Tirsdag 31.01.2023: Wakefield AFC v Ollerton Town
Tirsdagen startet med at jeg sjekket ut fra Travelodge-hotellet på Newhall Street i Birmingham og spaserte til Birmingham New Street jernbanestasjon for å få i meg en frokost på stasjonens nye Wetherspoons-pub – The London & North Western – før jeg skulle sette kursen nordover med toget. Som vanlig kranglet kjedens app litt inne på puben der, så jeg ga til slutt opp og bestilte ved bardisken. Denne gang skal de imidlertid få stjerne i boka for at de faktisk også hadde haggis, så da ble det en finfin start på dagen. Da siste rest av både haggis, black pudding og alt annet på tallerkenen var satt til livs, var det tid for en rask røykepause, og deretter satt jeg meg på et av Cross Country-togene som skulle nordover.
Ganske nøyaktig tre uker tidligere – mens jeg var over på min store romjuls- og nyttårstur – hadde jeg blitt offer for en avlysning da jeg planla å se kampen Wakefield v Ollerton Town. Den gang hadde jeg hatt base i Leeds og i stedet endt opp med en pubrunde i byen, men nå skulle jeg gjøre et nytt forsøk på å se Wakefield i aksjon, og dette var faktisk den samme kampen som den gang hadde blitt utsatt og deretter omberammet til denne datoen. Jeg gikk nå av toget på Wakefield Westgate, men selv om kveldens hjemmelaget bærer Wakefield-navnet, spiller de ikke i Wakefield (i hvert fall ikke riktig ennå), og det var heller ikke der jeg skulle ha base. Jeg hadde rundt 50 minutter å vente på Northern sitt lokaltog som fraktet meg videre til stasjonen Pontefract Tanshelf, der jeg gikk av jernhesten.
Det var her i lakrisbyen Pontefract at jeg skulle ha base, og jeg fant raskt frem til Barley Mow, der jeg hadde betalt £40 for overnatting. Etter å ha fått sjekket inn, var det tid for å teste noen av byens puber. I tur og orden var jeg innom The Green Dragon, The Ponty Tavern, The Malt Shovel, Beastfair Vaults, og The Ancient Borough Arms. Da var det også på tide med et ordentlig måltid, og ikke bare pork scratchings, så en middag ble inntatt på Wetherspoons-puben The Broken Bridge. Det var etter hvert også på tide å rette oppmerksomheten mot kveldens kamp, men jeg hadde tid til en tur Horse Vaults også, før jeg hoppet på toget fra Pontefract Tanshelf og ble med én stasjon tilbake til Featherstone, der jeg steg av.
Det var her kveldens kamp skulle spilles, noen få minutters gange fra Featherstone stasjon, og vis-à-vis stasjonen lå puben The Railway beleilig til for å få besøk. Dette ble siste stoppested før kamp, og det var tydelig at dette normalt sett var en base for fans av den lokale rugby league-klubben Featherstone Rovers, hvis stadion Wakefield AFC (inntil nå) har banedelt på. Featherstone er for øvrig en liten by med snaut 16 000 innbyggere, og den ligger rundt tre kilometer sørvest for Pontefract. Byen vokste opp rundt kullgruvedriften som sto svært sentralt frem til midt på siste halvdel av forrige århundre. I 1893 kom byen i fokus da soldater skjøt mot streikende gruvearbeidere og drepte tre personer. Heldigvis var det roligere her nå..
Med rundt tre kvarter til avspark gikk den korte veien bort til stadionet på Post Office Road og betalte meg inn med £5. Noe kampprogram var det dessverre ikke, selv om de forsøkte seg på at et gratis A4-ark med lagoppstillingene på den ene siden og historien til bortelaget Ollerton Town på den andre med rette kunne kalles et ‘program’. Det var åpenbart andre fremmøtte som heller ikke var helt imponert eller enig i dette, uten at det la noen voldsom demper på stemningen. Det hadde etter hvert utviklet seg til et aldeles ufyselig vær, og klok av skade hadde jeg begynt å bekymre meg litt for at det nok en gang skulle bli avlysning, men det ble avfeid av klubbrepresentanter ved inngangspartiet, så denne gang skulle det bli kamp.
Rugby-byen Wakefield gjør nå et nytt forsøk på å etablere en fotballklubb i byen uten å måtte ‘stjele’ klubber fra Emley oppe på heiene. Her er det jo gjerne rugby league for alle pengene, og Wakefield går for å være den største engelske byen som aldri har vært representert av en klubb i Fotball League. Emley-klubben som ble stiftet i 1903, hadde i 2000 flyttet til Wakefield og tatt navnet Wakefield & Emley, på et tidspunkt da de hevdet seg i toppen av Northern Premier League Premier Division (som da var på nivå 6 av engelsk fotball; før Conference North/South kom til). Senere ble den til Wakefield-Emley, og stadig flere begynte å referere til klubben som kun ‘Wakefield’, samtidig som man støtte fra seg Emley-folket som i 2005 like godt stiftet en ny (dagens) Emley-klubb. Wakefield-Emley skiftet da igjen navn til Wakefield FC i 2008, men i 2014 var det kroken på døra etter en sesong der de hadde endt sist i NPL Division One North.
