Åsebro IF v Färgelanda IF 05.05.2023

 

Fredag 05.05.2023: Åsebro IF v Färgelanda IF

Denne fredagen hadde jeg egentlig siktet meg inn på lokaloppgjøret Selbak v Begby, som også skulle være dette årets første gresskamp på Selbak Stadion, og en kamp det hadde vært knyttet en del forventninger og spenning til. Men den planen endret seg plutselig da Jon Erik ringte og lurte på om vi ikke heller skulle ta en tur over til Sverige for å se en kamp der. Han hadde når sant skal sies ikke en altfor vanskelig oppgave med å overtale meg, og jeg var også med på å dra litt tidlig for å hygge oss litt på veien. Ikke så lenge etter var vi derfor nok en gang mot svenskegrensen for å se kamp hos ‘söta bror’.

Jon Erik hadde opprinnelig tittet mest på hjemmekampen til Eds FF, men hadde tatt til orde for en rådslagning angående dette på veien. Vi ble temmelig raskt enige om en annen destinasjon som vi hadde blitt tipset om. Da vi en måneds tid tidligere hadde vært i Lilla Edet og sett Göta BK i aksjon, hadde vi kommet i prat med det som viste seg å være en sportsjournalist fra avisen TTELA (Trollhättans Tidning – Elfsborgs Läns Allehanda), som dekker kommunene Trollhättan, Vänersborg, Lilla Edet og Mellerud. Resultatet ble en sak om min ‘banehopping’, men i løpet av samtalen hadde Jon Erik også spurt journalisten Ulf om det var noen andre sjarmerende stadioner i området vi burde besøke. Opp av hatten hadde han dratt Åsebro IF og deres hjemmebane Rudevi, og det husket vi nå.

Derfor var det Åsebro som til slutt ble vår destinasjon denne dagen, og det ble raskt bestemt allerede lenge før vi kom til grensen, siden vi registrerte at de hadde hjemmekamp mot Färgelanda IF. Det ble etter hvert en stopp i nettopp Ed, der vi både var en tur innom Systembolaget, fikk oss noe å spise, og fikk tatt ut noen svenske kontanter til bruk på kveldens kamp. I tillegg benyttet vi også anledningen til å svippe innom begge banene til Eds FF for å ta en titt, før vi kjørte videre østover i Dalsland. Det vil si, nå gikk turen rettere sagt sørøstover, og Jon Erik valgte også en ørliten avstikker for å kjøre om Dals Rostock, siden han var fascinert av det stedsnavnet. Kanskje vi får til et besøk hos stedets fotballklubb, Kroppefjälls IF, en gang.

Men fortsatt litt tid til kampstart kom vi frem til Åsebro, som er et lite sted som ligger et lite stykke sør for Mellerud – eller mellom Mellerud og Vänersborg, om man vil. Det er heller ikke spesielt langt østover til Sveriges (og EUs) største innsjø, Vänern, herfra. Åsebro tilhører Mellerud kommune, og ligger i landskapet Dalsland, men i Västra Götaland län. Da vi parkerte utenfor Rudevi, skuet vi over på en fin hovedtribune og registrerte nokså umiddelbart at journalisten ved navn Ulf Thuresson ikke hadde lurt oss, men at det ganske riktig var et meget trivelig anlegg vi nå skulle se kamp på.

Åsebro IF ble stiftet i 1963, og spilte seg ganske raskt oppover, med opprykk til Division 4 Bohuslän Dalsland i 1966. Den gang var det faktisk også ensbetydende med nivå fire, men det ble med én sesong der, og det var først i 1982 at de sikret opprykk tilbake dit. Denne gang varte oppholdet i tre år før de rykket ned igjen i 1985, og ytterligere et år senere gjorde en omstrukturering av ligaen med nye divisjoner på trinn tre at Division 5 gikk fra å være nivå 5 til nivå 6. I 1993 rykket de opp til Division 3 (Nordvästra Götaland) som nå hadde blitt til nivå 4, og selv om de rykket rett ned igjen, returnerte de i 2001. I forkant av 2006-sesongen hadde det igjen kommet til nye divisjoner på nivå tre, slik at Division 3 nå ble nivå 5, men Åsebro holdt seg der frem til 2010, da de rykket ned.

Nevnes kan vel forresten også cupinnsatsen Åsebro IF gjorde i 2000/01-utgaven av den svenske cupen, da de tok seg helt til fjerde runde. Etter at Stenungsunds IF ble slått i andre kvalifiserings-runde, tok de seg av både Dals-Långed IK og Vänersborgs IF, før Degerfors IF ble beseiret klart med 3-0 i den tredje runden. Det var selvsagt en finfin skalp å ta, men det ble imidlertid bråstopp i runden etter, da de omsider måtte gi tapt for Västra Frölunda IF med samme sifre. Så vidt jeg kan se har Åsebro IF aldri tatt seg lenger i den svenske cupen enn nettopp dette, og nå har den jo også blitt gjort om til å inkludere gruppespill.

Etter 2014-sesongen trakk Åsebro seg fra ligaen, og da de dukket opp igjen den påfølgende sesongen, var det med spill i Division 6 Dalsland, som er nivå 8. Derfra rykket de opp på første forsøk, og selv om jeg deretter ikke har voldsom oversikt over de påfølgende sesongene, er det i hvert fall ingen tvil om at de nå er tilbake i Division 4 Bohuslän Dalsland. Der skulle de denne kvelden møte et annet lag fra Dalsland; nemlig Färgelanda IF. Det kan vel kanskje kalles et aldri så lite lokaloppgjør, men nå er det vel i så fall en god del av de i denne divisjonen. Vi betalte oss inn med 60 kroner, og fikk et gratis ‘program’ utdelt; en enkel 4-siders affære i A4-format.

Rudevi er som nevnt en suveren plass å se fotball, og etter å ha gått gjennom det fine inngangspartiet, slo vi av en prat med en lokal kar som kunne fortelle litt mer om anlegget her. Jeg er i ettertid ikke kar om å huske hvor gammel han sa at tribunen var, men den står i hvert fall midt på den ene langsiden og byr på sitteplasser i form av benkerader i tre. På den andre siden står laglederbenkene, og litt tilbaketrukket på utsiden her har man et klubbhus. Bak den bortre kortsiden var det en festplass men en scene, og jeg kunne nærmest se for meg ansamlingen her når det skal feires midtsommer med markblomster, maistang, sild og snaps, akkompagnert av trekkspill-musikk fra scenen. Mer svensk kan det vel neppe bli. Men nå var det altså fotballen vi hadde tatt turen til Dalsland og Åsebro for å titte på.

Status etter fire serierunder av Division 4 Bohuslän Dalsland var at IF Viken toppet med full pott, to poeng foran Högsaters GF og tre poeng foran Eds FF. Åsebro IF hadde startet med hjemmeseier over IFK Åmål, og deretter tapt borte for Högsater, vunnet hjemme mot Groheds IF og tapt borte i lokaloppgjøret mot Melleruds IF. Ergo sto de med to seire og to tap, og hadde følgelig seks poeng. Färgelanda IF var som nevnt kveldens bortelag, og de lå på en 12. og sisteplass uten poeng; bak også poengløse Groheds IF på målforskjell. De hadde tapt borte for Ödsmål IK, og deretter tre strake hjemmekamper mot henholdsvis IF Viken, Skärhamns IK og Henån-Gilleby IF som alle hadde endt med nederlag.

Ut fra tabellen skulle det derfor være naturlig å tro at Åsebro IF var en aldri så liten favoritt denne kvelden, men en av de lokale advarte mot at Färgelanda muligens var bedre enn tabellposisjonen var bud om. Det var også gjestene som slo til først, for etter et kvarters spill fant Filip Fransson nettmaskene for Färgelanda, og det sto dermed 0-1. Det er alltid herlig med kamp på naturgress, men en bane som tydeligvis fortsatt var litt humpete passet visst ikke helt til det spillet Åsebro prøvde å få til, eller i hvert fall var det det en lokal herremann hevdet. Hjemmelagets trener beskrev da også i ettertid første omgang som en omgang med ‘skit’ fra hans utvalgtes side. Det sto 0-1 til pause.

Etter at vi hadde vært en tur i kiosken, så vi at Åsebro etter hvert så ut til å få litt mer dreis på ting utover i andre omgang, men de stanget mot et Färgelanda som heller ikke var ufarlige. Det var helt på slutten at det ble drama og ‘kalabalik’. Det hadde til tider blitt litt oppstykket, og flere kort ble delt ut, og det resulterte i godt med tilleggstid. Det var det Åsebro som dro nytte av, for i det sjuende tilleggsminuttet ble ballen slått inn i boksen, og der var Argjend Mollapolic. Han satt ballen opp i nettaket og utlignet til 1-1. Åsebro ville ha spillet fort i gang igjen for å jakte et vinnermål, mens Färgelanda-keeperen la seg på ballen, og det ble tilløp til håndgemeng. Før man tok avspark igjen, hadde en av hjemmelagets spillere fått sitt andre gule, og det haglet nå med gule kort.

Utligningen til Åsebro kom sent men godt for hjemmelaget, men noe seiersmål fikk de aldri tid til å score, for det gikk ikke altfor lang tid før dommeren nå blåste av med 1-1 som sluttresultat, og dermed poengdeling. Vi hadde i hvert fall hatt en svært trivelig aften på Rudevi, der det offisielt var 92 tilskuere, og vi hadde også vært heldig med været. Om ikke kampen var den mest velspilte, fikk vi i hvert fall litt spenning og ikke minst litt sent drama, så vi var fornøyd med dagens dont da vi satt oss i bilen og vendte snuta hjemover mot Norge og Østfold, med en liten rast på en Max på veien.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Swedish ground # 35:
Åsebro IF v Färgelanda IF 1-1 (0-1)
Division 4 Bohuslän Dalsland
Rudevi, 5 May 2023
0-1 Filip Fransson (16)
1-1 Argjend Mollapolic (90+7)
Att: 92
Admission: 60 SEK
Programme: Free

Next game: 07.05.2023: Lisleby 2 v Kråkerøy 2
Next swedish game: 12.05.2023: Reymersholms IK v IFK Aspudden-Tellus
Previous game: 03.05.2023: Aremark v Torp 2 / Borgar
Previous swedish game: 12.04.2023:  Fjällbacka / Grebbestad 2 v IFK Strömstad 2 (@ Tanums IF)

More pics

 

Aremark v Torp 2 / Borgar 03.05.2023

 

Onsdag 03.05.2023: Aremark v Torp 2 / Borgar

Da Østfold-kretsen omsider også slapp terminlistene for sine 7. divisjons-avdelinger, bet jeg meg raskt merke i hjemmekampene til Aremark. Av de faste banene som ble benyttet av kretsens klubber i fjor, var det nemlig kun Aremark Stadion jeg manglet å se kamp på. Når har jo også Slitu kommet til, men én ting om gangen. Dagen før hadde Trond Sæterøy tatt kontakt og uttrykt planer om dra til Aremark for å få med seg oppgjøret mellom Aremark og Torp 2 / Borgar, og tilbød meg i den forbindelse skyss. I mellomtiden hadde imidlertid også Jon Erik bestemt seg for å bli med, og dermed slapp Trond også det han mener er en omvei.

Jon Erik fikk en idé om at vi for så vidt kunne møtes et sted og samkjøre. Rasteplassen ved ‘Fossefallets klubbhus’ – også kjent som Solbergtårnet – ble foreslått, men det viste seg at Trond ikke kunne dra før litt senere, mens Jon Erik var litt utålmodig og gjerne ville ha en litt tidligere avreise for å ta det som en tur og blant annet også spise litt på veien. Dermed ble det til at Jon Erik og jeg dro av gårde og avtalte å heller møte Trond på kamparenaen. Som sagt, så gjort, og vi satt derfor kursen mot Aremark og Fossby, der Aremark IF nå skulle sesongdebutere hjemme på naturgresset sitt.

Aremark Stadion ligger rett nord for Fossby, som er administrasjonssenter i Aremark kommune, og vi var faktisk såpass tidlig ute da vi parkerte at vi rakk å ta imot dommeren og deretter spillerne da de begynte å strømme på noen minutter etterpå. Bortespillerne kom anført av trener Terje Jonassen, og snart kom også Trond. Sistnevnte var klar som et egg for å teste en vaffel som en del av sin o’ så store ‘Østfold-breddeklubb-vaffel-test’ anno 2023. Han var derfor strålende fornøyd med at det var åpen kiosk. Selv sto jeg og forsøkte å mimre tilbake for å huske om det var her på denne banen at jeg spilte aldersbestemt fotball mot Aremark på midten av 1980-årene, slik jeg hadde ment bestemt at det var.

Hjemmelaget Aremark, som for øvrig ble stiftet i 1912, har spilt de seneste sesongene i 7. divisjon, og det var altså i dens avdeling 1 at det skulle kjempes om poeng i kveldens oppgjør. Mitt inntrykk var at ingen av de to vil være noen direkte avdelingsfavoritt, og Aremark hadde startet med firemålstap i begge sine kamper hittil. Begge hadde blitt spilt på bortebane, mot henholdsvis Greåker 2 og Berg 2, sannsynligvis fordi gressbanen i Aremark ikke hadde vært klar tidligere. Torp 2 / Borgar på sin side hadde tapt knepent hjemme for både Skiptvet og Skjeberg Sport, men rullet over stakkars Veum med 15-1 i bortekamp på Merkur.

Det er deilig med kamper på skikkelig naturgress, og banen i Aremark er også stor. Vi mistenkte at det ville bli mange slitne ben, da den også virket nokså tung. Det er for øvrig intet av tribunefasiliteter her, for den som måtte lure på det. Det var Aremark som tok ledelsen i det tiende minutt ved Jens Øivind Lie, men sju minutter senere utlignet Viktor Tillberg til 1-1 med et skudd nesten fra midtbanen. Vi nærmet oss halvspilt omgang da gjestene tok ledelsen på en corner som ble headet inn. Jeg lurte på om det var et selvmål, men Muawia Al-Senvar har blitt kreditert. 1-2 sto seg også til pause, og det var nok også de som hadde skapt mest foran motstanderens mål, selv om det var forholdsvis jevnspilt.

Det virket utover i andre omgang som om aremarkingene skulle ta over, og spesielt etter at Fredrik Breistein Lund utlignet til 2-2 i det 65. minutt. Bortelaget i sine blå Borgar-drakter klarte imidlertid å samle seg og holde trykket oppe, og ti minutter senere tok de igjen ledelsen signert René Johansen. Da Emil Thorvaldsen satt inn 2-4 i kampens nest siste ordinære minutt, var det spikeren i kista og en fastsetting av sluttresultatet. Vi takket for oss og vendte snuta hjemover etter en trivelig aften i Aremark, og med en ny bane på samvittigheten. Nå gjelder det bare å få besøkt Slitu etter hvert også..

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Norwegian ground # 221:
Aremark v Torp 2 / Borgar 2-4 (1-2)
7. divisjon Østfold avd. 1
Aremark Stadion, 3 May 2023
1-0 Jens Øivind Lie (10)
1-1 Viktor Tillberg (17)
1-2 Muawia Al-Senvar (21)
2-2 Fredrik Breistein Lund (65)
2-3 René Johansen (75)
2-4 Emil Thorvaldsen (89)
Att: 46 (h/c)
Admission: Free

Next game: 05.05.2023: Åsebro IF v Färgelanda IF
Next norwegian game: 07.05.2023: Lisleby 2 v Kråkerøy 2
Previous game: 02.05.2023: Torp v Trøgstad/Båstad

More pics