas Sørensen svarte raskt med å redusere til 1-2 etter 10 minutter, og man begynte å ane en målrik kamp. Sørensen tegnet seg igjen på scoringslisten da han i det 25. minutt headet inn utligningen til 2-2 fra kort hold, og det sto seg til pause. Gresvik tok igjen ledelsen tidlig i andre omgang (sekunder etter at Rolvsøy hadde vært alene gjennom og misbrukt en stor sjanse), og styrte etter pause. Det virket avgjort da de satt inn 2-4 i det 59. minutt, og Gresvik var mot slutten nærmere flere mål enn Rolvsøy var redusering. Gresvik vant tross alt fortjent en kamp som ble preget av vanskelig underlag og et utall feilpasninger.

Revisit:
Rolvsøy v Gresvik 2-4 (2-2)
Friendly
Evjeplassen, 23 February 2023
0-1 (1)
0-2 (8)
1-2 Andreas Sørensen (10)
2-2 Andreas Sørensen (25)
2-3 (48)
2-4 (59)
Att: 20 (h/c)
Admission: Free

Next game: 24.02.2023: Sparta v Råde
Previous game: 22.02.2023: Vålerenga v Raufoss

More pics

Onsdag 22.02.2023: Vålerenga v Raufoss

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Jeg hadde overnattet hos min mor i Drøbak, og skulle denne onsdagen inn til Oslo i forbindelse med Manowar-konserten i Oslo Spektrum. Da jeg så at det var satt opp en treningskamp mellom Vålerenga og Raufoss tidligere den dagen, vurderte jeg halvveis å dra litt tidligere inn for å få meg meg den. Jeg var i utgangspunktet veldig lite interessert i å betale en eneste krone til den klubben jeg nok misliker mest av alle (i hvert fall her til lands), men da jeg så at det var annonsert gratis inngang slik at jeg slapp å bidra til svinepelsenes klubbkasse, bestemte jeg meg etter hvert for å dra tidlig inn og se kampen først.

To busser senere befant jeg meg utenfor ‘grisebingen’ Vålerenga Stadion, der jeg kun hadde én kamp på samvittigheten fra tidligere. Det var til og med åpningskampen tilbake i september 2017, da jeg bet i det sure eplet og fikk huket av banen på første forsøk. Det er til dags dato den eneste gangen jeg har vært på en kamp og holdt med Sarpsborg 08, og håpet at de skulle ødelegge ‘festen’; noe de heldigvis også gjorde. Om det ikke var like stort festivitas denne gang, var det vel likevel lov å håpe på borteseier også denne gang..?

Til tross for divisjonsforskjellen, skuffet totningene ikke…i hvert fall ikke innledningsvis. De fikk et tidlig straffespark, og jeg koste meg på det som for anledningen var anleggets eneste åpne tribune når Loris Mettler sendte de gule og svarte i føringen 0-1. Deretter hadde de også et skudd i stolpen drøyt ti minutter senere. Dessverre skulle det ikke holde, for det var til slutt den lokale bermen blant de anslagsvis 3-400 fremmøtte som til slutt kunne juble. Jeg nøyer meg med å berette at de snudd kampen med to mål i første omgang, slik at det sto 2-1 da lagene tok pause.

Etter en kort men artig skiskytings-prat med NRKs skiskytings-kommentator, så jeg også andre omgang sammen med banehopperen Ray Tørnkvist. Det var nokså tråkige greier, og dessverre klarte aldri Raufoss å gjøre noe mer enn de allerede hadde gjort. 2-1 sto seg tiden ut, og dermed ble det seier til de vemmelige utskuddene fra Oslo øst, som også etter kampen viste sin sedvanlige mangel på både folkeskikk og gjestfrihet. Det var bare å rette oppmerksomheten mot kveldens konsert.

Revisit:
Vålerenga v Raufoss 2-1 (2-1)
Friendly
Vålerenga Stadion, 22 February 2023
0-1 Loris Mettler (pen, 3)
1-1 Seedy Jatta (20)
2-1 Mohamed Ofkir (33)
Att: Ca. 300-400 (est)
Admission: Free

Next game: 23.02.2023: Rolvsøy v Gresvik
Previous game: 20.02.2023: Skjeberg Sport v Veum

More pics