Onsdag 15.05.2019: Helsingborg v AIK
Da min Fredrikstad-kompis Jon Erik kom med et tilbud jeg rett og slett ikke kunne si nei til, var det bare å gjøre seg klar for en ny utflukt med fotball som tema. Forslaget gikk ut på at han som AIK-supporter hadde tenkt å kjøre den lange veien ned til Helsingborg for å se sitt svenske lag i aksjon der, og jeg hadde ikke behov for all verdens med betenkningstid før jeg takket ja til å bli med. Dermed var det bare å komme seg til Fredrikstad denne onsdags formiddagen, og etter å ha tatt bussen til Ski kunne jeg der stige på toget til plankebyen. Jon Erik var fortsatt på jobb da jeg hadde tatt meg videre med buss til Selbak, men jeg låste meg inn hos ham og ventet der på at han skulle komme fra jobb.
Det gikk altfor lang tid før jeg hørte aktivitet utenfor, og det var FFK-supporter og groundhopper Marius som hadde tatt turen fra Mysen og hadde med seg en kompis. Like etter kom Jon Erik selv, og snart satt vi i hans bil og suste av gårde sørover mot Skåne. Ved Hallandsåsen gikk det litt vel fort for noen og enhver, og visse bilister ble stoppet og tildelt en klekkelig mulkt før de fikk kjøre videre. Vi kom oss frem til Helsingborg med god tid til å også finne oss et vannhull før kamp, og i mangel på alternativer rundt Olympia valgte vi oss en slags pizza-sjappe der vi fikk oss litt mat og noe å leske strupen med.
Helsingborg er Skånes nest største by etter Malmö, og har snaut 110 000 innbyggere. Den ligger ved Øresunds smaleste punkt, med danske Helsingør på motsatt side av stredet. Mange vil i likhet med undertegnede ha benyttet seg av ferjene mellom de to byene ved flere anledninger og til dels forbinde Helsingborg med disse. Byen har imidlertid en historie som strekker seg tilbake til vikingtiden, og med sin beliggenhet har den hatt en militær strategisk posisjon. I 1658 ble byen svensk ved den såkalte Freden i Roskilde, da Danmark-Norge blant annet måtte gi fra seg Skåne, Halland og Blekinge. I 1709 ble Helsingborg inntatt av danske tropper, men Slaget ved Helsingborg året etter endte i en avgjørende svensk seier.
Etter drøyt fire timer i bilen var det godt u kunne spasere ned til kneipa vi fant, og ta en rast der. Det til tross for at jeg på et tidspunkt klarte å velte den store kebabrullen ned i fanget slik at en hjelpsom svenske ved nabobordet måtte komme ilende til med servietter. Jeg får sende en varm tanke til ham, og jeg fikk da måltidet opp på tallerkenen igjen samtidig som jeg på halvveis tilfredsstillende måte også fikk gjort meg delvis presentabel ved å få tørket av meg saus etc. Slik er det å være fomlete, men med måltidet satt til livs gikk vi uansett snart opp til kveldens kamparena Olympia for å kjøpe billetter. Jon Erik var det selvsagt uaktuelt med noe annet enn bortebilletter, og vi punget ut 150 svenske kroner hver oss.
Helsingborgs IF ble i 1907 stiftet som en sammenslåing av de to klubbene Svithiod og Stattena . Klubben var i 1924 med å starte opp Allsvenskan, som de vant i både 1929, 1930, 1933 og 1934. I 1941 vant de både serie og cup, og ble med det første svenske lag til å vinne the double. Med unntak av to sesonger hadde Helsingborg spilt samtlige sesonger i Allsvenskan da de rykket ned i 1968. Verre skulle det bli, og de rykket i 1971 ned på nivå tre. Det var først i 1992 at de igjen returnerte til toppdivisjone; da med en viss Henrik Larsson på laget (før han dro på seg den ufyselige Celtic-drakta). I 1998 vant ‘Di Röe’ den svenske cupen, som første tittel siden 1941. Og med Åge Hareide som manager fulgte de året etter opp med å vinne Allsvenskan.
Helsingborg IF hadde igjen etablert seg i toppen, og var i denne perioden et fast innslag i europacupene. I 2000/01-utgaven av ‘Champions’ League slo de blant annet ut italienske Inter i siste kvalifiseringsrunde og tok seg til gruppespillet, men endte der sist i sin gruppe. Men for å gjøre en lang historie så kort som mulig, vant klubben igjen cupen i både 2006, 2010 og 2011, og har med det fem slike titler. Kronen på verket i 2011 var dog ny serietittel; klubbens sjuende. I 2016 rykket de imidlertid ned igjen, etter kvalik-kamper mot Halmstad som etter uavgjort i første kamp snudde returmøtet helt på tampen og sendte Helsingborg ned. Denne gang tok det kun to år før de returnerte med Superettan-tittel i 2018, slik at de nå igjen er å finne i toppdivisjonen der de må kunne sies å høre hjemme.
Vi tok oss inn på Olympia, som har vært klubbens hjemmebane helt siden starten, og også er eldre enn klubben. Olympia åpnet i 1898, med navn inspirert fra det første moderne OL som to år tidligere hadde pågått i Athen. Arenaen var opprinnelig planlagt å huse sykling, skøyter og tennis, men det er for lengst historie. I fotball-VM i 1958 var den vertskap for Tsjekkoslovakias kamper mot Tyskland og Argentina. Olympia har både før og ikke minst etter dette blitt ombygd en rekke gang, og seneste modernisering var ferdig for kun for et par år siden. Det medførte dessverre at de åpne ståtribunene også fikk unngjelde og ble erstattet av moderne sittetribuner slik tiden tydeligvis krever – dog med såkalt safe standing på store deler av disse seksjonene. Vi så da også fra utsiden at fasaden er moderne, og Olympia er uansett en flott arena som fremstår som ganske typisk for det man ser av dagens anlegg.
Vi hadde plass bak det ene målet, og derfra kunne vi se at det var den gamle FFK-helten Tarek Elyounoussi som igjen tegnet seg på scoringslista da han sendte AIK i føringen med en heading etter et kvarters tid. De regjerende seriemesterne fra Solna var ikke den største favoritten til tittelen denne sesongen om man skulle tro AIK-ere vi snakket med, men de lå før kampen og snuste like bak teten, mens vertene nok først og fremst var opptatt av å etablere seg i toppdivisjonen igjen denne sesongen. Allerede minuttet etter utlignet de da Max Svensson ble spilt gjennom på glimrende vis og plasserte ballen i mål bak AIK-keeperen. De sortkledde rakk dog å ta tilbake ledelsen før pause, og det skjedde fra straffemerket. Henok Goitom var gjennom og ble lagt i bakken av HIF-keeperen, og straffesparket til Daniel Sundgren snek seg inne nede ved stolpen slik at det sto 1-2 halvveis.
Ledermålet hadde igjen blitt feiret med bluss på AIK-seksjonen, og det var ikke populært blant lovens lange arm. Det ble i løpet av kampen tilløp til tumulter i borteseksjonen da snuten tilsynelatende gikk litt vel hardhendt til verks. Det var også store protester mot både politi og fotball-styresmakter som fikk fra begge supporter-leire fikk det glatte lag for deres strengere tiltak mot tifo, bluss etc. «Fotbollsmördare» runget frem og tilbake på anlegget der 8 538 tilskuere hadde møtt opp, og flere av de 691 bortesupporterne trakk på smilebåndet av Skåne-dialekten de fikk tilsvar på. Etter pause var det uansett Tarek som igjen var mannen som etter hvert satt spikeren i HIF-kista ved å styre inn 1-3 drøyt halvveis ut i andre omgang. Det ble også sluttresultatet, og etter at Tarek etter kampslutt hadde vært borte og vekslet noen ord med Jon Erik, var det bare å belage seg på hjemturen til Selbak, der jeg skulle overnatte hos Jon Erik.
Swedish ground # 3:
Helsingborg v AIK 1-3 (1-2)
Allsvenskan
Olympia, 15 May 2019
0-1 Tarik Elyounoussi (16)
1-1 Max Svensson (17)
1-2 Daniel Sundgren (43)
1-3 Tarik Elyounoussi (69)
Att: 8 538 (691 away)
Admission: 150 SEK
Programme: None
Next game: 19.05.2019: Follo v Drøbak/Frogn
Next swedish game:30.05.2019: Lysekils AIK v Håfreströms IF
Previous game: 01.05.2019: Flint v Strømsgodset
Previous swedish game: 27.09.2018: IFK Göteborg v AIK