Lørdag 04.03.2023: Abbey Hulton United v Cheadle Heath Nomads
Vi var halvveis i lørdagens NWCL Hop-program. Vi hadde sett to kamper, og to kamper gjensto da vi forlot Foley Meirs hjemmebane Whitecombe Road for å komme oss på bussen og sette kursen mot Abbey Hulton United og deres hjemmebane, Birches Head Road. Det skulle være en kjøretur som kun tok et lite kvarter, men det er en del veier i området som ikke egner seg best for en stor buss, og jeg fikk høre at arrangørene en stund fryktet at de måtte utsette avspark hos Abbey Hulton United, der det skulle være kampstart klokken 16.45. Det viste seg ikke nødvendig, for det var fortsatt ti minutters tid til avspark da vi ble sluppet av utenfor Birches Head Road og kunne ta oss innenfor portene.
Vi befant oss her i den vestlige utkanten av Stoke-on-Trent; nordvest for det kommersielle sentrum i Hanley. Den første delen av stedsnavnet Abbey Hulton kommer av at det tidligere lå et kloster her, grunnlagt i 1223 av Cistercienserordenen, som skal ha vært litt av noen pionerer innen landbruk. Dette nevnte klosteret ble for øvrig demontert i 1538, men nå hadde jeg uansett ikke til hensikt å melde meg til tjeneste og begynne en karriere som munk der, for vi hadde andre ting på agendaen; nemlig en fotballkamp vi skulle se.
Det er visse likhetstrekk mellom Abbey Hulton United og Foley Meir, som altså var den forrige klubben vi hadde besøkt. Ikke bare er også Abbey Hulton United stiftet i 1947, men i likhet med Foley, startet også de opp med spill i Longton League. Senere spilte de i andre lokale ligaer som Fenton & District League, Burslem & District League, og North Staffs Alliance League. Deretter gikk turen opp i Staffordshire County League. Der vant de ligaens ‘double’ med både ligatittel og ligacup i 1997/98-sesongen, og søkte seg deretter over til Midland League. Og her gjelder det å holde tunga rett i munnen.
For dette er ikke snakk om dagens Midland League, og heller ikke ligaen som opererte under dette navnet fra 1889 og frem til den i 1982 fusjonerte med Yorkshire League og ble til dagens Northern Counties East League. Snarere er det snakk om en liga som i 1984 ble stiftet under navnet Staffordshire Senior League og som ti år senere tok Midland League navnet i et forsøk på å utvide sitt nedslagsområde. Denne ligaen ble i 2004 vunnet av nettopp Abbey Hulton United, før den ett år senere slo seg sammen med Staffordshire Senior County League og stiftet dagens Staffordshire County Senior League. Forhåpentligvis er det fortsatt mulig å henge med, og da kan vi hoppe frem til våren 2017, da Abbey Hulton United vant Staffordshire County Senior League og også sikret seg opprykk til North West Counties League Division One.
Da klubben debuterte der, var det fremdeles kun én avdeling, men i forkant av 2018/19-sesongen ble jo NWCL Division One utvidet med ytterligere en avdeling, og Abbey Hulton United tok plass i Division One South. Der gjorde de den sesongen sin beste ligainnsats hittil med en 8. plass, mens tiden etter dette har vært preget av blant annet to avlyste sesonger grunnet Covid. Denne ettermiddagen skulle de opp mot Cheadle Heath Nomads, og igjen hadde jeg på forhånd tatt en titt i det 28-siders kampprogrammet. Tabellen fortalte at det for så vidt var to klubber som befant seg i et slags ingenmannsland midt på tabellen, selv om hjemmelaget ville kunne ha en ørlite sjanse til å henge seg på en jakt om den siste playoff-plassen om de begynte å rade opp seire.
Etter at Abbey Hulton United startet med spill på en kommunal bane i Abbey Hulton, hadde de i 1962 flyttet inn på en annet anlegg kalt Bucknall Park, der de til og med hadde egne garderober og dusj. Der ble de værende frem til 1985, da de fikk sikret seg en 99 år lang leieavtale på tomten langs Birches Head Road der de fortsatt spiller den dag i dag. Man startet umiddelbart arbeidet med å bygge et klubbhus med bar og garderober. Om anlegget kanskje ikke er det mest spennende, har de fått en base som hittil har passet deres behov. Et par små tribuner av den moderne, prefabrikerte typen er plassert rundt banen, mens det på den ene langsiden forresten også er en liten gressvoll (som det engelske FA jo er kjent for å hate) med parkeringsplass for biler på toppen. Etter hvert som det ble kaldere, var det noen som valgte å se kampen fra bilen derfra.
Som arrangør var det i hvert fall tydelig at Abbey Hulton United hadde scoret høyt og fått gode skussmål, slik jeg forsto medarrangør Laurence Reade som var svært fornøyd med hvordan klubben syntes å ha alt på stell og taklet et langt høyere tilskuertall enn det de er vant til. Ute på banen uteble dog den store underholdningen; i hvert fall for de som liker å se mål og målsjanser. Det var rett og slett to lag som nøytraliserte hverandre, og det defensive var uten tvil vinneren over det offensive, for begge lags forsvar virket å gå god kontroll på det motstanderlaget hadde å komme med fremover på banen.
Jeg benyttet pausen til å smake på en lokal spesialitet for Stoke-området, nemlig en oatcake. Det kan kanskje best beskrives som en slags pannekake, og det er noe de er stolte av her i denne regionen. Jeg gikk for en variant med bacon, og den fikk så absolutt tommel opp. Jeg unnet meg også en Bovril til å skylle den ned med, og det gjorde godt nå når det virkelig hadde begynt å bli litt kaldt. Den varmet ikke overraskende langt mer enn det spillet ute på gressmatta hadde gjort, men folk håpet på litt mer underholdning også foran de to målene når man var klar til å ta fatt på de siste 45 minuttene.
Det fikk de ikke, for andre omgang fortsatte egentlig i samme sporet. Det skal sies at bortelaget hadde lengre perioder der de dominerte banespillet litt, men uten at det ble noe særlig mer ut av det enn noen halvsjanser. Likeledes kom heller ikke vertene på til de store sjansene, og det ebbet ut med 0-0 foran 367 tilskuere, som var det foreløpig høyeste tilskuertallet på helgens arrangement. Det var også arrangementets første målløse kamp, og det var selvsagt til stor ergrelse for de banehopperne som faktisk presterer å ha en regel for seg selv om at besøket ikke er gyldig om det ikke har blitt scoret mål.
Akkurat det greiene der får stå for deres egen regning og være deres problem. Uansett signaliserte sluttsignalet at arrangementets fjerde kamp, og dagens tredje, var historie. Det var ytterligere én kamp igjen denne dagen, samt to på søndagen, så det var bare å komme seg tilbake på bussen som nå skulle sette kursen mot Eccleshall. Det begynte for øvrig også å nærme seg med stormskritt min bane nummer 1 000, men det ville ikke skje før dagen etter. Det var bare å takke for seg og spasere ut av anlegget på Birches Head Road for å la seg bli skysset videre; for til tross for at vi allerede hadde sett tre kamper denne dagen, var det langt fra alle som var slitne og følte at det hadde vært nok fotball.
English ground # 570:
Abbey Hulton United v Cheadle Heath Nomads 0-0 (0-0)
North West Counties League Division One South
Birches Head Road, 4 March 2023
Att: 367
Admission: With Hop Ticket (otherwise £5)
Programme: With Hop Ticket (otherwise £2)
Next game: 04.03.2023: Eccleshall v Barnton
Previous hgame: 04.03.2023: Foley Meir v Maine Road
This trip on a map
