Søndag 10.11.2024: Bodø/Glimt v Fredrikstad
Årets siste lange bortetur med FFK sto for døren, og allerede i 06.00-tiden var jeg oppe for å få i meg litt frokost før vi skulle sette kursen mot Gardermoen. Klokken 07.00 sto som avtalt Pål, Jon Erik og Gunhild utenfor for å plukke meg opp, og etter å ha plukket opp Marius på Torp, fortsatte vi nordover mot Gardermoen, Der skulle vi ha SAS sitt 10.35-fly til Bodø, for FFK skulle nå opp mot Bodø/Glimt på Aspmyra Stadion, der jeg for øvrig også ville fullføre Eliteserien. Mens jeg fikk meg en ekstra blund på flyet, hadde vi åpenbart medvind på veien opp, og kunne allerede før klokken 12 tusle ut av terminalen og inn mot sentrum. Der hadde foreløpig ikke byens bruneste pub, Norlænningen, åpnet ennå, men mens de andre valgte å dra for å få seg litt mat på Egon, nøyde jeg meg med en pølse fra Narvesen mens jeg ventet på at klokken skulle bli ett slik at Norlænningen åpnet.
Bodø er en by og kommune som ligger ved kysten i regionen Salten, og er samtidig både administrasjonssenter og største by i Nordland fylke. Selve Bodø by har rundt 43 000 innbyggere, mens kommunen med samme navn har drøyt 53 000 innbyggere. Det stabile fisket bidro til at Bodø i 1816 fikk bystatus, og dette var for å skape en kjøpstad i nærheten av Lofoten, slik at fisken ikke først måtte via Bergen. Det var likevel først i 1860-årene at sildefisket gjorde Bodø til en merkbar by på norgeskartet. Byen ble gjenreist etter å ha blitt bombet under den andre verdenskrig. Den har også en sterk tilknytning til Forsvaret, og da spesielt til Luftforsvaret, som hjemsted for Norges største militære flystasjon.
Inne i sentrum hadde vi møtt på den engelske banehopperen Jeremy, som har Glimt-sympatier og hadde tatt turen over til Bodø allerede på onsdag eller torsdag for å også se deres europacup-møte med Qarabag. Jeg traff ham for første gang i Tromsø da jeg var der med FFK tidligere i år, og senere har han også fått med seg en kamp her i Fredrikstad. Mens de andre dro på Egon, slo vi oss snart ned på Norlænningen. Der kunne han fortelle at han ikke lot seg imponere av det han hadde sett fra Glimt i deres tap mot Qarabag, og mente at FFK burde kunne ha mulighet til å få med seg noe fra Aspmyra. Han takket etter hvert for seg for å dra og spise, men andre hadde kommet til. Etter å ha ladet opp en stund på Norlænningen, tok noen av oss turen videre til Piccadilly Pub, og ble der til det var på tide å bryte opp for å gå mot Aspmyra.
Fotball ble relativt sent introdusert i Bodlø, og da fotballklubben Bodø/Glimt ble stiftet i 1916 under navnet Glimt, var det som byens første. De viste seg at det allerede var en klubb i Orkdal med samme navn, og det første til at man i 1948 endret navn til Ski- og Fotballklubben Bodø/Glimt. Første del av dette navnet ble for øvrig vedtatt fjernet på årsmøtet i 1987, etter at skigruppa da allerede hadde vært nedlagt i en årrekke. Deler av Bodø/Glimts historie er også historien om de nordnorske klubbenes kamp for å få være med i de landsdekkende turneringene. Det var først i 1963 at de nordnorske klubbene fikk delta i Norgesmesterskapet (cupen), og selv om de fra 1972 også fikk delta i den øverste divisjonen i serien, var det først i 1979 at de stilte på lik linje med landets øvrige klubber. I årene 1929-1969 ble det arrangert et eget Nord-Norgesmesterskap, og Bodø/Glimt er en av klubbene som står med ni titler i den turneringen som etter 1963 mistet litt av interessen og til slutt altså ble avviklet etter at Glimt tok tittelen i 1969 som turneringens siste vinner.
De nordnorske klubbene fikk under tvil delta i Norgesmesterskapet for første gang i 1963, og det sies at Glimt spilte seg inn i manges hjerter da de tok seg til kvartfinalen. Selv om Glimt ikke ble landsdelens første representant i øverste divisjon – den æren tilfalt Mjølner i 1972 – var det ting på ferde i Bodø. Likevel tok de et par år før de overvant de ekstra hindringene som ble lagt i deres vei. Fra 1973 var det tre avdelinger på nivå 2; to sørnorske og en nordnorsk. Mens vinnerne fra de sørnorske rykket direkte opp i toppdivisjonen, måtte imidlertid vinneren av den nordnorske avdelingen spille en ekstra kvalifisering om den siste opprykksplassen mot lagene som endte på andreplass i de andre avdelingene. Glimt gikk ubeseiret gjennom 1974-sesongen, og i 1975 vant de til og med alle sine kamper, men begge ganger snublet de like vel i kvalifiseringen.
Likevel skulle 1975 bli en stor sesong for Glimt, og kanskje viste de urettferdigheten i dette systemet ved å ikke bare spille seg frem til det årets, men også vinne den. Vard ble slått 2-0 i finalen, og Glimt ble ikke bare den første nordnorske finalist, men også den første nordnorske cupmester. Året etter sikret de seg omsider opprykk ved å først vinne sin avdeling og deretter den nevnte kvalifiseringen de måtte gjennom (dette systemet forsvant først i 1979), og i 1977 ble de i sin debutsesong på øverste nivå nummer to i både serie og cup; slått av kun Lillestrøm i begge. Etter fire sesonger blant eliten, rykket de ned, og utover i 1980-årene hadde de noen mørke år der de også var nede i 3. divisjon på et tidspunkt der lillebroren Grand Bodø spilte i divisjonen over. I 1993 var de under ledelse av Trond Sollied tilbake på øverste nivå, og tok seriesølv samtidig som de sikret seg sin andre (og foreløpig siste) cuptittel med finaleseier over Strømsgodset.
Siden den gang har de gått opp og ned, men etter siste opprykk tilbake til Eliteserien i 2017, har klubben under ledelse av Kjetil Knutsen etablert seg som en maktfaktor i norsk fotball, og i Covid-året 2020 ble de noe overraskende for mange den første serievinner fra Nord-Norge. De gjentok bedriften på enda mer imponerende vis året etter, før de tok en foreløpig siste ligatittel i 2023. Det var altså de regjerende mestrene FFK skulle opp mot. Bodø/Glimt hadde også hatt stø kurs mot et nytt seriemesterskap, og ledet et tidspunkt med ti poeng ned til toer Brann, og Glimt måtte vinne dagens kamp for å komme à poeng med et formsterkt Brann som dagen før hadde tatt over tabelltoppen med seier over Lillestrøm. For FFK sin del hadde sjansen til å kvalifisere seg for europacup-spill gjennom ligaen røket med tapet i Drammen og uavgjort-kampen hjemme mot KBK, men det var fortsatt et håp dersom de vant samtidig som de hadde resultatene med seg. Vi hadde betalt 200 kroner for bortebilletter, og tok med rundt tjue minutter til avspark plass på bortetribunen bak det ene målet.
Det var i 1965 at man startet byggingen av Aspmyra Stadion, og året etter ble anlegget åpnet og sto klart til byens 150-årsjubileum og Glimts 50-årsjubileum. Den første kampen var en 3. divisjonskamp mellom Glimt og Mosjøen. Etter at det i 1980 ble lagt fast dekke på løpebanene, var Aspmyra samme år vertskap for det første friidretts-NM arrangert i Nord-Norge. Aspmyra Stadion ble ombygget og renovert rundt årtusenskiftet, og det har også etter dette blitt gjort visse ting. I 2006 ble det lagt kunstgress, og i 2022 ble anlegget igjen bygget ut litt, slik at man i dag har en kapasitet på 8 270. Publikumsrekorden lyder imidlertid på 12 189, og stammer fra en cupkamp mot Viking i 1975. Dette skal også fortsatt være det største tilskuertall på noe idrettsarrangement i Nord-Norge den dag i dag. Etter å ha tatt en titt på statuen av Harald ‘Dutte’ Berg på utsiden, kom jeg meg altså innenfor og var klar for kamp.