Så sent som i 2019 ble Wakefield AFC stiftet, og en av de involverte var ene og alene grunnen til at jeg følte at det denne gang kunne ha større sjanser til å lykkes. Personlig husker jeg Chris Turner best som manager i Hartlepool United, men han hadde også den jobben i både Sheffield Wednesday og Stockport County før han returnerte til Pools. Det var han som var både initiativtaker og formann for Wakefield AFC da de ble stiftet, og da jeg så de i bortekamp mot Swinton Athletic høsten 2019, var det sannelig han som også sto på sidelinjen og ledet laget. Den sesongen, som naturligvis var klubbens første, ble annullert grunnet Covid. Da de omsider fikk lov å spille igjen, vant Wakefield Sheffield & Hallamshire County Senior League, og fikk innpass i Northern Counties East League Division One, der nå nå altså spiller sin debutsesong.
Høsten 2021 ble for øvrig et utenlandsk selskap majoritetseiere i klubben, og Chris Turner er nå muligens ikke lenger involvert(?), i hvert fall ikke som trener. Som en del av omorganiseringen av klubben ble i januar 2022 nemlig Gabriel Mozzini ansatt som manager av formann Guilherme Decca. En del av visjonen har også vært å få klubben til Wakefield, men inntil nå har de altså banedelt med rugby league-klubben Featherstone Rovers. Det har nå imidlertid blitt bekreftet at de etter denne sesongen vil flytte inn på Belle Vue i Wakefield; hjemmebanen til rugby league-klubben Wakefield Trinity. Den skal ha gjennomgått en ‘oppgradering’, men så spørs det hvor mye ugagn de har gjort der. East Stand er dessverre allerede jevnet med jorden og erstattet med en ny tribune, mens den flotte ståtribunen på North Stand skal ha fått en ansiktsløftning.
Men foreløpig spilte Wakefield AFC altså på Post Office Road i Featherstone, og den har vært hjemmebane for Featherstone Rovers helt siden den åpnet i 1904. Den har en publikumsrekord på ca. 17 000 fra en kamp mot St. Helens i 1957 som ikke vil bli slått med det første, all den tid kapasiteten for tiden lyder på 6 954. Den nyeste tribunen er nå den nordlige kortsiden North Stand; også kalt Railway End. Her var det tidligere en åpen ståtribune, men den ble for rundt et tiår siden erstattet med dagens tribune som tidligere hadde vært i tjeneste på Scarborough sitt gamle stadion. Det har også den minste av de to tribunene på den østlige langsiden, der det også er et parti med åpen ståtribune i den sørlige enden. South Stand er utelukkende ståtribune med såkalt terracing under åpen himmel. Det var hovedtribunen West Stand jeg kom inn på, og også der har man et slikt parti nederst, mens hovedtribunen i den nordlige enden er knyttet sammen med et slags klubbhus som huser garderober og diverse.
Wakefield AFC var i ferd med å gjøre en god debutsesong i NCEL Division One, og jaktet en av playoff-plassene bak tilsynelatende suverene Campion. Bortelaget Ollerton Town trengte på sin side poeng for å komme seg ut av nedrykksstriden. Under en tur inn i klubbhuset traff jeg før kamp også på et kjent fjes jeg ikke hadde sett på en stund, nemlig Matlock Town sin gamle speaker som også er en groundhopper. Sammen med et par til ble vi stående å samtale frem mot kampstart, og da kampen startet, gikk det sannelig ikke langt tid før det ble nettsus. Vertene som ikke hadde fått spilt kamp på 23 dager jaktet sin sjette strake seier, og Kieran Ceesay sendte de i føringen 1-0 allerede i kampens første minutt. Ollerton svarte, men Wakey-keeper Henry Kendrick ryddet opp med en redning både en og to ganger. Det var imidlertid vertene som førte, men uten å omsette ytterligere sjanser før pause, så det sto fortsatt 1-0 halvveis.
Historien gjentok seg etter pause, da Kieran Ceesey igjen scoret i omgangens første minutt, og denne gang kom det til og med enda raskere. Om det ikke virket avgjort allerede, gjorde det i hvert fall det da Lewis Stephens økte til 3-0 etter en times spill. Ollerton satt imidlertid inn et aldri så lite trykk der de presset på for redusering, og Wakey-keeper Kendrick måtte igjen i aksjon, blant annet med en glimrende redning da en Ollerton-spiller kom alene gjennom. I det 85. minutt utnyttet Lewis Stephens en feil i Ollerton-forsvaret og økte til 4-0, og to minutter senere kunne Stephens juble over hattrick da han fastsatt sluttresultatet til 5-0 foran 145 tilskuere.
Vi vet jo nå i ettertid at Wakefield AFC tok en av playoff-plassene, men når dette skrives er det også kun noen får dager siden de ble slått ut av Rossington Main i playoff-semien. Dermed blir både de og Ollerton Town igjen å se i divisjonen neste sesong, om ikke noe spesielt skulle skje. Det betyr også at Wakefield AFC etter planen har spilt sin siste kamp på Post Office Road i Featherstone, og nå vil flytte inn på Belle Vue i Wakefield. Der har jeg tidligere sett rugby league, men det hadde vært artig å få med seg en fotballkamp der en gang også. Nå var det derimot bare å komme seg med toget tilbake til Pontefract Tanshelf, der jeg umiddelbart tuslet tilbake til min base ved Barley Mow og kom meg i seng.
English ground # 565:
Wakefield v Ollerton Town 5-0 (1-0)
Northern Counties East League Division One
Post Office Road, 31 January 2023
1-0 Kieran Ceesay (1)
2-0 Kieran Ceesay (46)
3-0 Lewis Stephens (61)
4-0 Lewis Stephens (85)
5-0 Lewis Stephens (87)
Att: 145
Admission: £5
Programme: None (although these was a free A4 paper with ‘away team history’ and teams that they tried to pass on at a ‘programme’)
Next game: 01.02.2023: Brigg Town v Boston Town
Previous game: 30.01.2023: Romulus v Studley
This trip on a map
