Frigg v Ullern 11.05.2025

Søndag 11.05.2025: Frigg v Ullern

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Denne søndagen hadde jeg bestemt meg for å dra inn til hovedstaden for en litt spesiell dobbel. Spesiell fordi de to nye banene i begge tilfeller var snakk om baner på anlegg der jeg allerede hadde sett kamp på andre baner på samme anlegg. Planen var å først se 3. divisjons-oppgjøret Frigg v Ullern, for deretter å dra videre til nettopp Ullern for å se Ullern 3 v Union Carl Berner i Oslomesterskapet (OBOS Cup). Deretter var det også muligheter for en tredje kamp på kvelden, men med kollektivtilbudet her, ville det bety en retur til Fredrikstad etter at bussene hadde sluttet å gå. Derfor var planen i utgangspunktet å se de to nevnte kampene, og med en dobbel fikk jeg i det minste litt ut av turen til Oslo.

Etter togturen til hovedstaden, gikk neste etappe med T-banen, da jeg altså skulle starte dagens dont med besøk hos en gammel norsk fotball-storhet. Jeg gikk av på Frøen stasjon og spaserte derfra til det man kanskje kan kalle Nye Tørteberg. Forrige gang jeg så kamp på Tørteberg, var det på den spartanske banen som ligger ned mot Slemdalsveien og Chateau Neuf, og den gang var vel feltet bak det øvre målet en gresslette (og delvis villniss) som tilsynelatende lå nokså ubrukt; i hvert fall hva gjelder organisert fotball i regi av Frigg. I dag er det her deres A-lag spiller sine hjemmekamper, på en ny kunstgressbane som er anlagt siden den gang, og som byr på noe mer og bedre fasiliteter (noe som strengt tatt ikke skal veldig mye til).

Jeg kalte Frigg for en gammel norsk fotball-storhet, og det må være på sin plass når det er snakk om en klubb som i perioden 1914-1921 spilte fem cupfinaler og sikret seg tre Norgesmesterskap. I 1914 var slo de Lyn, Gjøvik (dagens Gjøvik-Lyn) i finalen på Frogner Stadion, mens de to år etter hamlet opp med Ørn (fra Horten) i en finale som ble spilt på Skøitebanen (Øen Stadion) i Trondheim. Det ble finaletap i både 1919 og 1920, for henholdsvis Odd og Ørn, men i 1921 kunne de feire sin tredje cuptittel etter å ha beseiret Odd i finalen på Gressbanen. Frem til 1925 vant de også syv kretsmesterskap, men det gikk etter hvert nedover med Frigg. De nådde en foreløpig siste finale i 1965, da de omsider måtte gi tapt for byrival Skeid etter to omkamper, og deres siste sesong på øverste nivå var i 1973.

Nå er de å finne i 3. divisjon, etter at de rykket ned igjen dit i 2022, og er en av klubbene som var forventet å kjempe i toppen av avdeling 1. Det var tre lag som hadde skilt seg litt ut i toppen allerede, for både Frigg og Junkeren hadde startet med 4-1-0 og sto med 13 poeng på fem kamper. Fløya hadde spilt sin sjette kamp dagen før, og sto med 5-1-0 og 18 poeng, så det var tre poeng som gjaldt for Frigg dersom de ville henge på. Motstander var altså Ullern, som hadde startet årets serie med mer middelmådige 2-0-3 og seks poeng på sine fem kamper hittil. 108 kroner i inngangspenger var en temmelig original sum, men det er vel sikkert for å også dekke avgifter og den slags. Jeg traff dessuten på Ray Tørnkvist som jeg også skulle se mer av senere denne dagen, og foreløpig ble det kun med en rask prat da han måtte forberede seg på sine plikter.

Han skulle ikke minst være speaker denne dagen, men høyttaleranlegget var ikke helt samarbeidsvillig, og fra avstand så det ut som om han sto og mimet da han i realiteten leste opp lagoppstillingene. Ute på banen var det Frigg som fikk den første skikkelig sjansen, og det skjedde i kampens 19. minutt. Ullern-keeperen måtte gi en retur på den første avslutningen, før også den andre ble blokkert. To minutter etter var Ullern nære på et ledermål da Nikolai Knezevic ble spilt gjennom og rundet keeper, men i tillegg til at forsvarer kom seg tilbake på strek, ble vinkelen også litt spiss, og avslutningen traff utsiden av stolpen. Med rundt tre minutter til pause så det ut til at målfarlige Ulrik Ferrer hadde headet Frigg i ledelsen, men det ble annullert og Ferrer ble belønnet med gult kort. I ettertid ser man nemlig at han bruker hånda til å slå ballen i mål. Godt sett av dommeren.

Det skulle likevel bli mer drama før pause, for noen minutter på overtid var sinnene i kok i forbindelse med et frispark til Frigg. Etter en god del knuffing, delte dommerne ut flere gule kort, og en av de gikk til Ullerns Edi Hockic som hadde gult fra før. Det betyr som kjent rødt, og Ullern måtte fullføre kampen med ti mann. De klarte de en stund, men det var naturlig nok Frigg som styrte i jakten på et seiersmål, og det kom omsider med tjue minutter igjen. En lang ball opp mot Ulrik Ferrer, som i duell med en ikke helt heldig forsvarer fikk med seg ballen, rundet keeper og satt inn 1-0. Denne gang var det også helt uten ulovlige tjuvtriks. Med én mann mindre var det ikke lett for Ullern å svare, og Frigg kontrollerte inn seieren og tre poeng. Det viste seg i ettertid at Ray hadde ventet med litt mat til meg i klubbhuset etter kamp, men da hadde jeg allerede dratt av gårde og rettet oppmerksomheten mot neste kamp.