Lørdag 04.03.2023: Foley Meir v Maine Road
Vi var godt i gang med årets NWCL Hop, og hadde allerede sett én kamp denne dagen da vi kom oss på bussen for å forlate Rocester og sette kursen mot dagens andre kamp. Den var det Foley Meir som skulle være vertskap for, og derfor satt vi kursen mot de sørvestlige utkantene av Stoke-on-Trent. Arrangementets offisielle buss brukte 20-25 minutter på å nå Foley Meir sin hjemmebane Whitecombe Road, men vi brukte også noen minutter på å finne ut at bussen nok ikke ville klare å komme seg ned den trange blindveien som leder ned til stadionet. Vi fikk omsider hoppe av oppe på veien et steinkast unna og gå den korte veien derfra og ned til inngangspartiet, hvor vi som hadde ‘Hop-billetter’ kunne gå rett inn og slippe å betale de £5 som ble avkrevd av de øvrige.
Meir er altså en liten forstad til Stoke-on-Trent, og ligger som nevnt i den byens sørøstlige utkant – rett ved Longton, som er den sørligste av de seks ‘byene’ som sammen utgjør Stoke-on-Trent. Det skulle kanskje da være unødvendig å fastslå at vi befant oss i grevskapet Staffordshire, og i området som blir kalt The Potteries. Her ved Meir lå det tidligere også en liten flyplass, men det er lenge siden den måtte vike plass til fordel for boligbebyggelse. Jeg har for øvrig også tidligere vurdert et besøk hos Foley Meir ved både én og to anledninger, men hadde til slutt endt opp andre steder, slik at også dette ville bli en ny bane for meg. Det siste gjaldt faktisk alle sju banene på helgens arrangement, så jeg fikk denne gang god valuta for pengene sånn sett.
Klubben vi nå gjestet ble i 1947 stiftet under navnet Foley FC, av en gruppe venner og tidligere militære fra Foley-området av East Fenton. Klubbens første base var en bane ved Foley Arms pub i Fenton. Denne gikk under kallenavnet ‘The Open Holes’. Foley startet opp med spill i Longton League Division 2, men i 1996 hadde de fått innpass i Midland League. Nå kan det liganavnet være litt forvirrende, for i dette tilfelle er det ikke snakk om dagens Midland League, og heller ikke ligaen som opererte under dette navnet fra 1889 og frem til den i 1982 fusjonerte med Yorkshire League og ble til dagens Northern Counties East League. Snarere er det snakk om en liga som i 1984 ble stiftet under navnet Staffordshire Senior League og som ti år senere tok Midland League navnet i et forsøk på å utvide sitt nedslagsområde.
Foley vant uansett den ligaens andredivisjon i sin første sesong, og spilte i dens toppdivisjon frem til 2005, da denne ligaen slo seg sammen med Staffordshire County League og skapte dagens Staffordshire County Senior League. Foley vant denne ligaen i 2009, men ble værende der, og det ble de fortsatt etter nok en ligatittel i 2021. Først etter fjorårets fjerdeplass kunne de få rykke opp i North West Counties League Division One South etter å ha fått sin søknad innvilget. Som tilfelle også var med de øvrige kampene i helgens arrangement, var det i denne divisjonen at kveldens kamp skulle finne sted når Manchester-klubben Maine Road kom på besøk. Det var for øvrig i 2016 at Foley endret navn til Foley Meir for å representere sitt nærområde bedre.
Whitcombe Road hadde da allerede vært klubbens hjemmebane en stund, for der flyttet de inn i det herrens år 1982. Medarrangør på helgens Hop-arrangement, Laurence Reade, fortalte at det var et nokså spartansk anlegg han hadde besøkt da han i 2010 var her for første gang, men det har skjedd visse ting her siden den gang. Den lille, artige tribunen som står på den ene banehalvdelen på den ene langsiden hadde blitt utvidet no, og det var tydelig at planene ikke stoppet der, for selv om det ikke er noen tribunefasiliteter på de tre andre sidene, var det åpenbart at det var i ferd med å skje etter eller annet. Vi hadde blitt oppfordret til å ikke bevege oss over på den ene kortsiden og bortre langside, men det var det ingen som så ut til å bry seg om. På sistnevnte så det rett ut slett ut som hadde gjorde klart for gravearbeid, og her var det flere som valgte å bruke en stor jordvoll som utkikkspunkt.