Etter det noen karakteriserte som en veldig harry og Disney-aktig pyro-show i klubbens regi, startet kampen med at Glimt ikke overraskende fikk styre og ha veldig mye ball. Det var nok klokt av FFK å legge seg lavt og frustrere hjemmelaget, og Glimt slet da også med å bryte ned det solide FFK-forsvaret. Statistikken for ballinnehav viste hele 81-19 i vertenes favør i pausen, men det nærmeste de kom var et skudd fra Patrick Berg som Jonathan Fischer reddet uten store vansker. I stedet var det FFK som slo til med drøyt fem minutter til pause. Morten Bjørlo hadde allerede forsøkt seg og skutt over på et frispark, men nå var det Joannes Bjartalid som tok frispark ute på kanten. Han pisket ballen inn hardt og presist, og i feltet stusset Stian Stray Molde inn 0-1. Her fikk vi imidlertid nok et eksempel på hvordan VAR dreper gleden. Fra vår posisjon på motsatt kortside, virket det som noe avmålt og avventende jubel, og på bortefeltet begrenset det seg derfor till litt halvhjertet feiring, med flere som ikke turte å juble. Ganske riktig ble det da også en VAR-sjekk, og etter å ha sett kampen på nytt på TV etter hjemkomst kunne jeg der se at TV-seerne ble informert om dette. På stadion fikk vi imidlertid ingen slik informasjon, så det er bare nok et bevis på at de i stadig større grad gjør fotballen til en TV-sport ved å tilrettelegge for sofasupportere snarere enn de som bruker tid og penger på å faktisk følge klubbene rundt. Vi var nå tilbake til å feire avspark..
0-1 sto seg til pause, og et gull-jagende Glimt gikk etter hvilen til verks for å snu kampen. De spilte FFK fryktelig lave, og gjestene hadde mer enn nok med å forsvare seg, uten at det foreløpig ble de helt store sjansene ut av det. Vi nærmet oss halvspilt omgang da hjemmelagets Jostein Gundersen fikk sitt andre gule da han felte en Patrick Metcalfe på vei gjennom. Nå hadde vel FFK en god mulighet til å ri dette i land? Kanskje mistet man litt fokus og tenkte i nettopp de baner, for det var etter dette at Glimt i stedet slo til. Nå var det ingen verdens ting å si på Patrick Bergs utligning i det 75. minutt, for etter at en corner ble stusset videre, dro han til på volley og utlignet til 1-1 med et fantastisk mål. Fire minutter senere følte jeg derimot at det var et ‘drittmål’ å slippe inn da Glimt tok ledelsen. Jens Petter Hauge gjorde forarbeidet og slo inn, og foran mål kom Andreas Helmersen seg foran Stian Stray Molde og ballen gikk via ham og i mål til 2-1. FFK var imidlertid ikke slått, og i det 88. minutt fant var det to innbyttere som sørget for jubel på både bortetribunen og i Bergen. Brandur Hendriksson leverte et glimrende innlegg inn i feltet, og der fikk Henrik Skogvold på nokså akrobatisk vis satt inn utligningen til 2-2. Akkurat det var nok ingen av lagene 100% fornøyd med, men det ble ikke flere mål.
Dermed endte det altså 2-2 foran 5 872 tilskuere, og for noen av oss var det bare å ta bena fatt og haste mot flyplassen, der vi skulle ha 21.55-flyet hjem. En god bortekamp av FFK, som med resultatet på Aspmyra har tatt poeng fra alle andre Eliteserie-lag i år. Ett poeng på Aspmyra ville jeg gladelig tatt på forhånd, men denne gang var det sannsynligvis likevel ikke nok til at man kan gjøre seg forhåpninger om å ta seg til Europa via ligaen. Til det blir det nok for langt opp til Rosenborg som dessverre vant sin kamp. Dermed er det cupfinalen det nok vil stå og falle på i så måte. Vi rakk alle sammen flyet med et nødskrik, og landet på Gardermoen litt over klokken elleve etter vår dagstur til Bodø. Nå gjensto bare kjøreturen hjem, og litt etter klokken ett kunne jeg låse meg inn hjemme etter en fin tur.
Norwegian ground # 258:
Bodø/Glimt v Fredrikstad 2-2 (0-1)
Eliteserien
Aspmyra Stadion, 10 November 2024
0-1 Stian Stray Molde (40)
1-1 Patrick Berg (75)
2-1 Andreas Helmersen (79)
2-2 Henrik Skogvold (88)
Att: 5 872
Admission: 200 NOK
Next game: 14.11.2024: Fredrikstad G19 v Mjøndalen G19
Previous game: 09.11.2024: Drøbak/Frogn v Åsgårdstrand
