Staines Town v Hampton & Richmond Borough 31.08.2015


Mandag 31.08.2015: Staines Town v Hampton & Richmond Borough

 

Etter å ha startet dagen med et besøk hos Ashford Town (Mx), skulle jeg egentlig satt kursen mot Ascot for å se Ascot United, men der hadde kampen blitt avlyst da motstander Bracknell Town i stedet måtte spille omkamp i FA Cupen dagen etter. Etter å ha slitt med å finne en 15.00-kamp som erstatning, innstilte jeg meg først på å slå meg til ro med to kamper i stedet for tre denne dagen, men i løpet av kampen i Ashford bestemte jeg meg for et gjensyn med Wheatshead Park, der Staines Town skulle være vertskap for Hampton & Richmond Borough. Dermed gikk ferden med buss 203 til Staines, hvor jeg i nærheten av stasjonen fikk praiet en taxi og beordret drosjekusken i retning av Wheatsheaf Park.

 

Staines heter nå offisielt Staines-upon-Thames, etter at innbyggerne i 2012 stemte for å endre navn fra kun Staines. Den ligger ved Themsens bredder, 27 kilometer vest-sørvest for Charing Cross i sentrale London, og var tidligere en viktig skyss-stasjon på veien sørvestover fra London. Tidligere hørte Staines til det ikke lenger eksisterende grevskapet Middlesex, men da Greater London ble opprettet i 1965 ble mange av distriktene overført dit. Staines sorterer imidlertid nå under Surrey, der det ligger helt nord i grevskapet, i Spelthorne-distriktet. Dette er så absolutt en del av Londons pendlerbelte. Herfra er det heller ikke mange kilometerne opp til Heathrow Airport, og mange av de snaut 20 000 innbyggerne jobber da også der eller i London.

 

Vel fremme kunne jeg betale meg inn med £12, som jeg syntes var temmelig dyrt for step 3. På innsiden fikk jeg også byttet £2,50 mot et program, og selv om det var rundt tre kvarter til avspark, forkastet jeg raskt tanken om å ta en pint i klubbhusets bar. I stedet betalte jeg £3,20 for en bacon cheeseburger, siden jeg ikke hadde spist siden frokost. Deretter kunne jeg bla litt i programmet, som denne gang hadde et langt mer håndterlig A5-format snarere enn A4-formatet de hadde benyttet seg av ved mitt forrige besøk. Dagens visitt var altså ikke mitt første møte med Wheatsheaf Park, for på årets første dag i 2012 hadde jeg sett nøyaktig samme oppgjør, med den forskjellen at det da var et oppgjør i Conference South og ikke Isthmian Premier League.

 

Staines Town ble stiftet i 1892, og var i 1953 med å stifte Hellenic League, men forlot denne fem år senere for å spille i Spartan League, som for øvrig ble vunnet to år senere. Etter andreplass i 1971 tok de steget opp i den ikke lenger eksisterende Athenian League, men oppholdet der ble kortvarig. Da Isthmian League i 1973 opprettet en ny andredivisjon var nemlig Staines Town blant klubbene som fikk være med, og i sin andre sesong rykket de opp i Isthmian Leagues øverste divisjon.
Staines Town holdt seg i denne ligaen helt frem til 2009. For andre sesong på rad endte de på andreplass i Isthmian Premier, men mens de året før hadde tapt playoff-finalen på hjemmebane for AFC Wimbledon, tok de seg denne gang av Carshalton United med 1-0 i playoff-finalen, og sikret seg dermed opprykk til Conference South.

 

Der debuterte de med en 8. plass, og denne plasseringen ble kopiert i 2013/14-sesongen. Selv om det er historisk bestenotering med dagens ligapyramide, med da skal det også nevnes at 9. plassen i Isthmian League i 1975/76 kom på et tidspunkt da Isthmian League var en av flere ligaer på nivå 5. Og når vi først er inne på 1970-årene, er det på sin plass å også nevne at Staines Town i 1975 vant den kortlevde turneringen Barassi Cup (1968-1976), som i utgangspunktet så vinnerne av den engelske og italienenske amatørcupen spille mot hverandre. Da FA Amateur Cup ble lagt ned i 1974 (og erstattet med FA Vase) ble det bestemt at den engelske representanten i stedet skulle være vinneren av Isthmian Leagues andredivisjon. I 1975 var det derfor Staines Town som møtte italienske Banco di Roma som de beseiret med 3-0 sammenlagt over to kamper, i det som var den nest siste utgaven av denne turneringen.

