Lørdag 18.07.2020: Sotra SK v Nardo
Det virket som en liten evighet siden sist jeg var på fotballkamp, og det var det da også, for det hadde gått bortimot fire og en halv måned – eller temmelig nøyaktig 132 dager – siden jeg avsluttet min siste Danmarks-tur med å se BK Avarta spille uavgjort mot B 93. Fotballtur til balløya var jo selvsagt utelukket, men nå skulle det i hvert fall overværes fotball igjen, og det samtidig som jeg kunne huke av for et nytt stadion – noe som selvsagt var avgjørende for at jeg valgte å benytte anledningen til å få med meg en kamp når jeg sammen med min bror var på en aldri så liten helgetur til vestlandet.
Turen hadde startet torsdag morgen da vi sto opp i otta for å komme oss inn til hovedstaden og ta plass på Bergensbanen. Torsdagen skulle tilbringes i Flåm, og vi hadde sett frem til turen med Flåmsbanen. Det spøkte litt for å rekke forbindelsen fra Myrdal da vi ble bortimot et kvarter forsinket underveis, men heldigvis ventet Flåmsbanen på oss slik at vi kom oss med. Etter at jeg en ukes tid tidligere hadde latt meg imponere av Ofotbanen var jeg noe usikker på at Flåmsbanen ville kunne overgå dette, men den sto til forventningene og vel så det. Etter denne fantastiske togturen ble mye av torsdagen i Flåm tilbragt på Ægir-puben vegg-i-vegg med Flåmsbrygga Hotell, der vi bodde.
Etter en trivelig tid i Flåm var det fredag morgen bare å få i seg en frokost og vente på toget som skulle frakte oss tilbake til Myrdal, der vi nå hadde litt bedre tid før det forsinkede Bergens-toget kom for å skysse oss videre. Ved ankomst Bergen var været av en slik karakter at det fristet lite med spaserturen til Radisson Blu Royal på Bryggen, der vi hadde booket to netters overnatting. Ikke overraskende var det nå nemlig paraply-vær i vestlands-hovedstaden, så forslaget om en drosjebil ble enstemmig vedtatt. Det sluttet snart å regne, og etter innsjekking og et måltid på et serveringssted på Bryggen, orienterte vi oss frem til Folk og Røvere, der en mumlende bergenser som forsøkte å få den danske frøkna bak disken til å forstå at han ba om regningen og ikke en Heineken sørget for stor underholdning. Etter å ha forflyttet oss til Henriks Øl- og Vinstove fikk vi også selskap.
Jeg hadde ordnet en lokal pub-guide som burde være mer enn kvalifisert til den oppgaven, og det er ingen ringere enn banehopper Tom Morken det var snakk om. Jeg har alltid hatt det storveis i Toms selskap når våre veier har krysset hverandre i Storbritannia, og også denne gangen skulle han vise seg å være eminent selskap. For å gjøre en lang historie kort, ble det en fuktig fredag der vi etter en tur innom Fotballpuben endte opp med å tilbringe kvelden på The Flyng Dutchman. Lørdag hadde jeg altså funnet en kamp i området, og det dreide seg om Sotra SK v Nardo. Tom hadde sagt seg villig til å være med da han også manglet banen, så vi gikk til innkjøp av billetter fra Sotra SK sin hjemmeside noen dager i forkant.
En annen bergensk banehopper – Bjarte Hjartøy – hadde invitert til treff på lørdagen i forbindelse med vår Bergens-tur, og det takket vi naturligvis ja takk til. Etter å ha forsynt oss fra hotellets frokost-buffet tok vi imidlertid først en rusletur rundt i byen, men det gikk ikke altfor lang tid før vi datt innom Apollon Platebar (en blanding av platesjappe og pub med mye godt i tappekranene). Dermed var drankerne «på’an igjen». Vi kom oss etter hvert med bybanen og ble med til Wergeland, der Bjarte og Tom hilste oss velkommen fra balkongen til Bjarte. Igjen får man gjøre en lang historie kort, og jeg nøyer meg med å si at det var et par-tre meget trivelige timer der før vi som skulle på kamp takket for oss, brøt opp og kom oss av gårde rundt kvart på fem.
Vi skulle altså vestover til Sotra, og etter et bussbytte i Bergen sentrum gikk turen raskt utover mot strilelandet. Men en halvtimes tid til avspark hoppet vi av ved Sartor Storsenter i Straume. Derfra var det et kvarters tid å gå til Straume Stadion. Faktisk ligger hverken det eller selve Straume på selve Sotra, men på naboøya Litlesotra. Straume var inntil det siste årsskiftet kommunesenter i Fjell kommune, men kommunereformen har sørget for en sammenslåing med nabokommunene Sund og Øygarden. Straume er dog fortsatt administrasjonssenteret i den nye Øygarden kommune. Etter at Sotrabrua åpnet i 1971 har innbyggertallet på Litlesotra økt, og er nå på sånn omtrentlig 10 000 innbyggere. Nevnte Sartor Storsenter er forresten et av vestlandets største kjøpesentre, men det var naturligvis ikke derfor vi tatt oss hit ut.
Vi skulle se Sotra ta imot Nardo til dyst i 2. divisjon avdeling 2, for til tross om klovnen Abid Raja gjør sitt ytterste for å radbrekke breddefotballen, hadde faktisk også 2. divisjon nå fått starte opp – i motsetning til stakkarene divisjonene under. Etter å ha blitt oppmerksom på kampen hadde jeg sjekket ut hjemmelagets nettsider med tanke på muligheter for billetter, og det ble opplyst at man ville slippe inn 130 tilskuere, hvorav 125 av disse var forbeholdt personer med sesongkort. Altså var det visstnok kun 25 billetter for åpent salg, og tre av de klarte vi å sikre oss. Når vi nærmet oss Straume Stadion så jeg også at det til Norge å være (i hvert fall for en som er vant til nitriste kommunale kunstgress-komplekser i Oslo-området) så ut til å være et flott anlegg med en nokså interessant beliggenhet.
Klubben ble stiftet i 1946 under navnet Idrettslaget Øygard, og det var de kjent som helt frem til 2009, da de slo seg sammen med Foldnes IL og Brattholmen IL og skiftet navn til dagens Sotra Sportsklubb. Klubben var i fjor nyopprykket i 2. divisjon etter at de i 2018 vant sin 3. divisjons-avdeling. Der debuterte de med en 9. plass i sin avdeling, og samtidig takket de nei til å være med på den nye satsningen der Nest-Sotra fikk med seg andre lokale klubber som Nordre Fjell, Sund SK, Skogsvåg IL, Telavåg IL og Skjergard IL under den nye fanen Øygarden FK. Ellers har de nylig gjort seg bemerket på en noe spesiell måte, for deres trener Renate Blindheim er den første kvinnelige trener for et herrelag i toppfotballen.
Straume Stadion ligger som sagt litt spesielt til, og den noe interessante beliggenheten skyldes at den på et par av sidene har fjell som tilsynelatende er sprengt bort for å gjøre plass til banen. Da vi kom gående på utsiden så vi at det selvsagt ikke hadde vært noe som helst problem å se kampen fra utsiden der, men blikket gikk mot anleggets eneste tribune som er en overbygd tribune på den ene langsiden. En nokså fiks sak som gjorde opp for at dagens kamp selvsagt ville spilles på kunstgress, slik vi dessverre er så altfor vant med her til lands. Etter å ha vist våre billetter i inngangspartiet tok vi oppstilling ved siden av den nevnte tribunen, og der ble jeg oppmerksom på en plakat som fortalte om at kampprogrammet var å finne på klubbens hjemmeside. Kun en digital utgave, men man er jo slett ikke godt vant her hjemme, så det var likevel en liten positiv overraskelse, selv om det ikke inneholdt mer info enn strengt tatt nødvendig.
Nå vil naturlig nok mye av min interesse for årets 2. divisjons-sesong være knyttet til avdeling 1, der FFK er å finne, men også i den andre avdelingen kan det ganske sikkert bli spenning. Sotra hadde startet sesongen på bortebane mot Fram Larvik, og var ikke snauere enn at de sjokket med seier 3-2 og tok med seg alle poengene hjem. Nardo på sin side hadde hatt besøk av et annet lag som er tippet i toppen; nemlig Arendal. Det endte med tap da arendalittene scoret kampens eneste mål, og vi holdt Sotra SK som en aldri så liten favoritt denne dagen slik at det også ble satt en ørliten slant på H for underholdningens skyld.
Det var da også hjemmelaget som tok styringen i første omgang, og de presset til tider trønderne såpass at gjestene hadde visse problemer med å etablere noe eget spill og komme seg ut av egen halvdel. Dog skapte de ikke altfor mange sjanser, men til gjengjeld var én av de enorm. Det endte med avslutning i tverrliggeren og ned, og returen ville heller ikke over streken. Litt senere hadde vertene også et skummelt frispark, men det var fortsatt målløst da dommeren blåste i fløyta for å signalisere pause. Den var det kanskje min bror som benyttet best, der han raidet «pølsebua» for vafler. Vi håpet uansett på litt mer action og litt nettsus i andre omgang, men det skulle vise seg å være litt for mye å be om.
Etter hvilen kom i hvert fall Nardo mer med, men det meste av spillet foregikk mellom de to 16-meterne, og det var langt mellom hver gang det var tilløp til en skikkelig sjanse. Vi mistenkte tidlig i omgangen at det gikk mot 0-0, og disse bange anelser skulle vise seg å stemme. En nokså sjansefattig andreomgang ebbet ut uten nettkjenninger, og de anslagsvis rundt 120 tilskuerne fikk aldri noen ordentlig festforestilling. Vi følte nok at Sotra muligens hadde noe grunn til å se på dette som to tapte poeng enn Nardo, men heller ikke trønderne virket fra seg av begeistring over det ene poenget. Vi forlot uansett snart Straume Stadion og marsjerte tilbake til bussholdeplassen ved senteret for å komme oss tilbake til Bergen.
Det endte selvsagt nok en gang med en nokså sen og fuktig kveld ute på byen, der aftenen igjen ble tilbragt på The Flying Dutchman. Min bror hadde allerede trukket seg tilbake til hotellet via en tur innom den legendariske «pølsebua» Trekroneren da jeg noe senere fulgte hans eksempel ved å få meg litt nattmat. På oppfordring fra Mr. Morken testet jeg ut stedets jaktpølse, som var meget god, så da kunne jeg finne senga uten rumlende mage. Det hadde vært en finfin helg på vestlandet, og Tom hadde nok en gang vist seg som en utmerket svirebror. Nå får han ta seg en tur til plankebyen etter hvert.. For de to turister gjensto bare søndags formiddag, som vi benyttet til å ta en tur med Fløibanen, før vi lot bybanen frakte oss ut til Flesland i god til før avgang for vårt fly tilbake til Oslo.
Norwegian ground # 131:
Sotra SK v Nardo 0-0 (0-0)
2. divisjon avd. 2
Straume Stadion, 18 July 2020
Att: Ca 120 (est)
Admission: 100 NOK
Programme: Online only
Next game: 08.08.2020: Fredrikstad v Kjelsås
Previous game: 08.03.2020: BK Avarta v B 93
Previous norwegian game: 26.02.2020: Fet v Flisbyen