Også klubbhuset er det planer om å utvide, som vi kunne se ut fra plansjer som hang på veggen der inne, og det er det virkelig behov for. Det var rett og slett komplett umulig å få plass til alle som ville inn i det lille klubbhuset, der det var en konstant gå ved inngangen. Enda verre var det nok på toalettene, for det var kun ett toalett per kjønn, og konstant kø, spesielt på herretoalettet; noe som første til at flere biologiske herremenn tilsynelatende fikk en plutselig (men forhåpentligvis meget midlertidig) følelse av å identifisere seg som det motsatte kjønn. Kvinnetoalettet hadde for øvrig en artig detalj, for på døra der var det faktisk en brevsprekk helt nederst på døra. En annen morsom detalj på Whitecombe Road er et av skiltene med klubbens navn, der det helt tydelig er lagt til ‘Meir’ i ettertid.
Jeg hadde igjen brukt kjøreturen fra forrige kamparena til å ta en kikk i kampprogrammet som var trykket opp i anledning dagens kamp, og på en av de 16 sidene fant jeg en tabell som vitnet om at Foley Meirs første sesong i NWCL hittil har vært nokså tøff. De hadde kun håpløse Rocester bak seg på tabellen i NWCL 1 South, og hadde virkelig behov for å begynne poengsankingen nå om de skulle gjøre seg forhåpninger om å hente igjen lagene over nedrykksstreken. Maine Road lå på sin side nokså midt på tabellen, i et tilsynelatende ingenmannsland. Kunne rett og slett motivasjon bli en avgjørende faktor i denne kampen? Det var vanskelig å ikke ha litt sympatier med med det hyggelige hjemmefolket i så måte.
I kampens tolvte minutt var det knuffing mellom hjemmelagets Jayden Shepherd og bortekeeper Ryan Livesey, og begge fikk se det gule kortet. Livesey mistet imidlertid hodet fullstendig, nektet visstnok å gå navnet sitt til dommeren som han skjelte ut i tydelige ordelag, og dermed ble det rødt. Det haglet fortsatt med ukvemsord fra ham da han måtte forlate banen, og siden Maine Road ikke hadde noen keeper på banken, måtte spillende trener Rees Welsh steppe inn og gå i mål selv etter å ha overtatt Liveseys drakt, hansker og til og med sokker(!). Foley forsøkte å utnytte det tallmessige overtallet, men klarte ikke å sette Welsh på de helt store prøver før pause, og da heller ikke Maine Road maktet å utnytte kontringene de fikk, sto det 0-0 halvveis.
Andre omgang bød på mer av det samme, med vertene som presset på for et vinnermål uten å klare å bryte ned gjestene og skape det helt store. Flere begynte å mistenke at det gikk mot et målløst oppgjør da en en feil hos vertene gjorde at Maine Road kunne bryte og gå i angrep. Ballen ble til slutt headet inn av Joseph Keyworth, og etter halvspilt andre omgang sto det 0-1. Blytungt for Foley, og til tross for at de forsøkte, sto ikke uttellingen i stil til resultatet, og noen kommenterte at denne kampen muligens kunne oppsummere sesongen deres litt. 0-1 ble også sluttresultatet foran 303 tilskuere (som for øvrig ble sagt å være rekord for hjemmelaget), og Foley var nå i alvorlig trøbbel i nedrykksstriden.
Nå i ettertid vet vi at Foley Meir ganske riktig endte nest sist på tabellen, og i utgangspunktet derfor skal rykke ned til en av feederligaene (skal vi også her tippe en retur til Staffordshire County Senior League?), men når det gjelder opp- og nedrykk mellom step 6 og step 7 (eller nivå 10 og 11, for de uinnvidde) er det som vanlig greit å vente til det er endelig bekreftet, for her kan det komme benådninger grunnet eksempelvis blant annet manglende søkere til step 6 etc. Om det skulle ende med et bekreftet nedrykk, håper jeg Foley Meir vil satse på en snarlig retur. For oss banehoppere ble det nå en snarlig retur til bussen (eller egne doninger) etter kampslutt, for nå skulle turen gå videre til Abbey Hulton United og dagens tredje av fire kamper.
English ground # 569:
Foley Meir v Maine Road 0-1 (0-0)
North West Counties League Division One South
Whitecombe Road, 4 March 2023
0-1 Joseph Keyworth (68)
Att: 303
Admission: With Hop Ticket (otherwise £5)
Programme: With Hop Ticket (otherwise £1,50)
Next game: 04.03.2023: Abbey Hulton United v Cheadle Heath Nomads
Previous game: 04.03.2023: Rocester v Sandbach United
This trip on a map
