Notodden v Fredrikstad 18.11.2017

 

Lørdag 18.11.2017: Notodden v Fredrikstad

Sett med FFK-øyne burde kanskje dette kapittelet fått navnet ‘Skandalen i Telemark’, men lite ante de tilreisende fra plankebyen om hvilken ydmykende opplevelse som ventet da de denne lørdagen satt kursen mot Notodden. Selv hadde jeg sett muligheten for et nytt stadionbesøk allerede da Notodden møtte Raufoss i de første kvalifiseringskampene mellom toerne i de to andredivisjons-avdelingene, og selv om det en stund så ut som om et håpløst FFK skulle rykke rett ned, klarte de å karre seg til kvalikplassen og sørge for et falskt håp blant tilhengerne. Det måtte straffespark til da Notodden etter to kamper beseiret Raufoss, og da bortekampen ble flyttet fra søndag til lørdag, hadde jeg også muligheten til å dra. Etter det første møtet i Fredrikstad tok jeg derfor imot tilbudet om en plass på Gladbussen, og får takke Anders Amundsen-Askedal for at han sponset en plass til meg og lovet å plukke meg opp på Korsegården.

Litt forsinket ble jeg rundt halv tre plukket opp av en feststemt gjeng, og med et par innlagte røyke- og toalettpauser kom vi oss etter hvert til Notodden, som selvsagt ligger i Telemark, omtrent 120 kilometer sørvest for Oslo. Notodden var så sent som for 150 år siden en liten grend med noen få hundre innbyggere, men de fleste kjenner vel til industrieventyret med Sam Eyde, Kristian Birkeland, Norsk Hydro og Tinfos, og de to sistnevnte bedriftene må få æren for at Notodden vokste frem som en industriby. Selv om begge i dag er borte fra byen, har den siden den gang etablert seg som en handels- og serviceby for regionen, samtidig som noe annen industri har kommet til, og Notodden har i dag i overkant av 9 000 innbyggere. Det var med rundt en time og et kvarter til avspark at vi ankom ganske samtidig med flere andre busser fra plankebyen.

Dermed var det tid til å ta en kjapp tur innom Bellman pub, der FFK-folket hadde tatt totalt over, og i all sin naivitet virket det som om de aller fleste av de hadde god tro på at deres vanstyrte klubb skulle klare brasene i returoppgjøret etter 0-0 i første kamp i Fredrikstad. Jeg må innrømme å ha tilhørt de som av en eller annen grunn trodde dette skulle gå greit til slutt, selv etter å ha sett den tamme forestillingen da Notodden hadde vært nærmest seier en uke tidligere. Fra plassen utenfor puben kunne vi se ned på Idrettsparken, der kveldens kamparena lå flott til langs Tinnelva, og med en drøy halvtime til avspark spaserte jeg sammen med flere andre over gangbrua som krysser den nevnte elva. Inngangsbillett til 100 kroner hadde blitt ordnet på bussen, der Anders igjen nektet å ta imot betaling for billetten, og etter litt køing og ransaking kunne jeg snart entre Idrettsparken.

Notodden FK er en forholdsvis ung klubb som ble stiftet så sent som november 1999, men det skjedde som et samarbeidsprosjekt ved at klubbene Snøgg og Heddal slo seg sammen med et mål om å ha en førstedivisjonsklubb innen 2005. Således lå de nok litt etter skjema da de i 2004 rykket opp til 2. divisjon, men fra 2005 har klubben årlig blitt sponset med millionbeløp av sin rike onkel Kjetil Holta. I 2006 fulgte de opp med å vinne sin andredivisjons-avdeling, slik at de to år etter det opprinnelige skjema var klar for spill på nest øverste nivå. Der debuterte de med en 9. plass før de fulgte opp med å gjøre sin hittil beste ligasesong i form av et sjetteplass i 2008. Dessverre for klubben endte den påfølgende sesongen i nedrykk, og da de returnerte ved å i 2011 vinne sin andredivisjons-avdeling suverent, ble det umiddelbart nedrykk tilbake til 2. divisjon, der de har hatt tilhold siden.

Hva gjelder klubbens hjemmebane, så er også den ny, og klubben spilte tidligere på Notodden stadion, som var deres hjemmebane frem til 2008. Idrettsparken ble tatt i bruk til sesongåpningen dette året, og tilskuerrekorden på 2 723 stammer også fra denne sesongen og et Telemarks-derby mot Odd, mens hovedtribunen med 2 257 seter under tak ble åpnet først året etter. Dette er også anleggets eneste tribunebygg, og undertegnede tok sammen med bortefolket oppstilling på motsatt langside, der det på den ene banehalvdelen er en seksjon med ståtribune under åpen himmel. Som nevnt ligger også Idrettsparken flott og sannsynligvis idyllisk til langs Tinnelva kun få meter unna, selv om det ikke var lett å se særlig av omgivelsene i november-mørket. Jeg så for øvrig heller aldri noe til et eventuelt kampprogram, og regner derfor med at det ikke var trykket noe slik. Man er jo ikke bortskjemt med slikt i dette fotballens u-land.

Nå skulle de to klubbenes skjebne avgjøres, og det skulle bli en aldeles katastrofal første omgang for et FFK som havnet under allerede i kampens sjuende minutt etter scoring av Erlend Hustad. En marerittaktig periode fulgte midt i omgangen, da Notodden scoret ytterligere tre ganger på seks minutter. Steffen Jensen og Martin Soleim Holmen sørget for 3-0 etter henholdsvis 22 og 24 minutter. Jeg har problemer med å finne ord for å beskrive det som skjedde, for pinlig er ikke engang forbokstaven når man skal skildre det FFK leverte. Det var selvsagt fantastisk for et Notodden som imponerte, og FFK-spillerne måtte til og med ta en teamtalk ute på banen etter det tredje baklengsmålet. Det hjalp ikke stort, for fire minutter senere sto det 4-0 etter snaut 28 minutter, og et ynkelig FFK var i ferd med å bli ydmyket totalt.

Noen lot det gå ut over anlegget ved å sparke i stykker reklameskilt etc, som om det var Idrettsparken sin feil at et vanstyrt FFK blir gjort til latter av “småklubber fra distrikts-Norge”. Andre gikk rett og slett tilbake til bussene, men mange av de anslagsvis 7-800 tilreisende fra Østfold var fortsatt der for å få med seg at Sanel Kapidzic reduserte slik at det sto 4-1 til pause. Hjemmefolket blant de 2 105 tilskuere var på sin side forståelig nok i ekstase, og i frustrasjonen over FFK skal man ikke ta noe bort fra det faktum at Notodden spilte en god kamp og ledet fullt fortjent etter å ha rundspilt FFK. Det begynte også å bli temmelig kaldt, og bussen fristet, men jeg hadde ikke kommet hit for å se noe mindre enn hele kampen, selv om pausen ble brukt til å holde seg i bevegelse i minusgradene.

Det var fortsatt en hel omgang igjen til å ydmyke FFK ytterligere, og Erik Midtgarden gjorde sitt ved å sette inn 5-1 et snaut kvarter etter pause. FFKs vikartrener Bjørn Petter Ingebretsen flyttet opp stopper Mislav Leko som spiss, og han reduserte to ganger med hodestøt, slik at det sto 5-3 med drøyt sju minutter igjen av ordinær tid. Noen av de rødhvite begynte å håpe på et mirakel, men det var bare å innse at FFK rykker ned i 2. divisjon mens Notodden fortjent kunne feire opprykk til 1. divisjon etter å vunnet både kampen og sammenlagt 5-3. Mens de såkalte spillerne i FFK gråt over nedrykk, var det fyrverkeri langs elvebredden da telemarkingene slapp jubelen løs, og ledsaget av fyrverkeriet strenet jeg tilbake mot bussen i kulda.

Selv om det tok ti år å returnere sist gang FFK rykket ned på nivå tre, føler jeg fortsatt at klubben kanskje kan ha godt av en tur ned igjen nå, men det betinger at det ryddes opp en gang for alle. Nå må det bygges fra scratch med en stamme av sultne, lokale spillere i stedet for lykkejegere, og ikke minst tror jeg det er på tide at flere (van)styremedlemmer får et solid tupp i ræva. Med en av divisjonens største budsjett vanstyrte de FFK til nedrykk, og i alle årene jeg har sett FFK, sliter jeg faktisk med å minnes noe mer pinlig enn det jeg var vitne til den første halvtimen på Notodden. FFK har fått som fortjent, varen er levert, og den «heter» 2. divisjon og spill mot klubber som Stabæk 2 i 2018!! De skal sannsynligvis også møte Moss, og da har nok i så fall mossingene seks poeng i banken.

Stemningen var naturlig nok noe mer laber på bussen hjem, men tross alt ikke verre enn at noen dro i gang sanger og så frem mot nye arenaer å besøke i 2018, samtidig som majoriteten så det som en mulighet til en ny start. Det er jo en hel rekke av spillere som står uten kontrakt etter sesongen, og forhåpentligvis vil det skje ting også i ledelsen. Det var en lang tur hjem, og like etter 22.30 ble jeg sluppet av på Korsegården, der jeg så Drøbak-bussen kjøre idet jeg gikk av. Det var bare å belage seg på en halvtimes venting, og noen minutter fikk jeg slått i hjel ved å unne meg en enorm pølse inne på Shell-stasjonen. I kulda var det godt å omsider komme seg på bussen, og til tross for å være noe forsinket, rakk jeg med nød og neppe også å bytte buss slik at jeg kom meg hjem en gang rundt halv tolv. Det er bare å gratulere Notodden, og i ettertid tror jeg faktisk de skal være glad for at de møtte FFK snarere enn Elverum.

 

Norwegian ground # 82:
Notodden v Fredrikstad 5-3 (4-1) – 5-3 to Notodden on aggregate
1/2 divisjon playoff, 2nd leg
Idrettsparken Notodden, 18 november 2017
1-0 Erlend Hustad (7)
2-0 Steffen Jensen (22)
3-0 Martin Soleim Holmen (24)
4-0 Amani Dickson Mbedule (28)
4-1 Sanel Kapidzic (38)
5-1 Erik Midtgarden (69)
5-2 Mislav Leko (76)
5-3 Mislav Leko (83)
Att: 2 105
Admission: 100 kroner

 

Next game: 26.12.2017: Tooting & Mitcham United v Dulwich Hamlet
Next norwegian game: 21.03.2018: Manglerud Star v Drøbak/Frogn (@ Drøbak/Frogn)
Previous game: 17.11.2017: Stabæk U16 v Viking U16 (cup final @Fornebu Arena)

More pics

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg