Frigg v Kurdistan 19.06.2015

Fredag 19.06.2015: Frigg v Kurdistan

I et nytt desperat forsøk på å stille fotball-hungeren (nå drar jeg heldigvis over på en Englands-tur i juli) valgte jeg å benytte denne fredagen til å se en kamp i Oslo. Etter å ha sjekket litt med kompiser, virket det uansett ikke som om det skjedde stort annet denne helgen, så jeg kunne like gjerne få med meg litt fotball. Jeg har nemlig bestemt meg for å prøve å se litt mer fotball igjen her til lands, så jeg satt meg på bussen innover mot hovedstaden.

Menyen for hovedstadsområdet besto denne fredagskvelden av tre kamper i Oslomesterskapet – en cupturnering som nå har fått sponsornavnet OBOS Cup, og som synes å være åpen for klubber som tilhører Oslo fotballkrets. En kikk på kamplisten i denne turneringen vitnet imidlertid om at den tilsynelatende ikke akkurat er noe de fleste klubbene satser voldsomt på. Og selv blant de som melder seg på er det (i hvert fall i år) tydeligvis mange som trekker seg underveis. Dette var også tilfelle denne fredagen, der jeg tidligere på dagen kunne konstatere at man opprinnelig utvalgte kamp mellom Heming og Oldenborg ikke ville bli spilt. Hjemmelaget hadde allerede blitt tildelt avansementet på walkover da gjestene hadde valgt å ikke møte. Og da det samme var tilfelle for Korsvoll v Lindeberg, gjensto kun en eneste kamp.

Dermed satt jeg kursen mot Tørteberg, der Frigg og Kurdistan skulle kjempe om avansement til tredje runde i denne tydeligvis ikke altfor gjeve turneringen. Etter en kort tur med T-banen steg jeg av på Majorstuen og gikk den korte veien bortover Slemdalsveien, der en gruppe romfolk tydeligvis hadde satt opp midlertidig leir delvis på fortauet utenfor Chateau Neuf, ved inngangen til Tørteberg. Dette er kort sagt et nitrist anlegg, og består av en kunstgressbane uten noe som helst av fasiliteter rundt banen. Slik normen har blitt, spesielt i Oslo-regionen, er det også flere andre klubber som spiller sine kamper her.

Frigg er jo en gammel storhet som seks ganger har spilt cupfinale, hvorav tre er vunnet. Siste triumf kom imidlertid så langt tilbake som i 1921, mens den siste finalen var i 1965, da man omsider måtte se seg slått av Skeid etter to omkamper. Friggs siste sesong på øverste nivå var i 1973, for øvrig samme år som man slo Arsenal i en treningskamp (de er vel såvidt jeg vet fortsatt det eneste norske laget som kan skryte av akkurat det). På et eller annet tidspunkt besluttet man å forlate Frogner Stadion til fordel for Marienlyst og senere Tørteberg, og det er trist å se at en historisk gammel kjempe som Frigg spiller på et så til de grader kjipt og spartansk anlegg.

Kampen hadde på NFFs sider stått oppført som en kamp for Friggs A-lag, som til daglig spiller i 3. divisjon, men jeg mistenkte at de i beste fall ville stille noe reservepreget – ikke minst da de dagen etter skulle ha «bortekamp» mot Oldenborg på Tørteberg. Var det også muligens grunnen til at Oldenborg ikke følte for å stille lag til sin kamp denne kvelden? Mye mulig.. Kveldens motstander var Kurdistan, som for øyeblikket sliter i bunnen av sin 6. divisjons-avdeling. Dette er selvsagt en klubb stiftet av kurdiske innvandrere, og jeg hadde liten tro på at de skulle kunne gi Frigg særlig motstand. Det viste seg da også å stemme..

Frigg var i førersetet fra start til tross for at de stilte meget resevepreget. Treneren som satt i en fluktstol på den ene langsiden pekte ut et par spillere som hadde spilt en del A-lagsfotball denne sesongen, innimellom de hyppige ropene til spillerne om at de måtte huske å bruke «max 2 touch». «Manien» med at alle på død og liv skal spille Barca-ball har for lengst inntatt også grasrota, men det var ikke mye som minnet om storspill ute på kunstgresset. Frigg tok en tidlig ledelse som ble doblet med drøyt ti minutter til pause. Det må sies at kvaliteten var alt annet imponerende, og jeg vil anta at det er den organiserte fotballkamp jeg har sett med lavest nivå ute på banen. Igjen savnet jeg også intensiteten og duellspillet som fort blir borte på kunstgress. Jeg registrerte vel en eneste takling i løpet av kampen, og det resulterte selvsagt i voldsomme protester og frispark. Taklinger er tydeligvis ikke lov lenger…

Ikke minst gjelder dette nivået på gjestende Kurdistan, som stilte med flere spillere som tilsynelatende for lengst hadde passert de 40, med heftig gråstenk i håret og godt voksen pondus. Således utgjorde de ikke noen stor trussel i form av hurtighet, og de hadde usedvanlig lite å komme med offensivt. Nå er det nok kanskje litt urettferdig å måle de opp mot et lag høyere i divisjonene, men de var i det hele tatt litt heldige som kun lå under med to mål ved pause, da et mer effektivt motstanderlag ville utnyttet forsvars-surr i langt større grad enn det Frigg gjorde. Det bidro for øvrig ikke akkurat til å øke prestisjen rundt Oslomesterskapet at forbundet ikke stilte med hverken dommer eller linjemenn. Dette måtte man selv ordne, og en kar hadde tatt på seg en gul treningsvest for å utøve dommergjerningen mens en av Frigg-spillerne tuslet på «min» langside med en rød treningsvest som erstatning for de flagg man tydeligvis ikke har. Kurdistan skal om ikke annet ha ros for en ting, og det er at det som åpenbart var deres trener umiddelbart ga klar beskjed om at de skulle konsentrere seg om sitt eget spill og ikke klage på dommeren («som tross alt hadde giddet å møte opp», som han sa).

Det var tydelig at heller ikke Frigg-fansen hadde latt seg friste, for det var svært glissent rundt kunstgresset. Jeg talte 22 personer, og da la jeg velviljen til ved å inkludere to personer som benyttet anledningen til å stoppe opp for å kikke en liten halvtime mens de luftet hunden. En gruppe på 5-6 personer som åpenbart var kurdisk ungdom var før kampstart ivrige etter å fortelle det gjestende laget at de hadde kommet for å heie på dem, men da andre omgang startet hadde de forlatt sin plass fra gjerdet på motsatt langside (der romfolket hadde hengt opp klesvask til tørk over gjerdet!) og tydeligvis dratt hjem. Det var derfor ikke altfor mange igjen da man igjen startet opp andre omgang etter å ha blitt enige om en kortere ti minutters pause – en pause som lagene tilbragte sittende på sidelinja i stedet for å gå den lange veien bort til bygget som huser garderobene.

Det eneste som overrasket med andre omgang, var at det tok såpass lang tid før Frigg scoret sitt tredje, og Nahom Debesay fullførte sitt hattrick. Få minutter senere sto det 4-0, og dommer-vikaren kom bort til Frigg-benken for å spørre om de kunne avslutte litt før etter forslag fra Kurdistan-spillerne. En av Frigg-spillerne på benken ga klart svar om at de etter reglementet var nødt til å spille 90 minutter, men at han i stedet kunne droppe tilleggstiden. Og noe av det siste som skjedde før man avsluttet, var at Frigg fastsatte sluttresultatet til 5-0. Seieren kunne vært langt større, men og Frigg traff ved to eller tre anledninger aluminiumen, samtidig som de fikk et mål muligens noe tvilsomt annullert. Jeg hadde ikke på noen måte vært imponert over hverken Tørteberg eller kampen jeg hadde sett, men det er som sagt kanskje litt urettferdig å dømme ut fra en slik kamp. Forhåpentligvis er det bedre kvalitet og litt mer interessant ramme når Friggs A-lag er i aksjon..?

Norwegian ground # 35:
Frigg v Kurdistan 5-0 (2-0)
Oslomesterskapet, 2. runde
Tørteberg, 19 Juni 2015
1-0 Nahom Debesay (9)
2-0 Nahom Debesay (34)
3-0 Nahom Debesay (74)
4-0 Håvard Gaare (76)
5-0 Audun Andre Sandvik (90)
Inngang: Gratis
Tilskuere: 22 (h/c)

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg