Onsdag 01.02.2023: Brigg Town v Boston Town
Turen skulle nå avsluttes, og det skulle skje i det nordlige Lincolnshire, der Brigg Town skulle være vertskap for Boston Town i semifinalen av Lincolnshire Senior Trophy. Det var imidlertid lettere sagt enn gjort å ta seg fra Pontefract til Brigg denne dagen, for nå var det selvsagt duket for en ny runde med togstreik som stakk heftige kjepper i hjulene. Løsningen ble til slutt å benytte busser og ta en skikkelig og tidkrevende melkerute. Jeg var tidlig oppe for å gå bort til Pontefract bussterminal og komme meg med bussen til Barnsley. Der byttet jeg til buss mot Doncaster, hvor jeg slo i hjel litt ventetid med et glass på The Little Plough før jeg tok dagens tredje buss videre til Scunthorpe. Derfra fraktet dagens fjerde og siste buss meg til Brigg, der jeg etter bortimot sju timer omsider ankom min destinasjon.
Brigg er en liten markedsby som altså ligger nord i grevskapet Lincolnshire, ikke langt fra den sørlige elvebredden av elven Humber sin brede munning. Vi befinner oss her 35 kilometer nord for Lincoln, 11 kilometer øst for Scunthorpe, og 27 kilometer vest for Grimsby. Stedet skal i flere tusen år ha blitt brukt til å krysse elven Ancholme, som renner gjennom Brigg. Byens opprinnelige fulle navn er Glanford Brigg, og den ble grunnlagt en gang før 1183, da den nevnes for første gang med navn i skriftlige kilder. Ikke lenge etter fikk de kongelig charter som markedsby. Brigg-delen av navnet mistenkes å stamme fra de nordiske vikingenes ord for brygge. I dag bor det snaut 6 000 mennesker i byen som skulle være min base denne dagen.
Jeg hadde betalt £46 for overnatting ved The Lord Nelson, som også hadde en pub i underetasjen, og der unnet jeg meg en pint etter å ha sjekket inn. Det var på tide med litt mat også, så jeg oppsøkte Wetherspoons-puben The White Horse for å få meg en porsjon Beef Madras. Deretter fikk jeg i tur og orden sjekket ut både The Black Bull, The Woolpack, The Yarborough Hunt, og til slutt The Doghouse, før det var på tide å komme seg oppover mot Brigg Town sin hjemmebane, The Hawthorns, der kveldens kamp skulle finne sted. Det var ikke altfor langt å gå, og med en times tid til avspark ankom jeg, og kunne bidra med £5 i inngangspenger til klubbkassa. Ytterligere £2,50 fikk de også for et 44-siders kampprogram som jeg gikk for å bla litt i over en pint i klubbhusets bar.
Brigg Town ble stiftet så langt tilbake som i 1864, og er med det faktisk en av verdens eldste fotballklubber. De spilte seg frem til finalen i de to første utgavene av grevskapscupen Lincolnshire Senior Cup, men i både 1882 og 1883 tapte de for et Spilsby-lag som vant de tre første utgavene av denne turneringen. The Zebras tok plass i Lindsey League, der de spilte frem til de i 1948 var med å stifte Lincolnshire League. Etter at de i 1976 vant den ligaen for åttende gang, tok de steget opp i Midland League, som ikke er identisk med dagens utgave, men snarere var en av feederligaene for Football League. Brigg Town vant denne i 1978, men den gang var det ikke noe automatisk opprykk videre. Denne utgaven av Midland League slo seg i 1982 sammen med Yorkshire League og ble til dagens Northern Counties East League. I 1996 spilte Brigg seg frem til finalen av FA Vase, og kunne heve det gjeve troféet etter å ha slått Clitheroe 3-0 på Wembley.
Klubben vant Northern Counties East League i 2001, men fikk ikke rykket opp fordi deres hjemmebane ikke oppfylte kravene. I 2001/02-sesongen tok de seg for første gang til de ordinære rundene av FA Cupen, der de imidlertid fikk 1-4 i sekken av Tranmere Rovers. Sesongen etter var det derimot mer grunn til jubel igjen, etter at de sikret seg en ny FA Vase-tittel med finale seier 2-1 over AFC Sudbury. En tredjeplass i NCEL våren 2004 var, sammen med et oppgradert The Hawthorns, nok til at de fikk rykke opp i Northern Premier League Division One. Fjerdeplassen i NPL 1 South våren 2011 er deres bestenotering siden den gang, selv om de fulgte opp med å ryke for Rushall Olympic i playoff.
Brigg Town holdt seg på step 4 (nivå 8) og i NPL 1 South frem til våren 2015, men da det først ble nedrykk, ble det nedrykk til gangs. Etter jumboplasseringen i 2015, slet de sesongen etter også i NCEL Premier Division, der de endte nest sist og rykket ned for andre år på rad. Som om ikke det var nok, endte de to år senere også nest sist i NCEL Division One, og rykket ned i Lincolnshire League etter å ha rykket ned tre nivåer på fire sesonger. 2018/19-sesongen av Lincolnshire League endte med andreplass bak Lincoln Moorlands Railway, som foreløpig ikke virket spesielt interessert i en retur til NCEL, så opprykket gikk til Brigg. Etter to sesonger ødelagt av Covid, kunne de endelig komme i gang igjen i NCEL Division One forrige sesong. Der endte de våren 2022 på en tredjeplass, men tapte deretter i playoff for Harrogate Railway Athletic.
