Torsdag 02.09.2021: Borre v Runar
Undertegnede er kanskje ikke den eneste som har registrert at Vestfold-klubben Borre tilsynelatende er blant de flinkere i klassen på sosiale medier hva gjelder breddeklubber her til lands. Dessverre sier ikke det nødvendigvis all verden, men Borre er uansett flinke til å promotere sine kamper på Facebook, komme med info etc. Det var da også en av deres hjemmekamper jeg denne dagen hadde blinket meg ut, og det var ikke helt tilfeldig, for det nærmet seg faretruende den tiden av året da de ville si seg ferdig med kamper på naturgresset for sesongen og spille de resterende kampene på kunstgresset et steinkast unna. Naturgress trumfer som kjent alltid den usjarmerende plastikken, og hovedbanen ser også langt flottere ut enn kunstgressbanen som ikke ser ut til å ha noe tribunefasiliteter, så da var det bare å kjenne sine besøkelsestid.
Denne dagen passet utmerket i så måte, så planen var lagt, og jeg dro av gårde med buss inn til Fredrikstad sentrum og tog derfra til Moss, for deretter å krysse Oslofjorden med Bastøferja. Jeg hadde reist av sted noe tidligere enn strengt tatt nødvendig, og grunnen til det var at jeg ved ankomst Horten hadde planlagt å forlyste meg litt ved Horten Mikrobryggeri. Planen var således timet og tilrettelagt slik at ankomsten passet med at dette etablissementet skulle åpne klokken 17.00. Dørene hadde tydeligvis akkurat blitt åpnet da jeg slo meg ned, og jeg rakk å kose meg med to glass med deres herlige Sur Passion før jeg måtte videre for å komme meg på kamp.
Veien videre fra Horten sentrum gikk med buss, og jeg kom meg av på holdeplassen ved navn Solhøy, rett ved Borre Golfklubb. Her i den sørlige utkanten av Horten spiller Borre IF på Borre Idrettspark, der de i dag skulle de ta imot Sandefjord-klubben IL Runar til kamp om poeng i 4. divisjon Vestfold. Hovedbanen på Borre Idrettspark har løpebaner rundt det deilige naturgresset, men det er en liten pris å betale for å slippe kunstgress. Tribunefasiliteter er det også, og de består av en åpen sittetribune i form av benkerader anlagt i gressvollen på nærmeste langside, der også klubbhus, garderober, kiosk etc befinner seg.
Borre IF ble stiftet i det herrens år 1933, og var i en årrekke fast innslag i 3. divisjon. Etter nedrykk i 2007 og 2009 befant klubben seg helt nede i 5. divisjon, og valgte foran 2010-sesongen å inngå et samarbeid med Falk, slik at A-lag og juniorlag for menn skulle ivaretas av Falk, under navnet Falk/Borre. Det var først i 2019 at man gjenopptok satsingen på Borres A-lag, som da tok Falk/Borre sin plass i 4. divisjon, der Borre nå fortsatt befinner seg. Dagens kamp var mellom to lag som begge sto uten poeng etter to seriekamper, så spørsmålet var hvilket lag som nå ville starte poengfangsten, eller om det skulle bli begge..?
Et hjemmelag som spilte i hvite overdeler, grønne bukser og hvite sokker passet visst ikke så bra mot et bortelag som hadde møtt opp i helhvitt. Tydeligvis hadde dommeren i hvert fall noen innvendinger til dette, så Runar dro rett og slett på seg røde trenings-vester over draktene for å unngå en kit clash. De dekket dog naturligvis også numrene på ryggen til Runar-spillerne, så jeg tenkte med meg selv at det kunne bli en viss utfordring å identifisere eventuelle målscorere for gjestene. Det skulle imidlertid vise seg at speaker etter hvert hadde stålkontroll på akkurat det, uten at jeg vet om han hadde andre hjelpemidler enn et ‘røntgen-syn’.
Første omgang skulle bære litt preg av Hawaii-fotball og en god del sjanser begge veier, men også en del rart fra begge lag. Det var vertene som etter fint spill tok ledelsen da Simen Solibakke Ramsland sørget for 1-0 i det 14. minutt, og Borre hadde en god periode der de skapte et par muligheter til å doble ledelsen, men defensivt fremsto det ikke solid, for det var mye rusk som Runar burde ha utnyttet bedre allerede før de så gjorde. I det 38. minutt utlignet Mads Bentsen til 1-1, og det hadde da ligger litt i kortene. Det var også stillingen da dommeren blåste for halv tid og lagene tok seg en pust i bakken.
Pausepraten til Borre-treneren hadde kanskje hjulpet litt, for de spilte fin fotball etter hvilen, og virket foreløpig også litt mer solide bakover. Etter en times spill var de igjen i føringen. Et innlegg fra Daniel Moen Hansen gikk over keeper, og på bakerste stolpe raget bror Jørgen Moen Hansen høyest og headet ballen i motsatt kryss via tverrliggeren. 2-1. Runar hadde kort etter en god sjanser der det ble headet like over, og ytterligere noen minutter senere tror de at de har utlignet igjen, men dommeren har blåst, og jubelscenene får en brå slutt. I stedet er det Borre som snart fosser i angrep og øker til 3-1 ved Mohammed Hassan som skjærer inn fra kanten og sender ballen forbi keeper og i mål. Det virket avgjort, og det nærmeste Runar kom redusering var da en av deres spillere flere minutter på overtid kom bortimot alene med keeper men misbrukte sjansen.
Dermed endte det med 3-1 og hjemmeseier til Borre, som hadde innkassert sesongens første poeng. For min del var det bare å komme seg tilbake til bussholdeplassen for å bli med bussen tilbake til Horten sentrum for å rekke ferja jeg hadde sett meg ut. Det er greit med kamper på Vestfold-siden når de spilles tidlig nok til at bussene ikke har sluttet å gå når jeg kommer meg tilbake til Fredrikstad (og at man ‘treffer’ på ferjens ankomst til og togets avgang fra Moss), og denne gang gikk alt som planlagt. Om bare bussene her ikke hadde sluttet å gå allerede i 23-tiden (som selvsagt er altfor tidlig), hadde det vært enda bedre og enklere.
Norwegian ground # 155:
Borre v Runar 3-1 (1-1)
4. divisjon Vestfold
Borrre Idrettspark, 2 September 2021
1-0 Simen Solibakke Ramsland (14)
1-1 Mads Bentsen (38)
2-1 Jørgen Moen Hansen (60)
3-1 Mohamed Hassan (72)
Att: 59 (h/c)
Admission: Free
Next game: 03.09.2021: Østsiden v Selbak
Previous game: 01.09.2021: Begby G19 v Tune G19