 

Tilbake i en nyere tid ble 2014/15-sesongen tøff allerede fra starten, og man klarte aldri å kopiere foregående sesong. I løpet av sesongen følte manager Marcus Gayle seg presset til å trekke seg, og klubben endte til slutt som jumbo og returnerte til Isthmian League. Nå har en av mine gamle Reading-helter, Nicky Forster, tatt over manager-roret, men han får ingen enkel jobb med å rykke direkte opp igjen til Conference South. Forrige gang jeg så de to klubbene spille i Staines, viste det seg å bli Hampton & Richmond Boroughs nedrykkssesong, til tross for at de knuste vertene i et aldeles ufyselig vær den dagen. Det skulle altså ta tre år før Staines fulgte etter, men nå var det igjen duket for «The Thames-side Derby». De to kubbene har nemlig en lang rivalisering med hverandre, og det satt jo en ekstra liten spiss på sakene.

 

Da Staines Town flyttet inn på Wheatsheaf Park i 1951, var det nærmest som om man befant seg i bakvendtland i forhold til hva vi opplever i dag, for den gang måtte nemlig et planlagt prosjekt med utbygging av et boligområde vike for å gi plass til et fotballstadion. Nå skal det nevnes at det var som følge av at geologiske undersøkelser avslørte at grunnen ikke var ideell for boligprosjektet, men likevel.. Hovedtribunen ble bygget i 1961, men Wheatsheaf Park fremstår i dag som langt mer moderne enn som så, og det har simpelthen bakgrunn i at man gjennomførte en total oppgradering på slutten av 1990-årene, da Staines Town måtte banedele to sesonger hos Chertsey Town mens man rustet opp Wheatsheaf Park. Dagens anlegg er ikke spesielt sjarmerende, og domineres av hovedtribunen – eller rettere sagt det store murbygget som hovedtribunen er bygget inntil (og som også huser klubbhuset og dets bar).

 

Denne tribunen er opphøyet fra bakken og entres via trapper i forkant, og det er nederst på denne langsiden at man kommer gjennom inngangspartiet. Om ikke annet byr den på god utsikt over det som skjer på banen, uten visuelle hindringer som stolper eller søyler. På motsatt langside er den en ståtribune som strekker seg nesten hele banens lengde, og på begge sider av denne er det hard standing. På begge kortsidene er det også hard standing, og spesielt på West End er det trangt bak mål der husene ligger nokså tett på banen. Her var det tidligere et bygg som ga tak over hodet til de som sto på noen betongtrinn her, men dette ble fjernet da de i 1981 solgte deler av tomten. På motsatt kortside står en stor og nokså lite pen telekommunikasjons-mast som dominerer utsikten mot East End. Wheatsheaf Park benyttes for øvrig også av damelaget til Chelsea, som spiller sine hjemmekamper her.

 

Ved å bla litt i programmet kunne jeg se at Staines Town hadde startet ligasesongen med to seire, to uavgjorte og ett tap, samtidig som de også hadde benyttet anledningen til å slå ut dagens motstander av Isthmians ligacup tretten dager tidligere. Bortsett fra denne cupkampen hadde The Beavers på sin side startet med 2-3-1 i ligaen, og jeg mistenkte også en tett og jevn kamp. En Staines-supporter jeg vekslet et par ord med håpet at de kunne kjempe om opprykk og umiddelbar retur til Conference South, men modererte seg litt ved å poengtere at Isthmian Premier er en svært tøff divisjon, og at det kanskje må skje via playoff. Min gamle helt Fozzy på laglederbenken ville jeg naturlig nok ikke forstyrre altfor mye nå rett før kamp, men da han kommenterte Reading-drakta jeg tilfeldigvis hadde på denne dagen, benyttet jeg anledningen til å kjapt spørre om det sto i stil med hans egne ambisjoner. Han nikket samtykkende og slo fast at målet er opprykk, og at det egentlig er uvesentlig om det er som mester eller playoff-vinner. Samtidig slo han også fast at det blir tøft, og at han fortsatt jobber med å sette sitt eget preg på laget han tok over.

 

Innledningen var som ventet, men to rivaler som følte hverandre på tennene, men gjestene hadde de første tilløpene til farligheter. Jerome Federico var frisk, og hans skudd suste like over tverrliggeren til Swans-keeper Jack Turner. Etter et kvarter var det hans lagkamerat Charles Moone som fikk sitt skudd blokkert til corner, mens Ashley Lodge skjøt like utenfor på motsatt side. Første omgang vil imidlertid bli husket for en episode som skulle prege resten kampen en god stund. Like etter at halvtimen var passert, landet nemlig Beavers-kaptein Kieran Murphy forkjært da han klarerte foran Ahmed Abdulla, og det skulle vise seg at han hadde slått skulderen ut av ledd. Det ble besluttet å ikke røre ham, men vente på ambulanse, og dermed ble det et stopp i spillet på hele 24 minutter mens vi ventet på sykebilen!

 

Både Fozzy og hans motpart Alan Dowson var opptatt av å holde sine spillere i bevegelse, og omsider kunne omgangen fortsette sterkt forsinket. Kampen bar nå dessuten preg av det lange avbrekket, og det var en tam affære frem til lagene gikk i garderoben med 0-0 på resultattavla. Selv hadde jeg begynt å bekymre meg over at forsinkelsen nå kunne stikke alvorlige kjepper i hjulene for min videre ferd etter kampen om jeg ikke kom meg raskt avsted i en taxi mot Staines stasjon. Tilfeldighetene ville ha det til at en kar jeg vekslet noen ord med i pausen skulle til Twyford, som var et av stedene der jeg måtte bytte tog, og han forbarmet seg over meg ved å tilby meg skyss direkte til Twyford stasjon, slik at jeg også slapp å dra med toget via Reading. Snakker om flaks! Mine plutselige bekymringer var nå like plutselig et vagt minne, og sammen med de 401 andre betalende tilskuerne kunne jeg i ro og mak se andre omgang sparkes i gang.

 

Gjestene hadde igjen et lite initiativ fra start, men det ble litt tamt foran mål, og de kunne fort blitt straffet ti minutter ut i omgangen. Ahmed Abdulla tok seg forbi Michael Kamara som skle på det våte underlaget, og var så godt som alene med Beavers-keeper Seb Brown. Brown kom imidlertid ut og fikk begrenset vinkelen nok til at Abdullas avslutning gikk like utenfor. Med tjue minutter igjen tok likevel vertene ledelsen etter klabb og babb i målgården. En corner ble slått inn, og to ganger ble ballen blokkert på streken før Pat Cox kjempet inn ledermålet for The Swans. 1-0, og lettelse hos Fozzy & Co på Staines-benken ved siden av meg.

 

The Beavers var imidlertid alt annet enn resignerte, og de brettet opp armene og skred til verket i jakt på utligning. De ble dog stangende mot hjemmelagets forsvar som lenge virket godt organisert, og da det tikket mot full tid virket det nytteløst. Men få sekunder inn i tilleggstiden ble Tom Jelley spilt frem av Joe Hicks. Jelley trakk seg innover i banen og sendte i vei et skudd som fant nettmaskene nede i hjørnet før Swans-keeper Turner. 1-1, og bortefansen bak mål jublet over det de trodde var ett poeng. Men deres helter ute på banen var ikke ferdig, og i kampens fjerde tilleggsminutt ble en høy ball headet tilbake mot eget mål av Swans-kaptein Joe O’Cearuill. Kanskje kan det beskrives som et slags headingens svar på sleivspark, for ballen falt ned hos Charles Moone, som kunne plassere ballen forbi keeper Turner, og fastsette sluttresultatet til 1-2. Igjen hadde jeg fått oppleve en solid dose drama sent i kampen.

 

Jeg kunne ikke annet enn å føle med Fozzy og hans gutter, men samtidig hadde gjestene kjempet hele kampen og aldri gitt opp, og i en nokså jevn kamp var de tross alt kanskje ørlite bedre totalt sett. Manager Forster var på laglederbenken alt annet enn fornøyd, der han fortvilte over personlige feil og dårlige avgjørelser i avslutningsfasen av kampen. Selv ble jeg snart bydd følge med min barmhjertige samaritan som skulle skysse meg til Twyford, og dermed forlot vi Wheatsheaf Park. To kamper var unnagjort denne dagen – nå gjensto kun den tredje og siste med avspark klokka 19.45.

Revisit:
Staines Town v Hampton & Richmond Borough 1-2 (0-0)
Isthmian League Premier Division
Wheatshead Park, 31 August 2015
1-0 Patrick Cox (71)
1-1 Tom Jelley (90+1)
1-2 Charles Moone (90+4)
Att: 402
Admission: £12
Programme: £2,50

 

Next game: 31.08.2015: Wokingham & Emmbrook v Binfield
Previous game: 31.08.2015: Ashford Town (Mx) v Chertsey Town

 

More pics

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg