Søndag 08.03.2020: BK Avarta v B 93
Dette var turens ellevte og siste dag, og den skulle by på turens tolvte og siste kamp før jeg den ettermiddagen skulle ta meg til Kastrup for å fly hjem. Den opprinnelige planen hadde vært å ta turen ned til Næstved for å se oppgjøret Næstved BK v Nykøbing FC i 1. division, men Covid19 hadde nå sørget for at fotballen i de to øverste divisjoner ville gå for tomme tribuner denne helgen. Dermed måtte jeg finne et nytt alternativ i 2. division, og det som var enklest med tanke på logistikken var også en kamp jeg hadde vurdert fra begynnelsen av men opprinnelig valgt å spare til et senere København-opphold siden det er greit å ha gode og enkle alternativer om man skulle bli offer for avlysninger e.l.
Det dreide seg om oppgjøret BK Avarta v B 93, og når jeg nå trengte en slik plan B, var det alt annet enn et dumt valg. Jeg hadde jo vært klar over dette helt siden fredag, så jeg hadde hatt god tid på meg til å planlegge og vurdere mine muligheter. Mine eskapader kvelden før hadde imidlertid kostet, og om jeg hadde vært helt på natta ute i København, følte jeg langt mindre på heltestatusen når jeg karret meg ut av senga og fikk meg en forfriskende dusj. Det var ikke verre enn at formen var tilbake til bortimot normalen da jeg satt igjen bagasjen på City Hotel Nebo og gikk for å handle inn litt frokost. Uten mat og drikke, duger helten ikke, så det var greit å få i seg litt næring før jeg satt kursen mot Rødovre og dagens kamp.
Turen gikk med S-tog fra København H til Jyllingevej, der jeg ikke så noen som syklet fire på en sykkel. Jeg så heller ingen verdens ting til Viggo, Muhammed, Jørgen og Kaj. For de som ikke tok de Kim Larsen-referansene, skal jeg avslutte det segmentet med å si at det allerede få minutter etter var «farvel til Jyllingevej» da en buss ankom for å frakte meg videre til holdeplassen Irmabyen. Det ligger ved Espelunden, der BK Avarta spiller sine hjemmekamper, og vi befinner oss her i den sydvestlige del av Rødovre – langs Vestvolden, som er et 13 kilometer langt vollanlegg anlagt på slutten av 1800-tallet som en del av befestningen av København. Selv om Rødovre også er en egen kommune, er det så absolutt en del av stor-København, og bydelen har i overkant av 40 000 innbyggere.
Det var her jeg skulle se bydelens lag BK Avarta i aksjon, og deres anlegg har et stort antall forskjellige baner – ikke bare for fotball, men også for blant annet noe såpass spesielt som rulleskøytehockey. Hovedbanen der klubbens A-lag spiller sine kamper kalles ‘opvisningsbanen’, og jeg fant raskt frem til dens inngangsparti slik at jeg med flust av tid til avspark kunne betale meg inn med 70 kroner. Dansken som tok imot pengene og ønsket meg god kamp, lurte også på hvorvidt de hadde fått besøk av en norsk ‘oljesjeik’ som så etter å investere store penger i klubben, men det måtte jeg avvise. Jeg fikk samtidig et eksemplar av dagens kampprogram stukket i neven, og det var nok en gang et godt eksempel på at man ikke på død og liv behøver en skikkelig murstein av et program.
Det dreide seg om et enkelt 4-siders program, altså som en A4-side brettet i to. Andelen av reklame var begrenset til det man ser på nedre halvdel av programmets forside, og de hadde klart å presse inn all relevant info som spillertroppene, kampprogram og naturligvis en tabell; i tillegg til en spalte der tilskuerne ønskes velkommen til kamp og får litt info om ståa før kampen, oppdateringer fra vinterpausens treningskamper og nyheter fra troppen. Vel innenfor portene kunne jeg skue utover anlegget og ta en nærmere kikk med en runde rundt banen, men før jeg kom så langt ble jeg fristet av liflige dufter fra grillen, der herlige pølser allerede lå og godgjorde seg. De måtte naturligvis smakes på, for pølsene her har det gått gjetord om.
Folkene bak den eminente bloggen Stadionturen er kanskje ikke så aktive lenger, men for de som ikke kjenner til denne, anbefales det på det likevel varmeste å ta en kikk på deres rundreiser i fotball-Danmark. Det er folk som liker å kose seg og som setter stor pris på både fotball, øl og pølser. I den forbindelse tester de alltid pølsene med sitt eget pølsepanel bestående av turens deltakere, og det hadde ikke gått meg hus forbi at de skrøt Avarta-pølsen opp i skyene. Det samme gjaldt både utvalget av det danskene kaller ‘dyppelse’, og ikke minst den mystiske ‘mirakelgryde’ som man her serverer ved siden av pølsene. Dette måtte virkelig smakes på!
Karen som serverte fra den store kjelen med mirakelgryte blunket og fortalte at innholdet og oppskriften var strengt hemmelig, før han tydeligvis ombestemte seg og røpet noen av ingrediensene, uten at jeg om å huske hva det var. Jeg fikk en sleiv med herligheten dumpet ved siden av den herlige pølsa, og om denne berømmelige gryta kanskje ikke er verdens mest fotogene mat, så er i hvert fall én ting helt sikkert – det smakte fortreffelig! Et utsøkt fotball-måltid som satt som et skudd. Men nå skal jeg ikke gjøre dette om til noen form for mat-blogg, så la oss heller ta en nærmere kikk på hjemmelaget BK Avarta og deres historie.
Klubben ble i 1953 stiftet under navnet Rødovrevejens Boldklub, og på stiftelsesmøtet mønstret de 15 mann, hvorav eldstemann var 17 år. Klubben søkte opptak i det københavnske forbund, og skiftet snart navn til Avarta, som skal være en gammel variant på et lokalt stedsnavn. For å gjøre en lang historie kort, hopper vi drøyt femti år frem i tid, og klubben hadde da spilt seg opp i 2. division, der de i 2006 endte sist i sin avdeling og rykket ned i Danmarksserien. Der ble det med to sesonger før de i 2008 rykket opp igjen som vinnere av sin avdeling, og Avarta har hatt fast tilhold i 2. division siden den gang. Ut fra tabellen å dømme så det da også ut som om det blir tilfelle også neste sesong.
Espelunden Idrætsanleg er et kommunalt eid anlegg, og som tidligere nevnt er hovedbanen der kun del av et større anlegg med en rekke baner av forskjellig type. Men om vi holder oss til hovedbanen – eller ‘opvisningsbanen’ – så var det et herlig sted å se fotball. Etter noe så sjelden (i hvert fall utenfor Norge) som tre kamper på rad med kunstgress, var det for det første en befrielse å skulle se kamp på skikkelig naturgress igjen. Men enda bedre; dagens kamparena for øvrig falt virkelig i smak. Banen er omringet av en gressvoll, og hovedtribunen er bygget inn i denne. Dette er for øvrig også den eneste tribunen der, men jeg vil anslå at den strekker seg omtrentlig rundt 2/3 av banens lengde.
På motsatt langside er det laglederbenker, mens man på kortsiden ved inngangen har et bygg som huser blant annet kiosk. Der vaiet dannebrog i vinden, men det er ikke i bygget her at man har garderobene. De ligger på utsiden, og her kommer jeg til den fantastiske detaljen jeg kanskje først og fremst vil huske Espelunden for. Ved siden av hovedtribunen har man nemlig et stort betongrør som gjennomborer gressvollen, og det er gjennom dette at spillerne etter hvert skulle innta banen ledsaget av AC/DC sin monsterhit ‘Thunderstruck’. Denne varianten tror jeg aldri jeg har sett før, og det er slike ting som gir egenart og gjør det til en minneverdig opplevelse.
På min formiddagskamp dagen før hadde jeg truffet på den danske banehopper Klaus Parmo Jensen, og han hadde varslet sin tilstedeværelse også på Espelunden denne dagen. Her var han sammen med en annen Brøndby-fan, og de to skulle vise seg å være trivelige samtalepartnere under min tid ved Espelunden. Etter at jeg omsider hadde fått tatt meg en runde rundt banen fikk jeg beskjed om at de sto oppe på tribunen og at jeg var hjertelig velkommen der, så det var bare å ta med seg litt flytende forfriskninger fra ‘ølmannen’ og ta plass sammen med de på tribunen. På dette tidspunktet hadde kampen allerede startet, for jeg måtte jo selvsagt forevige spillernes entré med en påfølgende runde med spillet i gang. Men la oss nå ikke foregripe begivenhetenes gang.
BK Avarta blir nok som sagt å finne i 2. division også neste år, og det sier jeg fordi klubben før dagen kamp lå på en sjetteplass av avdelingens 12 lag. Det vil si at de samtidig la beslag på siste plass som gir opprykksspill fra denne avdelingen. Det var nå seks runder igjen før tabellen skulle deles på midten, og da vil topp 6 slås sammen med topp 6 fra den andre avdelingen, mens tilsvarende skjer for de seks nederste som da spiller om å unngå nedrykk. Avarta sto med 6-5-5 på sine 16 kamper i høstsesongen, og i og med at man også tar med seg poeng videre, var det selvsagt håpløst å tro på at Avarta skulle kunne hente igjen ledende FC Helsingør som lå hele 18 poeng foran.
Det som nok var mest interessant i forbindelse med dagen kamp var at bortelaget befant seg på sjuendeplassen, men med fire poeng opp til Avarta. Når jeg sier at dagens gjester har blitt danske seriemestre hele ni ganger, høres det ut som om vertene sto overfor en knalltøff oppgave, men B 93 (Boldklubben af 1893) er ikke den storheten de engang var (ikke minst i 1920- og frem til krigen). Bortelaget fra Østerbro var imidlertid selvsagt svært lystne på å stikke kjepper i hjulene for sitt vertskap og knappe ned på deres forsprang i kamp om en plass på øvre tabellhalvdel.
Det var godt med folk på Espelunden, og ifølge den lokale Brøndby-supporteren jeg ikke er kar om å huske navnet på mente at 548 tilskuere er noe mer enn normalt her. Han mente det nok var noen av noen supportere av andre klubber i hovedstadsområdet som nok hadde kjent sin besøkelsestid og benyttet anledningen til å se 2. divisions-fotball. De fremmøtte fikk se at Avarta nok hadde et lite overtak, og etter en halvtimes spill dukket Mathias Cordua opp og sendte det grønnkledde hjemmelaget i føringen 1-0. Det var ikke voldsomt å utsette på det, og dette var også stillingen da to to lagenes spillere igjen tok turen gjennom betongrøret for å få pausepraten fra sine respektive trenere. Undertegnede kunne på sin side hente seg påfyll av pølse og øl.
Bortelagets trener Thomas Nørgaard hadde tilsynelatende suksess med sin pauseprat, for gjestene brukte kun snaut fire minutter av andre omgang på å utligne til 1-1, og Daniel Stückler var mannen som var sist på ballen. De grønne hadde flere muligheter til å på nytt ta ledelsen, men B 93 holdt unna og var heller ikke helt ufarlige, slik at det ble en spennende avslutning der begge klubber jaktet et seiersmål. Det kom imidlertid aldri, og helt på tampen ble også bortelaget redusert til ti mann da Søren Nørgaard fikk sitt andre gule kort for dagen og dermed måtte traske gjennom betongrøret igjen noe tidligere enn planlagt. Kort etter blåste dommeren av med 1-1 som sluttresultat.
Det signaliserte at min fotballtur var ved veis ende for denne gang, og det var bare å komme seg mot flyplassen. Sammen med Brøndby-supporteren gikk jeg ned til Brøndbyøster stasjon og kom meg ved hjelp av S-toget til København H. Jeg måtte hente ut min bagasje på hotellet før jeg kunne fortsette mot Kastrup Lufthavn. Etter ti dager og elleve kamper var det nå bare å komme seg hjem, og kanskje var det en grei timing slik Covid19-situasjonen skulle utvikle seg de kommende dagene. En siste utskeielse unnet jeg meg i form av noen glass i Mikkeller-puben på flyplassen mens jeg ventet på å boarde. Lite visste jeg om hvor lenge de skulle gå til neste kamp (og fortsatt er jo situasjonen slik at jeg ikke vet når jeg igjen kommer meg på kamp).
Danish ground # 23:
BK Avarta v B 93 1-1 (1-0)
2. Division, Pulje 1
Espelunden, 8 March 2020
1-0 Mathias Cordua (31)
1-1 Daniel Stückler (49)
Att: 548
Admission: 70 DKK
Programme: Free
Next game: 18.07.2020: Sotra SK v Nardo
Next danish game: 13.08.2021: Tårnby FF v Ringsted IF
Previous game: 07.03.2020: Frederiksberg Alliancen 2000 v Skovshoved IF
This trip on a map