Tirsdag 23.09.2025: Mika v Sardarapat
Jeg har en stund tittet på muligheten for å ta en tur til Georgia og Armenia, og ved en anledning tidligere i år var jeg nære på å bestille tur, men omberammingen av flere kamper gjorde den gang til at det ikke lenger passet like bra, og det ble derfor ikke noe av likevel. Nå hadde jeg imidlertid bestilt tur, så nå var det egentlig ingen vei tilbake. Billetter ble bestilt med det tyrkiske lavprisselskapet Pegasus, og på mandagen hadde jeg satt kursen mot Oslo Lufthavn Gardermoen for å komme meg med deres 15.15-fly til Istanbul Sabiha Gökcen. På den flyplassen hadde jeg tre og en halv time å slå i hjel før jeg skulle fly videre mot Jerevan. Noe av tiden gikk med til å innta et måltid og en øl.
Det var midt på natten at vi landet på armensk asfalt litt etter klokken halv tre lokal tid, og det var først i 04-tiden på natten at jeg kunne krype under dyna i hotellsenga på Royal Plaza, der jeg hadde betalt 2 975 kroner for fire dagers kost og losji. Etter at jeg noen timer senere hadde vært oppe for å innta en hotell-frokost, unnet jeg meg et par timer til på øyet før jeg tok meg en tur ut i Jerevan for å se hva Armenias hovedstad hadde å by på. Her skulle jeg altså ha base frem til fredagen, og planen var at jeg skulle få med meg fem kamper i Armenia innen den tid, før turen deretter skulle avsluttes med noen dager og kamper i Georgia og Tbilisi, så jeg hadde nok å se frem til. Noen kommenterte at jeg denne gang hadde valgt meg eksotiske og spennende destinasjoner, og jeg var ikke uenig i akkurat det.
Jerevan har røtter helt tilbake til år 782 før vår tidsregning, da man grunnla fortet Erebuni, hvis ruiner i dag kan ses sørøst i byen. Armenias hovedstad ligger rundt tusen meter over havet, i utkanten av Ararat-sletta, og det er egentlig ikke spesielt snodig at Ararat-navnet går igjen mange steder her. Fra omtrent hele byen kan man nemlig tydelig se det store fjellet ruve i det fjerne med sine to topper, hvorav den høyeste er 5 137 meter over havet. Ararat er nesten som et konstant bakteppe her, selv om det ligger på tyrkisk side av grensen. Det var først i 1879 at Jerevan fikk bystatus, og rundt år 1900 hadde byen bare knapt 30 000 innbyggere. Innbyggertallet for dagens Jerevan har imidlertid passert en million.
Siden jeg unnet meg noen timers eksta søvn etter den lange reisen, bestemte jeg meg raskt for at det ville være bedre å foreta litt mer inngående ‘sightseeing’ på onsdagen og torsdagen, da jeg ville ha litt bedre tid til slikt, men jeg tuslet nå en tur rundt i sentrum for å titte meg litt rundt og bare nyte livet før jeg bestemte meg for å sette kursen mot åstedet for turens første kamp. Selv om det var tirsdag, var det nemlig kampstart allerede klokken 16.00. Det kan være visse utfordringer når man ikke engang forstår bokstavene og alfabetet, men nå fikk jeg benyttet anledningen til å prøve ut byens metro, og ferden gikk fra Republic Square til Garegin Nzhdehi Square, og fra den sistnevnte stasjonen hadde jeg vel noe sånt som rundt ti minutters gange foran meg.
Mika var klubben som skulle få æren av å være hjemmelag i min første kamp i Armenia, som for øvrig også ble nummer 41 i rekken av land der jeg har sett fotball. Denne klubben ble så sent som i 1998 stiftet under navnet Mika-Kasakh Ashtarak. Mannen bak var Mikhail Baghdasarov, som var eier av et firma som også het Mika, og klubben hørte hjemme i Ashtarak, som er en by to mil nordvest for Jerevan. I 1999 sikret klubben seg opprykk til toppdivisjonen, og året etter vant de sin første tittel i form av den armenske cupen. Den tittelen forsvarte de dessuten året etter, og de har etter hvert notert seg for seks nasjonale cuptitler. I 2007 flyttet klubben fra Aashtarak og inn til sentrale Jerevan, der klubben var i ferd med å bygge et nytt og eget stadion.
2011 var siste året armenerne spilte sin sesong over et kalenderår, og det var også siste gang Mika sikret seg en nasjonal tittel i form av cuptriumfen det året. Det ble lagt om til det vi her hjemme vel kan kalle ‘internasjonal sesong’, men Mika hang fortsatt med i kampen om titlene, helt frem til de etter 2015/16-sesongen trakk seg som følge av økonomiske (og også ikke-økonomisk, hva nå enn det var) problemer. Da klubben dukket opp igjen i 2022, var det med ny logo og under navnet Sport Club Mika, og de tok plass i Armenian First League, som er nivå to av armensk fotball. Der har de foreløpig ikke klart å på alvor kjempe om en retur til toppdivisjonen.
Jeg nevnte hvordan Mika hadde flyttet inn til Jerevan der de bygget seg et stadion, og i 2008 kunne Mika Stadium åpne i Shengavit-distriktet av byen. Seks år senere var imidlertid gjelden så stor at eierskapet ble overtatt av de armenske myndighetene, og stadionet har for øvrig også vært hjemmebane for flere andre klubber. Det er en del av et kompleks som blant annet også inkluderer en innendørs hall og fasiliteter for flere andre idretter. Stadionet har plass til 7 000 tilskuere, og dets hovedtribune har en karakteristisk bue som gjør at den skiller seg litt ut. På alle fire sider har man tribuner som er opphøyd fra bakken, og midtpartiene på langsidene har seter festet i avsatsene. Noen store boligblokker fungerer som bakteppe her og der, og også fra deler av stadionet har man utsikt mot fjellet Ararat med sine snødekte topper i det fjerne.
Jeg hadde lest at det faktisk var gratis inngang til alle armenske kamper i hjemlig liga, og det viste seg i hvert fall å holde stikk i alle de tre kampene jeg så i løpet av mitt opphold i landet. Etter at jeg hadde fått orientert meg frem til riktig inngang og kommet meg innenfor, kunne jeg ganske raskt slå fast at jeg likte Mika Stadium, som jeg kunne ta meg fritt rundt på slik jeg selv ville. Dagens kamp var altså et oppgjør i Armenian First League, som er nivå to av armensk fotball. Der sto Mika med 1-1-4 og fire poeng på sine seks kamper hittil, og med de var de å finne på en 13. plass av det som er 16 lag i divisjonen. Således virket det som en knalltøff oppgave som ventet denne ettermiddagen, for motstanderen Sardarapat sto med 7-0-0 på sine sju kamper. Altså full pott hittil, og de hadde allerede skaffet seg en fem poengs luke en kvartett som fulgte bak.
Gjestene ville fortsatt altså lede tabellen etter dagens kamp uavhengig av resultat, men de var selvsagt interessert i å fortsette sin flotte sesongstart uten poengtap. Det var imidlertid hjemmelaget Mika som nesten fikk en drømmestart da de i kampens niende minutt var uhyre nære på å ta ledelsen. Avslutningen smalt i tverrliggeren og ned før bortelaget fikk ballen i sikkerhet etter å ha sluppet med skrekken. Etter dette var det lite å melde om i form av store sjanser før pause, og for min del ble den første omgangen også brukt til å ta meg rundt på stadionet og ta noen bilder fra samtlige tribuner. Jeg gjorde også et forsøk på å telle de fremmøtte tilskuerne, og endte til slutt opp med å registrere 131 skuelystne. Tre av de utgjorde en slags heiagjeng for Mika, og de kunne etter hvert konstatere at deres helter hadde vært nærmest da lagene gikk i garderoben etter en målløs omgang.
Det tok en stund før det ble litt fart i kampen igjen, men jeg sto litt med en følelse av at Sardarapat virket litt skarpere, og i det 73. minutt var det deres tur til å treffe metallet da et innlegg ble flikket i tverrliggeren og over. Tre minutter senere fikk vi omsider nettsus, og det var bortelaget som tok føringen. Etter et fint gjennomspill, tok de seg ned til dødlinja og la inn i feltet, der Levon Vardanyan gjorde alt rett og satt inn 0-1. Ytterligere tre minutter senere kunne Sardarapat doblet ledelsen, men spissen som var mål for innlegget fikk bare såvidt tåspissen på ballen og styrte den like utenfor. Om vi nok en gang hopper tre minutter frem i tid, er vi altså i kampens 82. minutt, og da følte jeg at det på mange måter ble avgjort da gjestene doblet ledelsen. Yuriy Budagyan var det denne gang som skar inn fra høyrekanten og satt ballen under keeper og i mål til 0-2.
I det 89. minutt var bortelaget nære på igjen, etter nok et innlegg foran mål. På bakre fikk en av deres spillere stå helt alene og avslutte, men Mikas keeper fikk blokkert på streken. På overtid fikk Mika en tilsvarende sjanse i motsatt ende av banen, men avslutningen på bakre stolpe ble denne gang styrt like utenfor. Dermed endte det med 0-2 og borteseier til Sardapat, som for ordens skyld er en ny klubb som spiller sin første sesong på dette nivået, men som befestet sin plass som serieledere helt på toppen av tabellen der de fortsatt sto uten poengtap og så ut til å suse mot opprykk. Min debut i armensk fotball var overstått, og det var en fin opplevelse i et stadion det var fint å se fotball i.
Det hadde ikke vært noen kiosk eller lignende på kampen, og en rumlende mage minnet om at det nå var på høy tid med litt påfyll av mat. Jeg gledet meg også litt til å teste ut det armenske kjøkken, og på veien tilbake til metrostasjonen stakk jeg derfor innom en restaurant jeg var i ferd med å passere. Mon tro om den ikke het Pataro. Her viste det seg at de kun hadde menyer på armensk, og ingen av de to kvinnene der forsto engelsk. Med Lens-appen kom jeg et lite stykke på vei med å få oversatt menyen, men jeg er usikker på om vi ble enige om hva jeg faktisk endte opp med å bestille, for jeg fikk til slutt ikke bare én rett, men to. De blide damene stelte uansett meget godt med meg, og serverte meg nydelig mat som falt meget godt i smak. Da den andre retten ble servert fikk de også forsterkninger i form av en kollega som tydeligvis skulle starte sitt skift og som snakket nokså godt engelsk.
Jeg endte opp med å gå derfra mett og meget fornøyd, etter et nydelig måltid til en meget god pris, så de hadde i hvert fall gjort seg fortjent til drikkepengene jeg la igjen. Turen gikk nå med metro tilbake til Republic Square, og videre til fots derfra. Det hadde nå mørknet, og jeg planla å sjekke ut et par puber på vei tilbake til hotellet. Første stoppested i så måte ble Liberty Pub, før jeg etter hvert gikk videre til Beatles Pub. Da jeg omsider takket for meg og trakk meg tilbake, hadde jeg kun et par minutter å gå tilbake til min base ved Royal Plaza. Det hadde vært en fin start på turen, og dagen etter skulle jeg også få sett enda mer av byen; i tillegg til en kamp på selveste nasjonalstadionet.
Armenian ground # 1:
Mika v Sardarapat 0-2 (0-0)
Armenian First League
Mika Stadium, 23 September 2025
0-1 Levon Vardanyan (76)
0-2 Yuriy Budagyan (82)
Att: 131 (h/c)
Admission: Free
Next game: 24.09.2025: Noah v Van
Previous game: 21.09.2025: Kvik Halden v Fredrikstad 2