The Hawthorns er ikke klubbens første hjemmebane, for det benyttet flere baner før de flyttet inn der. Publikumsrekorden for en Brigg-kamp lyder på 2 000, og stammer fra 1953 og en kamp mot Boston United på deres forrige hjemmebane Brocklesby Ox. Det var i 1959 at de flyttet inn på The Hawthorns, som jeg syntes var et svært trivelig sted å se fotball. På den ene langsiden har man flere forskjellige tribuneseksjoner, men det på motsatt side er en større og tilsynelatende nyere tribune. De to kortsidene er åpne, med såkalt hard standing under åpen himmel. Brigg Town var faktisk regjerende mester i turneringen de nå skulle ta imot Boston Town til semifinale i. Til tross for at begge klubbene er fra Lincolnshire, spiller de i to forskjellige ligaer. Bortelaget hører nå til i United Counties League, der de for tiden spiller i dens Premier Division North. Det betyr altså at de i utgangspunktet opererer én divisjon høyere opp enn Brigg Town for tiden gjør.
Det var en jevnspilt innledning på kampen. Boston Town skapte noen sjanser på en litt humpete gressmatte, mens Brigg Town virket skumle på kontringer. I kampens 22. minutt fikk hjemmelaget et frispark ute på kanten, og det fant Josh Batty som styrte ballen forbi Boston-keeper Travis Portas. Det sto 1-0 til de regjerende mestrene. Ti minutters tid før pause kom utligningen, og det var Jordon Nuttell som uredd stupte frem og headet inn 1-1. Det var et slag for Brigg Town at Dayle Hutson etter hvert måtte ut med skade, men de 229 tilskuere kunne konstatere at det fortsatt sto 1-1 til pause. Den benyttet jeg til å få meg litt mat i skrotten, og Pip’s Kitchen leverte varene i form av pie, chips, mushy peas & gravy, servert med en kopp Bovril som naturligvis var så rykende varm at det var fare for å skolde både det ene og det andre.
Boston Town hadde tatt gradvis mer over banespillet, og den trenden fortsatte etter hvilen. Etter en times spill hadde Boston tatt ledelsen, og det var fra et hjørnespark at Jordon Nuttall steg til værs og headet inn 1-2 med sitt andre for dagen. Brigg hadde et par skumle angrep og muligheter til å slå tilbake, men bortelaget virket nokså solide bakover. Da gjestene vant ballen på midtbanen og brøt et Brigg-angrep i det 82. minutt, kunne Fraser Bayliss sette fart mot mål og sette inn 1-3. Det var spikeren i Brigg-kista, og lufta gikk nå ut av hjemmelaget, mens gjestene nå stormet fremover gang etter gang. Det ble uansett ikke flere mål, så det endte 1-3. Boston Town var videre til finalen, og i ettertid vet vi at de også vant finalen med 2-0 over Deeping Rangers.
Om det var skuffende for Brigg, var det forresten også skuffende rapporter som kom fra Fredrikstad i løpet av denne kampen. Der har ledelsen løyet, baksnakket, gått bak ryggen på folk og ført de bak lyset, og generelt behandlet folk svært dårlig. Det at de valgte å avskjedige sikkerhetsrådet var dråpen som fikk det til å renne over for flere, og sikkerhetssjefen trakk seg sammen med majoriteten av vaktene som valgte å følge ham. Når de nå hadde hatt informasjonsmøte i håp om å beholde eller kapre nye vakter, hadde det forståelig nok endt med en rekke vakter som hadde levert fra seg jakkene og takket for seg, samtidig som ledelsen ikke engang klarte å innrømme feil, men tviholdt på løgnene ved å servere nye løgner. Det er helt skammelig! Det ble litt meldinger rundt dette sirkuset mens jeg trasket tilbake mot min base og unnet meg en pint på The Dying Gladiator. Tilbake på Lord Nelson ble det et siste glass før jeg tok kvelden.
Nå gjensto kun hjemreisen dagen etter, og den hadde jeg vært litt spent på, grunnet togstreiken. Denne dagen skulle det vært pause i streiken før de kjørte på igjen dagen etter, men også dagene før og etter kamp blir alltid påvirket av dette, og de tidlige togene var innstilt. Planen hadde vært å ta bussen tilbake til Scunthorpe for å ta det første toget som ikke var kansellert derfra. Risikoen var imidlertid at dersom det skulle bli innstilt i siste liten, ville jeg ikke rekke flyet hjem fra Gatwick. Derfor valgte jeg å i stedet ta bussen videre til Doncaster, hvor det går langt flere tog. Derfra kom jeg meg uten problemer ned til London, og videre ned til Gatwick, hvor jeg kunne komme meg med flyet hjem etter en fin tur.
English ground # 566:
Brigg Town v Boston Town 1-3 (1-1)
Lincolnshire Senior Trophy, Semi Final
The Hawthorns, 1 February 2023
1-0 Joshua Batty (22)
1-1 Jordon Nuttell (35)
1-2 Jordon Nuttell (60)
1-3 Fraser Bayliss (82)
Att: 229
Admission: £5
Programme: £2,50
Next game: 03.02.2023: Kråkerøy v Borgen (@ Østfoldhallen)
Next UK game: 03.03.2023: Ellesmere Rangers v Alsager Town
Previous game: 31.01.2023: Wakefield AFC v Ollerton Town
This trip on a map