Torsdag 30.05.2019: Lysekils AIK v Håfreström
Jeg hadde i lengre tid kikket på mulighetene for en dobbel eller trippel på andre siden av svenskegrensen, og gjerne en der Lysekils AIK var en av hjemmelagene. Sjansen bød seg da jeg på programmet for Kristi himmelfartsdag fant en rekke kamper med tidlig avspark, inkludert deres kamp på flotte Gullmarsvallen. Jeg luftet tanken om en svensk trippel denne dagen for Elisabeth, og hun likte umiddelbart denne idéen. Etter at hun hadde fått arrangert med hundepass, ble planen lagt, og det var klart for en Sverige-tur. Jeg hadde også ordnet med overnatting hos min kompis Jon Erik på Selbak, siden vi var avhengige av en tidlig start denne torsdagen, så jeg dro ned til ham allerede onsdag ettermiddag eller kveld.
Etter en trivelig kveld sammen med Jon Erik var det etter hvert bare å komme seg i seng for noen timers søvn før vår utflukt dagen etter. Elisabeth hadde overnattet hjemme i Rømskog og skulle plukke meg opp i Sarpsborg, så jeg hadde planer om å ta bussen dit opp. Da vi våknet til striregn og nitrist vær, insisterte imidlertid Jon Erik på å svippe meg dit opp før han selv dro på jobb (noe som hindret ham i å slenge seg på vår tur). Det skulle være avspark klokka 13.00 i Lysekil, og vi hadde en drøy halvannen times kjøretur foran oss fra ‘pæddekummen’ og dit ned. I tillegg hadde vi beregnet rikelig med tid for å ankomme i god tid og muligens også bevilge oss en rast underveis. Derfor var det vil så vidt jeg huske ikke lenge etter klokka elleve at jeg møtte Elisabeth ved bussterminalen i ‘den andre byen’ og satt kursen mot Sverige.
Drittværet vedvarte, men turen ned til Lysekil gikk likevel uten større problemer. Lysekil ligger i landskapet Bohuslän, og er en liten by med snaut 8 000 innbyggere. Den har på tre sider av seg sjøen med en skjærgård full av små øyer, holmer, skjær og flott natur. Lysekil var opprinnelig en liten fiskerlandsby, og sildefiske og tilhørende industri har vært av stor betydning opp gjennom årene. På 1700-tallet var dette en av kun fem vestkyst-havner der sildepakking og sildevraking var tillatt. Salterier og trankokerier ble etablert, og Lysekil vokste. På siste halvdel av 1800-tallet utviklet den seg også til å bli badested som tiltrakk seg turister. Lysekil var også involvert i eksport av kulelager til England i den såkalte Operation Bridford under andre verdenskrig. I 1975 ble for øvrig et stort raffineri innviet, og det har blitt en viktig arbeidsgiver i området.
Lysekil gir meg assosiasjoner til svensk skjærgårds-idyll, og jeg er nok langt fra den eneste som forbinder vakre Lysekil med slik idyll. Det er lett å se hvorfor turister stikker innom her når man kommer inn i den koselige byen, men akkurat denne dagen fremsto den så visst ikke fra sin beste side. Den blåste heftig, og regnet som pøste ned kom blåsende sidelengs i de konstante vindkastene. Det var rett og slett fullstendig ufyselig, men likevel var det med en herlig forventning at vi parkerte utenfor Gullmarsvallen; hjemmebanen til Lysekils AIK. Det som på idrottsplats.se beskrives som et av Sveriges vakreste idrettsanlegg ligger usedvanlig flott til ned mot sjøen og omkranset av svaberg. Der jeg skuet utover kunne jeg bare tenke meg hvor fint det er her når den viser seg fra sin beste side, og ikke på det som veteranen i inngangspartiet beskrev som årets hittil tristeste dag.
Vi betalte 50 svenske kroner hver for entré, og fikk jaggu med et slags ‘program’ gratis. Det var en tynn 4-siders affære, men hadde i hvert fall både de to lags tropper og en oppdatert tabell; noe som er mer enn man kan regne med å få på tilsvarende nivå i Norge. Det var bare å stikke det innenfor jakka for å beskytte det mot regnet mens vi tok en aldri så liten kikk rundt på Gullmarsvallen, som for øvrig har fått sitt navn etter fjorden Gullmarn som her går inn ved Lysekil. Det fristet lite, men det bare å først som sist ta på seg rollen som fjellgeit og klatre litt i svabergene og klippene bak bortre langside for å få knipset noen blinkskudd. Elisabeth snudde på grunn av regnet som kom piskende sidelengs og gjorde det hele til en nokså miserabel oppgave, men jeg følte jeg måtte litt lenger opp før jeg kunne snu.
Gullmarsvallen ligger som nevnt nesten helt nede ved vannet, helt ytterst på en odde som går ut fra byen. Omgitt av bohuslänske klipper og svaberg har den en fantastisk beliggenhet, og er faktisk et resultat av det vi i hvert fall her til lands kalte nødsarbeid. I 1930-årene var jo arbeidsledigheten stor, og staten hyret arbeidsløse steinarbeidere til å stå for steinarbeidet ved Gullmarsvallen, som åpnet i 1934. Det var nok da et flott skue, med sitt herlige inngangsparti i stein som fortsetter rundt i en steinmur. Det eneste av tribunefasiliteter er en tribune på den ene langsiden (nærmest sjøen). Jeg vil påstå at den strekker seg noe slikt som 3/5 av banens lengde, men den står nær sagt naturligvis midt på denne langsiden.
Denne tribunen byr på tre rader med sitteplasser i form av benkerader i tre, og bak disse er det ståplasser. På motsatt langside – der jeg klatret oppover i svabergene – står man eventuelt under åpen himmel, men det var en slags opphøyd murkant der man kan stå på et betongunderlag og lene seg mot et gjerde om man skulle ønske det. Lite fristende akkurat denne dagen, og der jeg kunne forestille meg at det nok også kan være populært å sitte oppe i selve svabergene på en herlig sommerdag, var det nå temmelig uaktuelt der naturen ga uttrykk for sin vrede over Gullmarsvallen. Det skal også nevnes at det her også har vært arrangert konserter og andre tilstelninger. Gyllene Tider, Roxette og Håkan Hellström er blant de som har opptrådt her.
Dagens kamp dreide seg om ligapoeng i Division 4 Boshulän/Dalsland, der Bengtsfors toppet tabellen foran IF Viken og IFK Valla. Dagens gjester Håfreströms IF lå på en sjetteplass med fire poeng opp til teten, mens for vertene så det ikke spesielt lyst ut. Av divisjonens tolv lag lå de nemlig som nestjumbo med kun ett poeng så langt, og med bare Brålanda bak seg på målforskjell. Om man skulle dømme ut fra dette burde det jo være gode muligheter for en borteseier, men det er ikke alltid så enkelt som at man kan vurdere slikt ut fra en tabell uten annen informasjon og ytterligere kjennskap til saker og ting, og det skulle denne kampen bli et prov på.
Det er dessverre ikke altfor mye jeg kan fortelle om Lysekil AIK, men logoen deres vitner om en stiftelsesdato så sent om 2015. Det var åpenbart da Lysekils FF og Slättens IK slo seg sammen med det resultat at Lysekils AIK så dagens lys. Litt overraskende var det for meg å oppdage at de var en såpass ung klubb, selv om de to klubbene som slo seg sammen selvsagt har en lenger historie hver for seg, men slik er det når man driver banehopping på jaktmarker der man hittil ikke har fordypet seg altfor grundig i de forskjellige klubbene og deres historier. Til tross for været likte jeg meg i hvert fall godt her, og hadde sett frem mot mitt besøk for å se kampen som nå ble sparket i gang i uværet.
Allerede mens jeg fortsatt lekte fjellgeit hadde dommeren blåst i fløyta for å signalisere starten på dagens batalje, og mens jeg gjorde mitt beste for å komme meg nedover igjen uten å skli, så jeg at det utfra tabellen å dømme kanskje noe overraskende var vertene som tok et lite initiativ. I ruskeværet tok de ledelsen i det 19. minutt da Rasmus Wik fant nettmaskene, og noen få minutter før pause doblet Robin Karlsson ledelsen til 2-0. Det sto seg også til pause, og spillerne kunne haste inn i garderobene for å søke ly for en stakket stund. Det hadde allerede tilskuerne kunnet gjøre under overbygget der samtlige så kampen fra.
Skjønt én tilskuer trosset i etter hvert værgudene og tok seg en klatretur opp i svabergene, for Elisabeth fant etter å ha sett mine bilder ut at også hun likevel måtte en tur høyere opp, og hun så nokså stakkarslig ut der hun til dels tvekroket kjempet mot regnet og vindkastene for å klatre helt til topps og få sine blinkskudd. Våt men fornøyd med egen innsats kom hun tilbake, og vi talte oss frem til 72 tilskuere – noe som sto i enorm kontrast til det offisielle tilskuertallet som etter hvert ble offentliggjort som 28! En del av de var tilreisende fra Håfreström, og de håpet naturlig nok på en snuoperasjon mens hjemmefolket var fornøyd med det de hadde sett og nå luktet muligheten for sesongens første seier slik at de kunne starte en liten klatring på tabellen.
Tidlig i andre omgang ble det ny spenning da Hamed Hosseini reduerte til 2-1, men etter at både Karlsson og deretter Wik ble tomålsscorere sto det 4-1 med tjue minutters tid igjen. All tvil ble fjernet da Neo Forsström besørget 5-1 med kvarteret igjen, og en sen redusering fra Florijan Fejzulovic ble naturlig nok kun et trøstemål som fastsatt sluttresultatet til 5-2. Årets første trepoenger for Lysekils AIK, og for oss en flott ny bane huket av, til tross for at vi som nevnt til det kjedsommelige var alt annet med heldige været ved vårt besøk. Det hadde i det minste begynt å roe seg litt mot slutten av kampen, og det lovet godt da vi med to kamper til på dagens meny forlot idylliske Gullmarsvallen med kurs for Uddevalla.
Swedish ground # 4:
Lysekils AIK v Håfreströms IF 5-2 (2-0)
Division 4 Bohuslän/Dalsland
Gullmarsvallen, 30 May 2019
1-0 Rasmus Wik (19)
2-0 Robin Karlsson (42)
2-1 Hamed Hosseini (48)
3-1 Rickard Karlsson (64)
4-1 Rasmus Wik (70)
5-1 Neo Forsström (76)
5-2 Florijan Fejzulovic (86)
Att: 26 (officially, but we counted 72!!)
Admission: 50 SEK
Programme: Included
Next game: 30.05.2019: IK Oddevold v Kristianstad FC
Previous game: 27.05.2019: Drøbak/Frogn v Lokomotiv Oslo
Previous swedish game: 15.05.2019: Helsingborg v AIK